Stamceller - hva er de og hva kan vi bruke dem til?

Hva om kroppen din hadde sin egen bank, en bank med tilnamet i begranteset med uttak og en konto som aldri gott om? Det har den betvis, kroppen din er nemlig full av stamseller, seller som er klarer til å lage nye seller og andre seller dør, til å reparere skade og bygge nytt. Men hva kan vi brukes stamseller til? Velkommen til byetag på den. I denne episoden skal vi snakke om stamseller, seller som er kroppen for vandlingskunstene og superhelter. Og vi skal snakke om våran stamseller kan forandre femtidens medicin. Med mig i dagens episoder er selle biologstine, hvet ham er indrelid, sen gjør det hva i byetagtenlige råde. Velkommen. Takk og mitt navn er Mette Risa. Sine vi må bynne med det første orrstamseller. Det høres jo ut som seller som hører till i stammen på noe, seller som et eller andre stammen fra. Ja, og når man har hengret å faktisk samme akkurat det er du sier av, orrstam det viser til en stammen som stammen på tre som grænevakser utav. Og på samme måter så er også stamseller utgangspunkter for mange av de andre seller typen i kroppen. Det er rett og slett sellene som de andre sellene stemmer fra. Men er det bare en tinglig synes om seller? Nej, det ikke er en type seller. Det er ulike seller som har noen egen skap at det fellas. Det som kjannet er en stamseller, det er at de har stor avne til å dele seg. De er salfonierne, det betyr at etta seller delingen blir minst ena datta sellene også en stamseller. Det er plastiske som betyr at de har avne til å tilpass osett et miljø og kanskje andre funktion. Og så er det mer eller mindre uspecialisertesallar som hvis de får rekte betengelser kan utvikles at de er specieltisertesallettyper. Nå, du ser at det synes stamseller, det er ulike typesallar, har jeg alle disse typene stamseller i kroppen min i dag. Nej, vi har med oss stamsallar gjennom hele livar og hele utviklingsløpet. Men det har ulike rollar og ulike utviklingspotential av henge når i utviklingen. Det er en färdig kopp som den kopp og min kopp så finner vi kroppstamsallar. Nå en kalla er det somatisk stamsallar eller adultstamsallar. Runt de kring i kroppen har vi små lager med kroppstamsallar som finns i de flaste veve og gannar. Da er hjelpade til med å få nye sallar og veve og vi liker å holde og gannarvare. Og de er med på reparere skada som oppstører gjennom livar. Men kroppstamsallet, det har et begrænset utviklingspotential. Det kan kanskje blitt el en eller noen få sallettyper som et knyttet til akkurat det ved å gannar hvor vi finner det. Det vil se at de stamseller som er for eksempel har hjerte eller i leveren. De kanskje blir tilplatser eller de kanskje lager de motsatt av seg selv. De sallene som du har i leveren er derfor lager lever sallar. Men kan de sallle som har størst utviklingspotentialer? De stamseller har det størst utviklingspotential. Det finner vi på at det er andre sted i utviklingen. Da må vi spole tilbake til den gangen du var en befruktet egsele. Den befruktet egsele, kort tid av befruktning, det er den sallen som er det største utviklingspotentialer. Den er det vi kaller totepotant. Det betyr at den kan blitt el alle de ulike kroppstallettyperne som du har i kroppen i dag. Den kan også morskake ulike støttevev som er viktig for at forstå skal du utveckle seg. Nå en dag har senere i utviklingen i et tidlig andre å finne av vi sallar som er pluripotente. Det er andre og andre stamseller som kan danna alle kroppstallettyper. Men det kan ikke danna ulike støttevev som morskake. Nå vet vi at du kan stamseller er og hvor man finner det i egen kropp, men det vi skal snakke litt med dager og mer kan gjøre det i andre somen henger. Kan man bruke det til stamseller til? Det har mange nytte bruke som er både en forskning men også potentialt en medicin. In forskning så bruker man stamseller først og fremstillet utvikler ulike typer forskningsmodeller. Det er modeller som forsker kan bruke til testehypertäser og eksperimentere i uten av at man prænger å gjøre eksperimentene i menneske kroppen. Da kan man lage modeller som kan være alt fra helt enkelige kulturer hvor man dykker en sallettyper eller kanskje noen får sallettyper sammen. Så kan man gjøre eksperimenter i sallet kulturen. Till mer avancererte modeller, så lenger mer per ekte ved vår gønne. Det kan for eksempel være det vi kaller organoider som er små tre dimensionale strukturer som etta lignare et organ, eller noen av funktionet til organene. Eller vi kan lage andre mer avancererte forskningsmodeller ved å satt det sammen flere organoider. Man kan se hvor den ulike vev fungerer sammen, eller til de transplanterer saller eller organoider inne i en dir modell. Da kan vi se hvor den sallene oppfører seg i en levende kroppen. Alle des modellerne, ankele, eller mer avancererte, kan man bruke til alt fra forstå. Man skal utviklingsprocesser til å se hvor den saller fungerer normalt og vi sikt om, vi kan bruke det til å teste hvor den sallere gjer opp. Men gøy efter for eksempel, alle vi kan bruke det til å teste et nyttlig egmedel. Og vilken er faktisk har på sallene før man går videre til å teste legmedel i manneske kroppen? Det her med å teste ut ny behandlingen med bruket de saller. Det er veldig forskerne fra NTNU, og de noe letter at den behandling mot barnedemens som mange kjerne igjen fra timpelser. Ja, det utvikler det de kallar gjerne organoider, som er små modeller av deler av menneske igjen. Og det er en stor fordalla at vi kan lage det fra stamsaller, fordi at gjerne er noe som det vanskelig å forske på andre måter. Og hvis vi ser på medisinske behandling? Kvordan er det man bruker seg omsteller for å behandle patienter i dag? Det er kanskje flest kjent med. Det er jo det man bruker. Det vi kallar bloddanne, stamsaller eller hemotoproetheske stamsaller fra Dinemark, blant enn etter en kraft behandling. For det er jo sånn at salleggift, det drepper kraftsaller, men det drepper også stamsallene i Dinemarken. De stamsallene finns i Dinemarken, de skal lage blodsaller. Det man kan gjøre er at man før salleggift behandlingen kan hante ut noen Dinemark stamsaller, at fra patientens sall eller man kan hante det fra en donor. Etter salleggift behandling, så kan man gi sallnet i bakgjentel patienten, og da kan de hjelpe kroppen med å bygge opp i en produktion av blodsallene. Sånn bloddanne stamsaller kan også brukes ved noen typet ut og immunusikdomar i kombination med salleggift for å restadte et immunforsvar som er overragtet. Det er ikke stanna behandling i Norge, men man får søkker og forske på for å se om det har god nok faktisk forhold til risikonverda. Så er det noe som vi har snakket om her i begyntag på den først som forstået er det på forskningsstadiet, men kåprisjentere projekter har fått god resultatet. Ja, hvis vi ser litt frem og derfor dette er, og som nu ser jeg forstået noen som forskes på, så bygner man også å brukes stamsaller i det som kalles reg generative medleisin, som leverne bygge klosser for å bygge for eksempel. Hut sallet til en branskade patient, eller det kan være og lage nyhåen henne til en patient med håen henne skade, alle som vi har snakket om i en podcast med en forska her fra Bergen, man kan bruke det til å bygge nytt bain til patienten med skadets cheve benn. En annen ting som vi gjerne snakker om her i begyntag på den dag og generative ring, man har også brukt det i forbindelse med stamsaller. Ja, man kan bruke gentechnologi og noen av de verktene som vi har i verktøyskassen en gentechnologi som krisper for å andre på genna og egen skapene til stamsallene. På sikt så kan vi tenke oss at det kan bruke for eksempel reparering genfellhorsen patient, før man gir stamsaller som behandling, men man kan også gi sallene nye egen skaper. Et eksempel her er at man utvikler genthrapig mot beta-tallasmi og sikt-salle-anemi, to-blossykdomar. Da patienten mangler funksjonalt hem og globinigen, og det er da genne for deprotinien i det røbblosallene som frakt også gennørende i kroppen. Da hantar man rett til at utblodene stamsaller og blosaller, og så skrømmer man på et hem og globinigen som vanligvis kunne virkere i forstalige. Og så gir man sallen etterbake til patienten og verper at det skal virke som friske blosaller. Det er jo noe vi har skrivit med om gennøert, for det er jo behandling som noe er god kjent på at det i USA og i Storbutanien. Men mye av det, du navn er her, det er jo bruk, bruker det som kalles "adulte stamsaller", og så stamsaller som har begrænset utviklingspotential. Men bruker man også, det ser plurer på tante stamsallet, de ser kommet framre år. De stamsaller på handlingene som kommt langst i dag, de bygger å først og fremst på voksene stamsaller, som alrede er kommet et stykke på vei mot specialisering. Det er som se de se blodene stamsallene som alrede er bestemt for at de skal bli blå i min saller. Alle binevedstamsaller som har bestemt seg for at de skal danne, for eksempel, bein, bruske eller fatt saller. Og det som er nyt, og som jeg synes er spennende, er at man også prøver å bruke de plurer på tante stamsallene med det sin. Så hvis vi da husker på de embryonale stamsallene som kan danne alle stamsallene som du trenger i kroppen inn, så kan forskere etterlingene, det som skjer under forståetviklingen i laboratorie, og så kan de gi de plurer på tante stamsallene riktig signaler til å utvikle seg til mer specialisertes alle tepper. Dette kan de for eksempel i sallene de signaler som trengs for danne hjertmuskel til en patient at det er et hjertinfarkt signaler som trengs for å danne hud sallet til en brønskade patient eller utvikle dopamineproducerene nærbe sallet til en parken som patient. Det er jo da forstatt forskning som er en tidlig faset, så det prøvdes ut i noen for patienter for de like delstannene, og så må vi vante oss til om det har gode sikkert og gode fakt. Men det ser plurer på tante stamsallene som kommer fra embryo. Det er ikke noe som man har gått av i oppe granset tilgang på. Enbre og en begranset resurs på det praktiske og også har kommet også på grunnene etisk hansyn. Brug av embryo og embryo og nale stamsallere forskning, det er kontroversielt og det handler om at enbre uet legger for å få tilgang til stamsallene. De har en spesiell status for mange, derfor så har det også vært mange ulike synper til internasjonalt og reguleringen varjerer og ikke fra land til land. Det har i prakset begranset mer brukene embryo og nale stamsallere i flere sammenhanger. Men når man første hente et utsønne, plurer på tante stamsallere fra et tidlig embryo, så kan man dyrke de laboratoria. Og de går på del, og de kan leve lang gjernastene i begranset, og de kan ha veldig mange nytte brug som røder i forskningen. Men i dag så finner vi også et alternativ til å forskje på disse embryonalistamsale som kommer fra embryo. Kaj, det forskerne har funnet på det. Det til å være jo embryo den eneste skjælden vi hadde til plurer på tante stamsallere. Men i 2006 var noen jeg pannske forskere, ledet av kjenjager med nacka, som fannt ut at kroppsallere, helt vannleg kroppsallere som en hudseler, for eksempel. Kan du re-programmerereste bakke til alle plurer på tante stamsallere og tilføre firigenene som skruer på utvecklingspotentialer i sallene. De reprogrammerter kroppsallere blir da plurer på tante, og de kalles inducerter plurer på tante stamsallere. Det høres utrolig komplisert ut. Inducerter plurer på tante stamsallere. Kaj, det. Det er jo vannleg kroppsallere, for eksempel hudseler som forskerne har programmerte bakke. De har inducerter til å bli til sallas med likkelside som stamsallene fra et andre år. De plurer på tante, og kan ha så danne alle andre kroppsallere. Det er noen mulig å gjøre uten å bruke andre år. Det kan lages fra en patient, og da får de også av patienten sin egen gnettiske bakre. Det åpner for mange muligheter for forskning, men også fra en tid i behandling. Kaj fordel eller med å bruke inducerter plurer på tante som stamsallere. Hvis vi bjønner med oss og fremver og tenker medicinsk, så kan vi se for oss at vi kan undersøke behandlingseffekt av et leget medel i en salle modell som i laget av patienten stamsall. Så er det til passet patienten sin genetik, og innehåll av patienten sin genetik. Men det er også utpotential her inn med det sin forkunde laget patient, specifikke stamsall behandling af fra egen kroppsallere. Datte er jo forst at fremtid, men hvis vi ser i dag og ser på vognande bruke i forskning, så er inducerter plurer på tante stamsallere mer brukt blandt ant for å forstå genetisk bakre. Det er ikke for å sikte dem som ikke er med en annen kjelt mutation. Da kan man lette at de svar på spørsmål, som for sikte de utviklaser, forskjellig hos ulike personer, eller for to patienter kan respondere forskjellig på samme behandling. Der kan man å lage en for eksempel som vi snakket om en minjern fra vannle kroppsallere som er reprogrammerter. Det er jo alle nytte salle for sallere vev som alle som var en sklører. For eksempel å studere sikter man knyttet igjen. Det er ikke så lätt å forskje på sikter man så her med gjennom å gjøre i dag. Nei, man kan selvfølgelig bruke bilder, diagnostik og se hvordan jann fungerer. Men når det snakker om å bynne å studere salle og vev, så er det jo kanskje for at patienter som er veldig til å gi fra seg en biopsiere jann. Men kanskje en hud biopsi er veldig mange patienter, kanskje være veldig til å gi fra seg. Og så kan utsallene reprogrammerter til å bli noe som ligner på jannesallere. Men vi har snakket litt om dette, eller det. Det er jo noen etisk utfordring av med at det er å bruke samsallere. Ja, og jeg tycker en knyttet er å bruke samsallere, den kan være ganske forskjellig både utifra hvor samsallene kommer fra og hva det kan alla skal bruke stel. Hvis det kommer fra et anbre, eller at forsta så blir det kanskje spørsmål om når mannes kan være oppståere om det greit å bruke mannes kan anbre, eller forsta vev som er et verktag for forskningen, eller for medicinskeformalen. Hvis det er stemsaller fra et barn, eller for et voksen, mannes kan så utløsa det spørsmål om informert samtikker, personvern, og donorhensyn. Det er også et spørsmål om salene skal sattesyn i en patient, skal det sattesyn i ett dyr, da blir det kanskje dyr i etiske handsyn som er det viktig. Skal salene bare bruke på et laboratory forskningsetiske handsyn. Det som er viktig husker er at stemsallene både innehållet komplattgen etiske information om den som har jett frasa salene, og også om slagtningen til donor. Det kan lagre så leve videre i laboratory mange mange år. Det kan deles med de mulige forskningslabor, og potentiellt så kan det komme til å bli brukt på måter i framtidens verken. Donorhens sal kanskje satt for seg, eller til meg forskere som forstrænkte desesalerne kan se for seg at kan bli mye. Vi styr som lytter på, ønsker å vite mer om stemsaller, om Kadi kan bruke stel og etikken rundte, så kan du se på tema-siden hvor stemsaller på vår hjemmeside, bioteknologieradet.n. Der finner du også en rekkertikkler om hvordan man bruger forsker på mine gjerne og gjerne og organoider. Kod om man bruker genredigering på stemsallet for å lage denne gentherapien mot siktsaller-anemi og betetallesemi, og kod om man kan lage andre modeller fra induserte pluripotente stemsaller. Tusen takte deg i stine, hyftet meg innerled, selv i biolog og se nye hodiverer bioteknologier, for du var med i denne personen i bioteknologieradet. Takk for meg, mitt navn er Mette Risa, og da jensere de bare å ønske alle våre littere en fortsatt god sommer og på hjemmer i øggest.