Språkdebatten på 1800-tallet

-Hei og velkommen til podcasten fra snurret til snab! -Jeg heter Minoman. -Jeg heter Vittora Billington Selvåd. -Vi er begge elektorer i Norsk og frat skal jeg minne jobbe på en omdomskole - og Vittora jobbe på en videregående skole på Esklande. -Formål om denne podcasten er forbredde dere til examen i Norsk. -Og vi har pratt podcasten en inkla nytte måte, og det kan lære vende viktigste inför pensøm i Norsk faget. -Både mennes du baker, ridder, trener, prøver og save eller forsempel på bussen. -Dette er en podcast som er nytte for alle veggeselever, både de som har om et speciellt hemma akkurat nå i Norsk, -men veste av alt for det som skal opp til examen i Norsk både lever og privatistig, - og som synns pensøm i Norsk hva er det ganske stort åveltne. -Eller en kanskje du bare vil sa det viktig på 1 000 grunden spørsmålet på Kviss? -Drig i for meg en trektig vel kunnskap i venningen? -Eller en rettorsket bare interesser i Norsk språk og kultt ut? -Unset vi håper at du lærer noe og at du blir klar til examen. -Hei og velkommen til denne episodeen av podcasten fra snurdet i snapp. -Dagens tema er språk debatten på 1800-tallet. -På starten av 1800-tallet, så diskiterer man mer vilket type skjutspråk man skulle ha i Norge. -Nån mente man skulle beholde danskjen, andre mente man skulle for Norsk i danskjen, -men noen ønsket et helt nyt Norsk skjutspråk. -Får du forstå hvorfor det blir en såhøfte og steil språk debatt på 1800-tallet, -så må vi også forstå at språk er vi snakker og skriver handler om så mye mer en barispråk, -der handler om identitet, der handler om hvordan vi ser på oss eller hvordan vi oppfattre oss selv, - og det handler selvfølgelig også om makt og verdier og ikke minst følser. -Når man skulle gange i Norge og diskutere hva slags skj訊pråk vi skulle ha i Norge, -så er det naturlig at det blir en ganske opphete diskussjon. -Men la oss se på bakhund for en diskussjon. -Ve ble jo frifra damark i 18 og 14, -da var det unjons oppløsning, endelig var vi frifra damark, -men var med språk godt. -Vi hadde jo noen egen grunnløg, grunnløg, -men vi brukte fortsatt det danske skjutspråket. -Under unjons, som jo var det i 400 år, -så var det dansk som hadde hjelde næskjutspråket. -Oi mange byer, så lignet tavespråket dansk, -men på landsbygdav så var det de norske dialektene som dominerte, -då var det en veldig stor avstand mellom dansken av disse norske dialektene. -Men hvorfor bynte man eget interesseiser for språket i Norge? -Jo Norge var prægget av strømningene i Europa, -de var norsjonal dramatiske tanker som gjorde seg hjelene, -og en central tanker i norsjonal dramatikken, -var at språket det var det viktigste kjennemerke på en nation, -og noe skulle jo for alvervår nation, -og ikke minst hva identitet som nation bygges opp, -og språket ble derfor en viktig del av nationens byggingen. -Så av situation i Norge på bylsene av 18-urtelle, -var at satt skriftspråket vårt vardamsk, -og de ellektene var norske. -Hva var egentlig alternativene som vi stod omfor? -Det var alltså tre ulike retninger som utpekt seg her. -Od det var enten at man kunne behåle dansk som skriftspråk, -eller at man kunne lage et helt nytt norsk skriftspråk -som har basert på dialektene altså på folkstalmal, -eller så kunne man finne en mellomting, -mellom det danske og folk måle. -Od det var særlig fra 18-30-talet, -att det batten bynte for fyrt. -Då skal vi se litt på den enretningen, -altså dette må man skulle behåle det dansk skriftspråket. -Vem var det som ønsket det? -Jog det var først og fremst eliten i Norge. -Det var embetsmen som skrev dansk og som ville fortsett med det. -Od det var jo i mindre tal, -men det var så noe som ønsket å vidre før et dansk. -Dikt er en veldhaven var en av de som støttet dette sinne. -Om jeg heter altså at det ville være praktisk og veldig fornuftig -och fortsette med det dansk skriftspråket. -Dansk pleier og brukte overalt i den norske offentligheten -og böker og viser var skrevet på dansk. -Så er altså mange som ønsket å vidre før dette. -Men det var jo altså et mindre tal som ønsket å holde dansk. -Nå det ble egentlig ikke en av. -Så har vi disse som ønsket å få en norske dansk, men andre siden. -Di mente jo at det var konservativt og skulle behålle de dansk skriftspråket. -Di mente at man skulle ta utgangspunkte i dansk. -Men at man skulle gjøre det mer norsk. -Ve for eksempel å sette en typeske norske or. -Det dansk skriftspråket ble for utvikles øye vidre, til å linge mer den norske folk måle. -Få eksempel kunne man inføre or. -Fås i stedet for vanfall som var en dansk. -Då flere kjente personligheten i norge som støttet dette syne. -Værglandblamten har en av de en tidlig til å bruke norske or og utrytt i tekstensinne. -Anspjørls noe også de hadde mange innslag fra norske talmål i sitt verkt norske folkenter fra 1841. -Dar var det mange eksempel på norske talmål som præget i nedskrevne fortelligene, som jo hadde vært muntlig gjennom generationer. -Hå noe menn faktisk at språket i samling deres har hatt mest oss i forutvikling av den norske bort måle. -Hva har vi knutt knusen? -Han var som ivre i forkjempel for å beholde eller fornorske denne danske. -Han var lærer og språkforsker og hann ennsket et språk som skulle være nærmere den norske talmåle, så han ville reformere danske. -Det er dansk utgangspunktet for det som synes skulle bli riksmål. -Han ville ta utgangspunkt i dansken, men han ville at det skulle være en forsiktig og gradvis endring av både ortelefon og grammatik i retning av norske talmål. -Han ville ta utgangspunkt i byborgerskapet til talmål, så ikke i bennespråk, men i den denne daglig tal som blir snakket av byborgerskapet. -Han fick blant alt støtte av både ypsen og Bjørnstjønne Bjørnstom, og det språket han i bruttfor er også utgangspunktet for dagens bokman. -Den 3D og siste siden i språk til vatten var de som ville at vi skulle løge et helt nyt skurspråk. -Her har vi hovelsakt to kjentefrontfigurer, blant alt PA-måk og i varåsen som jeg sykker på at mange der er hørt om fra før. -Men vi skal begynne med PA-månk. Han var en norske historiker ført i 18-10, og han var svært opptatt av talmålet og skurspråk i landet. -Han ønsket ikke at vi skulle blande norsk og dansk og var da blant alt svært i enig med verkland. -Han ville ikke få norsk dansk. PA-månk, sin idé og sitt forslag var da å ta utgangspunkt i en ren norsk delekt. -I tillegg bruker nurent eller gammel norsk som hjelp til å bestemme vårt andre år skulle skrivevis. -Pia-mån kan bli sett på som en forløper for i varåsen, fordi det åsene ville være og byggeskriftspråker på langt flere dialekti og har legget mindre vekt på gammel norsken og nurentispråker. -I varåsen, han blev fett i 1813 på sunnmere og han var blattant språkforskir og diktir. -Od var han som klarte å realisere dette nye skrivspråker som hette vært ble kalt landsmål og i dag heter nye norsk, så det er mange som kalder i varåsen for nye norskens far. -Han ville da byggespråker på Talmålet og han hadde litt ulike argumenter for hvorfor vi skulle ha et helt nyt skrivspråk i Norge. -Blandt annet så handledet jo språk debatten for han mye om demokrati og identitet, og ettersom Norge var det demokrati varåsen veldig opptatt av at bommestan som døret gjorde flertale skulle ha et språk som bruker for å uttrykke seg. -Er liten som brukte dansk, det var jo i mindre tal. -Denfor som hente han at å løgget helt nyt skrivspråk ville være en fordel for demokrati, for det dette ville være språket som også bommestan kunne bruker og som de kunne identisere seg med. -I tillegg til demokrati som bakgrund så hadde også også et sosialt opp et agogisk motiv. -Han ville at språket skulle være med på utgivene sosiale forskjellig, for det som var situationen er rundt aten 30 var jo at de som kunne lese skrive det var jo i liten, og det var de som også kunne dansk som var en et skriftspråk. -Mets språk for alle så ville man også kunne lage en bedre skole for alle og derfor også utdannet flere. -Før det blir mindre i Norge så måtte man nemlig være konfirmert, og for det blir konfirmert så måtte man kunne lese og gjenne i Bibel. -Denfor var det også trolig viktig at flere flere i Norge lærte seg å lese og skrive. -Det siste argumentet til åsen var da det nasjonale motivet som i gutt på at man skulle ha et eget språk når man nå var en egen nation. -Det i Varråsen gjorde at han reiste rundt mellom 1842-1840-20, rundt omkring i Norge og noterte ned år og begynningsformer som han hørte når folk på bydda fortalte sine historier. -Han reiste stort sett på Vestlande og på Sølande og hann unik bimolene. -Så han ville samle de særegne de allerkterne som var ute på bygdene i Norge. -Olsene var det spesielt opptatt av å finne ut av hva som var feldestrekene mellom ord og utrekke disse de allerkterne, slik at han da kunne samle dette til et språk. -Hva måtte han gjorde på at han løgde en ordbok som han utgav i 1850 og en grammatikbok som han utgav i 1842? -Utever på atnudrytale i de neste 2020-30-jåne reviderte han disse bøkne og til slik så satte han igjen med en norsk ordbok og en norsk grammatikbok som representerte denne landsmåle. -Utever på atnudrytale så begynte flere flere å bruke ossens landsmål som han kalte det, blandt annen forfattere som vinnige og gørborg. -O både landsmåle og det almindelige boksbråk som denne fornorskingen av danskjen ble kallt ble mere og mere utviklet utover mot slitten av 1850-jåne. -Det almindelige boksbråk var jo da det som var sultate av fornorskingen av danskjen som utgav på 1900-jåne, ble til riksmal og det vi kjenner i dag som bokmal. -Di begrepener man også ofte bruker for det som ble sultatasbråk debatten på atnudrytale er jo da landsmål som i dag er nynnorsk og riksmal som i dag er bokmal. -Fører 1878 så var man veldig oppdå da at elevene på skolen vi måtte snakke skikkelig. -Det vi ser at vi måtte snakke dansk egentlig, eller slik som var tillnær med den danske daglig talet som de snakket i bidet. -Det var noe man kalte for klockedansk for det man etterlinget lærene og lærene jobbete noen av lærene jobbete som klockere for presiden. -I 1878 det er mot så kunde man begynne å bruke dialekt på skolen. -Det var da lettere for det levene, så lærene måtte også snakke dialekt med levene og et vart ble det faktisk på but. -I 1882 så begynner man å diskutere hva man skulle øre med opplesningspråket på skolen, for det noe kunne man snakke dialekt. -Men i bøkerne står jo tekstene på dansk, så det ble jo en liten krastene om man skulle øre når levene skulle lese fra bøkerne og høytlesning i klassen. -Så leste jo da på en tillnær med dansk. -Men i 1882 så fik han også lov til å lese opp det som står i bøkerne på sin egen dialekt. -Så i 1885 det er et viktig årstall, da kommer jammstilingsvetake, og da blir landsmålet i jammstilt med almindelig skrift og boksbrug som da var den fornorskede dansk. -I 1892 så kunne skole styrer rundt om kring landne for bøkerne på landsmålet eller en dialmindelig bokmål utfra det man ønsket. -Så her ser man en utvikling på skolen, da for det går fra at levene kan både snakke dialekt, lese på dialekt og for bøker på landsmål. -Den er blandningen, det er dette fællespråket, basert på talermålet eller dialekt i Norge. -En av en viktig hendelser var også det at landsmålet ble krisnet utover på at 90-talet, det betyr at man også kunne lese bibl på sitt eget språk, hvis man daget identiviserte landsmålet som sitt skriftspråk. -Den står igen med på slutten av at 90-talet, som da var utfallet av språk tilbatten, som i stort grad fandstede rundt 1830 og utover. -Det var jo da to skriftspråk, slik som vi har i dag. Det ble da kalt landsmål og den almindelige bokmål. -Ute på 1990-reselle skal vi se at det blandte annet blir en ny riksmålsereform, det var en dannere riksmålsforbundet som derfor løper en till bokmålet. -I tillegg så byter de ondavene. Riksmå blir det bokmålet og landsmål blir til nynorsk i 1999. -I tillegg så kommer det en del språkereformer og språker blir det stort grad en del av politikken utover 1990-talet. -Språk tilbatten på 1990-talet, den kommer tilbake til en ny podcast. -Jeg håper i løpet av denne podcasten, at det er lært litt om bakgrunden for skriftspråkne våre. -Dan de bliver til på atnere talet. Så skal vi snakke mer om hvordan det utryksels er og språk situationen i dag sender. -For å lage denne podcasten, så har vi brukte noen silder, som dere også kan oppsøke om det ønsker å lære mer om dyrtemonen som vi tar opp. -Vi har brukt flere nætsteder, vi har brukt en del av, vi har brukt store norske legsegon, SNL, vi har brukt den nætsiden til interrext, og vi har brukt et nætstet som heter locus og da først og fremst nætsiden til lærebokafabel. -Når det er litt buhaker, så har vi brukte griptexen som er et læreverk for videregånskole, og vi har også brukte kontext, tekster en, en lærebok for omgutomstrindet.