Kultur: Hvordan knekke koden som leder?

Jeg har jo lenge da sagt at Blunlandsko hele sagt at typisk norsk å være selg god for det er litt sånn veldig mange oppfattar også å se årevis nå. Når du er med en vetik så malt det beste, det her ikke på andre ser at sånn er vi din hørge. Og i den sammenhengst har jeg ettert med meg en grønknopp i den. - Åh, yes! - Yes! - Så var med, ja. - Ja. - Var det for en? - Dette. - Det er å holde på noen. - Det er en gosspedal. - Ja. - Jeg er så kul at det som har det jeg vet ikke i veider skal jeg gøre det. Velkommen til en ny podcast, episode. Og denne gangen skal handla om det er litt unne begreppe, kultur og arbeidsplass kultur. Og hvorfor trenger egentlig brymer det som leder? Og jeg trenger jo det er en viktig sak om du har. Så vi skal prøve å forstå litt mer det grunnleggene som er viktig å ta om seg. Vi skal fylle på med fagløp og fyll. Du skal få tips og inspiration, så lønne du bare kommer i gang med å bygge og vider et vetlig kultur. Velkommen til to flotte ester, Marit, Ymeland, Jesme og Mette Hopstad. Og Marit, altså, kultkjøkkats, som firme arbeideglbavet med interkulturelle trenger spørre av mig for hinten av snalets mål står det firme arbeid, samt effens butdanningsorganisation, unitager, og halang lelsesfarring og hår karriere utenfor norge og vinner fler. Triser og utnevnelser for kursnødene, og har også et spennende føddag på tidsommet du begynner til. Jeg skal lege med linken. Altså, her er det far nye stå. Mette det er litt enklige, men det er det tenke jeg. Du har netta vittet på en bok, merykkett myf, den kommer til november i år, og det er en bok om at bygger kultur systematisk. Mette har så mye arbeidring. Hun var en første med titling d'en av direkter, da hun jobbet at egis norge, så blir det kjenstsmemens atraktiv arbeidsplads, nettopp og grunn av kulturne eller d'en av. Og gjennom topplederoller i selke av produksynsamma, egis nærke er en vist vårdannorganisationen kan tilchecke og behåller de beste folk ned praksis. Altså, får den nestet. Her er det er farig. Velkommen, Maret Imlandgesme, og Mette Hopstal, altså MN, velkommen dette jeg glæder meg, masse til og nå skal han da om kultur. Og jeg vider meg det her mange, men hva er det folk skal vite om det, for at dette er det tema du virkelig kan må om? Det er et veldig godt spørsmål, viders. Eg kan jo bynne meg å si, at eg har jobbet med kultur og ledelse, og mennesker i fem år sjovere, må sige det fort for å ha så lenge. Også har eg skrevet en bok om kultur i som kom ut i november i fjord, som etter meiket morslik i gjør det kultur til et konkurrensdefraut. Også er vel kanskje min fordel, når eg har kultur, at alt eg skriver om, alt eg snakker om, alt eg jobber med, det har jeg prøvd selv, sånn at eg er nok veldig praktisk anlagt, og når vi snakker om kultur, så er eg veldig optat av at eg får det inn i en kontekst som folk kjener seg igjen. Så det er. Ølske, det er det, for det er det. Det er en ting med deg. Ølske det praktisk. Og Maryt, hva trenger de av vitt om deg? Jeg er først så ville eg egentlig bare ut, at du leder deg med å ha klart det som alle medier prøver for tiden uten å lykke oss, nemlig å få metter Maryt i studiet. Men her er du vi. Yes, ho ho ho, for en start. Ja. Metterbank, kanskje jeg bare kaller redder, da noen er det. Hjert, du har vengre nån, så er det jo veldig hyggelig være her, for dette er jo et hemma, som vi begger, er du fattlig interessertig? Ja. Og de vinklingene på kultur, som metter jeg jobben med, det er jo egentlig to sider av en samme medalien, og det er veldig forskjellige deler av kulturbegrepe, som vi sikkert kommer til å snakke om. Ja. Litt senere. Ja. Hvorfor skal folk stå på meg i dette her? Kultur har egentlig vært, jeg vet ikke snessen se hele livet mitt, i 5-6-ål, se den 2000. Nej, før det. Jeg studererte kultur i først, speciallist i mitt östen, og avasiatisk regioner og historie, og avorganisationssekolog. Og kommer tilbake mere mere til kultur, og kombinerte med læringsthéorie, ja sånn som er jobbet med før. Så jeg hadde revet kurs nå, siden 20-12 i Cross Culture, som vi kallere, det ser jo aldri på en dag skal det fra alt internausene alle grupper, og bruker modeller med speciall kunnskapet, på alle de områdenen, som er viktig og viten for sjele kulturer, vi har data på rundt under å träddvøyland, alt det som man egentlig möte på i næringslivet, og så føler vi mere og mere aktuellt også i Norge. Og i 23. på høsten dag, så starter jeg mitt egiselskap, kulturkert, jeg tenkte at dette ønsker jeg jo, bruker alle kunnskapene erfaringene for andre firme har de trengere, for alle trengere vi er den utrolig global verden nå. Jeg sider å rekke det, ja, det var hyggelig å gåttet av det her, med sånn mye bakløn nå, og kompetanse på det som heter, og vi har ikke en norge med nå. Vi kommer til å bake til det med mangfolle i nye kultur. Men jeg er ikke tenker å litt som inledningsvis men den går bakrendere begge her, og den praksisen bære på. Og så får vi skal ledere dette og ledere småmågor på det her, og lykterne å forskalde være opptatt av kultur. Det er ikke det som hå er greie, jeg har mette. Ja, jeg har ikke det. Det er ikke det vi har sett. Det er veldig provisere. Men det er jo overvalgene mange som frandeles tenker. Det er en sånn her å ha greie. Og jeg vil gå så langt som se at de lederne som ikke i 26 har fått stott, at kultur er noe du må jobbe med, fordi det er et funnemant for å få til alt det andre. Det er medan å ha et faktisk ikke ego i business. Det er bare forkne. Det må jeg må se og å å kne. Det er mange grunnene. Vi kan gå til det taler jeg har med masse spennetal, fordi det er fordi det er ikke det som sittar ut og tenker show med det man i. Det er jo litt sånn at det ledere vi å bame det tingene blir ble målt på. Og då er det litt delig å kunne vite at kultur ikke bare er kjekt å ha at man ser at det er lurt, men at man kan viset tal. Det er kommet mye kostund, og så har 17.000 kr. I fravarysnitt på en medanbæder ser vekkene uke. Medanbæderen ser ikke mot de verre producerer 8.3 % mindre. Kostet er en og en halv å slå nysnitt, og jeg stod et mannen skulle slutter. Vi vet jo at kultur og lelser som vi har henget veldig tett sammen, er en av hovedgrunnene til at folk velger å enten bli alldra til å andre som tilbjede bedre. Ja, det var så tudet på internetet. Så leder jeg kan ikke ikke være oppdat av kultur. Du kan ikke det. Du skjøttere favelske jobber. Ja, det er det vi helt ender. Men de måtte til deg litt, og så tekk jeg. Vi må definere hva er begreppig kultur, og det har ulike måter til å definere det på helsekret. Men kan jeg ikke komme til deg først? Jo, jeg kan ikke. Det var sånn å jeg bare si å mette sånn. Det var rett fra hennes hjerte, rett inn i mitt jeg sitter her og her i ryd. For det er så utrolig bra ledelse, kan ikke fungere uten at det skapes en god kultur. Da må vi snakke litt om definitionen, og så er jeg glad du spør om kultur er et enormt stort og komplexte begrepp. Og det har mange lag. Man kan nesten prøve å se for seg en sånn et kjell, sånn åring i det, 3, kanskje. Sånn, det ser stripen på et kjell som Danes og Voxyr. Og så kan vi snakke om det ser ulike lagene, hvor det er nede med nationalkultur. Ja. Alle disse lagene former oss til individet. Alle er unike, det fantastisk. Likker velkommen i definere grupper, fettleskap. Kultur noen vil tenke ganske kunst, musikk, mat, klær. Og til det er det også kultur, der får man å definere det. Vi snakker om organisationen, og dette har vi det på jobben. Klar, vi har fåfråndet best i oss. Og da er mitt specialfelt, hvem er de menskene som skal, som får det med som skal inn i den organisationen kultur. Og det må lede en vite viste skal være gode ledere. Ja. For de et leder stiller er en av de hoved resultatene av kulturforceller og hva som ses på som gode ledelse, hvordan du bygger respekt, hvordan du bygger tillit, hvordan du motivere folk, hvordan du gi feedback, hvordan du har direkte eller indirekte kommunikationsform, hvordan du informerer, hvordan du kan bruke brainstorming, bare innovation, alt dette er rettortet forceller i alle kulturnevedden. Så for å gjøre det mer komplex, så har vi disse nestelager. Hva får du med kultur, med å utvikla kulturforåveløve? Det er for at stammen skal klare seg videre. Så det er det oppe innelige mangtusen år tilbake, vedier det alt mulig, og så til slutt så får vi noe er kanskje organisationen. Organisationen skuldturen, definition der er denne også denne må vi skapen for at vi skal overleve, for at finne maskal overleve, for at medarbeiden ikke bare skal overleve, men virkelig lever for gjort et beste inn i firma. Og jeg har sett fedt det mye gode ledelse og jeg har sett dålig ledelse. Jeg har aldri sett en leder som har ønskapet hverde dålig, så det har jo rettorsett med mangel på kunnskapen en ubevissthet, en sel ubevissthet kanskje. Men det er jo så greit, fordi jeg har noen vi kan øre denne kunnskapen, finns som man trenger der. Og så har det nørgen også en snett vart tim vil være flere kulturelt. Mert fall har vi sett ta litt om vilagenen. Hva som er hele kulturaspekt og så er det nationaler der, regionaler. Vi vet i norgå, så vår forsettelig. - men Bergen, så det er en fra Østerdalen, ikke sånn. Det er ikke helt tilfølgelig valgt. Det er utdannningen vi tar hette hverden. Nå vil vi litt mere voksne. Det er religion. Det er kjenne og identitet. Det er socialtlasse. Det er språk alt dette er damner oss. Den i min kriskulturer eller verden, så definerer vi kultur som "The programming of the mindestlax" på de formatering og programmering av den datomarskjynn hveren. Nå vil vi bli føtt helt langt og vittene. Så der utav du har det ved deg et kultur, et dyrekka fram. Produkt, kultur, betyr og rettarsled, kommer fra latin og betyr. Det vil dykke fram, det vil pleier. Det skjer du alt i kultur. Det laves uansett. Det får bruke aldri orøykultur. Det er på en måte noe som egentlig ikke fins kultur. Det er verdens kulturtalt. Det er det som har voksne fram. Felles, verdier, holdninger, måtena, gjør det ting på måtena kommunisere, helter, ritualer, traditioner, hele packer som gi den felles tilhøreheten på alle disse kulturlagene. Det er jo trolig interessant. Så når man alle går denne veien igjen om alle de kulturlagene som får mør oss, så kommer vi ut som færdig for meg og voksne da og skal inn på jobben. Og fordi det er når de er danser sjoomskultur, venn og formet den, og da kommer vi jo alle med ulike forutsettninger, ulike programmeringen for. Vad gjør jeg for å være en god medarbeider, en god leder, hva er det som driver meg? Det kommer helt naturlig. Det er uttoppiloten over faktisk den programmeringen. Da er det då det leveser. Vi spikker setter deg inn i åkevem. Hva er det her? Hva om du har et firma i leder, du har en division eller en lever, du er eller kunder i Asia? Jeg har vi diskaringsstrøste viktigste økonomien i verden. Så sier hina i Japan, Korea, Singapore, og så herfor eksempel hele leder til en pregården. Man som levde for 2005 år siden, alt skjer etter konfusjon skregelig, vet man ikke det, så går du i alle fældene. Så spart i fældene er litt asså, og før jeg kommer tilbake til det er rundt det asiatisk og det fortserlene på kulturne. Det er løkken, så skregelig, så holdninger jeg i bakgrunner og foranstra. Så videre er det danne i kulturne. Og så kommer vi en par bespassen. Og så må du mette hva gjør det på den arbeidsbasen. Hvis du tenker, så har jeg vært en del av noen arbeidsbaser som jeg tenkte fader rundt av en etter hel fantastisk kultur. Og det har du vært. Hva er det? Du tenker noen på den arbeidsbasen. Du merker meg en gang med dere, hærer den går baspas her i kulturne helt. Hva kan du forklare litt, hvordan du ser det? Jeg tenker at hvis du så får deg at du har medabæret, men mindre du skal gjøre jobben selv som leder, så du helt helt av henge av medabæret. Det er jo premisse for en god kultur. Og så er vi tingene. Vi fokuserer veldig ofte på om folkene så gjør bare for og med, og så om de kan gjøre jobben om de blir stand. Og så syns det at vi historiseter har vært dårligere på og tenker på en folk halvist til å leverere for oss. Og så ting så går på hvis jeg kan være stand til å gjøre jobben, jeg har se ven i her foregningen, jeg har alt som viser at jeg kan gjøre dette. Men jeg er ikke interessert, jeg liker å arbeidsplass min, eller jeg er demotivert, og så gjøre det så. Så de kulturene som jeg har både fått vært en del av og får være med å skapa og legge ramme betingelsene for, det har jeg vært treget av at vi har vært veldig fokus på i se bør jeg kan folk kan, men om de har lyst, og det går litt tilgann inn på det som Margaret sagt, det er det at du må ha folk som har lyst å gjøre jobben med for deg og får å vite da hva de skal få de til å løpe, både i den retningen så du vil ha de til å løpe, og ikke minst farten, så må du vite litt om de. Hvordan er det du fungerer? Hva er det som skal tilfå at jeg får utebasta deg? Hva skal tilfå at vi kan være til videre? Så her med jeg har jo at ledere er helt bevissløs av at det er. Det er her med å faktisk med at å plære siden, at de har pullusen på folk, og det snakker da mye om det premissa. For å kunne lyckas, det er at du vet vandulæder, og du vet hva skal til både for å få de til å løpe, men ikke minst også hva er det som er på matet i Delbreakers? Hva er det så gjør at medarbeidere tenker at det var det for du gjør det selv? Og i den sammenhang så har jeg et et med meg en grunnknap i den. -Oh yes! -Yes! -Hva er det som du har med meg? -Dra jeg med meg landene og sådan, og det er at etterandt må vite å lette, da vilke grunnknap har du kan trykke på? -Det er det, også. -Glunnknap. Som ledere er høyst glad bør være interessert i å finne, for å finne ut ordenska fordætespillepollag, og de stedene som har gå kulturar har gjordet på måte ledere organisationer og et mindset som er sånn at vi er første frams oppdat å finne ut hva så fordæte å løpe. Hvis du gjør en god jobb, så kommer det til å tryppe rett ned på det. Kunde vi ha det vi skal på måte leverere da? Jeg var følg opp denne, det er helt nylj. Det er en av de jobb å boke av det, det er grunnne knappende som er dvertøy. Det måsjermeg vet hva jeg har bokkullet med hjemme. -En røven. -Hva er røven? Og den står det bullsjitt på. -Als skraven. -Als skraven. For det, for meg, så er akkurat det jeg har ikke noen. Det må ha en leder som finner det beste i meg, så ser det potentieale og forstærker det å hente fra potentieale. Og så når det er bullsjitt, så må jeg trygne opp at jeg kan sifre at det her er på bullsjitt. Det er så dette funker ikke. Det er det jeg har blitt ikke bra. Så da trykker jeg på den sige bullsjitt. -Skal jeg. -Så sammen. Så har vi bra uttøs. Hvordan så? Men jeg håller med å ta litt i dag prilmetet, så jeg tenker på det jeg med. Så jeg skal forstå det som der er begge satte jeg, og det må uttømet jeg. Jeg må kjenne de jeg skal ledere. Forstå jeg prøv å sige til å stille to spørsmål. Hva måtte være, hva måtte være, eller som et av de banale spørsmål, når jeg alltid må spille, og som jeg vil litt og lære mer? Det går størt. Men så tenker jeg en ny som ledere. Så kommer jeg. Så arrige jeg ten. Det kommer til deg, og så er det et bommarit, for her er det jo litt ulike kanskje kulture. Det er overret time, for det er jo vi har nye. Det får du ofte ikke ansette de selv. Den har vært ulike personer. Og så lærer jeg det kjenner, så jeg får binen en fasen. Men så må jeg anskje, og får bine. Det første jeg vil begynte med, er rett og slatt, og noe som mange også jukselig på når det er ledere. Det er at jeg vil rett og slatt snakket om forventninger. Jeg pleier ofte når jeg snakker om kulture, og så definerer jeg litt forskjell. Du har målet som er det vi skal oppnå. Det var. Så det strategier er det vi må gjøre for å komme i hav, det er frandellig svar. Men kulturen er ikke hva det er voden. Og veldig ofte når vi så tenker over siste møter du har det med timrette eller vore på sjakt kuppet, så går vi veldig veldig ofte på hva så skal gjøre. Vi får dela oppgave nær, vi snakker tidsfistet og så bine vi å løpe. Så litt tilgande med å ta litt tid, så både som nylere og som eksisterer eller gammelere, og faktisk bruker tid på og finner ut. Vem er vi? Vår han fungerer, og hvordan skal det samme av hverere? Vilke spillere jeg glemmer? Nå snakker jeg om det som heter "tim kontrakt", at man bare snakker om fallesforventninger. Og det er digger med det. Ja, hvis du bruker litt tilgande på snakker og satt det fundar ment og grunn, på at vi sikkert på vorene vi skal jobbe sammen, når du da bynner å gjøre, så får du vanvittig mer bære fort, og du slipper det der stadige avrytelsen. Når du bynner litt som en år som du er i fullgang med, så får du ofte lærare den brå stopp. Fordi at antjenselig noe forventninger er ikke helt. Men er det til å ha ved at det ikke skal vi komme på kontoret, jeg tror det er greit til at det er gammel. Varsom hans, alle har to så gjør at det krasser, og det er religionelletting. Hvorfor har du på matet lika ikke du med, og jeg tror ikke har den helt blabla blabla? Du får så mye bære fort på et allerede stort lokalokomotiv som i faar, hvis du bruker litt tid på voden og på kulturtøybeine med. Så det er det jeg vil gjorte ved seg av en ny lærare. Jeg vil snakke ut de ord, ikke bare ny lærare. Hver eneste gang noen er ny alle sluttere, alle kommene inn, så ikke det dårligere bedre, men det annen læres. Så det betyr at et Teams dine mekkokulturen der er totalt for kjellig. Så det har troet du har hatt en sådan, "Jag har gjort det her for to tre år sinn." Det er jester du de snuset som må gjøre det samme arbeid. Hver eneste gang det kommer en ny noe gjør det for og lærer en ossen i. Hva er det for vantninger du har til mig? Vil ikke være i vilje jeg skal gå? Hva er det viktig for deg? Hva er det ikke bør gjøre for å ikke troke mitt i salaten? Og det er jo nødlig det er farsk hva det kultt ut. Det er nødlig å nes. Det er farsk hva det. Så har vi stædret farnledene. Jeg blir jo stavet litt så skal jeg hoppe av det i Maris. For jeg skal snakke om litt internafnal kultt utret på. Men er farn. Det er jo det sammen du skal gjøre som det du gjør. Røreni. Så. Hva mer? Du har et veldt fungernetiv, når en god kultur. Men så er det endringer helt inn. For kerslitenen er mye å gjøre. Det er verdagen også mange. Og du løper selv i møter det helt inn, for eksempel. Er du noe å gå eksempel på hva jeg kan gjøre for å forstærke hans kultur, men da blir jeg klæder. Hvordan tager jeg temperaturen? Du snakker just i under åre knappene. Grønter jeg helt grøn, for jeg har tro på posti for startning. Og jeg har veldig tro på lere som permisiver for kultur. Så hvis du vil noe skal se, så tror jeg at. Det er jo ikke nødvendig for taller på en loppal hangen opp og veggen om at det er hva de gjerne var. Viste. For det er det du har fokus på for du merer. Og lærer prøv at jeg får kultur av to grønner. Det er en er at vi ikke lærer at det er med kulturer viktig. Så vil du ha lærke gjeressurser, tid, investerier, det. Og det andre tingene er jo så viktig det er at det er med åke det takk. Du kan sige hva som helst om kulturen og se andre insprøvd og andre insprøvd. Men du må rettes lett gå og vise kulturen i praksis. Og når du gjør det så kommer timene til å bynne og gjøre det sammen som du gjør de bynene til at det er etter deg. Fordi du har en vann viktig høy på evetning. Så som leder, som har far en leder i veldig tricky times, så vil jeg være mere enn noen sinne. Holt fast på via. Sørget for at man inne med alle om å checka innom. Ringene bare når frer og før vi drar fra jobb. Går det fint med deg? Er du klar for helg? Har du vært noe denne yken som har vært häftel? Eller noe jeg kan gjøre for deg? Det tror jeg egentlig er noe det viktigste en leder kan gjøre en erfarenleder. Og så synes jeg det er veldig kult med erfarenledere. Så støtt i roll som går til medarbeideren i sinne og se og har du et råd du vil gi meg. Ja, den er fint. Den allske. Fordi da har du så veldig mulett til å gå og gjøre. Men du gjer ikke. Du gjer ikke det vanskelig å korrege. For det er egentlig et råd. Det er ikke negativ feedback. Og denne kjempelsmart for veldig mange BIO medarbeideren i feedback. Må den kan jobbe og ha en bedre arbeidsmiljå og kultur. Men de får som nøylig ikke så god svar skide. Så da tenker jeg stillen om bedre spørsmål. Og det var jo godt for slag. Så nyllig. Her er vi gang. Også har jeg vokstopp i internationale miljø. Jeg har vokstopp i tebranschen. Og da er det veldig å så mange ulike bakgrunder og kulturis. Så for meg så handler det veldig å mette levere døde det snakker om. Så jeg hadde min amerikanske kjeft på besøk og tokkene hjem. Det er det også tid, to år tilbake i tid. Så jeg ganske lenge sin. Men da jeg dro vidte årsloess og tokk vi tog det lokalt tog det. Også sier jeg den bare sånn reflektere, at jeg var videsteret ikke noe mangfoldig nøyke. Også så er jeg med rundt på årsloess og vi var på vei til å håndligere. For det er jo ikke sånn den togstreke der, så har vi mange ulike nationalteter. Så jeg er kjøntike at han tenkte det hele tatt. Men jeg ser jo på arbeidspåsøsere i lediggrupper. Jeg kommer jo fortsatt inn med veldig lite mangfold i lediggrupper. Men i timeren har du ikke ennere seg. Så noe har du ikke blitt mange som leder, for eksempel folk med muslimsbakeren. Og da er det noe overtevig, må jeg lære oss noe om kultur og ramarit. Så vi må lære oss noe om internationalen og kultur. Hva er det viktigste du tenker i? Jeg får være målere. Hva er det jeg må forstå som leder av flere kulturer og flere bakgrunnen på denne veisplatser? Ja, det er jo ekstremt viktig. Noe, jeg sitter her og liker oss helt vondt i noket. Det er selvfra hvor det to ulike vinkler seg i de samme svarne vi lide ting. Men når det gäller det om kulturer er det også, det er ikke nok med den gode holdningen. Nå det er gode intentionen for intuitionen hvor det fungerer ikke. Det er en lav ut fra vår eitå, pilot og programmering. Hva vi tror er, det er viktig. Jeg har gått noe vi kanskje tror at vi må tvere så fornære vi kanskje ikke sant. Så her er den del faktamen måle er det samme, man må bruke kulturmodeller førstå for den forståelse selv. Men spesielt det og forstå vårt han andre serien. Og der er jo jeg veldig oppdat jeg har kalt det så populert, men jeg veldig oppdat da vårdannene normen har litt blitt oppfattet utenfra. Ja. Og det er jo da mye kultureriet man har fått, da er helt noe de ledergruppen er endnu om. Men det er bare tidspørsmål. Norske leder i normen har du en kyrmært litt forvant til at alt norsk er så fæll. For ikke han alt og vi bør ikke ender også vi teringer i kående perspektiv. Jeg syns jo det var en ulike det som har blitt slag, og det har en bruntland med det typisk norske vært i god problemet. Vi mener det kanskje ikke sånn veldig alvorlig, men vi har kanskje for din norske et litt begrinsaspråk og såvide det lite vokabular. Vi blir litt for sånn refer og krunte til, så jeg har spurt mye rundt omkring i veiden når det har noe samarbeid med normen, og sånn vårdannene nyrker er. Og det freste se og hette vært som det tører opp at normen vet liksom alt det beste. Det hører ikke på andre å se at sånn uvei din norge, så jeg har jo lenge da sagt at bruntland skulle heller sagt at det typisk norske vært selv god for det er litt sånn veldig mange oppfattet også i årevis nå. Og den selv, den er for det jeg veldig viktig å være klar å vore den andre seriøs, Persepsen i realitik og vi kan bli missforstott som arågante. Og det er jo ikke noe så heller i kledelig. Det er det. Det er ja for det direkte. Og så i gultus er alt relativt det med direkte indirekte. Det er en kjempe dimension som styrer veldig med andre. Tyskere, nedelelendere syns at vi er veldig indirekte. Resten har verden, vi vil se at vi er alt for direkte her. Og utfølsomme egentlig. Og det her har vi jo veldig mye å lære. Og da må man rett og slitt lære seg det man trenger og har de kultune man noen gås man har med arbeidere, men ikke bare det man er i forhandlinger. Man priser enn pere på konkreter i andre delen av verden. Du har kanskje eire som har plasset andre steder. Jeg har mye jobbet som folk som blir, og så fin var som blir solt, noen nettopp som hadde vært eida tysk, bliv så eida engelsk. Alt de uer for å vinne tillit og få handlingsrum over for eier, må jo endres fullstende. Og det er bare inn av de her ropa. Selvisk han vi har jo forskjellende veldig stor det. Ja, ja, ja. Men jeg takker også å kinesi, vi bynner å få kinesiske eire. Vel de mye. Asså det. Med de mange taglig blir det. Og et særlig dem med med China, Korea, Japan, det er veldig sterk i krefter. Og det er et annet solsystem når det er litt her. Vi har det syns er ønskelig som organisationskultur, voldene leder skal vine tillit opp for det seg. Og det med vår direkte spørsmål, og kan ryme feedback er de fullstendige helt humulige som de har setting gruppet til at liksom har brainstorming er fullstendig humulig. Det leder en til sted på möter, så vil ikke bli sagt noe som helst. Jeg jobber veldig mye med koreannske gruppet og Japannske gruppet. Jeg er en del med de mer og mer. Og det er gjort mye mitt døst. Men også her i Scandinavia, da veldig mange store filmer som sender sin leder til og leder din nordisk organisationen. Og det ser du på avstand. Det er la til å flitte samme så. Scandinavia plus Finland. Det er liksom det samme veldig like. Og da må jeg liksom jobbe sicklig med de mye den helt ulike ting. Og den masse missførtholdsyr mellom danskjordasvenskjed nordmenn av finner. Og jobber med deres skruiskapen i organisationen skultur i forstjonerasmo og firmer inn og det går finner den for eksempel. Det er jo faktisk nesen hanskelede en jeg vet ikke alt den. Så når vi får nye ide eller vi får ansatte som har helt enkelt er elbakkeren. Vorddan retjøner at jeg kan lærme når siden er eltakkulturen. Men så har jeg kanskje en ene da. Og det er jo noe med vinnhøymen. Ja, vi er kanskje direkte, men vi er også konflikt. Og vi tror i hva som nånstede får i det hva som nesen syns det. For de er vanskelig for noen men også spørre direkte om hvordan skal jeg ledet deg vilke hensynske jeg ta? Ja, henne rønger den. Så opplever jeg at få leder i gjør det er så enkelt. Så før du kunne visere respektas og mager en grunnleggende verdin og du har ledet det tenke her. Noe business uten respektas. Nej, ikke sant. Så hvordan kan man spørre? Hvordan kan man få den styringsinformation? Hvis du ikke har en marit som kan lærme opp? Det er nesen syns det. Det er vanskelig uten mærk. Ja, det er vanskelig. Men det er vanskelig for det å spørre. Ja. Hvor man ikke kan spørre? Eller du har fått et svaret? Så man må egentlig observere i lenge og så simmer å å kje lesen bok om den og den kultune. Det kan man å gjøre. Men jeg har en litt sånn oppdata. Det er også for det å lær lesen bok om en kulturd. Jeg ved påstå til en snik. Det er så veldig nyttig. Før du å gå til gjennom den processen med hvordan kjønner? Hvordan skal jeg vite hvordan jeg selv tolker ting og oppfattet ting? Jeg vil lesere å aldri mener ut hvordan alle briller. Det er egentlig det som tenker å du kom til å spørre. Hvor det har jeg hållet en tettåk om. For en tettåk så var det veldig kort. Jeg lyder på skesida. Det har egentlig taget trinne før må lær lesha om kulturdet. Hva gjør du med seg? For du vil alle se salensikten. Folket i tjelt på din egen måte inn til du har fått pyss av develige. Og er det vildig til å se endre perspektiv? Det tror jeg er nydelig som første steg. Det er en du måtte nikkere så annet kjenner til. Og har salensikten første først å være slaspetiller. Du har hva slas fordomer du kanskje er. Det er helt sånn avtoppelåt. Det er veldig ganske. Det er veldig fult for å såle. Så har vi gjennom den fasen. Hva er det nesteste? Jeg kan ikke ta de tre trinne. Det er jo det som jeg i. Det er ofte byener kursene minne med, og så tok den til token. Det første er å spørre seg selv, eller at jeg spør meg selv. Og jeg gjør det mange gangre om dagen. Må jeg ha rett? Hvor er det viktig at jeg har rett? Jeg tenker at vi har et vei valg i så mange situasjoner i hva vi skal se. Jeg gjør det løper en dag, spesielt som ledere. Og vil du gå ned i den veien at jeg skal vinde en diskussjon i skalet rett? Jeg bestemmer det skal være på min måte. Eller, vi har et resultat. Og hvis du tenker, "Jeg vil ha et resultat, hva gjøde da?" Da åpene det oppe, at vi tenker på helt andre måter. Men vi har jo lett, for jeg vil ha det. Det kommer at du har det. Du kan være logisk riktig. Men det er ikke for holdningen, ingen liker å jobbe med eller rapporteret til folk som alltid må ha det. Det er noe som du spiser ved det, så hvis du har åpet for at "Hva kan jeg gjøre nå for at vi skal skapa et resultat?" Da blir den helt av ansstemning. Og så må vi være vil til å bevege oss vekk fra den. Jeg har rett å det, jeg ser det riktig da, med perspektive mitt. En klassisk er å et seksøyt nydel, hvor du ser du fra. Vil man ikke ender deg perspektive vege seg litt i forhold til modparten, så kommer man jo. Ingen vei da er man helt støk, det blir ikke god resultater. Så det må vi være vil til å utfordre oss selv på. Neste hele tiden er det nænne støm å se det på. Er det ideologiske i min kulturd eller programmering, så har dette en god måte å gjøre det på. Men. Ikke sånn. Kan jeg ta en litt eksempel der på, jeg sa, jeg har sett mye godledelse og du har det ledelse. Det er et eksempel på godledelse som har aldrig glennet, men danske kvinnlig leder, som alt er viktig, så er det fattelig mye innovation i sinne tim som mye trygget denne gliden av det er det på jobben, dette. Selv om det var helt interna som alle grupper, så klart å alt det skapet den nere stemningen med at det er lov om motse i kjefen. Så åpner for perspektiv, nå det sagt sånn og sånn og framlagt sin syn. Og nå har protesterte i starten, så ville kanskje mange asiaturandet latinamerikaner med hjerr arkysk syn på ledelse blir veldig bråstaband og skremt. Det gjør man ikke liksom. Det har vi ikke et språk for å gruittisere oppover. Men den måten håll hanterte det på at å blivst og begeister med han og så. Åh, så fantastisk! Du ser det helt annen ledes! Får til meg de er ver så snill, la meg for se hva du ser som jeg ikke ser. Og den setningen har blitt hos meg ganske lengre med. Får til hva du ser som jeg ikke ser, for da blir vi alle klockere. Og det var så nydelig, det var en sånn glimeren lederstil. Specielt interna snalet timmen, men for alle selvfølgeligene når du kan skapet den tryggheten, så blir det organisation, kultur, nyke samtmetet dem og at man skaper om for å ta det. Er det lov og hva er du enig med leden for ny gang, nyskapet og trygghet? Det skaper trygghet, det skaper bedre resultater, simpelig. Det er rett hurtigt god business, og tolet andre er vi enig med oss, og ikke måtte ha rett. Hva er sånn nydelig måte det for å spørre om hvordan skjællene er, så heller fortøle meg det jeg ikke ser. Ja, det er fin. Ja, og så den begeisteringen, og det funker på alle kultur. Og så fantastisk at du ser det som jeg ikke ser fortøy med dem. Det glenn med aldri, og sånn, "skikkelig god ledelse". Sånn nætte det, denne god ledelse, var liksom en kultur skaper. For det der er en virkelig kultur skaper, du skapet jo trygghet, det måtte du ta. Skapet åpne, skapet plass for ulikehet. Har du hatt nånstående drømmel lederen og det her? Ja, jeg har hatt drømmel ledere, og jeg må være helt sånn alle å si, og at jeg syns det var en drømmel ledere grupp i Eis, for eksempel, som faktisk leiter etter en DNA-direktør. Ja, og jeg er ikke lade. Ja, nei, jeg ble kontaktet om jeg løste jobbet som DNA-direktør i Eis, rattavitivet i søtten, og jeg tenkte hårdirektør i hva jeg sier sier til å hoppe på den videre. Nej, nei, det er nader-direktør. Det betyr at fokus er at vi skal ha fokus på DNA og på medarbeidaren som er forneid. De har jo bare kreddig forhold til å ha en topplele, som alle redder definert at vi skal lage de beste kunder å blevesne, vei og ha de mest forneida medarbeidaren, fordi de må kjent på kroppen, det i autorstalsker for mittler å selle videre til sluttbruk av å til kunder. Da ble alt veldig foran. Det var en magisk ting å få lov over med der, og definere alle de tingene vi sitter og snakker om nå, så vi vet det riktig. Så kommer du inn i organisationen, både i sier helt som fasade, løste, plastikseløst, dette så at det kjinn var, men vi er litt på, vi anerk og vod av vi skal gjøre det, så vernesker gode og her. Fordr nesten kapelansk, til å sette igjen alle de tingene vi sitter og snakker om nå, og så ser vi at det er virka sånn. Så det handler jo alle mye om å ta folk på allvar, og fra henge rundt for kaffemaskinen, og vi skal flytte fra et traditionelt kontoret til et veldig stort aktivitetsbaset kontoret. Så en ting åpne å se at vi har spurt på en undersøkelse kapelanskynst, men det å henge vekaffemaskinen, bruker tid til det fallet du kan tenke på nå skal vi snart flytte. Jeg tenker det. Derfor du det så folk åp i menarstand, ikke de tingene de svarer en undersøkelse. Og det er jo hver interesseert henge der folk er, så er det for at ender vi snakket om jeg har pulsen. Og så har jeg også veldig veldig gode erfaring med dette her og gi mennesker uten og mye. Hva lystet vi veldig som skjoppt vi i øysperantiden der, at vi var førpande med. Og da valgte vi at å kaj, når vi først jobber aktivitetsbaser, det betyr at folk ikke sitter på en flasplas, du må finne ut vilket sted så passabast i forhold til behovedet og hva du så jobber med. Og da sa jeg med kanker vi på matet, drar han helt ut, siden vil jeg ikke vel ikke ha kontroll, hvor folk sitter og jobber av det. Kan vi ikke ta den helt ut og sige? Vi ser at vi ikke hvor jobber når jobber, men det vi må la deg veldig på, det resultatene. Og så høres det helt sånn naturlig uten, og for noe er det jo sånn mange jobber, men på den tiden der det å slippe i en gåesene kontroll helt, det var helt det. Det skapte av viseåraskrifter og mitt sida, og det skulle jeg lå i en sak og sikkre å begytte, hvor avaskeheten i en retta visen tro det var denne kjøperne sloppet fullstørende kontroll. Men kalsjerede, kalsjerede når du lagar en kulturs som er bygget på medlebærenspromissar, det som skjer det at eis går fra vare et sted på folk, når rekryteringshälskapene ringte rundt og spurtet, kunne du tenke deg over der en jobbe eis, så kjønte ikke folk hette hva eis var. Ilepper den tiden når man ikke inn noen laggjen en strategi og strategi inn hva medlebærare som har lyst å jobbe en for oss, så bynte folk å ta kontakt med eis og se jeg vil gjerne jobbe eis. Ja, vilke en roll er det mindre viktig, men jeg skal jobbe eis, fordi det er hørt at der er folk på allvar, så her er øltene med falleskap via stikkor. Det er den buster en pløyre branding du kan ha, og det er det som også gjordet vi likte som er enormt myens bennetengen igjen. Ja, helt heilig, og jeg visker jo, det der er hengre med kaffmaskinnen, og jeg er så enkelt godt råd, så flere steder har vært inført kaffebare, da vi har klart, fordi jeg er skjære med kulturen, og så har øys og så en ting som jeg husker fra en greik place to work kordig nænneres er å blande av så den to pausen. Ja, at løksene er kydlig. Ja, det er gøy. Det er hendet der å hele tiden, du skal være en kultuber og være en leder som er oppdatt av kulturer, så er vi hele tiden det går næsten litt sportig. Hva kan vi gjøre for å til rettelegge, vilke grønne knapper? Og den to oklokk snakken som du snakker om, vil det steg handlet jo om at okay, vi vet at mennesker har en dupp i både energi og humør og altet, det her når klokken er rundt to, så det er to kvår, og det er vaker snakker å bygge en nomen som er pade, for vi omdisponerter noe av det som et er kantinebilar. Så det gjordet vi bruke litt av pengen, så vi liker veld bruke det på andre ting på det ansatte, til å da sette samme noe du fik i magen når klokken var to, det kunne være alt fra litt frukt, det kunne være en noen nøttere, det kunne være rispudding, whatever it was, men klokken to så kom folk på toggesunderheter, fixe en noe i magen, og den andre kultighederingen med det var jo, det vaker bare, det her er et energi, og alt det er komm tilbake, men du fik jo tattene kaffe på at den satt, du satt og klutzlig stor, du da med masse kollegaer, så stor klutzlig så hadde det litt et lite møtepunkt, og det ble mange avi og satat. Det var det mye kultusen beskapet, så det er, det er vikre ting og den tur klokk snakken har de faktisk bevaktet enda, og den er jo blitt på måte noe som det går rykter om, hållet jeg på sig. Og som en synes mange bekoper oss her, når vi jobber fra alle steder og mye i mk. tog, så er det det vi har vitt at klokket to, da med åtte alle kollegaene minnes som er på bygger fisisk, så du skapet egentlig en sociala rena, oen fagler rena, og for du sikbar rett som vi mennesker liker, så er det en løgsempel. -Det er rett til kindere. -Ja, det er kindere. Det er veldig la av tingene for rukt, enkje. -Det er en snuske løgget i litt, for jeg jobber selv i et selskapsel i 2002 i Norge, for da flytter vi ut, og jeg synes jo at det har vært en enorm positiv utvikling, det har selv sånn, noe er det faktisk aldrig det fem måte, og det var med en siste 15. For vi har tydligvis vært helig vegetomet med det arbeidsiverne, som vi fickle og kommer til å få veldig frihender, og ladles opp som virkelig støttet ting, ikke sant. Så jeg var der et selskap som var egentlig foregangspåde her, og for fortjæt i Schweiz, Danmark og Sweden, kommer det andre kunder nå, det hører det hvor jeg jobber. Og i der hørte vi alt, at jeg har tørt rolig god kultur, og det er fantastisk det mange år etter på, så vidare. Men nå kommer jeg inn i en del norske firme og rassere, og jeg ser den ene nør med endringen med akkurat sånn et ting, som du nøver der, hvor det er mer åpen, hvor det er mer menneske centreret alt av blitt, sikkert firme, at vi er innen veldig positivstyr med satsing på en organisation, som tar mennesker-ballvård. Det er jo da må man også ha med flert kultur eller aspekter. Ikke bare får timene her, men det er en del av noe større utenfornøyge. Og også har Anders som rapporterer til seg fra Andelani. For meg henge det gode ledelse og kunnskap om kultur, det henge veldig sammen med begreppe. Psychologisk trygghet som egentlig alle har rett forhold til. For det som vi såtjenker meg i en situasjon med hver fra en helt annen kultur og en leder som er norsk for eksempel, så vil det øke med en trygghet hvis jeg vet at en person faktisk ikke utfordrer med direkte et möte for det er en må som er dømvulig med en hjemme kultur. Vi kan ikke kvitte oss med den. Vi kan lære oss tinget med den innnerste første programmeringen sitter i oss og gi den angstisid versioner som hjemme ikke var positivet i egisant. Så det vil øke alle psychologiske trygghet og dermed bedre samarbeider resultater hvis leder en vet fortan skal han tære den enkelt det, det finns ikke en lederstill som funker egentlig på mer den ene gangen, det kan han og grunnere deg litt som går på respekt men du må vite at respekt, bygges, grunneregges på helt forskjellige måter utifra hvor folk kommer fra. Men jeg syns jeg ser som er positivt og det har du lyst til at legget til for at det alltid går det. Det tror jeg er velkommen. Jeg har jo ledet folk fra alle veien steller, rollene, nationalteter, jobbet, både utlande og så vidare, så ser jo en drening på det her og utegg har litt mer rydmikhet rundt den besøyrre visse i rålningen nu kan jeg ha til at la oss håber det tilbake det du se er en lødning. Så det er smarrigt, men det er også noe med en gennæt enkelt at vi har mange definisjonen på kultur og jeg jobber noen litt ulike selvkap i diverse leder utviklingsprocesser og ene toppleder har veldig opptatt av prestationskultur. Da vil han se med resultateren, den har vi stakket om mennskig. Det er tilbake det ofte en toppleder i rville og måles på resultater. Han kjenner at det er mennskende davenge, og han kan ikke tiske at folk er særes. En veldig resultater renterer, det vil ulike prestationskultur. Da hente et er blant annet inn et annet seg skav som er en grinde viksmett med et av skjelladen, så står de bak samt, drop in, yes we squeeze, all the. De er en virkelig norsionskultur og ta ut for et avblerteselkap. Det er helt ulike, det er en veldig stort selvkap, det andre er et litte. De har prestationskulturfellisk, men på veldig ulike premissit. Det er veldig spennende, først hva så skultur er riktig for oss nå. Det er ikke allere med det jeg leder med å snakke om. -Hva tenker du med? -Nå er vi litt her inn på min harulaget en kulturmodel. Det var denne lutepår som er hentabok. Hva er det jeg har lyst å komme i? Det sitter noe hållet på implementering. Det er litt her, den består jeg har fem steg. Akkurat det du ser er, vi har alleng kultur. Vi skal bynne byggen kultur, så tenker jeg. Du har en kultur, og den kulturen har alle menninger om for alle snakker om det. Vi gjerne meg, så hver gang du bespurt kod den gode pejob. Så snakker du mindre på matet om kvartalsrapporten og denne skjermer jeg fått på medarbeid og samtale. De snakker om ting som handler om relationer, leder, arbeidsmeljøer. Jeg tror jo at en viktig viktig ting du var inn på det nå, det er at vi må bli flinker til å faktisk snakke om vilken kultur vi skal ha. Få kultur er ikke noe statisk, vil ikke sånn at dette er oppskiftet på kultur og den gjelder overallt. Det kan du skrive under på mariet. Dette er spørsmålet hvis alle har en kultur. Men det overraskener mange veksometter og leder, som har en kultur som bare har skjedd. Som bare skjedd da. Det betyr at ting som bare skjer, da får du kestir narrative. Du får en kultur som du faktisk ikke sikkert er hansismassig. Det å bynne faktisk å snakke om vilken kultur er det vi må ha, lesst og vilken artfær. Er det vi må ha oss for å merde bedre å lære det? For å få i hans strategierne, for å komme i høve med måler. Det er utrolig, sånn her. Det er helt velk åle litt som sted modale i. -Det er akkurat. -Det er akkurat. Det er skjønne vi har å stedne ledergruppen med å jobbe med akkurat nå. Det er jo det. Det er ikke noen av det vi har en prestasjon kultur. Jeg har vårt for det. Hva er viktig? Hva er det du skapene? Hva trenger vi da? Utrolig viktig diskussjoner. Det er det veldig mange som du sier ikke beviset på om tilbevisløse. Jeg kaller å kjøre denne fasen for kartet. Det er mitt måte med meg, og mitt poäng med den er. Hvis ikke du vet hvor du skal, så kan jeg love deg. -Du kommer vær forlekker der. -Nei. Det er ikke la vank med å stere narrative her. Det er ledere til å peke en retning av finnes. Det er kulturen som et kru kjip. Stort eller litt. Men mange mennesker på alle forskjellige kommer med sin bagasje. Hvis kapte inn og styringsgruppen ikke vet hvor du skal, så blir det som har fanget i hårdmusteret. Kjipe kan bare gå i din. Utå behava og kanskje kan alle ha det gøy deg. Det kan være høy til riftsel utenproduktivitet. Det er jo ekstremt riktig med vittet hvor man skal ha det definert. Og så ser vi en døp på en måte som gjør at alle kjøper seg inn. -Du må ikke ha det. -Det er det vi vil være ansvarlig. Det er hjemme for meg. Jeg kan få bidra involveret og skapet i skapet. Kvitt kvitt nå går så fort. Jeg kan sitte prate til morgenen. Men jeg tenker jo litt. Vi er enkelt om litt succes. Succes er en grante er det at vi har mot å være til med det. Det er en som glæder sjertet å gå på jobb. Som jeg har sett, og jeg vet liksom hvordan jeg trykker på de grønne knappene. -Hva er hente dutte personligheten? -Var det for nå? Vette. -Hva holder på nå? -Det er en Gospedal. Jeg har en lade som jeg vet ikke vei. Men det handler om at vi kan sitte her og snakke og få en lytter. Det er at vi har nitt i dette. Vi kan ha det processas, datiksi, processas, whatever. Det spiller ikke ender å lett. Det er ikke et dritt mål. Vi sånne ikke vi faktisk klar å omsette dette til nå som skjer. Så er en Gospedal, meg ikke må du må faktisk søge for at kulturen når du kan se alle så blir det reducerter fenns i år. -Hva er igjen? -Ja. -Sjører det. -Jeg hjelper ikke på produktiviteten. Sager hva som helst som er produktende, så hjelper du ikke heller. Jeg tror jo at samfunnet nå blir mer og mer røft og konkurrenksørentere i sivige skapresstationskultur. Det må faktisk allere. Men man må bare skapet det på den vattens som er positiv, og som ørt at alle lyste være med på det. Det har jeg lystet til noen år om hverdiger, for de som delar organisationskultur er det ofte man definerer og ønsker at det har det som lim. Og da tenker jeg at det er det ledere som har international, er delar, international, selskapet eller flert kultur eller grupper, det er det tvegasverd og det må være de vekkelig valderes for en hverd verdig betyr noe forskjellig i hverdens delkultur. Og den bygges forskjellig, og ikke minst det at det er en gjeres forskjellig for hverdiger det er positiv alle sammen alle vil se, ja, jeg er elig og jeg lojal. Faktisk er en av de verdig begreppen, som kommer mest i konflikt, og som har den masse veldig vanskelig resultatet ved at ulike kulturer da underpress vil måte prioritere den ene. Måste praktiske eksempel er å ha så andre verdier, for eksempel er om man har grupper den tett eller individere den tett. Velre må vi også i forvord om man involverer hvor motveret eller vedet resultatet i noen kulturer er du nøttelig, lo har setting som en grupper, det har der lene er den störste straff i verden, andre ser der og herrede må jeg samarbeide. Lama får gjøre dette her, jeg vet ikke hvor de skal gjøre det, gi meg individuellt ansvar. Det er kjempeforskjellig. Alle verdier vil bety for sjellig ting for folk, og det ser det ofte at verdieren når det ikke er definert, godt noe kan man gjennig om på måte, akkurat hva betyr det for oss og hva er, noe går og hverne riktig, så blir det at man døme hverand og sider de, bryt og hver din heltiden. Han har hun ikke stålet på. Men utifra den kulturelle programmeringen og bakgrunn, og betydningene verdieren, så gjør kanskje personer eller den grupper, akkurat det riktig. Og det må man vita med hverandet, eller så blir verdierene van som fryser i en sten og kulturlbar exploderer, og det som skulle være noe positivt, blir noe som mødreger. Og det synes jeg er veldig viktig, altså. Ja, det er kjempegott på er. Da blir det så lattelig av og ressortionsverdier, er det røyt. Det kan være noe helt fantastisk, men man må virkelig vite vade på tyr. Og i en mannsklig situation vilken verdier prioriteres, hvor det hider kige er forskjellig i alle kuldurer. Og så er det også viktig å huske på at når man skal snakke om vilke kultur man trenger og bynne bli beviset at det er. Den kulturen skal gjelde være laget på noe. På et ideal eller så mer kante kompasta, hva er det som skal være rettningslingene, hva er dream, hva er det på matet, den kulturen skal bygget på? Og dette får seg det viktig på det med, så du ser med at valgavadier og sikkert, og så kan du ikke bare bli noe som skrevet i dokument. For i en god kultur skal man kunne se ikke leset for en veg. Man kan se når man kommer inn og jobber med en til som kunde eller som medanbarale kollega, se verdierne. Du kan se verdierne som kulturen er bygget på som en funda menta. Det er utrolig viktig. Så det er en nyled refleksjon for leder å gjøre herna, se utenatt jeg beskriver. Det er helt avgjørne. Jeg tenker tilbake til mennnegen, er det karriere, det når du samarit, er at definitionen av verdierne er ulike fra kultur til kultur. Jeg jobber jo globalt med de kontorer i alle steder i Microsoft, brant tant. Det opplevde den avfaden som jeg med slaget, som du har som leder i der nye skjerhet. Den komendert med gode lytte verdet, da du halveres der. Og spørgjømne kjert på hvordan de legger i det. Og når jeg leder til internasjonalte, så har jeg kommet med en typisk tillit, for det gjør vi i Norge og det er veldig ulike til denne veiden. Da må jeg definere hva jeg legger til litt og hva de legger til litt. Og så får jeg noe ved det til å bli hva vi som time legger til litt. Det er en veldig som praktisk måtte å gjøre på. Så det føler jeg 100%. Og så har jeg lyst til at avslutningsvis og spørre det vart viktigste lærer. Det er at jeg har taget med, og så må vi utfordre litt på sluttens. Jeg vet ikke hva er viktigens til lærer. Eller hva er det der jeg vil ha fra denne av på sluttens, som når det gjelder å jobbe så legn med kultur, er det noen sånn, det er ikke rett hva det her ser overatt. Det skulle vi virkelig ønskatet til å bli gjort noe med. Har noen sånn mette som jeg har tenkt på? Grønter er det noen boka? Grønter er det skrevet boken, fordi når overatt skal du få lærer i jobb av systematisk mye kultur, så tror jeg ikke at det er vognvelig. Alle vet at det ikke er vognvelig. Det er andre fordi det ikke er kjønt å gode viktig kultur. Det er ikke for stott, gode viktig, det er på centralt det jeg er i det å lære det. Og det er annet tingene at du mangler eksempel. Og så tror jeg en tre ting også, at det er lærer at tor ofte, at det er det man kultur, det er byrsorge, det er gjennt, at vi tenker at kultur er det samme som var en viktig stor kulturprojekt. Og det har ikke vi tid i elkeonometel. Men høsktig kultur, det er det som skjer hver eneste dag. Hver prioritering vi gjør, måte vi kommunicerat på, avgjølsene vi tar, det finns i stort og smått. Så vi opprøver at kute en del elefantlet er gana og tenker, hvis du som lærer, som har, hvis du får samt med det, så har jeg liket med med det. Så har jeg et liker med en tal på vektning på deg som har det hatt på min kjærre hjemme. Det er helt intels. Så jeg har det vart viktig. Så hvis du har faktig størt, bynne å gjøre en litt tweak, ikke gjøre så stort, men bare så enk forhold til hva faller som jeg har alltid pleier til, en handling, tromm for ti strategier. Hva har byn å gjøre og ikke gjøre så for baske et stort? Alie. Hva beden er du for? Hva har du? -Hva har du? -Jeg vet, vi kan da ten halte i hver i hver. -Jeg vet hva du har lyst til deg. -Listet lærmer. Jeg er så veldig enn med med det her. Hva er det leder måte henne at alt jeg ser og gjøre er en del av kulturen, der det som skapet kulturen, der det som irre andre til atlose, legitimitet til å gjøre det samme. Jeg er en rollmodel hele tiden, og vi vil alltid feile, men vi må gjøre vår beste, og det er det med ubevisiteten eller mangel på sellensik, som jeg ser på, som den store eller fankene romå, det er skummulig liksom. Bydner man å jobbe med det, så vil mer og mer det små ting bli riktig, og man blir å åpen for å læresa mer og mer, og da gyr det oss om jeg. Jeg tenkte på ordene og reglassasjonskultur henge sammen med klimarsenel, det tenker ofte på som arbeidsmiljø og klima. For man mærker det ikke sånn, det er klart. Då like kultur det kan vi avlære spendel, dokumenteret bare, var det ja ble. Men det er det nede hele følsene for når du kommer inn et sted, om det er glæde, om det er humor, om det er en sånn slags frihet, om du føler at her er det frikt og her er det så en tomt vottonkel, som henge over folk om man tørker være å åpen og tørker delt, eller tørker inn og information frivillig, sånn. Man ser om en kultur det går det da litt veldig lätt. Helter, ne? Det har en ver leder med arbeidere, men alle er egentlig ansvarig for at jeg skal være kvalgjøre ting litt annet ledersfor og det her på den riktige maten. -Anhen, eller? -Jeg tror vi tenker veldig mye litt her. -Ja, det gjør vi. -Vi har litt ulike veier inn og det synes jeg har nylet det var helt poingen, så tørs løttet siste settning og innspillfrader og begge. Jeg liker utfordre, fordi jeg tenker det bevisst gjør ledere, så utfordrer med kjælek, pleier jeg å si, hvis vi skal utfordre ledernes littene nå. Det første steg jeg når det hørte å sprate på utøympust enngasjert om kultur, og hva det er og hva det kan gjøre. Det første dette er en del av hverledesvokalige, en fin ting, og en liten processer, vil jo er så de nagerat i stengen av veier. Men utom hva det er, hva er det gjør det som leder? Jeg har det godt jam, og så hadde jeg satt med ned, og så hadde for det vi snakket om at medanbærene er jo premisse, for både det du skal levere og fokulturen. Så hadde jeg godt jam, såtte jeg med papir og en ljant, og så hadde jeg tænget kogott, kjennere de som leverer med å få meg, såtte jeg med ned og skrevet ned på en lap. Hva vet jeg egentlig? Hva ser viktig for hver enkelt at din namens da? Og så ville jeg satt på de tingene jeg skrev. Hvor mange de er ting som går på titlar, som går på ting du kan lese fra et ark, og hvor mange de er tingene du skal ned, er ting som faktisk ikke du kan se. Men som du kun kan vite, hvis du har vært nysgjærlig til stedet, tatt nok til at du har pulsen. Hvor mye du får snel på den listen, tenker jeg gira en god indikation på hvor du begynner. For nyl, jeg oppgave. Ja, ja, ja. Den er gjort med en del ledere. Det er ubehaglig for en del, og en leder for andre. Det ser du på bunnleden, ja, er klart, så føler jeg det helt. Mare, at du var det siste utfordringen fra det, eller. Jeg tenker at jeg ville valgt ut et av de små ulike verktøyene. Jeg bruker i kurs, så nå det nye offede slutte med, som kallene en stor se med 2-S-rine eller på norsk, FSS. Hva nå etter jeg fått noen yperstivir? Hva kan jeg faktisk fortsette med? Hva grønt lys på? Hva bør jeg stoppe med? Ja. Hva helt nytt som jeg ikke har tenkt for, bør jeg starte med. Motere og sitting på, priser på, hilser på, moren, og hva er det som aldrig går helt bra? Da er det å stoppe det kaste i søplen, men fortsette starte. Og stoppe. Det tror der, der kan vi alltid gjøre noe mer dag faktisk. Ja, den nye leder. Så jeg tenker at den. Ja. CSS slutten fra meg. Ja, nej, den bruker vi. Den dammet tusen takk, så har Metter Maret i rommet. Hva er det her? Fantastisk. Du går du ble hedde rundt av fra alle begynne? Ja, det er jo vilje jeg tror. Jeg har virkelig tre video som jeg Metter Maret er noen gans råd jeg skulle. Ha, ha, ha. Tusen takk, begyn tok. Takk for oss. Tusen takk.