Produktorientert teknologistyring i offentlig sektor: Klarer alle å følge med?

Velkommen til boblir, en podcast om fag trender og aktuelle tema i en teknik design og samfunn. Jeg er Simon Songfeldt og i dag skal vi møte noen som har enorm betydning for samfunn vårt. For vi står foran en ring hvordan diggider en befaller og styr digitalisering i Norge. Den blir mere produkt orientert. Da passer du at vi har mås jens nøreve. Du jobber med sammådning av strategiske satsinger. Og så har vi mås dag i regionen. Du har fortalt med at du er scenerodiver med ansvar for veileding og styring. Og så har du koordinert med at det tar bedre som vi skal snakke om i dag. Og så har vi mås kollega Pia virmer løren i løsende av. Du er av derinsleder her, men du har også vært bidragsjitter. Ja, det er stemmer. I dag skal vi først høylet om bakgrunn. Hva så mer historien? Hvorfor hvordan opprivatsektorer har opprasjonal sert med det sammen? Hvordan er den jensidige avinget? Hvordan denne tillermingene har brukt på mange måter, så får vi høylet om hvordan hvordan hvordan hvordan produkteret er i regnet. Denne episode med nye videre. Vi er veldig akkurat for alle de som er innover til styring av digitaltransformation. Eller jobb med det. Og det er jo ganske mange. Vi står over en ganske stor endring som er meldt af. Vi går fra denne projektvervistene som hadde faser. Over til en mere produkt orientert tilerming. Og en slik for wandling. Det får jo ganske storik konsekvenser for unfangelsen av systemer. Anskafelser, finansiering, perioditering. Det beruer jo veldig mange måter. Og måle er at de får styring og fart på innbegjortjenste. Og da må vi bynne å dele samme vokabulare hvertfall. Så det har vi en enorm oppgave med å sprede det her. Og det vil jo have en stor påvirkning på landen vårt faktisk. Det blir litt svimme å tenke over det. Jeg vil skrempte. Men det er jo veldig hyggelig med ennorme forventninger. Men når du sett deg en sådan kontext, så er det vokket vi inviterer til å såve, så følte vi. Men jeg kan ha en stor betydning. Men det kommer jo an på hvordan en jobber videre med det. For en anbefalling i sessel vil ikke med for alt det du sier. Hvordan man jobber med en sånn anbefalling i et økosystem. Har du en tilføringens? Det var godt sagt det. Og når vi skal ha bynne med denne historien om hvordan det blir til, så må vi førsteøre. For det er jens hva er problemet. Da må vi gå tilbake til cirka 2008-2009. De fyr var i raket at et avblert. Og så ble det en ganske kraftig oppslag i 18-bosten. Gange på gang på gang, at vi tryner alle IT-projektene. På et tidspunkt blir det politisk ledelseleia det, så de satte en litt utvag. Vi syvde på det mange, og det er en notatt. Det er en notatt, så vi skulle ha en vei leder på hvordan vi skulle styre digitalisensprojekter. Vi unik alle disse skandalen. Det var et en notatt. Det er godt spørsmål. Det er en ganske å morsom svare. En ver problemstilling i regien har, eller et land har. Den kan beskrive et på to sider. Inklusiv høyresprocessene. Det problemet så stod der, det var at vi kan ikke fortsatt nå. Vi må klarere å ta utge vinstene på tid og kost. Da satte den en liten gruppe, og så fik vi en anbefallning om at vi skulle lage en vei leder. Og så tenkte noen har sat, "Nee, det er jo ikke en vei etter. Vi tränger en nettbasert løsning som kan utvikles over tid." Det var staten på projektavisa. Som en del av det, så fulgt ut i å ikke enda, og den nye medlemer, pryriteringer, for å få dette til å skje. Det bløg jeg enklige staten for en ganske fin reisa. Det var fin at du huskere den delen der, for det var jo da den kjente orte akkomen. Nøden, eller Naken, kvinn og spinde. Vi hadde ikke ressursert i dette, men vi hadde noen ovenner. Da ringte vi noen i åfuntlig sektor med skatt, og nå av oss i et dra, "Sportrø kan derer pete til." "Sportrø skal vi lage dette sammen." Og det bledet med på. Så nettverk er viktig, også. Det var staten var for min del på det å jobbe i nettverk. Og så vi skal snakke med dem, for de har fått noen gode erfaringer med det, og det virker. Det første jeg er til at man fik opp, det man mange kjenne i dag som projekt vei viser. Med det, så fulter det også en del effekter, som du har vært veldig oppdat av vet jeg også. Må du inte samarbeid mellom offentlig å privat, vil du sige litt om vilke. Gvinst du har sett? Effektene kommer å være at det er mange som er med med forskjellige syn og forskjellige behov, så når man får berikker, de produktmand utvikler, ved at det er mange perspektiverin, så det er en bit. Så var det også sånn at vi dette tilfellet, at alle dreven med dette, men de gjorde på varsyn måte, så vi kunne ringe nav og spørre hva den interessentene har lyst til. Ja, det har det. Ja, det kan vi jo bevidere med det. Og så hadde du skatt kanskje en risiko-matriser, og så kunne vi våldt sett med det. Og så var det jo da veldig viktig for å se hva er det som skjer i verden, så vi så på amerikanske modeller, om det engelske og gikk jo da sammen, etter at vi hadde sent den geng avert i USA, med et undersert i England, og så på hva stadsministerens kontor der gjorde i forhold til med diken med prins. Og da begynte vi skapet fælles, forståelsfatt vi bygger videre på det, men de må varset til Norsk, og de må også da Norsk språk og kultur, og inn i offentlig kulturell språk. Stedet var ganske mye som vi kunne bidra på varside, samtidig vi kunne ta med det beste fra merislevisiden og erfaringen fra konsolentner i denne. Ja, da var det jo mange som trinkte på denne kunnskapen, så den jobbetede med bredde ut. Ja, det ena de tingene som vi gjorde, det var også knyttat at det var det forresurser. Så en stund kjørte vi det for de fyr kurs sammen, men det skal lert urslett ikke. Så på et tidspunkt så tenkte jeg at det er slutte vi med, og så de terte vi da de forskjellige leverandrørene, det kommer ikke til kurs, og så bynte vi å kjøre marketsføring, og vår sider for de kursene. Og da fik vi å enda større eirskap til det, og ikke bare at de småt kursene må det bedre, men de i selskapene som brukte denne fjellesmetodiken, de var også bedre rådiverer, fordi de forstod vi prøvde å få til å få til de sektor. Og du skal ikke unvulere betydningen av semantikk når man skal samarbeide. Så du var inne på siden, men dette med fasene. Alle hadde forskjellige modeller, men hvis fasene er på forskjellige tidspunkt, og det betyr forskjellige, så er det ikke så dette å samarbeide. Det er egentlig det tannige om kunskapsutveckling, kompetanstadellig, det også en reise i det å starte et sted, og så i fællesskap lærer og videre et viktig løs og projektveiviseren, og har vært gjennom mange steg, mange iterationer til å bli det der i dag. Og hvor deler av dette med å jobbe med resmide, har blitt delvis integret i projektveiviseren også. Men så har man jo tattet helt nyt grepp og et steg videre. Og det dagerik har jo du vært centrali og korinere og egentlig adopteret deler av den erfaringen man har gjort fra projektveiviseren, inn på et litt nytt område. Det var ikke noe er no-tatt som startet dette arbeid om, men kanskje litt etter med at mange jobber, med produktorganisering og produktiv, men kanskje på litt forskjellige vis ville du fortelle litt et gran om, hvordan startet dette og hvordan mobiliserte det du. Ja, hvordan var det høsten? Ja, ja, det var jo en berokt høst, egentlig. Men veldig fruktvær, hva det var. Ja, det er helt trykt i IPA, vi hadde et litt av en tydkange spågge teg, og det var forstået kanskje enda mer eg i den initiert. Det var i projektveiviseren også, men det var en krystal klar bakgrund og et problem som var drivarn, men så var det kanskje mer nysgjerthet og produktorganisering og produktiv, en såmne snakkista. Rett og slett, og et på hos og med la ungefanger til å så i nettverk, så måte noe ting på i samme i begge processer. Hva er i produktiv? Det er litt viktig å få på plass for produktiv, men er et tværefaglig i nett, som prøver å samme det kompetagsø fra ulike discipliner, og et næss på den siktene er å ta digitalisering. - og teknologikompetanse ikke skal få jobbe alene. Uten at jeg har gått inn syn i brukeren søkt process, design, - - forvaltning, juss, regelveksutvikling og mye an som skal være aktele. Produkteen ville sætte sammen å varieret utifra det behove - - og problemen som skal løse selvfølgelig. Det er et hotpengig, at det er et færre faglig. At det kan jobbe med noe over tid, det er å ha utifra løpen i insikt. Det vil de ikke bestemme seg mange år på forren for hva skal gjøre? Det er grunne til at vi også snakker om - - at det digitale teknologien blir en del av kjernverksamhet. Det er disse produkttime, men de skal fersjonere. Vi som er gode på saks behandling og tjenstyrting - - og de som kan teknologien, så får du beste fra beggeverdener. Det er digitalisering i linja. Ja, det er en produktive mikroboleeren som nørdet i teknisk greie. Men i dette ppp-netverke som er veldig samensbrok - - men det er rettårsjett et netverk for styringsfølgelmer om - - i offentlig sektor. - Ppp-pest av fjellige styring. Det er rettårsjett. Det er en fjert produktoryensering. Med mer aktualisert, det blir det mer klart at vi antikker valg i pratar. Det betyr helt forskjellig ting fra hvem som tok det sin mun. Da fannt ut i det netverk at det er lurt å prøve å få en anfallesforsåelse. Det var helt uklart å vore det den skulle være og å produkte. Det var en artfallens start. Det er helt riktig pølge. Det er en stor døgn. Det er bert for krøkken som en av mange. Ja. Og så. Blædig å eget litt noe litt ant, - -en der vi hadde sett for oss noen av oss tror jeg. Men det var en interessant process, så mer læringer det også, - - i å tøre å jobbe smidig i prosesten. Det blir jo litt engelslig når det er rett så brett, - - så mange dyktige og dyre folk som vi hadde. Og så bare kastelaggjenene, de første möte me. Det bruker mange timer, bare på boxen. Hva er det egentlig folk vil? Hva er egentlig problemet? Hvis kan de første möte med dere to, Jensa Daggerik? Vi har en idé. Vi tror det kommer fra dette ppp-netverket. Vi har nødt til å sette gang til initiativ. Det skal ringe litt på projekt fra vissan. Vi skal softre onsdom og vette litt. Og så skal vi se hva vi klarer å få til med begrepper og definitioner - - og et produkt til slutt. Vi skal ha en instilling med UDII og med liknestønt. Ståre enorm kakafon i av digitaltansmarsjonen, de har veldig mange kebner - - som egentlig er vente på å komme i Norge. Det er som en turbil løsent, tror jeg, så har det gang - - at hvis du er en livskrisse, så er det ikke med sakspanning du trenger. Man trenger det du trenger og blir behandla bra. Men de kommer til å følele det her i Europeet - - med denne anbefallingen. Nå har de i forberedelsene den på det kassen, så har de sagt - - at der ikke bare å tre produktorganisering ned over å have fyrt i sektor. Det er noen premisser som man må ta var på. Det tror jeg kanskje noe av det verdien er det tilfører mest. Og husk at det gjorde du ha faktisk noes mette byttet og så. Og andre ting. Du har den replikte det. I forhold til det var som driver oss i disse processene. Så synes jeg også er finne å trecke fram dette med at jeg har fått - - kanskje mye kjeft. Det er å knyttate for så fallsmelt, vilken. Og hvorfor er det så noe offentlig sektor? Vi er ekstra på passelig der, for vi får valt og skatte på hverne spengen. Det er å gi bord en sekk med penger til et liten færforgelig tim og se overrask oss. Det sitter i lagt innne. Det er forslitt vi litt ned og henge kort fast i det. Det er for meg er ikke et enten eller. Det er et både og. Den kritikken vi har fått gjennom å ordne, er det jeg har oppvist om - - at vi må kunne gjøre det alt også. Sånn sett blåser den vinn over landet som går mot produkt. Men vi kommer siktig baket til at vi må holde flere baller i luftet. Dag, Erik. Ja, det har vært et viktig tema. Du ser vi har vært å snakke med deg om denne anbefollegning. Det er mange som står, det er hvor de står nå. Hvor de lever på hva betyr dette for dem. Skal vi produkter, organisere, skal vi ikke det? Hva betyr dette for å se ikke skal produkter? Hvor da kan vi likere hva større tempo. Og så videre så vi drar å e en veldig spennning. Det er med hvorfor i styring. Det er jo du må jo det som demokratisk blir en sipp, ha kontroll over feldelskapet smidler. Det kommer man ikke utenom. Det er helt legget temt på hv of og ha kontroll. Som tidiget er det ikke legget temt på hv of fra utviklesie. Som prøver å rope over at du kan ikke detalere det - - specifisere og planlegelangt fremittid, særlig når du kommer til digitalisering. Da bruker det opp friktig mere surser i tidlig planlegring. Det er alt det finer du fannt utet er, utet til at du kommer igjen med å utvikle. Det er en spennning. Denne anbefallingen for produkter og organisering er brant til at en megg megg med de to - - legget timelstandpunkter. Hvor vi poster at det lager å styrre i dette. Der er man innepå en viktig rammer rundt den anbefallingen. De diskussionen vi hadde i höst som var kvenske krevene. Det er med at det handler om digital omstilling. Det handler ennlig eletransformation. Det handler om at vi teknologien og digitaler blir så integreret - - det kjerne virksomhet og alle til eneste leverancer man har. Man må rett og slett jobb i å få. Det krever endring i hele organisatorien. Det er ikke noe som bare iittal det er ingen skal holde på med. Eller at det er en ren anskaffelser eller en ren prosjektleder skal løse nå. Det er rett og slett et nytt mainset. Det er en måte å jobbe på. Det krever en anfor en forstyring. Det krever en anfor en forledelse. I det offentlige så er man styrt i en linje fra regeringen - - de parti mange direktorater og så vidare. Det er enn å skrevene øvelse. Når det er det noe er det tydelig berammet som et prosjekt - - og når det er etter en integrert måte å gjøre til eneste etting på. Hvor alle fagområder må samarbeide og snakke sammen. Det var en av de tingene vi diskutererte. Hva kan man egentlig ombefale å gjøre? Det vil se veldig forskjellig ut. Er du en stor virksomhet med masse resurser? Så har du kapacitet og kompetanse til en gled for å gjøre en del grep? Er du et mitteliten kommunet utsira? Det er ofte valgt som eksempel. Har du på måte ikke den samme kapabiliteten? Du klarer rett og slett ikke nå nå, så omstiller den 20 centronen - - som jobber med noe til å byde noe jobber med produkter. Så her kreves det litt til passningen. Det treffer kultur, det treffer leblelse, det treffer styring - - og hva vi måle på, vogn, den vi velger og måle oppfølding. Den finansieringsstrum, som også er litt andre - - den er en veldig forutsene budsetteringen. Det er plutt å ha vi kå i, for eksempel, som har et helt antkostnadssbild - - og helt andre rammer og forutsettninger som krever at du raskt - - må kunne omstille deg. Her er vi jo ikke en båt på hvorfor dette er vanskelig, hvorfor det er viktig. For det er utfølgelig å sige at dette er oppskriften. Det er produkterorganisering, er ikke en middelig tidig struktur som et projekt. Jeg tror vi bestnaker litt om hva som er forskjell for det. Men det er noe som utfordrer, hvordan du styrer viksmeten, - - hvordan du tenker leblelse, lederoller og så videre. Utfordreret hvert妙tens av det. Hva også må du prioritere og finansierer i mer løpen, - - ikke gjør det som en oljeolse. Så det er utfordrerende at dere kan føle den oppskriften. Den har funkat der, da funkar det for lere. Det må jobbe med viksmeten sten av på en helta måte en projektorganisering. Det har vært kattske utfordende og blitt ene om hver en skal legge seg i en sånn anbefallning. Vi tror at vi har trod for det et godt nivå nå, hvor det handler mer om - - å anbefale over dere direkte tingene, en av gjenen å konkurrete løsninger. Men vi har nå en anbefallning, så er med innomsteg og noen anbefallt av - - som funkar og tas stilling til - som jo er utfor å beste praksise opple sektor og kjent og fall grøver. Ja. Så det tror jeg er lurt. Vi tror vi gjelder på til most i lødviktig sporspondene, og så må de forresten nok finne svarende selv for at sjovt. Også forskjell på projekt og produkt. Det er også litt viktig. Om største forskjell er kanskje at et projekt er tidsbegrønser. Det er fortsatt med vende, og da forskjell på hoved for det, så bydskapet fra digger er ikke at den nå skal slutt med prosjektet og starte med produktet. Det er hvor du må ha styring på tid, og hvor du har en datå som dica mye fra eksibilitet rundt, så er projektforsatt der ikke valget. Også er det mye du kan gjøre inn for både projekt og produkt, når det er lilsmedia arbeidsformer, når det er produktorientering som er nå ant. Det betyr egentlig bare passbattet løsningene og produkterne og leveransene adresserer ikke at du bruker behov. Så disse begreppene går i verandre, med produkterorienteringen som ideer, ofte lurt også at projektet. Nens produkterorienteringen er nå ant. Det er en styringsform, en strukturform, som nedtopp ikke har denne middelertidigheten som et flemis. Så en ting vi diskuterer t� ofte også er, du må være bevist på vilket problemet, der du prøver å løsa. Produkterorganisering er ingen silver bullet, og det er ikke den eneste veien til omstilling, når veldig mange andre klassiske fundamentale ting du må ha på plass, man må være god på finansiering, porteføljustyring, og en da viktigere også er den integrerte i kjerneprivereteringen til en virksomhet, for eksempel. Så man skal ha en rikke gose, vil de, og så må man kalle, som Silikundvalle beskrivvilsen av vår om vi produkterorganisering, og så får det passet ikke vofentlig sektor. Heller, og det er ikke riktig for å til demokratievort og rettsikret måer. Så vi har også noen helt andre forresettninger og rammer i da fundtligere, for å endre mått man jobbe på. Endringskultur er jo en veldig central del av tematikken her. Og å få til endring uten å ha med seg, topplældsen, er jo en kjemperisiko. Og veldig mye produkterorganisering arbeidet har jo tråsene helt vart, så at det gong litt sånn grasrotsmessie, og det er organisasjonen. Men vi ser også mer og mer, at topplædre en ganger seg i en måvereskaj i tematikken. Hans Kristian Holt, høybe landt av en pert veldig tydlig på 19. av produkterorganisering. Men hos riksreversion, har man også i topplældsen og med kollegje, hat gjennomganger og go forankring og beslutninger rundt at produkterorganisering er en del av digital omstilling. Og det samme hos UDI, som gjør nødt tidligere, og så glädelsen er tydlig på, at dette trenger du å vite med om. De har snakket med dere, og fått veilhedning om produktenbefalingen, og riksreversion og UDI sine ledere har også snakket sammen på tvær. Det er jo en fastliteert samordning, mellom privata offentlige aktörer. Det vet jeg du brænder, for jens det har vært nøkkel, ord for deg i alle år. Det er jo begge færdelskompetanse, at dette får vi faktisk ikke til bare i det offentlige, eller bare i privatsektor. Men vi må faktisk få til denne vekslingen på vår kunnskapbygge. Jeg har ikke på hofor å si som jeg, men ikke råsmilig. Det er i hvert fall jeg vet det er et jækterbarnholdstag. Det er jo en rødt rå i måten, projektveiviser, arbeida, hvert gjort produktenbefalingen. Men også, det er jo forstå mådenhet og digital omstilling, som også er et arbeid du har vært i målvertige, hvor den jobber vi med denne kompetansen, helhetelige rundt omstillingen og offentlige sektor. Løs i litt om det? Jeg tror jeg skal se litt, for det er et kjempestort område. Hva er det egentlig digitalt transformation, og hva skal til for å lykke oss med det? Det er en overhøy jobbet med veldig mange år, og så så vi å ha et kommunesektor. Det er merket, så det var professor Kremgårr i dagmarker, og de byggerne hunnarskrevet hva er digital transformation, og digital noenhet. Da var det jo flere hundre ledere i kommunalsektor, som hadde gått en veien, så da melkte vi oss litt på, er den for å lage noen nytt, og så etterblæt vi noen nyhennetverk. Og som noe vokser det ganske bra, er det rundt av den tenkningen, om at vi kan utvikle basert på det forskningsarbeide som ligger i grøn, og gjennbruke, og for bedre, gjennbruke, og for bedre, og deler. Det er også en morse om å se hvordan utvikler seg nå, og videre å bli å løfte av framaldeelt erfaringer på konferensn av det. Og på samme lest, er også, for eksempel, på veikurshålere, på dette tema, og mange andre private akturer. Så det er også et samarbeid, mellom offentlig å privat på hvordan man har jobbet med dette. Og det er på en måte også et nytt styringsverktoe, som man kan se, til forrøen et opp, har tiltag på riktig nivå, av modnet i egen organisation. Og der er det også tatt noes martig rep, i forhold til akreditering, sartisering, som da man kan bygge på det fælles rammeverke, som veldesementik, men man kan jo ikke velkomplereere i markede. Og det er så veldig gøy å registrere at berere om seg. Så dette arbeide her, det er i sin, et kan man kalle en spes start, men det er en solid start, egentlig. Og det har et mål om å så videreutvikle dette, og fortsette å hente inn erfaringer, hente inn kunnskap, og det gjørs på litt forskjellige arena. Jeg vil jo sille litt mer om det dagerik, hvor man melless på, eller finner mer kunnskap, og bli mer og bidra. Ja, nold i det nettverk, så kan man jo bare søke opp pppmetverket. Så skal vi jobbe litt med noe vi branding, der er et vart. Men da bare søker opp pppmetverket digger, også vi ville finne kontaktet i foranmellet deg i den verke. Det er et viktig nettverk, det var som sagt utgøyste for rambefaldringen, for produktorganisering, og tilknittet, så følgelig videreutviklingene og projektveriseren. Det er jo over noe et realt løft for å bedre tilbasse, og så prosjektelig vi ikke og prosjektet om, den et opp smidig arbeidsformer, og smidig utvikling. Også en ting jeg er veldig opptatt av, det er jo hvordan å styre, og det er jo komplisert uvansett, men kanskje litt vansklere med produktorganisering, er det mange erfaringer på. Mange ganger får jo lelsen byreringstanks, og så blir det noe som de gitt teknisk IT-greier, som er på CN, da er likket sennekk. Det må styres, og alle ønsker å bli styrt, fordi det var ikke blitt styrt i deltatt, det er jo ver i relevant, og det er ikke noe hyggelig for noe, men man ønsker å bli styrt på riktig tingene, man ønsker å bli styrt på rettening, og ikke er vårdann ønsker å gjennomføre, og så ønsker noen å bli styrt utifra, det endelig verer, det effektene, det nyttigvirketningenen, den verdenne regiene, at det blir set evalert, og at man videre da setter rettening ut fra deg igjen. Og dette er en aandah for en forstyring og lelser, og noe av det som utfordrer med produktorganisering, som det er viktig å ta innom oss. Så er det også et hjertesjuk, at man ofte missforstår prosjekt, og at man kan jobbe smidig, men man må da jobbe ut til smidigandlingsrumme, og da er det et deler uansett om det er produktorganisering eller prosjekt, må finne utav, hva kan du leke med, hva kan du stereun av veis, hva kan du rote rundt med når det er lekkrav ut fra et måha scenario, et beskreis scenario, opp mot kost, kvalitet, nytte, hva det er, og en skal være kvalitet, og så videre. For noe ligger fast, og noe vil du kunde leke med, hvis du finner å ta alt ligger døn fast, og så får du mætre du. Hva er det hele noe grunnag for jobbe smidig, verken i prosjekt, og da er det hvert fall noe grunnag for produktorganisering. Fantastisk, oppsiverig. Langt hjertesjuk, men. Ja, og det er her kjødning, og det var det ikke mye på. Her er det mye kompetanse. Det er jo et dette mistiring, er jo en tværgående tematik for p-p-p-p-netverken, og det er jo en nyhet, egentlig, og det er også åpnet opp med for privataktörer, så det er at selvom man jobber i privataktörer, så er man ikke utlokket for en del av disse diskussionen. Og det tror jeg blir enda viktige fremover, gitt teknologi-kapeløpet, som er verdensdårige. Og vi kan ikke nå dønne det, vi sverer en del av det og verifte i framt på teknologi hele tiden. Vi må prøve å være med, men det vi kan kontrollere, det er hvor de vi styrer. Det er det styrer, bruken, styrer, införingen, og så videre. Så jeg tror jo, det blir mer og mer på agendaen fremover. Det synes du oppsømert det er veldig bra, fordi det er noe jeg har slik jeg forstålet, når jeg har hovedens sikt. Og for å gå til. - og går vi snart inn for landning. Vi har hørt en del om hva som vi rører seg hodne til historien, - - og driverne til de som lager det fælles bråket for å gjøre med - - digital transformation i opphede sektor. Vi har hørt en del om historien, hva som er nytt nå. Og en del, vi skal se viste dem for å jobbe riktig ved det her. Og så uten på en ting. Når vi sidder en litt mulighet til å komme oppfordring til slutte, - - er vi med digjens. Ja, for mindre, så har nå bynter jobbet i går i Norge. Et av bleringen av det. Og jeg har hoppet å ta med de erfaringene fra å jobbe i nætverk. Og at de er fortsatt å tenke på måtene inkludere utviklesammen - - offentlig å privat. Så vorddan vi kan gjøre det på kåesiden, det tror jeg blir veldig spennende. Og for de som er nyskjer på vorddan vi tenker på dette, - - er det jo da digitaliseringens konferansen 16 og 17 juni på det høp. Det har vi å prøve å sildere oss ut litt fra de andre kogelig IT-konferansen. Men at vi har topplederne som kommer og å røre det tre stalsråder - - en ordt oppchefen, veggerschefen og så vidare. Og da prøve å få til en leidbåde effekt, så aldri hører det sånn vi skal gjøre - - og der den veien vi går sammen. Så å komme innom på det høp 16 og 17 juni. Det er jo skal jobbe i det privatet med god selger. Det er kommet jeg. Da er gjer ikke. Det er en faglig tema fra meien. Men ikke la gavinstrellseringsplaner eller nyttevirkningsplaner - - er det vad nå en kallere bli et land som ligger i skuffen. Du må styre aktivt til gavinstene eller nyttevirkningene - - hvis du skal ha shanks, det er også etter projektfaser. Der kan da være en god ideelt et produkt i en kam overtan. Takk for det. Og der er Pia? Ja, det er jo min stor håp. Det er at vi har fokus på kompetansedelning. Det er et eksempel på at privat og fundlige sektor jobber sammen. Og at vi lykkes når vi deler både erfaringene våre og kompetanse nvar. Og at vi fortsetter å styre denne typen samarbeid. Ja. Hvis man skulle ønske vite mer om denne anbefaldningen, hvor skal man da gå? Det er bare å lenge for produktorganisering i offentlig sektor. Det er stor det også med om hva etter produktiv er som ikke rekrykker å betalert inn på nå. Vi kommer til å legge den link til det i besålbesklusen. Og helt ljens lutt så vi benytte omledninget - - og takke alle derer fra alle sektorne som var med. Så tusen takk og så hopp vi å leke mer med dere sim. Ja, og med det så ser vi tusen takk for at dere deltokk på denne episoden av bovvæ boblir. Og vi hopper at dere også vil høre på denne episoden om udi og takk til å lette dere deltokk.