Sult og lengsel - Silje Jortveit

[Music] When I was a teenager, I was so fanatic and tick-tock. I thought it was you. That's why I had a mental capacity to fascinate me and this is true story, very deep and deep. Book, which we read on the school, can be read either by the book or by the book. I was actually fascinated by Knut Hamson's book, his book, "Sult", and he was building this story, or this book with the iconic ears. That was the time I went around and I was excited about Christian. This is a round glass that no one lets him have ever noticed before. I can still see that he lives in the house of his wife. He is talking to his wife, and he is talking to his wife to his wife. And what he is talking about is that he is very desperate. I am very desperate, but they are just on a shelf, which is the only big one in my life. And a week later, because I have been in the house for years, I think I have already told you that it is a bit late. So what am I on the way from Karl-Hann and his university place? And now it is very tight, I am going to the beach to a school with my colleagues, and it was a time to stay at the temple, and I am going to the beach. And suddenly I feel so comfortable, in my case I am not going to be in the beach, but it is like that. It is possible that God will give a glass of wine to God, to put it in the bottle of wine, and then it is possible to open it. And that is what I can best describe, which is a glass of four dimensional vision. And people are happy to be in my church, and I am trying to get the rest of the hearing to hear the sound of the drums and the knits. Now I see that the coffee cup is dancing from the cold air, but people say, "I am here." So it is possible that I can see the right genoms in the church. And I can see the right genoms, the right genoms, the things that I can see on the ground, if I go back to the polyurethus and the right genoms in the human heart. And that is what I see. That is the right genoms. A right genoms, an essential dog, almost as a hamster, describes it as a "ro" and "endily" and the essential dog, the hamster, is a dead life that is so violent that nothing in this church can be seen, the sun, no moon, no body, no body, no family, no dryness, no time, no matter how much, no relation, I see a warning that is for sure for this world. I can get no satisfaction. Everybody's got a hungry heart. And I still haven't found what I'm looking for. And all the time I don't have a marriage certificate in the church, I just have a genus, Now. Let me say I forgot to write in the comments i have read the Bible, so I exist and you can be wise where exactly can this come from and what we do with it and then you know all that on the internet that I just read out there and it is secular and it is that you are a cosmic universe, so long ago, it is an evolution of a feybbing in the world. The best you can do is just dive, just fill the lives with stars, and then you will be like "for sure this is the sun". So you have the original religions, they say that this is the sun, it is the right and right, the biggest problem of life. The same way to the religion, let me just read it. The same way to the religion, the same way to everything that has been, it is that the light and the moon with life is a cosmic universe. The moon with life is the light that is the light of this deep moon. So you have the power of the market, where you know them, they are actually the most powerful of all the power of the sun. And in the last 24 hours of the day you are just one-two-three-three. You are just one-two-three-three. You are just one-two-three-three, and you are the light and you are the light. But as you know, there is a church, so there is a whole entertainment, and there is a new better entertainment, and a entertainment that actually leads us to the real light. The sun is the light, and you should have it with the universe. First, when you are driving, you are not a biological universe, but a phylchobrine. We, you and I have created a life of God with a deep inside us, a deep that grows into the deep inside. He has lost consciousness, in his heart, he has lost consciousness, in my heart, and the soul, and you and I are going to be on, if we will have to find out after, there is no phylchobrine, there is no problem with the lust. He has been not to be able to remove the sun, it is your own brain. It is an echo from the earth, which you are going to be on. Okay? An echo from the earth, from the one who had the energy, the one who had the energy that was created, but we have no power. It is not a phylchobrine, it is a phylchobrine, it is a phylchobrine, it is a phylchobrine, and we have decided to not go long, long to be able to get, but we have missed the whole same goal for long years. And here is the tragedy, because our sorbary, our forbidden, we are not allowed to go straight to the end of the time, but we are not allowed to go straight to the end of the time, which is always the dimensionality of the world, we are not allowed to go long, but other things, for example, the pen or self-procure, the suction, the motion, the motion, the motion is very popular, the motion of the family, the togetherness, the things that are here, everything is good, the God will give us the problem when He takes God's place in our life, when the sun is shining, when the sun is shining, when we are better off, with the body, then the vision is taken, and this is very open to the vision, and this sorbary is that Jesus Christ is in, and you can be in, that he is six, if you have Bible, Vash. 25 cirka. Hvis du vil, skal du prøve å se for deg gennese rettskøn, bredden vegen høyne rettskønne. Der er den store fordikemente som er bevegelse. Det er vi lyfte, det er sammen som knaker under sandalene, og det er henne som skjermer mot sora, for alle er bevegelse, alle er på leiting, alle kigger efter en spesiell mann i går, så sa de græsser, og da var de vittne til at helt enormt tein og mirakel, med sine egne inne, så fikk de se de ultimat teinene. 5 big brød var blitt brutt, og brød de ikke fra hon til hon, det ikke fra rad til rad, og det tog aldri slutt, det var mere en nok, at det var i åbefrodd, og for det er ikke lov, det er gråt om varandre, det visste ikke var, det skulle tro vi var er som skjer for henne, og dette minne det sitter fortsatt i kroppen, og når folk er mængden, vaken er oppnæster, det er det bare i han tanker som driver dem fram. Altså hvis han gjorde det miraklig går, hva kan han gjøre i dag? Og de laider innbite og de presser seg fram. Hvor kan han være? Og da er vi i vars 25. Og da er det noen som får egje på han, da står han, da er Jesus. Kurber luftes i vri fram og henne strekker seg, en av i vri fra ham, og det løper mot Jesus og Jesus han. Han står der, han flyttes seg ikke, han laar de kommunermer, han laar for vendningene, eller som pikk seg opp, så lufter han brikk ja, og så ser han på det. Det er akkurat som man ser rett gjennom den, og da har vi i vars 26. Det er lett rett i meg, for i dere spiste brøne og ble mette igår, konsenterer Jesus. Så har akkurat som et øybrikk med stillhet, fylle luften, og så brider det fram, unisont fra mennen, har jjus alt i dette brøa, henne og kurber luftes i vri fram igjen. Det er lang kongen som fyller mager, en som løser umidlig bare sult, nå, men Jesus han nekte og bliden brød kongen, som de prøver å tvinga om til å bli. Og her exploderer i ralt. Her flyttes Jesus hele samtag, og så setter han sarskjør, som centrum for all mensklige sult, han gjer en mykje brød, han tilbjør den sarskjel. Jeg er livet sprød. Den som kommer til meg skal aldri hongre, og den som tror på meg skal aldri tørste. Ser du hva han gjer? Ser du hva Jesus gjer? Han ser sultene er res, han kjenne til sultene, men han nekter og matet denne sulten på deres promise. Han tar alle denne lenge sin, alle denne hongen, alle denne ledenskapen, alle denne drive han tar, og så venner han det, han brir det bort fra det midler tidige, og så redir i gerende mot seg selv. Tænk på det jeg er livet sprød. Jeg er svarer på din endelige rå, essensielle, ondige, honger og sult. Jeg er svarer. Folk på Jesus i tid, de forstår om en gang, hvor skamte å løst, det er syssiere er, de mørre større. Nå ble jeg kjikkelig rasne, og de forlater ham, det kan du lese om litt sennere i store. Men mange også, hvis man har vært, mange også har vært mye kyrken, og mange også, vi har nesten blitt helt umuna. Mot det jeg ser seg i en kliisier, vi hører at han ser jeg i er livet sprød, og så tenker vi på en pastell farga bilder fra sødna skolen, så treker vi litt på skulderen og så smil, vil litt som framt. Kanske? Men lame for utfordret, for enden syssiislus er jo dette orelte i en hel stennakrin, gjer norskisist, eller så er det Gudsel, som taler rett til de dypeste, lengest er ned, det sterkeste lengeslene som finns i etne våre. Og vi hører ofte at folk sier sånn er ja, du vet Jesus han er, og en sådan flott lærer, og Jesus han var en sådan spiritual life coach fra altiden, eller en annen variant, der sånn, "Jeg Jesus han har vanens, og en jonge avnsk arketype." Vi hører mye rart, men helt alligeer blir litt sprød. Men folk sier sånn etting, har vi det hele tatt hørt, hva han sier om sarsjør, hva han proclømerer om dem han er. Det her er jo ikke en man som gir oss noen fine principer for å leve et ordna og på lang seet liv. Det er noen leve, noen Gud med puls og pust. Den levende Gud med sann i sandalene, som ser mennesker rett i ny øyn og sier, "Jeg er det som kjerte ditt lenge dretter." "Jeg er livets brød." Og bliv med meg og hører hva sier slu skriver. Jesus er radikalt annalød, og uten siderstikker i verdnesoren. Han har jo brettlig forrømret verden, når han sorg forkynnes reens og forferder oss, så rister oss, og tvinger oss, leu rever dere hele vårt liv. Evangel og vjesus, Christus, river ned hva åre tankerbygninger, det knuser vår komfortabler, religioseitet og frommhet, og springer alle kategorier. Han kan få sagt det. Men hører, lau sko tilbake til åne seks, for Jesus sann akkeferre, og der mye mer har du kun dukke dyper inn i når du kom igjen. Han akkeferre med folke mengen, han er heller ikke farlig med oss ikke vel. Frånd gyr seg ikke var med gi denne oppenbaringen om sin karakter og hvem han er egentlig er, han kommer også med en adversel. I varskjøy, så ser Jesus. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varir og gi er vi liv. Og det var et nye Jesus spryker orde arbeid, så mener han ikke elige som bare det og jobbe. Han mener det som du bygger livet litt på. Hva er det bygger livet litt på? Det som du streber, det som du organiserer hele livet litt rundt, og så ser han i praksis, slut, og streber etter det som ikke kan bare. Slut å organisere livet litt rundt, som det bare smulder i oppen som brød smuler i hendene på det. For det er sånn at når noe midler tid er det, når det forplass i hjertet vårt, har dette midler tid, det har blitt, det er biblig kalleren avgud. ofte så tenker vi, hvert fall jeg er i den noen gang er at stadig avgud, det er kanskje som det stater inn og sånn, fjernelom, noe primitivt kanskje, eller noe som de snakker veldig mye om i det gamle testamente. Men hvis du bedre og legger markede, så snakker bevelen faktisk ikke mye om avgudstyrkelse i den nye testamente, som det gjør i det gamle. Men ofte så handler det om noe litt mer subtilt. Nye testamente avgudvører mot og gi den teppeste sulten til noe som ikke er Gud. Du skal få et par exempler. Paulus anser for eksempel er omannet er at menneske, han refererer tilbake til opprøyhagen, han ser at menneske vi inte og dyrekke og tilbedeskapte fremfor skaperen, dyrekke og tilbed, og jo hamnes han som er akkurat, ha leas han som sker, - og det er så skalt seg for livet sprøy han ser i første årene sprøv. Mine barn vokter for avgudene. På en gjer hører meg rigtig da. Vi lager seg ned avguder av onneting. Vi lager avguder av god ting veldig ofte. Det kan være penger, familier, annen kjennelse. Jeg snakker om det før kreatrelasjoner. Det er god gavet som vi gjerne lager avgudrøv. Men på engar de evner ikke og bare vekten av vår liv. Da jeg har mandning bygde hus, så oppledde jeg at Gud utfordrer meg ganske kraftig på. At jeg ikke måtte holde dette huset. Eller jeg måtte holde men åpen, henne, så nu. Måtte jeg bli sånn er det "my precious"? Jeg har tenkt det sånn. Jeg tar den utfordringen. Jeg skal sortere det jeg elsker i. Rikter i retkeføle og elsker der først. Så kan huset komme i retkeføle i bakter. Jeg tenkte det. Men dette er kanskje økken en sånn sager i stor edesverre. Men en stette huset reiser seg. Så ser det allikevel. En sånn stille gavidning, en sånn stille for kjøvning inn i meg. Det er ikke noe dramatisk syns som har kjent. Det er bare et litt viskende for fyrisk løfte. Det er bare for dette huset. Da blir jeg hele. Og jeg er smadde, lyser han. "My precious", det skal ikke bli sånn. Og prøvslige så var ikke dette huset med eller vårt. Bare et hus. Okay, ja. Men nu har jeg sett det ble mit hått. Det ble i mitt anker. Det ble et litte alterfaktisk. Det ble i den sorda som liksom hjertet mitt bint å gå i banen rundt. Og helt allige det gikk så veldig lang tid før jeg ble. Det var gikk som det måtte gå. Fører ble i desillers nært. Og hysger at jeg måtte heller vista. At jeg kunne gå til Gud og så bare beskjennelig samt sånn. Og da kalt en spader for en spader. Kjærre Gud, denne avguden, har lovet meg liv med rundt deg. Og jeg har trodde lov inn. Til meg. Vil du vinner hjertet mitt på nytt? Gå gavet folkens. De er fantastiske tjenere. Men de er brutale herrer. For det lovet så mye med den de kan holde. Og før eller siden så svektere vi veit. Og det er det lov til giden, bynere og kreva. Og så tanker de våre av at marksomheten, våre skjæleten, våre livet vart å før i veit orade. Så bynere det jeg skulle reddåste bynere for tar oss. Men hører igjen grunn til at en avgud aldri kan tilfredsstille, aldri kan mette deg. Det er jo fordi du ikke ble skatt for å være en avgudstyrker. Du ble skatt for en levende Gud. Og det er ingen mensklirrelasjon. Det er ingen ting i den skattet verden som kan tilfredsstille hjertet mitt, eller som kan ta hans plass noen sinne. Og krasse som en bil er nagar for bensin, exant. Som er hjertet vårt, det er nagadestøyende. Det er formet av den levende Gud. Og det kan fylle tanken med noe annet. Men før en liden så kom det til å kollapsa. Og det er nett om derfor ikke funker og begud om å gjøre så sykelig på vår egne premiser. Det går bare ikke an. Det er fordi vi har skatt for å bli lykke i ham. Vi har ikke skatt for å bli lykkelig en. Pinserbevegisen, eller politisk partil, rimet ikke en kollektiv eller et religiøssystem. Vi har skatt for å bli tilfredsstilt. Hos ham, den levende personen Jesus Christus, som kalder seg for livetsbryr. Han som ser deg inn i øynne, ikke meskam, og ikke med fract, han ser deg inn i øynne med noe det også hamnet, og med en hel umotstålig og brednenesjjellet. Han som evner å faktisk stille en hel præcis. Det er jo gnose å fortelle deg, hvor den status er for hjertetet, og han som drar alle var ubeviste, strategier, opp i lyset for å kunne stille nå, fra å lade solten, til han ser jeg er livetsbryr. Den som kommer til meg skal aldri solta. Den som kommer til meg og tror for meg skal ikke tørste. Og ikke vel. Kike vel. Så har mange av slert at Christen tro handler om å solte. På Freda så lest jeg et intervjul晨 i Vartland. Det er en kjent person som har talt at hun har det vokst opp i et kristne. Hva kommer det billig å ha? Men det svaret hadde det med et ført endelig dårlig erfaringer. Hun beskre barn de sjeme sitt, som et hjem med lav takøyde, mye pittismet og moralisme, der alt som var godt blandset som syn og skam. Og helt alle. Det er lite som gjør masså, døppa og leima, som har høres omne historier. At litt noen har vokst opp i et hjem og ble presentert for en kristne om masså på å fattet, som har så næringstom, som har så anrektiske, så bers, der er jo ditt tragisk. Som ham gudles med intervjøset, jeg gjør surten hvor mindre. Som at gulles med intervjøset, jo kvele, langslimar, som man er intervjøret, du var litt mer firkanter, som at det kristne livet handler om å pite tenna sammen. Loggis er utav, tinder for du er som redifratt huset, gleder, du skal se at du er inne på tinder. Og bør det prøve å veldig evet til limbeling kommer. Det er jo dybt tragisk, og så hvis det er revon gæleforkens, da er det jo ikke god neder. Ha, kan jeg gettene i min? Og derfor så fall som bare lystler rope fra husetakene, rope gjennom podcasten og rope gjennom hjertet i et akkurat her og nå, det der er ikke kristne om der neste en blasse for mye, biebeln har aldri beskrevet Gud som er en beskrivet korts. Aldri, biebeln beskrevet Gud som en far som drækker lang bord til fest, og han drækker med feteret også. Da kan du også en kursprøvst her. Som en kong i som inviterer til brillet, et festmål tid av feteretter, jeg tror jeg får å oppå se. Et fest, nei da, jeg er på kristinforsat. Et festmål tid med feteretter og med gamelvin, står det jo så her. Hør hva David Sirius alden, 36. Du la meg nye å befrådene i det hus, og du la meg trykke av dine glæder og i samme 63. Min kjell mætis som er feite, feite, feite retten. Min mun jubler med lovsen. Altså, så kjær i venneprobleme har aldri vært at vi sulter aldri ikke i hendag. Problemet er bør at vi gir sulten vår til feil ting. Og da er jeg en spørsmålet. Hva er jøvret? Nå hjertet dras mot ting som vi egentlig vet at ikke i liv. Hva er jøvret? Nå lenge slik bare blir sånn intens, at de tingene som ikke kan mette. Der er en teologisk mette Christopper- og West enkattolik, som du burde kjære ut. Han bruker et bilder som illustrerer to helt ulike strategier. Hvis du fulter litt med norsk timen, som du kanskje gjør, så fysker du kanskje å du se en av homer. Det er også noe fra grøsk mytologi, og jeg tror faktisk jeg får et bilder opp her. Og det ser han er på veien fra klik og han må saile forbi disse seriener, seriener er også skapninger som synger så forføresk, så vakket at sjøfolkperen miste forstanden totalt og styrte kjiten i sin rett ned i döden. Så og det ser han lager en plan. Og det ser du på å bilder her. Han pütter voks i ørende på mannskapet, og han lager rett og slet bindet til masten. Strategien er veldig enkel, mer seldet i blin. Mer kontroll. Mer bitet enda sammen. Mer pietismet. Altså i denne strategien her, så er sulten selve fin. Men så forteller Kursa for West. Det finns en anlegende fra greisk mytologi som kan illustrere strategi no. 2. Og det har ikke noe bildersvaret, men det er en kar som heter Jason. Han må også saile forbi disse forføresk, seriener som synger så vakket. Men han har også en helt andre strategi i möte med det utstyrlig bejare som han bærer på. En helt andre strategi, ist den for å binset med masten, så har taramesset en helfondtastisk musiker om vår i boten. Og med en gang de oppdager serienene nærmere seg, så ser han spil! Spil! Alt du kan spil! Så heiter du kan! Og denne musiker han spiller altså så. Uendelig vakket, at det bare overdøver serienene seng. Serienene stemmer de bare mist i kraften. Ikke forbiere til Jasoner over eller slukket, men for de janna möte noen han har hørt noe vakkere. Noe mye vakkere. Og jeg får litt lyst lørope en gang til fra husdagen, som ikke er her. Jeg er fra en kyrke klockene. Jeg synes en kyrka, for du så roper ut. Evo en gjelje er ikke en suktedient. Evo en gjelje er ikke bare bindet til masten og biten og sammen. Sjærpte jeg, Evo en gjelje er en invitation til et brøypesfest. Evo en gjelje er løfthotene, rettryggen. Løft opp øre dit, for det syns en seng, som sings over dit liv, som er mye vakkere en syreme. Jeg synes komm ikke for å krympe harte dit, for å legge slør på lidenskapen din opppersonen din. Og hele harte den komm ikke, for å putte deg i en bak så krymte deg. Han kommer for å gjøre deg, levende. Jeg har kommet for at dere skal ha liv, og liv i overflod. Og hel til sist. Nån av dere, kjæder dere. Det er kjæder dere. I krisningen, Evo. Her er et litte forsløg. Kanske er grun, klart du kjæder dere. At du ikke ser på trånden, som selve veien til din dypestanitelse. To, du an. Kristindro, Evo en gjelje. Det handler ikke om å utredere og slåkke, legge lock på sultenden på lengeslinden. Det handler om å lede sultenden mot det eneste brød som faktisk metter Jesus Christus. Og så skal du få med det et citat til slutt fra Christofru West. Den som har oppdaget at selve sulten er en kave. Han er alle redder, den mystiker. Den som har oppdaget at sulten er en kave. Han er alle redder på vei inn i en dyp, forredning med Gud og med Jesus Christus. Kjære venner, vi sulter alle sammen. Vi lengeter alle sammen bare eneste hennas. Alle sammen av oss lever på et land. Brød. Spørsmålet er det som bare gi det brød liv. Og ikke bare gi det liv, men var det. Arbeur ikke for det brød som forgår. For det er den litt sånn at ingen karriere, ingen sykser, ingen drømme om den perfecte nationen eller familien, eller en tindemartel eller en oplevelse, eller hva enda er, kom bare vekten av den sulten som du bærer og jeg bærer hjertet mitt. Der hadde han sin helt rett. Han hadde bare ikke helt fortåkningen for det. Og derfor står Jesus Akgranna. Han står mitt i dette rommet. Han bevegger seg langsbenggraden. Han söker ditt blik. Og så ser han, ja, jeg er livets brød. Den som kommer til meg skal ikke sulta. Det som tror på meg skal ikke tørte. Og vennne livets brød, det er ikke metafor. Det er en kropp som ble brød, der en god, som ble knust for vår kjyl, for at vi skulle ha liv og liv i overflod. Og hvis det er sånn, at on er løp av denne kvelden, har pekt på noe hjertet. Hvis du kender at jeg har en god ting, som har blitt en god ting, som har tatt plassende god i hjertet mitt, hvis du kjennere det, at du har gitt sultenden til noe som egentlig ikke kan mette. Så er ikke en lytasjon. Kjærpte. Biten av sammen, bindat det masse. Det har aldri vært. En lytasjon som går fra Gud's hjertet. Helt andre dess. Jæsys ham er ikke her, når sånn strengt det etkorsh, som bører med sulten med. Han inviterer deg til å feste, for det er eneste bore som noen gang kan tilfredstille deg, for det er eneste bore som er eivig, for det er eneste bore som tilfredstille den dypeste, av det dypeste, av det dypeste sulten, som du bare. Han inviterer deg akkurat nå, klurretterigen, klurrette hodet, klurret stille nøyrene, dine, så du kan høre den sangen av sjalhet og av en givenhet. Så man siger over deg akkurat nå, så du kan høre den, så du kan hjemme i sjalheten. Du har hørt en podcast fra i mei kirken kollektive. Følg oss hjerne i sociala medier for inspiration i hver dag.