Lars Linderoth - Integrert behandling av ROP-lidelser

Hej, jeg heter Lars Lindrott. Jeg legger spesialist i Voxen psykiatri og i ruse av Vengettsmedasin. Jeg har jobbet i mange år med den metoden, mer og mindre som jeg skal snakke om nå, som heter "integrert behandling" eller "ide dT" på amerikansk "integrated dual disorder treatment". Jeg jobbet, om blant fra 2019, fra 2000 omtrent i Oslo, inspireret av denne metoden, så jeg har mye klinisk erfaring. Og da denne metoden ble lansert, så fandt jeg ut at nå endelig kjønt jeg i hvordan vi kunne tilnæremåst i mest alvorlig syke menskende med roblilseler på en fornøfte måte. Og det er også "ide dT". Denne tidligere "integrert behandling" eller ble kalt ny hanske modellen. Jeg publisert for en del år sedan overshot på universitetsforlaget gitt ut der som bok, når du kom til en ny "manual" en revidert version, som jeg skal visere senere, som da kan løstesne gratis på nette for alle folk folk. Detter blir en kort inføring, så der som du har lyst eller hvor hofor å lære mer om dette, så skal jeg vise denne verden, og kan gå for å gå dypprin i denne metoden og hvordan man jobber. Først, tenkte jeg skulle sige litt om, hva er grunnen til at vi har fokus på rus og sykeslilsel, samtidig og hvorfor "ide dT". Vem er denne metoden laget for å vente kanten brukes på for å sige det sånn. Det viktig av fokus på rus og sykeslilsel, samtidig, for de når man har flere ting, samtidig så er det sånn at disse tingene virkegjen sider inn på hverandre, og etta hovedbudskapende til Kim Muser, psykolog, som har jobbet i ny hanskjel, det er at har du beggedeller som må du fokusere på beggedeller. Har du da ingåingsport via TSB, så spesielt ser du dis behandling, så er det veldig lett å bare se på rusiden av problematiken og glemende sykeskale og oversjøede, og det samme har du behandlinget sykeskelseveren, så er det veldig lett at rus-komponenten blir oversjett, og da får vi også ikke så virksom behandlings som vi ellers ville få til vi sese på dette samtidig. Så vi med se på alt på en gang. Metoden er i utgangspunktet utviklet for de mest av valier opprelsene, med altvål i psykisk lille, ofte psykose lille, svartårlig fungering, altvålig rusmesbruk, ofte illegalt og indienserende, men ikke det kan også bare regå sønne være alkohol, alkohol er et meget farlig rusmedel, og kan foresjarke store skader og store kveld negate over konsekvenser. Men så har jeg skjøntet det vært, at da jeg ble utan til psykiatet, så lært jeg mest om de mest resursstærke patientene psykologisk sett, og mindst om hvordan man skal jobbe med de psykose problematik og altvål i sammensattet lille ser og altvål i funksionsvikt som de snakker med dette tilfølge med altvål i opprelser. Det jeg er fart, ette vart som jeg bynte å jobbe til denne metoden, er at den også er anvundbar, og så får folk som ikke har så tonne i lille ser. Det handler om at du er behandling for flere ting somstidig, og det handler om, og at som i fakt, flexibel også til, om at behandler må være på gjord, at vi må kunde være ute og treffer folk andre steder enn på vårt kontor. Så når det er hensigst mestig, når man ikke når fram til folk som har behov for å krav på behandling, ved vannet å inne på et kontorrenten-kommun eller det specialiststjensten, så har grunn til å verdere i det det som er, så har store overlapp med fakt, og den tilnermingen om blomt, og ikke minst brett tverfaglig som man sagt, for å nå frem til basienten, for å kunne gi alt på en gang. Da er min erfaring, mange har jo tanker om at når vi prøvde prøvde å prøvde ingenting fungerer, og her er det behandlingsresistens eller motstann eller er vad og noble kalt for nånting, men min erfaring er at det går om å gjøre noe, det aller, aller, aller, fleste, det er få det ikke går om å påvirke i positiv retning og få det til litt, så får det ofte også store ringverkninger. Så jeg er veldig opptatt av at vi skal også ta med det aller mest psykofensionssvake menneskerne, for det er mulig å gjøre noe som er ganske virksomt. Hvorfor begynner det på en gang? Dette med rusmedelbruk samtidig med at folk har en psykisk lilser er veldig vanlig, og det er noe avanveks til samtidig for å komme til standen, og hos mennesker med psykisk lilser skal komme litt til. Akkurat hvor vanlig det er for ulike til standen, det er også sånn at vi ser somfonsøkonomisk pånat er den mest fordyrende kombinationen til standen, sånn at dette er somfonsøkonomisk svart krevne. Dette er det nye swingdørspasjentene i psykisk lilsveren, og det er kreve masse ressurser, og systemen er det veldig viktig at vi samtidig sørger for at vi bruker det metode som er virksom. Og ikke prøver oss på bruket i vanlig metoden, for ofte er ikke folk i stand til å ta emot nyttjøres av behandling, for de metoden rett og slet er feil. Jeg har sett mange ganger at folk er går i qualificert behandling med gott utprøvde metoder, men de er ikke der, de er for dålig fungerende til at de klarer å nyttjøres av metoden og få til en endring. Det betyr ikke at endringer er mulig, det betyr at metoden har betet sett med for eksempel i det dette. Pyrognos, Norsomenske med Rus Mill bruk samtidig, den er mye, då er det folk fort og bakefal, og som sagt, så er det ofte regnlegelser, det er de nye swingdørspasjentene. Ta på motivasjon, både den som er defineret som patient, men også et endstopper at å spørre denne, er også en viktig component av det hele, og noe av det som da er betenkelig for meg er at vi har Norsomheter selv oppfyllende profetier. Vi ser at jeg tenker at her er ingenting å gjøre, så får vi ikke til noe. Vi ser at jeg har et vartøy som bruker som kan være virksomt, og jeg tenker at her skal vi få til noe, så får vi til noe. Så enkler vi mennesker og det da, og mistemotversjon, hos patient på derne tensta pratt, det er ganske allvålig i menerene. Der er stor belostning på familien til mennesker med våler Rus-lilser og kombinerter-lilser, det er ofte valg, innebildet, ofte fengsling, jemløset, høy grad og selvmord, tidlig død og så fysisk sykdom. Fysisk sykdom er det blitt fokusert mere på disse storene, og det er en befolkningsgruppe dette her som er billig sjukke, og så er det sånn at vi ikke kroppen fungerer som fungerer heller ikke henne og behandlingen. Og så er næringsvikt under en herring og fysisk sykdom, som Malve Katar, Spiserors Katar, Løversykdomer, Malve Tormøk, Tillstander eller diabetes. Vi tar min mange hjernmanger, all disse tingene vil virke inn og hinnere at folk lever lenger, men også hinnere at behandlingen blir virksom. Jeg har set mange veldig tydelig eksempel på det. Hvis du vet mer om det, så kan du gå på Youtube-kanalen til Rope Nå og söke opp meg den avn, da vil du kunne få opp en foredraxere om IDDT og hvor jeg har en forelæsning om fysiske lilser ved samtidig russ lilser. Så har du også det at vi vet at prognosen blir mye bedre når folk slutter og bruker russ medler, så om at hvis vi greier å få til en endring, så vil det få stor ringverkninger og det er samfølgelig ekonomiske lønsamt, og så når vi tenker idt lagsde i banne, så det er mye å hente på gode behandling. Jeg må så litt innom hva slags føringer vi som helst arbeider har i jobbetter. Men det er at vi er helst dere til rata har storting, loviver og har fått et noen lover, og professe rasslakssyse han ser at det dette er det mest fem mest centrale lovene for oss som jobber i dette feltet psykisk helse russfeltet. Det er patient å bruke det til et slåvens som regulerer tjenster i kommunene. Det regulerer også noe i forhold til et vang mot for behandling av fysiske tilstander hos mensker ut med samtøkkel kompetanse. Specialistels tjenster lovene regulerer all spesialistels tjenster uansett veiken psykisk helsevaren lovene regulerer utlokene, psykisk helsevaren, og der har det også tungst bestemmelser som omfattet behandling av psykisk delse. Så har vi helse omståkstjenster lovene. Nå ser jeg feiligst av på scenen til å bruke det til et slåvene. Helse omståkstjenster lovene regulerer et tjenstene i kommunene, og også i et farfaglig spesialisert behandling for russlelser. Der er også tungst bestemelser, og i forhold til russbehandling for eksempel, sånn at de er forankret flere steder døtt med tvang, og disse bestemelsene hänger ikke alltid så godt sammen, så det er i gang et lovarbærd nå for å samtjøre dette bedre. Men intervedere, tvangst behandling av fysiske lilser, hos ikke samtjøkker kompetente mennesker, etter patienter bruker dette slåven, psykisk helsevaren lovendt for psykisk lilser, mennesker med psykisk lilser uten samtjøkker kompetanse og helseomståkstjenster lovendt, tvangst bestemelser for russlilser. Og til slutt så har det helse til sin slåven, så vi som jobber i fjellte må kjenne til disse lovende og du kan gå på lovdata, måtte ennog for å lese mer om den konkrete lovtexten. Så kom det i 2011 fra helse-direktorate en nationalfaglig rettningslinje som blir kaldt for roperetningslinjen. Den er som sagt en nationalfaglig rettningslinje, det betyr at en stor veldig juridisk start, så står det skal, eller må en nationalfaglig rettningslinje, så er det et pålegg fra min depende, der det jemlet i lovende forskjrift. Der er det ikke noe som man bare tar til orientering, til måen være klar over, og alle vi som jobber i dette fjellte må være orientert om denne faglig rettningslinjen. Det er det for å som er praktikkere i kommunen, i helseforetakene, og så alle samarbeidende tjenster som har avtalet med deregunn av helseforetakene, og så andre som er løsere til knøttet. Det er det forledere ikke minst, det er det for folk som organiserer tjenstene, og som driver og finner ut hvor i tjenstoperatene er det for å få sin helse hjelp. Der er også folk politikere nyttig å kjenne til den rettningslinjen. Den er for å totus noe elve og evordert revideret, men den står seg frem veldig seg dag, og den er fremdeles hjelne. Hvor vanlig er det? Hå har en kombination av psykisk lilser og diagnoser i dette tilfelle, og diagnoser på rus, det er noe avvengighet eller skablig bruk og rusmedler. Dette er norsketal, og det samling bare med andre land, vi kan samlinge oss med, og det deler av livstidsforekomsten av denne kombination psykisk lilser og rus-lilser. Det er det som at jo mer av våleten psykisk lilsen er, jo ofte det er det at folk får en rus-lilser samtidig. Den store silden er det honder om psykose. Hvis du er passere psykosegransen for å se det som, hvis du har psykotiske gjennområd, så blir den markant større økning i hvor mange det er som også får rus i avvengåser. For eksempel, der som du har en av våleteperson uten psykotiske symptomer, så er det syv å tyve prosent av denne befolknisk gruppen som vil fylde kreatere nå for en lus rus-lilser i løpet av livet. Der som du passer psykosegransen og får en depresiv psykose eller har en bipolar lilser så dobbler det seg til 60-50 prosent. Så det store skille, det er psykose ikke psykose, i forhold til hvor vanlig det er. Så er det flere om det tilstander, så som jeg ikke har tapet med, men også de i bildet måtte dette henge sammen og det er vanlig. Og i normal befolkningen som det blir kalt, så hos folkflest, så er det 17 prosent, sånn at det er en betydlig økning av forhold til hos menske med ulike psykoseglilser. Det er også sånn at det var i længere, så vi har ikke tol på, det er min erfaring, og så etter mange år i feltet. Jeg har jobbet til psykiskelservernset 19.19, og det er vanligere som jeg sa, og så mye mer er langvarie, og det får mye større negative konsekvenser. Menske med psykiskelskelilser særlig, med psykosellilser, de tore rusmiddler, de har en sorgbarjerne, og det betyr at de får effekt alavere doser både rusmiddler med oss og legmedler. Det er også noe mange ikke er veldig klar over, at de får virkning og såbi virkninger på mye lavere doser legmedler, der som de har en sorgbarjerne, og ulike årsaker, og har en psykosellilser, så har de også en sorgbarjerne. De får negative konsekvenser i forhold til psykisk prager, og de får negative konsekvenser i livet forover. Det virker mye stærkere negativet inn på mensker med psykiskelskelilser særlig, med psykosellilser. Det er også om de med psykiskelser i tillegter eller rusmilser, de trenger i mye større grad behandling for å bli bedre, der som du har en rusmilser uten som tidigens psykiskelskelilser er 60 % om trendt som blir bra så selv uten og formel behandling. Det er for viktig å prioritere behandlingsinsatsen til de som har de mest av åle tilstanden og som trenger de mest. Det vi skal snakke på behandling, og det har du i det det integreret behandlings som betode som det snakker om her. Det er veldig opptatt også at du må kjenne den gruppen du skal behandle, og du må til på se ramene for behandlingen til den gruppens fungering og behov. Det er veldig mange som ikke kan nytte gjøre seg, og det er politiklinisk behandling hvor det får en inkallring til en trappet som sitter på et kontor. Veldig mange møter ikke opp. Det kommer høyte her skal å komme inn i systemet, og det skal ikke gjøre at du ikke får den behandlingen du da trenger og har formelt sett også rett til. Vi må rigge behandlingsopplegge, etter hvordan patienten fungerer, og den et opp her kommer i det dette til inn ved at vi da også blandt av at jobber ambulant. I det dette så linger det da en del elementer, nye elementer som jeg har tatt med her, som jeg skal gå kort ind på. Så det er vart du kassar, vår. Første vart du er at behandlingen skal være integrert, og det er da til forskjell fra sekvensiell behandling, som jeg lertet var riktig på bylsene av 90-talet, at først må du behandle enten den psykriske littelsen eller ruskelsen, og så kan du behandle en andre. Det er noe grundervist, at det er en dårlig måte å forholde sig til sammansatte til standet på. På lelbehandlingen betyr at du går i russpecielle behandling på den nensiden, og i psykriske, psykriskelsen, på andre siden, er da skal vi samarbeide veldig godt, og være veldig godt unne på verandre i behandlingssystemet, for at det skal fungere positivt. Så det som er mest virksom, det er integrert behandling, og det betyr at du får behandlingsom tidig for den psykriske littelsen og den ruskelelse. Ikke nødvendig viser samme person, for vi er god på forskjellet ting. Vi har forskjellig bakgrund, yrkesbakgrund, utdanningsbakgrund, og personlig bakgrund. Men samme tim eller gruppe behandler som da sitter og i samme tim diskuterer, kommer vi ulike hypotenser, forslag og planlegge behandlingen gjennom før behandlingen sammen som et tim. Kim Muser, psykologspecialist, en av forfattene bak modellen, er det veldig opptatt av, at belastningen ved integreringen, den skal beheres av behandlen og ikka patienten. Vi må ta innog oss at det er en stor belastning for folk å forholdes til at det er det eneste operatø, og den belastningen er det vise om å ta. Jeg har jobbet til psykriskelsevernsiden 1990, og et av de store momentene som jeg er blitt mer og mer klar over er viktig opp med, det er stress. Stress reduktion, identifiser, hva er det som stresser folk, og prøve å gjøre noe med det, og det er da å forholdes til at det er ulike del av tenstoperat som ikke er enig og omforent, det er stressene, så den belastningen er det vise som skal ta. Videre, når den gjelder integreret på behandling, så er det da integrering av rusbehandlingen og behandlingen for den psykriskelse, og eventuellt andre ting vi måtte kommende varme og da må vi se etter, vi må integere det somatisk, og sånn fysiske helser som jeg var litt innepå, uten frisk kropp vilike behandlingen, vilke ordene ofte. Det har jeg mange prøver at eksempel på, og det er også en kjempe utfordring og få folk i behandling i helsevesterne, fordi at de måtte ofte ikke opp, de har ikke pengir, og da vil det være time sine oppgave og bistår, slik at folk får den fysiske helser helt endet regner og krav på hos fastleggen og ispecellistellensten. Vi må integere tilbudet i førstelen i tjensten og andre indtjensten, også i det kommunal og tjensten operatet og ispecellistellensten, dette må trekke sammen, det er kjempevikte, det krever en koordinering, det krever en feles på faglig plattform som for eksempel i det dette, og det krever et løpende samarbeid i timer, men også med andre aktörer i tjensten operatet. Det andre vært øye i kassad, det er stadiebasert behandling, det er noe som jeg ikke vil bli oppmærksom på før jeg bynter å jobbe med Rus-prolmatik, og det er jo i grundrart og det er så selsakt egenlig. Det er fyrre stadier, etter denne modellen, som er bygget på prokaska og deklementesitt enderingsjul, det finns flere varianten av dette, men i utgangspunktet her er det først den angårsommangsfase. I angårsommangsfasen så er det jeg som angårsjere patienten i behandlingen, det er ikke patienten som skal være angårsjert eller motivert på forom, jeg må jobbe med å få patienten interesseert. Det var en stor endring i dag jeg ikke fra jobbe vanlig politiklinik, hvor folk blir søgt inn og blir prioritert, når vi da fikk et oppdrag fra Oslo-Komønne og laget av Europe-tøjen, en ambulant, bydekken, politiklinik og Oslo, så hver oppdrag og finne de som var mest trengende som ikke fikk no. Tilbud og prøve å få noe foranker i dag denne erretendstaperate, og vi har bare masse med å overtale og bevisse som synligere at dette har noen effekt, fordi det er ikke selser. Denne gruppen mennesker står ikke køve for å komme inn etendstaperate, vi må rekryter den for å få enge de som er prioritert høyst gjennom alle føringer. Når på patienten er når vi har en arbeidsal langse, så går vi over i neste faset som er overveilsasfasen. Og en arbeidsal langse kan du se, du har noe patienten av retts opp patienten av deg, at det er stor på deg. Det vet at du ikke bare moraliserer og kritiserer. Det vet at du torer dem og det de har å komme med. Og da er det sånn at jeg kan sige noe som ikke nødønde vi ser så populert, uten bare å bli møtt med motstam. Vi ser kommer å møte den person som ikke kjende meg, og vi ikke har en arbeidsal langse. Og jeg kommer med noe for eksempel er det bare så lurt å drikke som jeg går, sin du ikke raka ofta om på nav i dag som var så viktig. Da vil jeg bare set ble set på som en moraliserende besøvyser. Men miss patienten kjenner meg og vet at dækkeshon jeg er, så vil jeg ikke noe ta dette til seg, og det er en stor forskjell. Og så før folk tar det til seg og ikke bare som kritik for å ha en som ikke vet hva man pratar om. Da må vi avstå fra det, fordi det vil ikke bare mot segen henne sikt. Og det er noe på engene med stadigbåselt på handling, hvis vi behandler folk som om det var i et sennere staden en der egentlig er, så vil vi drive på senten feil vei, og behandlingen er vilke negativt og ikke positivt. Når vi har en arbeidsal langs, så går vi over en oververgelse fas, og det handler om å være for å mote på den ene siden, på den andre siden, og jobbe med ambivolensen, og måle med. I oververelse behandlingen kontakter i overvelsesfasen det er motivation. Og motivation, høsier miller, kommer det å begynne på den sennere, det er noe man gjør, det er ikke noe man har. Så hvis folk er klæret at det er motivation, så kan det fortsatt ha en helt an, bakgrunn enn at det er en genu inn motivation. Motivation er noe folk bynner å gjøre en endring når de, for eksempel da, sørger for å drikke litt mindre, så de våkner å rikk er så veldig fuller sjukke og kan komme på det viktig å møtte det en endring i proxis. Og det motivation. Mørt patienten er motivation først da starter vi med makteve behandling. Og dette kontaktid, sånn at hvis vi bynner med akteve behandlingsinterventioner før patienten er motivationen har bynt en faktisk endring, så drer vi også patienten tilbake og behandlingen vilke mot seg hensikt. Så siger også turien at når man har vært avholdene i seks måneder, så har man over i et nytt stadig med tilbakefaldsforbygging. Nå kan det være litt vanskelig å definere, fordi folk bruker ofte flere stoffer. Det kan være at man har klart å slutt og inne i seere, men bruker på andre måter. Det er også en post-evendring. Og da vi på inden på dette med skade reduktion, det er ikke sånn at vi har feilet, vi sikker vi får trofotal avhold fra alle rusmedler, men vi må se på hele bildet. Er det mindre destruktiv rus? Er det mindre destruktiv rusmedler? Mindre destruktiv bruker rusmedler? Så er det en bedring og ikke et nedlag. Hvis ikke skulle tenkt sånn, så vil jeg ikke jeg vært i faget veldig lenge. Da har det vært ute for längst utbremt. Værte noen med tre, det er det specifikket rapidiske metodene, da har vi mot eværende i ljug og kognitiv atfæresterapie eller CBT, som det er de to store specifikke metodene. Og der er det også en syntesene av disse to metodene som dag institutt ut for kognitiv at perepidriver kurs i over 4 semestre. Det kan du finne da på kognitiv enn noe disse kursene, og om du nå tenker å ta en videreotannning i kognitiv terapik, kan det være en verdifull modul og bygge opp det på. Så er det dette metrame behandling. Der er det, har også Kim Muses sammen med Tobler Rosenberg skrevet en bok om PTSD i specielle populationer, hvor de da skiserer hvordan du kan drive metrame behandling når folk har et høyt som tomtryk, og når folk for en del er de aktiv rus til passet denne gruppen, så de ikke trenger å bli friske for å få behandling for å se det sånn. Så det er et velkommet suplemang, den er ikke årsat i norsk, men bilder av boka ser du her, så den kan du let finne på næte. Og her er citate fra miller. Motivationen kan forstå så noe man gjøre, ikke noe man har. Motivation skal vise, se er, men skal ikke er klæres. Og det er min postan her, altså det å jobbe med å fremme å opprettole motivation, det min job i hele behandlingsforløpet. Håndlarna ansvar for det nekke noe patienten skal være før vi tar dem inn til behandling. Mange tenker at jeg er ikke patienten motivert for behandling, så skal det ikke tas inn. Jeg tenker omledes, jeg tenker at uansett vår motivertelig ikke motivert patienten er forändring, så er det min jobb å prøve å finne foran motivation, hos patienten, som alt vi kan starte dette løpet. Så her er det jeg som har dette ansvaret, ikke patienten. Jeg tror mange er blitt avisk fra behandling av den årsaken, og jeg tenker også omledes, og det går veldig godt om. Verte number 4, det er psykoeducation, jeg tror på kunskapserike patienter og kunskapserike pårørende. Her er det en manual på hvertet bedre liv, som da er god på dette område. Det er flere områdene norge som har prøvd ut dette, og jeg har også vært med i behandlingssoppleg, og på dette har vært en del av tilbudet, og det fungerer veldig godt. Det griper over i nestepunkt 5, som handler om rekovere, og en speciell utgave mot å tenke rekovere på, som heter EMR eller Illness Management and Recovery. Det er jænke i museur, og sosialerbædet, Susan Gingerwich, som har skrevet manualen, den har åsatt på norsk og det finns et norsk nettoverk. Her handler det om at det er et trinmisprogram, som hjelper folk å sette meningsfull og mål for seg selv, akkurat som i motiverne enn till u. For information og ferdheter for å oppleve bedre mestring av en psykisk allillesen, akkurat som i psykoeducation, og gjør det fremskret mot personer i rekovere. Det er en måte å tenke rekovere på, som fanner den delen av befolkningen, som har de største pragene. Det er timoduller, strategier, praktisk information om psykisk allillesi og rus-lilsi. Det er undervisning om stressorbare et små delen. Det handler om å bygge opp sosialstutter rundt seg, det er kjempeviktig moment. Det handler om å bruke med dokumenter effektivt. Det handler om å reducere til bakfall, om stressmestering, mest restproblemer. Det er en problem som det er igjen, for dekket behovna sin fra behommingsapparat i psykisk allillesværm, og det handler om sun livsstil. Det er til 11 modulene som i lesmentsmentare recovery består av. Og hovetanken er da at du skal fokusere på psykopatologien som de ser, og at du skal fokusere på den syktomen du har. Hva gjør den bedre? Hva gjør den å være? Fordi jo bedre, du mestere syktomen, og som tomen og den negative konsekvensene. Jo med tid og overskud får du til å arbeide med nå de i en egne livsmål som jo er med i kjern av rekovere som vi kjenner det fra før. Så dette er en variant til pass av denne gruppen. Verte nomes 6. Det er Robert Drake, makkern til Kim Muser, Drake Asukator og var med i starten for han i Hemsker. Jeg hørte han på fordrag i 2000, og da sa han at i Hemsker så jobber vi med fem punkter, vi jobber med familienne til alle. Det handlar om psykotikation, støtte, det handler om kunnskap, om russ, psykisk lilset, vore noen av disse virke sammen. Det handler om å reducere ekspresitimotions og føles å stricke i miljøer, rundt endelig. Fordi det er noe med at mennesker med psykoslilser, i hvert fall veter vi veldig godt at i toler sterk i føleser er veldig dårlig. Så da er det noe med å få det stres selvfølgelse nivå ned, for der grad er det bekymra for en du har nærst å nå til, så blir ofte temperaturen i familienhøy. Så de handler om å reducere temperatur og reducere graden negativitet og kritik. Det er kjempeleit å komme med, og jeg jobber til bare avdelinger hvor det er automatisk utvikler seg, så det er viktig å ha fokus på. Så er det 4 punkter som er viktig, og han ser at hvis du får til 3 eller 4 av disse punkterna, så er chansen mye bedre for at å få en bra resultat, enn om du bare får til 1 eller 2. Da handler først om nettverk, en god vennelig kjærste, og skal du gå ut av et rusmiljø, blir rusfri, går ut av et rusmiljø, og du bare har rusavhengig venner, så blir du sitterne uten nettverk. Det holder ikke i lenge. Vi er sosialvester, og det da å jobbe med og etableret konstruktivt nettverk er kjempeviktig. Da om dere er meningsfiltaktivitet, er du rusavhengig, så er du bisse 4 til 5 timer i døene, og skal du da fylle all den tiden? Det er begrens av å lenge dere sitter og spille og nataspel, og hvor lenge det er greit, det og da får noe å gjøre, det kan holde om friviljerbe, det kan holde om utdannning, det kan holde om jobb. Vi har jo stor shotsning nå på jobbspecialister i psykriskelsevernisk samarbeid med nav. Det kan holde om fritidsaktiviteter, fast hva handler kontakt over tid? Det blir vil som regel ikke være i specielistelsstensen avt en effekt, fordi det er tidsbegrense til tak. Her vil dette se i kommunene, og så til slut et skikkelig bosted, som er konstruktivt for da ikke hvor du ikke blir kastet av et viss du skulle sprekke, eller hvor der er en gett ord, der er veldig lett og blir troket tilbake i det gamle livet. Så disse til fem tingene, familjerbed, nettverk, aktivitet, lang warri kontakt og skikkelig bosted er central ting og få til. De to tingene som etter mine forring av vonskligste få til, det er å bygge god nettverk og fylde ti av med aktiviteter som har menningsfølgelig. Så en insats her er kjempeviktig. Vi har celljelt skruppet, skal vi ikke glemme. Vi har først og fremst A, A og N A. Netan resten står på presentationen. Det er ikke for alle, men etter metoden så skal alle prøve det. For det er jæklar ikke på forholdene, og se vende er som klarer å nytte gjøre seg disse metoden. Så alle beprøvde, for så er det om det kan være noe for dem. Gruppen fungerer også veldig forskjellig, fra Gruppe til Gruppe, så noe om ikke det fungerer i en gruppe, så kommer prøver vi en annen gruppe. Men det bør prøvis ut i hende med støtte fra personale. For det er noe med at når du jobber med folk i den avvålere oppriselser, så er det så noe om hva er det. Du må gå med folk og du må være en av oss og dør og hva er det med hjelper for å få til ting. For eksempel gå til fastleggen og gå i seg lelpsgruppe. Det 18. verter er medicamenter. Jeg skal ikke se mye om det. Det er også et forødrag som ligger på YouTube om bruk av leggemiddler, som du kan gå og få mer information fra meg om det på. Leggemiddler er en del av et stort helle. Det er viktig, ikke bare å tenke at leggemiddler gjør hele jobben. Nå er det snakke om lager, behandling av så behandling for opp i uide avvenget eller for adehået. Så er det mange som tenker at det bare jeg får den med det sin så blir alt bra. Det gjør skjellende, men det kan være et godt hjelper med en god dra hjelpe. Og så samme med andre formet for psykoformaka, så er det sånn at det kan være en god dra hjelpe en god del tilføler. Det er en integrande del av et stort psykosocialt helle. Den niene mertøye, niene og siste, det er noen mer generelle behandlingensprincipere. Jeg tenker at det er etter handelom mye om holdninger. Lars Soebe Christensen sa i maskeblomstfamilien at uvitenhet er det drivhus og der de får fettligste bromst og gror. Og så fantasiens hette inga grønser. Og gjør længere avstånden vi har til en problemstillinget, fenomen, en gruppe befolkningen, gjør lettere arde og byggelse opp utrolig og fantasiere om farlighet og mange forskjellige ting. Og den skaper avstånd. Så det og kunde jobbe med de mest av våle psykker opp patienten, genom i det til for eksempel og fakt som et åder. Så har det kjempeviktig å jobbe med holdninger og kommer ner på. Jeg pleier alltid å se det at jeg veldig kan lese en söknad, men jeg vil helstere for patienten, for de var min egen oppvattning. Det må være forholdsupplerere en söknad. Så det er da å tenke at nei her er det for mye av det, og da andre for mye våle eller for mye av ting ikke vi er så beker vi med med. Så tenker jeg at å køve for å snakke med patienten og da er det ofte at vi får et helt antintik. Den er mere vi er på, jo mere konstruktivt blir det. Jo mindre skremmene blir det. Jo mindre vegering blir det hos personal, og for vi har det problem med at personal og veggere ser. Det ser vi for eksempel når folk skal ut for å sikre et saldelinger eller for av såning i kreminalomsorgjen. Så er det når folk har gjort grus om etting, så er det en stor friktfor å ta over etterløslatelse og for eksempel. Og jeg tenker at det verste er jo at folk kommer ute ingenting, en at det kommer ute til et tim som var kontorde og bære og være støttene og jobbe konstruktivt. Det er mye mei bedre og mye samfunnssikreten og sikreten for personale blir jo veldig mye bedre. Jeg er når vi takker det i stedet for å veger oss av vise. Til slutt er Kim Muser igjen opptatt av ungårskyldindikson og påfører på sientenskyld. Det har det nok at for å føre. Og det er viktig å klande det siger Muser, ikke viktig å klande på sienten for. Du som er sprykkelig tilbake for de har mener at dette er noe som personer kan være ansvarlig for, en at det har den sykkeslilset. Det er ikke alt det liker lett å tenke sånn, men hvis jeg er litt usikker og tenker at dette er det stort rundt for å ta seg sammen, så er det noe med at vi ser oppfører meg som at du er ikke mer ansvarlig for det ene, enn for det andre, så vil jeg møte på sienten på en helt annen måte. Og det sammen med at patientene gjør så godt de kan. Det er ikke helt sikker på bestandet, men hvis jeg holder det oppformassel og tenker at dette er mennsker som strever, som at jeg er sten for å kritisere og klandre, er konstruktiv og ser at jeg kjøner at du kjemper, når ikkje ikke så bra den gangen kan vi prøve sammen igen. Da har jeg en helt annen måte og fungerer på overfor folk og som er mye mye mer konstruktiv. Når deler dette med erfaringer med metoden sett fra patientenside, sett fra pornenside, og så sett nørder jeg snakke om evolluering, så er dette veldig gunstig. Faktig valueringen viser at det er gode resultater, og store inspireringer, besperinger med å bruke disse metoden og snakke om nå. Og det er også sånn at patientens står ucentrum, og jeg tenker jo det at uten patientens er kommet ringen vei. Vi må jobbe motiverende strategier med patienten og få patienten ned, og hvis ikke vi får patienten med, og så patienten er i føresjett og er drivkraften bak endringen, så har vi ikke mulighet til å få til noe forandringen deltatt. Og det er jo sånn at folk er jo ikke alltid vant til det, og feedbacken jeg har fått fra de menneskerne jeg jobber med, er at det syns at det blir tatt veldig på en vård. Vi hører dem ut på alle felt, og her er det også snakket om berett psykosocialt fokus. Og da prøver å check ut hva er som en stressfaktorer som jeg snakket om, prøver å identifisere dem og gjøre nå med det. Hva er det som pragerne i mestelive? Hva er det som kan fyrre å kjøke tilbakefall? Enten av psykisk prager eller rusbruk? Og da har det også noen måte patienten må jo prioritere og vise oss vei hvordan vi kan prøve å identifisere og gjøre nå med disse forskjellige tingene. Så den virkelig å ta patienten på all vårt samtidig som at vi tenker helhet. Berett psykosocialt men også i forhold til med specifikbehandling på kommunalt nivå og i specielist helstjensten. Så min erfaring er at patientene er fornøyd. De følger at at av vår vi tar taket ting som de er bekymere for og som de er interessertet. Og det er jo da i første faset av stade tenkningen. Så er det jo sånn at vi må jo jobbe med noen som patientene opptapet heromå. Jeg kan ikke komme innom sier at jeg vil gjøre noen for deg som er veldig bra synes jeg. Det er klingen ikke bra i folk sørger. Men vi må finne noen som folk er interessert i skjørt, for det er jo den. Nå er vi motiveren i utsømme tode. Det er jo patientens egne livsmål som er best i forhold til å få et rendring. Det ikke var jeg tenker det bra for folk eller var samfunn eller på ordene. Det tenker det er at patienten selv mener de ønsker å få uttatset liv som er det motiveren og endringsbefordrende. Og da må vi gå in på patientens premiser i store grad. Når det gäller for eksempelige overlegge og når det er med disenering, så er det sånn at jeg kan noen mener mye om vad som ville være gode med disenering for en person. Men hvis ikke jeg får patienten med på det, så har jeg ingen sak. Jeg kan ikke bårdere eller overbevise. Jeg må samsynligere at dette er noen du får å komme godt ut av dem er. Vi må ha dialog, vi må være veldig tett på. Det samme gjelig om vi på ordene, det er jo mye erfaring med at hvis på ordene er. Jeg kan få med dem på patienten, hvis på ordene er skeptisk. For eksempelige medicamenter eller voden av vi har å tilbe, så er det også vanskelig å få til gode behandling. Så det å trekke med det nærmeste viktigste folka i et menskesliv blir kjempeviktig, fordi det handler om å i hva er et av dem mensiden. Og det handler også om å jobbe med en påvirkening, de har seg mellom. Det kan også handle om prioritering. Det kommer noe et vartag på nætte som kan brukes i på ordene oppleiring for roplilser. Det heter react, og det er fra förra react-tulkit.no. Er det et på ordene nærstående program for psykodekorsjon og oppleiring via nætte med en gruppleder for menneske med psykosrelser. Så er det underutvikling noe for mennesker med bipolarer lilser og helt i sluttfasen for å få med roplilser. Så det der kan også på ordene få støtte oppleiring, undervisning i et systematisert program som er nettebasert hos en person som har vant til å jobbe med familier og på ordene. Så det å trekke inn den deler, uten patienten kommer ingen vei. Det å trekke inn på ordene både for det seg egen veld og for påvirkeningen de har på sin nærstående. Det er også centralvelementer for å få til gode behandling og god livskvalitet hos alle. Litt mer litt rattur, det er en norsk bok som kommer på ordensiden som heter sammensattet problemer i sammenvedetilltag. Den må kjøpe denne fra fagbokforlaget og handler om ulike deler av sammensatt problematik. Så har vi den som jeg snakket om, integrert på handling. Den fremste der, det er den systema noen som da kan lastesne på iddt.no. Gratis, forefagfog, så du kan få iddt det mannua om. Låstet med sammenpedefil, uten og vedlag. Så den er lett tilengelig. Så der kan du egentlig gå et dyp på oss og på det jeg har snakket veldig opp sumarisk om nå. Netterresurser har du iddt etter.no som er etablerat for annasjonal kompetanstjenste rusledelse og sykeskeledelse. Då er integrert behandling.no som er tillsvarne et nere nettsted, helsebiblioteket, finner du mye korus. Og det er nationalen i en kompetanstasenterene som nå er slot sammen. Det er en felles nettstede, hvor det finns mye gott materiale og på napa. Så nettstede for kommunaltoarbeid og organisation der, så finner du opp så mye, spesiellt om acety og fakt. Det er slutt opp som er kort kort kort. Vi må være sammen om dette. Det er ikke noe en mannsprojekt. Hvis man sett hvor gode jeg er eller hvor godte tid jeg om blir er så hjelper ikke det vi sikker helheten fungerer. Så det er så om at vi må sammen på scenen på rørne. Nettverket for øver i kommunen og spesiellt listelstjensten, det er noe vi klarer å trekke sammen at vi lykkes best og på scenen får hentet ut mest mulig av sitt bedreingsbondelse. Takk for meg. -Hva er det? -Jeg er en annen annen annen annen.