Øystein Berg Slettahjell: "til stede utenfor kirka"

Takk, skulle du ha? Hej! Hoi, det var næsten respons, det er bra! Hej! Der, jeg var vi i Wakendegi. Jeg er etter Eistein, og jeg ville trodde at flesteparten her ikke har peiling kan være igjen. Så at nytt becinskap, så hyggelig å hilse på. Jeg må først se at det er utrolig rart for meg å stå her, akkurat noen på lødagsmøte. Og det er fordi at det er sikkert over 20 år siden er på lødagsmøte siskong. Så da kan vi mye å tenke litt noe i sitt, har jeg gammelene. Og det er stemme jo, men jeg har også ikke vært her på lødagsmøte på vart for 20 år. Det er siden litt for jeg har hørt sett ting på 20 år. For det ser jeg sånn. For 20 år siden så var det her med et min og lødagsmøte var mitt følgskap, der er gikk og der er tillhørt og der er kjent. Så det er litt som halv absurd å være tilbakeen, men veldig veldig veldig stas. Jeg bor noe på mellus og er i din kyrka som da er søster kyrke, eller søster med enighet til noe kyrka. Som da er noe kyrka. Hej, smart og jængen bra. Så jeg går da i noe kyrka mellus og har vært lettere engasjert her i stund. Og så er jeg sånn at jeg jobber her på huset i tillegg, så jeg sikkert derfor jeg har fått låt å komme og præk. Ikke da i noe kyrka, men på Godsantren. Godsantren, det er alle våldig bra. Hvis du lød på kveldeskyr, så kan du bare lød på søk. Og jeg lærer på den eller jeg skal bli, eller på den nye linja som heter for de sippel Europa som starte nestet høst. Det var jo skikkelig her i engang, en av studenter. Her er de fra Godsantren, eller kan jeg som skjer. Ja, veldig bra. Takk skal dere ha. I kveldes har jeg fått låt å ta del i den tardesterien, som noe har det startet opp om det å være til stedet. Hva har jeg fått låt å del om noe som er lett kan engasjere meg i, som rett og slattet det å være til stedet, utav for kyrka. Og før jeg bynner å dønner å gå i det, så tenkte jeg så bedre til en sånn frapp romene litt og b. Helig om, må du komme her. Hver i alle de uran av delen å si. Og må du røre oss, takk til oss. Det din er det, og din vilje. Amen. Allright. Lysk å starte med å læse fra korinterberevet, og da, for det er som jeg skikkelig rutt av seg det to sikkere dem, så skal jeg første. Korinterberevet, og i kapitel 7. Skal det vi se? Hva er 17 til 24? Jeg ser det. Derefor skal jeg være lev sitt liv, der her den har sagt ting. Der har en vad, da Gud kalten. Det her gir jeg på, lag om i alle menet om. Om noen ble kalt som omskåere skal han ikke prøve å forandre det. Om noen ble kalt som omskåere skal han ikke la seg omskere. For det som betyr noe, jeg ikke er omskåere eller omskåere, men da håller Gud spud. En verskal forblid, der han var, da han ble kalt. Bred du kalt som slavet, la ikke det bekymmere det. Men kan du bli fri, så velg heller det. For det som var slavet, da her en kalt høn, er herens fri. Og det som var fri, den ble kalt, er kritisk lave. Dokker det kjøpt og prisen betart, så blir ikke slavet manneska. Minnesøsken, en verskal forblid, der han var, da han ble kalt. Og hver der, for Gud. I en litt mer somere uratt avsettelse står det i hvert sjuet. En verre må bli i det kalle han var i. Da han ble kalt. Ok, kanskje ikke en helt sån standardekst. Men er følg. Jeg håper at dere kan være hæng med på det. Så til Tork, håper dere trøndersk som du kjønner kan jeg si. Sit så å dockere under noen som ikke trøndersk, lykke til. Men i her beberedtaksen, den står igjen sammenheng, hvor pølhus snakker om ektiskap og silsmise. Og her kjemme den på, kan man skje gjøre om man er da i den situasjonen av at man er gift. Og så kjemme han ikke tror. Og så har man igjen partner som ikke gift. Hva skal man gjøre da? Skal man silsa? Skal man gjøre det? Det er helt ben i snakket om. I den versionen som er lest nå får vi en liten sånne side note. Og så løft den tema litt opp. Og bynge å snakke om at det gjelde mere enn bare ektiskap spitten. Låen ver blir det Carl, han var i, da han var Carlt. Og her bruker en urekall på forskjellig måte. Betydningen første gangen bruker urekall. Det er litt som jobb yrke status i den tjangeren der. Så når den da si la en ver bli i den kalle, så synes jeg egentlig er la en ver bli den jobben. Det yrke, den status, nå i hadd, da han blir Carlt. Da han komte tro. Og det siste kalle, så snakker Paulus som egentlig den universelle kalle. Som er kalle som gjelde alle mennesker. Om at alle er kalt til å bli gustbarn og typ og hang. Så her hører ure kall to betydninger. Så la en ver bli i det Carl, han var i, da han blir Carlt. Og så sinne for eksempel også at ikke bekymmer jeg hvis du er slavet. Blir fri hvis du kan det. Men fordi du har kommet til å tro så må du ikke blir fri. Du kan ikke være slavet. Det er helt ok. Men være en god slavet. Se en herren, der du er. Så skal jeg se så at slavet på en kjere her i rumrikket var litt anlesindig. Det vi ofte tenker om slavet rit. Men hvert fall på enge er at Paulus si uansett kanskje slags status du har. Så er det noe verd her hvor god kallte blir verrende. Det er det som telle. Ikke er egentlig på måte om du er sånn eller sånn. Men verd her du er. I det hoved kalle som god har gitt det. Gitt det som jeg har vært guttsbarn og tro på hann og se hann. Der du er. Da kan jeg fortøre det som er sånn påbud. Blir det der? Eller være det der? Men egentlig så tro jeg det med en som frihet. Du er god nok kristen. Du trenger ikke å gjøre som de gjør det kristene. Og omskjære det før å være en del av godstfamilie. Den er en snakke om. Fordi de forkanderer som da ikke var omskåere og ikke var gjødda. Fikk høre for å bli en akte ordentlig. Kristen og en ordentlig bral. Da må du gjøre det her. Så se Paulus denne her. Det er ikke det jeg har en loom. Du må et slutte yrke ditte. Du kan bli det. Du kan se en god der du er. Ok, så noe i dag skal jeg flotte og være med. Vi gjør en veldig fin ting som er å befor og sende ut gangeren fra gårdslandtret som skal ut. Ryn til å kring er velden. Det er jo trolig kult. Og når vi snakker om det og har et kall til å være til stedet ut da for å kjyrke, du er de fleste av oss tenker på mission eller evangelisering. Eller gjør å kjøre det. Takk for en ordentlig respons. Det har en levertfall om å være til stedet ut da for å kjyrke av det og da missioner og evangelisere. Og oppsøk andre land og velden stedet. Hvor mennesker ikke kjenersus for å gjøre den til sippelen? Ok, han er det. Tomer opp. Ok, det er supert. Og her er noe sikkert som jeg har hørt, så har vi flere missionerer. Og Olivia og Maya, ISA og Daniela er i tøylen. Det er med utsingingen for oss. Det er med børres eller dokkers missionerer i tøylen. Det er overre, jeg starter det med å høre det med høylen. Men det er gøy. Men jeg tror at hvis du spør i fleste parten her, er du en missioner? -Hva er du? -Jeg er en av dere. Det var en glist. Så jeg vet ikke, jeg syns jo ikke, men jeg tippet at jeg egentlig presser på at den kjempte å si "Nei", det er ikke det. Men jeg tror, og håper at vi her tenker at vi alle har lyste og ønske at man skal få lov til å høre en gode nyheten og komme til tro. Men så tror jeg at det er så noen av pyrgene av det språker som vi har og bruker om deg her og kulturdene vi har, så jeg får ståelsen for det som får hva det vil si og være missioner, levn og glist. Det som kanskje er at vi eksploderer oss i fra det. Vi tar oss bort for deg en labelen eller den kjenesten, og så tenker vi at "Nei", "Ei" sånn. Og for min del så tror jeg det som er grunn til at jeg skoer jeg sykt dårlig på akkurat missioner, ebonglist, på sånn, jeg er noe det gavet testar eller sånn, jeg kan din kjenesten opplegg. Sista tok en, så har vi da den på sisteblasen. Og det er bare sånn, på grunn av i min vennen, språker. Det er man en spyrrum og måtte man snakke om det ganske her, så jeg sånn er "Nei". Og nå har jeg flere venner som er missionerer og ebonglist. Så det er jo sådan en distedem, at jeg ikke har lyst til at de synes jeg er kjipser, og jeg vil ikke være sånn. Det er ikke jeg snakker om. Det har jeg ikke skjønne. Men i å være spående er kyrke kultur og krisken kultur, så tror jeg på måtte at vi det sverre er ganske gode på, kanskje ikke bevisst. Men jeg går på å strømbe linje firme hvordan en ebonglist eller en missioner, pastor, latsensleder, musiker, egentlig hvordan en krisken skal se ut. Eller hvordan jeg skal være. Så ubevist, så lass vi rumme eller engen med med miljøvigårig kultur, en kyrka vei, og så prøver vi å holde oss inn for det. Vi tror det er akceptert, eller som er noe rimme. Og så blir vi at jeg har vært veldig homogen, og da får lovsangen et utryk, og så får bunnen et utryk, og så er jeg bongelisten som, og så er missionerne som, og så er pastorn som. Og så tenker vi at jeg er ikke sånn, eller jeg kan jo aldri har klart det der, jeg er ikke nærheten og har så gode peiling på sånn og sånne, eller bare var det. Jeg kiste med meg, så er jeg ikke så bra at kristene, og så er jeg ikke fars sånn. Eller jeg kan ikke gå ut til folk, og bygge å snakke om det, og det er godt, jeg er ikke sånn. Og så disker vi oss selv bort fra det å være, og det å gjøre det. Og da gjør det på det, ekstremt, lytte, og bare i kristene både. Og omgås masse folk som tidskyndelatene er, har jeg skikkelig peiling, og jeg skikkelig gode. Badepål, sing, og det å ta og kunnskap om biebel, du lulle. De er så flink til ålegse, og sånn skulle jeg ønske at det var sånn til denne snakket, men folk så kunne jeg liksom bangke om den sykelig som noldsje greia, og den begynner jo ho, og det her er helt slut. Men så er jeg ikke sånn som er rett. Jeg får ikke til, jeg er ut av den brøndsjenere. Må jeg gik da her i Norsdika for hundra år siden høs i utom, så da var det på løsmålet det, og jeg var litt gyrre, valgde i vri på både søkgud og lærer mere en biebeln, og få med gybbede unnivisning en biebeln. Og jeg ville ha det sånn kjøt på benet, og tenke veldig egentlig at vi egentlig kunne fikk servert mellig her. Det var sånn jeg fordårde jeg. Nå må vi få noe omkredig, og så tar jeg det forankenen pølge snakket om det, at spegbarn kan få melk og sånn, men dock er burde jeg ha bare hva jeg har fått. OK, hvert fall, så husk jeg at det er litt sånn gikk opp på kontoret til Arne Christian, som var passor her. Og så ser jeg at det har en, at vi trænger mere ordentlig unnivisning, pitte litt fredig, og jeg hadde nok også en sånn holdning av at jeg egentlig var ikke eisen trængte, men det var en andre om, som trænger litt sånn omkredi unnivisning. For det har jeg ikke forstått det her, Arne. Og da vi trænger og lærer mere ordentlig om det, så vi kan gå ut og noe av bilmøres. Nå har folk. Og så skal jeg ha en sa, dock er har alt, dock trænger. Da kan jeg mer en nok, mer enn jeg å ikke trænger. Det åker mange det, det er utløp. Da kan jeg fylle på, fylle på, fylle på, det jeg de ikke har, det er utløp. Docker blir som døde have, så salt at det blir dødt. Docker har mer en nok til å gå, det er en såkje mångere er å gå, og for at det skal være ferskt som må det være utløp. Lett som er førre skjære eller eventuellt bedre vissere, eller kun sånne vil kvelle, så har jeg driet syr. Så det er bullsjettlig som må bløre. Og så jeg kan jo dra langt til å træne meg på. Du har et pelink å snakke om. Du vet ikke hvem vi er og kan vi trænger. Så da er jeg skykkelig fyre av. Men noen av 20 er at det er bare en slow learner som det funker. Men da er det som at noen så tenker jeg egentlig. Jeg har helt enkelt poeng. Et av de største problemen for oss med å være til stedet utav for kyrka, det er egentlig at vi tenker at kyrka det vi gjør her, eller med andre krisene. Og siden jeg er litt sånn usikker du ikke helt vet om jeg er god nok, eller vet nok, så jeg tyger jeg så bare søk inn. Inte kyrka, inte andre krisene. Så da får jeg henglig med krisene hele tiden. Det er noe dårkere ute. Men andre krisene heng med andre krisene hele tiden. På studieste er i perspektgrupper, i lunchen, på 80 min. avgang og kvilland, på krik, på laget, på BB-gruppe, Guss Jensdell og sånn sånn sånn. Bøndene møte, Guss Fotball, for den som er på går samtret, krisene er veien, på boss har jeg, de kan jo helpe meg, at de har ikke mye rørt veldig med meg. Og så fylde vi kålanderen med sånn kohortaktivitet, for det er trykt, og for det er, der kan vi kanskje forlære mer om Gud. Sånn at vi er en dag, med å bli super smart og kjempefrink og superkrisene, eventuell per kallet god nok. Da kan vi kanskje ta og gå ut, venge oss ut, og gå ut deg for en boblad, og så kan vi si, "Hei, hei!" Men før det er sånn over det inn litt først, og så må vi holde på med høyld på meg. Det er jo ikke synget og kjempe, men det er jo ikke helt sikkert ikke, for det er jo ikke sånn "Hoo, super bra!" Jeg ser inte meg for veldig an i det, men det er sjunt litt endelig kan jeg snakke om, og så at det mangler det utløp. Og så tror jeg at sånn som det her så får vi mest på å tanken må res, og om det finnes et i cirka og et utaför cirka. Så må vi ikke cirke når vi er på gårdessøgen. Eller at vi ikke cirke når vi er på dockkuse, eller vi er på sant olaves, eller "Where ever we are." Det var jo trolig bra sagt. "Where ever we are." Yes! Men hadde vi tenkt mer at vi er cirke overralt, hvor vi er og går. Så hadde vi faktisk ikke fått til å terma her til stedet uten for cirka. Egentlig. For det er vi cirke hele tiden. Samma kahveam, samma kahvegjør, så er vi cirke. Det er ikke å et litt en big gang. Ja, søster det. Det er for en big ding. Nå er en død for kyrkase. Men i stedet er for å være etterbundesvar på der Jesus ber om i Johannes Kapitel 17, så verger vi å heller på måte å ikke være avverden, og heller kanskje egentlig ikke i verden. Vi tenker vi hele oss her. Men Jesus ber ikke om at vi må ta oss ut av verden. I Kapitel 17, verse 15, så lasker jeg. Jeg ber ikke om at du skal ta den ut av verden, men at du skal bevar den fra det unne. Da må jeg ikke av verden, som er ikke avverden. Men du helgede dem i sørgenheten, for ditt år er sørgenhet. Og som du har skinkt med til verden, har jeg sent dem til verden. Og kanskje er det ikke at det er for pulus ønske at alle skal bli i den jobben yrke eller statusen, eller en sattingen. Den var i, da han ble kalt. Altså, vi er kalt og gjør det sippelig å gå ut, og hverte stedede i verden, men ikke av verden. Er regnet, då kurske kovid. Kan jeg mest effektive måten og stoppe en epidemik på, eller smitte på? Jo, kort, eller isolering. Superaffektivt. Og hvis vi leve i vår kriskenbåbler, eller vår krisken kohort, og ikke i berøring med folk som ikke trur, så kan vi være næsten helt sikker på, at vi ikke smitten nå. Stort chans, for at vi ikke smitten nå. Hva tyrigt pulus mener, når du trengte å skifte yrke eller sifte tingel status på? Så tyder jeg en menat hvis du er singel og student, så må du være singel og sendt resten av livet. Jeg tror det har en tenke, når du ser igjen her. Det har vært sikkert litt trist for noen. Men at det var ikke på engangens, på engang jeg var, det øller riktigste, og det er det du er, var der forgud. Det er den sige på sluttener i vars 24. Mina søsken, en vær skal forbrede der han var, da han ble kalt, og var der forgud. Jeg tror at vi må tenke litt som på nytt om det å være missioneret eller evangelist. Hvis oppdragge Jesus skal ha oss gjelde oss alle, og vi er kalt alle sammen til å være der ute og være der forgud, så må vi kanskje ta noe andre valg, indi jeg vi har gjort akkurat nå. Kanskje må vi slutt å søke tryggheten og konformiteten av å være med et såkalt så godt miljø. Det er veldig bra med godt miljø. Jeg er et i måte, hvis han ikke kommer til å ta med på dette, er veldig foregått miljø. Men så kan jeg bli litt foregorslig. Eller litt foretrykt, eller litt fore kort, eller litt foreisolation. Så kanskje må vi stede for å bare veldig kriklaget i Bebegjup. Jeg er Guss Jensdell også ansøelse bøndermøte, Guss Fopal, Basar og Christiani. I stede valgbort nok av det, for å kunne være med i antenn ui, eller i linjeforeninger, eller bli frivilig på Norskurs, eller dra på filmkvelda, eller mellegningen, kjakkuble, eller kha som helst arna, for å bare treffe folk som ikke tror du. Og være i berøring av nok av som ikke er farlig, men som du kalte. Om den nye kristen, huset natt, og bare tattet mot Jesus, så bynte å gå på dem enn, så ikke forsvind inn i en bobbler, eller en kohorten her for alltid. Vi treng bobbler, eller kohort, eller isolasjon, eller kha som helst, for å lære oss, så navigerer å finne ut av kosting funker og kha som jeg greier, og finne ut kha som jeg godt. Men jeg tror kanskje at vi kan bli fangene av det at vi blir der, fordi vi lærer oss at her er korslig, her er det trykt, og er kognigen tingene som må gå ut, det er det jeg skulle mørt, så er det blitt herre. Men du er koltet, og være der du er, forgud. Så vi stedet for det. Vi stedet for å söke den trygget og konformiteten, la oss heller, bli bønne svarer på Jesus bøn, om at vi skal være i verden, og hadde tillit til at Gud ville bevare oss fra det onne, så vi ikke la oss fraktere i verden som Jacob skriver i sitt brev. Jeg tror det er. Jeg tror det er Jesus som ser det, at han skal bynge og vaske føtteren til discipline og så. Nei, det var heller mellig som. eller første er det ikke til å vaske helt at, og så jo, men vi sikker så høyt jo noe med mellig. Åh, okay, hva skal alt liksom? Ja, men du er arter enn. Du har bare fått litt som skitt på å benen om for å være ikke til å gått, og samme konceptet egentlig er det her. Du er en, du er god nok, du er elskere, du er fyllt med kraft, du har det utræng. En så mange er utløp. Så du skal betala en ben om den, og så tar den ut av for den bobladet har vært det, eller du er ikke ting. Dem noen snakker jeg om angre om. Men du har skjønne på engre. Hvis du tar med ben om den er ut av for, ja, så kan det henge at det blir litt sånn på dem som de alle ben om denne. Men da ber du går du til Jesus og så får du vaske. Og ikke tenk at det der, det har jeg tjangst og fått det. Eller sånn kan ikke er være. Det er du som skal gjøre noen ting. Det er du som skal prestere. Hvis du smitt den om med covid, så har du prestert, så himla mye. Då blir det vært der. Og sånn. Og sånn, at vi strekk kanskje ikke til. Kanskje ikke til at vi går noe. Kanskje får ikke til å snakse som vi skulle ha ut, eller vi har et kunnskap, noe eller bra, bra, bra. Vi har kanskje ikke evna, eller mot, eller krefter i oss til å gjøre det. Men Gud gjennom Jesus og ved en helion gjør oss i størn til og ver. Og gjør akkurat det han ønske for oss. Han er der. Så spørsmålet egentlig om vi si oss ville til å leve et liv. For Gud, der vi er. Vi trænger til å være superkristen. Enten så er du kristen. Jeg synes ikke kristen. Fertig snakket. Og sånn, Pullus, si så har vi her skatten i lærkar. Vi kan være lærkar, det er fiksøy. Sproktene lærkar. Og så kan vi ha en skattmer i dem karan. Og så kan vi gå ut, og så ville det være sånn at folk tryr er. Kan få at å oppleve å bli smitt av. Så slutt, så har jeg lyst å være sitter. Jeg har kanskje møter oppneberg. Tidler jeg for meg og leder for santalmissionen. Og så har jeg jo bare 40 år i noe kigga med noemissionen. Og han ser til vi som en nattoplast. Vi kan ikke sit og vent på at en ene kjemt til oss. Men vi må gå der dem er. Vi må ikke få vent at dem som søker. Det skal gå ut av sin konforsjon. Og det er kanskje for lett for oss og med mye. Men vi må også gjøre handler. Og Jesusi går. Så jeg skal bare utfølge det til at jeg har slet å tenke. Har jeg vært det nok i boblan nå? Eller trenger hver den boblene her litt lenger. Og så er jeg sånn at jeg er veldig foremennet. Jeg er veldig forecirke, veldig forefelletskap. - og med. Kod egentlig for å gjøre det, og jeg selv kjører det å være det egentlig, og i det føles ikke på alt for meg. Fordi jeg skulle have vært mer ut. Men derfor så er jeg sånn at jeg utfører å kjøre til å ta valg. Fordi dog er legge i en vane for resten av å kjøre liv. Nå, så derfor så utfører jeg kjører til det. Skal vi be. Takk, Jesus, for at du ikke døde for en byggning, men at du døde for oss. Og takk for heljonen, for at du gir oss den kraften vi treng. Den visst om en vi treng. Og takk for at vi kan flåte å der vi er. Leve for det. Takk for at det er det du har kallt oss til. Kom heljonen om å du gir oss. Hjælp oss å ta valg, hjælp oss å umøy oss, hjælp oss å finne håp og trøst. I det du har gjort for oss. Så begynner du valg sinne hver enkelt som er her. Men din fredde. Amen.