Long Covid, ME og utbrenthet; hva hjelper?

Velkommen tilbake til "Mine Body Potten". Mitt navn er Silireme og jeg har glæden av å være programlæder også i denne episoden. Med meg i studie har jeg Maria Pedersen på Stockton og Overlegger ved Barnavdelingen på Riksus-bitalet. Og Livelandmark, tilgelig er med patient som metter selv av blitt frisk. Vi har jo på veien ut av utmattelse og nå også jeg har på som forsker. Etter at vi publiserer til personen vår omfartik har vi fått spørsmål fra flere om en oppfølger. Vi ser noe mer konkret om hvor man kan bli frisk fra disse langvarier utmattelses til standene. Alle først Maria var vett vid fra forskning og muligheterne får å bli bedre eller til med frisk. I fra disse til standene som utbrente til at se fs.m. lång covid. Det vi vet fra forskjene er at det er absolutt mulig å både bli bedre og helt frisk. Vi ser i den naturlige folket løpet så er det en viss andel som blir frisk. De aller fleste barna unge blir ser ut til å bli frisk. Det er også litt åle det prognos som man kan absolut bli frisk og de fleste blir bedre. Både når vi ser bare på den naturlige folket løpet så ser vi at det er mulig. Vi vet også fra behandlingstudier som er gjort det på kognitive teknikken. Vi har gåefekt svært på barna unge og effekt også hos voksne. På barna unge kan vi se at om en trend 30-80 % blir frisk og voksne så er det ikke like gået halmene til å bli bedre. Det er også gjort noe forskning på dette i Norge. Vi har sett at norske passenter er å på politisib behandlingene. Det er absolutt gjort forskning på dette i Norge også. Vi har en studie på kronisk utmattelse syndrom fra Trondheim som så på kognitive at fertre terapi. Vi har en helt rykende fersk studie fra Kysstos-bitalet som ser på en politlinisk behandling av voksne med lång covid med gode resultata fra begge studien. I tillegg så viktig å se at studier med oss er godt akzepterte behandlinger. Det er ikke farlig behandlinge som en del passenta kan være rødfer. Så vi snakker om det beivirkninger eller negativ effekt. Er det noe kan være forlig med disse behandlingene for disse tilstandene? Er det noe som til sig og det fra forskningen? Det er ingenting fra forskninger som til siger at dette er farlig. Det vi har sett er at det er flere uhelde i henneelser i gruppen som ikke får behandling. Så det vi ikke har vært at trygge behandlinge. Fråsning så høres det ut som vi har gå håller punkter for å kunne få vente at man det er absolut mulig å bli bedre og få noen så heller friske fra disse tilstandene. Lige, jeg vet at du holder kurs for deltagere som strever med den typet utmattelse. Du vet ofte starter med å gi en forklaringmodell. Kan du se noe mer om det? Det har lyst å kommentere en ting fra Maria først. Det går bedre med barn og onge. Så er det mange som har lyret med hvorfor det er for de kroppen deres annen ledes? En divoksnak betyr at det er akkurat med de sin virker ikke, fordi du har blitt gammel. Eller er det de sykre eller der mer alvårlig hos voksne? Det er veldig mange andre faktorer som kan være med å forhindre tilfrisning og anten at de handler om hvor de kroppen responderer eller hva som vi russ det har fått. Det kan være faktorer som kan være for eksempel at man har et sykt barn som gjør at du er en alvårlig situation med litt stress og belastning. Det kan være med å forhindre tilfrisning hvis du lever i et parforol hvor det ikke er dårlig stemning. Det kan være med å forhindre tilfrisning. Du kan være at du har ikke trives å gå til jobben din som kan være litt stress. Alle som er tressorrer som er en del av det vanlig enleve og som du vanlig hvis toler min en sykeperrode eller du seller reducerter. Så vil de faktorerne ikke gjøre der sykmen kan være med å forhindre tilfrisning og mange er ikke en klare over at i vilken grad dette belaster dem. Det var lyst til å si det. Og så tabort for det første er like stor ryskjanser på en voksn krop som en gamle krop, men voksne har mere issyss. Kompliseren faktorer. Ja, i livet rundt. Det er viktig å si. Det er også noe med forvendningsavklaring og det er ikke bare min erfaring, men for forskningen viser at hvis du lever i dårlig parforol har dårlig utbitt av kognitet, RAP, betyker at jeg syker eller feil nante har det andre belastninger i livet. Så jeg vil ljere nese i det. Og da til forklaringss modellen, hvordan forklaring du får din deltagere, hvordan den er utmattelsen kan forklare. Ja, jeg pleier å ta utgangspunkt i når jeg forteller, så pleier jeg forteller om. Mersel, ikke fordi jeg tror noen er interessert i meg og minne greier, men der lättere for det må jeg kjenne seg igjen. Så hos meg så startet du med en posiural utmattelsen, når man da blir syk, så vil jeg å hjæren. Så når jeg får klare det, så vil jeg hjæren skrupe et trettetsnetverk i hjæren, så når du blir sliten og trett så når du holder der i ro, så når du kan forlåetle jobbe dette virus ut. Det trettetsnetverk er som alt mulig andre er en meld til passningstikte og kanskje litt følg. Så hvis du tenker at du kommer drar igång litt fortidlig før du er egentlig helt blitt frisk, så vil jeg gjerne si "he hei, du er ikke helt friskene" og så skruresa på litt raskeren. Etter hvert så kan det bli på matet overfølgelig som til den grad at du skruresa på oss når det egentlig ikke er noen belastning, det er den forståelsen som hjelt meg på matet ut. Det er fordi når vi får renten smarterelle slitenet, så er det på et måte et signal om man ender adferd. Det er et signal som vi skal litt til på bilen. Men på samme måte som smartere vet vi at akutt smartere skal du litt til, men kroner smartere er på måte noen. Det kan da være gjerne som har hengt seg på fortsetter å producere samme signaler, selv om du ikke lenger hører en skade eller kropene blir frisk. Så den forklaringen den starter du ofte med når du har lo kuser, så har du sånn at du måtte ligge bunn eller? Ja, det er en del av forklaringen. Så forklare vården for eksempel som type slitenet kan bli et symptom som produceres gjennom en for eksempel en betinget i respons. Så når man idde, du da kjenner dette symptomet, så vil man jo enten nå tilbake til å fortelle som patient, enten at man tenker at noe kommer det. Nå blir jeg værre nå med vila, jeg må ta hensyn til dette smart på gang nå. Ofte får du en årsjags forklare det med at man har gjort noe feil eller for mye, så det du kjenner det av en slags straff for nå da du har reda har gjort. Det har endret forståelsen fra det, for da du når jeg må ta hensyn til, til å tenke noe. Nå fyrer du litt som en overfølge som er brammelarm, som er lærmerngår, fordi du tente en fyrstik ikke for det er bram til huset. Og å bildere og å vil ikke. Maria, hvordan meter dere patienter og forklare disse symptomene, plagene og tilstandene som barn og noe har? Vi også er der at vi må snakke om kha et symptom er, at som Oliver snakker om at vi stikk kommer det at det har fått langvar ut med til å etter den infektionen, at koldene jeg kutt faset, så er det hele enn nån naturlig syktomsresponsen. Og når det ved var er koldande da symptomis i lenger heng sammen med et vevskorrelat. Og da må vi inn og snakke om koldka egentlig symptompersepsjonen, og så koldene er det vi opplevelet i värden. Og da må vi gjenn tilbake til koldene jeg det er enn hva det svinger er og koldene kan den hengelse opp i noen opplevelse. Og for å forklare det til en ungdom eller til et barn hvordan gjør det? Vi plager å bruke mye som personlig bevis, da vi hente fram ting fra dem med syke i storia, sånn som koldene kan ha opplevde det med å kjenne seg syk, og så snakker vi i det veldig interessen med at noe har du vært hosleg flere legar, ikke bare med. Der alle blodprøvande inne har sett fin ut, alle prøv, andre prøv, og hva du har tatt har vært helt fin, så vi finner ikke nok at galt i kroppen, sånn som vi blir skert i kan edet her. Og når vi skal gå inn og snak om koldene gjenn og det her med percepcionen så koldene mye oppfattet verden fungerer, så er det veldig fin til å ta utgunnspunkt i egentlig noe annen en symptoma direkte, for symptoma kan bli litt sånn følgsomt, for det er de kommer med som plager. -Hva kommer det hele bruket annasansorgan og bruker synsperception? Nå må det kalle syns halvussinationen eller optisk illusioner. Optisk illusioner. Det vi bruker eksempel på det, og kan forklare for alt vi opplever. Det er en kombination av kasom faktisk skjer. Det er stimuler, men for fra de forskjellige sandsorganan i kroppen, både hørselsynsmak og de indre sandsorganan, og det vi tilere har erfart. Satsamen i en sammenhengen kontext. De tre elementene alt vi opplever. Det er helt trulig å skje unge barn som kan være med og begripet det. Når de får noe personligere knagga å henge det på. Det er mange som har spurt oss i den fore episode. Hvordan jobber vi videre derre fra? Hva har du forklart det? Barneller har voksenet hva den forståelse av. Hvem er ikke noe galp med kroppen? Hvordan gjerner de? Hvordan gjerner de? Hvordan går man videre derre fra? Vi jobber på flere måter når vi skal angripe det her. Det er ene som vi snakker om sist kan gå. Hvem har gitt nye erfaringer? Du opplever noe som man gjør. Det kan nye erfaringer. Når du skal få noe positive erfaringer, så lurt å sette ting i en positiv kontext. Det er en rolig positiv kontrollert kontext. Hvis patientene tryg på at det er ikke et, det ikke nå ødelagt vær i kroppen min som er med symptoma. Så kan de möte symptoman med nysgjertigheter, åpennhet og tørre. Det er med åpensyn. Nå kjent er det noe slitenhet eller smartt. Når vi trekk tilbake enda, og lives snakket om at voksne har enda mere belastninger, en kabarn har, det er klart at vi jobber også med barn og onge, men det viktig også å få noe søvn, at det skal være en stor familikrangel som er pågående. Det skal få passet sun mat til passet riktigt tid. Det ikke skal sitte 10-10-tid med dagen på skjerm. Det her tingene må vi også ha med inføvighet, at lives snakket om at det kan være benzin på bol og ha andre sånn belastninger, og gå nesmenst du skal jobbe med og bli kvitt lang hver symptoma. Vi lajerne kommentere noen med å kjøre det med perception, fordi det er jo ikke så lett or. Vi sikkert å avvante det. Det var viktig å forstå at det er ikke sikkert at verden er sånn som ser ut som for meg. Det handler om hva jeg er en min seretir, og det er den seretir vilgen finne. Jeg pleier egetlig å bruke en metafor. Jeg vet ikke hvor godn er, men jeg pleier å fortelle hvis du ser for deg at fyre ut i havet. Det er mørt, og den har en lamp som den står og svijper over havet med. Så vil det som til feldigvis da komme under den lampen, og vil bli veldig stort. Sånn er det jo litt, i forhold til høs på nåt jeg har en forståelse, at jeg er veldig stik, og disse symptomene er veldig plag sommer. Jeg er ikke så dækket at det er redde, det er bare ubagelige ønskrig. Og når de symptomene er uønsket for gjernen min, altså meg, så betyr det at det er en slags trüssel mot organismen, og i måtte det blir en veldig mye større trüsseln, og jeg tror at symptomene er en cykdom, det betyr at jeg er min miljø, er litt extra årvåken for alle signaler som mindre om det som jeg har da anser deg cykdom, og det betyr også at når den er litt årvåken, for det så betyr at den ikke bare fangrer opp, men den skruer opp volume på det. Så det har endret en forståelse av at hva signalene er eller at der feil signaler i øve, og så at jeg er en automatisk mistelig interesse for å følge med det. Det er at jeg endrer den overbevisningen i øre at det er automatisk å få litt mindre av disse symptomene, bare fordi gjernen ikke lenger anser det som en trussel, men det betyr ikke at det bare er å så ikke til å overå såvårdgret, ikke til å bakke til interesse for å symptomer, og ikke interesse for symptomer, en lang reha betebar. Men det å forstå da gjernen er lide, det du ser etter vilgen finne, og da kan man også gjerne andre oppgavir, som i forhold til det med perception, vil du se at det er å overse på finne andre ting, for eksempel ganske enkelig oppgavir som å jækte på ting som er græt og godfølse. Hva er det samme folk som du trives og hver det samme med? Legger merket inn, når det ikke er gøy lenger, gjør oppgavir som du liker, og legger merket inn, når det ikke er gøy lenger, og da endrer, så slipper det å gå ind i den pressen vei situationen med symptomene. Det er høres ut som vi snakker mer om programering og gjernen, og at med nævro plastisitet, så at gjernen andre, som fölg av nya farringer, av nya forståelse, så skjer det faktisk andring og i gjerne, som vi vet mer om. Kan du gi en konkret eksempel på våren, når man går frem? Hvorfor man gjør man mer enda på måtebara andre forståelse, når vi når jeg ting på en liten nye måte, kan du gi en og andre med konkret eksempel? Ja, så visker jeg da å vokkene å føleme, da føler jeg sjuk, uveil, kvar, med et land som jeg har på måte på. Så var du naturlig for meg, da tenker jeg noe feil, når jeg må ta hensyn til, så jeg må holde meg i ro til dette blir bedre. Alt hern at det er et jeg tenker, noe jeg bare presser meg, til å gå i en tur med vikker og gå i betikken, hvor jeg går egentlig å ta med samme nå holder ut og med disse symptomene, og så får jeg noe plever som verre etterpå. Det er da i stedet å vokkene å kjendre at nå føler jeg merke nå, men jeg tenker deg hjern min som tull meg meg, og da må jeg få hjernelog bli opptatt av nå andt. Jeg lærer til å gjøre det ved visualisering, men personlige synes jeg det er veldig kjedelig, jeg liker bedre å gjøre ting. Og da har jeg mange strategier for hva jeg kan gjøre. Ringen venn, som er en gøy av en, set på noe musikk som jeg liker, har litt adensof. Så bare få hjernelog snappet ut av det du kjenner på akkurat. Fordi det du kjenner på akkurat er en samsoppliervelse. Og jeg kan endre den vi har kommet inn i en av en samsoppliervelse. Man kan se på Instagram, videor, jeg se på Instagram, videor som eller. Måsene kan jeg komme inn fra ha vomte hodet, til å prøve slik ikke ha vomte hodet, fordi jeg har ledd i stedet. Som et eksempel. Det vet jeg at det brukes mye i mange dyriperier også for smerte, fordi den trusselaktiveringen som gjennig er i forenlig, med å være i lattere og kjenne på måte på glæde. Det er en to paradox som står mot varandre, så nøyder jeg en av hvilke ting er den andre. Og vi vet jo at hjernen har en sånn typet, hva kalmade sæylig en network, så viktig jeg et network, så var jeg bruker i store en fra bokkaterl. Kjubene er hvor han skriver at vi står løper fra en løve, og du vrikker foten, så vil hjernen ikke producere smartesignaler, fordi det er mye viktig at du fortsetter å løpe fra den løven som du overlever. Men hvis du løper etter etter et rådir, fordi du er sulken og så vrikker du foten, så vil hjernen producere masse smartesignaler, fordi det er viktig at du stopper å ødelige kroppen denne, en av du får mat akkurat nå. Denne her kommer jeg så bruker forhold til forståelsen av symptomer, så når hjernen er reiner mindre symptomer som viktig, fordi det er en cykdom jeg må ta hens til, så vil du producere masse signaler, i det jeg tenker at det er fersignaler fra hjernen, så vil du også være andre ting som er viktig, og dermed kommer inn i det opplevelse. Den første gangen jeg kjente at jeg kunne påvirke og utmattelsen i det den startet, det var en slags gjennombrud for min forståelser, tilstannen, vente og var og få denne forklaringen. Nå antvar å sitte og kjennet at nå kommer det nå blir det vare, er så slitt, at jeg tenker at det er kaster opp og jeg må holde øynene å oppnøpne, men bare vildig cyk til å en halv til etter på og kjennet, det gikk over, som var en helt skjellseten opplevelse, fordi jeg var vant til at det er den kommende som var det som har blitt kjørt over av en dampa, ikke at det har sredt, men det er et bildet på opplevelsen av at du går i rett i dørkenade og ikke kontrollerer. Det betyr ikke at det er klart å påvirke vegang etter det, men det var så stor opplevelse, at jeg var for å vilje etter prøve ganske mange ganger. Og vegang du klarer, det får jeg en nedføring, og ender også litt bane. Ja. Refraxen til et stjuben og her var Howard Schuben, som er en næssambespartner av Marbury Lab, også vært i Norgehold Workshop, for at ta oss inn. Marbury er en ting som mange lurer på, og det er volantitt har en som behandling. Hvis du er syk og mange har en vært syk kjøle, eller stå nært noen som er sykker, og hvaet det er veldig dårligere noen til med sengliggene. Vå lang tid har det, og behandles så blir bedre? Det er egentlig et ganske vanskelig spørsmål, fordi det å få endra det her, forståelsen av syktommen og symptomen som jeg snakker om, det kan jo se i løpet av mønne. Og det kan få helt sånn. - som funder mentale endringer i dine opplevelse og i hele syktomsbildet. Du er på vei til å løpe nesene av menutter, så kan du være på vei til å bli frisk. Samtidig søder for de som har vært sengeliggene lenge, som må de træne seg fysisk opp. I tillegg har det gjerne mange tryggere som kan sette dem tilbake i et som symptom infær nå, som de må komme seg over og gjerne jobbe med teknikkafør og komme seg overskapet i henne, nettverkan og elevanan. Det ser et veldig enkelt svar på hvor langt det vil ta, men at man kan oppleve store endringer på kort tid har vi sett flere eksempel på. Så jeg er absolut mulig. Kanske Maria, som jeg legger ved sig nå om å farle dette her er, fordi det var noe jeg var. Jeg opplevd å at jeg var veldig syk, og i etteryd i rekvalesens nå var ikke noe sånn i mindre oblitering, at jeg pluttes livar tilbake som jeg er i dag. Det tok jo lang tid. Jeg brukte åre før jeg bynte å jobbe igjen, og i den perunden så opplevde jeg for eksempel at jeg gjerne min ikke var som før jeg opplevd at jeg hadde dårlig språk, jeg opplevd at jeg ikke forstod ting jeg vanligvis forstår. Jeg opplevd at jeg var litt redd for at jeg gjerne min var litt ødelagt på noe måte. Og det henne jeg at vi leser om det jeg viser, når vi ser jeg da gikk over, fra at jeg hadde en myssykdom, at jeg var stress-imalvert og så videre sammen, så leser at stress kan krympe hjern, og skade hjern, og hvor uoprettelige er dette, eller spora virus. Du smalegget. Det her sykt om til stannan i særskjøl er overhodig sykvalig. Det sykt om at man kan ikke skade det i særskjøl. Og så vet vi har vi nån som har før færdelige historie, der noen har syns at ting har vært så håpløst at vi har begot selvmord. Det er jo helt for færdelig. Da blir jo det jo sykt om en sin det håpløsheten i sykt om en som kan bli farlig. Andre har opplevd en tragisk historie fra Storbutan, jeg der en egentlig ikke fikk nok ernæring, men det ikke sykt om en i særskjøl som er farlig. Det her med opplevd kognitive vanske, det som gjort av forskninger på det, er at du når du blir testa, kognitive testa, gjør patientende overraskende bra på. Det har normala kognitive testa, men symptoman på kognitive vanske er der likefullt og helt. Men det ser farlig med symptomet. Så jeg vil si, jeg ser mer funksjonelle hjernet problemen, så der er funksjonens problem i hjern. Det syns skade på hjernet. Vi har ikke direkte vevskorellat i det her syndromen. Men det vil låstres forskning som viser at arbeidsminne jobber litt saktere. Absolut. Det er jo måte alarm og som skal gi oss fokus på det vi står overfarkt for det vi skal möte, som at vi har litt mindre fokus på andre ting, og det tar fokuset naturlig nok. De endringene er irreversible. Det er det som har viktig å kommunisere at når man er forbidig og gjennom, så vil mot funksjon kun gjennomtas gjennom gjennom jernens plastisitet. Så helt slutterer er det noe man kan gjøre kjøl, der som der nå som strever med lang var utmattelse, og kan skikkelig ha tilgjengelig behandlingsmulligheter, eller ikke strever så mye at man trenger behandling, eller noe man kan gjøre kjøl. Maria? Jeg vet at det flere som har fortalt meg at det er et godt hjelp av å høre om andre som har blitt frisk. Vi har en patient organisation her i Norge, med patienter som har kommet seg ut av det typ symptom syndrom på rekord i Norge. Kan man se video av og lese patienter i store om patienter som har blitt frisk? Det er nok som kan være til god hjelp. Jeg pleier å sige nøy snakke med folk selv i med forildre som har barn, at i hvert fall det har lest av forskning, så er det så de fleste blitt friske, og uten av at vi nødvendig vet om det har vært noe behandling i en målt vært, så folk blir friske også av sig selv, men det kan jo gå litt fortere, hvis du får noe støtte å hjelpe og forklaring på veien. Jeg har snakket med folk i matet, og så driv du da med kurs, jeg snakket med folk hvor forildre nå kanskje jeg ønsker at barn skulle på kurs, men barn har ikke et list. Er det andre ting man kan gjøre for å hjelpe barnet da? Ja. Vi å hjelpe det til å være beviste på å ha det bra, og kose seg og være glad og gjøre endring når det ikke er det, og øveser på istend for å rapporterre på symptomer, og rapporterer på glæde, spør, jekte på glæde og godefølse, og jeg føler at jeg kan siden med ganske så en stor triget, fordi jeg har hadt flere som har kommet tilbake til meg, som har ikke vært oss med på noen som er småte anten at forildre nå har få tips til å hjelpe barnet til å jekte på glæde og godefølse, og så har det blitt friske fra denne type problematik. Og da hender jeg at man oppdager, hvis det er oppgaven om at man jekte på glæde og godefølse, at man oppdager at noen er relationer, kan sikre godefølse, kanskje den venn kan sikre hva så gode venn, kanskje det har dra og gjøre den treninger, kanskje ikke hva godefølse. Da setter vi en strek for denne personen her, tusentag til jesten i studio, Liv Landmørk og Maria Pérosen, og tusentag til vår teknik og producent,