Go back

Long Covid, ME og utbrenthet; kan du tenke deg frisk?

0m 0s

Long Covid, ME og utbrenthet; kan du tenke deg frisk?

I denne episoden av Mindbordy-Podden diskuteres utmattelse, som er en av hovedårsakene til økt sykefravær. Programlederen har med seg Maria Pedersen, overlege ved Rikshospitalet, og Liv Landmark, som selv har vært pasient med alvorlig utmattelse. Liv leser et rørende utdrag fra sin bok, der hun beskriver tre år sengeliggende, isolert fra familien og uten håp. Maria forklarer at slitenhet i utgangspunktet er en beskyttende reaksjon, men at den kan bli kronisk når symptomene mister sammenheng med vevsskade. Liv påpeker at det mangler en klar definisjon av fatigue, noe som gjør det vanskelig å forske på og behandle. De ulike syndromdiagnosene, som lang covid, kronisk utmattelse og fibromyalgi, overlapper mye og kan være et resultat av hvordan helsevesenet er organisert. Maria understreker at pasienter ofte faller mellom to stoler, fordi de verken har en somatisk eller psykiatrisk diagnose. Liv trekker frem læringsprosesser, som betinget respons, som en viktig mekanisme: Pasienter lærer å assosiere aktivitet med symptomer, noe som forsterker problemet. Behandlingen bør derfor fokusere på gradvis eksponering og nye erfaringer, fremfor å låse seg fast i en diagnose. Samtidig påpekes det at diagnoser kan være nødvendige for å få tilgang til støtte og ytelser. Episoden avsluttes med en oppfordring til å se på de underliggende mekanismene fremfor å skille mellom ulike diagnoser.

Transcription

8423 Words, 43548 Characters

Norwegian
Velkommen til en ny episode av Mindbordy-Podden. I dag skal det handle om utmattelse. Lång var utmattelse er nemlig ena hovedorsakene til økningen i syke fra vare innogge. Diagonoso som slappet og trette tar økt kraftig de siste årene. Men det var egentlig denne sliten etten. Stemmer at man kan tenke seg frisk fra utprentet, lom covid eller kronisk utmattelse. Det skal jeg få høre nærmere om i denne episode. Med meg i studio har Maria Pedersens med overlegge ved barnavdelningen på Riksos-bitalet og postdoktor ved universitet i Oslo. Liv Landmark som er Dr. Grattsdependiat å tilgje levere patient. Mitt navn er sillende regneret fra en deles professor i helsesikologi på universitet i Oslo. Og psykologespecialist på Oslo-universitet i Hys. I dag har jeg fått er en av å være programleder for Mindbordy-Podden. Alle første dag skal vi få et lit i imbligge vårende kån oppleves og være patient med alvorlig utmattelse. Livet vil starte med å lese et litt uttak for hennes bok, da hova på det psykiste? Jeg har ligt i sengen i mer eller mindre tre år. Det er tre sommerfærer, tre høster, tre vindtre, tre vårer. Der som mange måntratt jeg ikke årker og telle, dømer bare så trolig trist. Det skal bli godt å dø. Godt for meg, men bra for mykkel, mann min også. Han fortener en ny kone nå. Derumenskele kommer egentlig en partner, så konsekventligere i sengen, bak en lukket sovrumstør. Enst er rapporterer om håper helvetet, men kun timersmelmerom. Månt etter månt, år etter år. Stakkage bare navine. Kjønne gode fantastiske sjure endre. Sjyr er blitt 10 år nå. Endre er nye. Jeg har vært psyk, siden endre hadde sin første skoldag. Guttne trenger i mamma. Det trenger ikke veien syke i mamma. Trenger er lykkelig hjembakne 50 talsmord, bare en helk vanlig mamma. Enst så kan lage frok oss dem. Helper dem i lexer. Hører på historien deres som midagsbore. Værmenen på fotballtrenning. Jule avslutning. Skolestart. Snakke og lykke. Smile og lea. En mamma. Jeg er ikke en sånn mamma lenger. Jeg ligger bare helt still i sängen. Gardiner troket for. Dinner doble. Jeg har ikke regel øy med skørerprøpper. Jeg tol er verken lys eller lid. Jeg orker ikke det gøy av barnestemnet til sjure endre. Nå hører jeg at en av guttene er fardig på badet på køylig. Og at på vei for å si gode natt til meg. Det taser den akne født til å overstug urve og jeg hører parket en knilke. Han senker stemme i den vermer seg. Visker. Lydløst går hondt akneed, men så har listet seg inn. Der endre. Han kryper forsiktet opp i sängen. Smyger seg inn under dyn min før han legger armen over bristmet. Honner ut naken. Hådet helt intimitt. Jett hoglage er deg. Visker han. Jeg lyfter på øymask når kjøst er han på kine. Haffratte man. Visker jeg tilbake. Nei, mamma. Haffratte man å tilbake han. Så er han. Der de samordene er kveilet i kveil. Og jeg elsker dem. Jeg kommer til å dø. Det finns ingen an og utveig. Og nå er det greit. Jeg har ikke mer å gi. Legn i meg kan å hop. De ørker noe med de sin. De sier det kan brenne ut. En dag. Kønnsje. Brenne ut. Hva betyren kli det? Takk for det er livet. Det var stærte å høre hvor mørt du var på det væste. Og hvor fortvil er situation mange leverer. Maria er det beskrivelse du kjerner jenni fra ditt arbeid med din patienter? Absolut. Jeg jobber med barnongen. Helder vi så mange som er så hart ram. Hva har jeg må bevare til å være stert å få inblikke lever? Absolut. Det ledelse strøkken jeg har på sent gruppet. Det er virkelig massivt. Det får alt for dålig hjelp i det offentlig. Det står en veldig fortvilla situationen med overlattingsdagsjøle. Det er håpløst til tiden for dem. Maria må ta et lide steg tilbake og se litt nærmere på disse fenomenene. Vi skal trøtte og sliten utmattere, fatig. Kan du hjelp på så forklare disse fenomenene? Det kan minst tino hvorfor vi skal oppleva disse. Jeg kan prøve. Vi har kjert barn, har mange nærmere, kan man se. For å få det patienter, så vil det kanskje oppleves forskjellig. Det har vært fatig eller vært utmattere eller sliten. Men vi har ikke god definitioner på hvert enkelt begrepp. Det har vært sliten, det har følelser sliten, tror jeg vi alle sammen har gjort. Det har følelert at man ikke har noe energi. Det er egentlig veldig bra. Det har et symptom, er veldig slitenet som symptomet. Alle symptomer og beskyttes. Det høres kanskje rart ut, men det er en besked. For eksempel hvis du blir syk og føler der sliten, kan man ikke ha energi som til dere. Det er en kjempe bra. Det er en som prøve å beskytte kroppen, fra å ha redden nok som får og går. Det er nok å gjøre en producerer i det den før vite at den har en infektion i kroppen. Men så kan det være som at symptomer blir et problem i særskjøl. Vi vet at vi har kutte symptomer, så hengede det bra sammen med at det er faktisk. Det vi kan kole et vevskorelater, at det er nok å agert i kroppen. Men når det blir langvare, så ser vi at den korelation, den sammenhengen, den försvinn, mer og mer. Det kan ikke bare bli symptomer i særskjøl, som blir et problem. Det er veldig bra. Livet du var jo patient som vi hørte, og så ble du frisk. Og så hadde du i mange år i jordpø andre. Til å bli frisk, gjennom å undervisere om sammenheng og mellom hodokopp. Og så er du nå forsker. Du har også vært opptatt av de se ulike begreppene og hva de er pruncentere og hvordan de kan definere. Kan du sige litt om det? Jeg synes jeg har vært interessanter og finne ut hva er det når folk sier at jeg er sliten. Jeg har veldig behov for å sier at jeg er noe anten og være trøtt. Eller noe anten og være sliten etter at jeg har vært på trening. Den slitenet som de dag helst ville, at jeg kalles ut, matelser eller kan se enda med det bruk og orifatig, som om det er en helt annet ting. Og når jeg dag skal sitte som forsker og prøve å finne hva er egentlig dette, så oppdaget jeg, som var en overraskelse for meg, at det finnes ingen klar definition på hva er egentlig fatig eller utmattelse. Så videre hvis du skal samlinge med et sammenningbart fenomen og som smarte, så er du en veldig klar definition, at det er en sandstopplig ever seg, som er knittatill enden faktisk skadig kroppen eller en potentiell skadig kroppen. Men på fatig så er det ikke det. Og når jeg ser hva det står i literaturen, så finnes det så siv og tyve for sierligere definitioner på fatig, så vi er ikke en gang igjen om hva vi snakker om. Og noen serien, men dette er en fysisk slitenet, det er lærlig en mentalsslitenet, det lærlig at du ikke klarer å tenke, eller er det motivationen, de fleste har sikkert kjent på at man kan være sliten, for å ta oppvasken, men du har ikke for sliten å gå ut og gjøre noe gay, så er en motivation slitenet. Så det synes jeg var overraskende, at vi snakker så mye om noe utnatt vi egentlig, at det blir et enn om hva er vi snakker om. Og hvis vi tar det litt videre til de langvare utmattelse, så stanner det nesene jo tem hva for denne podcastene, Maria, så har vi jo kanskje litt bedre definitioner av de like til standene eller. Det fleste utmattelse til sånn, eller syndromdiagnosen, har kommet til med at vi har bare blitt enn, eller specialistet på feltet, har satsene og kan tenke vi at skal inkluderes av symtomen her. Og så går godt definerte, det er det, den prøve så godt man kan og definere. Du skal ha di og di symtomen og så mye funksjonsfall, og så oppfyllede du da syndromk. Men hvis du skal gå in igjen som en snak kommer i forskning, hvis du skal gå in og se, kvordan er det du faktisk skal se, når du har noe av et symtomen, kategi eller noe og cas kan være del av det symtomen, så blir det ganska vanskelig, så er det ikke så klart. Og så er det også det med at vi har forskjellige typet diagnosa, som overlappe veldig. Så nån vil kanskje for eksempel si at jeg er har det som er sient på folkomine, som lang COVID, sen folk er etter COVID, som overlappe ganske mye med kronisk utmattelsessyndrom, som overlappe ganske mye med irritabelt harmsyndrom, og du har mange av det her syndromdigenosan som overlappe sånn, når du ser på kvordan symtomen av patientene klager med. Interessant, og det vette jo at du også. for å få skåp på nå å leve og overlappe og sammenhengelmer de se ulike plagene og syndromene. Jeg lest akkurat en artikel, en fem måte i vår gamle artikel, som har publisert i det lanset. Hvor det kalt er disse syndromene for en artefakt i medicinske specialiteter. Det som vi vil kjener, man kommer som patient som jeg gjør, vil man løfte fra et landsymptom som er mest plag som et. Hvis du har vondt i maget, vil du kanskje bli sent videre til lenn gass. Har du verket uke kroppen, vil du kanskje sendt videre til lennere, matologer, og sliten etter en infektion, vil du kanskje bli sent videre til infektionsmedicinerne. Det er jo trent og pesinspecialiteter til å finne specifikke syktomere innfor deres felt. Men det er ikke trent, om det var de skal se inn og har de ikke finne syktomere med en patient som har sju imtomer. Da ser du som de har infa veginspecialist til et laget, vertsit som typer syndromdiagn også for subjektivt rapporteret symptomere. Hvorav gasset du har i retabeltarm, infektion, har postvirale utmastelse, rematologer, har fibromelgi. Og der har du også vært inn og sett, og de har patienten for sjellige symptomere, de har ikke det. De har de samme alle sliten, alle så har vi døre det, alle har vondt i magen, men i merlig mindre grad. Og da er en problem med å få disse syndromdiagn også, at vi får en føls av at vi har fått en ting, at du har fått påvisst nå, når du har fått en sunddiagnose, men det har du ikke. Du møter man har disse salgbarnonger, Maria, i jobbunden på barn og delengen på Riksus-spitalet. Stemmer dette med din opplevelse som du fatt lik? Ja, absolut. Vi må se litt på kvordan hølsøvæsene bygd opptrøper, for å forstå koffer har vi endt opp der vi er i dag. At patienten kommer inn blir hennrist eller kommer tilegge med et symptom, og så skal legge en finne diagnosen som gir symptome. Så vi utredde dem for å klare å finne en diagnosen, så må la at vi skal kunne behandle korrekt behandling til den diagnosen, og som vil gjøre at symptomene blir mindre. Det er som en problem med det syndrom diagnosen med mye symptomen. Vi har ingen sån konkrete vævskorelatt diagnose som vi har vant med i helsøvæsene. Kan ni se i en medicin eller en opprason som vil fixe det som er problem i hverve i kroppen? Da faller vi veldig mellom to stolen, for det somatisk helsøvæsene vant med den metodikken vi kan gi en medicin, vi kan gjøre en opprason. Det har heller ikke det vi vil oppfattet som psykiatriske diagnoser eller sykdoma. Kanske er de nokka mer engelser, de nokka mer adepa, men de har i sin diagnoser på angst eller depressioner. Vil heller du ha i så fjellp der? Du vil ha antasere noen av de mestalborlig ramma som kommer til dere, som ikke fungerer på skole og i hverdag. Vi har setten kanskje en stor økning i psykie fra verken, utta til plaget som slitenhet og utmattelse. Hva er det som gjør at noen får denne langt varje utmattelse? Du sa at det er underdvendig reaktionen som vi trenger for å overleva man uverere verden. Hverdene gjør at det får noen ble så langt varje å hemmene. Det har jeg tukket med en doctorgrad, så så jeg på kavade som har karakteristisk, for det er ungdommen som blir langt varje utmattet. Det er ikke kjususikken, altså i prøvdene var virusinfektion. Vi har så veldig nøy på immunologisk systemet, som måtte viruset. Kodan kroppen måtte viruset rent immunologisk og vi så på de forskjellige virustypen. Vi klarer ikke å finne noe helt tydelig svar. Men vi så at for eksempel når du fikten akkute infektion, hvor mye engste leder du var, da? Hadde mye å si. Det hadde også noe å si komi og fysisk aktivitet. Hva du mere fysisk aktiv, så var det bra, da var det ferre som ble sliten. Det hadde også noe å si faktisk hvor flink du var til å lære. Da du var akkute syke og flink, du var til å lære. Hadde noe å si, hvis du var god til å lære, så hadde du mere disse gå, så det blir langt varje utmattet. Det høres helt spesielt ut. Men når man går dykker dypt inne, så verste å ha eget symtomen og utmattelse. Men vi må verste å gjøre hvordan det gjør en fungerer. Det å verste symtomen, perspektjon, med oppfattet vi verden rundt oss også da symtomen. Da hengede mere på greipet, hvis du god til å lære, så kan du lære, kan en symtomen og lære med å lære med å hengese opp. I rettorslatt det er en lære, hvis man kan se det. Symtomen, at det blir lettere, aktivert og man kan lære. Blitt plag har langt varje hade. Livet du har jo erfaring også som patient stemmer som å tillsammansvare etter noe med din opplevelse fordad du var syk. Ja, det er kort svare. Men hvis du sätter inn i en læringsteromme, så passer du å gått med det som kalles for betingning og du får en lært respons. Og da vet jeg om min littene her, kanskje jeg godt tjent med betinget respons, men man vet jo bare ta den veik på det. Vil kanskje de fleste huske Pavlov, og Pavlov hadde noen hunner, og at vegan de hunner skulle få mat, så bynte de å sikle. Og det syns han blir handlig kjære på etter hvert så bynte han å ringe med en billig vegan de skulle få mat. Og så bynte hun å sikle sellen, og verke hva mat og se eller lukte. Og senere er det nede til å rinne eller forståelsen overført også til mennesker. Og det kan nu samsvare med, for eksempel hvis du tar en kreft patient som er færlig behandlet, men har fått sellig ift og verkt kvar det med av det. Det er helt frisk kommer å besøke det vent på sykhuset, og får utnørliggere merketet, da kjenner lukten av sellig ift og vil jo da pluskelig bli veldig kvar det med det kaste opp. Og det er ikke for det var utsykisk problemen, eller at en person var veldig bekymret, men det kan ha vært bare en inlert respons. Og det kan samsvare med sånn som jeg opplevde i min situation, at jeg lært det både en av erfaringen at veg gjer jorden å så ble dårlig. I tiden fick jeg på maten slags bekreftelse på det, både en av vi har patientforeninger, men også har leger å andre som försökte å hjelpe meg. At det var veldig viktig at jeg må kje gjøre for mye, for i alt mulig rart kunde tryggget symptom. Og det samsvart med erfaringen min fra før, jeg opplevde å bli dårlig vegg jeg gjorde for mye. Men jeg følte oss at jeg ble litt lært opp til det, fordi jeg bynner oss å bli på en matet. Red for å få symptom når du har gjort nå ut nå, at du egentlig leger merke dat du blir red for det. Du gjør en ting, håper det går bra. Men gjerne ville være for at være litt rann redder, og lurer på gikk til galt nå. Så det er en forklaring som del som jeg synes samsvare godt med både min egen erfaring, men også med mennesker jeg har møtt de siste 16-nåren, når jeg har jobbet med dette. Den trofas lyttere, vil jeg kanskje husk at vi har hatt opp i disse exemplene litt før med matfiftning, for eksempel, og så må jeg sige en betingere spons, hvor man har sige at avasivreaktion, kvalme med speciell matvare, og så har blitt veldig syk. Og så kan man da hjerte kan få samme typereaktion og bare lukten eller syne av den samme matvaren som jo en reyn læringsre spons. Er dette nå som du snakker med patienter og som? Ja, absolut. Altså, før du kommer seg ut av en symptom, syndrom, diagnose eller tilstand, så er det så kontra intuitivt de greppen du må ta, før du kommer til at altså, før du får nye erfaringer, det vi jobber, det er jobbet med patienter med, og vi skal få opplev og få nye erfaringer. Klare å gjøre ting uten av få erfaringer av å bli dålig, altså hvis man for eksempel, hvis man skal komme seg ut av version mot en matfiftning, så er man nøtto eksponeres og nokka før den matvaren. I fin omstendigheter som vi skal blitt matfift av pølse i stapp i pølse førstøenden du skal prøve, men ta det kanskje litt gradvis, kanskje hyggelig omstendigheter. Og da er nøtto snakket med patienten om koldan i en fungerer, koldan kommer vi forstå det her, og koffer er det lurt og har en strategis som er litt kontra intuitiv, fordi at det gir egentlig til mening som assasjøl. patienter kommer ofte det å prøve det ingen som ønsker at være i den situasjon, det er prøvd, alt mulig. Og da får dem til å få opp tilbake og sånn, så det er viktig med forståelse. Og når vi veger vi også jo kanskje litt over i behandlingsfaktoren her og hvor de skal møte dette, men først og fremst, ved jeg, vi snakker om hva vi har i olika diagnoser, vi har i nøven. Vi har lång covid, vi har emme, vi har utprenetet, vi har krefter elaterat fartik, vi har alle de syke noe nøvnal begreppene og diagnoserne. Snakker vi om alle de sæle, snakker vi om noe når vi snakker om behandling? Det er et godt spørsmål her som forskjør som om man tror for siktig og sikkert vi egentlig kan se at vi helt sikkert vet. Men det vi ser er at det her er så overlappet nes tilstana, at jeg tror egentlig vi skal spørre å kha em personlig mener, så tror jeg da jeg se at det gir mening at det er helt forskjellig diagnoser. Kroppen var det fantastisk igjen. Den har også en litt unison måte å reagere på ting på. Vi skal se frem over i fremtiden, så vil vi finne det samme processen, veldig mange av de samme processen i alle de her. Hvis du ser på kordet behandling som har effekt, på et fers av de her, så ser du også at det er lignanes behandling. -Jeg vil gjøre nye siden. -Ja, lese gode livet. Det er jo at vi som patienter, vi vet jo ikke så mye ofta, ikke så mye om helt seg i det vi kommer i denne typer situation. Da vil vi kanskje ikke at tenkt over de her noen forskjell på det, og få påvis den kreftsykdom, eller at det har fået en fibromi algeelen, en mel, en logn, kvevid diagnosa. For vi opplever har du fått en diagnosa, det er jo en ganske ekte ting. Og mennes, det å endre forståelsen, fra å tenke at den diagnosa er en marklap, det er ikke noe du har fått påvis, det er ikke noe vi sen faller, det er en såkaldt for klaringsmodel, og du vil gjerne ha den for klaringen, for det er den kanskje samsvar med hvor de er å opplever det. Men det å tro dat man har fått noen på samme maten, har fått en covid-infektion, eller fått en kreftsykdom, så er jo disse marklapene. Nu kaller jeg emmel ekronis utmalt seg fibromi algeesvidere. Alle disse er jo veldig usikre, fordi du har fortalt til legen, når man leger enkelige har det preferøngse for å sette disse marklapene. Så hvis man først har fått en diagnosa, så finker jeg at det kan være at den diagnosen passer for deg akkurat nå, men har du hatt en stund, for eksempel å ha den diagnosen et år? Det er det kanskje tid for å söke hjelp, og se kanskje er det andre ting, kanskje du har fått andre sikt, og med kanskje har du andre problemet verves du mer at ikke dette går over hun stei. Det er ikke sikker at det diagnosen er hjelp, og så er det langt på veier. Hva kan se det med hans sikt, som jeg ser på de 2 måne plagene? Jeg er helt enn jeg pleier å ta opp det her med diagnosen, noe av mine patienter. For nån så er det viktig å få en konkret diagnosa, og for andre så forstår de mer prinsippan, at det ikke blir så farlig med den diagnosen. Det som jeg tror også, så er det må vi se litt mer på hvordan samfunner fungerer. Det er mange, så er det at ting blir lettere hvis den har en konkret diagnosen. Den nondegnose som lettere i den tilgang på enn ekonomisk støtte vi har nav, eller hjelp hvis den på skolen. Ja, for disse ktoelle faktorer er også viktig her at få å få tilgang til både behandling og andre rettigheter og ytleser fra nav, for eksempel, så trenger man diagnose. Så det kan være god grønner av med det perspektiv i bakgrøn. Hvis vi bevegger oss over litt til teurieromåter forstå hjernen for Maria, hvordan finnes den opp mot i samling med rammeverket forstå alle de syvligere plagene? Det man er noe veldig enig om, er at symptomer generelt er en hjernen funktion. Vi kan ikke opplevelseumtoma, men mindre vi har aktivitet i symptomnetverk kan man kalde eller områda som associert med opplevelseumtoma. Så det er man hjemme til overgjerni. Det man er bynnobleig ganske så er ni, er det her at hjernvores fungerer på en prædiktiv måte. Det kan være litt vanskelig overstå. Vi har tidligere tængt før, og det hjernvores var næsen som et spæl som satte i hodet og bare reflekterte var helt avhengig av steam li utenforan, og reflekterte det, for vi skulle oppfattet verden. Men det vi har sett, og den nøver vi et neskapen, har kommet med dem i frem til, det ikke er sånn hjernvores fungerer. Det er ekstra enn litt energi effektivt og har en sånn hjern. Vi vår hjern klare veldig mye av ansert. Det er jo ordenthakket være at den kan lære seg ting. Det vil si at vores erfaringet blir faktisk funga opp hjern og skapet grunnlaget for det prediksjoner. Kan det vi forvente at skal se? Så den prædiktiv hjern er nok om man snakker om. Jernvores bomargin, den fungerer litt som gir. Den har tilgang på den informationen har, det vil si det du har opplevd. Når du skal gjøre nå, vil du gå og skjeke å archive. Hva skjer vanligvis her? Hvis du blir slitt med å gå den tur, og du har lyst til å gå den tur, kjempe positivt, du er veldig motivert. Jern vil jeg likke veldig for å vente, og du blir slitt ned på. Eller for hodepinner, eller kvarmer eller vadner, og det er lovrige du får så bestilt. Du har vi kanskje inn i det betingar responsen hvis du snakker med stå også, for dette er veldig det også for vente niksbaseret. Det er jo, men de forventningen av å være. Vi synes, vi har lyst til å bli siknørd og har gått en tur eller blir slitt. Så vil jeg sige, "Nei, jeg tror du har et sgu gå i kjempebra." Glædet med å vertune oss videre. Men hjernen, og det vil jo selvfølgelig tenke, eller vil jo ha en forventning om at dette kommer til å se basert på forjeg her farring. For lærn i hjernen, det er jo bare at alle redder av en her farring. Men den trængere nye for å opta til at det er det dette. Men her handler også om jeg var ikke beviset på at jeg troddat det kom til å beslitte. Jeg håper ta til ikkje finne. Jeg tog sjansen og satte på det. Gikk å gjøre det jeg hadde lyst til. Så det ser for vente nye for å være ybevesteret, det er du inkluder. Jeg tenger at det er beviset. I min rekvalisen, så opplevde jeg at jeg lærte og skru de av. Jeg lærte å endre at jeg lærte og bli beviset på at jeg får vente, så blir det dårlig. Jeg lærte å er ståttet denne forventningen om å få symptomer og derbe så fikk jeg noe heller. Eller at jeg er også nøre at jeg kjentene så bynter jeg å skjøres for å kløre det. Og hvis jeg da var sikkert på at jeg får det jeg gjort for mye, som er det jeg lærte og længer, så ville jeg være en symptomene opplevere som en slags straff. Så hvis du hører eller leser de patienter som beskriver, det synes symptomene så vil jeg ofte se at det er viktig for de jeg har gjort for mye. Men jeg mener at det er ting opp, så er det samtidig at det samme små til å være en sammenning. Og at det kan skikkelig ikke være så beviset på de forventningene, men det kan man få helt flølere. Ja, Maria, kan man det? Jeg vil gjøre en skitt i inn, og herfor når man snakker om forventningen, hørt folk tenker at det er en bevisst kognitive bevisst ting man gjør. Men i kroppen var det så jævn, var det styre og blodtrykker vart, og med å gjøre puste, kvordan immunresponser vi skal ha ut i fra en forventning. I kjenne bevisst forventning, det er rett og slett enige er en funktion. Så vi må sille og jeg vet i kjordene vi skal kunne klarere og forklare det tydelig, at forventning er i kjenne kognitive bevisst handling. Og så som leve snakker om at folk klarte å endre det her forventningene. Ja, vi kan gjøre nokka med å endre måten. Vi förstår nokka på, vi kan endre nokka med tanken, men det ser sånn at du kommer å sitte på en stor og tenke frisk. Det er veldig viktig med de her faktisk er farringen. Så hvis vi går litt ned på hva forskningen har vist så langt kan hjelpe, er det så ulike utmartelse tilstandene? Hvor står vi nå i falter, Maria? Det som jeg gjort ganske mye på er en terapi for en kognitive adførts terapi, der man jobber med å utfordre jobber med tankesette sitt, der man imøter med ny utfordringen. Og så kan man skapen i erfaringen. Det er den terapiformen som er gjort mest forskning på. Og så syns jeg at i senere år så har du kommet ganske mye som spennende og andre mindbodde terapiforma, som kanskje har enda mer effekt. Så skal vi true forskjens resultaten. Og det er veldig spennende. Jeg må bare for å være litt nørd og gå i detaljen på en ting, så syns jeg det er veldig forklare prinsippe her. En studie som jeg snakker veldig mye om, er pace studien, en studie som blir gjort på CFS-MF patienta i Storbitania. Der der har det 4 forskjellige arma. Det hadde en arma, så arma betyr 4 forskjellige behandlingsgruppe for patienten. Den ene armen så fik dem gradert treningsterapi. Armen no. 2 så fik dem kommet til vattført sterapi. 3D armelei, jure pacing, also bare kjente etter kormienerskide i hadde og jure litt mindre som jænerskide i hadde. Og den 3D blir fyrt av legge. Og hvis du ser de to som hadde mest effekt, det var gradert treningsterapi og sjungdivatt ført sterapi, de hadde li ikke gå effekt. Og hvis du går inn og ser kormie endra bleiden her frikten før aktivitet i de to gruppen, så ser man at de som bare gjorde trening utfra som gradert treningsterapi, de hadde større effekt på denne frikten mot aktivitet. Endte hadde i den kognitivatt ført sterapien, der de kognitivte jobba med å endre denne frikten. Det jeg synes at det understreket på viktig denne her endra er farringer er. Men det ville jo hjelpe også at få en endret for klaringsmodell, fordi det var også nå som gjorde at være fall jeg i turtet og bynne å gjøre aktivitet. Og det var ikke det jeg ikke hadde gjort aktivitet før, men jeg hadde gjort aktivitet og er fart at jeg fik simtomer av det. Men vi har endret for klaringsmodell, men jeg har tenkt et sluttet tro at jeg har en miste syktom som det ikke vines noe kvisten. og at problemen er fra halvsnåned, så bynte jeg å tro at det er signalfølg fra hjernen. Da var det lett mer lettere. Riste det av seg, selle med da i processen, universe, både hadde tilbakefall, og mistet å tro på at det var det til det hamlet de også videre. Jeg tenker at når man får en sånn diagnoses, innebærer det å få en marklap, innebærer også en forklaring som modell. Den diagnosen jeg fik på siger av utmatelser den gangen, var ganske mistisk og finnsikken av behandling, som er en helt anforklaringsmodell, enn å tenke at jeg gjerne enn som har hengts opp. Jeg er helt enn om at det er veldig ubeviste processer, litt som kreft patienten som kastet opp på psykus. Du tenker ikke at noe plan neger ikke å kastet opp. Det er ikke noe du kan styre på den måten, men i det du blir bevist på det, at du bynner å kjenne noe, tror jeg at det blir kvar med dårlig, da kan du skrive av. Ja, og det er personer fra jeg til var jo noe som har vet navetere også til å med patienten som er blandt andet er hatt, som har fått en lert association med lov med radimospitalet og oppkast for at vi har fått veldig, veldig, stærke kreft behandling. Og bare vi synes av radimospitalet kan få kvalme og brekninger. Da kommer den kroppslige reaktionen kommer før direkker å tenke om les. Da er det ikke en tankerfael, eller noe psykisk, hvis man skal sidere som en responsen på hva du kjenner vil og hjelmkindelig på, vil jeg vil snett opp. Maria, en vel bare ta tak i det du sa ved endre andre at ti, fordi at noe det endelig kommer til en studie på de allre psykiste seffesemme patienten, da det har gjort kvalitativ i interiøa, der det har funnet at det som fikter til å gå fra og ligge i mørkerom til å starte på veien til å bli frisk, det var det med endre andre at ti, også endre forståelse av psykdomens løs, hemp beviktig. Det er livet for tell om der. Absolut. Livet du har også som en emt innlendelse, hvis du har jobbet med å hjelpe andre gjennom å holde kurs, hvor du får klar å normde denne sammenhengen og forklaringsmålellen. Vår lang tid toktig for du blir frisk, for vi hører historier om frisk på tre dager, reistes og fra sengene, det hører også i forgåttet til hva sandt, men våren kan du se noen tidsperspektive her. Ja, det er fire timer, men det hører ikke samt ut. Men det var sånn å opplevdes, og det er jo tilbake til dem med forklaringsmålellen, fordi jeg kommer inn i en situation, hvor jeg har en min virkelighet, er at jeg er veldig, veldig syk. Og det som jeg lester fra bokommer, det som jeg har da, på denne tiden, så det, men samtidig så var jeg å åpen for å endre være, jeg tenker om problemene, men vister det som skal tilføre å bli frisk. Og så det som kjeddet er renklær, at jeg har en fjertfattende diagnose, så jeg sep meg selv som enlig syk. Jeg er i en cykrolle, i det jeg kommer inn og får en an forklaringsmodel på pragenene minna, så slutt jeg at jeg ikke sykter. Da har jeg ikke en cykdom. Så jeg er klar med å friskate de fire timene, men det betyr jo alt så ikke, at symptomene var borte, at jeg kunne gjøre alt som før, og at alt var normalt. Men jeg brukte i heller ikke med en kanskje et par mån, og jeg var syk og utdag arbeidsliv i fem år. Jeg brukte ikke med en et par månter, før jeg hadde noen lunde sammefunktion, men å der med ikke lenge var styrt, så I'm tone minna, men så brukte jeg nesten et år, før jeg var tilbake arbeid. Jeg hadde mye an, det hadde miste av på veien, samver med barn og familie, og så vidare. Men jeg, og i tillegg, så har jeg jo jobbet med en del, men sker som har, at, hvad skal man se, lavtfunksjonsnivå, som har ligget i mørkerom i bleier, sondarnert i årvis, og det har jo stott opp på tre dager, men det betyr også ikke at noen faker, eller at de ikke har hattet ekte dål, og så vidare. Men gjerne neresfor, pluskjelen nye information, og så er det gjerne neres som, som bynner å gjøre andre ting, når vi har sett dette på video, og så vidare, fordi det hører så ikke i samt ut. Så men det heldigste har det på video, folk som kommer til med på båere og ambulong, så ikke kan de røre på så. Og så filmer vi det, og så kan vi se, at det ender seg ansikte, det blir klarer, blikker, de får tilbake, farge i kina. Og dette kan man ikke bare få klarer med som som jeg har trod og stress teorier, men, men, at det som, det ser ut, så at det ser ut, være med forklaringsmodell, vi kan bruke dag med, at det er endringer i nettverket hjern. Så du har en noen nettverk, som står og producerer den typen symptom, og så kan du ender få aktiverert andre nettverk, og da får du en dimping i det, og så kan du ha det bedre, og så kan man komme inn i en bedrespiral. Jeg synes det er veldig morskjønt at du ser det, fordi jeg synes det er så lett at se på patienten, som er inn og smæ, og jeg ser jo bare noen, og noen bare er ganske så små. Og kvordan de kan når de viser noen symptom, og så kan du se på hele dem, de kan bli blank i, og de kan bli bleik og mun, de kan se de som åsene forer, så er det mye symptoman, og vi sitter pratt om symptoman. Så når vi da sitter og snakker om hele noe de synes det er veldig grei, så kvikk nød i til og frisk, nød i til vi kjenne på noe symptoman. Så det kjenne veldig morskjønt. Samtidig så er det veldig. For idag jeg vasik ikke alt du prøver her og ikke kjenne på symptomer, fordi alt du vil, er du vilke veresliten, du vilke vereskvarer, du vilke verre uvel, men gjerne klare å ikke tenke på noe. Så det du helt inn dag forsøker unge, og det gjerne blir ekstra interesserte, og i til det så beøyde jeg å lært opp til og helsesene av å følme på symptomen som at jeg ikke at jeg passer på at jeg ikke gjør for mye, fordi da får jeg mer symptomer og fikk så får jeg mer symptomer, det betyr at jeg besyker det. Og da kommer grænsene minne, til å bli gradvis, mindre mindre å tøslet, og blære liggende præje på sent. Og det er med å lære hjernen minne verfald og være litt ekstra årvaken for symptomer. Og det var noe jeg da måtte avlære litt etterpå. Ja, så nå har vi vært innom kom til valgfæsterepis, som jo er en behandlingstilnærming som tilldelse bruke disse forklaring som modellene gir en ny forståelse i noen nya farringer ender på tanken munstrater og forstående. Og så nemte du også om at der har kommet noen nere studie som, kanskje vi så enda bedre effekt, som samsvara med det der begynner snakker om nå om hva vi har lært om hjernen i siste årene og hjernen nettverk og hvordan ting kan skvise av å påganske som kraftføle måter. Og vi har jo. Du har jo en studie på Long COVID, som du har dreven år i flere år. Vill du se litt om den? Ja, du er en kjempe spennende studie der vi ser på sin fölga etter COVID-19-horsvoksen. Der vi har vært så heldig og får med det og hendrig fra en boddelev. Her vi jo til å lage en veldig fin behandlings som har til grunn. Det her prinsippen vi har snakket om. Og jeg må si at har vært rørendes så får vi være. Jeg har det jo sett alle det her på senten som vi har hatt inne. Vi har hatt 300 tivåksnine. 155 har fått den her MindBoddery Processing Therapy behandlinger. Vi sitter noe skal få publicerte her ut og glæde meg veldig til å få viste verden. Det kommer vi tilbake til en signerperson. Det er helt garantert. Vi skal snakke mer om akkurat den studien og behandlingsommerjort. Maria, vi er deler i oppdat av at det finns en del biermarkhörfund, så biologisk markører som kan tyd på at det er noe galter kroppen. Og alt tilse jo at den noe galter kroppen, med de symptomane som patienter med ulike langvare er utbartelse til stand og har. Kan du si noe om det? Hva vet vi om hva som skjer i kroppen? Lite for å ta nese nese det første er at jeg har enda i si møtt en eneste patient som si det her sittbare i hodet mitt. Det er absolut kroppslereplaget snakkom for de her patienten. Og noen vi ser, kordan kan e det her biomarkører funnande vi har da. Vi har ingen enkelt biomarkører. Vi har sagt det helt tydlig. Det er ingen enkelt blå prover vi kan ta eller test vi kan ta for at du har den her diagnosen. Men det man kan finne, man finner noe inn for immunsystemet. På immunsystemet ser det ut som om immunsystemet har vært lätt aktivert over en lang periode. Og det er helt sånn veldig subtil funnlose i for eksempel. Det her med en økt serp som etta funnande man har, det vil si at hos en frisk så har du kanskje nulkomaterer i serp, men for patientgrupper så har du nulkomaterer. Det er langt du noe du vil ikke få det som en du har serp, hvis du har til legenden. Men at vi kan se at det er litt sånn immunaktivering. Og hvis man går virkelig dybden, så kan man se at det virke som om det hengsammen med denne autonome ubalansen som man også fin. Og hvis du går da til den autonome ubalansen, det utonomene er det automatiske nærlig systemet i kroppen har du som styrer med på styrer stressresponsen. Og der har vi et sympathisk nærlig system som økestressresponst så par osympatisk som er avslapningssystemet vårt. Og det her er hele tiden i en balans av i vetat den her patientgrupper har den lett økt sympatikus tonus og en lett reducert par osympatikus tonus. Altså det er litt stressa over lang tid. Kan jeg sier litt kommentar, takkere, at det. Takk, det er fordi når vi snakker at stressa så er det mange som dag tenker og jeg er sånn. -sjør stressa usikker personen, men stress kan også være gira. Så veldig mange adi i treffer har også litt sånn som jeg søler. Jeg tenker ikke at jeg er så høy på så sikker sorgbare, - eller så vil jeg engslemmere, men jeg er litt gira. Og jeg blir jo det litt ofte. Og det er jo ganske mange adi jeg har hatt kontakt med som er typisk haje chiever, - - som driver å skal levere og presere på jobben, - - så holder jeg på med ting på kvelden, og så er det i politikken, - - og så har det også for fokollige ting for barnen, og det er med i det en av de andre. Så har jeg jo hatt på måte sånn for høy, aktivering, - - over tid på mange områder, uten at jeg opplevt det som noe problematisk, - - så får du en infektion, blir kanskje litt randt sjukre än hva du kunne ha. Det var litt mer avslapet, det er det besøk. Og så kommer adfærdsproblemen tilbake, hvor jeg tenger at mange adi, - - da er det ikke det de blir så veldig syke i sorgbare vengang. Det er bare å rette bak å bine å gjøre det de pleier døre. Det er ble vere på jobben og på skolen, men kanskje litt tilig, - - kanskje litt rask på, og så kjønner man ikke at da man må være vente litt. Men man bare kjører videre til du på måte å kjøre det seg i greftan. Det betyr at det er noen målbare funnere. Hva fall på gruppen i vår, ikke sant, som man ser både i en av systemet, - - men også i munsystemet. - En av systemet. Er det flere biologiske faktor som har vært visst og spilling rollere, - - som er påvisst hos disse ulike tillstannene? Vi kan også se at genetikk spillingen kanskje en liten rollere, - - men når du kommer til funn, vi har hos patienten, - - så er det hovedsaklig i munsystemet og i det øytonomene er det vi systemet. Det er jo tjert mest funn. Det er viktig å præcisere at det her er ikke snakket om at du kan dra til legen - - eller at det er patienta kan dra til legen, og så tar en prøve, - - så finner du at du har et patologisk funn her, - - en cykel i funn her. Det er marginaler forstjellet, det er snakket. Har en oemplikation for behandling? Hvis man har i så ulike av hikkene funnene i ulike tillstannene, - - finns det den medisinerne, medisinske til den, - - hvor man kan bruke for å bli kvitt i seplagene? Det korte svarer jeg en ei. Det er jo det ysje. Nå kan man se, hvis du har en øktsempaterkurs to nus - - så kan du lette for litt mer hjertebrank og forlytte hjerte ryt med. Så kan noen føle at det hjelper hver ta litt bettablockere som er en medicin. Men på gruppe basis er det noe. Du har ikke noen medicina. Det er at det er etterfinspilogisk avikk. Det er ikke noe excursionssecretere i forhold til de behandlingene vi her snakker om. Nej, det er ikke snakke om her. Nå er det noen funnige munsystemet. Det er ikke noen en utøy munsykt om det. Andre som sykt om det er veldig flink til å finne. Men enkelt det kan du ha sett studier eller overskiftet, - - det er vise som kan høve det. Nå er den biologisk åvsakken funnne eller virusasprett. Det er alle systemer i koppen eller kan du si noe om det? Det som er litt vanskelig er at de subtilig immunologisk funnader - - som er fin forsel på gruppen i vå. Enten kan man dyp dykke inn i akkurat. "Oj, her ser vi en endring." Hvis man ikke kan uttålke det som at det har med immunsystemet per se og gjøre. Men så vet vi. Det er fra forskning at kroppen hengre oss sammen i munsystemet - - hva det sengs sammen både, gjenn hva kan aktiverere vårt. I munsystemet styrt av det her med predikationer og å lære opp på samme måte. Det blir også veldig påvirke av det her utenomen her i munsystemet. Man må nok hevelitt blikke hvis man skal blikke klokre på det herfeltet. Du kan få en betinget i responset til remvaksine. Det du kommer inn, hvis jeg er nå å gå og få en vaksine. Så vil jeg å få en immunaktivering når jeg får den vaksine. Så jeg går tilbake til det samme stedet i den troet jeg får den samme vaksine. Selv om det er vann kanil, så vil jeg kunde få en immunaktivering - - bare fordi gjerne har lært. Det er nett opp til vi i måen på det leve opptatt av å få mitt losser - - at den samme koplinger og integrationen medlemmer om gjern og resten av kroppen - - er mye mer sterkere og mer samsattende vi har trod til nå. Vi inleder med oss i løsperstsmålet kan man tenke seg frisk fra utbrøntet - - til hvordan Covid er lagronisk utmålser. Hva vil jeg svare på det? Mari, har du først? Det er en kjempe spennende, så litt vanskelig spørsmålser - - må bare uttyppe det litt i gran, for jeg tror mange patienter føler - - at den har tenkt positivt og prøve på nye ting, for å bli frisk - - vil du gjøre alt det kan for å bli frisk, men klarer det sig for det. Det er sånn at vi vet at studerviset hvis du klarer å endre - - kvordan du tenker rundt symptoma, så er det veldig viktig i tilfriskningsprocessen - - som jeg snakker om til det. Men også snakker om til det, så det her med faktisk erfaringer, kjempeviktig. Det jeg tenker egen til det, er at jænben som er så viktig - - må vite at den ikke treng og sennende symptomsignalen som den gjør. Det er alt det jeg hållbar å tenke om simpelet tanka - - av til hvor man har erfaringet også med innebille for å oppleve en endring. Det var det utdypenne svare. Det var et godt svasen seg. Hva med det er livet? Hva tenker du om det er til spåsmålet? Jeg vil sige, ja. Jeg kan tenke meg frisk, men jeg må også tenke meg frisk - - og gjøre meg frisk, men det er ikke det samme som at jeg har utgåspunktet - - tenkt feil, det er to forskjellige ting. Jeg er mennor, og det er veldig viktig å sige at jeg opplever ikke at verken jeg - - eller andre er skyld i at det var ble syk. Jeg tenker heller ikke at det var min skyld at jeg for ble syk i mange år. Jeg tenkte at jeg gjorde så godt jeg kunne basert på denne informationen - - og kunskapen som var tilgängelig for meg på den tiden. Jeg ville også mene at det var mange som på en måte hjolt meg inn i problemet - - men det var ikke med vilje på en måte. Det var veldig mange som försökte hjelpe meg. Det var at hjelpen deres fungert ikke. Og hjelpen blir også noen en slags opprettollende faktor, men i beste mening. På en måte ville jeg å si at jeg tenkte meg å frisk for jeg gjorde oppnånt - - at jeg tok ikke noe pillere eller mediciner eller noen speciellet renningssøvlser eller sånn. Men jeg ender til å da min forståelse av hvordan jeg tenkte om sykdomen eller symptomene minne. Så jeg sen får å tenke at det var en sykdom, en myste sykdom som forrersaket det. Så bynte jeg å tenke at det var hjernmens som sente feilsignaler - - som gjorde at jeg pludselig ble veldig min frier i forhold til å gjøre ting. Og da var du noen mere ene og da å begynne å gjøre ting på en av måte - - som gjerne min andre erfaringer. Og som gjorde at jeg tenkte at jeg kunne gjøre massaktivitetet uten å lenge uten å få sin tom med det etekant. Så var det jeg hadde erfart at jeg var en forsøk noe til det, så ble det bare vare. Og nå er erfart at jeg enn ten ikke fikte, eller hvis jeg fikte så lert jeg på måte å skru de av. Og det høres veldig rart ut og skru av på måte som forverringet, etter aktivitet og såydere. Men det var det jeg opplevde at jeg gjorde. Vi har endret opplevelsen av symptomer. Vi ser noen som sitter hjemme nå og streve med langt og utmattelse eller kjender noen som gjør det. Vi ville være ganske mange. Det var en lille plag å nå når jeg mer ramme en andre. Har jeg noe tips til hvor de kan oppsøke hjelp eller få lære mer, vite mer, les mer. Vi har en pågående studie, som man kan rekke det heres til. Det er riktig. I shownåt så ville vi lenge til den studien og merfommersjonen, for de som heter "serter det". Alle kan da i offøle med på vår nætser, hvor vi også legger utifmarsjon om studier, pågående studier, og generelt ting som publicerer sig på plærmedia. Så kan jeg også si at norsan alkohoppetan stenseproceserfisermel har en nætser som går antå ta en tid på hvis det er lyst. -Velj finnst. -Ja, livet. Det finnes behandling inn der offentligere er noen som har interessert seg spesielt for dette feltet. Men det er et spesiald i stange felt. Det finnes en psykiatter, bjørte stubhøg på Vesslande, som har et fyrredagerskurs. Det finnes muligens også noe fyrredagers avn, typet fyrredagerskbandning i Bergen, som er offentlig til englige. Kato Center har for barn og unge kjysselsbitalet, har for voksne. Så får de som er åpende for andre forklaring som derlig er motivert for å söke insommarsjoner. Eller hjelp så finnes det tilbud, men det ikke så mye. Da vil jeg bare si tusen tak for føle, til Maria Pérder, til Livelandmark og til dere littene.

Podcast Summary

Key Points:

  1. - Utmattelse er en hovedårsak til økningen i sykefravær, spesielt hos barn og unge. - Det finnes ingen klar definisjon av «fatigue» eller utmattelse, noe som skaper forvirring i forskning og behandling. - Ulike diagnoser som lang covid, kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi overlapper mye i symptomer, og kan sees som artefakter av medisinske spesialiteter. - Sykdomsmekanismer inkluderer læringsprosesser som betinget respons, der kroppen lærer å reagere med symptomer på stimuli. - Behandling bør fokusere på å bryte onde sirkler gjennom gradvis eksponering og nye erfaringer, fremfor å låse seg fast i en diagnose.

Summary:

I denne episoden av Mindbordy-Podden diskuteres utmattelse, som er en av hovedårsakene til økt sykefravær. Programlederen har med seg Maria Pedersen, overlege ved Rikshospitalet, og Liv Landmark, som selv har vært pasient med alvorlig utmattelse. Liv leser et rørende utdrag fra sin bok, der hun beskriver tre år sengeliggende, isolert fra familien og uten håp.

Maria forklarer at slitenhet i utgangspunktet er en beskyttende reaksjon, men at den kan bli kronisk når symptomene mister sammenheng med vevsskade. Liv påpeker at det mangler en klar definisjon av fatigue, noe som gjør det vanskelig å forske på og behandle. De ulike syndromdiagnosene, som lang covid, kronisk utmattelse og fibromyalgi, overlapper mye og kan være et resultat av hvordan helsevesenet er organisert.

Maria understreker at pasienter ofte faller mellom to stoler, fordi de verken har en somatisk eller psykiatrisk diagnose. Liv trekker frem læringsprosesser, som betinget respons, som en viktig mekanisme: Pasienter lærer å assosiere aktivitet med symptomer, noe som forsterker problemet. Behandlingen bør derfor fokusere på gradvis eksponering og nye erfaringer, fremfor å låse seg fast i en diagnose.

Samtidig påpekes det at diagnoser kan være nødvendige for å få tilgang til støtte og ytelser. Episoden avsluttes med en oppfordring til å se på de underliggende mekanismene fremfor å skille mellom ulike diagnoser.

FAQs

Det finnes ingen klar definisjon på hvert begrep. Slitenhet er en følelse av å ikke ha energi, ofte et beskyttende symptom. Utmattelse kan være mer alvorlig og langvarig.

Faktorer som angst under akutt infeksjon, fysisk aktivitet og evne til å lære kan spille inn. Å lære symptomer kan gjøre at de lettere aktiveres og blir langvarige.

Det er en lært respons, som Pavlovs hunder, der kroppen reagerer på signaler knyttet til tidligere sykdom. For eksempel kan en person bli kvalm av lukten fra et sykehus etter kreftbehandling.

De overlapper mye i symptomer, som slitenhet, smerter og mageproblemer. Forskning tyder på at de kan skyldes lignende underliggende prosesser.

En diagnose gir tilgang til behandling og støtte fra NAV eller skole. Men diagnosen er ofte usikker og kan endre seg over tid.

Ved å få nye erfaringer gradvis, som ved eksponeringsterapi. Det er viktig å forstå at symptomer kan læres bort og at kontraintuitive strategier kan hjelpe.

Chat with AI

Loading...

Pro features

Go deeper with this episode

Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.