Slik blir AI et reelt konkurransefortrinn

[Musik] Velkommen til en ny episode av Altvikan. Jeg heter Kouricestanet og er programlader for dagens episode. De fleste bedrifter bruker ai til å gjøre det de alle redde gjør, var det litt raske det. Det er automatiserer, möter referater, effektiviserer, kunderservice og optimaleriserer eksisterene processer, men de bygger ikke konkurrensevorten. For når alle tilgang til sammeverter ligger ikke fordelen i værtøye i seg selv, det ligger i noe helt andet. Og der det vi skal snakke om i dag, var skal egentlig til, for at ai blir et rett ræl konkurrensevorten og ikke bare nok et produktivitet i værtøye. For å diskutere det, ha jeg med meg Eriksson Halmkutsen, professor ISATER-GVNH og syndrebeier CEO i tre velkommen. -Tak. -Tak, fore. Eriks, kan du ta kort de veis selv, før vi går i gang med podcasten? Jo, jeg er professor på Nogis, han er så skole i strategi. Korre jobbar med kjengsfelter mellom strategi og teknologi og veldig mye korrenteknologiske skifter påverkar konkurrensevorten og strategiskeball. Og i tillegg så leder jeg å eksekte veien på i strategi. Kor vi jobber med at han er med praktisk en mot olika ledare som ta videreutdannig. -Kult. -Vul for å akkurate strategi? Det er jo litt til fallet, jeg fik ikke jo egentlig en fast jobbale reddata bachelorvend. Jeg gikk inn i maastag gradsløp med laveskuldere og fandt utatt strategi var utrolesberende og hadde denne rekke oplingen mellom det praktisk å det virkelig. Tioriene er veldig kraftig, men når den skal bruke spåren en ganske griset det virkelighet, så blir det mer vi er interessant. Og så har strategi datte elementer med at det handler om å være forskjellig og forskjellig må komme fra et sted, så det har både den analytiske komponanten. Men å gen, er det mer kreativ komponant, så er det ikke så mye løftet frem med hva fall forgret. -Du nødner etter kjæringsportet med de strategi og nyeteknologi som i. Har vi noen av en setet lik teknologi-skifte som vi ser når med i? -Vi har sett veldig mange teknologi-skifte som har komt og gott, og det fruktte det mange liketstein mellom tidligere skifter som det vi har tør. Men det som vi kan se kjellas er denne gangen her, og kanskje å kanskje jeg skjelt seg til 15 år. Jeg er veldig mange når det er så fastende, ble kompromerten og våldsont. Så ting så til å kunne bygge seg opp å skapa din amik som straksig var til å være år til og langere det. Kan å være kompromert når vi omtrant måner. Fra ny, ting bynner og bobblæ, fermenter og opp, man får frukt eller mye eksperimentere, enn til det viser seg at noen løsninger er bedre enn andre. Så det mye er at titselignene blir kompromert på grund av den hastigheten som teknologi- -når til etterdagsfor. Når jeg kjernen i statusgifaget og dette med konkurrensevartien, hvor de er av i med på endere principen for dette? Sølvis i at jeg er deraktig i spørsmål, så følgelig sølviser jeg rentroduksjonen. Sånn, for på enesiden så er jo det å kunne gjøre etterland bra. Det er jo en kjernen i å få til noe som alt. Og den er effektiviseringskomponenten i å så følgelig viktig. Men så handler os strategi og konkurrensevartien og gjerne være annale edes fra andre. Hvis man gjør det samme som alle andre og skal være bedre i å løp i den friktelige mye fortere. Og derfor er os strategifaget beveget seg de siste, tre dvårene veldig mer fra effektivisere og være oppasjonalt bedre og andre, til å prøve å finne ut korremmene kan være annale. Og all den tid er det at det blir en konkurrense på ene dimension, hvor man løper fort av esant så blir ospevsmål her på den defrensieringskomponenten, speciellt som sig kan muligheter og kan utfordringene å økne til å faktisk lage bedreft som er annale edes og kan forblie annale edes over tid og da med bevare og skapet fortere. Sindelig bare, du har jo da chef i trikonserene, og så er en av de störste pådriverne til hva er i sattning. Hva vil du si på det har vart og er i triisk i sattagir? Jeg tror det første delen handler om å analysere hvor mye er det dette kommer til å betyre og endre for oss, fordi den alkjensene tror jeg man må ta noen rundt for oss, jeg tror det første bedrefter kommer til å se at her ligger det både utrysler og muligheter. Og så er jo hvertfall vår første tilnærmengen, fordi jeg har fått totalt oversikt over alt som kommenterserde fordjoke, for det er endre kjæraskt og vi vet jo ikke. Men da kan man egentlig se at der har historien på å tilre sift, er det hvertfall det du vet er at de som ikke har lærksa, ny teknologi eller ny måte røber på, de har falt utenfor. Så vår første del handler om bred adoption, samtidig som vi jobber med innevarsjonen, med produkter og tjenestrin, for det området som faller oss naturlig ind for et teknologi kommunikation reklamerproduksjon. De to tingene hende hele henge veldig sammen, for klarer du å ha bred adoption, så blir jo tilfanger av, altså det er at veldig mange tar det bruk, tilfanger av ny idéer til produkter, blir mye lavere. Så her er det veldig det, og det som både har topfottballesatt satt sing, og bredde fåttball som tid det er veldig viktig. Og nå har vi holdt på med dette en ganske lang tid, vi har jo skollering, kurs, piloter, har vi har holdt på med nå i overret år. Nå bynner vi å se ordentlig resultatet for det, ved at folk som ikke er teknologier, byn å komme med idéer, byn å bygge agentisk arbeidsstrømmer, for de har fått grundkunskapen på plass, og byn å få det sin kunskap in i agentisk systemer. Men det er bred adoption, fokus på innovation, og sæt den nok tid, og gjør den nok investeringer, og han måtte være viktigste strategi, og så er det så følgelig det å klare å snu pengesterømere tørt, ved at det er man satser på faktisk gyr inte kter, for det er en det å viktig å bra, andre er jo at det er gyr endelig til skollering videre. Så jeg kunne sagt veldig mange andre ting, men så har det alltid der ordentlig det med å målunneveis, sæt din tiltak, der ikke brede god nok adoption, verengar sett som toppleder i små og store saker, og måle mitt er helt inn enkelt å bli vare denne jordens sørgjonsmerdorrext i AI. Og det har jeg jo lyst til, fra å vette at vi har kommet veldig langt. For å ha et avi perspektiv, vil du sige at vi har et konkurrenset vårtjen? Ja, jeg vil jo sige det, for å særklart at noen av de markede, vi opererer jo veldig mange markede. Men noen av de markede vi opererer, så er vi jo typisk dominere naktør, i veldig mange av de andre markede vi opererer i, sin for teknologi datere med et markisferingser, er jo en typisk utfordre position. Og det som sengler fordrele denne mixen, det er at vi både er dominere naktør, men også utfordre, for det skapet en lansand utområdet i ønsessionen, og det er at vi er lyst til å bruke AI som et viktig vært for å utfordre. Ja, så dette var jo et veldig fint eksempel egentlig på en dynamic som jeg tror er veldig i kjernen. For det er noe du sier, er jo det at de med adaptionen er viktig. Og det lette å sige at siden alle tilgang til det samme og at vi sålle er faktivisere, så går det fortare, så er det viktigste for strategi. Men så føler vi ikke kan jo man få seg med la tidige fortren. Det var jo rett om det var jo råska ved at en andre. Men det som er specielt med et med mærke i det du sa som til andre, det du må bygge inn den kunnskapen, der faringen måtte når du har jobbet på ideagentiske systemene. Og dette er et veldig sånt viktig og centralt på engelsen, så begyrt for 40 år siden for teknologi strategi, er at når den samme teknologiene er tilgängelig for alle, så er det de komplementare ressursene som byener å bli viktig. Det er veldig de andre tingene som en bedreft har, som kan skapa vadi sammen medan teknologiens som er tilgängelig for fall. Og eksempel på det som kunnskapen, docker laget, docker seg igjen, og genstruktur av basert på en unik eller en speciel måte og angrit på rekreativt arbeid i en på juliksetting. Det kan være det at dere gjør å andre valg her i kvittetel koron, og kan skrive egen markewarvet til å skapa tillet og vadi inne i aggantbasertale, og i baserteløsninger som andre veldig sliter med. Så det man ser noe sånt er det at de tingene som er de virkelig stærke komplementare ressursene, så blir viktigere nå. Det er de tingene som ikke er så latt å gå kjøpe seg på betekken hvis vi scepter alle et på spissen. Det er gjerne en kultur, innovationsavnene, det kunnskap, det er markewarere, det er tillett ned relationer og alt det, og det har noen av mye om det ser andre ingen om jeg finner det, så er vi komplementare, vi komplingerne, malom, dattene i og dem man har masse for før, som egentkontgen nødt til å skruise på videreutskykles. Tryll ansert du en rapportfollisiden med 400 toppleder som har spurt deg om blant av en person i bruk og organisatorisk motnet? Hva skal jeg stå for selv på hvor mange som bruker i selve med vörsetsvård, modende selskapende de jobber i er? Hvorfor ser dette etter okelen er i det ikke fra et satteskyperspektiv? Jeg skulle også forgelig håpet at flere har delt seg med frem, gjort med å utforske dette, for jeg tror det vil have fått litt sommer opplevelsen, så dere har med at her er det friktig eller mye muligheter om jeg vil bör gjøre. Men på samme viser det kanskje ikke så veldig overasken. Du kan tenker at vegan er kommet at nytt produkt som skal hjelpost eller bli bedre til noe om dette var nå, og vi er påsteng kommet eller all annet ting. Så er vi egentlig så produktene en slags paketering av en del av noen processer. Det vi gjør at vi får å dra det her er ut, det er at vi må andre de processene vi har rundt disse produkterne for å ta den nitten utale. Og hvis vi då ser korran bedrefter er organisert, korran processene forløp og seg å alt datten, så er det laget for en virkelighet som en ganske annaleredes, enn den som noe potentialt leger for oss. Så det vil jo sige at vi kan ta de bruk og teste de ut på individuelt nivå, men veldig mer er den gavinsten kommet, når man bynner å tenke annaleredes rundt korran vi både organiserer og bære og korran vi gjør det. Men i forhold til den personlige bruken på å pålede er det næsten i forgutsetning, for å komme der, at man har bruk til strakelig metid på forstå kvarat hv, og egentlig for bedrena forrestellingsavn som man selv har. Hvorfor handler du i stor grad om demokratisering av teknologier? Du har en ganske kule, analogie fra punkveriden, slik jeg forstått, kan du ta litt om den? Jo, jeg prøker den å holde fordagge punkbeveggelsensintåge musikbranschen. Det er ikke en tilbake på søttetale som et fin analogie på en del av det tingene som kjer no, for det punkbeveggelsen egentlig gjora var at de utfordrer den hjelene antagelsen på det tidspunktet og måtte du måtte kunne spille til instrument for å spille et ban. Då kommer man in og sa det at lærer seg tre akkurderne her, og så lenge du har noe å si, så kan du starte et ban. Det gjorde ikke alle mange, men flere er en åen gang før, og det var jo frambeksnængelig det veldig mye av den problemusikken vi har sett, men ikke minst alt den eksperimenteringen må så indfordrer mange flere å må dare en tidligere, fordi folk som tidligere ikke hadde gått inn i det du mener, plus slik kom in, gjennom at det blev åpnet. Og så har vi sett noen av teknologier, ytterligere demokratiserte musikbranschen med at studio-inspellinger at hangar man ikke går til et dyrstudio og langar man kan gjøre det på mekkene, man kan lage musikken, næserkt på kvelde, hvis man må vil. Men italerene er et bryting og det er et av blæringspariarene, frikt eller mange flere kommer til. Alldre i vattlaget så mye dårlig musik i velden, men hallere aldri så mye bra å intressakt. Det som er parallelt er at akkurat i sammen no, bjener å se informt teknologi, og veldig mange andre for folkfalt informt business. Så antagelsen om at du måtte være teknologi for å kunne lage en softvelersning, den blir den noe ble utfordret. For no kan vi alle sammen gå på all overball, sit osneme, klod code, og lage ting som før veldig krever en teknologi. For design eller marketsföringssteng som er vett vidr å jobbe med, så er det litt det samme at gapen må kunne lage noe som så bra uttiljere sammenlignet med dag. Det skrimpet veldig mye inn, fordi den er demokratiseringen her og alt det på sig gjort til svarnet som penkbeveggelsen, da flere får komme til. Det kommer til å komme veldig mye intressakt ut og det, men for det er etablerter, så er det så følgelig en utfordring, fordi det kommer veldig mye med å subsid ut og man må forholde sitel. For teknologi, no, egentlig gode nok til å snurne næringslivet på hode, eller et no, om mange måter. Hvorfor skjer det? Jeg tror det handler om det var man til å arbeidsmønstre. Men det er jo nettopp avstand med om en idé og en skisse til at du kan gå uttil lagen produktion, har jeg endret sett dramatisk, når du kan gjøre det selv, og jeg kan lage en helt ok prototyper på en app. Og egentlig går vi et riks av at du kan få shortcutting av mange processer. Det kommer ut å endre av organisationsstrukturer, makt herkir, politik og organisationer, så det klarte det går så mye dypt in. Og vi sikker man egentlig bevis på det fra start, så tror jeg du er fortfarbe bare en sånn produktivitet, sker vi ens kanskje ved at bare forholdt bruker verktøyene, og så har du noen som blir kjempefrinke, men det er ikke kultur fra de deler, delskundskap, og da blir jo den produktiviteten egentlig bare individuell, så du kan ta med det et nest arbeidsgiver eller ta ut det fritid eller andre typer ting. Så jeg tror de se endre gjenne kommer til de se og kuske dramatisk ut akkurat når man står her i dag, men om to tre år, kanskje før, og om man ser det bakt det der, så tror jeg man kommer til å virkelig se de bedriften som har lykkes med en transversjon og de som ikke har gjort det, og det vil man se større endringer. Det er jo da grunt vi i try, fordi vi vet at det kommer tilveres stor endringer, er jo at vi har gjort strukturerlendringer på forhold, og vi har blant alt og fyrsjonere fem selskaper. Ikke fordi vi har et akkurat ord om det skal være, men får du gjør oss endringsklare og har en organisation som er mykeledda, hvis man kan siden sånn, fordi vi vet det kommer til å oppstå nye verdike, der nye forrättningsområder, og vi vet at vi. Du har sett hva som skjer, så er det kobling i mer lov om gode strategier, økonomier, designere, utviklerer, dataaneligtigere. Som jobbet godt sammen kommer det utøvert veldig stort market for fem år, og da måker vi ha egne og restauriske hundringer, som gjør at de hamner i versen i silålen, versen av derligning, men nettopp kan sette tige på oppdragda. Det benn vi har se konturne til. Så har det jo mange måter og implementere i på både kvilterehelt og organisatorisk, fordi som er godt bevandret i dette market, så er jo shoppefaitet ganske ekstremt, for hvordan ting jeg har gjort. Er ikke han du tar litt enn om det ikke? Ja, shoppefaitet er jo et modstyrket eller kakernose i som er den de folk implementeringen som kanskje mange er bint med såvitt. Så satt litt på spissen, så er jo den måten kanskje de fleste godt frem på noe, og ta ko-pale eller et eller et ant verktøy. Prøve å få forukter og brukere og hoppat mye løsere av seg, og ofsikskjøl. Og så måle man om dette er en successere legge på kopp i er, som kommer mange har brukte, kommer mange har brukte vedag, kommer mange har vi fått med, noe som ikke er vende vi strengere og samme faller med at har vært brukte noe omkløy. Og shoppefaitet som heter "kanardisk e-commerce taxerselskap", de ber jo det være veldig god til å dra utes i gavisten av varie, men noe i fjordvår, så sante jo to belytke som jeg si åen er, uten memote alle sine ansatte, og den memote han reflekterte jo at saldi, har det slitt egentlig noe å få foruk på dette og realiserere det en potential. Og det som gjordat det memote fikk virkelig fløy rundt på nettet som er litt hurt grøst, det var det at det kjildte seg ganske mye, i både kraft og rettning fra det en del andre gjore. Så det er det første som den gjør som kanskje mange har vært alt for å forsiktige med at de min mening, det er det at han stiller ganske stærke i krav til alle de ansatte. Og det er jo litt interessant for hans i åen til åen si at forskning viser at individuell bruk av varie skal økke fiktiviteten de som er 25-30% plus, og det viser forskningen. Så då snurrer vi forvantningen til at fra nu av skal alle bli 30-40% bedre vært ennest år for å requalifisere seg. Det er jo ganske ekstremt, men set utfraka forskninger ser, så er det ikke når vandetvis helt gala, men det gjør det at det prasser for å ikke andre seg med ei, for den veldig vanskelig måte å finne veit eller til å klarve de forbedringene utenar. Og så gjør han en del andre interessant i grepp, for eksempel er at han ser at fra nu av skal så det forbøtte å ansatte noen, før vi kan bevisse eller argumentere veldig godt for at vi skal løse de oppgave med ei, som snurbevis byrden, og at det er la folken nett til å sattesig inn i å tenke nett rundt kvala om å gjøre ting, for at man skal kunne ansatte folk. Vi har ikke vært like ekstremme i try, men ikke langt unne eller sin rekke om du tar litt om hvor liker dere til deg min. Ja, vi ble jo englige, det er ganske inspirert av av akkuratet, en faktisk servi-ojo noe lignende på en vanske siden mere norsk måte, men styrt egentlig de samme kravene. Opå den tiden har jeg det i to årsiden, så var jeg litt mer kontroversielt egentlig, noen har ingen som protesterer på det, var folk ikke til meg. Og delradet handler jo ikke om at man skal gå ut og kontrollere verenkelt, men der er et land med å si vi har skolerring, verter deg, der store investeringer, der også et kravtansatte, at de skal kunde verter deg, den grunnleggende kompetanse, still opp og kurs, og det er det, tar et ai, fluen sig kurs og sette den forhentningen. Og det har bidrat ganske mye til en bred adoption, for det da ser du, det er ikke bare de som er flinke på, som skal driv med den, det er gjerlig det faktisk alle, og da får man lagt liste grunnleggende godt. Så det er litt som pisk og gulrot, og vi har sett pisk egentlig ikke er. Det er egentlig en elighet, fra noe ingen som takker der, for tre år i bedriften hvis du ikke har gjort noe paio og bedriften går under. Da blir det bare meg god av for den typen krav. Så vi stiger en strenge krav til det, og vi satt jo i personalen boken, at vi får entret alle, har gått minst et fluen sig. - i kurs på AI, for det er grundlegende kunnskap inn år sifte 2025 til 2006. Det er det bred oppslutning om, og så er det noen har gått mer i en retning av designfaget - - eller andre typer ting, det er helt ok å gjøre det. Men at vi skal have opp og stoppende, har jeg vært veldig knallhære på - - og gjort inn i personalen bygbukker bygger, tatt i nystyret, tatt i en arbeidsmiljø utvalget - - for at det er fått inn i formelle løpsen, som er det det vi kan bruke. - Så noe grønte i tro ting har gått sagt, er jo egentlig på pekt av. Både det gå to belytke i sjokkebyfaget. Det er jo det at de problemene som kanskje noe hender av osmest, det er ikke det typisk tekniske problemene. Det er mye mest strategi, lelser, og organisationer problemer. Men problemene har vært at vi har behandlet at det er mye mer som et teknisk problem først. Vi har vannet mest opptatt å finne utkat teknologi best. Kanskje vi velger, vil rullere ut på samme måten, så vi har rullet ut - - andre systemer tiljere. Vi har den tekniske sidde av organisationen som holder ved dette. Men det som shopper for er vissa og det som veldig mer er du diskuterer å nå. Det er jo veldig mer strategi og lelses utfordringer. Det snakker om å finne utkat retning, vi ønsker å gå i dette. Det er mange rettningsvalg som er ikke sikkert på å gå avbudert og noen har å gå tatsandt. Som er veldig tydelig fra mer en strategisere. Og så er det jo at dette er å tenke korrensker for mer folkene. Korrensker har vi kunnet klar ved en landtransformation, enn enn nye måte og organisere oss på. Nye måte og jobbe på. Nye måte og selle på oss så vidare. Og når vi bint, har en idé om det ser tingene her. Då er det selvfølgelig etektonologisk kompetanse ekstremt viktig for å forløse dette. Men bynner man med etektonologisk problem, så tror man vel. Møter på veldig mange flere hendringer med mindre van. Alle i motattning til å bynne av i andre enden som er det du kisere av med. Vi var gjennom dette med i de immaterielle resursten som ville bli viktig. Det som alle har tilgang til det samme av i vartøene. Merke var det er noe som har fått på noe som ikke kan effektiviseres og standardiseres. Vi bruker teknologi som ei. Og for det er det som den sidenne. Det handler å bune og grøn om tillit til at man enda er med drift eller når man skal kjøpe i betikken. Sånn lov om jeg står på deg, for det du står for noen mer dir. Og jeg tror det kommer til å være ekstremt viktig. Vår veldig mange kan gjøre veldig mye. Det er jo det vi er kjent, kjent for noe tillit. Og samtidig bruker "ai, vart du er innne det" er helt avjørne, for det er mer og mer kommer ut å bli likere, for det man sitter på de samme språkmodelle. De som er god å bruke dem kan de omstå til mye kunnskap innne disse. Strenger du god folk som kan orchestre disse. Men du trenger å være kjent på toppen for no. Og jeg opplever godt vi også får mer tilit for det vi er en del av transmarsjonsel, har gjort både feil, jobbet med en berevarnsation. Og det er et til litt noe skal også råd i andre bedrifter i transmarsjonens processer, for det vi har høyret med kjent på dette godsel. Og tre er jo i bennojrundet kreativt bra, kommer for at i klammedverden. Hvordan er det vi positioner av sin i all den? Men tanker på kreativitet. Enkelt litt i samme er å netto på at det som går på mensklig kreativitet, kommer jo til å være et konkurrensje fortid. Hvert fall god kreativitet. Det er en knønblendig viste jeg for denne mensklig. Men god kreativitet er en spiss kunnskap, som vi kan positioneras på. Og så er vi utfordreret i typet teknologiverden med de texelskaper for datadre markisföring, hvor vi er utfordret. Og der kommer vi å innme nye verterøy en ny AI-tilnærming, som er utfordret etablerter. For det også er jeg verter en game changer nå. Jeg er jo netto på at vi inn i fortekk markede. Vi har litt overhundrandsattet. Kan noe konkurreren helt anvekt klasse ender vi kan gjøre før, for det AI-verterøyene er gjør at du kan få til meg, producere meg, raskere opp og nye måte. Så plutskje vi har fått kommet i en ny sportsgren på gøy, fordi det er lyftet oss. Så har det kommet i en andre i lokal sportsgren, når du fra slutteret? Absolutt. Jeg har kommet andre i vores sportsgren, og vi har kommet i en andre. Det handler om å være en organiske som klarer å lever seg smart, og så må man spille i forskvar og angrepp samtidig. Det er en veldig dejlig position, fordi det er to litt ulike mentaliteter, men som i å førte ender i skraft. Det ser med merke var at det beviktig var. Du kan egentlig gjøre det ender med en fundamental enn bare kolonde passer inn i AI-verden i dag. Det er et veldig interessanter gammelt filosofisk tonkrigsproiment som etter å kjipet til Tessius. Tessius, en gammel, mytisk-legenden, så dro til kret og å ha vant minoteurren, kom tilbake til at henne som en halvt på kjiperset, og så sitter det råd at det kjipet på museen. Og så står det at det her er på 100 viss av åve, og det er en planke så rådner det byttere en ut, og det byttere ut en ny planke. Og over tid, tusen av senere, så har alle disse plankerne som har brinnelig vaper til kjipet, det har blitt byttet ut. Og då er en kles brusp modelsont, er det at det er fra en del kjipet til Tessius. Og hvis du tenker det at det er på bedrifter, IBM ble startet for å være 100 år siden, så er jeg IBM, IBM i dag, alle plankerne har vært kjiftet ut. Den kan vi på Microsoft, så er jeg mer eller mindre, eller tror absolutt alle plankerne byttet ut. Og det er et intressant spørsmål, "Ka er egentlig da, Microsoft." Det er det historien og Microsoft. Er det etterland med kulturen, og dette har jeg venkelig kjeren i markervarer. Det er lett å tenke på det som det finne, det vakre, logå og nollte, men den historien og det slik at bak det, kjeltill et organisationen eller et mennaske sånt, det er det som bestående i det tenke experimentet. Som hvis du tenker den tidkor, planker kommer til å begytte ut frikt eller mye raskene da vi har gjort tidligere, så hvis man de mangler denne kjernen av den historien, så er det vanskelig å bygge noe bestående. Og så er det jo klart at det har en markervarer som står for noe kvalitetstein, uomengende er tre landere. Jeg har også en verdig, en så et eksempel som ofte blir brukt. Jeg har jo som du ser på link til en flommige avere, når man kan ge beteler, andre modeller, når man kan i lag ender rapport til svarne, merkinser eller besikker, og bare en puttende en promp. Ja, ja, ok. Så jeg til jeg sant andre, ofte er det jo ikke det. Men se at jeg er sant, så jeg ofte grunn til at ulike bedrifter, typel leirend, en typisk konsolenserskapere, er også merkevarenderes, at de står for noe, at du kan bruke dem, den har rigenden. Det er klutvendigvis, du får bare vi har bruke en språkmodell, og der kommer den der merkevarer verdig inn. Og så må man spasse på, så verkar det ikke bruke som et argument for bremset. Men det er en viktig del delad, for du ønsker du hamens er en språkmodell i et beslutningsmøttelene, men du kan hamene der en autoritet, en revisur, abokat eller den typetting. Abokat, du ikke ikke minst. Men de braks du kommer ut å endres, det er ikke til dem. Jeg tenker vi kan sett oss i Kippet i Tessus og sa i Lilland, et praktisk råd fra Verdere mot slutten. Erik, hvis en leder lyter nå, tenker vi må få eit og bli et konkurrenservartig. Hva er dit fremste råd? Egenting, jeg så følgelig å tenke det mye utgårdspunkt. Det kan jeg er det vi alle redder jeg gode på, og kan jeg det vi kan bli gode på. Og så tørrer det å ta en deltesat uten strategisk retteningsmyskje, bare handler om at no kaste er vi også på, automatiserere alt og gjør det samme som har landret, med finne litt unik. Men det går tror eller et viktig her, sånt er at man som etterblert bedrift aggerar utfra en grunnamtagel som at den måten vi håller på i dag, den står seg inte til mot såt jeg bevist. Og at som i forskningens hans, så kan vi skreve vei en stærke bevis for å få kaste enn i Potea. Og fra delen har vi mange ikke sattige stærke nok bevisene. Men det som er utfordringen er at mange av de i mann kommer til å møte, som er entreprenørende. Det er jo alle veldig forkaste et grunnene i Potea. Det jobber utfra en annen i Potea som er at den retningen på ei, det fungerer, inte det mot såt jeg beviser. Så gitt at det er så på så mange ting som jeg tror kommer til å endre se frem og var, så tror jeg flere har hatt godt av å leke med å snule etter enn antagelsen og se på ei med utkanspomte i, vi tror dette vel går, prøver at finn bevis for at jeg tar fjell. Vi stjer en for å tenke sitter litt mer passivt og vente på småken gansbeviser på at dette kommer til å endre min bransje. For problemet er at det er jo blekk i den beviset kommer, så har man en ganske mye lenge vei å gå for å klarve, tar igen det tappte for de som aldri er da oppommer at det er flere år. -Sindre, kort på. -Vas kjenne til en mer kunder som likkingsmåskaper kommer til å kranse forten? Mye av det samme, men det skal jeg ikke enten. Men jeg mener at prøv adoption og sørge for å komme på situationen lenge en statistiskiv, hvor du spiller mindst liker mye angrepp som vi forsvar. Tusen takk til dere begynner for en veldig insiktsfull samtale. Det var eirik. Hvis ikke så håndt utstømme fra N&H og gesindrebeier fra 3 om AI som konkurrenseportin, jeg heter Erik Kortkustane, takk til lei som litt og husk at skjeke ut alt vi kan spotify og apple podcast for flere sådre.