§299 Bør vi forby KI-briller og kriminalisere flere hatefulle ytringer?

Gjøs på den er spanset av lov data. Bør kojebriler, som kan ta kjulte videobtak og brukes til ansiktsjentkjenning for byss og ber hat-paragrafen omfattet alle haterfølgelig ytteringer. Det battne godt om disse to lovsnakkesene og regjeringen har på tampen av august åpnet for lovendringer i begge sakne. Det er det vi skal snakke om i denne episode av justbåden, hvor vi også skal lefte frem litt just knask. Du kan koste med. Jeg heter Marielle Reinetsny. Med retesnyt, for adokat foreningens sindre grannlig meldavn, fra presoguna og hansbetter graver, kan vi sige fra juridisk akulitet, kan vi se det? Ja, man kan sige at jeg sitter fortsatt her. Jobber, jeg merker ikke det veldig stor forskjell på hende ringesstatus. Ja, du er Professor Emeritus, men fortsatt i full fagelig vi gør. Velkommen til dere, det er det skal være med oss snakke om lovsnakkeser og serverer litt justknask til justbådens littere. Og vi begynner med å snakke om kjøybriler. Det har virkelig vært en justknakkes i det siste. De kom på markede og kan brukes både til opptak og ansiktigenskjening, og dette har skapt hur rum hei som ny teknologi kan gjøre, men også det er utsikkerheten for folk, og det batten har gått i august. Børk og i briler forbys. Sinner ganger du forteller litt mer om denne batten, når vi har argumentene som har gått høyt og laft? Ja, det har det ser brilerne til med. Da har vi fått en verksmet, som har et biter litt og pekker på hende ringene, det er veldig begod som rydde med hjemme. Som har biter litt kamera på sidens, som er at du kan ta opptak, eller du kan også bruke det til ulike funsjoner som ansiktigenskjening, at du ser hvem du går ute deg. Det er jo hvert ganske mange innvendinger mot, både før å etter sommeren, etter som disse blir vanligere. Måren brades, kommentater, kjempet for å kalde etter pervobriller, for vi ser muligheter til at man kan sette på funsjoner, hvor man kler av alle som er rundt seg. Så videre. Og det har hvert politisk spørsmål fra både SP og høyre. Og om ikke denne typen briller som har den typen teknologi, bør forbys i Norge. Og der har du hvert ganske deltretikk mot regeringen og minister Koranetong, digitalt ettseringsminister, som har hvert liten avventende, og blatt av ett utdalt av det vi kan ikke få by i alt vi ikke liker. Og regelverk har vært, er godt nok. Ja, og at vi har jo, og det er lov å snik filmet i dag, men det som er ulovelig er publicering. Så kan vi ulovelig da. Og publiceringen, hvis man. Ja, og det isjoner en stick, så er det jo viktig at det er lov å snik filmet, fordi man i en del kvillersa er man avvengig, av dokumentere ting man ikke fortil på åpen måte da. Men her er det jo en god egen exempler, hvertfall uten annet på bruk, som ikke er den typen da. Og så har det da vært kritikk som sagt, mot et omgaterna har vært litt defagsiv. Og så, hvis man læser, svarer hun. Og så en tag i petterskjønne, storting ser ut som for å høyre, stibte spørsmål på stortinget før i juni, om man skulle kunne få byen denne ansikt i en kjenningstechnologien bruken av den i Norge. Hvor hun åpnet for det, men at man måtte se anvirkigt rettslig rom man har, og så her er det jo ei ulovel og givning, med k, k, i ekt, for han er en brandesbrok her. Som kanskje kunne skulle komme igjen og reglere, at man ikke var helt klar for å bye den data. Og så etter i en tag kritikk flere ganger, fra både juridisk og teknologisk ol, inn en gaste rymke og eksperter i spisten, brant andet, for den kritikken, så. Ja, i datorsdru, så en teknologisk jurist. Men har jeg et brant andet indelig. Hva siste hadde du i sammen med? Regjeringens knefal for metta som denne hatt. Så gik jo da, ministeren ut i går, vi spiller jo inn dette på en omstag, en ikkje ut på en tiste, og så at det i vurderer et forbud mot den ansiktsjentkjen, bruken av ansiktsjentkjenningstechnologi i den typen billere. Så er det fortsatt masse forbollom. Det vil være mulig. Og si også at det er vanskelig å gjøre vanskelig å håndheve, og er egentlig ikke så veldig stor forskjelp. Det er hundsvart etter stort ting før som en av den syrenomen, og det er heller ikke sånn at de ser at de vurderer forbud mot seg av litt brillene, men det er jo da denne ansiktsjentkjenningstechnologi over for andre i de offentlige romda, som om du vil se på om man kan eventuellt regulere deg. Det er veldig forbi. Og hva slet at det skal sette snett utvalget som ekspert utvalget. -Ja. -Som skal se på det. -Så må jeg være raskt. -Hurt i arbeid med ekspert utvalget. -Ja. Ut noe mer som datto. Det er veldig veldig ikke sånn at det er en reaktion på den kritikken som har vært, og vi kan ha vært kanskje spist. Hvem går? -Ja, det er en i det, så kan man jo selvfølgelig si at det kommer noen nytt på market som skapet panikk, ikke sante at viss man skal prøve å se det litt fra. Det er eksperspektive, og det er også at man. -Men det er jo noe. I potentiellt så bygger man jo et overwalkingsamten fra Gras Rota av. Vi er ganske enkelt etter på dem. Det er ikke storbror som ser, eller når det er lille bror, så filmer det. Det er på tenselt veldig uttulhælde eller muligheten. -Tel og fære, det er noen nytt. -Hva handler om grunnleggene rett i etter? Og at det blir igjen disse teknologi gantene som styrer kjappet, og de er ikke demokratisk anlagt eller tenker på. Hva er det som er rett i etter og samfundets besten og dvendig vista? Det er jo hvert mye av kritiken, og så er det en ganske interessant. Det er en interessant diskussion som også så får sjovt gjelig. Vi skal snakke om etter på om knyttet til hattprat og nettets. Så som er sånn skal man gå på og ansvarligere individet, eller man ser på det på samthusnivå og disse teknologiserskapene som er grunn til at det blir mulig på den måten i den skalan, og på veldig samfund på den måten det gjør ikke sånt. Og det er en interessant diskussion, at det er en interessant poäng. -Kanke store brur også bruker de beryldene? -Ja, det er sånn sånn. -Det er sånn. -Jeg har ikke etter her i "exfile" selvom det. -Det er veldig mange. Det gode muligheter her, for den som har lyst til å. -Jeg har en ansøksjent kjenningstechnologi, og det er jo veldig skummule. Men fra Kino har det intrykk at hvis du går på rødt lys og hvis du gjør bare noes med skjent, så kjenner det digjen, ikke samt så har det registrerede. Og da blir det for du ikke låter gå på de riktige skolen. Jeg vet ikke det er de klassificerie å folk utfra alt mulig rart. Det vil vi jo ingen så tro at det skal skje her, men da ligger vi så noe med hvordan vi blir den informasjonen samlet opp. Jeg vil se en land som blir filmet, da vil det mange forskjellige. For eksempel har gjør noe gjerne, blir det samlet opp et landstid, blir det plukkut opp. Når du har etterpå skal søke jobb, så kan det ikke finne det. Men du har sånn sykelig på rødt lys. Man kan tenke veldig mange til det er noe om at hvis du blir overvåket av veldig mange mennesker, og den informasjon blir samlet et sted eller kan samles et sted, så er det endre å samfunne seg helt fullstände. Det er noe når korreantong og regningene har fått mye kritik og sørre, det har et enormt kræftpotential, og da er det skadepotentiale, iser på den måten. Det er før. Det er noe vi er innom stadig vekk. Men det hun har stått og sagt det er, men vi har straffet der skreandsvar mot misbruk. Vi har jo personen regler som besitter oss. Det er jo kritikken, det er bare viss vass og turbal, for det er helt lyrsorisk. Det vil ikke beskytte oss, sånn at det blir det sånn høy. Det er litt begge deler. Det går jo inn i den nye teknologi. Men det går jo inn i et og svare har vært at vi har regelverk, og det er teknologi nye utralt, og det er det går jo nye uttil, for det duker opp nye ting, men da har man noen grunnleggende regler, og rettigheter, og koble det på, og det er det veldig gode grunnere til, for man klarer ikke å holde tritt. med den teknologisk utviklingen, den dette er typisk eksempel på det. Og da må man ha robustet teknologi neutral grundlegende regler som regulerer det. Samtidig så kommer det jo inn specifikket ting som kanskje kan krever at man ser på om det er rett behov. Da må man også se på hva er behovet, og hva er handlingsrumme for å regulere det og det tar litt tid. Og så har det jo kanskje vært mer som kommunikationer i denne saken som har irritert krettikern av at denne har vært virket. Så det er fannsive da. Har du jo måter å transportere folk på før hjernbanen kom også, men det var ingen argument mot å regulere hjernbanen? Nej, nei, nei, nei, nei, men det skal bli spennende og se på hvordan jeg har tenkt å få bli ansikselig en kjenning. Det kan jo kanskje være utfordrende. Det må jeg tenkje at disse brilene må jo være kjempespendende og fantastisk. Jeg ser ikke som en så godt smunørn, og det er noe, og det er ikke skjellende at jeg går på gaten, og så ser noen heiter meg sige heiterbake. Annere kan vi være med så heiterl, men tenk på det, men jeg hadde litt brilene til at jeg hadde det. Det var siddere mellem, som ikke er så heiterl, og jeg har hørt, jeg minne at jeg har ikke brukt meg selv. Men jeg får jo veldig lyst på prøvden, og jeg har hørt folk som har bruk til å si det jeg er helt fantastiske, så det er noe med. Nei, men argumentet får bline av disse som har utfordring med syne, og så det er noe av det som Karantunger troket fremålsom, men man har jo hjelpemiddler og muligheter for seg reglering også, når man, for disse har det eller behov, får noe som en teknologi mulig gjør det. Det er også mulig å på noen. Men å finne, jeg har opptatt av det som du også synes er det, men man kan ikke bare forbi ender på ditt, og viser til at når du kommer til noen å øre prøpper eller noen. Jeg har ikke fått det med meg, men hvert fald så nåt poeng er at det skal, det jeg skal se på, denne ekspertgruppen skal hutte, hutte. Hutte, hutte, hutte. Det er da utstyr som har innebyggd kamera og funktioner med køi, som briljer kapsører prøpper. For utvikling ingår jeg kjempel fort, men på Daxen-Daten også nå tirsdag, var det jo, hva er det det ene diskussion, og det er hundpansiktig tjenning, men SP også sammen ta en midler tidig, midler tidig distanse salgda, til vi finner å ta det her. Det vil jo ikke være at hva tenker det at om dette å forbjud generelt. Jeg er personlig, jeg er veldig forbjudelsefrild, men det er ikke noen veldig principale opp opp. -Nei, er det. -Det er jo teknologiselskapen å utvikling som er hoprobleme, som man må få gjort noe med, og man løser som vi, og man får byd i noe, så kan jeg forbåg bare reiset til kasteruppen og blokke det opp på. -Så. -Ja, og vanskelig med at levelsen. Vi kan jo ikke ha politis som driver river alle brillene herligere på gata. -Wait for er det brillet? -Ja, alle brillen bare nei. Okay, men vi får jo se da, hva som skjer videre når den har kommet råd og anbefallinger fra den ekspertgruppen, og det batteren kommer sikkert også til å gå videre. Vi skal snakke litt om hatbrøt og nettett. For, hva skal vi få lengeelsnadspershmål om å reglere ny teknologi? Så er det jo da et andre problem som oppstå og fiket mye større skade på den sien av med ny teknologi i sin tid. Det er jo da nettett stråling, hatte politi ringer på nett. I august så har det gått en debatt om hattefulltryklinger og nettett reguleringen av dette. Etter at av UF-lederget kjæreve fortalt om den massiver flommende av hett så hat som rettes mot ham på nett. Det er jo heller ikke nytt og andre politiker som har fått helt vilt mye rett et mot seg og kanskje spesiell kvinner. Så det er det helt realt problem av UF-anmelt flere av disse ytteringene, men sagt, det blir henlagt. Det er jo ikke straffbart etter hatbratparagrafen i dag, og hettse vite menn. Det er minoritetsbeskyttelse som den straffloven spørgraf 155 gyrda. Og så er det også noe andre muligheter i straffloven, bare sånne at det har sagt. Men dette har sette gang da en debatt som kommer med gavende mellomrum, bör regle endres. Bör har plattparagrafen, eller straffloven spørgraf 155 gyrde etteringer, bør den utvidste ramme flere ytteringer. Og regeringen har også varsket at de skal vurde dere noe andre. Så la oss bare starte i sånn oppen hva tenker dere om dette og denne debatten. Bør vi gjøre noe? Ja, noe børes, og så er spørsmål om det børes i straffloven eller på anmåten. Og det er jo de gøyte skjærvøy som er veldig som fortens tilfuldt har drapt opp den debatten. Og står i den selv om det avrøvel bare mer. Problemen får ansående på den måtene, så han pek jo også på de redakturer styrte meddines ansvar. Og at man ikke i testrekkelig grad tar ansvar for kommentarfeltene. Når de er på de sosiale medirasom Facebook. Det var en interessang debatt i går i selve sted debatten på NRK og vår skjærvøyvet handsrysta fra dokumenten og som er redakturer. Hvor det problematisk er det stett at der er jo ikke ha oppfor ytteringer i på redaktionell plass? Hos dokumenten og eller på kommentarfeltet? Hos dokumenten nå? Det har en foronsmoderring. Men det oppstår fort når det legger ut på Facebook. Og da ser jeg spørre skjærvøyvet hvorfor det har de ikke mer ansvar for den. Det er det legger opp til det. Og det var en varierende svar på det, da man blod tante at det er på Facebooks er ikke mulighet for foronsmoderring. Og så kunne man de sikkje. Så er det spørsmål om man bør man være tettere på den moderringen der. Ja, det blir en ganske oppbordt at det bør man en del tilfeller. Men det har et handsrystaat i ordet for at de som skriver dette på deres Facebooks tid, det er kanskje burde det som har fisk. Som jo ikke har hørt at han har sagt for. Så er det spørsmål vård annen, så det skjer vi har tatt i ordet for svitt i å toke ut det er, at man bør utvidet dette vernen, og som får politikere. Og så samfunns det betaler. Og det er jo også politikere, har jo delvis også det ut, uttryngsretten krytta til politisk uttryngere, og skal jo være veldig vi og bre, följe og direkte av grundloven. Så er spørsmål da om det behov for et større vern, og det er også en vel hvordan det gjør som. Det er jo oppmort, men det gjør det spest vi har hadt pratt bestemmelsen. Og så er det jo, for de baksiden av hva som ytteringsfrihetsmedalien er, at få kvisha, for å gå in i politiken eller gå ut av politiken, exenta, så det får jo konsekvenser. Eller bare å være samfunnstøpet entere eller ytterseida, for det er rom da. Som tidig som man skal kunne kritisere politikere, det er jo en liksom i kjen, og åg at politikere har det tatt og noen roller i samfunnet som. Som. Ja, så skal jeg kunne være jentom for kvittet. Så er det en konsensus om at det han nå ble bra andre er langt over det man bør skjønne som er bør forhventet å takke det da. Og dette er jo ikke så for noen da, bl.a. at du ikke hadde jule rasmusens solje øne at det til ord for at alle hadde for litt ringer bør omfattes, har hatt pratt paragrafen. Professurion Peter Ui, han var egentlig enig det, men også kjenner helt at regeringen bør gjennomgå det straffer et slige verne for en personlig integriteten. Det er jo noen også at hatt fyrre tringslikter i dag, det er jo et kapitel som handler om å være enn ofte ården, exenta som er var med en personlig integriteten. Men så har vi jo disse diskussionen om kommentarfeltene. Redaktørensvarer også for kommentarfeltene bør da, så verkt at dyr for at man bør måtte årlogge inn med banke i det og være fyrt navn av den pakke ver. Men Annina Kjærulf, hun har jo mer på at her i en teknologi gikkantene som kjører på om man går litt som fremer og hatt og hett sikst for det selvre å holde oss på prattformene at man må gå dit. Men oppnået får du også for at man kunne se på eventuellt og straffer yttringens med volsforhælligene. Det hadde vi før, det forsmånt med ny straffer av, i dammark har det gjort noen endring i jænder, og så er det muligt at da får de mange av disse yttringene er jo. Det er jo en utfordring i satt, at ver yttring i solert sett kan henne kan være at da skal de tilførre de kommer opp til sånn etterskler, så må man et av deres affrættene som man gjør på måtte må ha. men totte. og politieten er veldt enormt. En uvols fantasier han ser at han utsettes for. Ja, men det er jo at det er jo helt utrolig hvor mye som skrivs at man kan låbør gjøre med hamna og som det siste at det er per noe inn for ytteringsfrietten, så jeg kjønner noe. Men spørsmål er jo om ikke en utviddelse her bare blir en symbol og en sov på yte, fordi så hadt parografen som den er i dag, virke jo ikke til å beskytte de som er omfattet, bare tenkt på utredelsen av antisemitiske uttalser som har elcenteret har dokumentert og som jo viser at den er ikke effektiv når den gjelder å beskytte den jødisk minoriteten mot uttalser rettet på den, hvor det gjelder sikkert også andre minoriteter. Så det spørs jo om en utviddelse vil før til noe særligne endring, at vi kan få en symbolsak eller to for de stordene, og det er jo ganske betengelige principielle sider ved del så omfatt og landen omfatt politiker og samfunnstebattanter, fordi det er jo griper direkte inn i kjern og ytteringsfrietten og volsfor herliggende uttalser, så den bestemmelsen ble jo brukt i stor i rad politisk, da vi hadde den, hvis man går tilbake til den tiden hvor den ble brukt på 19. av trebetalet, så var det jo en bestemmelsen som ble rettet mot i radikale delen av Faggevegelsen og de som bedefineret som man har kister. Så det er ganske betengelige sider ved å byke strafferetten her til å løse noe som er et delsett problem knyttet til algoritmer og for et misaterskin til disse selskapene, og til et dels knyttet til de almindelige normene for hans stedende jobbførsje leder offent til Rom. Men som tids, så jeg helt enn er så litt av veldige vanskluspersmål, og det er ene det du ser hans pette, men som tidig så er det noe med, det er både det som antarvis har det viktigst, eksempel hvor å måtte stå i den enorme trusseler og alt det du får som noen politiker og samføstebutanter utsetsfor, som jeg har tenkt om det er helt ferdig. Men så er det også noe om at man lade skje uten at det får noen som er eksempel på noen måte, det er jo med å forroe hele delogen i samfunnet. I så prøvnes du å sette at noen skriver sånn og ting, og så er noen andre snart skriver du ikke så vold som et ting med likvillig ganske skarp og stærke ting. Så blir det til slutte at jeg tror det er med på å bidra til at man får en mindre similisere hvis jeg kan se på den måten, det battes i samfunnet, så det er jo mange konsekvenser, og jeg var så tegge at jeg ikke er helt. Jeg følger for den delen av de som jeg har snakket til at jeg er helt enig, at dette må være helt for ferdig og synes på dem som utsetsfor, og jeg er helt for ferdig, men vi skal ikke gjøre noen ting. Jeg synes ikke det er noe gode løsning, eller kanskje er det ikke straferettende som er det riktige virkemedle, men at man virkelig må prøve å ta noen grep også, fra myndet, loverreglønnes sider, det synes jeg. Men jeg synes at det er å gjøre noe, hvis man bare gjør noe straferett slørt. Det er omtrentigens betydende meik og gjøre noen ting, det er det som jeg vet på engang. Ja, det er godt på engang, at man hele begynner å få et stille. At svarlig å gjøre noe, og at svarlig å gjøre tekselskapende, det er også en slag i lyft med ikke samt det jeg har samme å gjøre ingenting. Så er det noe om at man må prøve ansvarlig å gjøre reductionelle medier og. Ja, og så kommer det jo, og så er det digital service act. Jeg drever seg ikke noe hvor er den i løpet, men den skal jo også inføres i Norge Daden med på høring, høring, kristi, october i fjord. Så der kan man jo hoppe at det driver å jobbe med det, da for der er nettopp på engang man skal drive en av svarlig å gjøre inga av selskapende, og så vordene vi fungerer om, og vi fungerer det veldig veldig, men ja, det er veldig noe om det som går på tekselskapende. Ja, nei, det som regeringen har sagt, er vel at vi skal se på ytteringsfreskommissionsforslag og hvordan de skal følge opp det, forslaget derfra var ikke å utvide. Det var å ha det samre ettslig noelem, men å gjøre en tidligere å enkelte å forstå. Så jenset å se da, hva betyr det når regeringen ser, at de vil følge opp. Nå har jeg noen avslutene bemerkningen her nå, om hva som bør skjer videre. Jeg lever bare at jeg er imponeret over de som ørker å stå i det og fortsetter å være politikere. Det har noen av, fordi jeg gjør det. Det er så skjerve jeg virkelig å ønske til å imponerne mot noen, at jeg har gått inn i denne battene også. Vi skal avslutte med litt just knask varmånd. Så serverer vi just knask som kan være både sett salt og sylige. Det kan være prisebered viktig, eller gøy av just kyrosa, og nå skal vi få. Eller du, som hører på, får fire saker du kan knask på gjennom siste del av uka vemm vil begynne. -Jeg kan godt begynne det her. -Ja. Det høres kanskje litt useksudt, men jeg skal prøve å klare hvor vi liker litt viktig. Ökokrim har en yle kommet med rettningslinjer for fasseltelse av foretagsstraff i internationale korruptionssaker. Det er jo så greit, at det gjør selvfølgelig. Men det som er problemet sett fra mitt ståsted er at i rettningslinjerne så er det fasst at man. får straffere abatt hvis man fra siger seg retten til avokater til høresutsplikt. Altså at man fra siger seg en grunnlegne rettighet i hvor rett sted så får man straffere abatt. Og jeg tenker at kanskje tenker noen om det er greit, men hva hvis du, for eksempel, hvis man fasselt. Man får straffere abatt hvis man ikke ta for svarer eller man får straffere abatt hvis man fra siger retten til kontradikstjon. Altså det er det tenker seg at det høres helt absurdt, og det er ville være. Men jeg mener at det er å fra siger retten til at det er låg med advokaten din. Uten at andre skal vite hva du sagt er at man fra siger retten er denne like grunnlegne. Og på enga er at man kan tenke seg at da blir det pluseslig ikke at det blir vanlig at man tenker at den. Det er låg med datten av avokaten din, den skal man offentligere eller gitt i politiet hvis det blir en korruptionsetterforskning er det noe problemet det. Men på sikt så kan det bete at fornæringsrymene så er det kanskje ikke vi skal gå til avokater, eller kanskje ikke vi skal ta disse spørsmålet til avokater. Eller kanskje bare vi skal si deler av problemseling til en avokat. Farna husker at avokaten gi det feil råd, eller at man på måte at det bare blir noen deler av faktum undras avokaten når det skal fastsett i det råde. Og da blir det måte hele grunnlaget for bruk av avokaten, grunn til at man har taususplikt for din kommunikation avokaten er jo fordi at du nettopp så kunne fortelle alt i avokaten. Og så de dumme tingene de har gjort, for at avokaten så kunne i det er det riktige rinskråde, lide en gode anbefansslik at du holder det inn for regelverket. Så det var min nysk norsk. Det er det rettningsinsk med fastsatt av okokrim, for når de skal forslå å få et takk straff. Når de vil løre forholdet det til lettet, så vil de vise til at det er absolutt vare nivånsett, hva er det det siger? Hva vil løre? Det må de må jo den enkelt av okade i til sin klient, og det er klart at enkelt i ganger så det har jo helt åpbart at enkelt i ganger så vil de løre for en personer et fortag være og fortelle alt til politiet. Det kan mange samlinger skjære det, den kloket tingene å gjøre, men det er jo sånn er det jo alle straffesaker, så er det en tema som selvfølgelig enten fortaker hvis det er det som er et forsket eller en klient, hvis det er det vi skal gjøre i som vasket forklart, eller hvis det er vasket fortelle. Men det er at man er nettopp det er at du skal frasi deg retten til konferensiell dialog med avokaten. Og så får straffrabatt fra den hele grunnlingene rettighet i rettsstatten for å få straffrabatt det er problematisk. Det er jo ikke noe ingrepp. Det er et tillbud, så jeg får mulighet sånn. Det er jo et eksempel påvordan det som er ansett som grunnleggene ting i rettsstatten og grunnleggene rettsiker rettsgerantier. Hvordan man bygger din ned for de samfunne oppfattes som mere trune på mange forskjellige måter. Det er jo snakket om økker og krimme økonomiskriminaltet og grensoviskriminaltet og så videre. Vi har jo også i tilkletning til det vi snakket om i stek, samt med hattbrat hvor høysteret har opputfor at man kan være tekstfengslø folk. Fordi det er far for at de i fremtiden vil si noe som det er i strid med straffrabben. Og det er jo, vil jeg si det mest ekstremet for foronsensur, at det er rettorsløttet. Pute folk i fengsjell Fordi det kan komme til å bryte eller missbruke ytteringsfrieten og bryte straffloven. Det synes det er et alt eksempel på det. Vi har mange eksempel på det. Ja, for corona har gjort eksempel på det. Törtorsløttet er mitt knask, hvis jeg kan få lov til å komme. Det er jo at vi snakkes med en berätskap. Men det er ikke som om både samfunnsperätskap når det gjelder rettstatten. Er betydlige svekket og blir betydlige svekket og jeg tror er ena grunnet til det. Det er at disse tingene er veldig abstrakte og gøyvelig indirekte. Det gir ikke målbare resultatet med en gang, som det kan gi målbare resultater og beskyttet folk mot haterfulle ytteringer eller og gripe folk som begår ekonomiskriminalitet eller sånn ting. Det må inn på en helt ammat i ryggmaksereflexen hos folk og maten å få det på. Det er jo at vi byener i skolen. I dag lærer barnen litt om demokrati, men stort sett bare at det er snakke om at bruker stemmerheten og stortingene. De skal lære litt om de stolene og de stolnes rollene, men det er stort sett å besøke en de stolene og kanskje se en rettsak og snakke med demmer. De lærer ingenting om hva rettsstatene er og den betydning det har for det samfunnsystem vi har i dag, og det må vi endre på et mitt syn. Det er noe man, alle er en veldig kank naskover når det er å finne hva er det egentlig, det er det som barn har lært, og hvor bevist er det, og hvor bevist er folk egentlig selv på det stingene. -Viktig beretskap. -Viktig beretskap. -Viktig knask. Hva har du med deg og knasker på sin drev? -Nei, jeg har med nødlig nemte kildeverne. Det er som rettsufyrrekennes mellem nødlig, så tar EMD-saken om utlevering over å materiale, for at dansk TV2-produksjon av dokumentaren den sorte svanne som jo lagt den deroverskifter han kommer i fordorsiden. Hvor det var en jurist som ble mulvær på annen første stein, og prækte med sjult mikrofon, som var utstyrt av TV2, og gjorde sjult opptak med advokater og forretningsfork om hvordan man egentlig har samarbeiden vidt, hva sking bedre av griskatten, og det var jo en del oppaske etterkant av det, men det var også en rettssliproces mot denne mulværpen, eller en kvinnen. Som ble dømt fengsjul for bedraggeri, og i forbindelse med den saken, så har politiet forsøkt å få ut svittet forstående, alt u-publicert material, fradise kommunikationen og material som hun hentet inn på oppdrag fra TV2 eller dansk TV2. Og det har da dansk TV2 nækketet å utleverre med en visning til sildeverne, og det har sagt at det er principiell viktig, at forbredsforheten, natt sånne, hvis de kan snakke fortrolige silder til å ta noen tater uten frikt fra politiet, ser det med i kort nye omt første stein. Ja, da danskøyste rettsslut fast at det skal utleverres, fordi silden nå er tiltalt og eller dømt og litt utdragspam den de næste er rettskraftet eller ei. Det som er det nye her nå, er at EMD har sagt at de kommunisere kraven de dansk myndigheter som de deres er den tas interior til et spandling, og det er jo riktig, de fleste saker avvises jo bare. Så det er veldig interessaksignalisers hele at det tar den. Og EMD har bett en dansk myndigheter om å særle redder for hvordan denne silder seg fra to norske saker. Rolsen, og det verkar ikke alle sysilige beker-saken, som hadde borte i 2017 norske litt til svønne, men det var et nønnskutt på salmøndigheten at hun, som der en gang var som visste i dagens næriskelige, skulle vittne om kontakten med et interiobjekt, i forbindelse med en sak, hvor hun har næktet det og visste til silderverne. Og høyste det til at hun skulle vittne. Nækket, så sagt hun har tatt til EMD og entet med at hun fik er stattning fra den bote enn hun ble i lagt, da hun nækket vet det kommer på legge. Det var litt samme med sakket oppføresommaren, denne sakken med Bjørn Høygan i vege som også nækket, og forklare seg i familie som er rettsak, og grunn til det er at dette silderverne anses brant, som har lyst for å være hellige da. At hun ikke skal utleverre u-publisert materiale i det hele tatt, og at alle silder, som sakker mere somrister eller har blitt lovet sildverne, skal kunne stå det på at det ikke uttulles uansett. Sammens valg, kathers, tæers, tæers, tæers, tæers. Det er jo egentlig helt som par eller ting, og det er jo bare på sine somrene, så var det en situation, hvor det har vært bråke, før den som er kampen, eller om vi kring å starte fotball kamp. Hvor politiet i Agudurønsket forutkleverter u-publisert materiale fra Avisa er deras avanger, og hvordan Avisa må si "Nei, det kan dere ikke få". Det var jo forsje ikke lovet sildverne, men der handler du om at hvis folk i det offentligere omvæt, at det som har ister filmer kan ha en rett hos politiet, så vil Sean Resten og fotografen være med de utsatt position, og sikker et smessig, og så videre det. Hvis det bruker kå i bryrler? Nei, det har du. Det vi alle teber om det. Så det er veldig bra at M.D. ta seg en veldig spennende for oss se min branschle utfall av den, og vi har jo da at to forskjellige utfall og så rollfsen-saken blir. Om man jo kommer til å tilatt ikke skulle utleveres disse rå opptake. Ja, men for sånn. Der har jo gitt oss principielle saker, og knaske på her, og jeg skal da i kjenstil jække det hele, et par hak ned og snakke om ostbopp. Ja, det er typisk deg. Ja, det er der! Det er en grund til at av disse overskriften er just knaske og just snak. Så jeg må komme igjen snakke om godt det er just så jeg er. Ja, alright. Striden handler om, hvordan ordet ostbopp beskrives i dit danske nett ordbøkene ordnet.dk og språge.dk, jeg har skrevet her. Men det er jo det danske ordbokta. Tilsvarlig som ordbokta.dk, og ordbokka på nett til svarlen. Ja. Håvudtilden for rettskriving. Og det som er, og jeg lest jo avgjølsen også, men det er selvstriden. Ja, det er også ostbopp.dk, det er definert som en språg, gul eller orrange, butsnækselaget av maismel og mesmak av kedarrost. Så det er beskrifelsen av ostbopp, og så står det ingenting akkurat der i den beskrifelsen om at vare mærke ostbopp.dk, det står litt lenge ned på siden ikke. Men bare sånn under, så står det under grammatikk, ikke sånn at flertalsformen er ostbopp straidmarkter. Mens andre ting som Rockwell og Lego, så står det en som trademark i selve ticklen på måttas og selv på åre øverst. Mens Lego-klass, der står det om at det er en del av det laget og bare mærke i beskrifelsen. Så det er da noe som orkladas meg kims meden er at det må løftes tydelig grepp frem, og at det er funktion derfor jeg mangler full. Men vi liker boken nævnten. Nå gikk de såk. Nei, orkla gikk de såk. Prøver å få kjappe med henne på toppen, så da går det litt fortisk min. Men den ultimat og friktene som de har, alle slike selvskaper, som har kjent og kjert, både snaksel og helt andre ting, som er jo at det skal bli et generisk beteindelsel. Og termos. Så at man gjør jobben for godt, og det blir sånn innarbeidet, språk som beskriver en landfunksjon eller en var på generelt kunlag. Og vissen og også sippel og sklytter på engelsk var i starten. Egenting, men har blitt begreppe på en funksjon. Okay, men retten mener da, og de tar dette på alvor. Hva hender rettener der? Det er en å skreppe ned og sø og handelsretten. Sø og ham. Ja, sø og handelsretten i Danmark. Jeg fess har inledningsvis at jeg har sat og marit Danmark ja. Okay, her skal vi runne av. Men vart fald at de sat her, ja, det er viktig. Må skal de bare ta varermarkensyn, og det har det som har beskyttelsen. Men som tid har ordbøkker, et kjøn, og her har det halt seg innfor dette kjønne, spesielt fordi de føler hva skal siste i sine egne systemer eller det tingslige forvordan de gjør dette. Det er en logikke i hva som kommer inn hvor og hvorfor. Det følger også en leksikalstandare, så derfor så var det greit. Og. Trengt ikke hva er en drurbok? De trengte igjen en drurbok, og reklamer betala seg skal snadne, og det er det. Men da vi får snakket om de å ostet oppe just. Det er. Jeg kan jo kjønne som vi hadde jo en tvist i Norge om hvor man har lyfte melkesjoklade. Om man kan bruke en spesieltype blå farge. Ja, ja. Det er en snur i øverdagsforlik hvor man ender litt litt på hvordan det er utformingen var. Og der kjønner jeg den rettsjelige striden og beskyttelsn av merkevarne. Det har gått til søksmål mot orboken, så jeg er litt. Og så er det fordi det står jobb. Det er det stod der. Det er bare stod lite lenge ned det på samme. Jeg elsker bare mærke just det er, så det blir så gøy at opplegg. Men da man fått litt ostet opp just på tampen, så man gjorde virkelig kanknasker på. Nå er vi når vi seriverere just knasker. Litt salt just knasker. Så lukker kniv og gaffelen, men det spes jo også på samme slipper det her på fingen. Jeg liker det kostet på penge, så jeg er ennøy. Det var det vi rakt for den gang. Har du innspill til om du ønsker å høre mer om, kan du kjette noe jeg gist som vi ikke har snakket om her? Ja, men burde snakket om, takk og takk byspotten. Krøylafagemel.com. Vi får stadig litt lytter innspill, og det er veldig gøy om jeg i planleggingen av så søsongen videre. Tusen takk til dere med rettes mitt sinne grannlig melden og hans petter graver for at dere kom hit og oppsmette stort. Og småt som har skjedd i jordens verden i det siste, og så høres vi en i neste episode av jordspotten. Og hva er det med det?