Modernismen

Hei og velkommen til podcasten fra Snorret til Snapp. Jeg heter Minoman og jeg heter Victoria Billington Selvå. Vi er begge elektorer i Norsk og frat skal jeg minne jobbe på en omdomskole og Victoria jobbe på en videregående skole på Østlande. Formelene med denne podcasten er forbredde dere til examen i Norsk. Vi har pratt podcasten en inkla nytte i måte, og det kan lære vende viktigste inför pensum i Norsk. Både, men stu baker, ridder, trener, prøver og save eller på bussen. Detta er en podcast, som er nytte for alle veggesseløver, både de som har med en spesiell tema akkurat nå i Norsk. Men veste av alt for det som skal opp til examen i Norsk, både lever og privatesty, og som syns pensum i Norsk, var det ganske stort og avveltende. Eller inn, kanskje, du bare vil sa det viktig på tusen grønne spørsmålet på Kviss, brige for meg en trektig vel kunnskap i venningen, eller rettorskett bare intercer i Norsk språk og kult ut. Du har sett vi håper at du lærer noe og at du blir klar til examen. Hei, og velkommen til denne episodeen av frasen av det til snapp, og dagens tema er modernisme. Modernisme er en kulturitorisk periode fra sluten av 1800-tallet, som strekker seg ut over 1900-tallet, og den å skitte høydepunkt, kanskje, etter første verdenskrig i Europa. Men inn Norge, så er modernisme på topp spesiellt etter antre verdenskrig. Mesmen avløst i den sampen skritisk literaturen på sluten av 1800-tallet, altså realismen, og vi kan se at modernismen går over i postmodernisme på sluten av 1900-tallet. Og i en om hele 1900-tallet så har på måter literaturen inn Norge gått i to retninger. Den ene retningen er den realistisk traditionen som har fortsetter den realistisk traditionen fra 18-tallet. Den andre retningen, det er altså modernisme. Og der en modernistisk literaturen vi skal snakke om i dag. Nose skal vi begynne med å se på hvordan samfunnet var i Europa, utover på 1900-tallet. Samfunnet var præget av store og hippe endringen, når det er alt vitenskap, teknologi, og da spesielt oss om medier og kommunikation. Dette var da en konsekvens eller en følge av den industrielle revolution, alle redde fra 1760. Vi så har en uøkende globalisering, når det er alt endringer i politikk, kultur og økonomie. Industrialiseringen følte til at storbinevokste og folk fortsatte og flytte mer og mer interbina. Det var jo her arbeide ble effektivisert og automatisert, og det var jo ofte i bine hvor jobben er befranser. Som man så er en fortil, så er denne uøkbaniseringen. Før så var det slik at fremskriptene i samfunnet ble set på som positivt og var drevet av opplysning og fornyft som jeg så huskede fra opplysningstiden. Men nå så opplevde mange at disse endringene skjede veldig fort, og de ble opplev som kaotiske og livet ble for mange set på som meningsløst. Da for eksempel machiner og overdokke sådredelig av arbeide. Og det var speciellt en handelse som tok knecken på denne fremskrits troen, og det var første verdenskrik. Første verdenskrik føler med seg veldig mange vunne erfaringer for hele Europa, og man bynte å stille seg spørsmålet hva er denne teknologien og dette fremskrite. Det er godtfor hvis vi bruker det vi har lært kun til å utslette å drepe verandre. Og det var andre ting også som råket ved det første og det traditionelle og det som mennesken av det er opplevt som det vantte gjennom mange tusen år. Det var jo blandt antatt vi i storgrad var blitt et sekulisert samfunn. Det er menneske, og har lett til å finne mening selv. Og det i seg selv fjernt jo mye av den triget, men hadde hatt før. Karl Marx hann snakke også mye om den fremmedjøringen som mange hadde bynt å kjenne på han snakket om det i forbindelse med fabrikkarbeid. Han mente at menneske følte seg femmedjort i arbeidsekt for de arbeidige henne ble opplevt som monoton, kjedelig og meningsløst. Om man så ikke lenger en helet eller sammening som man kanskje gjorde før de har fullt en process fra Ateå og når man kanskje med bare på en liten brøk til av den. Så vi ser også at det er flere ting som bidrer til at mange følte at samfunnet nå var litt i oppløsning. Og denne fremmedjøringen og følsen av meningsløstet gjorde nok at det kanskje var på ho for en ny utriksform. Når det gjelder Norge ser vi de samme tenensene her som i resten av Europa, fra sluttene av 18-0-talet, utover 19-0-talet, så var Norge et land i vektst. I økonomiske vekste beinevokste teknologien uttil seg og 19-0-talet blir vi til å med surste selvstøndige. Men de raske samfunnsendringene fører også med seg en slags euro i befolkningen, en euro som vi ser tidlig tegn av i kunst og kultur. Da skal vi ta følges modanismen som kultur i historisk periodet og se på noen generelle kjenne tegn på kunst og litteratur. Etter som denne perioden strekker seg over lang tid, så kommer vi til å dele den opp i tre underer periodet. Den første vi kommer til å la se på har da til de modanisme fra 1890-1905, der det er modanismen fra 1905-1945. Og til slut, den perioden som da er fra 1945-1989, det er etter andre verdenskrig. Men først noen kjenne derelle kjenne tegn. Og til første tegn til modanismen er nyromantiken som oppsører på slutne 1890-talet. Her kommer verdier og kjenne tegn fra litteratur nyromantiken tilbake. Vi har da haft en samfunnskritisk litteratur på i realismen som nå avløses av fantasie, mystik og delgjositet som var viktig kjenne tegn i litteratur nyromantiken. Og man er igjen opplatt av det indrese hele liv som også er i romantiken. Og forfattene og kunstnerne, de føler en skepsis, en angst og en pessimisme for denne samfunnskritiklige, så vi er nettoppare nøvnt. Så har modanismen kommet der som en relation på det traditionelle. Og man ser det speciellt med tanket på formen, speciell lyrik, at man løser opp den traditionelle formen og formen fri formen, både når det gäller strofindeling, rim, ritt med, og man eksperenterer og som er composition og synsvinkel i andre typer sangerer. Og dittningen skal nå utfordre og skabe reaktion som tidig som forsøker å finne svar på spørsmål som dem er jeg var min plass i verden og er medingen med denne nye tilverelsen. Nån tidligere modernister vi har fra Norge er gladt at hamsun som skriver romanens sult, da man har en hjert person som er både frembet gjort og rotløs som forfatter i Christiania. I tidligere har vi opssvelte som skriver natt antikte jerseer som vi skal se på senere i den podcasten som beskriver denne frembedfølsen som individ i bilen. Og modanismen den blir inspireret av impressionismen og symbolismen, da man speciell ser kunst at det er indre som males. For eksempel har vi mok sitt malerisk rik, der man ser at det tidligere er den følse som er malt. I kunsten så var det da slikker realismen at man ofte malt det, det man så og malerierne på prægget av realistiske fremestillinger, både av natur, mennesker og ulike detaljer. Men så var det malerierne mer oppstrakte og visste heller det indre skjælelivet til kunstene. Og det indre skjælelivet var absolutt et nøkkelår i nydromatiken. Nu tamsun kritiserte faktiske Bjørnson i ypsen og for å være alt for skjædligere og realistiske, nei de måtte heller skildre menneskitsindrementet hamsun. Og han skriver et citat fra hamsun er at han ønsket sig blodsvisken, benpipnesben, hele det ubevisste kjæleliv. Menk nu tamsun sin romant sult kom ut i 1890 og han var absolutt ikke den første i Europa til å skrive på denne litt nye måten. For det er nemlig Charles Bodler som reines av mange som modernismens farb. Han skrev det man kalde for prosadikt som er tekster prosadekster med poetisk språk som man så tar i bruklig rikken syrkemedler. Han eksplunterte alt som form nå som jo er grundlegende modernistisk. Men i tillegget skrev han tekster om storbin og han skrev den feme følsen man kunne kjenne på som en som man i storbin alene. Med en angst knitte tilbin, men også en slags fas nation, så det tog han forskjere i tekstene sinne. Og derfor reinsan mange som. Den første modernisten. Der etter vi veger oss fra nyrumatik og tilli modernisme, til den modernismen som vi ser fra rundt 95 til 1945. En stor bienet som præger denne perioden er første verdenskrig går etter vært også andre verdenskrig. Tematikens som blir tatt opp i tekstet fra denne tiden er specielt af remodering. Men også teknologi versus mensker og natur, det blir viktig tematik i tekstene til den. Og som jeg sagt før, så eksperimenterte på etter og få vattere med form. Diktene var ofte utner hjemme og specielt ritme og man eksperimenterte med språket. Og en av de som er veldig kjent for eksperimentert mye med språket er James Joyce. Og han er specielt kjent for tankisteren og en ekstrem språket i kreativitet. Vi har også vår kjære Rolf Jakobsen, en norske dikter som skrev modernistisk lyrikk og ett diktana skrevet skal vi ta opp litt sendere i denne pokassen. Etter andre verdenskrig så har man en følse av at verden ligger i ruiner. Der er særlig noe at den modernistisk dikningen får sidenombrudd i Norge. Innoleg i tekstene i denne perioden mellom 1995 og 1990, det er specielt krigens omskap i en femmedjøring. Og så eksicensielle spørsmål ved meg i oppe alt dette. Og etter 1960 så ser vi oss som er fokus på samfunn, politik og prøver kvindefriøring. Form i en brudd med traditionelle, det er dikt ut nørym, dikt ut nøryt med man eksperumterer folk som er språket. Og etter vart så ser vi også det som kan få en ny jæklet som vi tar opp litt sendere. Sjentet er forfattet så denne perioden i Norge er blandt annet dynde vår hoffmå. Og tar jeg Vesos, tar jeg Vesos er specielt kjent for å se de rike bildespråk som får fremene angsten og fremmedjøring som er så typisk forløp. Perioden. Men det vakka alle som har lik fornøyd med denne ny og litt eksperumtellen måten å skrippe om. Nej, det stemmer og det oppstør faktisk en debatt utdøvligt på 1950-talle. For de som var tillengere av traditionstro kunst og litteraturen som da går parallelt med modernismen, de står imot modernistene. Og det oppstår en veldig heftig debatt. Arneulf øvland med det blandt annet at man ikke trengte noe annet endet traditionelle fornøspråket. Fordi han mæntet at det med dette språket så kunne man utrykke alt det man ville gjennom kunst og litteraturen. Han mæntet blandt annet at den modernistiske utrykse måten bare var tegn på mångel på talent. Han mæntet at språket i brukten var meningsløst og han kalte det for tungtale. Og denne debatten mellom modernistene og de som var tillengere av traditionsstro kunst og litteraturen bedert for kalt tungtale debatten. Så de traditionelle forfattene de mæntet at modernistene de venterigen mot lesen. Den modernistiske litteraturen var nemlig så folklig som traditionelle og den ble heller ikke så populær som den traditionelle dikningen som vi skal snakke om nesten i nesten podcast som dagår i parallellt med modernisme. Men Paul Brekke, modellen som er modernist, han mæntet at traditionelle språket ikke kunne beskrive denne modernen verden. Man tremitet modernistisk utrykse måte for å kunne beskrive denne samfunner og den angst nå fremmedfølsen som menneskerne følte på. Men efter vart utdover etter 1950 så oppstår ny enkeltigheten, det var da en typen modernisme som var litt mer folklig og var flere som da bynte oss og interesser seg for modernismen eller modernistisk litteraturen. Man skrev da om hverdagsliga motiver og man brukte et enklere språk slik at litteraturen skal være med tilgängelig for alle. Da skal jeg ta for meg dikte jerseer, som jeg skrev da sigbøren oppstvæller og så kom ut i 18-193. Sigbøren oppstvæller han er en av de første modernistisk litteraturen i Norge og han låts er inspirere av Charles Sportlerblandt andre. Det er til seg veldig tidlig i de temene han tar opp oppstvæller også veldig oppdat av bien. I tillegg skrev faktisk oppstvæller også prosa eller ikke slik om både lærer i ore. Han har noen korte tekste som har et tidlig lyrisk språk. Da skal jeg læse oppdigte jerseer og etterpå skal jeg kommentere litt på form og innhold og se litt om hvordan vi kan se et etter modernistisk likt. Jeg ser. Jeg ser på den vite hemmel. Jeg ser på de gråblå skier. Jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodene sim. En reindropa. Jeg ser på de høyere huset. Jeg ser på de tusene vinder. Jeg ser på de fjerne kyrketalen. Dette er altså jorden. Dette er altså menskende sim. De gråblå skier samler seg. Solen blir borte. Jeg ser på de veldig ledde herder. Jeg ser på de smilene damer. Jeg ser på de lute næste. Hvor de gråblå skier blir tunga. Jeg ser. Jeg visst kommer på en fjerl klodene. Her er så unglig. Hva er så motive i det viktig? Njo, vi har en gype person som observeret verdene rundt seg. Han registrerer og han skilder det han ser. Men han har grept ham en tydelig fremmentfølse. Han føler som han ser at han er på en fjerl klodet, fordi alt føler så unglig. Temer som blir tatt opp i dette dikte er en fremmentfølse fremmentgjøring. Det er også angst ensomhet og denne følsen av å være utenfor. Det er mange språklig virkemedler som forstærker den tematikken også oppbyggningen og kopposition i dikte. Forstærker disse ulike temene. Det skal vi se på lite nå. Dekte er bygget opp av ny stråfer og der et ulike antal verselinger i de forskjellige stråfne. Derfor kan vi se at det er modernistisk og ikke traditionelt, men liker vi så har det en slags struktur. For først er det tre verselinger, så 2, så 1, så 3, så 2, så 1, så 3, og så blir det 1, og så blir det 7, er det 3. Så kan vi se litt på språket. Der vi marker oss med en gang i den første stråfen er jo utrikt ansplodig sol. Det er litt forstyrende, en lille varsnende bildet og de toene utriker motsettninger solen som jo egentlig er et bildet på noe varmt og noe lysene for pluttselig additivet blodig foran seg, og det virke veldig forluroligene. Så verre i dette dikte varsler på noe om en katastrof som nærmer seg, for han ser at det virker som at de gråbråskine nærmer seg solen blir borte, så verre på noe kan være et bildet på menneskene sverden, så verre en to må gråværdene uten mening. Så er det litt underlig bildet dette med timel av vit, og kjener er blå, så ting er litt snut på hodet er litt surrealistisk på noe. Og vi har jo beskrivelse av en bi, og det er jo særlig i bien at det moderne menneske føler seg fremdjort. Og han silder denne bien ved å si de høye huset, de tusene vinder, de fjerne sylktron som vi förstår at vi er i en bi, og ved å si de tusene vinder, så förstår vi også at dette er en stor bi, og en så stor bi så kan man lett føle seg liten og alene. Vi ser en tidlig utvikling i dittet, som blir illustriert igenom vare, for de vilke som at denne snart som en storm, som nærmer seg, og vi ser først at det er en reindroppen, og så samler sin seg, og så blir solen helt borte. Og det kan vi toke som et bildet på at håper helt vekk, og han er alene i sin desperation. Nå at man kan merke seg, er at det vilke som denne ei person er litt alene om sin følse, for de han ser at damene smilert. Så de vilke ganske interdannene om alt det som foregår inn i denne ei personen. De forstår kanskje ikke helt alvere, men hesten er de lute, så kanskje de forstår litt av det samme som ei personer gjør. Andre virkemydler er blandt av at jentagelse, det er spesielt jerseer som blir rentat. Og det også er en anafor, for de veldig mange varslinger, binner med akkurat jerseer. I tillegg så rentas dette altså verden, dette altså klodnesjem og dette altså menneskinnesjem. Og det virker næsten som han blir overrasket over det han ser rundt seg, kan han snikke tro at dette er verden, der som man ser verden på en helt ny måte, og det ikke er en virkelighet som han egentlig kjenner igjen. Vi kan også peke på noe bokstavere, medlede aliteration i teksten, blandt av andre så ståer det kjer samme nu seg solen. Blere borte er der essen som blir rentat, og det skapet en fin rett med i dikte. På vilken måte kan vi så si at dette er et typisk modernistisk dikt. For første er det jo et veldig fokus på jerse, på individen man ser innover, og det ser vi aldri er det i titlen. Den har en modernistisk form, den oppløsning av en faste form, men det er ikke noe fast stream og rytt med. Obstvælder eksperenterer med språk, han leker med språket og har mange språklige bilder. I tillegg så tar han opp din negativ sider en ved et moderne samfunn. Han får fram denne følsen av og være fremmed i bilen, akkurat sånn som både lærer jorden noen år før ham. Det nøste teksten vi skal se på er en tekst av den modernistisk forfatten Rolf Jakobsen. Han skrev mange tekster som handled om sammeningen, mellom natur og teknik, og han skrev også ofte om teknologi og spennende mellom en moderne livsførste og en traditionell livsførste. Han var bland århundrets største norske poeter og litt var turen hans er oversat til mange språk. Den teksten vi skal ta for oss nå er dikte binsmetafysikk, så jeg skal begynne med å lese dette dikte. Binsmetafysikk. Unner er denne stens ristene. Unner de simlete mulkjellere. Unner linjalejens fuktige røter og parkblendene. Telefonkablenes nærbefibre, glasledningenes, hule blåer, klokker. Fra Østens kjehøye mennske alper fra Østens vilafasader, bakspirea, de samme utsynligere lenger og hjern og kobber, binner og sammen. Ingen kan høre telefonkablenes knittreneliv, ingen kan høre glasledningenes, psykehoster i avlunnen, ingen kan høre klokkerne, tordene med slamm og stank, hundrede mil i mørke. Begjens hjernklæde innvåler arbeider. Men oppe i dagen danser jo du med flammene fortsoler over asfalten og du har silke mot lavnels, vite øye og ny kope i solskine. Oppe i lyset står jo jeg og ser hvordan sygger rettnes blå sjel, floggerer som en kisk engel, gjennom kastanjeløver mot det er vi er liv. Så hvis vi først skal se på motiver i dette dikte, altså hva dikte handler om, så kan vi se at det er det som ligger unne byen som beskriver. Det er denne ristene, murkjellere, telefonkabelene og alt det som ligger under bakken. Og så før de to siste strofenne, så løfter dikte seg opp til over bakken og da beskrives en kvinne kled i silke og det lyreske jeg kommer frem i det siste strofen. Så kan vi begynne å se på formen på dikte og her ser vi med en gang at det er et modernistisk dikt fordi det er en fri form. Det vi ser er fri vars og dette kan vi se da dikte er no fast rim og ritt med i dikte. Man kan også se at det forrøle mellom kroppen og byen som blir nevnt i dette dikte. Det ser vi da gjennom mange beshelinger, bl.a. anthar telefonkabelene, knittet eller liv og gasledningene har en psyk hostet. Det er med at gasledningene har en psyk hostet, kan kanskje betyd at verden er psyk. Og som vi har lært, så hadde man jo et negativt syn på denne framgagningen og denne teknologien. Så therefore kan man tenke seg at man vil få frem i dikte at det er noe galt med verden. Man ser jo også at det er en del negativitet når det kommer til denne unne grunden av byen som blir beskrevet. Man kan bl.a ant se at det er brukt orsom slamm og stank. Man kan se at det er innevålene som arbeidig, der simlet det mulkjellere, fokter røter, og usynlig lenger, agjern og kjubber som man får den som øygen følse av hva som en kli rører seg under overflatten. Hvis vi skal se på vilke temaer som kommer frem i dikte, så ser man også at det er typiske modernistisk temaer. Bl.a ant så er den fremmediøring av byen man ser at nær kall, nær metallisk og man ser også en usikkerhet. Bl.a ant så brukes vilke mylde annarfor, altså en jennentagelse av første år i flere verslinjer etter verandre. Bl.a ant så står det skreftet at ingen kan høre et telefonkabelens knitteren en liv, ingen kan høre glasselendningen syke hos de aggrunnen, som man kan se at det er en usikkerhet rundt hva som egentlig skjer underbakken i byen. I tillegg så kan man også se en tiny klasse kjille, når han beskriver dette duet, når blikkeløftes overbakken, så er det da at du med silke mot namens vite øye og unikkope i solskine. Detter kan være et tajnd på overklasse snarivitet, for det som menn opp i dagen, så danser du selvom vi hører disse plåkenet ordne med slam og stank hundrede mil i mørke. Så er det et menneske her som danser og som til sin latene lever livesit opp på disse denne steinseristene om urkjellene som er kjult under overflatten. Og så menneskits indre kjelliver og angst kommer frem hvis vi ser på denne byens unnegrun som er tajnd på mennske kroppen og det som skjer ind i mennske. På overflatten er til sin latene alt bra, men hvis man grabe dybere så finner man både skitt og møk. Så det kan symbolisere den indre uroen som er befandt til hos mennskenne i denne teknologiske nye kaotiske verden. Temar som urbanisering og teknologi er også tidligere temar, da det er byen som tidlig beskrives og titlen på dikte som heter der byens metafisikk. Vi kunne selvfølgelig sett på begge disse to dikte når vi har nevnt nå enda mer i dybden og troket ut med i de modernistisk dikte. Så finner vi mange her virkemydler og mye spennene man kan pekke på. Vi har derfor valgt å fugisere på hva som gjør tekstene, modernistisk. Så vi håper at du har fått en innføring i det. Så til slut skal vi se litt på hvordan vi kan koble modernismen opp til eller vans i dag. Vi tenker at det er ganske mange liker til mellom den modernismen som oppstår på en nytt av åge dag. Blattet an så ser man jo på teknologien som noe som stadig utvikler seg som ikke alltid nøvendigvis er positivt. Blattet an så har vi jo internet og sosiale medier som er det som har utvikla mest for oss stadig siste årne. Så dette med viktigheten av å koble ut fra den teknologiske verden og ha sånn sosiale medier. De toks har jo blitt randske populert og man har jo også en litt frikt for hva den teknologien gjør med oss. I tillegg så har man jo oppdat av psykisk helse. For eksempel, tema som angst, fremmedfølse i ensomhet og det har finnet mening i tilværelsen. Jeg er jo helt et tema i samfunnet i dag. Jeg tenker at samfunnet i dag har jo blitt noe mere fast og trykt, endet var på bilen snab 1900 sallegende, det er nesten bare mere flytne egentlig. Så det er tenker noe som oppstå i den perioden, vil jeg si er likeakturlig i dag og storebine de fortsatt jo vokser, og det er mange som ønsker seg bort fra storebine som man har på måte ikke selvom vi har vant til storebine, så føler vi fortsatt på de samme. Ja, existentielle problemen er kanskje da. Ja, og dette fokuset på individets plass i denne veldig store skummleverden. Ja, ja. Og på en litt ansida det, så tror jeg alle i dag har en vise følsel i det jeg var egentlig modernisme er. Og de fleste treker nok på moderne kunst, for eksempel på noe som man ikke helt förstår, noe abstrakt, noe som ikke har noe klimotiver, noe som man må være en kunstkjennere for å forstå. Ja, og ofte så bruker vi å begreppe moderne også, og sen blir det snakker vi om jeg har vært som en moderne nå, og så blir det en forrige motor, interiøer, og da snakker vi alltid om noe som er, som bryter med det som tilverter, kanskje ja, for fem eller ti år sin. Men det som er litt spennende av synes jeg er at den verden modernisten er kjiltret på bilsnav en 1900 år, og så på sluttene 18 nr. taler egentlig er på langtverden samme verden og at det er litt en samme livsfølsen, man har i dag som man hadde den gangen og det er litt spennende. Men om du spørnes er noe er egentlig modernismen som periodtog slutt, så det er kanskje ikke så enkelt egentlig. Nej, så har man jo også fått postmodernismen som på måte er en enda, og skal sideriere typen modernismen og oppriskelige alt er lov, om man nå så kobler sammen den traditionelle, den moderne, og bruker språket, så er det en grad på en mer leken måte. Der hvor modernismen er, kan skal du borlig, så er det postmodernismen litt mer ironisk og leken. Det skal vi se på i en sennere episode. Ja, da til slutt skal vi sige litt kort om hvordan man kan bruke kunskap om modernismen på examen. Når det er skriftlig examen i Norsk så er det jo da dette med å koble tekster, opp mot vilken periodet jeg skrevet i. En typisk oppgave man kan få er å få utelt noen modernistisk tekster som vedleg, og skulle kunne peke på typisk modernistisk trek i tekster. Man kan også møte på en oppgave hvor man sammenlinner en traditionell tekst med en modernistisk tekst. Når det er myntleg examen, kan man få modernismen som perioder som en egen oppgave. Ofte dagen må man også plukke ut noen tekster, der man viser hvordan tekstene passer inn i modernismen og peker på typiske modernistisk trek og så her. Det var alt vi hadde om modernisme for denne gang. Neste gang skal vi snakke om traditionalisme. En retning som gikk paralelt med modernismen, utav en 1900-talle. For å lage denne podcasten, så har vi brukte noen silder, som dere også kan oppsøke om dere ønsker å lære mer om ditt tema som vi tar opp. Vi har brukt flere nätsteder, vi har brukt en del av. Vi har brukt store Norske lexegon, SNL. Vi har brukte nätstiden til intertext, og vi har brukt et nætstede som heter locus og da først og fremst nätstiden til lærebokafabel. Når det er litt beøker, så har vi brukte gripteksten, som er et læreverk for videregonskole. Vi har også brukte kontekst tekster en, en lærebok for ungdomstrina.