Teknologiundersøkelsen 2025: Disse systemene er best på pris og fornøydhet

-Hei og velkommen til Reinskap Norgepotten. Hvor verft er Rune Olo Hansen, av Nistererende Direktør i Reinskap Norge? -Das i velkommen til noen Episode-reinskap Norgepotten. I dag skal vi bolter oss med tal, så det er selvsaktet en episode, som er veldig kjærkommelsefølgelig for å være littere. Den vi har med i studiet er vår egen talknusir. Jeg skal gjerne kalt med direkturer for analyser, hvis du har lyst til det. -Jeg har veien av AusTime. -Villkommen, Sven. -Tak for det, Rune Olo. -Hvordan fyrtet så får en ny titel på direkte. -Nu, det er en oppgradering. For man ser nymarsjon og nytt år, og på sig nye militer. -Ja, da. -Nyl er veranser også. -Jeg har noe til titelen. -Ja, nye tal. -Ja, men. -Vi får se hvordan det går. Men det vi skal gjøre nå, det er rett og slett enn sånn årlig øvelse, og det er å snakke om teknologi undersøkkelsen. -Jess. -Ja. -Den er sier åle øvelse, når vi starter egentlig vennene. -Ja, det er cirka. -Tibak i 2015, tror jeg. Første året er vi gjennomført enn som typeteknologi undersøkkelse. Men da var formåret å se på hvor stor andelle av medlemsmasen de måtte være klar til å sende en avmellinger. -Ja, en systeme. -Ja. -Amellingen hadde 10-20 blem i år, når i 2014. Det betyerte undersøkkelsen året 10-20 blem cirka i år. Ja, det var kanskje det var 2014. Vi gjennomført for første gang blitt så basmer vi åretje. Men etter vekt så har den fått en litt anfor. Jeg har hatt et litt ulikt formål, og egentlig gjennom tid nessløp for å se rundt 2018-2019. Så lo hovedtynnen her egentlig på konkurrens situation i dette markene. Ja, en system jeg har for dag bynte å bli en ganske dominerende aktører som konsoliderer. Kanskje systemporten vi følgjen ser, nå er enkelt følt at vi burde se en nærmare på konkurrense og market situasjoner. Det gjorde vi å toke opp dette de resultatene som vi kom frem til dag, det var jo ikke med lemme og i den som har spransjoner, så tog vi opp det om for konkurrens situationer. Det er egentlig jo da med at viss med at vi ikke er så en informationsprojekt. Det er veldig plikt, men vi må informere til syne hvis det kjøper nye regnskapsystemen lasser, om det ligger under de se ordinere terskelverdige enda. Ja, så det er aldri rett og rett. Vi smager den dominerende aktører, og det er veldig fult med i alle de saoren og etter den tid. Så ser vi jo kanskje det er greit å være sider som innlendingsvis, i bildet er jo det at det ikke ligger mye oppkjøp inn orger lenger og regnskapsystemer, sånn sett. -Nei, men det blir litt andre ting vi ser. -Ja, også har absolutt indryk av at fokus betydelig mindre på konkurrense-situationer. Vi må jo ha legge til det at det ikke er lovlig å være en dominerende aktører. Det er en veldig mange branscher og markedag i Norge. Det er jo hva man eventuellt bruker marketsmakten til, som konkurrenseklusynet vil være opptatt av. Og det er spurdering, det er ikke målburdering. Og ha på sig i dagens samfunn, så tror jeg det er viktig at vi skal hei på aktører og store norske aktører, for vi blir jo beskyldt for å ligge langt bak hva er esvenskene, nabo som har produceret på det Spotify og klarene, og ligge langt frem, eller langt frem i skoene, når det er lineversjon og utviklingssent, og så kan man se både politiske årskaka, og så ikke mange andre ting også, som skatte trykk og så noen tingssent som har gjort at vi har en litt bak på. Så det er jo viktig å hei på norske aktører som gjør det bra og det, og hvis man gjør det bra utlagene, så. Men det var litt uttæter, og det var ikke mye. Det var fram i noen år mye oppköper i regnskapsystemet, kan det siden sille konsolidering. Men så det vi nå har sett, kanskje siste, etter årener, og mer oppköper av systemet i verdikjeden. Ja, absolutt. I forhold til stuttersystemet, og kanskje typer varte i som brukes delvis av som målgrupper da. For eksempel i en oppslagsverk og den typet ting. Og det får sjoert litt av grunter, at se fokus om radet, for se året, teknologienersøkelse, selvom det er en strengt at bli gjennomført på slutten av 4 året. Det er jo vilke produksjonssystemet, medlemmer man bytte, hvorfor nede er det? Med egne systemet og produksjonsmengden, så bor mange regnskaapsuppdrag, glundslippa, års oppgjør, brelen som prøvd gjennomvare av disse systemen, og så nytt av året, og at vi har bett medlemmene, når en skjer systemen prismessig. Og det har åen, på å se en sån forhistorie, for at dette med prisnivåer, og nå som mange opptalte av det. Vi kommer lite bak til det, og det er greit å se innlens, hvis vi har aldri hører det, dette har kjentet også. Du nemt at konkurranse, dilsynene, tilere, har vært glad av disse talene, det vet vi, og vi deler dette her med konkurranseusynene. Det er jo undersøksene, og det er jo offentlige, og de er opptatt av konkurransen, som du ser, det er ikke ulovlig, veldig stor, men det er ulovlig missbruk på sessionen sen. Ja, det er det som spørsmålet. Det er det som spørsmålet, du bygger etableringshindere om det innlåsningsmekanisme, og pris- og ekonomisk følgjen, hvor deringskritier. Ja, og innlåsningsmekanisme blir også relevant, og det er snakket om det er dikjedd. Exant hvis du får den samme aktuørn i her verdikjeden, og hvis det blir innlåsningsmekanisme, så kan det være utfordrende. Det er i dag ikke et problem, og slik vi har sett det, og slik det vil si det konkurranse til sinne som vi er der. Og så bare vi deler med den den information vi sitter med. Ja, da. Vi har sett nærmere på dette med helhetlig bruke av en av samme leverandør i året utgave av teknologiønersøkelsen, og i løvvartfall i analysen av resultatene for undersøkelsen er jo mer eller mindre like for å røre, men det som jeg sett på, det har blønt av enn. Hvis du bruker en leverandør på regnskap, for eksempel, hvor samsynligere du bruker en samme leverandør på løn, og gitt at du bruker samme leverandør på regnskap på løn, hvor samsynligere du bruker en samme også inn i en årsoppgjør, så det nere helhetligere brukende, og hvorfor nei du er på tverser av produksjonspratformen, så er det nå som vore medlemmere skal ha fa nytte godt av ta del i år. Ja, fordi det er noe skal byde om bører i dette her, fordi det vi snakker om er produksjonssystemer, ikke sant det er veldig lett å snakke om det professionelle begreter jeg vil i RP-systemet for såvret. Ja, men vi snakker om produksjonssystemer, og ofte snakker om det med regnskapsystemet med en meden mye forskjellige, så vilke systemer er det egentlig, vi har vært som du har noe underskjøkkelse norsett på sånn. Ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja, vi på CRP og mer et sånn par rapply begrepp som favene henglig flere unne kategorier, så har du noe tre bokstav for kortelse i dette landskapet, der er FMS, som kan være financial management system, som vi kvaller regnskapsystemet, så på godt norsk da prøver vi mot det og definerer det se kategorien eller produktkategorien. Så vi har regnskapsystemet, vi har lønssystemet, årsoppgjør, og kvalitetstyring, kvalitetstyring, slers oppdragstyring, og det koldes vi produktionssystemet, som et samre begrepp, og det er det vi har sett på. Det er vi primert har sett på, men i år har vi å to andre divisioner for å få et litt mer sånn helhetlig brikk på vilke type vartøymedler man bruker, så vi å spyrt om vilke andre digitale vartøyder bruker. Så om det er kontorsret systemet som gjør det ikke selv, er det biløsninger, som påverbi, eller tilsvarende sånt, det er blå. Vi har også sett litt på dette med kunstintelgensta, vilke type generative ayløsninger benyttet det og var benyttet i det til. Så det er kanskje du kommer litt tilbake til det, så jeg vil ikke være i dune, vi kommer tilbake til det. Men jeg la så noe stuper da inn i disse produktionssystemen, når jeg la starte med det vi starte med først, er vel naturlig renskapsystem, ikke sånt. Og vi kunde starte, det er jo du bynter så vitt dig i eksempel, dette med pris har jo alltid vært interessant. Det har det også. Og så har vi gjort det litt an innan i år, hvorfor har vi gjort det? Ja, vi har tidligere hadt en pris kartlegging som har gott parallelt med en teknologiune-skjøkel, så når det har vi definert handle-kurve og tattkontakt med vært enkelt leverandøer da og bedre priset, det ser ulike handle-kurve. Vi tenkte til å få det samme utgangspunktet, så ville vi være enkler og priset en sådan løsning som var et tilsvare på den handle-kurveen vi lytts man gjør i daglevarer. Det er det som måtte i handle-kurveen, så ville vi være enkler og sammenningene prisene, de jo er sikkert i så kallte prisseeger og i daglevarer har den leverbetet for bytsta noe da. Det var for samme prinsippe da, for det var en skelig å sammenningene systema utifra det har ulike funksionalitet, og har måtte ulike prismodella og egentlig, så tenkte vi at det var enkler og måtte definere. For etterspursielle siden handle-kurve var det priset, det er en handle-kurveen og det er meier funksionalitet som føler meg, så vi ikke har spurt dem, men som du liker om å betala for, så får du å ta med det. Men så har jeg å viste seg, jeg liker vella og være veldig komplicertet det her, og jeg får en del på se synspunktet, tilbake medlinger, jeg er etter til oss, men er det dette jeg kan ikke stemme, fordi det er et egne opplevelse og egne erfaringer da, må jeg ikke medlemmet til seg, noe annet. Så i år så har jeg sagt at ok, kanskje du ikke beøve å viste noe jakte i hva prisnivå er, kanskje vi heller skal ta utgangspunkt i hva medlemmen, men ena er rimelige og kostbare systemene. For det er veldig fleste, om det ikke er veit prisnivå er exakt, så har det definitivt en mening om vilke systemene som er billige og avtmetyr, så da får vi heller dra nytte av det en litt mere subjektive ekspartisen på å lette av det, og det er vi har gjort. Så vi har ikke noe prøvd og lagen, og har noen avtmetyr, vi har ikke bett systemlevendorne fortelle hva setten pris på handelkurren var, og bråstvidde, og så er det vore med regnskap, så er deres opplevelse av prisnivå. Ja det er det, det krisker vi å få virkelig systemene, det er benytte seg, og basert på de systemene, eller de systemene, de ser at de benytte så har i dag fått et spørsmård, er de skjer disse systemene. Man fra rimeligst, til at dyres, men utifra det klarer vi, jeg sier vi, men jeg har strengt at du klarer du, klarer vi og sammelingene åretse resultatet med 4 åretse resultatet i dag. -I vil, på vilken måte kan vi gjøre det? -Det som er på engang, er at vi har å utgånspunktet vårt at vi har en lang liste med regnskap systemene, det er kanskje 30 systemene han prøver definert. Det kan vi jo før på andre, og hvis det er sånn blir, sånn som er kjeldent og litt brukt, men du har enten av en kategorida helt avslutningsvis. Men på engang er det jo ingen som bruker 30 systemene, ingen for eksempel, kategorien regnskap eller brunt regnskap systemene, de fleste bruker kanskje to år til det i meste fall fem eller seks. Så det vi har gjort, eller det jeg har gjort, er å ta i bruk en machine learningsmodell, den som kalles plakket "luse algoritmen", som er nettopp utvikrede, for å si sammen som mange som små enkelstående regnseringslista til en stor, så den legge dette av pushlispillet for oss, så det er en sensynlighetsbasert modell som blir til grunn for en regnseringsmodell. Og på nettsinn må jeg dette skal vi se oss så si den undersøks vi nå har pratarom, den blir da publiserte for gyuke, så den ligger på nettsinn, og der ser man alle disse grafene, og alt det vi snakker om er og präsenteret er visuellt. Det er det, og vi skal legge til det at den åpenheten, som vi har åvenfor konkurrense til synene, den har vi åvenfor medlemma og almenheten i sin. Ja, almenheten, faktisk, man kan se på en annen måte, men på en av den ser jeg legge åpen, og den har for i 2025 så hadde noe 10.000 besøkkerne, så det er en typen informationsportala, som jeg lager nå skal mye jobbe i, og den er en ganske populær, faktisk. Men tilbake dette er med pris, da for i den ene grafen var så har vi en visuell framstilling, hvor vi ser pris å fornøydet sammen er det ikke det vi gjør. Ja, og jeg ser pris fornøydet, og må jeg ikke sånn der, og må jeg ikke sånn der. Det er en slitt tre dimensioner. Ja, for det er jo en løg grev med framtidsbørsmål, liksom, hvem er best på pris, og det er ikke et svare lenne, for dette kombination, liksom, hvem er best på pris fornøydet? Det er en avvending, så hvis du skal opp i fornøydet, så må du ofte opp i pris, og det som vi forsøker og visse avluseere i år, det er akkurat denne avvending avmellon, pris og kvalitetet, og for at det er finnsett konsepta i den samme næringskaless på retto fremt, og det har vi tingene inn, og det er linje i visse diagrammen, som illustrerer vilke systemer som er effektivet var det. Effektivet var alt utet for at gris som er best på kombination av pris og fornøydhet, så skal du opp i fornøydet, så må du opp i pris. Så ville du da se ingen for hver produktkategorie, at det kan være 3-4-5 systemer som ligger langstenglinja, og det er de som da på måte jeg har den mest effektivet kombinationen av fornøydet og pris. Så skal jeg legge til da i den diskussjonen av det mange måte og se dette allerne skapet på, og det kjenner du vendevis sånn at de systemen som ligger langsteng fra de kommerte her statning får i hverandre, og det er viktig for meg å sige da i om at vi ser alle under etter på noen systemer, passet best for små kunder, som har enkle behov, la betalingsvillighet, ønske kanskje å gjøre mesteporten. Men andre er utviker å forstore bedrifter med komplexe behov, som ønske høyøytomotiseringsgrad, og har et høytomotensaktionsvolg, så denne måten å se hverden på, tar ikke høyde for å akkurat det. Men det betyrer at det er motseten til tidligere år, man kunne sige at det er en system, det er at vi skal være best på pris eller best på sånn, så kan man ikke det på samme måte i år. I beste fall det vi kan sige herifra er, og for eksempel at når det gjelder renskap systemer, så har det tre helme sånn ut som ligger på denne oppen. -Hva er det do-front? -Effektiv valgvis. Jeg tror at tre eller fyre systemer på den lille. -Vi kan jo nevne dem, da? -Ja, en generenskap, så er det en skjuske feld, siffel, systema, unikro og power-offis, som er effektiv valg utifra om en vilje, eller som balansende av mellom, har du vilkt om betale mye eller vite, og kvalitet til svarne? -Helt riktig. -Ja. Det er ikke måtte underslaget på power-offis, så kommer godt ut av vår undersøkelse til ørespecialt når du ser forneudhet i solert og pyrprodukt kategorie, men når du ser pris og forneudhet i sammenheng, så er det jo. I hvert fall viktig, at det kan være andre alternativ som å interessande for moren. Jeg tror at vi skal gå innom oss, det er denne alle på hvera de ulike produkter, kategorie, systemene, for det kommer noe seg på nett time. -Det er en interessant ting du også har sett på, og det er jo. Du har så viktig innom det hele starten. -I vilken grad er det så synlig, eller er det vanlig at man har du valgt renskapsystem fra en leverandør, så har du valgt årsjenskapsystem, og koldtetssystem fra til svarne samleverandør eller ikke? -Nett opp. -Va fan du ut? -Ja, det som er viktig å ha i mente, er at når vi avgrømse datogrundlaget til medlemme som faktisk jobbe med renskapeløn nå årsjøp gjør. -Du har et rett behov for programvarer inn i alle tre kategorier og ser det opp mot kun leverandører som tilbjør løsninger inn i alle tre kategorier, så får vi et ganske godt bilder på hvor vanlig den typet helhetlig brukte av en av samme leverandør faktisk er. -Det vi ser er at det har vargje samleverandør på løn, gitt at du bruker leverandøren på renskap, det er noe som søtt i prøcenten som synes det er et cirka. -Nenn tre av fyrre vargje samleverandør på løn, som du gjør på renskap, men hvis du ser renskap og årsjopp gjør, så gitt at du bruker leverandør på renskap, du som synes det er at du bruker leverandør på årsjønnskap, det er langt mindre utbrett, og da er det cirka 30 % som synes det er at du verger samleverandør på årsjopp gjør. -Hopp på psykronjøv eller Rosini Pulsar er at selv når du bruker samleverandør på renskap og løn, så er det bare 30 % som synes det er at du verger den samleverandør på årsjønnskap. -Tro det jeg har nå gjør om at det årsjopp gjør er den boksalt alt når du gjør en gang i året, og det er så siding, at du skal bare have det beste systemet der, eller det er det opplever som jeg best. -Mens renskap og lønne har det løpende produktionen i funnita måte? -Ja, det er antagelig, så er det rett og slett at specialiserte systemet som historisk sett i all forhold, har blitt fået troket. -Om så har du noen kommende med eg modula for årsjopp gjør i sennere tidar, men det kan den se ut som at den betydelige andel av bruker massen får et rett rekke, det er specialisert løsningene andre, som for eksempel, må jeg stå da, så veldig mange bruker. -Menn det betyr at det har du et system på det du ender samling med leverandør på de ulike systemet. -Nei, det var gjerig, og litt selvfølgelig for alle leverandørte leverandørde, men det snytt talde av om vi kan se det, brønt alle leverandøres tilbyr. Alle tre modula, eller løsningene, alle tre kategorier, og de som faktisk jobber, ingen alle tre kategorier, så ser det så om ut. -Den er en annen liten morsom ting du fampt ut, det er fordi vi har sett det med fordødighet, og hvor kan vi se om fordødighet i denne samling? -Ja, det vi kan se, det er kort fortalt at helhetlig bruk av samme leverandør gir betydlig økning i fordødigheten, så hvis vi ser på for eksempel eller sånn fikkene, de som bare bruker fikkene på regnskap, kanskje ikke så fornøyd, men de som bruker fikkene både på regnskap, lund og orsjopier, de er betydlig med fornøydighet, en de som kun bruker på regnskapet. -Det er en ting type munster, som vi ser går igjen, og så mange leverandøer har hos de fleste faktisk, og det vi kan anta rundt dette her, det er en god forrærelse annen. -Ja, det har også sett følgelig med at det smærer du bruket system, det smærer farig, det flinkar bliv, det smærer insikter, du forstår funksionalitet, og kan ta i bruksystemet på en bedre måte, så det er nok et sånn symptom på at det smærer du bruker til systemet, jo høyere bruker nivå, det smærer fornøyd, bliv. -Ja, har vi noe tal på eller ikke tal, men har vi noe svaret på vilket system som skjer høyest på funnetet? -Ja, ja, som samla funnetet, tenker du på. -Ja, det har spørst det, og hvis du, det er jo ikke alle på syssystemet som tilbyløsning i en annen tre kategorier, så som poroffice, som vi sagt, for eksempel, det har vært skattemellig enn for enkelt pensionsfurtag, men det ligger veldig, vi hører ikke fyrtig opp som en årsoppgjørs leverandøer der, og det har såtryppletek, så i mikro, for eksempel, skåret og høyt, men det som er viktig å få fram er at forskjell mellom topp og bunn blir betydlig mindre, hvor det er ikke bruker, som måtte ha benyttet det, og samla leverandøer i en annen tre kategorier, så det er egentlig ingen som er noe som specielt missfornøyd, når systembruket er gjennomgående og helhetelig. Men dette med kvalitetsystemet er lyr på. Vi hadde en mene at vi hadde litt om det er fyr, men vi har ikke sett så mye på det før har vi det? Ja, vi har gjort dem mere eller mindre tillsvarende, vi spørger jo i alle fall, vilke kvalitetsystemet, i benyttet av hvorfor noe det er. Men penger vi meg til at dette har blitt mye mert tydlig gjort det sistaordningssandyr, en skal spørre lav, tydelig gjort det kral til kvalitet, og mer oppmerks med et omdike samtidbranschen, så er du å komme et litt flere til. Er noen du generell kan si om målingene eller undersøks på kvalitetsystemer? Ja, det er ikke den enkeleste produktkategorien og sien, og sånn veldig forløfte i omdagen, men det er jo etter med å etterleve krav. Ja, om det er gjerfierefesse, eller om det er vittvåsking, og det er en direktiv og regulativ, og sånn mange føler at en kvalitetstyringsbittene er fort kan ta mye tid, og det er jo viktig det å ha gode vart det, og gått vart det i vilje og forhopentligvis gjør livet enklar og bedre, og sånn du kan liksom ha den kvaliteten du trenger uten og bruk mere ti enn. Det er dødvendig, for det ser det sånn. Så har du kommet en del nyre initiativ, da har jo brandt taget fått det det kubig, og så har du jo å være egen koas kompletta, som vi har jo investert ganska tungtig, og den skal bli enklar og bedre og med moderne. Så det å ha på å se liste over leverandøre og betydelig mindre når det er en kvalitetstyring, det har jeg kjortlist, som en lignende av med antal aktører, du finner disse andre systemkategorien. Det er en viss veldig framsillingen, så synes vi, det går det mye på fornøydet der, og det går også på antal bruker. Det går det på antal bruker. Det er bare et hel antal, som å krysses av, for at de bruker det til systemen, så det ikke er et likerobustmål på marketsandel, som vi har egentlig å overrede om at regnskap, så spører vi om antal regnskap, så oppdrag som utføres, for noen kan jo utføre hundre oppdrag, så er det ikke hvertal som en bruker. Så når du smører oppdrag, så får du jo på mot en bedre bild på størreltesforholdet og marketsandel, og sammen med lunden, hvor du ser på lundsslipper og sånt, og åsjopper kan jo til antal åsjopper, men egentlig se kvalitetsystemen så har vi ikke den ekstra dimensionen som på en fornyttige måte, kan ha en mål, hvor mye systemen blir. Og som du ser her ser du mye, det kommer nye aktører inn, vi videre utvikler kvarskomplett, så det her ser du, det er mye bevægd, så andre utvikler, det her ser du mye helt. Ja, det gjør det vi ser å, at en del har lagisen i egne systemen, helt bestelt i litt større aktører, han har ofte noen i egne utvikler og internt system som er jo. Att man flavar over noen av den nye også. Det er jo noen av den nye også. Absolut, men la oss skal de litt videre, fordi vi har taglet sånn overfladisk om undersøkelsen, og om de ulike produksjonssystemene, og som sagt på nettsiden, der ligger undersøkelsen ute og med visuell framstilling, og som sagt dette ser litt anleds ut i år NFO. Men det jeg tenkte skal bare litte i noe som det også innledningsvis dette er med QE kunstintlegens, det er jo på alle srepper, det er hatteste vi snakker noen for det, så da må vi også snakke om det. Ja, det vi har spurt om, er vilke typer av, og så kan alt generativ, "Ai, benytte det", "Ai, så det ser språkmodellen", "Sjætke, pt", "Kopala" og "Tilsvarene", vilke "Ai, kjeneste", "Benytte det", og "Ai, benytte det", og "Benytte det", det er til det. Ja, bra en takt, og litt mer da, men vi starter og gjørle fall med å prøve å bo i regi, eller som vilke kjeneste det bruker da. Om det bruker det i hele tatt, så følgelig hvordan du bruker ingen, og bare ta det første, forstigst, og min ståbratsen, vilke kjense bruker det og hvem er som pekkersutter er. Ja, det var hele 3 og 4 omtrent, så det bruker "Ai, kjeneste" da, og det som definidivt utpekkens er det, og det har tjettke pt, og "Kopala", det er det allermest brukte. Og så sa du det jeg skulle spørre om noe hvor mange er så svaret, at det ikke bruker kori. Ja, det er altså 25 procenter, er en av 4, sier at de ikke benytte "Ai, eller kori" i sin arbeidsverd av det. Og der har du så sagt at du klarer å se simpelene en svagt tendens, men du ser noe når det gäller alder og bruk. Ja, det gjorde jeg for at jeg begynner at du har selvfølgelig litt nysgjert på hvem er og disse da, som ikke bruker "Ai, vi blir jo fortelt, og dette må du ta i bruk, eller så blir du løpt forbi, og de som faktisk gjør det". Og der så er jo da på hvis du laget en kategorisk arbeid, at du egentlig bruker eller bruker det ikke. Og så ser jeg hva er det som kan forklare det er, at du ikke bruker "Ai, har blønt "Di", ha på sig varje av blønt, som har tattig nivåt datasett da. Det gir jo kjent hele og fulle forklaringen, og så følgelig, men det vi ser er at alder har betydning. Ja, så det er en eldre du blir, det er mindre som syndigheten for at du tar i bruk "Ai", og så ser vi, at de som jobber i rengskapsbranschen, og kontra de som jobber i interneukonomieavdeling. Så er det også en rengskapsbranschen, det er hva jeg tilhører i rengskapsbranschen og trecken nese som syndigheten. Så en litt eldre person i rengskapsbranschen, vil bruker "Ai, mindre", en litt yngre person som jobber i interneukonomieavdeling. Det er det neste spørsmål, og spørsmål er ganske viktig, og så sett i samling her, så før spørsmål er, hvis da stilt er, hva bruker du dette til? Ja, ikkje sant. Og hva er de fleste, eller hva så varje man da, hva man bruker i kunstelen igjenstil. Ja, det som jeg har utbekk i seg veldig vet at du bruker kunst i interneukonomieavdeling, til kunstkapssøk, til rengskapsbranschen, til å forstå til å reget og forstå begreppe. Det var definitivt, allermestet, det er en opphåp til kunstkapssøkende biten om vi kan kalle det. Det er en allermest, så ser vi at den deler å bruker det, og det er til å laget første utkast, den tekst, den er påst, til å laget oppsumering eller sammendrag, den typetting. Det var bare en av 10 prosenteret, som sa at det brukte som, for eksempel ko-polet, da kan jo laget egne ai agenta. Så med kanskje er et litt steg videre, da kontra det, og bare skriv inn tekst og kommunisere, snakken med smrokmoden. Det er en hente kunskap, eller å bruke det til å laget sammendrag og referater. For meg var det sista handler om å effektivisere, rationalisere, produksjonsprocessen på et vis. Det må innhente kunskap og noe er litt på dette her, hvis jeg sitter og tenker om for eksempel alder, ikke sant. Og for meg så litt natt, det fristen var for å tenke at en eldre person, en mer erfaren person, er netto til en mer erfaren, og har ikke behov for å söke kunskap i samme grad, som en u- erfaren person, falde velk med å ha en kompetansen. Og det er med å tenke om det er det faktisk naturl, at man ikke i samme grad bruker å ha kået til å söke kunskap, på det du har kunskap. Det kan godt være sånn at de som har masse erfaring og har en faglig tyngden selv nærre kommert borte i problemstilling av hvor kunstintliggens kan være til hjarpda. Som tidig så tenker jeg at en kanskje ny kjærligheten er litt større, det er ikke en ingre garet, og det er at det er sånn generisk trekt, at det er så ingre. Det er så mer jeg har måtte tilbøylig, men kanskje det er at du tar en ny løsning av, men det som har vært fall sånn interessomte, at disse bruk som raden som vi har vært fall synglig øre her, det er kanskje ikke de som gjør at du hopper. Det øyre eller spring fort er i hamsterdjure, om du kan se det sånn. Det er liksom ikke denne automatisering av oppgave, og du spar en masse tip på, og kan producere en mye mer utnødvendigvis å jobbe med. I dag er vi over litt på dette 10 % brukere, så kan jeg gønne trykkersan, eller jeg hjelper til lager forrømler, for det ser jeg jo, det er brukes i mindere gradsund, og når jeg ser hvor mange som spør om at de bruker til å få hjælp til koding, eller til lager forrømler jeg ikke selv, eller dagsforumler, pårømler jeg, pårømler jeg jeg, eller i pajeton sånn, så det er ytterst få som ser at vi bruker det til det, og det er forstået å veldig få det, som har oppgirat de begynte, og sånn beiløsninger, som påverbegje og teblå og sånn. Jeg har lyst til å slå et liten slag for å orientere om at vi har jo kurs, vi er nå så nettog å gå i på introduktion til kår i renskagsbranschen, men også er det uuneveis i de, jeg kaller det litt enkel kurs her, for introduktion til hvordan lager den egen kogjagen til resistent, hvordan kode, hvordan bruk det, kanskje mer produktivt en, bare skriver referat eller utkast til dokument. Ja, så for de som er interessertet dette her, så er litt et tips og litt noppelig bare gåen på kurskatalogen, og så se på dette her. Så er det en del ting som jeg hopper kan inspirere og hjælpe til å ta det enda mer aktivt i bruk. Ja, jeg var følelse om for min egen, helt noe er, så tenker jeg at en ting er såne produktivtetsforbedringer, det er trængvis en følgelige sorte i dag i både renskagsbranschen, og jeg hopper også i Asnorge, men det som er fint med disse språkmodellene som tjettke PT- og ko-polet, et mitt syns og bør dem sätta i stønt og få det ting du ellers ikke vil ha fått det, for at en enorm kunskapsbank som disse modellene bygger på, og selv om det er at jeg tar fail og dette prinsikpen må du må være i stønt og verifiseret om det svarer, du får det riktig og så i det her. Så ligge det, ligge vel nå, der som bør være mulig gjørende, tenker jeg da, men vi har jo også spurt samtidig, hva vi tror, og så var i undersøksen, hva tror man i framtida? Ja, man blir bruk til til det. Man gjør det, vi har gjort det, samtidig, vi har spurt om vi innan vilke produktkategoria trore av er, vi vil ha størst effektiviseringsspotential, og nyttevaret i ti år, framover. Og da vi sett på et disse produktionssystemen, er det ingen er en skal prøve nåsjøp gjør, eller er ingen oppslagssverk, er det ingen kontorsjøttelse systemen, som bør det og eksel, er det ingen pover biage eller sånn, hvor har du? Det var det ganske brett næsten som 360 graders, vinkling på det, og det fleste da, det tror at A, vil ha størst nyttevaret i en rennskapsysteme og i en oppslagssverk, og i en oppslagssverk, så kan jeg forstå det, for setke PT, og det er egentlig et stort oppslagssverk. Og det ser vi, og du har både stik og så, de har jo lansert kende egne språk modeller, og så har vi våre fagssuppport, og som snart det omtrentet som meg. Og det er jo et ganske mångte kunskapssøk, læring, oppslagssverk, det er den, det er bruk som rade, vil forrestet se, og så kan du se innan rennskapsystemen, og det er egentlig litt mer interessant for det som er filosofere litt over. Og det er vad vi skal bruke til en A i en tille, vilke problemer er den skal løse egentlig, for vi har jo spurt å da vi sidder, og at du har disse språk modeller, så har du å A i som går på automatisering og effektivisering, som du bygger inn i systemen, så har du ikke for å løse en oppgaver og skar og bedre og mer automatisert. Og da har vi spurt å hvor mange av de du er oppdraksansuali, for at det bruker sånn A i løsning for automatisering av leverendør fakturer, og det var jo da 7 % av kundermasen, så det var omfatt av en sån typ av løsning. Og taler å litt tiljere hvis du ser brønt medlemmene som jobber i interne økonomieavdelning, da spurter jo om har din bedrift, at det bruker en A i løsning for automatisering av leverendør fakturer, da var 14 %. Og så når du da liksom svarer at det tror at potensiale og nytteverdene størst inn i den kategorien, så takker jeg til å gjøre hva dag, for vi finns jo. Halder jeg det teknologi som nett oppha som får en mål, og så som typer se minne og vikker på pelle A i disse her. Som har laget, så den teknologien finns jo i dag. Og det er klart at den koste, og litt sikkert så det er noe. Det er det vi har aldri sett det gjennom mange år, men den teknologien er sjøke, så det er at selv om noe et teknisk mulig, så det er ikke gitt at det blir tatt i bruk. Nei, men bare for å snule på dette har vi kanskje spurt helt om, men jeg synes jo egentlig hele 4. Altså siste tiden har hele 4, kanskje litt før også. Så kåikom, chatgapethekom, dette er det stor og dette er det viktig, så hører det alle systemeløverendør, det er etterverk. Og vi har tatt det bruk og vi implementerer det, og vi har kåi røsning, og vi har det en og vi har det andre. Jeg blir sitter og lurer på, hva er det som er så spelt det spesielt om det er egentlig hører. Så ser jeg egentlig en ting er det å lære av store data og predikerig. Det er en andre ting er det effektivisere bilagstontering. Det bare får det du kommer inn, du skal ender det går sånn, det blir hantert. Du får et hvert hjelp til å lage utkast, da til års rapporter, årsmellinger. Det er på måte litt standar, tekse vet du skal hente talene fra. Og så tenker han dette å kunne noe sånn egenlig velja vanserte ting. Det er ting som effektivisere for såvært. Ta bort ut inn å kve. Men hva er det store ny, hva er det virkelig intelligente? Det er på mange måter til å si til å tenke dette er det. Det er bra teknologi, det er effektiv teknologi. Ja det er for all del veldig mange ting som er på nere og bra. Hva har gjort noen av de samme refleksjonen som du har gjort? Det er først snut på det. Det er en ting å fokusere masse på muligheter til romen. Det kan gå ting på potentialet og utnyttet av muligheter. Det kan være et hav av utnyttet av muligheter. Men det finns det av noen av begrænsninger. Det er en kvalitetstyring og oppdragstyring. Hvor det er mye skjema, mye fulmaktet og dokumentasjon. Så kan man tenge kan vi se for. Ja, fyller ut dette for oss. Alle disse skjema. Det må være fantastisk å rapportere på et fersere av systemen. Og innhænte fulmaktet. Og alt bare går utomagisk for det ser det sånn. Uten om at du kontrollerer læretter på ekasant. Ja, hele helst sagt. Men så kan man se at dette låverke pålegge og det. Og utfører et typer vurdering. Og den vurdering skal gjøres av det. Du kan ikke overlappe det til noe om det. Selv om du skulle å docke opp med ferdig utfyllte skjema av en rankunstintliggens. Så har du jo da ikke, eller har du da. Jeg har kanskje spørsmål etterlev. Den lå pålagt i pliktningen. Og så kan man se at det har sånn skyldigvis har du jo ikke det. Det er også en typer område som kanskje dette er nå som vi mennesker av. Vi må selv tenke og ruderer og reflekterer rundt dette på det det låvkrave pålegge. Så gjør det. Men det jeg synes er inte resankt som et litt eksempel. Det er jo det. Man sitter med store reinskaper. Stor kunder, det er ikke sant om du har bruket teknologien til å scanne gjennom og identifisere. Vesentlig avikk. Ja, får du kunde gå i segfra du har skjørt, må sitte og gå gjennom. Ja, for alle er det sikkert. Man må se at for avstammingsarbeid til å fortet data fra et system og over til et annet system. Og at ting kan mot det automatiseres når det er din levering og rapportering og så noen ting. Det er sikkert mulig det jeg har så. Men jeg må jo sige for dem som jobber med min data og det som er ulike data sett. Så jeg har inte sett at det er ofte mye ufullstendige data sett. Og alle er både machine learnings modeller og algoritmanen. De går ritmanen, alle analyser og fungerer. Vist datasette er både komplett og fullstendige og det er ingen sora og skjien fra sjøfri himmel. Men det gjør jo veldig ofte ikke det. Men tenker vi har jo blant an for det går litt branss med å gå litt vekk fra disse systemen og renses for den over til, for eksempel brøndelsund. Ja, ikkje samt og ekonomiskriminalitet. Så er det et av en annen sida av den veriden som vi lever i. Og hvor vi eksempelvis har forventing til alle brøndelsund i økne grad skal ta brukt teknologien. For å analysere sine rapporterter data, for å avdekke avveik, ruvet, for lang som kan tyde på misbruk og renskapstata. Ikkje samt i den sente årsmellingen ender i den årsmellingen. Verkje den deltningene er det siste året, det skal sies. Men fortsatt er den del potentialen for å avdekke. Ikkje samt stor avveik og tilsvaren også øk og krem når det er en mellinger mistenklig forhold. Ikkje samt det som de får 10.000-10.000 mellinger. Det åke kapsetiet og sitt, det åke mennesker kapsetiet og sitt og så går det en målt etter. Det er det som bruke teknologien. Det er en masse rundt etter som er super spennende, men vi skal bynne å gå litt inn for landning på denne sennningen her. Vi kunne egentlig sitte i danskje lenge. Men du sa litt om vi har også spurt om andre systemer som bruke sta i undersøkkelsen. Ja, var det noe overraskelse? Nej, det var egentlig noe overraskelse. I det forstående sante at det er så noe vanlig kontorskytteskontor støtte. Ja, det er stemme. Som typet "office pack" eller "gugelsindvarie", det er det noe som bruke det. Det er sånt som "vør" og "excell" og "autlukk" og den typet "programma" sante. Det er et helst korskende dødvendighet i det allian fleste, så er det bestværdag. Så det er helt normalt det som på "corskje" var litt overraskende. Det er egentlig kategoria brukes vei lite. For eksempel, i om det med at vi stocker mye om rådgivning og rapportering. For eksempel, så susser jeg kanskje det litt radt, at det ikke flere er tar i bruk. Som typet "beiløsningna", "business intelligence" løsning. For det er noe om at du kan trekken på en lell mellom virke vart tej som brukes og vilke kjeneste som blir levert. Også kan du se det i sammenheng med den bransjøvende kjøkelsen som vi har snakket om her. I tidligere podkast sagt hvor vi ser at andelene omsetninger som stemmen fra "sarge overrådgivningseende". Det er kanskje litt laver en av det vi har trøyd å forventa. Men vi ser å egentlig at bruken av verter som burde støtte opp om det kjeneste område og mindre omfangene er mindre. En av det vi kanskje skulle trug å hoppe da. Det er nok en sam variation i resultatet om vi ser her. Vi må rette søker litt mer på å bruke de systemene som hjælpe middel til å lever gode rådgivningse. Ja, du er veilt avan. Ja, vi har gået vart tej og gode programvare. Men før vi runder, at du nemte det så vitt når vi så på ulike sysstemer så nemte. Der hadde du kåes komplett skåret laft. Nej, det var kåes komplett på kualitetet og mitt på tre egentlig. Det var spørsmål i bruge. Nå må man bruke kåesystemet. Det var et eller sånn så spørsmål. Ja, vil kåes kjeneste. Det kan være greit å si her også, jeg tror mange har fått med seg. Egen til den kraftige oppgradering vi har gjort av kåes komplett. Ja, og løftet opp og samme måte så fagstøtt. Der bruke vi nå, der vokser kå i tjenesten av den delen, liksom med kildegundlag apropå og så vidare. Så det blir noe helt av at enda varfor bare få måter siden vi er faktisk se. Så for de smer litt sånn er skjerit på det. Vi vet jo mange kjenner til blandt annen kåes kompletter og ikke minst fagstøttenvarer. Det er bare å ta en liten ekstra titt, så tror jeg man vil få en glädel over askelse på utvikling som har vært deg. Ja det tror jeg også, for at det er viktig å få framåt en del bruke og disse dokumentene fra kåes kompletter in i andre systemet. Ja. Så det er en andre politiet systemet som bygger på innholdet i kåes kompletter. Det er viktig for oss å si at kåes i egen drakt som egen plattform har fått et ansiktsløft. Ja. Men det er opptaget du kjer hvis du bruker disse dokumentene via andre systemet. Gå til kjelden. Gå til opp på det. Ja, du er noe annet å si helt på tampen om underskjøkelsen sveil. Vi har noen kanskje sett det at responsen var kjempe god når vi dette er med konkurrenset situationen og på sitt allermest brennheter. Og så har det avtatt litt som vi fik til ca 1500 svar i årets utgaver. Det er forstået helt til strekkelige som statistisk sett. Men det var fall veldig fint da hvis så mange som muligt tager tid til å svare på dette for vi bruker en god del tid på analyseret disse resultatene og på den kartleggingen. Og i noen vet du ikke bak igjen. Det har alle medlemmen, for det er et sånn lønskap som kan være vanskelig å navigere i. Og tror at kart og terren kommer til å stemme bedre over ens for de som faktisk benytte den informasjon og den portalsie av vårda. Den er mye besøkt og systemlever om deran. Det er veldig opptatt av dette. Det jeg tror vi kan se er at vi opplever at om ikke ad så tror vi opplever vi at den bidrar til å disciplinere systemlever andre til vi skal have. Ja, vi liker å tro det. Men jeg tror jeg er bare hekk med på det du ser tusen takt til å lere som er svart under kjøkkelsen. Og så kan vi se at hvis det er noen som har noen som har noen som kommer til å ta det spørsmål og ta hjert og titt på nettisiden først. Men ikke noe elm at ha kontakt med og så kommer minnskvill så ta vi mot det også. Absolut. Ja. Takk for at du kommer studo i en smæn. Takk for meg og takk for at det er så å lytte på oss.