Monica Nyhus Del 2: Barn på skjerm, business med bestevenner og drømmen om Spania

-Halla, gjenn! -Jeg vil komme tilbake til "Chichat". -Chichat, chichat! -Jeg tror jeg er syk. -Dette er så følge. -Dere har hov. Helle, morpig. Hei, gjenn! Velkommen tilbake til en ny episode av "Chichat" med helle. Det her er jo som sagt "De er 2" med "Monica News", som du kan se i overskriften. Jeg synes jeg er alt er sier. Hvis ikke lytte til en først, går jeg det. For vi er ikke så vanskelig å henge med for vi bare er generelt rett på. I dagens episode snakker vi mer om business. Monica har bygget opp et synsykt familie i Imperium, hvor de selle kjoler og jøkommersjellig samarbeid på social medier, tilleg til teva, mye som skjer. Dette snakker vi om i dag i tileg til omsetning og økonomie. Vi får også høre om planen for spana, om de kommer til å flytte eller om de blir i Norge, i tilegg til at vi er innom det betente tema "Exponering of Barn". For så mange vet, så har barnen til Monica vært mye med i Hennes Kanaler i mange år. Jeg synes det er spennende å høre dette perspektive av exponering og barn, for det er for å råftet vi får høre om de som er sånn. Du skal ikke vise barnen inn i det hele tatt, og i dag deler Monica den andre sidde. Velkommen tilbake, skal dere være til tjitjett. Vi bare fortsetter som sagt denne praten om dette brandet, med disse chol. Fordi du nøynte jo noe at dere har vært etteres egen investor, som er veldig imponerende og jeg vet ikke så mye omgisnes, men jeg vet at det er veldig ofte når man skal starte sitt eget brand, og ha en parten, som for eksempel spyttere enn. Så som jeg penger, måte jeg så mange akcher, for eksempel i et selskap. Men dette betyr da vil jeg tro, gjerne det dette sett meg, at det er hele selskapet. Det er derer 100%, eller du er 100%. Men det kreser jeg at 100%. Men det betyr også at det står over 100% er risiko. Ja, det gjør vi. Helt riktig. Så når du nøyner noe at dere bestildte disse 500 cholene? -500 er verve farge. - Ja. At 2000 cholene måtte vi bestille ved første lansering. Det er en klette enn veldig lytte mye til hverst. Jeg tror veldig mange klest skjæder, de har gjerne sånn. Nei, 200 av veres choletyp. Og ofte så visst i steller ut i betikkere, så har de kanskje tollere den cholen, 10 av den cholen, og litt sånn så tusen chola var jo noe som er. Hvor noe på sensikk opp at det kommer ikke, altså dette er for mye, dette kommer til å gå vekklig fort som det kom på måte. Og har bare blitt veldig overraska over responsen. Så jeg tror jeg har trofe på litt snitt og på litt passform. Og at det er en lisse for alle, og at man på måte har den gode stretchen og alt. Så det har vært en utrolig spennende reise. Og at det har vært så har jeg også da startet cholmerke med Sara og Teresa som er amikas. Men monikonylus cholmerke det er jo vi kun 100 % selv med å kres. Og han styrer om alt som er på måte bak, men seg er den som designer og på måte er bestillet og hvor mange printer, hvor mange jeg skal ha lang kort. Ja, så det har vært en veldig fin process og det er mye jobb. Det er noe jobb. Det jeg tror jeg på. Man kan spøre det du har først at det er bestilltet. Det er første rundet. Bare da det er både oslo. Men så som nå, som der blir større, der er flere lanseringer, flere print, flere choler, har det da et lager? Ja, ja, ja. Det er det som bestiller til. Har det noe tim som blir så en skipper ut og sitt på kunderservice, eller gjør det det selv. Så vi har alltid hatt et lag og hæt for starten. Første hadde vi da i oslo, så fick vi hjelp til å senn ut. Nå har vi også laget på halvostiggnet i. Ved drop så pleier vi med å krisse til å pakke selv. Fordi det er det viktig å være etterligere, og jeg kunne lesen av en og bare sann sysselig hel. Ikke sant, at bare lesen av en og på de som faktisk kjøper. Og så ser det ut trolig deg i å pakke, ellers å pakke. Det er noe veldig befrinnig med å gjøre det samme etter varandre i flert timer. Det er trolig, sånn jeg føler neste enn derapi. Jeg liker det veldig godt. Også har vi noen som sitter på returde. Det er byttet, jeg klarer tjolar, og det er byttet og slik ting. Det har vi hjelp, men ellers er det vise om jeg gjør en klart. Ja. En pånøv. Ja, veldig en pånøvne. Hva tror du måne kan gjøs av os omsetter for i 2025? Ja, sånn og faktisk fører jeg kommer hit som at jeg spør kris for det han som jeg glas peiling på tall. Så jeg har fulltillet for å se det sånn i forhold til alt økonomiske. I 4 år så hadde vi vel rundt det som ligger uten og så tro jeg vi har en omsetning på rundt 8 miljoner. I 4 slurer jeg på om det var 7 miljoner og i år så tro jeg vi har med dem på det samme. Jeg er litt sånn usikker på ja, så det har vi er vannvitt i taknammelig for å kunne gjøre det og at vi er ene å lene eyer den. Så gjør jeg jo det at vi har ikke gjort det så stort. Jeg tror for vårdell så har det vært veldig vært i følg. Da sitter man igjen med mer også på bunnen, jeg har vært trenget og bestillet like med. Jeg har veldig lyst at det er de som får tak i en skjole, der skal du være, liksom ena, typ 200. Det er det printet her, der for eksempel 200. Og så vil jeg ha flere print og på måte kunne ha litt ferre og verst. Det er liksom vert litt min strategie at ikke det skal være for mange i samme skjole. Så veldig veldig gøy og det har jo ja, som jeg bare starte med å si, det er en drøm at folk klikker ja, men skjole har lyst at gå med den, hvis de skal på en fettlighet. Ja, når jeg får bilder og kunder som går med det og bare det er jo en heilspecial følse, eller gå i gata og prustisere noen i skjolen, så det er jo bare heil. Det er en vil følse som er veldig vanskelig å beskrive, men utrolig sånn takknemmelighetsfølse. Det kjønner jeg oss. Velde kult og imponerende og elskreattet det har, liksom dette er som en sånn femelig business på en måte. Men føler du noen gang er at, med tanke på at du og kris er et måte, så så vi har nemt businesspartneret, der er elskere, der er giftere for elgere, sånn, klarer dere og behåller om han tikkene i forholdet, selv om det har aldri så et andre post nå. Ja, så noen gangen så kjener man jo at det er ekstremt mye og at man er så trøtt og sliten, at man klarer næsten ikke å se på varandre før, og man slukner ikke sent. Men så tror jeg på grunnene jobben var at for de, at vi har mulig å gjøre dette sammen, så får vi disse heri, "Gadawayene", om det er til oss, for en jobb-turer eller om det er turer for å besøke, forbrikk så får man disse stundene sammen og får de avkoblingene, hvor vi egentlig blir tatt ut av på vårt forallere rollen og inn i business rollen sammen, da og det er ganske kult. Så vi har jo mange turer sammen bare med å han. Og det har vært veldig veldig fult for å få vårt forolde. Så er vi veldig litt sånn el, og jeg har litt sånn avhengig av varandre. Kan du satt meg bil, hvis jeg får se en bussjøre og til eleren plasset, skapen og sjuft, eller etterløyene, så er det litt sånn ofte at det er ingår han. Du er dette her, vi håller på med el. Vådan ligger det all med deg, ikke sånn, vi er veldig sånn hele tiden å prate sammen. Det er litt sånn klisset og sikkert veldig rart for noen, men han er litt sånn min personer, og han ser en og det er jo mye sånn læringer, alle mulige ting og det er å trengre om man har vet jeg bare. Ja, vi trenger å prate mye sammen for å klare og få den logistikkene til å gå rundt. Det er det beste venner. Ja, det er min beste venner, det er det. Men med tanke på forskjellerrelasjoner i business, du nøptes jo selv at du har jo også jobbet med Sara Milj og til resulin, for eksempel. Og man hører jo den sengen, du natt mixbusiness and pleasure. Ser du på hva har du noen gang kranglet eller ikke godt å videns på grunnma en business decision? Nej, det er jo det som jeg så rart er, fordi jeg vil jo kunne beskrive på det til res og Sara litt som kris. Sånn, det har vært null drame. Det har vært null uehenigheter. Altså, det har egentlig vært sånn overrasken, veldig greit å være venner å gjøre en business sammen. Og jeg husker til å mese Sara pluttes litt la ut en uventa store med min i skjole og pluttes litt. Og det er egentlig en hei-ha-jang selv om man på måske mange søjer, nu kan man konkurrenter. Så er man på måske. Jeg tror vi blir stærkere når vi hjelper på varandre og på måske snakket godt om varandre og lufte varandre. Og ikke er redd for at jeg har mennesker jeg mistret tal for det er viset å din skjolen og ikke minne. Og så er jeg bare trod at jeg så utrolig vært de følt med det og beker varandre, og spesielt som kvinner. Det har tørret å la andre ta plass. Det har tørret å arbeid til å sette de foran seg selv. Det var så utrolig vært de følt og det føler jeg at heit til denne kommine i denne branschen. Og når vi har ikke så mange felles bekendte, vi har jo en del. Men jeg tror at det er veldig mange jeg har gjort i en ulig ting som kanskje kunne gått i morsøligen. Men bare sånn er elskere delet tipset, elskere delet triks. Elskere hjelper inn for alt som egentlig er byssene, så vore andre kan få det til. for det er vi har socialt. - som er et skikkelig bra værtøy til å få fatt på dømmene din. Det er du enklig skap for at alle sammen har noe som de brenner for. I sociala medier kan være en vei til å få det til å gå fra hobby til virksomheten - med å bruke sociala medier. Hvis jeg kan hjelpe noen med det og hjelpe med noen triks - - eller sier at folk budder snabbser. Det er det kjær, så bare gi det med enormt mye glæde. Det er at man har vært til klarer og legger vekk sær sjøl. På måte du pushe andre frem, du vil vinner på det. Du vil vinner på det med den følelse du sjøl har. Men så tror jeg at man husker det tingene. Jeg husker det som hjelper meg. Jeg kommer alltid til å hjelpe det tilbake. Det er veldig følg. Det må vi klarere liksom. Det er nøkkel der. Så det er viktig. - Det er så enig. - Det er sånn. Det traffes man skikkelig. Jeg er litt der med kvinner jeg. Ofte var det vores fint. Men jeg føler oss at når vi spiller på lag, så nu ser noen sender jeg en mællig - - og lurer på noen. Du er på lurer på det etnatt. - Hva er? Hvorfor ikke hjelper jeg? Det får du tilbake senere. Det blir en god relation. Det kan bli en veninde. Det er kliisjett, men sånn kerma. Jeg er med og bredt. En herrgjende putter ut i univatsen. Det er en hård ut i baken. Det er så sent. Har du et negativt hestbetreligstom? Jeg står på det tilbake. Føler vi litt mange som "Du er så heldig?" - Nej. - Nei, man du er så heldig. Det er jo bare hyggelig og høflig å i møtekommene. Og grei. Det mener brigt. - Det blir så en spørg, men jeg tror folk trenger å høre det. De trenger en på min å på at det er mulig. I kisant, for når man blir rett for kvinner, for det er jo heiter å. Kvinner det finns ingen ting å råre en et kvinne manneske. Og er med å bruke det. Det er ingen ting med inspirerands. Og med å motiveren en kvinne som trekker andre kvinner frem. Det er forhold til en "smarketing" - og det er branschen vi er i offentligheten og hvor glav jeg er og av å ha frem mulige overskrifter. Og på måte gjør når at kvinner. Så jeg bare sier at det er bare stor råkriga. Du har fått til det, du har fått til "be proud". Og jeg tror egentlig de. I vår alldere og på måte generation som kommer etter oss, de ser verdien og dette. Det er føler at kanskje noen kvinner trenger å på måte kjenne at dette. Det er faktisk sant. Det er med kanskje litt eldre kvinner åsse. Når du ser på Facebook, når det er en artikel og med en rann inflenser, så de kommentarene som gjes på måte kvinner 50+. Det er ble oppriktig flø. Og hvorfor at det går an og skrive som i stykkt om et ant manneske. Og nå ganger så lyst å bare gå inn med, men du er ikke ønomine artikler. Nå må man bare prattre en random på ting som blir delt på Facebook. Og bare lyst å gå inn og bare skrive etter eller annet tilbake, fordi det er folk mångler, folk er sjek på nætter seg. Det er bare hinsikt og det er så mange kvinner, specielt, at det er så trist å se. Hei, helt enn. Det er også som Facebook er orkrig. Det er ikke kris. Det er mange kommentarer, det kan gå in, fordi det har aldri sagt et etter ansikt med. Det er så å tenke jeg bare sånn mot andre og så tenke jeg bare sånn der er helt wildt. Men apropå kommentarer på social med det, du har utalta til digsom, at du ofte ble på, før litt sånn dålig samtidig, at for de er kvinne opprioriterer jobb. Og så er det øyd. Det er jo egentlig næsten noe, det er for mest kritikk på. Som i dag følte jeg næsten jeg måtte skrive, frem, mot baket og oslo, så jeg ikke får løske at jeg skal overnatt det her. Så så kjøner du. Hva jeg får som i kjæft når jeg er på jobb-turer? Eller bare en vekke. Kris får som i skryft han. Han får som i hann, hvis han dra vek sånn, og dette ble godt for deg. Det ble godt, og jeg får jo aldri noe som så flinkt. Som styre på hjemme ikke sant, men han får jo så mye skryft når han bare tar ut opp at skole skjen liksom. Så vi har enda en lang vei å gå. Det er å være mamma og være businesskvinne og sjunglere mamma rollen med jobb. Det er vanskelig, og jeg tror jeg som uavhengig har vilke nyob. Du har bare kvinner inn for ljedelse også. Vi har jo stort frem mange i med. Det har sagt at det er utrolig vanskelig å være kvinne i dagens samfunn og være på måste mamma som sjunglere arbeidslivet med mamma rollen. Det er tøft rett og slet. Jeg kan se det for meg, for jeg har aldri hørt. Men jeg vet at det kommer. Det er litt som man hører om mamma gilt. Jeg har aldri hørt om det er gilt. Ja, aldri hørt. Ja, og jeg har aldri hørt om folk som er sånn. Jeg vet at det var nå syns jeg det var så flott at hun er litt sånn. Han passer på sine egne onger. De får en kred for å sitte barn, vagt for sine egne barn. Det er heiter. Det er sysk. Det er en fx helt sjukt. Og jeg blir helt fannsnært. Det måtte være spørt om derfor det er. Ja, ja, ja. Det er utgentlig. Uansett veier. Og man sitter og jobber øvr med etterlørerne. Vi så frem skole, så er det sånn å gå bak brø til mannen. Det var begynnes nå, så er det sånn. De vil bare ofte på mostet. Ja, så har du selvfølgelig at man får sånn dårlig som i teetbare med. Og egentlig delet at man drikk om kaffe, liksom. Det har gjør det plus ingen ting den dagen. Og så ser de ikke når jeg håller på på både vaskerrommet, på alle disse barnerrommene og hentingen og leveringen og ungår og mat og middag. Og så er det litt rart at gå til der. Så ja. Ja, absolutt. Men vi må snakkeligt om bose-situationen. Det har vært mye snakket på med spaniøyden sista. Og jeg synes det er så lettest. Det virkelig sjovt er borte liten armenende i spaniøyden. Men jeg er liksom nordmenn, men også sånn indfrent. Selvente noe at det blir sånn er det. Ja, ja, ja. Og egentlig kom junt det. Og min beste far har også også høy seg at de områdealder. Jeg har jo sånn børt i. Alphastelpeier, liksom. Ja, du skal jo også ned. Saks månere, det er. Du visst det faktisk til et ansdagen, målager. Ja, det er målager. Og det blir. Jeg har jo håret på saks månere. Det blir saksuker. Ja, ja, men du har ansett det. Det er jo da gillet. Det er fantastisk. Så vi skal ta en del av permen der ned der. Men jeg er lurer på. Var skjer med flitte planen og deres? Ja. Og hvordan hadde det blitt vist organisering? Så jeg bør det ha som mye spørsmål? Ja, du har først så. Bjente og vi og leke med denne drømmen med Spania. Det var etter at jeg spilte inn med sikk med alle andre i to uke og i Spania i Albihr. Og da kom jeg hjem til Chris og bare sånn. Fy søren. Så rott det i Albihr. Altså, tenk å ta et år der. Og det første hans hadde av hva balsen. Ja, men la oss bare söke skole, liksom. Og da bint vi å söke skole. Vi bint også. Vi fik to meggler i hjem til huset vårt. Og faktisk ser på muligheden for å selle huset. Fordi det er det jo så utrolig høyre rentet. Det er jo bruke 40 000 på rentet. Må den mens man leier et huset kan jo 40 000 i Albihr. Det er jo utrolig da, og det er jo ekonomisk valg. Så da må vi må gjøre rentene eller. Og da fik vi mergler på besøk. Og når vi er egentlig da, fik skoleplass til guttene. Så fik vi også som tidig godkjent et byggerprojekt. Vi har på måte söktom veldig langere. Og at lyste sin vi kjøpte, det er noe tre årsiden. Vå jeg lyste å bygge utområde med baseringen og på måte egentlig for hele stor familien, hvor en plass vi er jo vanvitt i mye sammen. Med familie og har drømstom å gjøre det på tonter og kjøpte. Og egentlig også dette huset med tanken om å skulle gjøre dette. Men så hadde vi at en lang process med ting som har skjert du når jeg, som har gjort at ikke vi har fått gjennom den søknaden. Og så, når vi da egentlig var så klar for sparnier, så fik vi plusslig godkjent det. Og da står vi veldig lenge og være veldig usikre på hva vi gör. Se vi for oss etter i sparnier, eller se vi for oss på måte. Kanskje fem år i sparnier. Men det vi kjente på bagget to var at det oppom å måte skapa dette utområde. Det er noe som vi hadde omtom lenger en sparnier. Så vi gjorde det. Vi refinancerte for vi kunne ikke kjert ut moderebalsadere sagt. Vi refinancerte lånevart og fik muligheten til det. Og er noe straksfære det med utområde. Men så tenkte vi at vi kan laje ut og alie veldre til sparnier. Vi fik skoleplast til gutten, men så misstav vi barnagerplassen til holliller. Og da er det litt sån raf, for det er litt sånn på at det er det syk å tegne. Vi skal ikke til sparnier, jeg likke veldig. Se det nu misst og plusslig, jeg har det betalt for det vi har det skrevet kontrakt. Og jeg kan ikke ha hva fem, hva kan ikke være hjemme, og når jeg har å gå i en barnahager, det er en relativ her en sparnskole, men jeg kan ikke senn hva jeg har. Jeg er norsk jente på en sparnskole, hvor det er bare snakke og sparnsk. Det har jeg hjertet det. Så nu er vi, vi har pratat med tre andre barnahager, hvor vi på måtte se på muligheten, det er jo sparnsk engelsk barnahager. Men godt muligheten også kan kjern unnske bare om det der. Så det er egentlig stort, du snå. Vi vet ikke. Vi må bestemme oss egentlig i slutten av meg. Det er egentlig en litt status. Jeg har veldig lyst, Chris har veldig lyst. Som tidig så har ikke så lyst hvis det bare blir for det er en år, og fra føler er det blitt dårlig ekonomisk valg. - og at det kanske blir mer en beskymringen en glade. Hvis man før skal til spørre, lyster å gjøre det med - - og kunne kalle litt lage å skulle gjøre litt mindre jobber. Ikke litt som, at det er en tatt som å have å man piste og vil og bare skapa minne sammen. Og er litt redd for at på grunnene det visst vi skal ha huset. Det er rundt med avdrag og alt, er rundt sikert 60.000 i munnen. - Ja, ganske. - Fluster og lage i Spanien. Du er hellerlig hvis du får noe til tredve. Det er jo det ganske mye. Vi drever AS, så skal jeg betale 100.000 i munnen, som er tjenet 200.000. Det er etter halvpattende for svinner. Det er litt vanskelig. Vi kunne kanskje gjort det og på måte. Men da føler jeg at det har vært litt dumt økonomisk, at kanskje har det vært litt lurer. Nå er det spørre, det er pengene, vermorne, det er førte. Og kanskje litt som. Folk litt ro, er vært ikke. Jeg har vært veldig rossløs. Jeg har egentlig alle steder, og har reist det. Jeg har vært en leia norge, men siste munnen har bare kjent på en ro. Fred, og bare takknemle for det vi har her. Tinkfølse veldig godt at det er hvor vi bor nå. Med hele familien rundt oss, og det er et hus hvor det går inn familie, så er det værrenste. Alle barnene trevester det, og det er jo heller ikke en selvfølgeligeste. Vi har en god som snart skopp i 18.000. Og så har vi egentlig en siste åri barnene, så det blir nå blir stor. Og det er mange måte hansundtill. Det er jo det er mye som skal organisere. Så som den er ikke barnene har blas. Jeg kjønner at det er sånn. Jeg har noe etter ble det som på måte. Men vi synes, det var trod, du har blitt til. Trod, det blir spana, eller trod, det blir norge. Det som er litt rart i sittversjonen, for det har du spyrt med for to god sins. Det er jo ikke det tro de blir norge. Men så har du kommet. tog ting som jeg egentlig ikke kan si, men som på måte kanskje gjøre at kanskje må bli spana. Og så kan man kanskje kjøne det hvis man kan kjøne det. Så det er litt vanskelig. Vi vet ikke helt. Men hvis det blir spana, så blir det på måte pludselig litt jobb. Og jeg vet ikke om jeg ville det. -Nå er jeg ikke sånn for det har bliv planen og helt avtondet. -Det blir det litt annet. Det blir det kanskje på andre sine premisser, enn min i egne. Det er vekt ikke om det er det sikkert jubel for. Det får bare et år sin, men å ha gratt nås til kjeneret. Jeg trenger en rå og slitt mye med hodet. Jeg har jo en sån fjørretlig opplevelse med min gren. Vore har blitt i laktene, de måtte ta setet og være på denne bolaget. Skal jeg tenke det der fik sånn jerneslag? Og der er det så å ha bare fått en sånn. Hva er det vi har grattere hele til? Det er en råen som. Det er jo egentlig det føler å ha gratt nå. Den trygget den en råen, det er egentlig det. Jeg har gattere. Så hvorfor får jeg sette oppom at jeg har grannet stedet. Nå er det egentlig verdene. Det er veldig fin at jeg har nå. Det er nå å sette pris på det man har. Vi føler ofte at det er en jennganger med folk som er litt impulsive som der. -Meg, da. -Sånn på segen går i 24-7. Og man nes og mer alltid. Neste del, neste jobb. Man glæmer nes og sette pris på alle de store mye peeler. Det er så spå måte. Og så har jeg alt det jeg har på måte vært den som har drade med ned fra skjjern og bare sånn. Og så har jeg bare sånn, "I har jeg noe heiteret." Men så nå har jeg han bare prøvselig der oppe med meg. Og så blir jeg sånn, "Nei, skjitt, du skal jo egentlig. " Hva har du sagt at vi har flyttet alle sted og vi reiser? -Nei, nå må vi på måte. -Hva skjer nå? Men jeg tror at jeg har vært ikke helt. Og det er ikke noe jeg bare ser. Vi vet faktisk ikke. Hva du blir til og hva som er riktig for oss. Og bare nå har jeg det jeg har vært litt sånn. Om du blir sparn i det, helt opp, om du blir hjemmes og det er helt opp. Så vi tror vi er en ganger som jeg skrød sammen. Jeg likte det jeg har vært litt sånn. Men jeg tror det der er veldig sånn. Og det høres ut som. Ja, det høres ut som du kommer til å la. Eller at dere kommer til å gå for et valg som har vært riktig for det. Ja, det kommer kanskje det. Og at man har bare kjennet meg veldig enig denne. Vi drar til spana, og vi flyttet for de noen byer. Det er sånn jeg stengt i. Jeg har blitt ting. Jeg har blitt jo veldig sånn. Og her er ikke utenke å ta en familie til spana. Det er en goddæret åre litt. Men venner og det klima, det er ting. Og så blir man kanskje litt sånn. Men vi har det også sykt bra der vi er nå. Og litt og der må sette pries på der er nå. Og jeg vet ikke det er ting mange som gjør det der. Men jeg skal jo lo finne hva dag for en of er. Jeg er sånn sitter og ser på nylene. Lyser ting. Og jeg blir altid sånn. "Live, bare får det den mærkende deg." "Dar blir det bra." Og så blir det litt sånn. Men blir det egentlig det? Vi synes sånn det, men jeg har det helt fantastisk akkurat i liv med nå. Ja. Det er alltid jeg har med nåen ting. Men sånn. Jeg har en goddæret. Du er sånn når man har sånn. Og kan du ha det egentlig veldig bra? Må jeg egentlig ha noe mer varmål som klarer sette pris på det. Og det er sånn jeg må se med seg, spæler på det som var litt sånn. Nå må vi nå med püster. Ja. Og det er litt når du bare ser ure püster, så kjener du nå püste egentlig siste. Sånn, püste kommer man egentlig å püste. Det er sånn. Sånn, nej, det er noe med det når man er veldig spontane, veldig impulser. Og jeg har egentlig vært det helt sinne flyttet som achtene. Og jeg tror bare det er så viktig å bare. Ja, man har nødt til å arbeite. Ta noe en ungtlig god refleksjon og før man bare kaste seg ut i noe. Og avheter seg det jo viktig å kaste seg ut i noe. Jeg vet jo at jeg har det viktig dratt til USA i 2018, så hadde vi kanskje ikke vært her hvor vi er i dag. Så det er jo noen gang har veldig viktig og kanskje følge denne spontanitetene og drømmene. Men hvis man nå kjener på litt usikkerhet også og kjener at man har det finnes, er det jo viktig å lytte til det også. Sånn. Absolut. Få se. Men du jeg må spøle det som er litt sånn personlig fra. Ja. Til fra en person som jeg gravede, skal få en mor af fire. Og jeg bare lurt er, fordi du har jo som sagt fire barn. Og de er ganske til sted i socialmedin og de er jo snakkes alt de er om de er en gang i socialmedin og jeg får være ellerlig. Jeg vet ikke. Og så jeg er en av de som er sånn hvor mye skade kan du gjøre. Men så har jeg på et andre sin, og jeg er sånn de må forlåt lo bestemmer å sitteleve. Vem har du ikke standlått, har det valgen, og du er 8 år egentlig om du skal være på snabbsett en månien eller ikke må du sånn. Men hvor bad er det? Vore han er barnet, jeg tror jeg er veldig fersjellig fra person til personen. Absolut. Og jeg bare lurer på. Har du noen gang opplevt noen negativt for de inne barn med tanke på at du har exponert i socialmedin og vil se hvordan er tid? Ja, jeg vil jo si det er jo veldig fint at du spør og kjønner at du er konfliktet. Skjøl, fordi at du er jo noen blir og du er jo en exant du blir mamma i en tid hvor det er et veldig aktuellt tema. Som kanskje ikke det var noen jeg på måtte blei mamma for første gang. Når du kommer til dårlig opplevelse, så har jeg faktisk ingen dårlig opplevelse med det. Jeg har en gøyte nå som blir trettens som synes det er vanvittig. Jeg var med på en sånn premierere og da ville han liksom inn på røle, på med meg og bare gul om det er litt okay. Men jeg troede handler om at du kommer til eksponeringen, fordi man snakker jo om at barn skal få lov til bestemme kjøl. Og ta valg hvor barn kan bestemme kjøl. Og jeg tenker at jeg heiter jeg noe at barn skal få lov til bestemme kjøl. Men som tid det så føler jeg at det er med om man vil ha et bilder på nættelre ikke. Jeg kan ikke heilt om du vil ha et familiebilder på nættelre ikke heiter kjønne hvorfor det skal være så galt som alle skal ha det til. Jeg mener jo at det er mye vare og deler privat information om barnedet, om barnet ble måbele rekkere. Det er noen som kanskje kan dele at ingen har langs tår og ble måbe er bare nødagen. Det er det vare information og deler, nakenhet, såbarhet, tank og följ, så søvene mønster. Alle disse tingene er som en klige beskrive barnet er et utsenvart. Hvor man viser helt om du er med på et bilder med familien. Så tror jeg egentlig de kan se tilbake på det og synes det er hyggelig. Og det ser jeg at vore to elstegutor, si og som nå er på måte storen og ktor bestemme kjøl. Si og at det er så stær omklighet gøy og fjenselen i bilden er finne. For min del synes jeg det er veldig mange som er at de beskyttet barnet med å ta på en i Mogi og varansikte. Min barn har blitt rasterne på meg. Det er elst og sagt at du har du tatt en i Mogi og varansikte med, så det har blitt onklissint. Det kan jeg sige at jeg også har blitt, hvis jeg fante i dag, hvis man min var en infrenser. Og å hadde masse familier beldre på næt, så det var i Mogi og varansikte med et på vært bilder. Så har det ikke synes det at det har vært noe hyggelig. Det er jo kanskje et valgbare bevårde for lov til tatt sjøl om de har lyst til å ha et familiebelde ute med i Mogi og varansikte. Eller ikke. Så da mener jeg at hvis du først ikke vil dele ongene, ikke del, bare dropptene modigen. Mener, det er min personlig mening. Og så er det jo litt i forhold til at du kan exponere og dele bilder, men ikke over exponere. Det er helt enig. Det oppomåte dele er ekstremt mye bilder og vi er slik til å bli og da blir det på måte hele fokus. Jeg vil på ingen som måtte si at de mine barn har en karakter eller en hovedkarakter i vår sociala medier. Det er mær og kris og så er unge ned der. Og så er det så følge ofte man kan se et barn, for vi har fyres stykkere det. De løper og det er der. Men det er veldig lytte man har unge nøvvare i sociala medier. Men jeg er absolutt en som man kan knyste opp mot eksponering av barn, hundere på cent. Men jeg har ikke hadde noen dårligere opplevelser av det. Og jeg synes at det barten bør det være med knyta til hvor vi kan eksponerere på en trygg måte, og ikke umdveksponerere eller ikke er snart noen tannorring. Og er mye mer interesserte i tematikk og som umhandløs sociala medier og tannorringer, som pludselig kan få lov til å ha sociala medier, og hva de legger ut, hvordan de er veldig gør oppom åtte frontesessjøl. Fordi det er vann vitt i min og du bare skolle på tiktøk av hva de har 13 år gammeljenter, som absolut ikke bør du få lov til å være der. Og jeg synes det er tige gang å være, er når du serst ham med 13 år gammeljenter på et familiebildet med med mamman og papansen, som de er glad i, eller en unge som løper inn i amann og papansen. Og du ser hjemt av sitt ansikt. Altså det er et ansikt hvorfor er det så uttolig eller så lenge de tingene du de er lov ikke går på hos en private digitale historie om hund er. Ingen kan sige hvordan løon alle, mater og emelig og allermelig, at det er ingen som kan komme til med og sige hvordan de er som personer. Ingen, og det er ganske stolter for, og jeg prøvde å ha et årvrikkadelt enn noen tingene unge annemine. Det følte seg helføl. Og jeg har ikke lyst til å være en person som står og gjøre noe bare for i andre mener at jeg skal gjøre det, fordi jeg er ikke en god nok mamma, hvis jeg er del og bilder av unge annemine i sociala medier. Nej, er en god nok mamma. Jeg tar vare på barnene min, de vet at det er allsko jeg over alt på i år. Jeg syrer hver eneste kværensdag, de har du godt, og de har du trykt, og når de avvaterer med på bilder, så kan jeg ikke forstå hvorfor jeg skal gjøre med en tend å gjøre med mamma. Jeg er elskere å få det på aspektivar, fordi jeg føler det er så trolig lett å ta rollen som alle exponeringer bad. Vi skal sjønnene vennet, det å gjøre det sortevitt og bare si som et var, de som eksponerer barnene ser nø, dålig forholdere, punkdom. Jeg blir sånn, det må være mer nygjangset. Og så sjønnene er mer asså høylig. Jeg vet ikke hva som er oppen, og det er bare en snik å ta et stabb-punktetgang, men jeg elsker å høre det du ser nå. Jeg er betrolig enig veldig mye av det du ser. Og jeg bøy jeg syns da er for frisken å få lydensiden og da var jeg føler at det er så lett å være bitterbæret på Facebook. Og sikker å måtte være litt sånn, du anrikker. Men jeg tror også da handler vi med om barnene, og så tror jeg også da handler vi med om det og beskyttelig som det privatet fra. Det privatet vi egentlig ønsker å skåd om. Absolut. Så det er det med det som det privatet var. Ja, helt ene. Og så sitter vi på noe faset, og det vil jeg bare si ikke det hele tatt. Men vi sitter på litt erfaring, vartfall, som har vært på måtte mamma nå i 12 år, snart 13, som har delt familiebilder og har ikke opplevde at det har vært noe negativt. Det som har vært negativt har vært denne drittslengen av rundte. At det vi er dårlig for ellere, fordi man eksponerer og unge nesene. Og så syns jeg da litt sånn uretførd, at det er noen for det man så anreber, tydeligvis, gåkker han og kritiserer den personen som kanskje delen å enda med privatet ting, ender vi er. Men vi er så lett å ta på et vis, og jeg har vært givorfer. Det må være lykt for alle hvis du først mener og du snakker på måte negativt om noen, sikkert siste være supervennmennanen som gjør egentlig akkurat det samme, så føler det som mye i den branschen som kan følelse litt oppbilt moralsket. Og vi er så flinke til å peke på andre sige, var det fællig. Men så er det bare kjener at for mindel som er gjør det som er følerat riktig, og så sitter ikke på en faset. Og så får vennt brekk at du du skal mener det samme, eller at du skal gjøre det samme, eller ta det samme valget, men at du må finne ut av hva man kjøl mener. Det viktigste for meg er at alle for alle redagene samfunn, velg å det som de føler er best for seg og sitt barn, er trå opprigtig. Jerte mitt er at jeg tror det er viktig å se familie og resursiale medier. Og at det er viktig å se kjærlighet og at familie får lov til å få en plass i sosiale medier, fordi det er det som inspirerer, så når vi alle sammen kjennomprøvte noe at livet tøfter vanskle, og vi kan ikke ligge på en syke seg, så tenker vi ikke på alle andre ting og jobber hjerte sagt, og vi tenker på de vi er gløye. Og vi sikker det på måte skal få lov til å vise, unnen og der, så følgle vi ser regler og rammer, fordi det er viktig å ha. Så kan jeg ikke helt på måte se hvorfor det skal være galt og dele familiebilder, eller vi er døre for de et ansikt asynlig. Så, basically, så kan du dele akkurat det du deler, men bare tager ni modi og var ansiktet så går det gajet. Men hvorfor er det bedre? Og den debatten har det vært veldig interessant å ha, fordi det som anbefølges av reddbarnasine rettningslinjer, og det er jo nakenhet, sorgbarhet, og på måte privat information. Og også dette her med den digitale historien, til et barn, ikke samt at det er å dele mere privat om et barns herlømlig ikke deler ansikte, jeg vil jo på mange måske si at det kan tje enda mer sånn vundt å læse deg som et barn i scenere tid, hvor du ser et familiebilder på næts. Kjempetresang, det er vattet, jeg synes det er veldig veldig interessant. Men er lur på, hadde du, hvis du hadde blitt mamma i dag da? Ja, som meg for såvett, hadde du gjort noe andre ledde, statt, tror du, eller trodde at du gjort det samme maten? Ja, jeg kan se at min business har det sikkert gjort å bedre, hvis ikke jeg deltunger med mine. Er det kjent? Nå er det andre? Det åre hvor jeg ikke delte noen ting av barnen minne, så omsatt det for mye mer, enda jeg gjorde når jeg på måtte delte ungene minne, og vore faktisk gøre det. Så jeg tror at jeg hadde blitt mye mer, eller som hülla og populære, og da det blir sliv forst, som folk som hadde fulgt med, fordi at også brate monikartraten hele omendning, men det er ikke det jeg tror på. Så da for meg så blir det heikalt, og skulle sige til mine barnet, "Nei, det er forklåt å være med på et enste bilden." Nei, for det er andre ser det. For folk synes at mamma er en dålig mamma, hvis det er tarret bilder der på natt, og så ser det noen som er 8 år, at jeg har lyst til det. Og så ser jeg om du ikke gammel nok til se om du har lyst til det. Og så ser det bare, "Nei, hvor frek det er 8 år?" "Werfor skal jeg ikke få lov til det?" "Nei, du må være tollår." "Men når du er tollår, da kan du få lov." For det er det lov. Og det blir, "Nei, vi trenger noen andre regler her, og vi trenger at mye mer nyanseert bilder." Men ja, har det blitt mamma i dag? Og på måte. Så tror jeg kanskje ikke har du blitt en inn flanser. Jeg tror ikke jeg har trokker det godteviser, ved jeg, at det er egentlig på måte innebære og skulle være mamma offentlig. Du blir et. Det alle skal ha mening og rundt hvordan du er som mamma. Men jeg håper, og tror at jeg har det tattig samme valgene. Men jeg tror ikke har det klart at byggen opp muskler og teg, til å klare å stå i denne. Nå klarer jeg å stå i det, fordi jeg har stort i det så lenge. Og så er jeg husket første gang jeg fik som kommentarer om at du selv og bare når dine ser "Geeveln" basically, og da var det sånn, "Oi, Gud, okay, jeg ønsker jeg." Jeg var. Nær rve vrakk, og så er greien og jeg følte meg så grus som. Og det var så nyttet at det her er meg exponering. Og bare når det var den tematikken, var alt så nytt og så ståer du der og deler, og så har du kanskje andre som velg å da og bare ikke del i det hele tatt. Men jeg bare kjent at nej er forstår ikke hvorfor dette er galt, så lenge ikke adelen og noe som er privat. Så det er den debatten, den synssygt viktig debatt. Og så lærer man jo absolutt mye unna veis. Men det er viktig å liksom klare å kjøne hva exponering er, fordi det er ikke bare et ansikt. Det er kanskje litt min som hjerte saker i dette. Det var godt å høre det snakke om det. Det var veldig spennende. Og ellsketer hører din å syns på å ta det veldig betente tema. Det er kjempetente. Og det er mye lettere å bare si at man alle må bare gjøre det som er best. Men det er viktig å få klare litt vuffet. Det er viktig å reflektere og få telle hva som er kjønt at vi har valgt å gjøre som vi er. Og så syns jeg det er veldig spennende så utfordrer vi seg for en sån styk kommentas. Kan det liksom utfordre å se men for tell med noe privat om matero? Så tror jeg ikke det klarer å komme med noe. Og så kan du gjøre samme mot denne annen inflønse som ikke har delt ansikt det. Og så er det kanskje ekstremt mange private ting vi vet om det er noen. Så kanskje ikke vi burde vitt en gang. Kanskje jeg tror bare er så viktig å prate om det er en et tematikken med på en måte et unjon sert blik og ikke bare ja eller nej, for det finns ikke. Vi er for komplexet til at jeg skal funke i prakset. Det er vi. Og hva er det nække sortevet? Nej, det er helt enkelt. Og ja, absolutt. Men vi må ikke bytte litt om fremtid nå så. Bør så en arsetningsmesser, fordi nå har vi jo godt en om stor del der er livetet. Og nå har du nemlig smatt og gæld sikk på om det blir spana eller norgel eller som avsynskjær. Men hvor han håper du at livet er det ser ut om fem år? Ja, finns børsmål. Nå er du spørsmål, så ser jeg for om at vi er i huset vårt nå, i på Søllene. Men Romte har jester som kommer på besøk. Et hus som lever hagen våre egentlig alt i full. Og det håper at han fortsetter å være. -att vi utvikler merkevaren våre, og forstetter å jobbe med det. Vi har vært på besøk. Hvis mange fabrikker, så kan se, at det har startet noe som har drømst om å starte. -Som ikke har startet denne. -Det håper jeg. Jeg glæde meg at det føler meg. Du har en ting som har tjej-sjungleringssballer. Det er jo en av det plusselige etter oppisperne. Det er det du plusseler som får en artist karriere. Du starter et helt nyt brand. Det er jeg glæde meg at det føler meg. Jeg syns da hvert nydlig. Jeg må bare se tusen her for at du ville komme i titset og del med meg og oss om livetet. Da var det en gleder som sagt "Og snakke med veida". Det var en gleder hver. Du er så oppe og var og må gå. Det har vært et skikkelig kurslevejeste. Fældig, hyggelig. -Tak for at du kommer i titset. -Tak. Som jeg litt til denne besoden, hvis du likte det du hørte, gjerne i appen og abonnere på titset med hele. Da får du automatisk opp nyere besoder hver enste torsdag. Og hvis du er ekstra grei, så legger du gjerne i en review. Det har jeg satte kjempestudbridsbar. Vi gjør es!