Tema: Temu

En podcast fra NRK. Hi, folkens. Overkommen til Tryggle Contore. Jeg har havna dyrt ned i det digitale kan innhulle må jeg innrømme. For mennes andre skråler på tiktok eller på epsinfiler, sitte jeg og bestiller selvrensene katterbørster en taktisk lommelikt med 180 funktioner og en oppråsbar kopi av Mount Rushmore. Alt sammen til en nettesum av tol kroner og 50 øre, frakt inkludert. Jeg snakker selvfølgelig om tema, som er saks kassin og derge vinsten alt din er en urankprast pose med ting du ikke viste fantes, produceret en fabrik du ikke vet hvor er, og folk du ikke vil vite hva tjener. Men folkens dette er ikke bare billerere, dette er en del av Kinas handelspolitik. Dagens mest er professor i samfunnskeografie ved universitet i Oslo og forsker på Kinas økonomie. Hun har gjort felt arbeid i Sørkina hvor mange av fabrikene bak tema og shine ligger og har snakket på mandarin med både fabrikledere og arbeidere. Velkommen til Tryngkontoret Heidi Östbe, heugen. Tusen takk. Du tema betyder noe på mandarin? Det er et namn på den utenlandske delen av det koncerne som heter Pindadå. Så begge delede er noe vagt, fordi det ligger litt fint i munnen med den, fordi det betyder noe specielt. Shine var for meg øbeskret bra, men det er også tema, men mest for klær. Er det sånn? Ja, det stemmer. Og jeg sørg shine helt inn til noen satte meg, det heter egentlig shine. Og det gjør det visst, og det visst mange når det går så som synes shine. Og det kommer av at den bedriften heter shine side først også noe heter shine. Skje inside, inn i kvinnen? Net opp. Var det det? Og det. Som man tenks om så, kanskje ikke det er det beste noe. Så tenker det at det gjorde bra noe bytte til shine. Ja. Beskrive korte hva tema er for noe? For i to mennesker du ikke vet det? Ja, tema er netteplattformen som kobler veldig mange fabrikker, og de alder flesta dem i sødkina. Som producerer er alt mellom himmelig år, med veldig mange kunder er rundt om i velden. Og for hvert lille salg så tar det en liten del av det. Ja, så de formidler av så kontakt mellom så noe søkkers som er i Fortinsvissivest og disse diverse fabrikkerne danne i sødkina. Er det etta har de to med alle babar å gjøre? Du kan se det litt samme modell, men det tema har gjort, eller pindodva som står bak tema, er at de har. Kan du se det i hvert fald de som? PDD tror jeg det hette enklig motselskapet, men jeg ble først kjent med tema, der både i kina i 2018. Og da var det bare en kinesisk plattform, de såkte ikke til utlandet, og de hette pindodva. Man så reklamer for dem overalt. Og det er desniskaping, der jeg før til alle babar, at de såkte til lav pris med gruppe i en kjøp, så folk fik en lavere pris, hvis de kjøpte sammen og så delte tilbudet med andre. Så der brukte folk social medert, lo sett sammen gruppe, som kjøptet partim og honning, eller legge varmer, eller skruet rekker det. Det er veldig billig, og det gjør at de som har del av den veldig grupper, så fik man veldig mange erraere tilbud. Og så fik man det man kjøpte veldig billig, og så höst et pdd erfaringer med hvordan de skulle skapa profitt gjennom og utnyttet med det. Og folk psykologi og det som bover for å være en del av noe gøy. Er det kanskje noe skal ha en henge fra en tid med sparsomløy, rasjonering, korte posisiat, så det er at man slår seg sammen med en abord for å få taket i ting og så vidare? Ikke tenkt på det, en interessang, tanker med dette er et par regenerationer i det etter det, så det henge nok enda med det sammen med det, når det kjina først slose opp som en kapitalistisk nation, for det var 80-tallet utover, så var det veldig mange som bynte å producere etter andet, og det at de konkurerte på, det var pris. Og hvis man producerte glilåsen, så gjorde vi herne alle nabående og så det så matende som kunne slåda på, var det å gjøre det billige i denne de andre, og så er det bedre å kunne denne et veldig enda de andre. Hvorfor er de tinger så billige? Altså shoppliker, billigener er et slagår som temaer bruker, og det gjør jeg, fordi det ting er jo mer eller mindre gratis, faktisk forholdt, hva man ville gitt, for det man antar er et tillsvarende produktivestene. En noe av grunden er at kapitalismen fungerer her, at alle har veldig lavet profittmarginer, og så er det de som producerer. De vaner, de har 15 millioner, eleste, PDD-celler som celler endent utlande eller kina eller beggedeller. Men så er det også veldig viktig for tema å bygge seg opp en kundebasse av folk som deg, og da kan de gjerne cellen med tapenstun, hvis de tror at det er en god strategi for det vinner marketsandeller. Så det ser et potentielle i sandsånden er et adrenalindr. Vi å kjøpe de stingene til hver det to femte, så ser det det velkommen tilbake. Ja, og det er jo ikke det stopper ikke der, så du blir jo dratt inn i det. De bruker også gamlingens psykologi eller som spillogik, gjør som spinner nedtellinger, at du får stadig, du har jo bare så som igjen på det som ligger i kurvenen. I kurvenen hvis du kjoppert 10 kroner med, så skal du få 14 kroner rett inn på p-pal-kontonien, og så vidare, så det er jo shopping underhållning. Nett opp, og så er det veldig lag, så da risikerer du å litte vei og fortsette. Men jeg tenker, hvis du andre føler seg litt sånn enkel som faller for risetriksene, så er det ikke noen grunn til det. Det er det, at pide det har et 10-årigt på seg noe, til å perfectionere det psykologiske mekanismene der først med kinesiske kunder, og siden 2022 i Andreland, så det er det veldig. Er det data mining, de driver med? Vet samler, t-mul, eller noen knyttet til t-mul, samler de på info om meg? Akkurat her tror jeg ikke det er så mye det, at jeg vil ha tage andre staten, men data som bredere er en strategisk resurs, fordi det gi det mulighet til å bygge opp kapaciteten for å lage betalingsløsninger og logistikk, og programvare og koordinere på tversen av grænser, så akkurat din data er ikke så verdifull, men til sammen så blir det et verdifullt for tema. Det hjelper det kina til å traine data aldern. Du har redig t-mul. Vem er det som driver det? Ja, så t-mul er et nømstort, og de så jo, hvordan Amazon drev også, hvordan kines som har drevet längre drev i kina, og det er et international selskap som har hadt hovedkontoret i litt forskjellige stedet, men det er ikke så veldig lätt å besøke hovedkontoret i det. Men det har vært med kanskje strategiske grunder, at man har valgt bestemte land. Man har merket seg at det har vært med kina ikke alt det er en fordel, både for brukene siden, at de kan bli med skeptisk til et kinesisk selskap, en vis oppe i sammenvarne, sels i en dollar store, eller sels på Amazon. Og så sånn om man skal ha varene inn i andre land, så kan du være en fordel og på papir er ikke være kinesisk. Det er en sånn multinational strukturer, hvor de er som plassert juridisk i forskjellige deler derverden, bl.a. Singapore. Du er jo inne på noen viktigere, og det er at vi kan jo tenke at jeg skal ikke ha kjøpe noen fra de jævla kineser og så går vi å shoppe på H&M. Og så det er jo, det er jo kina som laget veldig med det andre ting vi kjøper også. Ja, det er det. Det er viktig å huske på at det ansvaret vi må ta, det må være det samme uansett hvem vi kjøper fra. Men det er nok lettere å checke ting hvis det kommer inn til en fysisk butik i en container. Så hvis du får en hel container med leker, så er det lettere å ta en stikkprøve å checke om det blir malingen på noen av dem. En hvis det er en del av en oransplastposse, hvor det også er disse katterbørsene og opplåsbar det fjell figurene. Det er ikke sant, fordi det har vært noen. Det har vært noe skandaler med hvor det er viktig. at ting folk har bestilt på å teme, ikke er det. Det kan være helse skadelig. Jeg tror noe noe i menn er litt nøyvet. Vi tenker, at noen passer ut på det. Men det er ikke hvis det kommer i en plastbose. Det er helse skadelig, og det var en stor skak i Frankrike i november. Hvor det hadde åpnet et stikkprøver. Det var sin i tollen. Nå var det 6 stukker med et pedo til snett. Som da sammenfalt med at sin skole har en pop-up betikk i et av Parisien. Først en av ble kjøpcentrer. Nå må man til at den typen handel på en måte uansett hvor i hverden kommer fra. Gjeman også fra seg en del muligheter til å kontrollere både på veienne av forbrukaren. På veienne av hele samfunner var arbeidsføt hålene, var veldig miljökostnadene. Du har besøkt fabrikker som provser klar til sin. Hvordan er det der? Er sin har veldig mange fabrikker i en tusen veis av fabrikker, og noen av disse har fått besøke av influenser. Da kan man slå på tiktok, for eksempel å se hvordan det ikke er veldig teknologisk av ansert på toksjonen med robotter og automatisering. Det finnes også veldig mange små og mellomstore fabrikker, for det er man ofte kaller sin landspyr. Det er landspyr som er ganske i nærheten av byen, som tilhede dreven med jo i bruk, men som noe har små verksdæder og fabrikker som producerer klar. Her er produksjonen enkelt, men kan tenke seg etterom som længere en gode arse med tidsymarskiner, og seksalvæderne. De traditioner er en vanlig storbysselig ringer rundt, så vi er på korrefta på måte eller på rakkesda. Du er på steder hvor du ikke annet hvor du er, på måte hvis du bare blir sloppet nede. Men så begynner du ofte å koncentrerere seg i en industri som man kanskje har hørt en som er en tinslandspyr med veldig mange for det er på hvervinsen hunden som drever med å lage i det tins. Eller en nimm i Frankrike som jo var Jinsens fødde byen derfor jeg heter "de nimm". Ja, er det det? Ja, som er det var som traditioneller jeg skal være klar mot ferran i Frankrike en gang, da fiker jeg at det er tøffel byen, og så hver by hadde sin sitt produkt. Så her er det noen kike en så stolt tradition. Men det er ikke så gammal. Det er det vi kan steve henge etter, så noen starte med noen, noen andre starte med noen, så ligger man en bratilig for å få alled de råvarne man trenger og for å få disse varnet ute i velden gjennom en kontinere eller en flyplass. Vi liker å se på kinesisk moderne kinesisk industri som en gig og fabrikker, og det er jo veldig mye av oss. Men du snakker om her, her kan det som være en garage med noen silmarskider, er det det som? Ja, det er så noe jeg kan alle gå og se på en måte, hvis man drar til den prøvnsen som heter Gåndung, og hvor jeg har gjort det meste av mitt arbeids, så kan du slippe en noen ned på kartø, og så drar det etter, og så finner du veldig ofte at det producerer etter den, så sitter kanskje folk ute på stålende pass på barn, mens de setter som gummi tuppet på hodet-telefoner eller gjør noe sånn små arbeid, og så lenger inn, så er det som i landen i den landspin, de leger ut til noen som driver et verksted eller en liten fabrik, hvor det producerer etter de vant. Jeg ser for meg noen som sitter mellom gamle damer, og donker noen som det sverer dildo i veldig, bare for det er litt sånn sikre stresstest, og det, men jeg vet ikke om det er så. Det ser jeg sikkert i å? Ja, så alt producerer, så akkurat med dildoet, så er det sånn. Er det dildo, er det en dildo? Ja, det er du helt sikkert, men det er ikke vært, men det er et dildo som hålsel området, hvor de selvede dildoer til folk som kommer å trængere og kjøpe det. Så det står for stor stort fabriket? Ja, det har så samlet, så det er folk som skal sælle det videre. Det sitter 8-ringen, og jeg har lekk seg opp på et sånt glasbo, og så under så står det 6-lekketøyende, og alt må du producere det, så alt blir på noe hverdagssliv, hvis det er en del av det familjen din drivmer da, og lager det. Hmm, klik på det. Ja, og apropå det veldig som jobber på disse fabrikene. Som enda, hvis man går tilbake til 80 og 90-talet, så fikk det veldig qualifisert arbeidskraft, folk som kunne lese og skrive og var godt motiverte, og ikke trengte å tjenes med penger, fordi det hadde så litt penger i det fra førel, først fra byen, og så for det landes. Da var det veldig mange onge mennesker. Ni bor på sovetsallet, spiste på fabrikkenen, og så hadde de livene sine hjemme på landsbygda, etter hvert som de fik barn, hvittig fortsatt å jobbe på fabrikkenen, så var barn her i enda, vil kanskje det flytte ut hjem på å gått. Men på de siste besøkningene, så jeg sette at mange flere er middelalderen, så det har de samme kromer i ryggene som sitter over synesmaskinne eller strykkerne, men forklager det over dette vanskeligere og rekryterende onge til arbeide. Og noen gjorde det med sånn onge noe til dagstig, og ikke rikk og spise bitterhet på samlet, som vi gjorde. Men mange har også forståelse fordatt i sier at vi vil katt barn over det skal ha, det samme har det livet som vi har levt her på fabrikken. Er det også for det at befolkningen i Kina ældes? Vi sikkert har vært for en enn barns politikken som vi har indført, så vil det være at skal man ikke flere folk i Kina og flere yngre folk, kanskje? Ja, det er det for lønningene jeg har gått opp at det er rett og slett fære folk å ta. Mm-hmm. Men man har også i løpet, hvis vi skal si 50 år eller var det, som Kina har blitt kinesisk, det har blitt veldig modarniseret på veldig kort tid, så har du oppstatt en sånn svær, og som du ser en ganske mobil under arbeiderklasse? Ja, og det henger sammen med at alle rett etter du har, det er knyttet til det stedet, hvor du er registrert, det er hvor du er født. Så hvis du bor i byen, så kan du gå på ganske bra skoler til ganske bra psykus. Men hvis du er registrert med at du bor på landen og så er du fortsatt registrert på landen, så må du glede videre for eksempel når man drar tilbake, eller hvis du bor i byen. Du må liksom sognet til føddadelingene? Ja, du sønner til føddadelingene og gamleme og helsestationen, og ja, alt som er et snart det bliv, det har veldig rimelig og rekryteret bedre, fordi det har et alt et tjenest nå sinne, et andre sted, du behöver ikke å tenke på hvordan du skal skaffa skoler til barnadeles og ellerm til for ellermdeles. Det lønner seg og tar noen for at antles rikt. Det lønner seg at de skal flytte på seg for deg som arbeidsiver. Ja, de er veldig til å jobbe for mindre rett og slett, og så en enda traditionell større, så vart man er rekryteret. Kvinner er litt lettere og styre at det er veldig greit, når alle på hva vi ikke bote på samme sovsall og spiser det i samme kantine. Hvis det er en stor øydrede og må bli færdig, så er det mye lettere å komandere folk ut, enn hvis de skal rekke barnagen. Du er bare hverkere færdemyser arbeider, og hvordan ser det en vanlig dag ut for en arbeider på en sånn term i fabrik? Vi ser en litt stødre fabrik, så er den veldig regulert, så du har din skift. Hvis det er en av de mest beste regulertene, så har du også blitt med honnevingarregler, om viletid og en fridag utga og sånt. Vi står på de mindre verksstedene, så er det ikke lykkestrengt, og hvis du har mye øydrede, så jobber du til du sovner. Hvis det er litt øydrede, så sitter man henge man rundt. Kanskje på det å få seg en annen jobb, bedt anstead, hvor det er litt mer å høre. Så kommer du tilbake, så får man betalt gjerne stykpris i stedet for en fast øløn. Så du får betalt for det du faktisk får gjort deg. Sånn kinesisk nette handel, det har jo blitt veldig populertene i Norge. Hva skjer med Norge hva er det handel, når vi kan bestille alt direkte fra kina i den brøkte la prisen? Ja, som du har vært inn på, så kommer ørende varne fra kina uansett eller for det andre lavkoste land. Også det vi kjøper i Norge betyker her? Ja, men det som skjer med hva er det handel, er at en større del av profitten blir igjen i dette tilflye i kina da. Så man misstig å arbeidsplasse de som tidligere sokte varne, pakte med uthangen, og pennte opp i utstillingsvindøen, men misstig det skatt i entekte, selvvis disse pakken er så små at det ikke trenger å fortolles. Er det sånn at jeg blir lært opp i en ny kjøpe mønstre av noe folk i kina, av å drime dette her? Ja, det ligger jo litt i konceptet, shoppleik og bilen her. Men jeg har. Hva så legger du ikke bare en peng i den taglige hos tema og skin? De bruker veldig mer penget på å annonsere i amerikanske kanaller med etta YouTube. De ser instrumentene som får det også hektale. Sånn at denne superbolde reklamen som syser shopplegke miljoner, betalte de sikkert en del for oss. Lett opp sådere som kinesiske, oligverker og amerikanske tekk folk som tjener som sitter igjen med pengen her. Ja, som stider dine kjøpemens tre dag, hvis du er komfortabel med det. Du er anslås at skin og tema er lene ståer for meg om 4.000 og 5.000 ton varer daglig på veien spasis, og det er aldri mest fraktisk med for det. Hovideholding av station virke her i hjemme i ordet Rynescykkel 25. Da blir det anslåt at minst 31.000 teg med pakker blir levett til forbruker i Norge ver i eneste dag. Det er tidsvarer over 11 miljoner pakker i året. Det aller første som er løsjegn i pannebrasket min dag er at dette må coste miljø ganske mye. Det har du absolutt, og det er to problemene. Det er en energi, at det er veldig mye mer energi krevende, og sender noe med fly. For det kommer på flyet har du også vært på en liten bil, som har kjørt det et enn å kjøre de container på tog eller på bottership. Da andre problemen for miljø er det søppel at forbruker går det opp, og det pågår ikke alle ikke bare de som kjøper varne. Man ser det gjerne at 40 % av de klerne som kommer inn i brukt markede der, som har vært som en slags linjokevitt, og på flere kontinenter med flere transportmiddler, de går rett på fyldringer. For det er laget av plastik, spolleste, andre plastikstoffe, og helt umuløy reparere. Hvis det er revunner eller ikke fungerer slik, så kan man ikke si de til nå andre som man får. Man sender rett på fyldringer. Mange rundt om i veien som du ser som linjokevitt, så er sørt for ekwater og så oppe igjen, og så har han rett på dyngere. Det er veldig destruktivt. Det er veldig destruktivt, og så er det eneste man kan gjøre, men det er å stoppe den eller saken og den kadusellen. Bruke mindre, men jeg er nå, så stopper det at man sender ting med fly pakke for pakke og får det inn i mer regulert og former. Fjenten må jeg kjøpe, jeg vet ikke om du er kjenkt med veldens kanskje tredbester åkeveldsmet i veien hele. Getta rissen er i veien hele. Jeg brukte ha en veldig karakteristisk røy og vitstrippet og svartstrippet mønster på gittanskin, som har blitt veldig aikonisk, og så græder jeg kjøpe en veien hele mønstre et joggebokse, som jeg hadde vært kjenner at den kan ikke gå med. Der er så noen nordskulturist i rørt til en montana som må de kjøpe kåboet, tenker vi, kan jeg gå med den kommet? Når jeg kommer igjen, nej, det kan ikke. Det er noe om at det blir en station for mye, det blir etter for mye, den var en hele boksa, så den ligger faktisk i en fretex på seg nå, men det var næssens jeg vil rett og kasten. Det kan jo da henne at den blir kastet til slut, før noen har den på seg i det hele tats, kan den bli kastet. Det kjedd med veldig mange klær. Så den blikkes sent den veien hele boksa, blikkes sent den som SOS Voxenby i Røvandal, liksom at det er en land kanskje kan gå med veien hele boksa, det blir kasta før det. Hvis den håller, hvis den er god nok, så gjør den. Det var det, men de ser 40 % nå, det er det man sender til gana som skjer det blir kastet. Så jeg tenker den næste løsningen her, det er det å tvinge alle som har kjøpt noe til å bruke den minst 20-ganger før det gir det videre. Da kan du kanskje man, hvis du har den måtte å ta den på i 20-dagen, så kan du kanskje tenkte den neste gang. Det er ute antarbeidsliv i Kina, de som producerer i varnere leverer og arbeider under helt andre forrål, enda organiserte arbeidere i Westen gjør. Jeg føler at forverterende pakken er bestilig fra Thémus, så dører den til litt svalket et landsted. Hvordan vil det bli seende, fra at det er spise av veldig av leslindusredet? Nå er det en stundsiden. Man producerer veldig mange disse klærne og leken og plastballene i Westen. Så når du flyttet ut for deg kina får de arbeidskraft særlig, har blitt for dyrt, så flyttet de herne til andre lavkoste land. Men uansett vårdelser kan vi bry oss om hvordan arbeidslivet er organisert og stille krav, til at skal være, for eksempel, fri fagforeninger og forrålene, for fagforeninger i kina har blitt dålig. Og er spesielt dålig på disse uformel fra brikkene, og der er de som eier fra brikkene. Og så er de fra brikkene oppstående og konkurs hele tiden, og de som eier det sitter også gjerne ved synmaskinnen og tar det et takk. Så der har du faktisk selve fabrikke eierne som har protestert mot tema godt til hovedkontoret og protestert mot de dårlige kontraktene som de blir tilbøtt av, blandt andre med at hvis det er det tur på en vare, så sendes kostnaderne ut til de som har produseret varnat tema og tar det ikke selv, for det er til skriver det at den varen var holdt ikke god nok standard. Når man ikke lige mange på fagforeninger er det som fungerer godt, så er du folk hele tiden som prøver å protestere. Nå har problemet også at man ikke vet hvem det er som sitter og trekker i trånne, så når de små fabrikkerne, protestertet var det et kontoret de kunne gå til, men det var også en et tage i et mye større byg. Men Kien skulle unne legge i det, så heller jeg er kjent for at han er helt usynlig. Det er jo gru telsk for enn billet. Kina blir sånn hybrid, dystopier, som det verste fra kommunismen, og overvåkning og fanggjelære, arbeidslære og censur og sånn, og så er det verste fra kapitalismen, og så er de rå utnylsene som menneske arbeidskraft og sånn råvare. Hvor prikk er dette framtige av hver? Nej, jeg tenker det ikke feil, det du ser, men så er det også veldig mange som først og fremst lever i liven av sina, og mange har sett at liven deres i denne generationen er bedre enn får i generationen, og får i generationen være bedre enn generationen før der. For alle fleste stel så er det ikke at de føler enkelt at de er en del av en stor politik i det helt tatt, men mere en tilbake trekkingens laksappatiet, at man er politisk og fokusere mest på sin egne liv, så kan man være god liv. Møndighed får bare å holde på med det i hjelperier, og så har det drippet litt på oss. -Ja. Hva er kina store, store overrørende av mål med denne handelspolitiken er i det? Det handler om både ekonomi og politik, kina har en kjempestård industri i basse, og når etter spørsjelemik er sterk nok til at de får avsettning for alle disse varne, så blir eksporten måtte å holde hjulene igjen på. Men så stopper det ikke ved økonomien i kina, for det har et et par til system, det er gode økonomisk resultater. Det er også viktig for et skjemets legitimitet. Så at for å ha stabilitet som må for folk føle at økonomien går i bedre, og for at de må føle at partierle verer? Nett opp, og å måten, de har levert på noe de siste 4-10 årene, har vært ved at stadig har gått litt bedre med økonomien, og nå håper de har vært på at den skal ikke bli dålig det. Men i likhet med resten av en så så har vel tanne ur deg, og så kina har bryt å gå litt saktere, de ser store. Det går litt saktere, for det som du sa, folk får ikke likke mange barn, som får folk bli eldre og mindre produktiver. Så er det også litt at det går i saktere når man blir en eldre økonomie, at det er litt lettere å skapa i dagskveksten, når du bare handler om å flytte folk fra landene tilbyen, og sette dem til å produsere de enkelige leker. En når du skal skapa de alle beste elbilene eller en grøn teknologi til hafse eller de beste mikroberikken, at der der kina jobber de hart nå, og det gir litt svaker økonomisk resultatet. Som er så forsikert i Nysri Karever litt mer, og man skal jo tro at det skal være disrupt i 2020, men også det kan over en andre av mik, enn det som bare flyttet masse rispen når inn fra landet for å lage noe bildek. Jeg har det høy risiko og kjina investerer veldig mye i disse spidsbiss-teknologierne, og noe av det gjer avkastning, og kjina har blitt teknologisk veldig avancerert land. Men veldig mye blir ikke til oss her. Det kjenner vi også igjen, for at forskjøk, små forskjøk, samtid sammenlingning vi har hatt her på statlandestri. Det blir som han hopper. Når han har hørt veldig mye om sistia, så han får min som grønland, det blir til med nævnt under yrkere inn av forhandling med Trump og Vens, og Selenske. Og så videre er det til med skjeldene, jord, art, rare earth, min rose, det er som man jo er veldig viktig produktion, mobiltelefoner, elbeere og såvide, det er kjina, har sitter på veldig mye av planets og resurser, eller en del av de centrale som gjør art. De sitter på en del som landet med det, hvor de ser, men det som er med en kjellning i art. Det er også at de ikke så få færdelig kjellene ut i naturen. Men de kreder veldig mye å gå fra at de er uttidig, uttidig blant vanlig stein, til at du har det sånn regnform, at du kan bruke det. Så kjina har vært veldig vildt litt offre. En enormt stor landet med rådelser, eller som fjernedeller og kjina som indrer Mongolia, til å utvinne kjellning i art. Og også etter vært først måtte de få hjelpe, av amerikaner andre til å kløre og sille disse forskjellige metallne for det har vært andre, men også etter vært blitt veldig gode på det. Er det når man hører selv i sammen med min kompriser, som er på høyresie og er man 50 plusser, som ikke er så glad i Greta Thunberg. Så er det et av hovedargen, men som går i enda er at vi skal inføre masse reseksjoner på produktioner, olje og gas og så vidare, for vi skal redde klima, men kjina, det driter langt i det. Stemmer det, eller har kjina en grøn politik? I kjina har det vært enormt både menneskel og miljø, men se kostnader. For eksempel knyttet til utvinningen av kjellning i art. Man snakker om kanskje landspier, hvor mange har fått kreft, man har ødelagt veldig mye natur, for da får det etter til. Viljent til å gjøre det blir mindre og mindre etter vært som kjina blir rikere i rikere. Så kjina er heller ikke så hent. Viljent til å ødelige? Fordi man kostet til å bevare klima natur, blir det større jo mer pengre å gjøre til meg? Ja, jo, for du er ikke nødt til å offer disse menneskene, disse naturområdener, lenger, og heller lyst til å gjøre noe, hvor du kan tjenne mer penger, og at gjøre land og dette mer ådret, sånn tenker jeg å kjina også, at det kanskje vil være et like attraktivt og importere kjellende udartelig, for da andre land og kanskje har en land for en få kontroll på produktionen, eller på forkjiningssjeden, som der og har det inn i det teget land. Har du vært det blir kring om vinteren? Ja. Fordi det har man nuless med om det er, er det jo ganska utholdelig, det er noen yker, det er noen dager under vinteren, hvor det er rett sett farlig å bevegse og underspillene av ekseos og mye dritt i luftet. Jeg trenger at dette merker vil også de som styrer kjina, de bover lærer fortinsvis, og de merker og de får kjenne, skal vi si klima og krisen på kroppen? Ja, og det har vært også stor insats for å rennsåp, i de store i som rikere byene ved kjisten, etter den første industrialiseringspulgen, som var det veldig skitten, kan man se med mye kulkraft, for eksempel. Hva så har vi i 60-70-talet? Ja, det var den som togindustria, og så vet unionen, og det var så mye i inlandene. Men når du bynte med kapitalisme, fra 1978 og 2001, så var det med ved kjisten. Vår også den politiske eliten vår, så har jeg å begynne. Just eliten der også, ja. Ja. Og der, i mange byer, så har jeg fått den snyggen vært enda vedrøy før, enn fordi man har flyttet industrien til stedet, hvor det ikke er så farlig, eller fordi man har stillt strengere miljøkraft. Så ettervart som landen har blitt rikre, så har man også fått strengere miljøkraft. Og nå særlig med den situasjonen vi har i Iran, så har jeg kina fått enda med motivasjon til å skifte over til grønnen ergi kjilder og elektrificerien ikke. Vær det så avgengig av importeret. Frer som vi p.c. mitt østen. Ja. En kompersamme som har jobbet med ledsjermel, helsitt yrkesaktiver på min alder. Han har sett kina går fra, altså bare i trend våre han har hoppet med det, så han forteller det hele vilende revolutionen han har fra han har vært med evne melmeron. Han ser det sommerående går fra risemarker, og fra folk som går samler opptenningsve, til i dag, som ser han noen i byen, og det er som byer som jeg ikke har alder gjort navn på gang, hvor det bort to miljoner folk kan se at det er en nørre med produssionsfasiltet, og lager, og så han ser at du kan følge prannet i orvelving. Det går inn i hård i somten. Det er en nørre med. Jeg føler bare at ikke fra værer, som paranoid Trump piser, og sånn, jeg føler at vi har litt bort klitt mye, og vi vedstøkker. Altså du sikkert så mye sånne steder i veste lager. Men mye av dette er fordi kina har en nørre befolkning, som ble holdt på landet av dette bostedse registreringssystemet, og hette vært som de flyttere inne i byene, så vokser byene, og det ser man med alle land som blir rikere, så blir byene større, og landsbygder blir av folket. Altså i et land hvor man kan legg planer 20-30 år fra min tid, Altså er det sånn at de liberale demokratin var, som vi har hvert fall noen av henne i vesten, er det sånn at man kan ikke stille opp. Man greir konkurrerer med et utryttert land, som kan legget sånn langsiktige omfattende planer, når barn skal tenke 4 år af gangen? Nej, jeg tenker vi kan gjerne ha en industripolitik Europanorge også. Det er ingen som stopper oss fra det, og vi behöver ikke å følge opp med mer utryttert forhold til pressen, eller fagforening, eller andre ting, men selvfølgelig du snakket om kjeldene i orarte, hvis man skal byen å utvinne det, så er det en demokratisk process, som gjør at det går saktere, at folk vil ha en sigelse, når det er snakkom, og kraftsopp, stort hele som kubikkilometer, hvis man gjør at det vil gjøre mye, men folk har hjemstet, at det må håndtere, så at vi ikke må i slipp på de demokratiske mekanismene vi har her, og begrunde dem, at kjina er verre. Sånn set er det beleilig å ha dem, men jeg ser på de kjina i stratt, jeg er verre. Ja, som brukes det hele tiden. Men du ser også, at vi lærer langsvergen i det, så ligger oss en liten jøk konger, en liten mørke jøk konger, og det er jo industriens spinarser, og det har jo vært et tett tema, ikke minst noe Trumpen kommer in, med at kjina stjerer i der. Det stjerer, og det producerer de lager på idatkopier, og i stedet for å drive minnoversionsel, så driver det bare å stjerer fra oss. Er det bare en liten kjipe for dem, eller? Stemmer det? Etter man sager det om jappen, da det blir en induskale å stjerer på 60 taller og hongkong, da vi var barn som var en mene i en hongkong, at det var en liten halvdassistisk stereotyp, så jeg tenkte, jo, de har vokset store gjennom og kopierer, og til dels piratkopierer. Men at det er ikke noe som specielt kulturell kineasiske ide, så at i dag er det ikke der man ønsker å være i industriepolitikensinde, kan være et steg på veien. Men i dag får det gå jo veldig mye innom version i kine. Ja, men hva er det kine har funnet opp av ting som man har hört om? Hvisest 20 år? Ja, du ikke har krytte og papi og drager. Som drager, drager, drager. Det var veldig mye innom version for det går jo incrementell. Ja, men ta mobiltelefoner der, til telefonen er det som et eksempel, for jeg jobbet med mye. - med handle mellom kjena av Westafrika. Vår Apple-sholdning har vært sånn, - - okay, har du råttet det, så kjøp en Apple-telefon. Og noke har vært sånn, vi lager billige telefonen. Det holder bra. Hvert populære i Afrika. Men i Westafrika vil folk gjerne ha doppelt simkort. Det vil gjerne have veldig lang batteritid, - - fordi strømmen er utstavbil. Det vil gjerne ha en lommelikt som funker godt, - - fordi det er ofte strømbrud, så det bruker mobilinsiden til det. Det kjena har gjort det, og det er det det du vil ha. Vi må prøve forstå hvad du vil ha, og så lager vi de telefonen. Det har egne mærke som står af de kanske land, - - som vi aldri har hørt om "Transchen", for eksempel. Det er en form for innovation som går på det å kjenne hva er behover. Det er en mobiltelefon som båda er boksåpner og binders, - - og som gaiver som alt muligte telefon. Er det det du vil? Når du har oppe, vil jeg ha så hadde de løgget det. På engang er det at det deler også, - - jeg har sett med klare med barn og klare, for eksempel. En fabrik som bare producererte for Søra-Merica og Afrikaanskolan, - - hadde team som dro rundt i disse landne hele tiden for å forstå hvad folk ville ha. Så fannt du en kjole for den fem åring, som hadde 15 forskjellige versjoner. Etter det man ville ha en stor sløyf eller liten sløyf, - - vil ha en veske som hang på eller rikker og så videre. Du kjønner etter at man har hadde veldig gode kontakt med kunden, - - og etter spørgselig mærke det veldig palver, - - det er ikke sagt så nærmenn lommeligt. - Der behovs. - Der behovs. Vi har også drivet med innovationen, og noe av det er å forbrykse hva er det? Denne kjolen, men noe av det, og så ting som er viktig, for eksempel grønner nærsløsninger - - for solenerci som gjør at man kan sett opp et litte solenerci kraftverk - - i en landsby og finne måte å ta betalt for alle de som bor der, - - på som opplevelse som er rett ferdig for det er å bruke denne. Så det kjene som har vært veldig god på er det. Da har høst jo dette ut som at det er en del, det er en del av dette, - - dette er beltenråd initiativ, så dette er svære global, - - men så satsningen til kjena, hvor man bygger i ernbanen, - - man bygger infrastrukturer i kjukkeste jungan i Afrika, - - man byter bort, man kjøper fiskerettigheter av veldig halvader, - - for å kjøste der, og så får det en bro i bytte mot det. Så videre er det ut som det er en digital handel om blitt en del av det. Er det det? Jeg vil kanskje heller se at det er uttryk for noe bakinforliggene, - - som er noe av det samme, som du fremstilte nå, - - det er egentlig en kjempestorit plan, alle kjene ser det gjør, - - endte det er privatselskapet, privatpersoner eller staten, - - må gå inn i denne planen. En del av det er som bører at folk. - inn i konstprasjonen. At folk ser muligheter og noen ganger føler det til skikkelig bratting, - - det ser solener til kraftverken av andre ganger, - - til skikkelig dårligere tinger, som strøm kabler, - - som blir eksporterter til negere og ikke holde standarder, - - før til brann og sånn. Så alt er ikke delen av en plan, men alt den store strategien er - - og bygge ut det som handelsnettverk og infrastrukturer - - ekonomisk forbindelser som ikke er så arbeidet, - - også ikke er styrt av amerikanske selskapet - - eller er understå store påvikning fra EU. Og der er så kjene og tema, fungerer opp mot den strategien, - - selvom det er drivet av et ønskom profitt. Og det gjør også forskjell initiativet, - - den er det belt og vei initiativet eller B.R.I. - Så du mener at det ikke er noe store plan, når den vise? - For B.R.I. du spørt om det var det samme. - Nei, du har en del av det. - Men nei, det vil ikke si at jeg har blitt en del av det. Det er meden at det får samme virkning, - - at kinesisk markede blir stødre, at kinesisk økonomien gjør det bra. Men belt og vei initiativet er med mer statlig drivet direkte, - - at det handler om å bygge ut infrastruktur, - - som både kan brukes til å få kinesisk varier ut i verden, - - og til å få råvare inn i kina, - - kina, avingar og importere energi og bummel, - - de ser insatsfaktorne, de trenger for å drive alle exporten. Etterverkene handler om å exportere, for eksempel standarder, - - at man bygger ting etter kinesisk standarder, - - at det etterverk blir standarden for itell kommunikation eller - - for å drive havener og sånt. - Du er for noe år tilbake, så var det veldig med å snakke om det, - - hvis man som Norge, man brukte kinesisk mobiltelefon, - - så blir man overvåka direkte fra Beijing, - - og det var veldig en del sandhet i også, - - er det så at man bør frikte, for eksempel digitale påkommel av duttbedingse fra tema? - Du kan trykke en vekke klock som er artig eller en melke skommer, - - og så har du den andre siden som er som bør vi kjøpe bussene som vi tenker på, - - som en del av hele evakueringsinfrastrukturen i Norge, - - fordi kinesisk selskapet. Der tenker jeg mest fornuftet, er å checke. Med disse bussene så er det noen norske ingenjøret, - - som har kjørt dem inn i fjellet, - - set var slags signaler, det senner ut, - - og var slags data, det er egentlig samlerin. Og om man også om å vite noen om vondene, - - er det bygget opp på hvor robustet er for å kunde skruis av, - - fra kobles fra producentens sida. - Hva fant ut? - Jeg tror de fant ut, det har vært rapporteret på to litt forskjellemåter - - for grunne til at de gjorde, var det redd for at det var veldig mer sent, - - og så fant ut at det var en del men ikke så min som de hadde friktet. Det er det jeg har skal kine seg, har et rettningsedge. Hva er det? Hvor er det vennet tryggdebeiste? Norge å mener vi hele busset i kina, - - når vi skal finne inspiration til vårdene, Norge skal styres. Specielt når det kommer til pengene inkreving. - Altså, vi skal være litt positivt og gule fargen, - - så vi er sier som er som at det er viste kjillestat. - Ja, i snorget spenn så får det faen ikke fri, før du ikke har nok til - - som et tjørre slutt regjere. - Men om du skyldes kineesra penger, tar den bare over infrastrukturen av fixeralt. Altså, viste veste som sier om man blir satt i gjensfell og kineesra - - er at den bygger hver vissa kjina restauranter, - - 70 tog og setter muslima i koncentrationsreis og håper, - - det er forholdet å tage opp et dri, gjørt forbruksen av hos kina fortfarme faen. - Kina, professor, hei, det er høygen. Trygdebeist er inne på dette med, hvis han kommer før han kom i endet med - - "Belt Road Initiative" og "Kina ska vi se utenrikse strategisk utenrikse satsninger" - - på infrastruktur. - Kina skal ha noe tilbake, for dette er de allerfresadisk landene, - - selvfølgelig fattig og vil ikke greu betalte tilbake til kina. Hva vil skje med den da? - Det som skjer da, er det som reggelser, - - i international finans, at kreditordet er betordet på det vi gjør skive kostnadene - - over påverandre, hvis det er flere kreditorder som det gjerne er. Fattig er landen, både veste landen og kina, - - og indi å søre for eksempel til at det er som er skjølt penget, - - så vil kinaese skal låne i hverne, prøve å få tilbake mest mulig. - Kina er jo så veldig mange statsolioasjoner, - - amerikanske statsolioasjoner, betyr at USA skjølge kinarets et masse penger. Hva gjør dette med balansen, - - om det i to landen, spesielt i en tid, hvor det ting er blitt veldig sat på spissen, - - hvert fall handelspolitisk, men også militert. - Kina er i det mye amerikanske statsjel, men det gi det mye automatisk overtake. Det økonomer jeg har oftop et mister på den måte, - - at jeg tenker, at hvis to økonomier er tett bundet sammen, - - så gjør det at man har en nye sidig avgengighet, - - at vi har trænger kjøper det til hjeldingsen, - - men det kina trænger det et stort og trykt sted og placerer pengene. - Det er jo en tidig henne, men man tænker på det som gører en tid, - - for at det ikke skal bli så finskaffet, jeg tæker, - - parologi Trump. Han vil jo se at Kina ville, at USA skal gå til grunnne, - - men USA er ble kina største, - Jeg er kunde av at det er så teg med å skje inn tingene og veldig mye annet, så det er ikke sånn at kina vil vel at hvert fall deler av veste skal rullå gå. Ja, kina har tjent veldig godt på en regelstyrt kapitalistisk världens ordent, som i USA setter i førre på forskjellige måter. Dette her ser noe kina først og fremst om en mulighet til å se at her viser USA sitt sannansekt, der vi de som flykte fra eleverne i USA-ryggen på den ordene de optrer internationalt. De kan løpe inn i kinaffavn, fordi det er lett og argumentere for at den i dag er det kina og i USA som ønsker den världens ordent, som er styrt av noen regler og hvor alle har noe å si enten de er små eller stor eller noe. Hvis den kinesiske handelssukse en folk setter, vil veldig såvdval ut av hver julen og noen år? I kina har jeg begradvis for å gjøre gjennene mer brukt i handel, men de er ikke nødvendigvis i enda, så interesser jeg at det skal være hverdens hovedval ut av. Det er blant andre fordi de bruker val ut av kurs i sin egen ekonomi som et styringsverktøy, så de vil sette val ut av kursen. Altså det som man bruker renta? Ja, egentlig veldig sånn som man bruker renta. Hvis man lører som alle driva kjøp og selle igjen slik som de vil, så miste man denne muligheten til å kontrollere den. Men de holder på med forskjellig experimentet og særlig, for det er at hvis man handler med tre dilland og slipper å gå via dollar og slipper å gå via de systemene, som er et knyttet opp til dollar. Så skaper folk sin egne løsninger, for det er jo en skapsøyredi, siden du skal komme for deg gana, skal kjøp ting i kina. Du først må vækselig ganseske siden til dollar, og så må vækselig det til igjen. Sånn ser det noe at folk bare finner ut av det på egne hand, uten å bruke dollar, at man bruker mommor som er sånn typevips, i gana. Mommor, mommor, jeg tror, er det støk for eg, at man liksom vipser i gana, og så tar noen en telefon og ser det for samme søm, dette som er der i igjen, med Wichert som er et av deres sånn avføringssystemet, og så kan man da få ordent opp i det, uten å gå via dollar, hvis man er del av et nettverk, hvor man kan skrivena det stingene og passe pate, og blir gjort opp til slutta, og gjerne hvis man trenger penger på begge sider, så er det greit å ikke vækselig via dollar, bare for å slippe de kostnaderne som kommer da. Så det som folk skapet selv av så på røve staten å gjøre noe linene men institutionalesert. Så du trenger at kinaessene vil ikke at UN skal være veiden sondvål, så det vil at det skal være veiden nesterste kanskje etter dollar, så det vil ikke etter dollar som et vekter. Ja, det vil nok gjerne, at det er listisk at UN skal overta for dollar, men en del tilfelle så kan det være greit å ikke være så avgengig av swift og dollar, og et system som er bygget opp av Europa og USA og så mye styrt, av dem da blir man mye med selber, for eksempel for det sanktjonerasen som jeg sett i Ruslan. Helt og sutt, hei, det visste vi skal spålet her. Det skal vi sige djønke og gambler, logikken som har ført med nede, temus, sitt kaninhull. Pyrn har den så friktig, at det er veldig vokt opp en dag, og så vil de seg den lommelikten med 180 funktioner, og den er katte børst og sånn, at de pludselig vil coste 3-4-5 ganger som vi gjør i dag. Er det en strategi vi kan frikte her? Frikte eller ønskås? Man kan jo tenke seg at hvis det er gjelde kostnaderne, skal tas inn i prisen på den lommelikte, i og i folk ordentligere bedst forhold, i å ta med vadekoster og re-circulereden og bruke der resurser inn i elektronikken, og plasten og alt, så bør den kostet 3-4 ganger som vi gjør. Men sånn tenker ikke djønke noe gamblerne? Nei, en stek kan sitte det. Det er svegret. Jeg er bare mennesker, hei, du har sagt for at du kommer til trykken. Du har vært veldig interessaktet her. Jeg hopper flere får øyn opp for dette, at det er fiffadr som er mye som vi kjøper det av dette her. Takte det som hørt på og takte de som har må laget trykkontoret som har hilde våld, jant her i Östberg og Marko Renersen. Hvis du har tipsen forslag i ris eller roselt trykkontoret, kan du sende oss en melding inn i appen, en akkuration. Her kan du også trykke på stjerne for å følge oss og få besked hver gang en ny episode er ute. Vi høres neste trykken, og hvordan ser man stet trykket på mandarin, hei, det? Det var ingen trykken gang, så vi ser bare det et trykken, trykken. Trykken? Trykken betyr trykken? Trykken? Ja. Det høres en tulle norsk. Det er ikke så opptatt av oss, Thomas. Du tok med deg, men vi sier det var så trykken. Trykken. Trykken.