Ulv, ulv - hvor kommer du fra?

En gang trolig på 1999 betalde norsk svensk ølve stemmen utredet. Senere ble ølvenfredet på din orge og i Sverige. Og så døkket ølven bløtslig opp igjen. Ølf importeres fra en dyre hage i Paris eller flyt infra Latvia, saloon. Andre mente den hadde gått hit fra Finland. Så hvor kommer egentlig disse ølvene fra? Svare det ligger igjenne. Velkommen til Bioteckpånen. Mitt namn er Matterisa og i dag har vi med meg professor i evolutionsbilogi. Hans Kostene er igjen. Det er direktør ved en tean i Trondheim. -Sjertag. -Eilf i norsk skog har utmarkt et ganske betant tema i noe. Det er stil holdninger både motzana og råvitsforskjempare. For å høre ølvene i noe. Vi legger til rette for å ølve noe. Eller hver fritt for ølvene har beitt det dyr som sa u og hjæt og kyr. I den norske ølvene er det hele tagt ølf. Eller er det en hybrid av blåning med om ølf og hun. Og kommer det vi kallere den norsk svensk ølvisstammen? Egentlig får en dyre hage i Paris? For noen år siden var det mye diskussjoner fram å tilbake. For hvor nån er det mulig å finne fram til hvor ølvene man finner i noe i dag? Det er det forskere som Hans Kostene er igjen som var med å finne utav. I dag skal vi snakke litt om vården rent praktisk. Man letter at da svar i ølvensteene og hvor politlig de svarer når man sitter igjen med er. Hans limå 10 år tilbake tid. Da bare storting er, om en uavhenge utredning for å finne ut mer om den norske svensk ølvisstammen. Du og din i kollegaver endte er nu og i kollegaver universitet i Danmark fik dette oppdrage. Hva var det som var bakgrund for det her? Jo, bakgrund var som du sa storting i bage i 2016 om en forskningsbasert og uavhenge utredning om den norske svensk ølvens oppav avstandning. Bakgrund for dette var en del kontroversa som du var inne på i entron der. Mange stilt spørsmål var om vi hadde tilstrekkelig kunnskap om historie til den norske svensk ølvensstammen og oppavet til den. Stikvaran var jo som du nænt er den her inført tenorge. Det var mange konspirationsteria som var kjert med helikopterflygning av urev infrarusline og lastbil og det endelig andre. Så man såg et behov for å show på kunnskapssgrunnlage til historie til norske svensk ølvensstyrl. Og nå er det jo kanskje for at om nån i vår del av hverden som har blitt meir studert i den norske svensk ølvensstyrl, det brukes store resurser på forskning rynt ur og oppavet til norske svensk ølvensstyrl. Det man kan indvegn er at teknologien går framover. Det mange studier, der man har set på ikke kanskje som mange individer, et fåtarsmarkhøra, genetiske markhøra, hvor god information har vi egentlig fått ut av det og det en typet ting. Så mind store ting er bare om en ny undersøkelse, der det mest moderne og siste av teknologi og bioinformatik skulle benyttes for å show närmare på det her spørsmålene her. Og da var det, i hoviset, det var to ting som egentlig var ganske viktige. Og det gjerne var om ølven var vel, eller om det var en hybrida, en blandning eller en hund og øl, og det andre var om den hørte hjemme her. Koran, hvorfor er det ditt å tyne som er så viktig? Jo, for det er det en opprindelig eller en skandinavisk urløvende snak om her. Og er det en ren urløvestamme vi har? Eller har man også en del høvdag, inslag av hund i den norske svensk urløvnskendom. Og det her er speciellt viktig i forhold til vårt ansvart til å ta vare på den norske svensk urløvestamme. Norge får prikt av bernkonvention til å ta vare på kjeldene og utsatte planter og dyr. Og urløv som art er i den kategoride vi har et særlig ansvar til å ta vare på den her arten. Og så er den del for utsettningene som ligger inn i bernkonvention. Og det går på at det er naturliga bestandene som er naturliga for merende i sitt naturliga habitat. Hvis det her har vært urløvast som har blitt flidig for at centraler ruslan, og der store del av genome er hund på grunn av hybridisering, da kan man still språsmål via om grunnlaget og for utsettningene i bernkonvention virkelig etter stedet. Og korran gikk åka det fra dette projektet. Korran skulle docka finne med å definitives vare. Vi skulle, ved siden av å bruke det siste inn i en teknologi og helgen om teknologi og segens teknologi, den typet ting, så ville vi sørge for at vi hadet så omfattende datomaterialet som mulig. Det vi ser at vi klarer å samme ring urløvet prøva fra hele utbrælses området til urvenn. Det var det ene aspekter. Vi ønsker også å få en tidsdybde i det hele, så at vi kunne se noen ting om vårdagen har den genetiske sammensattningene av urv i vår del av en verden, eventuellt endrasset i annen tid. Vi hadde en besyøesmorsetning om data-materialet. For å få til det, må vi ha samme herbej med internationala organisationer, institutioner, forskeret, for å få et samme herbej om insamling av materialet. Vi hadde en et møte en seminar i Kjøvendhaben i 2019, der vi inviterer for det kånsinstitutioner fra hele verden og inviterer til et samme herbej, der man stil med prøva, urvett prøva, fra hele utbrælsesområdet, indi oss som vi da kunbenytte, og den ble med på denne undersøkelse sammen med oss. Det hadde vi i en stor successime. Til slutt blev det 34 institutioner og enkelt forskere som valgt og delta. Og som da gjorde oss, sist han ikke at få et helt unikt prøvmaterialet, verden største data-materialet på urv, en av de største data-materialet over hodet på noen arts i forhold til hele genomsekvensering av antal prøva. Som er en 1880 hundre prøva som da inkludert både moderne urvett prøva, men også historiske prøva fra naturen historiske musea, rundt om kring i verden. Vi fik prøva fra hund. Vi hadde et samme begyn på oss og dem stilte radighet 56 hunderaser. Vi hadde helgendom av det vi kunne samme med, for å shop på eventuell hybridisering med hund og så andre prøva som vi fik. Det var et enormt data-materialet som vi kvart og sammenlig, om vi får la til å sidere. Så dere gikk veldig grundigt verkser? Vi gikk veldig grundigt verks. Det er et fortsattet helt unikt data-materialet. Det finner snak. Det er prosjektet på menneske og med det sindske prosjekt, der man har flere prøva med helgendom sequencer i data-materialet. Men det er ikke mange. Det er fortsatt et etkanske unikt data-materialet. Du snakker her om helgendom sequencereng, nye teknikker og sånt. Kan betyr det egentlig? Det er ikke alle som håper på som sitter her på meret etter daglig? No, så helt genomsekvensering betyr at vi skjer på alt arve-materialet i alle individet som er inkludert. Det vi ser, at vi skjer ikke bare på delet av de nøye, vi kartleg alt de nøye, alle boksstava, alle basa, alle nukkudtida i riktig rækkerfölge. Det er en process som krev en to-maskinell teknologisk greie. Du har skjer i maskina som kjører på, og så får du ut sekvense av de nye. Som man dø ennet til å sammenligge med et såkalt referanse genom, som gjør at de ulike fragmenten som man har for et individet, at den blir prassert på riktig plass, og at du får riktig rækkerfölge av alle de her boksstaven. Som du sammenliggene, de her sekvensen av basa og boksstava får de ulike individan, for å identifisere hvor er det forskjelig med de individet. Du har plasset som vi har kallet det for en snipp, en singel, nukl, tide, polymerfism. Det er de basan der, det er de en av basan som er av interesse. Så tar du bort av informasjon som ikke inn i heldvariasjon, så du kun skjer på de. I områden av DNA har du forskjæra mellom individa. I vårt data set satt vi tørst ut med 73 millioner som deres nippa. For det var 1.3 hundre individa. Det er sånn at det er veldig mykje data. Det er ikke nå som du kan analysere i et Excel-dark eller et world document. Her kraveste, tung datafagelige kompetanse, tung statistisk kompetanse, og du trænger folk som virkelig er god til å prøve mer for å få information ut av de her vann vitt i svære data satt. Når det er det her, er det ikke å gjøre og få alle genomen, det er det her og information. Det er benn av seg på hvor det er å se om å være leit, for å finne ulike etter og likke etter. Det blir det tidlig at det er en geografisk forskjellad mellom- -ulvene i forskjellige områder. Det var det første vi såg på etnå klare geografiske munster. Det var helt åpenbart. Det mange typer an de vi er her, men det er et helt tydelig munster. Det er en sammenheng med de genetisk sammensetning av urvann og hvor de kjemmer fra. Asiatisk urvare er en ledes av nordamerikanske urvare. Finnske urvare er en ledes en spanske urvare, en typer ting. Så en helt klare, genetisk strukturer som vi ser, sammenheng med de geografi og genetikk. Det var nytte og det var viktig. Det var det første annalysene vi gjorde og sikk vi videre. Og så på specifikte, hvor vilke delet av utrelse sområdet er det størst genetisk likhet med i Norsk-Svensk urvann. Og mange måte av tenerms av det spørsmålet på, sånn datersklet gjorde at vi konkurderer med at den største genetisk likheten, men for Norsk-Svensk urv, det er et finneske bestangene av urvann. Så det er din närmesterslekkning av den Norsk-Urvann. Ikke paris. Ikke paris. Men nå er det sånn at vi klart faktisk ikke å få takke prøve material fra paris. Det der var vi kjempeintressakt, når det der kom opp, det var en tilvering om at det var utsatt fra paris, ikke sånn som du sier. Vi prøvd veldig hatt i å få takke de anafra, uldig hva fra paris. Vi prøvd å veldig hatt for å få takke de anafra diverse rusiske dyrehaga, lenger motøst, som åen tilvering at man er införte fra meg centrale del av Ruslan. Det var ikke den enkleste tia å jobbe med det her på, for det ble jo en pandemi og det be næststangning. Det sverget så fik jeg ikke i tak i dyrehaga del av, fra alle de dyrehaga. Men vi fik i hvert fall tak i del av fra svenska og finskedyrehaga. Det var kjempeintressakt for det vi såg da, var at de historiske prøvd av nårksvenske uld fra før 1970 fra til i 18. jordtar, den oppe innnelige nårkssenske uldvestamen, den var genetisk likk, mange av de uldvand vi fein i nårkssvenske dyrehaga. Som tidig så var de gamle urvand, de opprindelige urvand, den var genetisk helt urilek de urvand vi har i dag. Vilket betyr at de opprindelige urvestamen, som da antaglig kom hit etter sist i sted, fra 2010. Som kom fra sør, den etter blertsja i Norge og Sverige, og delvis finløn, og så begynner den utreda en gang før 1970. Sånn som hypotesen hele til at jeg har vært. Den urvestamen vi har i dag, den helt annet urvestamen. Den har etter blertsja fra individa, som oppe innnelige kjemme i fra finløn. Så da vet vi at den urvestamen som borde her først, den er så halvengar, han den er at det er etter kommere i dyrehaga. Ja, riktig. Og så vet vi åge at den norsk-svenske urvestamen vi har i dag, er nannesbeslagtet med urvfra finløn. Ja, riktig. Sånn alle. Heller ikke for latt via. Heller ikke latt via. Det er der å fikk vi. Vi prøvd å få takke i materialet der i fra åge fra dyrehaga. Jeg ikke så sikker på at vi klart å inkludere det, så man kan ikke altliges grav videre med dyrehaga, men det finns basert på vårt data sett, så er den enkleste for klaringene at urvenn har kommet sett en orge fra finløn. Etter ansbespåens som vi snakker til å unbeverne kommensjonen tidligere, er nøkkelformulering der er at det snakker om ville der. Den norsk-svenske urvenn er det hybride ulva, er det mye hun er i dyrehaga. Nu sa dere hadde sammenlægnet med masser, hun har raset for noe orge. Ja, der la vi en stor ressurser for å besvare akkurat det er spørsmålet der. Så konkursjon der svarer på det spørsmålet er nej. Det er ikke store tingslag av hun i den norsk-svenske urvestammen. Tvert imot det er ingen angere bestegne av urv, innom delet av utbreldes som rade som har mindre urvisa, en del i norsk-svenske urvenn har. Så den posten om at norsk-svenske urv er hybrida, den kan vi slå fast efeile. -Ingen som det planingssyllvaras. -Ein og annen har man funnet, men det er ikke det som er innslaget i bestegn som sådan. Du får den og hybrida inn ny og ned, så skjer hybrida i sering. Men det har ikke spridset i bestegn som sådan. Det er det som jeg har intressat. En annen ting som er i å så at dere har funnet, det var at det var ganske mye innavl i den norsk-svenske bestegn. Kan koffer ha det blitt sål? Det har blitt sål, for de som har fått etablerert en ny stammene. Det er rimelig å anta at det er skyldes de få individen, som man observer til i prattet. De har grunnlaget for dagens norsk-senske urv er stammet. Da skal du få vent i denne hybridmønster. Nå får etablering av noen få individen, så vil du nødvendigvis med tid for stor grad av innjavvær. Da får du litte genetisk variation. Du får myt uhumåssig å gå til, som vi ser, utover i genome. Du får innjavvær og innjavværste prasjon. I den norsk-senske urvarestammen er to individer, som for meg i samme karan der vil i jennomsnittvårig halsesken. Så har myt innjavvær edt i den norsk-senske urvarestammen. Vilket er så følgelig et utfordring på sikt? Vi har måtte ha søskindvarene ekte skapet, og at de kan følepe problemet. -Tør problemet for å ha det til fulven. -Det er akkurat i samme problemen som det er for regnepatadur. Du har utfordringene med genetiske typer sjukdoma, og det blir observert ut i Jordeløvestanjendag. Du har ongraføde med deformiteta, du har ulike typer sjukdoma, og det er med generelt mindre motstandstukte, mot miljøindringene, mot sjukdoma. Så det er en stør eristiko for bestallingsumsådan, når de har høy grad av innavar. Den norsk-senske bestallingsen er en av de bestallings- -hon i hele verden med størst innavar. En ting er helt oslippet i denne teori, en om Paris og Latvia, som fik en del opmaksumett. Koran trodde det mulighete, noen har konkludert, at det er norsk-svanske urvistanmen kommer, enten fra en dyra hag i Paris eller for Latvia, og så får dere noen helt andre fun. Det slår jeg gjerne av Liktov Westsjør, men det er så er det ingenting som er skriftlig for av de undersøkelse der. Vi har et målighet til å skå på hverken kada man gjorts, eller hvordan den har analysert materialesit, eller hva resultatene er. Det går bare annet og spekulerer i hverfor den får skå for selv i resultat, for det vi er. -Då kan jeg ha det kanskje litt flere prøve. -Det har vi helt sikert. Så har vi at det er norsk-svanske urvistanmen den er vel, ni ikke hyrproduceret, og i til at den din namensestrektning er fra Finland. Men beviser det, eller mot beviser det, i år innom at den kommer i et mærlig gode. -Nå ikke i å forsen. Det vi kan gjerne med genetisk markerede, det vi kan si vården kan kjame fra, men vi kan ikke si noen ting om det er laste bil, eller helle koptere, eller vård om det jeg kommer seg hit. En av tenner at de hyrpotesa er så følglig at vi har gått over til oss på egne ben. Og den prøvsibel hyrpotesa kan vi se, for det er at her er. Uldig er å utbræt nesten over hele den nordlig halvkurre. Du finner en i Ørkenstrøk, du finner en i Polare region. Du finner en over alt, for det er et ekstremt teppasningstyrtig, og det er et ekstremt kontromigrert. Det er å beveg seg over hunnervist å tusenvisne av kilometerer. Det er den utvikla som er veldig god på bevegse overlaget avstajende av. Det kan gå til en uansett kvei, og konkurrerer det med. Det kan gå til en kjørtid av manneskam, men det finnes en annen motor for kralde på, og det har gått til et prøvsibel hyrpot. Det taker ikke vi stiller ikke. Det finnes eksempel på at sådene må følge med GPS-sporingen en ull fra de områden i Norge, - så må det gå til hva er ender røsla. - Det er likt. - Det er mulig. - Det er fyrt. Det er det jeg har gjort det om, og det er et i høyste gradet liten skapelig arbeid. Har du fått noen kritik på at tingene har gjort feil, at det kan gjorte en skikkelig gjelder, og sånt? Det har det kommet noe jeg har gjort. -Jeg er etter godt. -Nå er det ikke fått noe kritik. Det er noe som er kjøresgritt. Vi gjør et godt forebej. Vi samarbejde med mange gode partier. Vi har et stort og godt datematiale i projektgruppet. Edde er en brei ekspartise. Vi har et godt videnskapelige råd som gals råd, og som pushes på at vi skoljer det vi kogn for å besvare de spørsmålene i stilt. Det var en god process. Vi kan sette strek for den besoden. Vi har dapen ut at den norsk vanske Ølvisdammen er norsk vanske. Om den har gått litt medleikofter, kan vi ikke si. Den kunne jeg faller godt. Den er ikke Ølve hybrida. Det som er tusen takk til deg, Professor Hans Stennejen, som er evidussionsbjolog og direktør ved en ny vitenskaft museum i Trondheim. Tusen takk. Takk også til deg som hører på biutäckpåden. Mitt navn er Metterisa og jeg er ikke tilbake med en ny episode at biutäckpåden nestet måned. På hjem her.