Go back

NSM Podkast 294 - Digitalsikkerhetsloven - Status

23m 33s

NSM Podkast 294 - Digitalsikkerhetsloven - Status

Podcasten diskuterer den nye digitalsikkerhetsloven, som trådte i kraft i Norge for å implementere et EU-direktiv. Loven har som mål å heve det felles sikkerhetsnivået for digitale tjenester som er kritiske for samfunnet, som strøm, vann og transport. Den legger et grunnleggende ansvar på virksomhetenes ledelse for å gjennomføre risikovurderinger og implementere nødvendige tiltak. Virksomheter i spesifikke sektorer må selv vurdere om de omfattes av loven og i så fall registrere seg og rapportere alvorlige sikkerhetshendelser. Loven fremmer også et felles europeisk regelverk for bedre samhandling og beredskap. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fungerer som tilsynsmyndighet, nasjonalt kontaktpunkt og deltar i det europeiske samarbeidet for å håndtere trusler. Samlet sett representerer loven et viktig skritt for å regulere og styrke digital sikkerhet i norske samfunnskritiske virksomheter.

Transcription

3488 Words, 18583 Characters

Norwegian
Du lykte til Nationalsikret-minndet "Sikretts" podcast. En podcast om "Sikret, mennesker, teknologi og samfunn". Hej og hjertet velkommen til Nationalsikrettsminndet "Eminnen" det "Sikretts" podcast. Mitt navn er gjørgen dyreg og når jeg tar den interdektionen, så betyr det adrover er permittert. Han skal få låter gjøre noe helt andre og gjøre sikker nyttefor seg der han er. Men hjem, jeg sitter ikke her alene. Jeg har invitert to god kollegter. Nå har selvbara å ste i hannelsen velkommen inn i studio. Takk! Tusen takk! Og når jeg har invitert det rett, så er det vært for meg og for deg er ganske åpetbart. Hva vi skal pratar om kan ikke så åpbart for dem der utne? Ni digitalsikretslov som kom i bilstag 12.04. 1.04? 1.04. 1.04. Hva ser, hva er dette? Hvor er dette avsted nå? Hva er digitalsikretslov? Det er første frem, så er det en ny lov på digitalsikret. Det er ikke noe fra noe. Det er en lov i Norge som er basert på nysk direktive fra EU. Det er egentlig noe skimplementering av det her. Det er direktive som er det sikret i nettverk og informasjonsystemet. Er det da nysk emm? Eller to? Den nysk emm? Den nysk emm? Ja, det er egentlig veldig greit at vi tar sånn med en gang. Det dette har fått virke en stund i EU nysk emm? Direktive kommer 20.16 i EU. Oh ja, vi er der. Vi er ikke EU. Vi er EUs. Ikke sånn. Så nå har vi fått implementert i Norge med digitalsikretslov. Også kom vi onistå, så i Norge ettervert. Men ja, ettervert. Ja. Ja, vi kan jo hommel av det. Hvorfor er det dette så viktig? Hvorfor er det viktig å få på plass en digitalsikretslov? Det denne loven gjør er at den setter den feles grunnmyr for digitalsikretet, for, vilksmøter, som driver med samfundsviktige tjenster. Den hever eller skaper den feles sikretetsplatform, for det tjenster som er viktig for samfundsviktige, hva nå strøm og mistingene. Ja, ja. Og det er ikke sant å dette gå nå, og her kommer jo hommes i det herlig faktisk meg, jeg er vikkjyrist. Ligger det enn å pøle deg lelke med sikretslov, og slik vi kjønner den i dag? Det måske vi sige, de ligger opp og være andre, er det? Norsionalsikretslov, det er nationalsikretet, statsikretet. Det er som Norgexisterer, Norge er demokratisk fritodellerige, og så vil dere. Samfundsikret, jeg liker å tenke på det, som at de tingene som vi, du og jeg, alle sammen liker at virker være dag, vamne i springen, strømte, kokekaffe, all de stingene, at det virker. Ja, ja, jeg har et landen på i, check, liker det landene, og så måske. Og så vil jeg ha kaffe hva man har mat, og. Alle er bedadlig tingene. Kunde betale for meg? Ja. Har vi ikke hatt norslik til det? Ikke på denne måten, det har vi jo ikke. Så det er jo kanskje det man har sett, da det er litt vaken med der, der vatt på lov krav til virksomheten, hvorfor at visten i vår sikret, det har vi jo ikke hatt på denne måten. Og det er jo kanskje det som, som er fint som den lovene har gi, det er bidrar til å stille noen krav til virksomheter, som vi er helt avengig av, som ikke har hatt krav, for eksempel datjenste konjunkten uitthet, det skal ha noen sikrets krav som gjør datjensten består. Og det er jo helt klart, veldig viktig i tilleggs er det jo, litt speciellt med det her lovverket i om at det er et sånt EU, Felles EU-regler og Felles EU-regler, så er det jo, da har vi aldri sammen nivået. Vi opererer med samme til dels tarskelverier og samme systemer, samme metodikk, som gjør at det er lettere og samhandlere, og det er lettere å ha et Felles nivå engliset deg, som et nytt englis som beredskapsfelleskap på digitalsikret i Europa. Og det er jo veldig gøy og veldig bra. Ja, det kan jo ikke være noe av den helt forløfte. Absolutt forløfte. Ja, innan det er vi jo veldig sånn sektor indelte etts. Og jeg tror, all disse sektorene har og har også hatt krav til sikret, men det ser to ting egentlig, men det lovarker er det egentlig at det blir Felles nivå, og det blir Felles for deg digitalsikret. Sånn at denne loven her gjør ikke noe med den faktisk leveransen av hva noe arténesneier, men den er en surkefor at de digitale tjenesne, som gjør det mulig, eller være. Da er man for eksempel er raving av en av de datomarskinne, og jeg vet ikke at åpnenes luse, eller stengen, kabel eller etterand. Ja. Ok, hvis du avingar det, så skal den virke. Men det er også noe som det er flere andre aspekter ved det her nylåverket, som er litt nyttaret, og det er kanskje også dette med hvor ansvarer ligger, for digitalsikret, for det i digitalsikretsloven og med digitalsikretsloven, så er det jo eksplisit er ledelsen i virksomheten, som skal ha det siste ansvarer, for dette er på plass. Og der som der, er det en lående seste. Ja, men det er det som man ikke kan si dette er i teavdelen, eller etterand, sånn, da du ikke dyttere una, men det er ledelsen skal reant faktisk ha en go overskikt, og der de som skal gjøre risikovorligeringer, og ha overskikt over vilke tiltag som implementeres, basert på det risiko-bilder, som den virksomheten står over, for det skal være til sydnåssist, det er det som ansvarer, det skal ha overskikt over det. Og det er litt sånn, det er fint, for det man se, og at digitalsikret, krever et mye mere hel, ettlig blik, er etterslett å ansvarer, er alles ikke bare de som jobber med IT-løsninger? Noe vi egentlig van skal si alltid har sagt, men nå vil vi se det faktisk har litt som juridisk døkking, for det å si. Og jeg kjener at jeg har jo frikledist å spørre hvorfor i av freven slander, og ikke har jeg dette kommet før, men vi får bare glede oss over at nå er lovend kommet. Det er den efter som vitt som litt sånn vagt indlegningssvis, men vem omfattes av denne lovend? Jeg å bricke ut noen sektorer, som er det her i bynne, det jeg er energi, det jeg er transport, bankverksamhet, finans-marked infrastruktur, finans-marked infrastruktur. Ja, finner de lang ordene her. Helt seg. Ja, kort ord. Ja. Vanverskilling og digital infrastruktur, det er det som lovendomtaler som samfunnsviktig et jensdere. Og så har det digitalet jensdere, det er nette baserte markensplasser, nette baserte, søkebottorer, og skytt jensdere. Ja, de små bit. Alt inn i meg, lovend. Så inn, for disse så er det jo da terskillingverdigere, så det gjer noe alle virksomheter inn, for de sektorene der, da må du gå inn i terskillingverdigene i lovend, og se, ja, gjør en modering rett og slett på om. Ja, for du får ikke. For du får ikke besked, du får ikke en telefon fra noen, men ser her, det er fra oss. Det er noen andre som ringer. Det er noen omdre som ringer. Gratulerer, du har blitt unnagt digitalsikresloven. Det er det svære ikke som noeske, var det etter, låt å noes tipping. Det er det vi har vennet. Så her, okay, så dette er et trykke arbeid, som virksomheten her, noen er nette til å gjøre. Fynn ut, gjelder dette meg, eller i gårsøene, slippe jeg unna. Ja. Det er litt av det måningssarbeide, kanskje virksomheten også må gjøre det, og gå rett og slett sættes av en klinel oververk, og gjøre den moderingen. Det er også en del arbeide. Vi får jo en del, spørsmål, interior, ennse om. Vi mener, vi kanskje er unnølagt, kan dere bekrefte det, og da er jo egentlig svaret, det sammen til lallad, vi kan ikke real behandle noen som der moderingen. For de er mange forskjellige taskelveri, som virksomheten kjenner best til, og så er det noen, så følgelig av disverderingen, som er vanskeligere på virksomheten, og gjøre en andre, men vi har kan ledning til å si to, ta en og en. Og når du siger taskelveri, hva er det? Hvis man er, jeg håper sige, en transportbedrift, eller en vanverskjynningsbedrift, er det liksom omtalabonenter? Er det lite vanskeligere? Er det sånn du konkrete ting? -Fører den delen, og det er. -Den har aldri sektornet. Nå smager de mer, da det er i minnet. Og sagt at hvor sektorn så gi det mening at. Der er noen veldig enkelig kraftbereldskamsforskiften. Der er de som heter KBON-heter. De vet at de er det, de er med. Flyssikningsten. Det er veldig strengt at bare en av, så. Det er så enkel. Så har de noen andre som ikke er fult, så enkelig. Bare for ikke for meg, enda de er enkelige for noen andre. Det viktigste veienet er områden med døntrafik over tryvetusen. OK. Nå må vi et om det er delrikke. Og så er det jo en viss dynamikken jeg har. Disse tar skalvalgjene ble definert på et tidspunkt, og så har man lagt noe mer. Så at det kommer til å se noen andre inga død. Det tror jeg nok. Man må føle litt rannom jeg. Og det vet jeg også at det er på de mange nye ørende. Det er tenkst av en må. Finn tunne dette her. Men du må faktisk føleme selv, og finne ut av om dette i meding. Og så er det jo også deler av Norge, det er man. Det måtte aldri vil noe en sånn tarskelig værlig, men der likker vi det veldig viktig. Kan henne at svarbar, så kommer det inn under en katologinene. Da kan det på de mange finne ut av det. Ja, du får også lov om meg med. Du blir også ørende av dere. Da ser den sånn. Det er jo en trekkert veitak og masse justeruntet. Da vi nu, og kanskje tydlig, berser. Kan også enda du skal gi berser selv? At jeg tror at vi er så viktig at vi kanskje skal være med. Og så er du lov at det er jo en god idé. Det er ikke du trenger lovet for å se at vi. Vi er sikker til henne. Nå har du vært. Ja, det er jo viktig. Fordi det er sunt fornufter etter lovverket. Og jeg tenker alltid. Jeg er jo mye ut og likker, og snakker litt i bilder. Jeg har alltid brukte krav som yrkesofføere unnlagt, men dønviler og pøuser. Det er ikke for oss som privatpersoner, men det er en friktelig krok tanker. Og ta en pøuser-injene, selvom lovverket ikke krever. Det gjør det før å yrkesofføere. Det er kanskje litt av det samme åke. Så selvom du ikke de faktor juridisk er unnlagt i kravene, så kan jeg være krokter selv til. Ja, det er en ting vi vil smette til stået fritseføvligt lov innfor sikret skrav, og til å følge lovverket med det jeg legger opp til. Det er sunt fornufter, det er en veldig god i det. Uansett om du er unnlagt eller ikke, så enn klipp en stor forskjellen legger jo at de som faktisk er unnlagt, de er opplikte og sender en sånn innmelling, en registrering inn til blantantene sen. Og så skal de versle om henneelser som er verslingspliktig til lovn. Det er jo egentlig den, de har noen krav på sikresiden, de vil smette som er unnlagt, og så er det noen plikter til blantant innmelling og versling og sånn. Det leder meg egentlig over til oss. En er sems rollet inn i, jeg har på sig dette nyllagerverket. Vilka oppgave det er det som skal se til fort oss? Vi er jo for det første den nationalere sponsfunktionen. Vi betyr at vi gjør henneelser som tering, egentlig på den samme måten som hennes har gjort tilere, men bare for flere viksmeter og en litt annen type viksmeter. Og så er vi jo den nationalekontaktpunkte, som er et sånn både et nationalt binnenledd på min det et siden i Norge, men også et sånn internafsenalt kontaktpunkte, egentlig. Det er jo et ingår vi jo i et ev samarbeidet. Så kontaktpunktunktionen er de som rapporterer videre på sånn agregerte, tal videre til ev og deltar i möter på det her regelverke og den typ ting. Og så er vi jo tilsyensmindet. Tror du nå der bare forannevnt, nå da jeg grøyer med ev, er jo at vi har en det enda tett ved del av beredskaps samarbeid ev, så når noe er skjertet sted, så er det jo som kjentat den digitala veien og den kriminele veien bryr seg så imåring i omlandningeren ser. Nej. Det har jo en siden her. Et, ja, noe varslivig og vi får varsliv, så visst noe skjertet sted som påvirker oss, eller visst noe skjert her også, som påvirker noe andre, så er det rig for ossifra. Hei, nå har dette set her, føl med, eller øy, sikt, vi trengelig hjarp for å omdere. Som er en. Opposite en sverre som ligger uten på den sverre vi alle er, det håper vi eksisterer i somensikere et mindet. Ja. Og. Det er ikke flere. Ja, og. Det er jo nettodendet fordelen av noes skalvingsifra, alle de andre skal og så sifra, så noe vill vi jo for å bli en svochtisk fabersjæ, noen av noen av skjære, og derom kan vi også reagere. Det er en forutssettning og oppdag og ibersjæ, for å kunne hamtere vad nå enda måtte være, og ting kan gå veldig fort i den digitalen, det er sikket nån som har oppledt, og det er fint at vi får beset i det. Ja. Og det gikk noen. Vi har jo sett en hendelse nå, og også i før årsifte, hvor. Digitalen hendelser egentlig som er på ingen måte, var det vildede hendelser, for det var bare snerk inn og en serverer, som da er det en hel krodde, og oppdag. Og da nøyner det en av de tingene som har viktig, for de dette regelverkene her, det gjerne for alle typer hendelser, både til siktet og utivsiktet, som det heter på vint, manrår uansett hvorfor drittene nøyner det vi er ut da, når du gjør det, så skal du sige for å hente det. Det spiller gjenklingende råd. -Ne, det kosoker jeg. -Ne er portensamme. Vi har jo i lang lang tid hatt en tilsynserolle, etter sikretetslovens ramme og føringer, hvordan vi dette, som skildes seg, tilsynserollen, digitalt sikretetslovens, skildes seg fra en som døver det tilsynsmynde, etter sikreteslovens. Kan vi gå ut og gi pålegge? Ja, det standa ettersyns greie. Det er en litt andre viksmeter, som blir trofet at dette regelverken sikretetslovens. Nå har de de samme oss, og det er tydlig vass med å være sikretslovens, gjerlig først. De delene som er dekter sikretslovens, dekter sikretslovens, ikke digitalt sikretslovens. Så har vi klart på det. Men i å tilsyns her, standa tilsyns. Vi som regelverser at vi kommer. Vi kommer, vi undersøker at ting er på stel, og vi sikker det her, så gi vi pålegge, om at de har fiksers. Hvis der er åvåle, så kan det henne at vi gjennom. Ja, gi virre. Ja, smørt eller overdelses. Givirre. Det er ikke sånn med gøyde per eir, bøtsatser, sånn, 10 % av global omsättning av. Oppadbegrenset er 50 mil. Så. Det er okay, det man har et ekonomisk insentitivt å ha ting i åjte. Det finner tid til ekonomisk insentivt, det er jo at ting på stel, og det vil befalle, og heller bruker pengar på forbygnen sikret. En å vente på. En trivlig bot fra en statsmyndighet. Vi har jo i mange år, og jeg skal si, fraget vår grunprincippe, for de ikkote sikret, vet vi hvordan de har måneder med kravnet i digital sikret slået? Ja, så først jeg sa, grunprincippen er en veldig finnsom tiltagsbank, som du har ansett, helt finn kan bruke som en verktøy inn i det arbeide her. Det her er jo et spørsmål som vi får ganskje ofte, kan vi bare bruke grunprincippen og inför de, og så er man lågkomplagent. Og så er det som. Bruke gjerne grunprincippen, forall del, men her skade de også være en rødt råmell om de konkrete prodderingen som har gjort for din virksomhet, og vilke tiltakte implementere, sånn at det er litt smikke nødvendig, sånn at flest er best på tiltagsiden, eller om vi er kjempegløy i grunprincippen. Så det er rettårslet bruk som en tiltagsbank, men vi har sett på muligheten for å lage en version af grunprincippen som er tilpas et nyssel. Ja, vil ikke sånn. Som vil gjøre implementering. Ja, som se på grunprincippen er opp mot nyssel direktiver, rettårsletta og digital sikretsloven, men. Ja. Det får du sånn, at du fritt og velger, vil ikke bak du vel. Gjerne bruker det. Vi snakker om å gjøre det noe andre, så lenge det treffer, fordi du skal gjøre det til råvet. Du skal ha et styrygtssystem, for å sikre et mandroor, sikker det at man henge sammen med resten av viksmøtning, det er litt at jeg ledes en smålig. Du må faktisk kartleg å vite hva du vil være og vilke av henge etter som gjelder. Jeg vil være denne til hensen, og der disse systemene som er en del av det. -Hva er det jeg skal kunde gjøre dette? -Ja. -Det må du være på. -Så modører disse goverdeninger. Så kan du velge tiltakene. Da begynner vi å komme et standare, og grunprincipper, iså eller niste. Vil ikke en tjeus? Gjør det som fikk for deg. Følge opp partner med leverandører. Vi kommer til deg, ikke til leverandørenen. -Nei. -Dus står de svarelig for at leverandørenen, Faktisk. -Jeg er slut. -Ja. Og så må du ha en plan for å håndtere hensere som berilskastplan. Og så må du følge opp hennes. Det er ikke bare en plan. -Nei, det er en fikk. -Det er en fikk. Ja, ikkje han er dette vi snakker om. Det er faktisk katt tiltag. Det er faktisk jør. Og så gjellet det jeg har lyst å ønde. Det er også for det gjellet både IT-systemene innne. -Ot IT-systemene innne. -Absolutt. Så gammal skada. Og yes. Festa er det. Når du fått noen lykkromontes er farringet dette. Hva er de størst utfordringene? Jeg tror noen ikke er. Vi ser og mer og mer. Det er hvor mye vei ledning som kanskje egentlig trengs. Det er den erfaring som vi har gjort. Vi har fått rundt 150 innmelligen fra Viksmæter. Det er absolut mange men vi vet jo at det er mange mange flere. Det er egentlig bare noe noviser. Det kan jo sjoes en sånn usikret hos Viksmætene. Hvis det er unnjelagt eller ikke, så avvendt man litt med og sender en regiserening og en innmellig fornige man lurer man må spørsmål. Det er vanskelig det er nytt å sett seg innne. Vi har gjort en erfaring på råd av vei ledningssiden. Men det ser også jo en set i å møje av som om vi kan sjore mer. Da tolker jeg det, at det er alle rev existere noe på vår nettisider. Hvor mange kan finne informasjon om dette? Ja, og jeg er nødt til det, syker det også nå. Nå er det også en tett greie her med sektorne. Sektor mynde jeg at de er også på er de som kan se kjenne det da all og best. De vet jo hvordan må det dette generelle digitalsikretesregelverke vil treffen enkelt i sektor. Vi kan nødne se om det er om digitalsikret. Vil vi er de som først og främst ved at hvordan den treffen for eksempel kjinnet gånet transport? Eller helse? Eller vanfor kjeningsystemeren? Ja, det er der å. Nødt i hvordan? Snakk med de som kan det best. Der åpenbart, hvem som er sektor myndigheter rundt om kring er, det skal være noen til om det. Det tror jeg noe kikk i det vi var og vistere så skal vi klare redopp i det. Bedresenten aldri, tenker jeg mitt stille sin. Det er vart for det er vart for et godt riktig og langt skritt i retning med å holde inn å regulere norske viksmeters bruk av datamaskiner. Som jo kanskje har legget litt som "Uadministriert" litt forlænger. Jeg ser tusen hjertelig takk for at det er tok til det tur i Indie Studio. Og så ønsker vi hva vi likker til i øybedet, men ikke minst dattenorske viksmeters som børska pønsk ut og dette og finne utav at heisene her er der nere regulatoriske bestevelser som skal gjøre verdena gjen vår litt sikkre. Takk noe den, takk stig for at det er tok til det tur i vart podcast-udjø og så skal vi forsøke å ha en trygg å sikre dag videre. Takk. Ejeni tusen takk. [Tekstet av]

Podcast Summary

Key Points:

  1. Introduksjon av en ny norsk lov om digital sikkerhet (digitalsikkerhetsloven), som implementerer et EU-direktiv fra 201
  2. Loven setter felles minimumskrav for digital sikkerhet i virksomheter som leverer samfunnskritiske tjenester, som energi, transport og helse.
  3. Det er virksomhetenes ledelse som har det endelige ansvaret for å sikre at kravene oppfylles, noe som innebærer risikovurderinger og oversikt.
  4. Loven innebærer nye plikter for berørte virksomheter, som registrering og melding av hendelser til myndighetene.
  5. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har roller som tilsynsmyndighet, nasjonalt kontaktpunkt og bidrar til et felles europeisk beredskapssamarbeid.

Summary:

Podcasten diskuterer den nye digitalsikkerhetsloven, som trådte i kraft i Norge for å implementere et EU-direktiv. Loven har som mål å heve det felles sikkerhetsnivået for digitale tjenester som er kritiske for samfunnet, som strøm, vann og transport. Den legger et grunnleggende ansvar på virksomhetenes ledelse for å gjennomføre risikovurderinger og implementere nødvendige tiltak.

Virksomheter i spesifikke sektorer må selv vurdere om de omfattes av loven og i så fall registrere seg og rapportere alvorlige sikkerhetshendelser. Loven fremmer også et felles europeisk regelverk for bedre samhandling og beredskap. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fungerer som tilsynsmyndighet, nasjonalt kontaktpunkt og deltar i det europeiske samarbeidet for å håndtere trusler.

Samlet sett representerer loven et viktig skritt for å regulere og styrke digital sikkerhet i norske samfunnskritiske virksomheter.

FAQs

Digitalsikkerhetsloven er en norsk lov basert på et EU-direktiv. Den setter felles grunnregler for digital sikkerhet for virksomheter som driver med samfunnskritiske tjenester.

Loven hever sikkerhetsnivået for tjenester som er viktige for samfunnet, som strøm og vann. Den bidrar til å stille krav til virksomheter vi er helt avhengige av, men som tidligere ikke hadde slike krav.

Loven omfatter virksomheter i sektorer som energi, transport, bank og finans, helse, vannforsyning og digital infrastruktur. Disse anses som samfunnskritiske tjenesteytere.

I henhold til loven er det virksomhetens ledelse som har det endelige ansvaret for at digital sikkerhet er på plass. Ledelsen må ha oversikt og gjennomføre risikovurderinger.

NSM er den nasjonale kontaktpunktfunksjonen og tilsynsmyndigheten. De mottar meldinger, rapporterer til EU, og kan gjennomføre tilsyn og gi pålegg til virksomheter.

NSM kan gi pålegg om å rette opp mangler. Ved alvorlige overtredelser kan det ilegges økonomiske sanksjoner, med bøter opp til 50 millioner kroner eller 10% av global omsetning.

Chat with AI

Loading...

Pro features

Go deeper with this episode

Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.