Opplysningstiden

Hei og velkommen til podcasten fra snurret til snab. Jeg heter Minoman og jeg heter Victoria Billington Selvå. Vi er begge i lektorer i Norsk og fra Skåjeg minne jobber på en omdomskole og Victoria jobber på en videregående skole på Østlande. Før man om denne podcasten er forbredde til ekseamen i Norsk og vi har pratt podcasten ennklanitimote og den kan lære denne viktigste inför pensum i Norsk. Både mennes du baker, ridder, tre aner, prøver og save eller forsempel på brusen. Detta er en podcast som man nyttig får alle veggeselever både de som har med en spesiell tema akkurat nå i Norsk, men veste av alt for det som skal opp til ekseamen i Norsk både i lervere og pivoteste og som syns pensum i Norsk har været ennstort og veldig nød. Eller en kanskje du bare vil sa det viktig på 1 000 kroner som hållet på kvis, brige for meg en trektig veldig kunnskap i venningen, eller rettorsk at bare interesse i Norsk språk og kult ut. Uansett vi håper at du lærer noe og at du blir klar til ekseamen. Her jeg velkommen til dagens episode i dag skal vi ta for oss å plissningstiden. Og plissningstiden er en period som strekker seg utav 17.000 taler. Og plissningstiden finner i mellom barochen og romantiken og plissningstiden er en sokalt fornuftsperioder som ligger mellom disse to førstesperioden i barochen og romantiken. Og da vi tog det er lurer på om du kan fortelle litt om samfunnsforålene i Europa og hva slags tanker og idéer var det som gjennomstyrte denne barochen. I opplysningstiden var jeg da mensker igen i centrum, slik som i denne samsen. Og man var opptatt av menskes-egenverdi, menskes rettigheter og at folken skulle få makten. Det ser vi blant ant i historiske hendelser som amerikas freringskamp og af den franske revolution. Infranske revolution så ikke folke mot en ene veldig kongen og slagere, freret liket og brorskap vant frem. Det var da også sluten på ene veldig i fran kvike. Og centrale idéer i tiden er at kunnskap kritisk tenkning og vitenskap er det som skulle føre menske den videre. Og man hadde tro på at verden går frem og verve hjelp av menske og man hadde også stor tro på frem skritte. Og jeg slags projekt i opplysningstiden, noe periodens nån tilsider, at man ville opplysse menske. Man ville at menske skulle få den kunnskapet man trinkte for at både i de vide og samfunnuskulle går frem over. Og måtte man gjøre på verden andet at man løgde lekksekong og ganset ut av viser. Og disse tankene var trune, for de etablete og traditionelle maktgruppene som da var kongen av den og siddiken. Og når de er lylgjonen så får den mindre makt og siddikens lærer bli utføttret. Og når du husker fra litteraturen i barochen så var det ofte er gyvøse motiver. Men når du er litteraturen i opplysningstiden så var man ver opptatt av samfunnskritik og man skrev også reise litterature. I opplysningstiden så var modelleniteten på frammasj. For eksempel så kan vi se dette i en kapitalismen industrialismen og hvordan det på reggelige samfunnøv åksi frem. Ja, mener, hvordan så når du rygge ut på 1700-talet i opplysningstiden? Ja, opplysningstiden blir ofte kalt for en tid avlys og en tid avlys og opplysning. Samtensforholdene i Norge var også på, hva skal vi kalle, det bedringens vei? For 1720 var det väldigt fredlig tid i Norgen. Da var det slut på den store nordisk krig. Det var befolkningstøkning, det var økonomisk oppgang i landet. Flere kunde noe lese, skolenen ble bedre, de ble utviklet. Mensen har fortsatt veldig rygge, men vi ser at nå er vi nødvendig dårsjetting. Da går vi over til å snakke om kjennetine i kunstår litteraturen. Som vi har sagt før, så var det perioden for vitenskap og opplysning. Vi kan se på det som en reaktion på baraken. Nå kom faktisk giden i sandens ideale kribake og det var klaret, ordent enkelhet og regler som jeg jalt i kunstår litteraturen. Kunsten den så tilbake til kunstfrantiken og kunstformen ble kalt for klassisismet. Grasisismen var på mann måte reaktion på barakens overgivelse i kontrasten og detaljerikdom. Nå var det også ordent, klare det som jalt. Literaturen, den skulle appelerere til fornuften forfattene, skulle i kunstkap og opplysning til folket. I ideale dette var som tilnent opplysning, og klarehet og det var enklett. Et godt eksempel på at denne tekstkulturen skulle opplysse folket. Var for eksempel han bytter å skrive viten skap i avhandlinget og rapporter og så lexikonet som vi toler nømtidste. Men over til litteraturen, når det er litt i kunsten, så var drama hobetkjangeren. Nå denne kjangeren var inspirert av den grisk romerske antikkel. Innenfor her så har vi to kjangeret, nemlig traggedin og komedin. Og disse tekstene fulte antikens formkrav og de gjorde, og så disse reglene sredgere. Og en av disse reglene er restortligst tre enheter. Det handler om at disse drarvane skulle følge regel for tidens enhet, stedet enhet og hundungens enhet. Dette betyr at hundlingen skulle skje i løpet av et kort titsrom, så da ville jeg sige tidens enhet. Stedet enhet betyr at det skulle skje på et eller få områder. For eksempel var det sen gjort om til for eksempel etter rom. Det var karakterene går inn og ut og så skjer hundlingen og dialogen. Hundlingen også skulle være. Såpas enkel at man hadde en hundling og en konfliktet skulle ikke være. Det er en hundløvakslim med masse forskjellige parallell hundlingen. Det som kjennet er et traggedin, det var at en ofte fremstillig høyverde i edle personer, som ofte ble ramme den forfaldlig sjedene. Og ellende etten til disse personer skyltes ofte en randsfail eller missforstårelse. Et eksempel på der jeg har oppsempel øde i pus, som ender opp med og dreper sin far og ligger med sin mor, og på grunn av dette velger å sticke ut og inn og pasasel. De disse traggedin skulle da virke stærkt på publikum. Nåne eksempel på forfattere av traggedin er konnei og rasin. Og rasin skjer for eksempel traggedin fettra, som er en typisk text fra opplysningssiden. Der man ser at personer som velger å følge er siden följsig, de bucker unner, men stige personer som føler fornyften de klører seg. Og fornyften var jo et ideal i opplysningssiden. Når dere kom medien, så ender den lykklig mot setningssildtraggedin, og den handler ikke om de ser evelige personer, men heller folk fra laver i klasser. Oftes ofremsillisk typer med åpen bare fall eller svakhet. Oftes er denne annen konflikst som skal løse, så det blir forklædninger eller for veksling, eller for eksempel lurer noen personer i stykken. Kom medien skulle ofte være den moral som gjorde at menneskerne som så på kom medien skulle gjøre seg noen tanker om gittet jammer. En kjent forfattig av kommedien er moleer, som blant anskrev karakter kommedien. Og det handler ikke om og fremstille disse typerne som hadde hel specielle fall, eller svarketter. Da skal jeg ta for meg en slik karakter kommede som er skrevet av Ludwig Holberg. Han var den norsk forfatter, kjent for rine S.A. og Epistler. Og den kommede som jeg skal ta for meg er Erasmus Montanus. Komedien ble litt ut i 1731 og den består af fem akter. Og motiver i den kommedien er bonde studenten Rasmus Berg som kommer igen hjem fra studiene i Copenhagen. Han kommer da hjem til Bjærege som er der hvor bonde og familien han svarer. Han displuterer der med ulike mennesker, for eksempel en student og en ridefogt. Og argumenterer du glad at han får at Joel er er unge. Bonde folk er medaner der demot at den er flatt. Og for at Rasmus Berg skal få gift til seg med sin forlående lispet, som må han bøge seg for at Joel er flatt. Men læret som er er så nøkter han det. Deret er det bliv han løyt med en løyt med å ta i motverbepinger og der med bliv soldat. Og for at friset fra denne tjensten så gi den faktisk etter og sier at Joel er flatt som en pannekake. Og ulike tema i denne teksten, det er kunnskap, lærdom, uvitenhet og folkoblisning. Og vi kan se på et eksempel fra teksten på sier på sinne, på de lærde. Rasmus Montanus eller Rasmus Berg kan ha øvd av det lærde i den gomedien. Han kommer ud av hjem fra studiet i kjøpernamen som næret. Og han har jo da kaldt seg selv i Rasmus Montanus, for det er et bedre nann for en lærde i følggan basert på latin. Og i mornals nille hun sier da til broen til Montanus. At skal du ikke bedre vite å respektere slikken lærde man? Han er en ere for hele vårt hus. Slik at her ser vi ordene bogen folk i sop og disse måde studert i kjøpernamen. Men når man se på denne teksten i sin hele så kaldt man se at det er kritik både av utdannningen i samfunner og gøyde også Rasmus Montanus sin lærde. Men også bonden samfunnets uvitnet. Når det er Rasmus Montanus sin lærde om så kan vi se et eksempel på dette i denne replikken. Kikkun kuve bene bedigt bene dårdvitt. Nej det er sant. Det er det forstår ikke latin. Jeg må sige på dansk. Den som dyker veldig så over i hjernelvæl. Jeg er ikke det sant. Så kan vi se at Selom han vet at bonden for familien er en sikker forstår latin så skal han skrele litt på henseligt år. Så kan man også tenke seg om hvor nytte det er og for en norsk bonden gutt og kunde denne latin. I tillegg kan man da se bonden fornes uvitnet genom dialogen mellan Montanus og Nille. Han bruker logik ved å for å vise henne at man kan bruke da det han lær til noen nytte. Så Montanus sier "Nå skal dere få det å høre en stein kan ikke fly". Så ser Nille. Nej det er sant nok. Yntat når man kaster. Så ser Montanus. Du kan ikke fly. Nille svarer det også så at så konkluderer Montanus. Er det gået er målille en stein. Og Nille blir da veldig lær seg og hun ser akke jeg sjo rett for at jeg skal blitt til en stein. Så jeg kommer se hvor den bondenfulget blir latt gjort. Og et mål med denne fremserien er ved med samtynlig å et ønskommenskap med samsvar mellom samfunksklassene og et ønskommens opplysse folk. Vi kan også se at det er kritik av de ulike samhusklassene i teksten. Blant annet så si Montanus til Morsin. Må Lille gjøre vende han av med den vanen og sier du til meg. Det er ikke en sted for den bondenfut og sier du til en lærd mann. Er det snakket at den borde sin så man skulle at se de enda ved dere misser til sessel. Fordi jeg mener at han er lærd og skal han bli omtal på den måten. Da skal jeg snakke litt om en antext fra opplysningstiden. Den heter smen og bakum og det er en liten. Komisk fortellingsmåes krevet av Norrmanen. Han her er man Vessel. Fortellingen er skrevet på Vers. Den blir trykket på først gang i 17-04 i Økeblade som Vessel gav ut. Som hadde titeln "Vatt servitor, otiosis", det kan jeg trodde noe av det det, men det var så ikke et ganske litt. Vessel har vært fett i Norge. Han er ikke likket som hållberg, men han har skrevet noen. Småvers, komisk fortellinger og parodige har vært en skikkelig bohem. Han tillørte det berichtede den norske selskap som var en gruppe med norske studenter i Kjøpnan som möttes for radisketer, for å synge, for les i dikt og alt etter mens de drakken deler. Vessel har skrevet tre dramatiske tekster, blandte antekst som heter "Kjærled utenstrupper", og den teksten parodierer den franske traggetet som den har en ganske kjent for. Det som er gjennomgåel, nye hans diktning, det er fjumol, og dette gjelder også "Halai ismen" og "bakke". Da tar vi for oss motive i smjene bakker, smjene bakker en handelig omens med som dreper en a-mån ut på byen og som har stilles for retten. Han blir dem til døden for dette. Mens med en boe er veldig liten by, og det er bare ens med byen. Derfor tre og fyre burgerne frem for dem er, og de ser at vi vil være syn om de mister sin enses meden. Derfor får vi slå det, at de hele kan døme i en av bakkerne byen, for de har jo to av bakker. Rettten går med på dette, for de kan ikke finne noe i byenens inne, som si det er for but og rette en bakgyr for en smjene. Så dermed tar de liva i en av bakkerne og smjene går frin. To live for live er betalt, og alle er fornøyte. Når det er denne texen stematikk, så handler jo oss med en av bakkerne om et samfunn som er præget av dorskap, alte ant en funnutt, den absurd fortellning om urette fjøretet og et manglerne rettsystemet, rettsystemet som er præget av uvitenet. Og bydskapet får vi faktisk serviet av sin helt mot skjøften av fortellningen. Da sier han faktisk helt tydelig, denne forteller stemmet, sier at moralen berett til døden alt i verden kommer når det minst den tenken er. Så helt på skjøttene av fortellningen kommer denne moralen. Så bydskapet kan vi da sier at dødenen kan intervje Norse merst i et samfunn, der hvor fornøften ikke råder. Men dette er jo så veldig ordervet, og han er jo ironisk, en av hele fortellningen, det han veldig satt på spissen, han ønsker jo egentlig da, og rette etter kritisk blikken og samfunnässe, så smer han og bakeren, det er et samfunnst kritisk dikt. Det er så mange som har hørt utrykkende og rette bakeren for smer, og den utrykkende har sitt opp av inn fortellningen, og det betyder alt så at noen byr død for det en av han har utvertet eller en handlig som en av han har begodt. Så tidslutt litt om formen til denne deltet dekte, for første så er dekte prægget av en ren, da kan noen fast og strengte rimen mønstre, men vi ser at det veldig ofte en ren, for eksempel vil siden, der var en liten by i byr varens smer, som farlig var når han ble drev. Vortellningen blir for mitt litt til oss, gjennom en tydelig fortellerstømme som til og med hennevendelser til lesen, med små oppforvinger, anekto til løp av fortellningen. Eller så er den prægget av reprikker, der det fra rettsaken, så snakket demmer, og borgerne snakker. Det er en brukt mange utropstænd, med mye sterk føleser, enn er så mange repraterksten. Men mest av alt så er det å bruke 20-20, som virkemedel i denne prægningen, for dette er saltire på høytnivå, vestigeltisere samfunnet gjennom humor. Vi finder også kontrastet, blandt antal omtalsjoldommarne som de veldt halene blir opphøyend, men han vil jo egetlig fremstilet som dommer, så kontrasten er tydelig. Så gjennom humor og satire får vessel fremst til samfunkskritik og synklitik av maktavere som jo er veldig typisk på å bli stingstiv. Ja, så då er det ikke vi skulle ta en liten samtal om, hvor vi kan kopble opprisjon til den opptil i dag, og kanskje se han noen like tror jeg ulike det. For å si at vi lever i et kunnskap samfunkt kunnskap har nesnikken vært så viktig som det er noe vi leverer av kunnskap kunnskap er makt og kunnskap er pengir. Ja, og vi ser også det er den mennesket emnetlå for andre samfunne er også noe vi har opptata og også spesert av menneskes egenverdi, liksom som jeg så snakket om i den samme snart mennesker i centrum, det er jo så stor grad i dag. For eksempel så har vi veldig opptat av å opplysse om hvordan handlingene var det på vilke i det miljøer og hvordan vi kan som enkelst mettker da kan på vilke miljøer for andre inne som vi ser i fremtiden. De som styrelandene har jo på noe et plikt til å opplysse om hvordan man burde spise, hvordan man burde gjøre for å få et godt og langt liv. Ja, ofte så kritiskere vi også de berodene som vi får fra politiker og de som styre. Det som blir problem i dag er at det er for mye kunnskap eller folk sitter på for mye information som kan ikke sprike, det blir for stor information svit. Vi vet nesene ikke vem vi skal trope og det kan jo føle til fake news i vetken som smakker sjovt, det kan føle til konspirations- teorier som egentlig bare blir mer og mer på plett. Ja, og jeg prøv på den tekniste av med Montana som måtte beysa for at gjøre nå flatt, så er det også folk i dag som. Så for eksempel tror jeg at Jonas har flatt. For i dag vet jeg det kritiskere i traditionelle kunnskapet. Og som oppriktig tror at maktavene i land og deres prøver å lure dem på nye måte, at det blir følt på atlysse og det er nå som sitter på en sandet som ikke de har tilgang til. Det blir jo en sånn en til. skal jeg se hvordan man til å lide på etter det, egentlig så man gjør det. Så se har man også nesene opprøp på maktavolke, så se har man nesene nye franske revolutions på tiden. I frøkrika må du? Ja, i franske. Det som er fint i dag i hvert fall i Norgehet, og i Kosoen i Eldermån, er at de ikke er nå sensuer, vi kan se og skrive om trent. Vi vil vise litt på å hjem og pakke det i hver min humor og parody. Ja, hvert fall i etter for matet. Ja, vi på etkast var veldig litt risiktion på, du kan skrive i arisant, men hittel, så kan du jo hjemke bare si hvor jeg vil. Ja, ja, så det vet. Og det er jo satt her. Ja, jeg vil ikke sånn. Ja, og til i slutt så tenkte vi å i litt information av orden kan brukes denne kunnskapen her på eksemen. Når det gäller muntleksamen, så vil man kunne bruken information om både samfunksfor rade og prisningtinen, men kanskje aldermest hvor de kunst og litteratur var i å prisningtinen, til å forstempe seg hvor de litteraturens sperele samfunnet. Et relevant oppgave ville også være og kunne sammenendlinge å prisningtinen med en av en periode. For eksempel så kunne man sammenendlinget denne fornuftsvariet, men selvsvariet. Når det er skriftlig, så vil man nulge en skunde få en oppgave, en da man må gjennes kjenne typiske trekk i en tekst fra å prisningtinen. Og da ser jeg på hvordan disse verdiene i å prisningtinen kommer til utrykket i tekstene. Det kan da være en kortshut å kjøre, da man skal peke på disse trekkene, eller kan da være en sammenlingene analyse av to tekstyr for eksempel. På sluttene suttene taler, se vi at denne strenge fornuftene binner og måtte vike for mer førstyrsvigår inn i en ny førstensperiode. Det vi skal snakke om neste gang, det er romantik. Spennende. For å lage denne podcasten, så har vi brukte noen silder, som dere også kan oppsøke om det ønsker å lære mer om det tegnene som vi tar opp. Vi har brukt flere nætssteder, vi har brukt en del av. Vi har brukt store norskil eksegon, SNL. Vi har brukt den nætssiden til interrext, og vi har brukt et nætsdæ som heter locus og da først og fremst nætsdæt til lærebokafabel. Når dere er lørbøker, så har vi brukt gripteksen, som er et læreverk for vitrige omskole. Vi har også brukt kontext, tekster en, en lærebok for omgitt omstrina.