Norsk uttale med Norwegian with Ilys

I description finner dere lenger til Iles sin YouTube og Instagram kanaler. I tilegg til hennes dagbok baserte kurs på Patreon, som jeg kan anbefale alle og check ut. Lenger i description. Tror jeg å endele og tenke litt på kostikjør, har vi sutt noen snakken også, at en del kan ha litt aktsang fra morsmål og set. Jeg høper jo at du snakke veldig bra norsk, at du her er en naturlig uttale når du snakker norsk, at du er en bra internation og lida. Her er noen tanker om kostning kan lære av snakken, men sammen naturlig måten. For det første er det veldig yrittværlig hva man starter med på måte. Den som hører lydene som klarer å imiter folk som klarer. For noen er det mer lettere, for andre er det betyrket om alle ikke kan gjøre det, men det er lettere for noen. Sånn jeg snakket engelsk nesten utnaksvang før jeg bynter å lære norsk. Og da betyr at hjern min er på måte klarer å forstå hvordan man skal gjøre, det betyr ikke at jeg ikke jobber, men det betyr at det er lettere for meg at forstå hva jeg skal jobbe med for å snakke fra hann gåraksang. Og men det jeg gjorde var at jeg prøvde at når man snakker et anspråks og snakker man med en helt andel amyn, så franske jeg veldig, sånn du snakker med den hva det. Sånn. - Altså, den frem. - Det er en av myn. - Ja. - Det senner. - Og så er det veldig nesalt, nesalt. - Ja. - Mens når man snakker engelsk og norsk så er det kjelig som helt bakkest. - Ja. Og da må du lære deg, hvor du skal bruke musklen i din nye myn, på nye måte endte du har antill, så er det at det er litt som å trene. Når du bynner å trene så kjenner du ikke musklen, du tror du ikke har dem. Når jeg trener så er det sånn sånn noen gyrt så sier kjert. Men jeg har du må bruke den musklen der, og jeg har hva jeg har. Og han har sånn jo jo, du har den, det er vore at du bruker nikk. Du kjenner ikke den. Men prøver du å gjøre nøvelsen med å ha deg en nyke, så kommer du til å bynne å kjenne den. Og det er litt som når man lærer å uthale, så er det musklen som man ikke vet man har. Eller en del av myn som man ikke tror er mulig å bruke. Og man skal bare prøve å forstå fortan, man kan få teggang til den delen. Det er ingen som kan forklare det egentlig, fordi det er ingenting myn. Det er ingen maskin som kan hjelpe deg med å gjøre det, men du må bare prøve når du hører folk snakke. Prøve å høre fortan, det bruker mynsel. Tonga positioner på en held anmåte en løpende er også brukes helt annen lødes. Så det er liksom alt med myn som du må bare omorganisere på myn, eller lærer å bruke på nannmåte. Og når jeg læste tekster i starten, så vil jeg vondt til myn, når jeg var færre. Fordi jeg hadde prøvd å bruke muskler som jeg ikke vanlig sprykte. Og jeg stoppet bare når jeg var vondt, Fordi jeg var sånn noe bruker jeg direkte musklerne. Noe kan jeg stoppe dem, og jeg gjør det egentlig mån. Fordi jeg gjør ikke det egentlig mån som mister alt det jeg har gjort i dag. Så i starten så gjorde jeg det veldig veldig ofte for å blive vant å bruke dem. Og noe så er det veldig vanskelig for meg å snakke norsk med en fransk aktsen. Fordi jeg hadde jævn min, kobler norsk med den, alle de der sette instillingene på måte i myn. Og hvis jeg skal snakke norsk med en fransk aktsen, så er det jeg må tenke veldig mye. Og jeg klører ikke å gjøre det lenge, det er veldig slitsoms for meg. Så det er litt sånn kul til å tenke at du kan bare prøve mer jævn din. Ja, det er internellisere. Og det språk jeg her er med den delen av myn, mens fransk er med den andre. Jeg heter etterst, som jeg legger på å bruke. Og det er så før. Og meg, det er mist stereotypisk versionen. Og hvis du på en måte personifiserer, språk jeg selv før. Og meg der, så for eksempel på norsk, så kunde det jeg bruke nogen med en ulgen samsens strikke ulgen samme. Det er en ostøvvel i honn og utporturer, resur og du ser før. Det er en der personligheten, du skal snakke som den personen. Eller som på fransk, så er det ikke at jeg har et et etterst, i honn og jeg er så strivigt. Ja, ja, ja. Det er kanskje et dæffer. Kjert min når han prøver å snakke fransk, han snakker kjøt. Når han gjør det, så hører det samlet som gay ut. Hvorfor var det hva det var om å file som når du snakker fransk? Det er det som den stedningene har det. Ja, ja, ja. Ja. Jeg synes det er hjelpe. Og. Du føler en seg kanskje ikke så dumme heller. Eller det er liksom en dumme med vilje. Det er en parodie på målet. Jeg tror det er bra vei enn til bra å betryve at litt i starten får bli vand med lida og målet. Da er det seg ting for det. Og man skal jo ikke så hiske på at det ikke er farlig hvis man har en aktsang. Det er alle som har disammel målene. Jeg var veldig opptatt av å snakke, eller å kunne snakke som om jeg var norsk. Det var mål mitt, men det ikke er alle sitt mål. Den nå som vil bare gjøre seg forstå, forstå av andre sier. Og da er det viktigste at du lærer å uthale å riktig fra det skal være forstålig. Men du trenger ikke å høre, hvis du er norsk. Det er ikke et krav. Det er ikke et krav, nej. Absolut. Men jeg vil tru i hvem i visse situationer gjøre i fordelen, for eksempel at det har også ut som du kan språke bære. Det er helt sånn. Det er veldig sånn at når man har en sånn veldig bra aktsang, at andre føler at jeg er norsk. Jeg har tenkt med på det de siste at jeg har aldri slett med å finne vennere i Norge. Og jeg hører veldig mange som sier at det er så vanskelig å bli kjent med noen menn og alt det der. Og nå er jeg flyttet til hoslo i Trondheimfør og jeg har flyttet til hoslo for et av et halvt år siden. Og nå har jeg både her i et år omtrent. Og jeg ikke som jeg ut og sånn for jeg jobber mye og jeg hadde ikke så mange vennere i hoslo. I nu er så bestentet med for at jeg skulle gå mer ut og få vennere. Jeg hadde en begynne som kjentet veldig mange og jeg blinvitert på to feste og jeg fik ti vennere. Og alle de jeg måtte valgene som jeg følte at det var min typ folklig. Og det var litt så lett å bli kjent med det. Og nå måte vi være uke og vi organiserer som filmikveller og blabra blabra. Og det har jeg bare sånn. Det har alltid vært veldig veldig veldig enkelt for meg for vennere. Og jeg kjøner ikke helt hva folk mener, når de sier at normen er kalle og at de ikke å ha oppnåsene her. Normen er i søt. Det er ikke en som en skenn av møtt, men der endet innene som sa til meg, at det er du snakker nesten som perfekt norsk eller at det hører som du har fra. Det gjør at det er kanskje folk følg at det er litt nærmød. På det, jeg sa nærmere dem, og at de følg at vi deler kultur og. Og at vi deler så mye mer endelig gjør. Og jeg tror at det påvirker, det kan påvirke hvordan folk er med deg. Ja, så det kan være en fordel, men hvis du er snill å å oppnå respektere folk og så tror jeg ikke det skal være noe problem. Og jeg tækker det viktigaste, at du snakker norsk, at du kan nå svar og at litt aktsang er. Altså, i viss anledning kan det kanskje være en fordel og ha en naturlig norsk aktsang. Men det er meine, for alle fleste ville være veldig vanske på snakker, lika bra som du gjør. Jeg kan få vendere selvom å ha lagt sengt, og vakk i det. Det var bare at jeg hadde snakket om sånt fordel i rasant. Ja, det er fordelig, men det er også kul til aktsang, som jeg er minnsieret i han skulle en skjære det franske aktsang. Han ser så det, så ser det så sett med franske aktsang. Jeg tror det viktigste er å ha riktig melodi. Det er det jeg ser alltid til lømene minne, at det er det som struktureresetninger på en riktig måte, uthal det å riktig sånt typ lys akkeles. Det er litt viktig. Men det er jeg, som franske men kan sige som jeg er for å si jeg har. Og det er et problem. Vi stjer fransk som har det uttaler hå. Det er veldig viktig. Jeg raser alltid at det er som om noen skal lære seg fransk eller engelsk. Og i sitt språk så ser det så uttaler ikke i ene. Og da blir det så uttaler i ingen i er på norsk litt enn det går ikke. Det er en bokstav som man skal uttale. Så sånne ting er veldig viktig. Men aktsangen, der du har ant. Du kan uttale i er og ha en franskaksan. Så ja, uttalen er noe anten aktsangen. Utalene er veldig viktig. Aktsangen det går fint hvis du har en sånn spanske eller franskaksa. Ja, og kan du egentlig sånn. Kanskje det er. Det kan være ikke mer er enn euk på noen. Jeg har også har et exente sider mye om vem du er og jeg tror at det er at jeg var så opptatt av å lære norsk. For å høre ut som jeg var norsk har jeg også med å se med vem jeg er. Fordi jeg føler meg egentlig norsk. Det er sånn jeg føler meg halt stelt tyk. Men jeg føler at jeg vet ikke hvordan skal få klare det. Men det er føler meg halt fransk halt norsk. Jeg føler ikke at jeg er mer franskene er norsk. Stelmer jeg kunn av både her i fem år. Og ikke sentte noen som man norsk er før. Så jeg tror at det bare er sier litt om det selv. Men det trinker å være negativt. Det har jeg ikke sagt. Og det er ikke et krav. Jeg tenker meg, men det er veldig forskjell på hvor lett folk har kvart å klare å la galita. Og at jeg vet det mange så sliter med den hodtleven. At det er liksom helt mulig for det å la. Jeg ikke til meg vendene som er noe men. Som ikke klar å la galita. Så det er. Det er uretfældig. Det er uretfældig. Alt i livet er uretfældig uansett. Så da må man bare gjøre hva man kan vei hva man har. Og brøve at jeg er det beste hvis man har lyst. Og ja, der er norsk oss. Så jeg er veldig sånn jeg klar til å gjøre det i starten. Og kjertene min har nør ikke. Han klarer ikke. Så det som skjedde er at jeg ikke visste at det fannt det så en liten. Fordi det var ham som læste historien og mine. Så når det kom til nørket så fannt det ikke at det var sånn drakket kjæreste. Det var kjæreste. Og det var sånn jeg bygkte mange uker på å prøve å lage den liden. Fordi jeg hadde lyst det. Klar bygget det, så går det helt fin til å la. Og selv en nogen lydder så går det fin som høs. Mens nogen lydder som en må kjilla som i og i. Der vil jeg. Men det er finne en rass kd ut, har du? Ja, ja. Og så er det sånn det er viktig. Men hvis jeg ikke klarer det eller hvis jeg ikke lemmer det så går det helt fin til å. Men det er en sånn problem med hvis du uthaler hvert enst årfæld. Det er tolig. Men hvis du uthaler et årfæld i gang i blant, da kommer vi ut til at forstå det du siger, fordi at kontekstene er veldig tydlig. Det er bare hvis du ikke er noens sats i det hele tatt. Da blir det fældre hans på forstået det. Det synt for du kan snakke med veldig god grammatik, med veldig god ord for å nå. Hvis du uthaler altfæld, så blir det veldig slitsom til å høre på det. Og det har ingenting å gjøre meg, sang. Det har vært å gjøre med å, og så har vi våran du skal uthaler ordene. Tavere å ha på hvert fall. Er det vanskelig å spå norsk? Jeg forsker den på to noe enn, enn, to noe enn, to. Hva er du hvert om dette før? Ja, hvert om dette. Og jeg har hvert om dette. Jeg må sige, at det er enn å tigne som ikke helt forstår. Jeg prøv å øve litt på å øve og jeg får det riktig, men jeg vet ikke hvorfor. Ja. Så jeg får ikke alt riktig eller? Jeg har hørt litt forstål, men det er veldig ansløk. For deg som ikke forstår, så kan jeg tage et raskd. Jeg har sånn et folk forståk. Det er på måte, hvor du legger trykket. Så jeg husker ikke akkurat, at jeg er tonnene enn. Det er tonnene enn, to er, men det er tonnene for forskjende på bunnen og bunnen. Ja. Som håndet, det er litt ligt. Som vi ser på, kan jeg sige, bunnen som er det bunnen. Ja. Som er to forskjellige år. Og så vil jeg si en av det med en måjette og vilken der, at jeg tror ikke er. Bunnen. Det er det du spiser. Ja. Og de er å bunne. Bunnen. Ja. Jeg synes det er vanskelig, men det åre som jeg ikke klarer å uttalle er frivillig. Okay. Frivillige når det er en e på slutten. Ja, frivillige. Så klarer jeg ikke. Jeg prøvde egentlig i 20 minutter, engang. Og så er jeg sånn, at jeg har vært sånn, og jeg kan jo bare spise midt av det. Ja. Så jeg. Fyme for det, var det. Ja. Så frivillige høres som jeg ser som frivillige, som er noe helt av hant. Jeg har fordeggå litt oppt, deg. Ja. Frivillige. Det har du franskelig. Men du har sånn, at jeg er frivillige. Frivillige. Ja. Var det ikke? Nej, jeg ser frivillige. Ja, du går ned og jeg klarer ikke. Jeg har klaret det. Men du spørgjen da. Frivillige. For du spørgjen litt opp, du ikke er vel i lagt av. Frivillige. Frivillige. Men jeg synes det er frivillige. Det er helt vanskelig. Frivillige. Nej, jeg klarer. Det blir for måttlig frivillige. Du blir for måttet av det. Jeg vet jeg klarer ikke. Så der er det jeg kan si, frivillige. Når jeg er sånn uten jeg på sluten, jeg frivillige. Det går bra. Jeg har frivillige. Det går bra. Men det har drommet det klarer ikke. Det er noe norsk som jeg får se til å klarer. Og det er mulig nes, når jeg forstår hvorfor jeg ser det feil. Og hva det er som jeg egentlig skal si. Så det er det som jeg. Men det er for å ordene. Det er absolutt i kategorien, det er ingenting å se. Ja, men det er inte resanke. Absolutt. Og dette med tonemm på to. Det er noe det absolutt vanskeligaste på norsk vil jeg se. For det er så likkt at det er mest. Hvis du ikke er vekse opp med det, går det mest ikke an og høyre for selv. Høy. Ja, det er helt. Jeg hører forstjellen. Men det er veldig sånn. Det er ikke sånn at det er helt tikkere. Ja, det er en tre år. Ja, det er en sånn kontexten. Og sånn, du har forstået alltid orre selv om du ikke forståer. Akkurat, og så. Selv om du ikke vet for selv, hvis du hører bare en enkelt orre, så kan du forstå og vasere på kontexten. Jeg er aldri har det hørt om det her. Jeg har hørt om det for forstjellen for 6 mantorinder. Ja, og du er her. Og du er her, eller at man skal føre mål. Ja, så det er. Det er ikke så. Det er viktig, men det er litt som som kravattik. Det er viktig. Men du trenger ikke å høre akkurat om denne reglen, for å få dere riktet eller for å klare, eller som deg på norsk. Ja. Du skal ikke. Ja, du skal ikke bruke alt for min tid på det. Sins jeg det. Det er morsomt. Normand kommer til et nivå hvor du nesning ikke har nå. Det er etter, og så kan du liksom prøve å få det her riktig, men når du bynner så har det ingenting. Ja, ikke bruker tid på dette på bn nivå. No, no, no. Vente du er liksom øvr og b2, og hvis du er spesielt introserte? Det som er interessant er det der med "Dobbelt konsonant" og "Vokal", det er interessant. Det er en lange god, det er veldig viktig. Ja. Men kan du ta. for midi allektet og skule og skule. Ja. Det er en typ. Det var veldig morsomt, og så sa jeg en ljevne minne at synes du er reke bussen. Ja. Og det er så en rekelig som er åde mitt avbarsom. Nei, du kan ikke se det sånn. Du skal reke bussen. Ja. Så jeg ser veldig morsomt. Det er ganske lett og rette. Men det er jo viktig å rette. For det er noe avheter jeg kan blive veldig forvirre av, som morsmorsbruggar. Jeg har en kjør, enn ikke, altså lang, og vår kalmer skal være korte på kalst. Så kan det være jeg ikke forstår. For jeg forstår teilt, altså som eksempel, jeg eksempel er før. Men jeg reker, liksom, det er tjørt i røle. Ja. Ja. Så du får helt feil billige åde. Og igen, hvis du sier et år i blandt feil, så går det finne forlig. Men hvis du har all åren som er veld, der blir det et plusise om vi måle som bruket tid på, og rekonstruere settningene, så kan det være slitsom, der slitsom til å høre på. Når jeg har elever som er franske, så tar jeg eksempel er med lydene "A" "A" "E" "A" Og "Ja". Det er helt forskjellig lydere. Men for folk som lærer franske, så er det helt ligt lydere. Og da sier det på for å si pang. For oss, så er det helt to forlillor. Og når jeg bruker eksempel er så blir jeg folk sånn "Och ja, jeg får stå her hvor vi kjer det her". Så det er et morsk å brøve å finne eksempel på sitt egispråk, for å prøve å senn på hvor vi kjer det her og hvor omnøledes bildene er i hodet. Ja. Men du hørte en år og det andre. Så hvis du når du snakker ofte meg at folk, at du snakker med noen og at de sliter med forstår dig, så kan det være noe så enkelt som at du taggif for lang eller for korte vocal. Og det er bare noe de må jobbe med og som jeg velde er. - i din erfaring er det greit å jobpe med det her. - Ja, det er i hvert fall veldig lett å få klarere. - Ja. - Exjent, menst de andre som vi snakker om i stag. - Ja. - Det er veldig vanske å få klarere hvor han du skal. - Exjent, det er en små til å få klarere på, er å. - At du ser det, jeg hører hva du ser og så prøver jeg å hjemte. - Ja. - Men klarer jeg ikke å hjemte akkurat det du ser. - Så er det nesten mul å få klarere hva du skal gjøre. - Menst er reke og reke. - Mhm. - Velj, lett å høre forstellen. - I hvert fall for klarer forstellen. Skal jeg legge trykke på kående eller på en? - Mhm. - Så det kan ta tid, det er ikke sånn kjembileteller. - Men det er jo hvert fall veldig lett å forstå hva man skal gjøre for å få det til da. - Ja, og absolutt fokusere på lang korte vokal. - Ikke på to med en endte med en to. - Ja, nett opp. - Og det er en det starten på nåt det. - Ja, ja, ja. - Du får en liten sann inføring i. - Og så tenker jeg jo at det kan være. - Vissen er ekstra interessert i dette. - Så kan du ikke tenke det. - Altså det er jo som trekk, som en tag fra siden jeg ikke må smål. - Mhm. - Som automatisk uten å tenke på det. - Og dette er jo en enkelt mål. - Da bynn er det som var sål, liksom, - "Jeg kan er det, kan jeg få nå det feil eller kan jeg som uthalen mens da pleier nogen som snakker engelsk eller snakker fransk og har noen snakker norsk." - Ja. - Så om du tenker det. - Ja. - Det er veldig intressant der å høre noen som snakker. - Det er et små små feil. - Ja. - Da ser du, fordi når du hører det smålig, - så er det du klarer ikke å snakke med feil tonfall. - Det går ikke, fordi jeg er en klarer ikke å gjøre det. - Ja. - Hører noen mandre som gjør det, og hører du hvor vanskelig jeg har stå? - Vad de ser når du bruker feil tonfall. - Ja. - Så pleier det veldig, og så er mye lett å forstå hvor viktig det er, - og hvor oppstyrsker vi å være på det. - Ja. - Ja. - Så det er egentlig man lærer veldig mye om sitt språk, - når man lærer et anspråk. - Ja. - Absolut hundet på sent. - Nå har mye snakket kjempe meg om uthaler, - så må du ha sikkert høp sikkert med det være kjempeint på sang. - Du er tippet det mange her som er interessert i. - Kan du så forbære sin egen uthaler eller. - Ja. - Ja. - Kan du som helst egentlig? [MUSIK]