Go back

Kuttet hjertebarnet for å tilpasse seg markedet: Slik gikk Retyre fra nisje til masseproduksjon

36m 27s

Kuttet hjertebarnet for å tilpasse seg markedet: Slik gikk Retyre fra nisje til masseproduksjon

Intervjuet med gründeren av Rytir beskriver selskapets tiårige utvikling fra en idé om et modulært piggdekk for studenter til en produsent av vanlige, bærekraftige sykkeldekk med automatiserte produksjonsprosesser. Opprinnelig fokuserte selskapet på produktutvikling og nisjeprodukter, men oppdaget at deres virkelige innovasjon og verdi lå i maskinene og produksjonsmetodene de utviklet for å lage dekkene. Dette førte til en strategisk pivot til et produksjonsutviklingsselskap. Reisen har innebåret en læringsprosess fra en ustrukturert start under studietiden til en mer moden virksomhet som måtte ta bevisste valg om posisjonering i verdikjeden og langsiktig skaleringsplanlegging. Til tross for et krevende kapitalmarked for grønne teknologier, lyktes Rytir med en stor finansieringsrunde ved å appellere til investorer med ekspertise innen både sykkelindustri og bærekraftige materialer, og ved å tydelig formidle sin unike teknologi og kommersielle potensiale.

Transcription

4527 Words, 24114 Characters

Norwegian
[Musik] Hei, du hører på skittelskjøp-opkast og mitt nælp, det er Mia Sandes Nysten. Mitt i det som over en lenge periode er blitt beskrevet som et iskalt kapitalmarket for mange norske start-ups kom nye til nomat "Rittire" hadde sikkert over 80 miljoner kroner i en ny finansieringsrunde for noen yksiden. Selskapet er et vi har fult over flere år. I gjennom den reisen så har Selskapet mot den navigere, byggeteste og rettorslet ender retning-univise i det snart et skiftende market. Det er jo en story, som jeg i veljernøkunden, tenker jeg med at vi er i. Derfor har jeg inviteret deg på mange pæl, mange avvendelsen, dagleder og medgrindere av "Rittire" velkommen. Tusen dag, Tusen dag. Det er klavgere den andre. Helt gjør. Ja, men du kan jo få lov til å bine med å presentere deg selv. Ja, per valgamensen og Grindar Eureet har tilbake i 2015. Har en bakgrunn i Kemi. Og så en bakgrunn i produktertrykkling og produktion ved en ten nu. Er 42 små. Ja, jeg vil ikke se med spennelsiden ender. Og du er jo en av Grindar Nei bak "Rittire" kan du fortelle litt hvordan det er Selskapet startet. Bine blir mange årsjen. Nei, det starte å egentlig med. Spål ender lenge bak det. Ikke helt for når vi starte. Men jeg selv har vokst opp litt i en sånn oppinner boble. Så jeg har hadde verdens mest kreative før. Så han har gjennom hele min oppvext lagd oppinnser, hjemme og til meg og til jobb og litt sånnne forskjellighet ting. Så for det er ganska tidlig av. Så var jeg oppevis om at det er kompter også. Kom oppen og gå i derun av veis og vilje starte med en egen bedrift. Så gjennom studietid og gjennom videregående skole. Så har jeg alltid skrevet ned i der. Og når utdanningsløpet byt og nærmelser er slutten etter 8-lange år på universitetet. Så var jeg veldig klar for å starte en bedrift. Så jeg tenkte å ta en mingin var god, så da var det å ta frem, noe ta et plocka og i lesjen om alle de idéene hadde. Og bland de idéene var det ting som krevet mykker, pital og evanskelig å lage. Og så var det også ting som var enklere. Og en av de er litt enklere idéene. Det var en settinglustning for cykler. Og den observasjonen jeg hadde oppen. Jeg somstudent på enten nu var jo et titels tusen cykler involverter og fællesnevnerne. Jeg er billige cykler. Og når vinteren kommer så etterst kan ha i forstudenter og på kjøpe pigdex som i praksisk kostere sammen som helesykanen. Så er det mye jobb båla og så skulle du bytte deg. Hvis cykken hadde en setting, tenkte jeg. Så hadde det vært et bra produkt for studenter. Lett å lage oss og raske vei til market. Så det starte jeg egen til deg. Fikk jeg med meg en kollega fra kassen, siggmen. Og så ville jeg se at det er første halv åre, så lånte vi grupperom på universitetet og varlep og kveldstid og bare symar kiner under armenene. Og lagde ulike typer kjettning løsninger for å syke. Og så utvikler jeg den ideensere, universiser. Vi fik jo tilskud først fra Spark NTNU og så ettervert fra innovationorge og forra forskningsråde. Vi kjønte jo at det å lage et produkt. Det er kapitalkrevende. Så i tillegg til det starter vi en konsolent virksomhet, som vi drev i to år, for å hjelpe oss å komme litt i gang. Så det drevde på, lagde ulike sånn kjettning løsninger og imøte med market. Vi snakker om høymes, med sporten og med XXL. Så klarte vi å sikt oss litt inn på hva er dette produkte høve for no. Markede var det ganske tydelig til oss, som at det de ønskatten skulle se ut som et vanlig piggdeck. Vi hadde tingetekstil og tinget i metall. Så lang i store kort. Vi gjorde så vi ble fortalt. Vi lagde en kjettning løsning i Braxis, som så ut som et piggdeck du sette ut da på dekketet. Vi fick god respons på det og fikk litt mer smak på bygge videre på det konserte. Det konserte utviklesa og til å bli mye mer enn dette ennkelig første produktivere. Det er utviklesa at det blir et modellert system for flere typer kjøretøy med avtagbare deckoverflater. Vi tok den kjettning løsningen og vi integrerten på måte inn i dekke. Det ble jo en hel viksmet rundt. Vi skal komme tilbake til å være selskapet utviklesa til ettervert. Men dere hoppe også er etter ut i det. Hvordan var du startet i sin egen arbeidsplass rettet i studiene? Det var egentlig ikke du vannsket. For de som student så lever du på knekebra. Du har kanskje lave forventninger. Du kan ta litt tiden til hjelp. Sånn til bedriften på måte bli til mens du driv på. Litt kanskje vannskeligere tar skjøl og gjør det samme på måte sene i tid i livet. Hvor det måtte fra dag en være både en intekt kjilde og det må være strukturert. Det var egentlig en veldig gliden å overgang. Jeg tror ikke vi helt forstå når ideen bredtiden bedrifft. Det ble til underveis. Det var aldri det ångere studenter som var vant til å være litt penge. Det var en typisk som kanskje må leve litt penge i starten. Det var det det vant til. Det var et spartansk liv både før og etter. Man ikke ganger med grunderresnen. Men disse dekkenes, om du snakket dem, er vi har skrevet litt om de tilere og dere er ble og kjent for de starten. Men hva er egentlig rett i dag, ville du se? Jeg kan starte. Det som er lykt i rett i dag er fortratet selskap som lager helt lukkig dæk. Den traditionen har vi brakt med oss gjennom alle de se 10 årene. Vi har existert. Vi har fra dag en lag produkter dæk som har vært patenterte. Det har ikke finnet noen av seg i markede og gjerne løser et helt nytt problem på den nye måte. Men det vi har endret oss er at vi, fra Thilia, hadde mye fokus på selve produkte. Vi lagde unike produkter og de var nischø orienterte, modulær i dæksystemer. Vi hadde et steg i varierkeden hvor vi fokuserte mer på produksjonsverktygene. Det var en enn litt speciale reiser for oss når du kommer med ideen om et produkt. Da er det fokusert på skal løse de produkte tekniske og passe på det en som prada kmerketsfitt. Men når du skal kromasialisere det produkter. Det vi måtte på var at dækindustrien hadde ikke vært hørt for å kunne lage de modulær i dækken. Det fandt ingen industriel branser vi kunne lene. Vi måtte i praksisk lagalt ikke bare produkter, men også maskinene. Etter hvert genomårene ble vi i ritar og flinkere på å lage maskiner, sett opp produksjonslinjer. Unevis på den reiserne så tog vi også noe på at hente utknytte til produksjon. Forstå til slutt at disse maskinene vi om et todne for produksjons som vi nå bruker på dette lille nischprodukte. Det kan ha betydning for den uvere dækindustrien og dækbransen. Det kommer enkelt til å skille punkte. Når vi forstod å disse maskinene var egentlig det var de fulle i selskapet. Selv om vi hadde fantastiske produkter så var det på måte det vi virkelig var inne på nodisk dysteruppt. Så tog vi en beslutning om å double down på det. I dag så lager vi ikke lenger disse tilere modellære dækne. Vi lager helt vanlig cykulek. Vår forskjellen er at vi har automatisk produksjon og bruker bærekraft i materialer. Som vi bruker ingen gumme. Det er helt unikt for den industrien vi er i øvrige aktörer i branschen. De har ikke maskinene som kan bruker nye materialer. Det er en stor begränsning for dækindustrien. Der rik på måte kort fortalt over fra hver et produktutvikling selskap til å bli et produktionsutviklingsselskap. Ja. Kort fortalt. Vi ser på oss selv som en litt sånn diptek aktør for industriennvår. Når vi har patenteret og uttrykkladdyssemaskinene bruker vi til oss selv for å landsere eget tekmark. Det er nye typet materialer som vi har. Men i fremtiden kan vi gjerne seg for oss licensieringsløsninger. Det er å hjelpe andre aktør i branschen også og producerer bærekraft i dæk. De ser dækner som dere producerer i bedikene slik jeg forstår det? Vi er veldig farskt igang med de serienbrukbare produktene våre. Her er de serie å to med opp mot 80%. De første skjipmentene er alrede sent. Men de store volumen kommer i noe i 2016. Vi har mye kunder. Men det tar tid og bygg opp produktion kapacitet for imøtekom. Den etterspeciaen som er i markede. Den typen kunder vi sammevædeme er store volum kunder. Vi har spesifikte valgt og ikke gå til, kanskje et turfrans nivående. Vi holder også til massemarkede. Vi har også forholdet oss til producerer millioner av cykler. Da har vi tagt tiden til hjelp til å bygge opp kapacitetet opp mot det behovet. Og det har tilkret den kapital rundt som vi har. Det er valgede rettog om å skifte litt rettning. Det gjorde det også for noen å artibakke. Kan du fortelle litt om hvordan det var å gå igen om den processen? Endring er alltid vanskelig. Endringslädelse er veldig interessant felt. Og jeg tror genereldset grindere har en god evne til å være endriksvilde. Vi har begrepper som keld, jo, baby. Det vet du produktutvikler det. Du lager nå som har jo tolatt den forkastisk. Det er sprytaltet. Det er det føles også brutalt ut for alle de som har slitt for å lage nå. Men skal du lykke strøyere som en entrepennøver som må holde blikke heva? Du må føle litt med på de muligheten som oppstår unevis. Det hadde vi en tradition med å gjøre i Reiter. Vi var alltid på utskjekket. Utskjekket er den riktige type kunde. Vi kunne identipisere riktige type problemer. Vil ikke bare i den vertikalen vi var i? Men også for andre legite vertikalere. Det eksempel på det er at vi starter på cykel. Men lagde egne forskjellere løsninger for rullestoler, barnenvogner. Vi placerer oss flere steder i varlysjeden. Vi fannt ut at det vi troede kanskje vi skulle først i butik. Så var det mer riktig og fokusere bra på flåte eier. Vi kunne se flere postvessen og opptrenge oppe tid på cykel. Vi hadde god trening i hele tiden se ut mot hårdysomten. Det forstår vært helt unattvurdig for oss. Vi har jo alle beste på laget marsiner. Vi bruker den kapaciteten. Vi har til lenge på nett opp det. Vi kan få til den og velde unik. Det var så svårt som tid. De var bedrift, så kan du ikke gjøre begge deler. Vi måtte på måte gisslippe på noe, for å kunne byen med noe andre. Det var enkelt nytt typ firma som vokste frem efter den beslutningen. For hvordan ville du beskrive forskjell med landen første tiden i Rytter? Vi förstår ned at det er jobbet med de modellerbare døkken. Og tiden er ikke på. Den første tiden er jo kanskje mer kotisk. Fære involverte og rammen er ikke likestramme. Det var som du blir involvert et større selskap, så vokser ansvare til svarne. Det er jo kvarlig som jobber hos oss som er grindere på den måten. Ikke sant. Man måtte fokusere med på organisation bygningen. Den tenker mer landsiktig både på veien av firma, men også i ansatte. Det er en forskjell. Det er det som ting blir til. Det er ikke noe utvillig om. Men det er ikke mindre eller mer slitsomt. Det er en ting jeg har erfart i en om 10 år, så har det som steaksarhaj alltid. Man kan flere litt tilbake på tingene man låtses stress av for 10 års. Det var små beuløper eller det var små problemer, men det var det vi gjerne. Vi liker live for det som man gjør i dag. Det er alt i liket, for øvring av skalan. Så er det like krevene. Vi skal klarere deg gjennom den første delen av reisen. Helt sikker på det også. Vi blir klarer deg godt gjennom de kommende reisenene og åvegangene med de faser. Vil du beskrive det litt som man går fra å tenke sprint til mer marathon? Det tenker jeg her en erfaring en veldig mange grunder i gjørse. Jeg tror en fjellesnevner for grunder er flest at vi er optimistiske. Og kanskje litt blå øydet. Du må nesten være for å tørre å prøve noen nytt, så du må bare anta at du skal få det til. Du vet ikke på måte veien du skal gå. Du må bare ta et skript av gangen. Unneveis oppdagar det veldig fortfarhet oss prinsip i praksis. Det er at vi bruker 80 % af tiden på de 20 % resten av arbeid. Det var i sin det deterjel og ting tar alt i lenger til den du tror. Det du tenkte først kanskje var noen som skulle gå veldig fort. Det tar muliger tid. Etter hvert som du blir exponert mot flere intressenter, hurundte jeg egentlig i hverdige kjen eller i den egen supply chain, så kjøner du oss at alle de se andre firme han. Hurundte jeg alle steikholdere de opererer på et helt annen tempo. Hvor du kan ikke få gjort alt mulige på en måte, du må ta tiden til hjelp. Jeg tror alle gjennom den reisen. Det tror du så går fort, men så tar du det lang tid. Hvis man skal bynne byggere større selskapet i hvert år, så trenger man kanskje ting og så skal ta litt lenger tid for å på måte ha større måler og ambitioner. Det tror jeg en viktig lærlobe univers som vi i all fall har erfart. Unnevis har du nøtt å heve brikke og må du setter deg målsettninger som er mange år fremittid. Det tar for vår del, lang tid og byggetongindustri. Det er mange brikke som skal på plass før du egentlig for i verksatt målsettningen din. Så der man får en startup gjerne er litt nøtt, så har målsettningen din kort siktig. Det har kanskje mange års finansiering uansett. Du har et viktig möte om to målter eller i den duren. Så førstår man dune vei så blir litt nøttel og plassere blikker litt rann höere. Man byener å telle på måte år i stenn for målter på de versere oppnålsene man skal ha. Det er litt smartt i fullt, ikke sant, fordi man har alltid du litt tid. Man har lyst å få ting til å se her og nå. Det betyer også at man må gischlippe på noe. Man kaller det terminologiener i genelst drifting. Du har målsettning men verddagen fanger deg opp. Du ender kanskje opp med å gjøre de ting som hjelper på de kort siktige millpærene dine, i stennet for å fokusere på det langsiktige og oppenbart er det kan jo retarbe i bedre og det kan aldri bli. Men det er vanskelig øvelse. Når du ser opp på de all de störste types selskaper og byggkorpet og hyperskaler, da ser du at dems oppnålser målse i 10 år. Du må ganska langt fremittid for å få til de virkelig stor ettingen. Men den pivoteringen er jo det. I bynner og grunn litt ut på at drik fra vare et bety se selskap og litt mer årt til en bety bet. Bistnis du consumer eller fra bistnis til du consumer til bistnis du bistnis rett bedrift? Hvordan vi du beskriver den forskjellen selv i praksis? Det kan starte med å se at det er viktig for at vart selskapen for å forstå konsekvensen av valget i ta med vårt de placeres seg i varediskjeden. Det er veldig, tror jeg, fortjort for små selskaper placeres er veldig høyt opp i varediskjeden. Men det som gjennig at de gjerne har full eksponering mot sluttbrukaren, kanskje til med startet med egne nettbutikk, altså det du ser. I den beslutningen om å placeres så høyt, så tilfaler det også mye extra arbeid. Jeg klart er du lykke sikker med å seltet i den sluttbrukjøvige hvis det aldri har hørt om det. Det er veldig mange selskaper der uten som prøver å fange opp meg som etten til konsumarn. Det er de selskapene du dag kan konkurre i mot. Det betyrer at du har gjort det enkelt for det jeg selv på en måte med, en takk på at du slipper å ha en lang varediskjede med masse ulike avtalor og marginer som spisesop. Men samtidig så virer du da ut på helt andet felter å konkurre på. Vi er reiter, vi var både på toppen, så vi hadde nettbutikk. Vi var egentlig spret ut over den veldig lang varediskjede under der. Med salg direkte til betyker, med salg mot distributør og med salg mot hele venner til producent av kjøretøy, så vi var liksom over hele varediskjeden. Det var veldig lærlig for firma. Det gjorde vi også at vi fik et godt grep om hvor muligheten er lov. Men når vi bestämt oss at vi skal ikke drive med niche-produkter, vi skal drive masse produktionsprodukter, så må vi ta at det er veldig bevist valg knyttet til hvor nøyaktige vi skal varediskjeden. For oss var det mer riktig å plasere oss helt i bunn. Som i dag producerer vi med en fabrikke kj i skj og hvor er de produkter, går kund til kjøretøy producentene. Det gjorde vi kan forstå kunden vår mye bedre, så var det den enkelt det kunde. Vi har jo mer og fente slike markewarer på kunderlisen, og istellen for mange tusen kunder, exakt. De kjøretøy producentene skal komme med Rita og gjennom de nøste årene, er jo eksponeret for mange tusen betikker. Hvis vi skal være høyt opp, så ville det på måte være at det fællte hvor vi skulle jobbe oss opp og frem. Når du er laft i varediskjeden og det er færdig kunder, du skal fokusere på, slipper du mye markisföringen, du kan møte den på messer eller ta direkte kontakt. Det betyr at du kan fokusere bedreften i en større grad, en dred du kan høre opp i varediskjeden. Jeg har tenkt at grunderlisen er helt bør å være til lute, og bare velge seg en enkelt plass i varediskjeden, og ta et litt hållistisk perspektiv på det, og forstå hva som mer arbeid medfører, og hva er i de ulike position? Og nå har du altså den kapital rundtene som dere skal bruke til å gi det videre og bygge fabrik og byggeproduktion. Hvordan har dere klart å få det til, det blir ofte beskrevet som et kan skreve den kapitalmarket i Norge, men dere klart er den rundtene. Hva var det dere gjorde? Du har korrektivisert det som et iskalte kapitalmarket, og jeg kan jo se at vi har frys på fingeren i vio som som har landret. Det føler jeg stemme godt. Men min erfaring er jo at det å få finansieret opp drømene dine, er vanskelig uansett. Nå løg jeg har trankt selv om det er et hot eller mindre hot kapitalmarket, og for oss serietar på specifikt, så er det jo sånn at det er dekproduktion. Det er ikke et typisk bransje som Venturekapital, for eksempel, er veldig målvertiv, så vi har alltid vært en outsider. Det har de ikke hit oss noen erfaringer. Men det er ingen tydel om at Grintech er mindre hot i dag, en det var for si fem år sen. Men det betyr ikke, det vende vi såt er mindre kapital, der uten. Det er egentlig betyr, det er at forventningen som investoren har til selskapet har blitt mye kvasser. Så når man skal ut nå er det ikke første fremst bare å ha en god idé, men det er draene risikon som mye som overhåde mulig. Vi ser til tils i prof. bl.t. etter det er også noen av det mange som har fokusert på Grintech, har brint seg litt på store grønne projekter, som gjerne ikke ble så profetable som man hadde tenkt om det er energi eller vinnmørler eller hva ender kan være. Det præger hele kapitalmarkede, så når vi skulle ut og finansieret dette næste fasen i vår reise, så må vi bruke mye tid, bli kjent med investoren. Vi måtte bruke mye tid på å kommunisere vår reise frem og vir. Vi måtte være veldig spisse på å klara å kommunisere hva selskapet består. Sånt er det blitt lettere for denne externe parten, og det er mselt under topplokket og å få en god føles av vår reise frem til prof. bl.t. etter. Det er det kommige å ettervertig kontakt med det har intrikket ganske relevant investorer, kan du fortelle litt om det? Vi tror jeg lykkes godt, men jeg finner gode investorer for oss. Det som setter vita og jens arsdeleng, det er på den ene sidde produktionstechniske og på den andre sidde material tekniske. På det produktionstechniske har vi gott av eierøs som har erfaring i den branschen vi opererer, som forstår vårdann komponente produktions, skal skal eier oss opp, og vårdann kunden kjører til høyseproducenten. Vi fik en beldig gode investorer fornracer som har oppgået den erfaringen. Det er et fond som er stiftet av tidligere grunder som har byggt stor i storteselskapet i cyklinindustrien, som forstår seg på vårdann og skal eier oss opp. Oppen av andre sidde material tekniske, så er det sånn at vi kan lage et tekk av nærmest vad som helst. Resykulert materialer, biomaterialer, og hva ender du vil? Det bevisste vi før et år tid tilbaken, når vi præsentert et carbonneutralteck, hvor vi brukte oppenbart resykulert materialer, plast fra have og alger. I den sammenhengen så hamna vi litt på kartet til fond som industri i materialer. Vi fandt til sluten veldig gode match inn for det, et fond som heter Blue Revolution Fund av Harts. Harts Blue focuser i første fremst på akkeva kultur, materialer som kan producere i have og veldig fasenert over, at vi som det rimmet dek kan bruket den typen materialer. Det var å oppenbart klar over at det ikke er et stort problem for helsen i have. Det er å vi som står for en største mengend mikroplast som lecker ut fra urban og områder. Vi representerer også samtidig en industri som bruker enormt mye materialer. Harts kunne være med på en reise hvor de kan hjelpe oss og bli en av mer bergrafte. Jelpe oss må maneuverere litt i den typen materialer vi kan finde, speciellt, bioner, bryt bare materialer, akkeva kultur materialer. Så er det en stor bariskapen event for firma. Parallellt med det, så er det også så, at vi kan representere store volemyr for nettopp den industrien. Så de som, for eksempel kan leveret algertloss eller materialer fra tango tarer, kan bruker rettarer til å skalere opp egen virksomhet. Så går sin agir med det for nås. Det var de som utgjore de to største i denne runden. Og hva er planen av hvor vi ikke en retning skal dere. Hvor ser du for deg at dere er om si to år? Ja, to år er korte i det. Ja. Så men det kan starte med å se at vår ambition er å bli en av de største tekproducenter i verden. Og det tror jeg at vi har grundlag til å bli. Vi har en åsere en enorm apetit i i market, der for den typen produkter vi kan lage. Og vi har en helt unik tekstek, som vi kan skalere på. Den typen av machineery, som vi bringer i industrien, er i praksis bygget for masser på produktions, sprøylet å støpe machineery. Så vi kan braske på effektiv skalere opp på volumenene våre. Og jeg liker å spøkke om vi skal utfordre Lego som en producent av deg. Lego er litt humoristisk, sagt en stor producent av deg, fordi det producerer de små Lego-dekken i sinne. På samme måte kan vi også bruke sprøylet å støpe machineery som Lego-brukker, de reproducerer store volumen. Mere kort siktig, så er det så at vi har mange kunderlig. Vi har nokt å fokusere på den. Og det er det vi skal bruke i neste to år, netill. Så fabriken vår i kj skal expanderes. Mere machineery skal inn kapaciteten skal bygge så opp. Og så har vi en reise videre, hvor vi etterblere oss i flere land. Den er rallere på byn, vi har ikke veldig mange kunder i Norge. For hver helter er det en døk i Norge, døk i kjøretøvsproduktion finestet. Så hvis du ser på hvor kjøretøvsproduktion finestet, så er det åp part lengthes opp på kontinentet her i Europa, men specielt i Asia og også i Nordamerika. Og de tre kontinentene har vi jo nåt å være representert i. Og den kort sikt i reisen, hvor er det bygge fabrikker netto på der. Men hvis du skal ha helt i baket, og du skal litte i selge noen råd for 10 år siden, for det er jo en 10 år siden. Det er å starte på den reisen. Hva er det viktigste du ville fortalt til da selda? Ja, det har vært et måte jeg har litt så mange råd at jeg har blitt en herbok. Jeg har jo lyst til å sige fokusere, men det har jeg klart mange lille på fokus og det som har et av som jeg muliget vende veis. Og det har jeg noen etter opp til at vi snurbe stegn og akreativet, at vi har hadt en steg i revnen. Som vi har hadt, for eksempel, vi har håll på i 10 år, vi er her fortsatt. Så hvis jeg skulle kunne koke denne til bare etter råd, så tror jeg nok det ville være placeres og bedre i vartikjen. Jeg tror vi ønsket å gjøre mye og var veldig bred. Og hadde jo gode effekter, det jeg forsovitt, men i en litt større verdens og lønner det, så var jeg en specialist. Heller blir virkelig flink på en ting og så expanderer jeg med den erfaringen som et grunnlag. Det er planen vår nå, så har vi dette fokuset på å skjøte utøsproducentene først, og så ettervert. Hvis vi også bynner å stige opp i varierskjeden og drisere dysterbeteur og betyrke. Paul, magne av en sådan tusen takk for at du kom. Ingen årsagt, det var veldig trevlig. Og til deg som hører på har du tips til temaer, vi burde dekke gjennom skifterpodkasten. Eller som vi burde skrive med dem, kan se. Sen må gjøre den mer til gleder at skifterloppet. Hvis du likte denne personen, så abonner på den og gi den gjøre den femstjerners rating med din etanker. Heller på ekte hvis du er inne i spot-by eller apples podcast-program. Hvis du har interessert i temaen, vi tar opp i denne podcasten, så sjekker ut skifterodene og ikke minst vår i gradsventer skifter session live. Ikke i lemm og abonner på vårt nyespap. Ses neste støkker. [Musik]

Podcast Summary

Key Points:

  1. Rytir startet som et produktutviklingsselskap med fokus på modulære piggdekk for sykler, men har gjennomgått en pivot til å bli et produksjonsutviklingsselskap som lager vanlige, bærekraftige sykkeldekk ved hjelp av automatiserte maskiner og nye materialer.
  2. Selskapets reise illustrerer en utvikling fra en kaotisk startfase med lav kapital og småskala testing, til en mer strukturert virksomhet med langsiktig planlegging, skaleringsambisjoner og et bevisst valg om å posisjonere seg nederst i verdikjeden som leverandør til kjøretøyprodusenter.
  3. Til tross for et utfordrende kapitalmarked, klarte Rytir å sikre en betydelig finansieringsrunde ved å tydelig kommunisere sin unike ekspertise innen både produksjonsteknologi og bærekraftige materialer, og ved å tiltrekke seg investorer med spesifikk bransjeerfaring.

Summary:

Intervjuet med gründeren av Rytir beskriver selskapets tiårige utvikling fra en idé om et modulært piggdekk for studenter til en produsent av vanlige, bærekraftige sykkeldekk med automatiserte produksjonsprosesser. Opprinnelig fokuserte selskapet på produktutvikling og nisjeprodukter, men oppdaget at deres virkelige innovasjon og verdi lå i maskinene og produksjonsmetodene de utviklet for å lage dekkene. Dette førte til en strategisk pivot til et produksjonsutviklingsselskap.

Reisen har innebåret en læringsprosess fra en ustrukturert start under studietiden til en mer moden virksomhet som måtte ta bevisste valg om posisjonering i verdikjeden og langsiktig skaleringsplanlegging. Til tross for et krevende kapitalmarked for grønne teknologier, lyktes Rytir med en stor finansieringsrunde ved å appellere til investorer med ekspertise innen både sykkelindustri og bærekraftige materialer, og ved å tydelig formidle sin unike teknologi og kommersielle potensiale.

FAQs

Rittire er et norsk selskap som opprinnelig utviklet piggdekk for sykler, men har nå endret fokus til å bli et produksjonsutviklingsselskap. De lager vanlige sykkeldekk med automatisk produksjon og bruker bærekraftige materialer uten gummi.

Selskapet startet med en enkel idé om en dekkfestningsløsning for sykler, utviklet av gründeren mens han var student. De jobbet først i grupperom på universitetet og fikk støtte fra Spark NTNU og Innovasjon Norge før de utviklet seg videre.

Rittire har gått fra å være et produktutviklingsselskap med nisjeprodukter som modulære dekk til å fokusere på produksjonsutvikling. De lager nå vanlige sykkeldekk med automatiserte maskiner og bærekraftige materialer.

De brukte mye tid på å kommunisere sin reise og finne relevante investorer med erfaring i produksjonsteknikk og materialer. Dette inkluderte fond med bakgrunn i sykkelindustrien og fond fokusert på bærekraftige materialer som Blue Revolution Fund.

Overgangen beskrives som en endring fra kaotiske forhold med få involverte til et større selskap med mer struktur og ansvar. Det handler mer om organisasjonsbygging og langsiktig planlegging enn om mindre eller mer slit.

Å være høyt i verdikjeden, som med direkte salg til forbrukere, krever mer markedsføringsarbeid. Å være lavt, som med salg til produsenter, gir færre kunder og mulighet for dypere fokus på produkt og produksjon.

Chat with AI

Loading...

Pro features

Go deeper with this episode

Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.