7. Slik blir det lettere å skrive oppgave – skriveprosessen

(Ved "Universitet i Stavanger") Har du oppledt å sitte og stilre på i blomkse i portjermen? Så klarer du bare ikke å få fingrene til å bynne å skrive. -Hva gjør du? -Du kan lage en viss position. Du kan prøve at friskrivning. Eller du kan bynne med positivt selvsnak. Du hører på podcasten om akademiskrivning, et samarbeimellom bibliotekene ved universitet i Stavanger, noe universitet og høyskolen i Östfall. Jeg heiter Ingeborg Marie Jensen og driver studievaxte ved universitet i Stavanger. Her med mer med Miljertjøynattvik, som er specialt per dagog samestellet, og Stine Løkeberg, som er førstomene henses ved høyskolen i Östfall. Stine, hva kan studenten gjøre konkret for å komme igjen med oppgave skrivningene? Som fagler har jeg gode erfaring med å sette studenter sammen i en gruppe, når det skal levere eller bynne på sitt første arbeidskrab på en her utdning. Det kan være en basisk gruppe eller en kollokvig gruppe. Det består ofta åtte studenter cirka. Det først finner ut av varslagstype text er det skal producere er det et artikelformat eller er det et essay, for eksempel. Det har en brainstorming at alle sammen se noe om hvordan det er forstår oppgave. Skriv man opp punkter på tavrda. Da er man gang med produktionen, da har man startet på en disposition, og så kommer man i gang. Då vil det opplever at deres egne tanker kan seg ganske. De vil bli litt inspirert av det andre har tenkt til å tenke ny ut tanker selv. Så vil du ha en sånn gode effekter. Nå andre som er viktig, er at mange studenter følger seg veldig usikre. Når det skal levere sitt første arbeidskrab, det opplever at det flere som er usikre, det gjør at man kan normalisere se negen opplevelse. Det er viktig. Det er mange måter å starte og skrive på. Du kan bynne med en disposition, som du sa eller er tanker kart. Men det er også en del studenter å andre, som syns det godt å bare bynne og skrive, og reflektere og resonere fritt, følger egentlig gjør så veldig mye annet. David Barton har en skrivetype, som man kan la for olje maling skrivere, som deran samlingene er det å skrive med og male på lærret, da du male strøk på strøk opp og på varandre, og i skriving vil det si å bynne å skrive, og så trykker du ut og skrive om og reviderer du, og du har egentlig gjør som et plan med det du skal skrive. Det kan være en ganske godstaterskri for å komme igann med skriva bare. Absolutt, så er det at man da, når man har gjort en som brainstrumming en gruppe, hvis man drar litt tilbake til det vi nømte innledningsvis, så er det noe med det å kunne få noe materialet til å bynne å skrive på egen om, sett det seg. Og jobbe mærbas krab. Nå er den bynne å skrive, så prøv å skrive mest mulig ykritisk, og med flyt at den ikke får tidlig bynne å tenke, og det er ikke bra nok, eller jeg får det at jeg til. Det er lett for at skrive flyttenstans opp, og så er det man slik å komme igjongen. Det er en god metode for å holde skrivflytten gårene sånn, og du er nu det færdig med denne innledningsfasen og planlengingsfasen, så skal du overrejen produktionsfasen, da du skal produsere en ganske mye text, og då kan også være kreit å skrive som ykritisk og bare få utresno-mange, få ut tanker og argumenter, for å se atresno-mangene din å holde, og det vil også skapet nyget tankerostersjøl, og hvis du bynner å pyrke texten da blir kritisk, så blir du bare stående på steder vil. Og vissen opplever at den blir stående på steder vil, så er det jo da, texten kan ikke opplever srotet eller kaotisk, du føler du møste over sikten, og du vet ikke helt kan du skal se. Kanskje opplever du et texten ikke sann med den? Og då er det lett å tenke at eg er dårlig til å skrive, og du ønsker kanskje å gi opp, og det kan du opplever slitt strømmene. Det tror jeg veldig mange opplever. Men det er jo bare en ting som de alle fleste opplever i en skrive process, at det er en sånn fas i nydaren plass, da det ser helt hoppl å støtte. Og det tror jeg alle opplever, enten de er professionelle eller helt farske studenten, både som alle lyste forfattere vittenskapelige ansatte, alle fleste har et punkt, der de ser at dette ser helt hoppl å støtte. Men forskjellene er bare at de professionelle skrivene, de vet hjemme at dette er bare en fas, og vi ser ikke slutt å jobbe nå. Vi ser ikke gire meg, men bare fortsette å jobbe med dette, så ville de bli bedre og føles bedre til hvert. Og det er jo ikke et målet, at det skal føles at de hymene har godt alt, de har skrivet det og av å tette ganske vonto skrive, og hatt å skrive. Og jeg har bakgrundsomsnallist, har vært faktriver i mange år, og min erfaring er jo at det skal jeg bare gjøre. Det når du går på jobbet med å jobbe med å jobbe, starte at det kan gjøre med å få det i åføre, og ferdig og fyrre til jeg hvis du er heldig, og det føles ikke ikke godt til dagen. Det kan jeg love det. Og så er det veldig viktig å tenke at man ikke går for til i den revideringsfasen, når man først haske revetekstene og har kommet så pass langt, at det ser ut som et færdig produkt, så bynner jo litt av jobben med å gå kritisk til verks, og da handler du om å spisse språke, prøve å stramme inn, flytte på avsnitt, ta bort avsnitt, stille spørsmål og underringer til texen. Hvorfor har jeg med det her? Hva er det egentlig ønskre å få midtlig med det avsnittet? Er det noe som kan ta sport, så kan skrive seg klar relitetelere? Så det er jo sånn at det endelige produkte har jo ofte endre seg veldig mye fra det første utgaste til det færdige produkte. Og da er det jo for å oppentligvis blitt både mere klart og mere precis og mere sammeningene. Jeg tror mange studenter ikke klarer at det er sånn. Det tror at de skal skrive den færdige texene en gang. Bynner på sidere en, skrive seg næreve. Det kommer til å se det til og se det kjule av å langtig skal. Og då er texene færdige. Men problemen er gjennom at de texene de har læst. Det er jo ofte fiks færdige, polertige, fine fagtexene. Det er pensøm, det er bøkker, det er vittenskapelige artikler eller oppgave de har læst hos andre studenter, og de er jo færdige. De har jo gjennom all de så fastene. Men stenn texene i sammenlingene med den er jo på et tidlig stadion. Det er veldig viktig moment at man ikke må sammenlingene så er for mye med færdipollertetekster som har vært igjen om mange revideringer så er den å komme til denne er nå. Så prøv å sengskuldrene. Det er ikke sånn at den skal klare alt med en gang. Da å skrive at godt og da å kunne utrykker seg faglig i en læringsprocess. I starten så er jeg tenkene gjerne litt umodne eller uferdee. Den har kanskje kjelesnok. Men så vil vi sette av titolese og skrive at hjemlig. Så er det å glætte å holde tenkene varme. Og nå tenkene er varme, så er det å glætte å holde skriveflytninggång. Og gradvis så blir tenkene mer klare. Det er med skrivflytten må være for lov og seg er en ting om. Det å skrive gavindelig er jo kjempeviktig. Når du er student og du vet at det du skal pristerer eller løp på at somester er en stor oppgave kanskje eller en bartslågave somester oppgave, så er det viktig å bynne til i på skrivringen. Skrive gjerne litt grannværre. Starte kanskje på morran, tenkene skrivring på morran, så verter du at det er gjort, så kan du gjøre andre ting resten av den. Det tror jeg kjempeviktig. Det andre poengerhet, at en utviklasse, det tenker jeg en gjør både som menneske eller somstudent, at den blir jo bedre og bedre hele veien. Det er om vi har lov og tro på. Men jeg tror også at i selve oppgave skrivringen, den gjør noe med det, sånn at innanfor det er mene du skriver om det, den problemstillingen du har valgt, så blir du jo klokre og klokre etterverk, og det genererer stanker etterverk som du skriver. Du får vildt jo naturlig gå framåt tilbake, men en disse fasen, og kanskje mellom, ulike deler av teksten også, kanskje innledningen, den næsten fiksfärdig på lert. Men teoriden, den er på tekstproduksjonsstadie, men som et todelning er en kanskje på planleggingstadie, så du vil ofte være på mange forskjellige stadier i teksten, på forskjellige steder i teksten. Jeg så må den også tenke, eller stønte jeg må tenke, at det er ikke sånn at alt skal være perfekt forst innledning, fordi man får ofte en tilbakemellig fra veiledens sien. På ting man skal gjøre bedret neste gang, og det er det kjempeviktig. Og når man da leverer, det kan se arbeidskraven, når man to, at man data hensinte de kommentarene man fik for i gang, så at det blir litt bedre for vei gang. Og til slutt så blir man en mye bedre skriver. Det er jo litt til å pågge med mene student, at du skal få over og bli flinkere heilver. Men hvis du opplever at en kom sentegång er lagt en e-senteutet og en opplever at det er håpløst, så er det jo viktig å tenke på kassen med viktig å få på plass, er det strukturen, er det innholdet, eller kanskje til å med drøftingen. En kan noe benåken om å lese texensen, og så er det viktig å tenke at alt er ikke dårlig. Ta utgangspunkt i dag som er bra og bygdige på dag. Jeg har opplevt at jeg skrev en tekst, og så står jeg fast i argumentationstellen, og tenkte at jeg håpløst når jeg kom til å punkte deg vek, har lyst til å gi opp og jeg kommer ikke videre. Og så fekker jeg tips om at men gå tenkende er litt texende, det er du ser at ditt er for du til. Og så prøvte jeg å shopere dag, og så hente jeg i inspirasjon for å klare å komme med videre. Og til å ampe på enig som også er viktig, er jo at stønten må passe på og holde kontroll på referansene sene, at de da hele tiden sätter inn referanser i forteløpende tekst, og at den også matcher der referanser liste. Så han tykker de må sitte etter til å bynne letet, hvor var det jeg har fannt det argumentet her? Det kan jobbe i et helt forfærdlig arbeid, hvis du venter med det helt og slutte, og jeg må innrøyme at jeg snakker av erfaring. Hvis du har les den bok, den kan være ganske liten til de her, hundre ser, hundre femte ser, du har et godt citat inn i det, men du har glæmt og notere sietalle, og så skal du la siste dagen før innlevere og finne tilbake til rette. Det kan vise seg hvert helt oppløst. Nå har vi snakket litt om hva du kan gjøre for å komme igjen med å skrive. Hva du kan gjøre for å holde skrivninger igjen, og sån du kan reviderer tekstende. Men hvis du har gjort alt dette, du har læst opp på faen, du har fulgt julike råd og du kommer like veldig kjigan. Så kan du være at rettslet er psykologien som spiller det at pus. Det er viktig for det at mange studenter som kommer fra videregående, har en stor om seg selv om det er dårlig å skrive. Det er for eksempel at jeg har fått dårlig karakter i Norsk eller at noen har fortalt det at ikke har god å skrive. Den i store enn de har om seg selv enn tar det ofte med seg inn i høyre utdannning. Det er nemlig så at alle kan trene oppgjern, og tenke positivt. Det er det de studenter kan trendere opp til å snakke positivt til det selv. Det som vi kaller for positivt selv snak eller afirmationer. Det kan være at man sier for eksempel at jeg mest er det som er viktig for meg eller er en god skriver. Og det er jentasående settninger, flere ganger om dagen, så påverker det underbevisiteten, og det påverker selvfølgelse hållningene våre. Jeg måtte jo og studenter som tenket er klare til å snakke positivt til meg selv er et trygrets på ditt. Då kan det være en inspiration at andre se til enet eg har tro på at dette skal du klare. Jeg tro på at du skal klare gjennom før studierne dine. Du har kanskje den settningen du skal jentere i stedene. Og positivt selv snak kan være at man sier en settning til seg selv da flere ganger om dagen. Man kan skrive det ned eller man kan sige til beste morasie eller man kan skrive det på kjøle skapet. Helt på engang er at man da sier til seg selv at jeg er en god skriver, jeg er kjempe god til å strykter det tekst, jeg er super god til å lese til å rige. Ettervart så vil man bynne å tro på det selv. Da ender man måtte man tenker om seg selv og om man ender også følsene man har, og så vore man da mestresit versioniet i kante. Det er tro på at man kan endre seg og gå fra å tenke at det er en dårlig skriver til å bli en god skriver. Det er kjempeviktig. Så snakk fint om der skjøl som student altså. For tell der skjøl at vi er god til å skrive og bruke tih på skrivabeier. Takk for at du har til på oss og lykke til videre med skrivinga. Husk å få med deg i andre podcastene våre om akademisk skrivning.