Konserverende krefter, utrente endringsmuskler og personvernbremsen

Det var 3.0. man å jobbe inn noftelig helstjenste i 2016, hvis vi ikke undrer på nå. Vi klarer å bli ser og renderer langge 15-15-35 år, sånn det er. Du finner jo det samme phenomena innanfor andre områder, så hvis du ser på Norge's indelning i 357 kommuner, så tror jeg de aldri freste på forresperser, du ville tenkte at det var kanskje litt mange. Jo, men også det er klart. Men du ser jo gang på gang når dette bringes det tox, og var jo vi med det, så er jo evnen til å gjøre noe med det relativt begrensa, det stopper opp. Det er jo litt sånn, det er jo sikkert en kjempe god idé med akkurat, og så passer det litt årlig, liksom så gå til nestet. I Finnmark og Nordrum så er det kommuner som har slås av en tre kommuner fra å få noe tenne første krasse. Og da tenker jeg da må du etter hvert byn og stillede spørsmål, var det vi håller på med. Hvis du teller antal kommuner fra de med feirestindbygger, har talt opp de 50 % første kommuner, og så de med feirest folk, så har du gjort en av 20 % Norge's befolkning når du kommer alves, så det betyr også at du har en enorm infrastruktur. Administrativt, lagt opp til å håndtere 20 % af befolkningen. Det er jo ganske specielt, at vi er viligt å bruke så mye resultat på det. Jert liv alkommen til andre episode av podcasten, systembaradokse, vården satte fort der treget reerar. Mitt namn er Andre Mundal, og med med her har jeg liv ofte dalle rossov. Kan se du liv? Jeg ser at dette glæder jeg med veldig til Andre. Jeg glæder meg til å få lov å stille de vanskeligste spørsmåne til de flinkeste folkar, så dette blir spennende. Då tenker jeg bare vi klinner til. I dag har vi en helt utrolig spanner jest med oss. Direktør, Bjørn Atlelein, Bjørnebatt, ved Oslo Universitetsykkes. Jeg skal forresten starte må vise det en ganske interessant kurve. For heller ikke i år så kunne jeg jo da de ansatt valgte i styre stille tilbake budsetter. - Vi har det veldig aldri gjort. - Nei. Og så er jo spørsmålet hvor forgjerblig dårlig er vi til å budsetter det. Hvis du ser her, så ser du det er en oppstilling. Det mørkeblå er talet fra 2017 og fra 2025. Og det mørkeblå er det vi har levert. Det gult er det styre har vi vet at vi skal levere. Det lyse brå er det ansatt valgte mener for svarlig at vi går for. Hvis du ser skalene her er jo hundre miljoner. Vi har over år overprestert som samlaset. Hvis vi hadde lagt oss på det som ansatt valgte, hadde ombefalt oss i styre, så ville vi jo ha et godt klipp av en millihaet. - Hva er det på de å gjøre? - Det er jo de pengene der. Det drejer seg jo egentlig om investeringsmiddler. Det er vår hamningsrum for å bygge nytt for å kjøpe nytt utstyr. Med det eneste psykus som de siste fem år har drifts effektivisert oss. Så bare noe innevarende år så drifts effektivisere vi med 2,4%. Men det er jo snakk om drifts effektiviseringen er jo noe som den snakket kan gjøre. - Nei, jeg tar ikke det. - Du blir kjem. - Persen av det gjer. - Nei, jeg får lige det skal være. Det er bare med hende å gå til og alt det her, men vi snakker mer og mer om det. Og ser at det er helt nødvendig, hvis vi skal grøy oss. Hvis du ser på megatterender, så er jo en megatterender at flere blir heldig. Flere blir levelængere. Vi kommer til å ha relativt sett ferdige hende å høre og putte inn i omstyrkene. Sånn at vi er nødt til å rationalisere. Så spørsmål er at folk blir heldig, det er et problem for sjukhuset, det er med et problem for. Det viser sig at det er egentlig liten grad et problem for sjukhus. Fordi folk bruker likkes lang tid på du er kamp med sjukhus, enn du blir 75-85 eller 92. Men det vi ser er at kommunen får byggetam mer og dømme. Bygget byggetam mer og gjøre, og de kommer ikke å grøyde. Og det er for vi må se at vi som institutionen skal være til nytte. Det blir sig at vi skal gjøre på kommunen og rykkes. Og da må vi inn å bidra oss kommunen for at de skal grei oppdrage sitt. Og det er det serike kommun som fyrt og helt enda, men noen der ser det. Fordi vi skal ikke frata de noen oppgave, men vi skal hjælpe de til å grei oppdrage. Det viktigste vi kan bidra med i førstudendet, tror jeg, er det rett og slett vurderinger av patienter som bor i hjemme. Fordi vi har er røyser patienter ved denne sedøngen som blir lagt inn til avklaring, så kalt. Det vil sige de bor i hjemme og så skjer den endring. Og så spørssmål at det var faen av det her. Og det finner de kjuta, så da er det letteste for å gjøre inge enda tre på en annen bulanset å komme og kjøre ditt et modtak på sjukhuset. Så bruker den patienten fra et 4-5-døy norsos, forhengig til ingenting. På så kommer det tilbake enkje en forstærk av blodsidt versioner eller på samme stedet er det bare. Og da er vår ambition, at det må vi grei og blir kvitt, Fordi vi tror ikke at patienten har gått alle, og det er dårlig bruker resurser. Sånn at vi får tilgang på den informasjonen som kommuner om patienten er prøvd, og at vi kan generere i egne informasjonen, det er hvorfor for eksempel en annen bulanset som øter opp. Så vil den informasjonen smengen sammenholdt med patienten, sjonal, være nok til å se at det var, det er ikke nok poeng i å ta inne oss. Eller her kan du gjøre sånn og sånn, og så ser vi neste døy, når det går. Eller kanskje en kaddenhet eller en et sykje med det vi skal nå, i stedet for at all skal vi ja oss se det det gjenn. -Hva skal du pekker du på 60-30? -Ja, absolutt. Det er jo en del av 60-travetitenkning av Fordi som er et. 60-travetitenkning av den består i, at vi paridag kan legge til gruden natte i tjenesten, så er det sånn at 60% av det vi håller på med, er det god dokumentation for. Det er godt fundert, det er fornuftig at vi gjennomfører det, og patienten kommer til oss for å få det. 30% er det beret ikke tvil, om etter her er egentlig, altså, bringer det nok Gud til den enkeltre. Men 10% er veit, vi paridag i kontraproduktivt, eller har så lade av nyttevarelig at vi budder slutte av med det. Sånn hvis du da tar den 30% og sier at her er det helt vildt, så vil 15% av det, det ser til de 60, og om andre 15 vil av det, det ser til de 10. Så sitter du med 25%, som med alle som synes det er tjenester, som vi ikke bør produsere. 25% av sex og tredbe. Det blir pengar, det har. Det blir mye pengar, og hvor går er vi i dag til å finne ut hva den andelene og slutte med den. Så vi kan overføre effekt, da det har nytte hva det. Nej, da er det vi å svake. Vi er forsovigt relativt godet til å finne deler av det. Altså, jeg har jo noen eksempel jeg har præd å bluke, hvor det er for eksempel hinsidestvil, ikke krokt og dreven med kliniske kontroller av de som har blitt opereret på briskreft. Da finns jo studier, som viser at klinisk kontroll av de patientene finner ingen tilbakefald. Rett og slutte. Den studien er jo noe tre år gammel, og vi driver og legger om, men vi har fremplett helt gjennomført det. Også, det andre aspekter er jo at hvis du ser på den typen omlegging av viksomhet, så fører den snessen aldri til at vi bestående med ressurser i mellom. Altså, vi greier alltid å finne på andre oppgave, sånn vi får ikke overtar, sånn at det typiske skriftlige notate, etter en sånn omlegging er at jeg har vært veldig på nytte, men vi ser alikevelat. Også er det da sånn at alle trengs fortsatt til å jobbe med det sammen med en på litt andre måter, sånn at det betyder at den kulturen, som vi trenger ikke nyttat, er at hvis du var, det her ser vi jo noe ikke har høy nok nytteverdige, og det gjør at vi noe har tonkologer som kan begynne å jobbe i vester i vikken, og der mangrer de onkologer, så det har vært fint. Den kommer ikke. -Nei, har du de datene du trenger? -Nei, det har jo ikke. Da forstår jobbe vi veldig beviset med det som heter "rigisterløft", og det går på at vi lier Jeg vil ikke gå overskikt over det vi gjør i tjenesten, det veres kvalitet særlig. Så er min postan, at vi har tre del overskikt over kvalitet, men ikke i nærheten av det vi burde ha, innan for en sånn institution som det her. Det baseres jo på at vi har en fåer seg til nærmeng til data. Det må jeg klar over at data som avis i den hensikt og motahelse hjelp kan ikke uten vildre brukes i kvalitetse av vei eller forskning. Det går på det til musikendai bruker data som er krevende. I det øyre bruker du skal publicere noe på data som hente inn for å motahelse hjelp, så skal du egentlig beom et informerat samtycke fra en klippasjett. Det stopper jo vei de mange prosjekter. Det er det jeg har bruket det er eksempel på at vi vil jo alle egentlig få bedre politeten og det er veldig få som i mot forskning, og det er litt samme som å se at vi vil jo alle i Norge at alle skal puset hendelig må rake vel. Men hvis det er et lov krav, at tankelig må tanke først det skal oppe hva er det si vart sider om, for bilen taler som puset hendelig går ned. Og så nede med det her også, at hvis du anvenderet veldig sånn rigid lov veik på det å bruke data til kvalitetet og forskning, så vil om det er en forskning og kvalitet som et går ned. Fordi dette må inkorperere det sin del av den vanlig kliniske drift, og da må det være lett. Det må være så lett at det skjer nesten altså selv. Det vil også se at se med mine øne, så bør vi langt på vei jobbet for at avvikler nationalen i sin noe hverne form, og så bøy vi over på strukturerte data. Fordi de strukturerte data, som du kan bruke til ai, for eksempel de strukturerte data som har interesse i forhold til sammenlingene som å andre sjukhus. Det gjør at i raskere vi kommer over i en form hvor vi kan bruke strukturerte data, og så sekundeier bruk, og så til kvalitetet og forskning. Jo mer insikt vil vi få i forhold til netop 63 betisper små det. Så det var i lang sløyfe da for å komme dit, men på enige det er at hvis du spørre for eksempel, la se at en av dere var jo heller i dag, det er jo brak-onken på vei hjem. Det er gratte ute. Og så har dere begyntet inn av forhold til sektorn, og da kunne dere utfra det for å være de beste sjukhus i landet hvor de beste å reparere brakte anklære, så kan dere ikke svare. Fordi det ingen som vet, vi aner dere. Og så er næstisk prøvsmål, hva er det som er viktigst for patienten hvis du brækker anken? Det er selvfølgelig, når du kan gå igjen. Og nå kan du begynne å træne, og så videre, belastet gå træne. Det vil være, men veldig mange studier på ankel går på ostosyntese materiale, infektion ikke infektion i forbundesmåprasjon, operativversus ikke operativ behandling, men enda resultatene undersøker vi i liten grad. Så da forstå, bulte lagt flere av den typisk valitetsparameter, baserelse på dialog med patienten, altså det som heter proms og premsdata, at hvis du selv inn av forsykeskelse avhengigheter, er det helt avgjørne. Fordi det finns jo ikke noe enda pågjør, og så når du er feldig bannet i psykiatrin, det går utelokene på hvor de fungerer du som person i dag, greier du å stå på krederskjør, greier du å handle, greier du å gå på jobb, greier du å gå på skode. Altså såne ting, og det er jo veldig sånn elastisk parametre. Onkelbruk, det å samme, og det å kunne gå, versus ikke, og kunne gå, det å ikkje en elastisk parametre, men borde de få takket den parametre, og selvfølgelig du må spørre folk, sånn at den typet feedback sløyfer er utrullig viktig og billig. Det syker jeg i åra fram, og vi bidrer at en enorm kvalitetshøvning i tjenesten, Fordi tenkte bare det potentieale hvis vi sammenligner oss med sangt olavdag, de opererede masse brekte anklære og vi gjør det samme. Tenk om de gjør det mye bedre nors, det vet vi ikke. Kom mere av krønderene rett urslaet, gå i 14 år før oss, da må vi finne ut av det, tenk vilkende resursbespareelse det. Eller tenk danskende, for eksempel, tenk om kjøven ham er knallgå på en kreppform, og vi ikke så bra på den. De må vi ned og finne ut, bare i det gjør, og det må jo være drivendt hele tiden, men de må da data, tilgang på data. Vi tenger en anfart, vi tenger en an utvikling, vi tenger en anerligere til å oppsøke information, og så sier du at det finner slære til nærmengene til din jobb. Som du sier en måte som er helt vanlig, det er å tenke at noe er en nordmitt generalsnivåer, noe er det om å gjøre å bli verden her til deg pensionist, og de skal innrette meg etter det. Så det er en andre tilmengen som du påpecker i boken at du har, samt at du ser i horizonen at vi trenger å gjøre omfartene andre, for at dette skal bli bærekraftig på sikt. Hvis vi bare får sette med det vi har holdt på med i de 15-16-årende, så går det ikke bra. Vi kommer ikke til grei oppdrage om bare fem år om 10 år, så kan det se på spill her, kan det så kjere hvis vi ikke klarer noe å ta disse grepene. Det er jo et stort spørsmål, og det er jo. Altså, for å starte med ambitionet er folk så trug jeg egentlig, at veldig mange har ambitioner om å få til endringer, det tror jeg. Men jeg tror at man skal være klar over at det er veldig stærke krefter som vilke konservererne i systemen. Og så blir spørsmål at vilke en evne har det, og hvorfor ikke folk har det rundt til å grei og håndtere det. Når du snakker om framtidens perspektive for helst til hennesten, så går det på at vi ser jo mange av oss en utvikling som går i retning av at de resursene som ender dvendig får det å fortsette driften, som vi kjenner i dag, de vil ikke være der på egentlig kort og mellomlangsikt, og da snakker det sånn tre fem år fram i tid. Det vi ser er at de må være klar over at noe rygger utgører jo her på mange måter et unntak, altså vi bor jo i et land som har en noen penge i det resurser. Men også vi kommer til å bli truffet av mange på folk, det tar sjekker litt lenge tid, men også vi ser jo i deler av land av det reda at de får ikke taki de specialisten de trenger for å drifte. Når det er slik, så påligger det jo oss som en veldig stor og veldig centralt beligende institution, og vi solder det veldig med i resursene vi får bruker, altså hvis du anser at antal specialssykeprere eller specialister inn av for leggetjenesten er konstant, i landet, så kan du se at da er det viktig at de ikke vi anser til få mange av det, så noen av de er tilgängelige for de andre sjukhuset i landet. Og da skal vi også huske at da tenker vi oss trengt bare nationalt, burde vi også se ut over regner landegrenser, var det tilgangen på specialister på sikt i ukraina, på denne et område, en simitøsten om det steder i verden, hvor nytteverdigen av den type insats kanskje ville være langt større. Men hvis vi holder oss bare til det nationale, så er det viktig at vi jobber for, og det tar at i mitt syn utgangspunkt i litt nære 60-30-10-tinger, som er ganske central i min veiden. - hva er det som gir noen nytteverdige til at det har skal vi bruker det som sjøp på? Fordi det høres ut som den 60-70-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80-80 Fordi det høres ut som den 60-90-80-80 er folk som skjer rundt å drive med uniktige ting i tjenesten og sånediokke. Altså, alt som laget så gjøres i denne tjenesten har jo en nytteverdige. Men det vi må være har det på er, gjør det noen nytteverdige. Og så er en nytten, så høy jeg at dette er noe vi skal gå videre med. Og det vi også må ta hensyn til noen vi etablerede en tjenest hos oss i Oslo, og det er jo etet til skalerebart, og så er dette gjennomførbart også i Årensyn i Trondheim i Hammerefest. Fordi vi kan jo godt lage systemer her med specialister som kontrollerer og følger opp som ikke gjennomførbart, bort så evre andre steder, og da bruker vi et klart hant med et liketsprinsipp som er helt centralt, altså i Ukansk Borte Skade, ruffelig få sambebandning, alle skjønner at det ikke er helt ligt, men i hovedsaks kan du få like gode behandling uansett sjukhus i Norge. Og da kunne man jo sagt at det er ikke bort ansvar, jo, det så til de grader bort ansvar. Fordi når vi legger opp til at det og det skal være i proceduren for den og den sykt om en, så sier vi samtidig noe om, vad bør det være i resursbruken, for denne. og hvor er det gjennomføybart eller til landet? Dereskapprosidens? Ja, men i samtbi så stor det. Og vi er veldig sånn kade ledning av for en rekke områder. Og hvis vi legger opp det i behandling, hvor det ikke finns forlikt å gjøre det, noen andre steder, så ser vi samtidig at alle de patientene må i grønne komme til oss, hvis de skal få akselt av hvilk behandling. Og det er jo ikke gjennomføybart. Jeg tror noe ofte folk i seklager var den konflikten at personvarn står i. Vi ser jo etter på andre områder, vi ser den for kriminalitet, vi ser den for økonomide eller datapå, og som du ser de andre nordisk lager, har gått langere svære, har nøylig åpnet opp, enda mer. Så jeg tror noe folk generelt i seklager var at her er der en dypkonflikt, og at jo mer er personvarn, vi får den latt opp. Det lattet at det åge for at vi var med personvarn, så kjønner som har noe vildbart etter oss og står i. Som en brems i det vi trenger for en forhalser, inføkriminalitet, infølgelig kommarra. Det er et vanskelig spørgsmål, fordi hvis du ser en av de overkonfliktene mellom USA og EU, så ser jo den inne av for personvarn områder. Så det er jo ingen tvil om at historiemetrekselskapene i USA, i hosakte i ønsker, og at vi er sent i mer liberalt personvarn lå væk. EU står jo for den regulatoriske delen, noen se jo litt slämt at USA innovate the Chinese replicate and the Europeans regulate. Vi har jo billig til å gå veldig langt i å legge press på EU for å få tilgang til europeiske data på et andre nivå. Samtidig så er det jo heller ingen tvil om at både, at det vi snakker om indelningsvis, hvis du skal få sving på sekunder, bruker data da. For å kunne sige noe mer om kvalitet, hvis du kan få sving på internasjonalt samarbeid som må data reise over landegrenser. Det betyr jo at vi må oppe ved en antype forståelse av hvordan sånn data skal kunne anteres. Hvis du kan bruke AI i noen fang, så er det helt uten tenkelig uten tilgang på store data megder. Og det er jo ingen som tenker at personverne ikke har en roll i dette, det har det selvfølgelig, men vi må også være klar over at de løsningen vi kommer opp med de kommer med en prisa, så det kostbart, hvis vi skal ha en sånn absolut fået ringer. Knittet at dette skal være veldig, veldig sikkert, fordi det skal være veldig, veldig sikkert, det er veldig, veldig dyrt. Alle tiltak har en ankost opp. Og då er spørsmål den siste fem procenten, den må egen avkosten, den er høy, og hva er deen kanskje relativt sett litt nå som det er veldig ofte? I 2021 fick jo deres kraftig kritik fra stadsvoltern, for det oppsette personverne forhøyt. Hva har du gjort sin? Det er jo oppenbart, at det er fordi jeg har en høy person, men man har noen budere akkurat om å organisert her, så det ligger noen av centralt i regionen, men som tidig sørge sånn at eksempel et smakt er helt enkelt riktig, så dere har jo oppenbart også til at vi har vært avtatt seg. Vi har jo traditionellt som institution vart veldig på den konservativitet vi ser. Det er jo en lang tradition for. Det er jo tatt grep i regionen som du vinner på. Vi har jo noen et centralt personverne om bud i helsesørest, så ikke et par psykus. Vilket jeg mener er en riktig utvikling, det kan ikke være sånn, at vi har ulike personverne praksis av inga vilket psykus du møter på. Det mener jeg oppenbart. Så er det jo mange andre instangser også, både forskningsstøtte psykuspartner, egen ikotereviksomhet, egen ikotere sikrettsviksomhet, og så videre jobber jo mer personbarne i et gjerne. Og da har jeg spørsmål det, vilket en holdning, ettyd, politikk, legge på både fra den kanten. Og der er det jo noe grader liberalisering, men ikke i nærheten, at det som jeg tror er nødvendig for at vi skal nærmåsen, det vil oppfarte som en liberal praksis. Og så tror jeg veldig mye handler om også en bevisstjøring av ledere, fordi det er veldig viktig at ledere forstår at det er det som svar. Men de har en tendenste avsorset, alle beslutninger som ikke de må ta. Det vil også si hvis de får et drod, så er det jammelgodt med å sige at oss så nøbe det. Og da er det jo brukt det, det er eksempel med at kommunen har jo lest tilgang på vår kjernesjonal, på leggevakta, stubileggevakta. Det betyr også at den hele høy av medarbeidere som jobber hos kommunen har tilgang til data som jeg har et forvalter ansvar for. Og den eneste grunn til at de kan lese den kjernesjonalene er at jeg har sagt at jeg har den risikontag jeg, fordi mener at den høyere risiko, at kommunen sånn at det ikke har tilgang til de dataene. Men hvis du ser reint som personværndt teknisk på det, så burde jeg aldri sige til at medarbeidere som jeg ikke har et av de siver ansvarer overfor, har tilgang til data som jeg har et forvalter ansvar for. Og deri, med de eksempel, illustreres på en måte problemstilling av dag. Du kan også have en typen beslutning til noen som kun har personværndt bryllene på alene, det er det du ser. Ja, eller du kan se egentlig bare risiko i reducerene, så får de veldig mye i den niksomheten her, han de om å reducere risiko. Og da har du spørsmålet hva er høyres risiko, og da må du vei denne måte andre for patienten, eller for meg eller vår administrasjon. Ja, noe er høyre risiko, for vår administrasjon, men vi er sentlig høyre risiko for patientgruppen, da skal vi værge det. Men jeg kan sikke på at den borderingen har gjør resultet i dag. Du nevne Danmarkerpagler, og det er interessat, fordi jeg ser Danmark så ser jeg fakt, så du var med i sundhetskommissionen, og de gjør ting. Ganske fort, hvis vi står og spinner på stedet, så når du når jobber for denne forte, får du hjelpe fra mange rundtre, og ikke minst nivå over der. Det er jo på noen områder absolutt, og på noen områder så ser vi jo at nivå over som etablerer fort. Ventetidsløfte er jo etablerert fort fra politisk ledelse, og det er det selvfølgelig minst to menninger om i tjenesten, så er det etter kjempebra eller etter liksom å ha en av forlongt nede i pudingen, og jeg tenker at den typen uthold modiet, den typen initiativ skal vi hilsvelkommen, fordi det betyr at her er det interesse og entusiasme, og så politisk knyttet å få det noe. Og så kan man jo der etter bruker masse til både diskuteret, er det her, det vi vil fot og så videre, men legge noe dette sees, så var det sida at dette er etablerere en praksis vi ville at ting skal beveggese. Og da tenker jeg litt Play the Winner, hva er nestet trekt? Hva med et kvalitetsløfte i tjenesten, et kvalitetsløft som fanner både primære og specialister i tjenesten? Vi har en forobelent ny leder av dyrektorate, vi har en politisk ledelse som jeg og Gille, og så hvorfor ikke prøver vi fått et fællessløft litt på tvarser og nivåne, og som fanner brett, det ville være den mulighet. Og hvorfor er det jo egentlig bak i det sexy tredbe tid, vi trenger data, for å se hva gir høyverdige er, hva gir bare middelsverdige og hva gir ikke hverdige. Og da kan du også sortere igjen om de måbe og kan oppgaver, og siden at måbegaver, ja, absolutt, bør det må vi diskutere kan bort med seg. Du ser jo sånt i datakonserverende kräftrede, hvordan er det gjenn? Hva er det? Konserverende kräftede er jo mange steder, og jeg tror som leder på midt nivå så skal du ikke forbanne konserverende kräftede, du skal tenke deg jo over hva de kommer med. For det er jo ikke sånn at all initiativet jeg tar er kjempesmartet, altså noen ganger så er jo motbør og motstand det du trenger, for å slippe til retningen du skal ha. Så skal du ikke underbordere et fagmiljøs, vil jo evnet og fortsette med det jeg gjort i all år, for de har en erfaring for at det er virkelig. Og det er jo en konserverende kräft. Samtidig så vil du ha organisasjonen som oss også. har konservere krefteriset, for de er jo primert opptatt av den enkelt arbeidstagere. De får valgte de herne synsportende til en yrkesgruppe. Det åke unnaturlig at de skal se skeptiske når de kommer store endringer. De vil jo være opptatt av at de er smedlemmer, skal oppleve dette, både som får utsikbart trykt, og at arbeidsvillkorne blir mer eller mindre gode eller de samme i etterkant. Det skjer jo veldig ofte at det ikke er tilfellet, at en omstilling veldig ofte mer fører endrede arbeidsvillkor, og derfore så ville de av naturen være om ikke konservere, til bakholdene eller veldig skeptiske bynne med en sånn omstilling cyklus. Det med omstilling spehov, det baserer seg egentlig også på når opplevesnøden, som står nok til at det her må vi gjøre noe med. Og så langt så er ikke den realt sett opplevd. Det har vært bit sånn der det omstillingskrav, og det er litt lite penge til det er når litt lite penge til det andre. Men gjennomgående så er Norskelsidigjeneste på speciallisk se godt resursat, og det opplever den enke der besaker det. Ja, og det er jo derfor skvisten først kommer til vissa grupperade folkningen, og så håller det på siden. Hvordan grupperen blir stor nok til at den også blir løod nok til at den skvisten er ikke traffar. Ja, vi ser jo tydlig eksempel på at innomsykket sliter det vi blir tungt med å få takke folk, men ikke minst i primærelse tjenesten, hvis du går til typisk psykjemstrifta i mindre kommuner, så sliter det jo betydlig med å få takke kvalificeret av beskraft. Og det er jo litt sånn starten på det hele som jeg ser det, og det er et signal på at dette kommer det til å komme mer av. Oplever du at vi har nå hente på å lære med fra pandemianteringen, når det gäller selve systeien med rundt oss, og da tenker jeg ikke på hvordan det å omstille inn i dette huset som er Norskelsidigstrikus, men hvordan vi jobber med systeien med rundt? Absolut. Så var det ja, når vi opplevde jo mye raskere om tering av å få op ny ekotereløsninger, for eksempel, som jo en vedvarende utfordring for oss, ikke at vi får det opp, men at det tar lang tid, og at vi bruker mye resurser på greie det, det var jo mye raskere, enda pandemien, og det var en mye høyre grad av elurtnes, øknyttat det å få ting til å skje. Så vi var jo sånn satt veldig fornøyd med pandemien av den tidsperioden, og ser jo at det har jo faldt tilbake, det gammal noen opp, så det var måten etterpå. Jeg tenkte også på selve reglverk, så vi hende et år å være på et øyn. Hvis du har et låvet regelverk, så kan du sige, hva kan det få til inn av for det regelverket? Hva kan det sige nei til, med dette regelverket i honn? Det er jo to helt forskjellige principielle tinerminger til det samme dag, og låverket er det samme. Sånn at jeg tror jeg ikke at låverket er så hinsidisk ganske din årygge det med det der at hontering av det er veldig sånn konservativ, og tinermingen til det er veldig forsiktig, og jeg tror det ligger veldig mye sånn makt i å være den som skal ut over det. Og det skal ikke sige at det er disikabel, men jeg tror at vi betalar en ganske høy pris for det da, jeg tror. I fraver av dette åpen bare presset, dette trykker, denne krisen, så gjør vi vokner og på sig bruka to dag på å fixe på reglverket og folk kjønner at noeskal den veien sammen ser jo ledelse. Det står igjen. Vi var inne på kritik, og du har også fått kritik som leder, og for meg som kjandar offentlig ganske og går til er jo ikke det er jo vanlig at man får kritik, når man begynner å röskle litt taket egen. Men det var et varslingssag og jeg har litt sånn kritikker om jeg var har i klyper, og jeg skulle omstillinget, for du omstillinget også din egen stab, og det er jo kodan er det å stå i en sånn vanvittig kompleksomstillingss process, og så samtidig måtte ta den slags. Kampa på siden. Ja, også det med varslingssinstitute er jo en greie for seg et veldig kraftfuldredskap, det er i forhold til å hindre videre processen si stoppe, en ledelse i å gjennomføre et land. For de varslinger er grevende. Så det er en del av det. Den delen har lyst å bynne, men når det gäller det der, det er det at som leder så tro det aldri, at du skal være skroelsikker på at du ikke har gjort noe dott. En si ikke har gjort noe gjernt, for du må være klar over, at det er å sitte og se at jeg har egentlig ikke makt, det er bare mellomleder og bra bra bra. Det er bare turbal, for du har jo trurig med makt og stor inflytelser på masse mennesker som jobber rundt det. Det skal må være i ydmyk overfor, hvis du får ikke tikk, så mener du at det første du skal øre å stoppe på tenke eden og gi den kritikene her, og så er det et land her som du ikke har tatt godt noe genover det. Det er en smule ydmykket. Det andre er at tilbake det varsling, så mener jeg at det er et veldig uensiksmest i redskap i en sånn sak som det har da, fordi det tar alt for lang tid, og det lander og organisasjon i det typføle som trafmer i, så togt jo et halvt år. Det er veldig lenge. Det tog til en av 4 måter, for jeg var klar over hva som lå i varsle. Det er jo en lang period med usiklighet, og jo ganske min enn et å leve med usiklighet er for så vite til stedet, sånn at det ikke er at følge med hamlingslammet, men i praksis så er du veldig sat på tørt land, så i en sånn period. Det er jo, hvis du ser på hvordan varsling brukes i offentlig sektor, Parna så er det jo sånn at det tror det er rundt 80-85 % alle saker, jeg varslinger på Arbysmiljø. Og veldig ofte i forbindelse med omorganiseringer, sånn at det fremstår som et veldig lite hensiksmest i redskap. Arbysmiljø er jo veldig godtekt opp på Arbysmiljøloven, og hvis du ser på hva varsling egentlig du kanskje må til hvertengte omteret, så var jo det typ økonomisk misslighet, miljøkriminalitet, sex hurt missbruk, og sånn veldig alt våldige ting, hvor man skulle ha den redskapen. Men så ser man jo noe at uforsvarlig Arbysmiljø i forbindelse med omorganiseringer har blitt ikke som menestei. Og da har jo spørsmål det, kan det være sånn at du har et rimelig greit og avklart Arbysmiljø. Men i dag blikker du bynner omorganisering, så blir det plusstige Arbysmiljø i forbindelse med uforsvarlig. De mekanismeene skal tro i kraft. Det er litt vanskelig å være med på rett og flett. Så det kan også være et uttryk for at vår evnet å omorganisere oss, det å stå i omstilling, den musker de vil la. Den er veldig lite trent. Og jeg tenderer til å tenke at det er litt slik. Jeg leste den boka og den første boka at det er ikke i store forsjen forsvarseffen, men vissa interesse. Og da skrev han et land om FSK forsvarespecialkommando, de umorganiserte en gang i år. Enten det var noe dvendig, eller ikke, tror jeg det er formuleringen. Og det var rett og slett for å holde ved like omstillingsmusker. Det synes jeg er en organisation som har tatt en biten av våle. Vi er dålig på omstilling og strever veldig med. Vi har jo ikke mye tip på det, og det blir mye armer og ven. Og jeg tror jeg har slett at det handler om en umodenhet oss også, ikke bare i organisationen, men også oss som leder disse, i hvordan gripvidan, hvordan gjør vi det. Også tror jeg at vi må oppmengen av mekanisme, hvor det er mulig å si at hører her. Vi har noen at det synes du går for langt for fort fram, eller det driver noe. Det har ingen tro på. Det må være mulig å si. Og da spørsmål er hvordan skap den mekanismeen være, som gjør at det har vi et steg tilbake og tenker oss om, og finner den løsning og går videre. Det kan ikke være et borskel. Det kan rett og slet ikke være. Da venter vi seks monter dere på å komme oss videre. Det går ikke. Det er jo specielt ikke så noe behov for det vi vet er at vi har et stort behov for temp på. Det er jo også. Det er mange som ofte vil sige at det som mye omstillingen i offentlig sektorn. Det er også for det at omstillingen på sæsten blir veldig langer. Det blir mer kamp. Det vil jo sige at de er mere utmattene endt kan de få rette endring. Sånn hadde man hatt litt større fart på det og hatt det litt mer som normalt. Og at en muskel var trent, som vi ser, du får det ikke gansper om at man ligger på så far. Det er du ikke at du har brukt alt. Men det er det med ledelse og helt centralt. Du peker i boken nuslet systemet på at det er et svagtpunkt i halseret kjenesten. Det få det hører jo eg holdt på sige rundt bøyt. Og så er det for meg sånn, kanskje litt flosskla oss. En ledig kan ikke bli ledet til vantende ledig og alt det er. Men det har noen fag folk og pengar og ledelse er centralt. Og så skulle det som genererer denne fakta. Så kan det du noe ha lyst å så på måtte fremprovisere i ledelse? Kan du se i din ledere i denne fasen, i denne brytningstiden i samfunnet? Ja. Det går jo egentlig på at min position er jo at jeg kan lede eller skal lede via andre. Det betyr jo at jeg er helt avingig av at de som har leder oppdrag i min organisation ser behove og gjennomfører dette. Men at de også får nødvendig støtte til at de har truvat på at dette kommer vi til å få det. Sånn at vi har jo en vei å gå i forhold til å stille med gogen og støtte resurser til å gjennomføre svære endringer i egen organisation. Og vi har nok også en del ledere som primert er ledere for de fremste fagpersonen blandt dekke med noe kvinder. Som gjør at de på en måte en ombudsperson forsitt fag, så de grieper ikke de hele fag folk oppengere. Og jeg pleier oss si også når jeg snakker om det her at vi er faktisk ganske gode på fag og vi er ganske gode på pengene også faktisk. Vi greier veldig ofte det vi planlegger økonomisk, men vi er ikke så god på folk. Og det må vi øve på. Og da er spørsmålet litt hvordan øve det. Jeg får vente de mine ledere ganske ombfattende ombsstillinger i år av framover. Vi har overhållparten av klinikken også når der er det store ombsstillinger i gang. Og vi har nå et oppstartet program hvor vi skal se på hvordan vi skal være organisert i en ny byg som kommer i 21-31-32. Veldig vite noe om at vi 5-6 år er det vi kommer til å trengge på den ombsstillingen vi skal gjøre. Og det er ganske ombfattende, det vil jo medføre. Sandsynligvis en ganske som er radikalt, andre leder smalt og tenker på i forhold til hvordan du driver sjukhus og vår ambition er jo. Og peker litt rettning og sider, at vi skal nå jobbe for å vise hvordan fremtiden spesialistidste tjeneste kommer å være organisert sammen med primærdste tjenesten. Fordi vi får ikke det til uten at vi hengsløver andre på en helt annen måten det vi gjør i dag. Så er det selvfølgelig en vei å gå dem, men noe av det kommer til å tvinge seg framene marsen. Fordi det duker opp nok nød her og der. Og andre ting kommer til å bli jordpet godt da går vi hjert på trøk fra politiken. Det er projekte ekse og en del av det, og så de ønsker jo og fromte projekter som kanskje primært har det hensigt å bine opp primær og spesialistidste tjenesten på en bedre måte sammen. Henten det føtser som sjukhus kallesavhengighet, og det tenker jeg bra. Så da må vi ikke gjort forklare det, men der er tørst et omfamlade litt å bruke det for alt jeg har vært. Når det gjelder ledelse som oppfattat et spørsmål og det teemat drøy seg litt grann om, så er det i mitt uingen twil om. Selv om mange av mine medarbedre blir leia, hvor høyre om at det snakker og snes om ledere, så har vi. Et støk om å gå, for vi liker opp og ledelse som fag. Det er medere. Det skal vi gjøre noe med. Vi har sikkelige satsninger inn av for ledelse og utvikring av ledere på englige fredelogårig organisationer, som er viktig at vi lykkes med. Så tør du det tilbake til data. Hvordan tracker du om det er på hva riktig vei? Har du det sånn at det er blære indikator for å forstå om noe er det enda bedre på ledelse om det var det foregårs? Ja, jeg har sånn. Det er monitoreret ledelse og genkelte. Vi har den samtalet før i dag med en som skal starte et forskningsprojekt på ledelse. Det skal vi gjøre i samarbeiv med en sådutforhelservelse som ligger. Det er hildebroenusen og bay, og tre akkliniken skal være involver til det. Det går på rett og slett at det å publicere på fagfeltet ledelse. Det vil styrke denne organisation. Vi ser systematisk at når vi publicerer på kreft eller på fødseler eller på hjertet, så løfter det fagområde. Vi blir bedre på det. Vi skal forsker på det, og vi skal selvfølgelig bli smule i monitoreret. Det vil jo mindre om at vi har en konsuerende revisionsrapport på vår evnet til å få gjennomført ting i hele linja. Det går på styremøte i juni, og den er litt dysterlæsning. Det bringer vi ikke oss i littelserien når det gäller ledelse. Vi har betydelige utfordringer. Det er jo kjempebra, at vi har en dokumentation for det visier og nødvendigheten av satsningen. Det viser jo også hvordan vi kan bruke revision som et virkemiddel her, for å peke på at å nå har vi flett oss det bedreste. Vi skal bruke forskning, og vi skal selvfølgelig også se på om det finne småter og monitorerede på, men jeg ikke skrer oss ikke på helt hvordan det skal gjøres. Jeg står på det og måtte ta beslytning om skjæreskule ha på meg, når jeg kommer ut og øyder. Skulle jeg pakke er er uten. Jeg skal togge ting. Ja, og måtte. Det er jo som det er en enorm komplex organisation, og det er det liv og død. Min sviga far gikk bort på riksuppdale. Det er jo nærmere på måte mennesker, men somfunde allas har flyttet seg bort fra det. Det er så ekte, det er så vi går at det er næsten i kjessant. Kodan kjenner du på det pressen om en gang, vilke beslytninger du har sikkert tatt med beslytninger, da kan du skal på deg. Sådan har vi påtrykket. Ja, det gjør jo, så er det jo sånn at det er jo veldig få beslytninger som er et skud fra hofter i vår tilfølge eller i mitt tilfølge. Veldig mange beslytninger er jo i en av en process. Det sagt så tar jo vi beslytninger i hva er en gang intervjuet av klassekompen mot veggen. Og da ble kontronteret med at det drivde med Bjørnbete og sette svake grupper opp mot veldre. Det stemmer så fordi det er jobbet min, og så er det rett og sette svake grupper for alle som er bruker og så stig vil på en ramote være definert som en svake grupper. Fordi det er i nød på en ramote eller i en av henge et situasjon på en ramote, men det er min oppgave som forbalter og leder her. Og sørger for at vi fordeler resursene mest mulig riktig, knytt at det er vi oppfattet at nødne størst. Men gjennomgangstema er for å kunde gjøre det på en mest mulig måte som å fage mye mere inn i ledelsel. og får at det skal kunde se som må vi ha data som ser noe om kvalitet. Får du inte borde hei vi nå sitter, så har det økentlig møter hvor folk kommer og ser at i 2006 kan det løfte kvaliteten gitt til dybetrædbe millionere extra. Og da er jo spørgsmålet mitt og bare i kvaliteten i dag, og det kan ikke veldig mange svarer på. Og da har jo mitt i lemma at sannsynligvis er det så, når de som kommer her med kvaliteten for bedringstiltak, de er aldri redig i elite serien, de ligger helt der oppe. De som ikke kommer, og med det her, de er antagelig et hake og to under, så når vi si jeg har tredbe millioner og bruker på kvalitetene tiltak så bør det treffe de som ikke kommer her, og sier at de har et forsklag til hvordan de kan have kvaliteten. Da kan du bynne å snakke om at vi kan leveren tre måneder i prosenterte alle. Det er jo litt et samme som hvis du ønsker befolkninger i bedre form, ikke sånn, da er det antagelig ikke en god idé og bygger flere lysløper, så fordi de som går på sier lysløper, der er vi homsøyf, den nok lysløper, og de er god form. De må ha takkige, er de som ikke kan stave or lysløper gratis til gang til tredstudio. Jo, men poenge bare at det der gjelder selvfølgelig i åveført betydning, også i en sånn ordensasjon som dette, men hvis du siger at fra 1.1.2006 skal alle egentlig alle av deringer i dette sjukhuset beskrive kvalitet i registerform for meg. Jeg vil vite hva borde en du definere politet som avdelningsleder for ennen enn, og det vil jeg vite til første måj, så bringe de borde seg det ut. Da kan jeg selvfølgelig det sånn at kvalitet er veldig ulik, definert i de uliken etter for de man drivner veldig forskjellige ting, men da vil jeg kunne i langt større grad ta din formert valg når vi skal budgetere og siden at hører her, på dere ligger helt der oppe og har i tillegg andre ting til å gjøre sånn sånn og sånn. Det er kjempeplåt, men vi har en etter her som slitt i Big Time og de har ingen av de tingene dere har. Det må jo gjøre noe med om fordelle. Jeg har sett at jeg ligger veldig godt for deg. Vi har fått en milliard hellsikre undret, så vil jeg ikke nenså den godt til Norge. Det er liten. Det du beskremer nu er å veldigge med om tiltag som ville herve kvaliteten innfor det som er blandt ved en speste hellsit hens det. Det går mye penger til hellsikre Norge. Vi har masse hellsikre og relativt sett. Kast det vi bort, penger? Det er danskelig spørsmål. Vi må huske på at vi har en av veldig speste hellsit hens det. Og det har vi fått på denne måten, sånn som gjør det noe. Så spørsmål, kan vi oppe bare den med mindre resursprøk, det og det vi oppnåt. Det er at man greier oppe bare noe med mindre resursprøk, da skal man jo være litt forsiktig med å se at det er skyldig så at vi har kasta bort penger over år. Så jeg tror ikke jeg ville bruke den formuleringen, men jeg tror at det å etableren beviset rundt bak kvalitet innebærer. Og det som veldig mange kvalitetsystemer viser er jo at det å bringe kvaliteten opp til 85-90%, det får du til. Vi å tenke det ganske fornyftige og uten alveidens resursprøk. Men det drar på hva en viktig når du skal ha bevart eneste procentpoint der etter. Og da er spørsmål, er det sikkert at vi også på det området her skopte 98% vel vet noe om at det koster oss tressig fra million bløp. Da tror jeg at det er mye bedre å si, og da har vi også data som vi kan belegge det med, og da kan vi gå ut i offentligheten og bringe den diskussjonen til torgside offentlig. Fordi den offentlig diskussjon lider om mange på informationen. Det er veldig mange diskussjoner som et i mitt syn i det offentlig blir fordomene. Fordi man mange grunne for utsettningene for å gjennomføre diskussjonen. Det er ikke debattleder nesansvar, det er bort ansvar, og greie å bringe den information til torgsjonen til at for langt større grad kjønner hva det handler om. Fordi jeg tror veldig mange hadde svargaden at ok, vi byr på 90% er her, og det er bra. Og den siste miljøden, den bruker vi på nå andre, i stedet for å dra det opp til 96%, for eksempel. Du bruker din kommun. Ja, men også kommunen var faktisk finnesi å være med på, og diskuterer hva kvalitetet er. Fordi er det et område, hvor vi så til de grader mange kvalitetesindikatorer skjer, og i kommunersetjenesten. Vi aner jo ikke hva vi får for de pengar vi bruker. Og det er siden ikke for å liksom heisene som er rødt fra. Det hadde vært så uttryklig, var de frukt. Og bare få på plass. For eksempel, fril til scale, på alle patienter i kommunene og i specialistetjenesten, sånn at det kan brukes på tvars av institutionskrønser. Men har du sagt flere ganger, at det vi mangler er data? Du sitter jo på ganske med dataen, så har de få ganske mye av dataen ved syngelige strengetidsformalene. Jeg vil ikke grad jobbe med å få på plass på det reglverk vi trenger og det systemene vi trenger for at jeg skal kje i praksis, serverer det på selvfatt opp og vil si samt på det vi spiller på den måten. Ja, det er veldig godt spørsmål. Jeg jobber ganske mye og delt er veldig ofte i det offentlige orsifte, ikke nytt at jeg bruker data. Det prer å være en gjen ganger, at på scen eller ekronik får en syn om det. Det er jo mange steikolders. Det er jo politisk å konservere krefter der, fordi det er jo en intvile om at de er politikken er veldig i faburer av et startpartjonen. Og for at jeg skal være politisk og lørt nesknyttet en sak, så må nytte hver din høy og risikondab. Partjonen er nok en sak som anses å ha relativt høy risikondab. Så ordene jobber bedre med det. Det har sport med kjørdom. Talver ikke ganger det, så vi har i god dialog mot ROF, mot hod, og mot direkterate på områden. Men vi ser at der begynner å skjente. Du kan kanskje være position til å bevise den her i en ytten, om du kan kliøre bevisen av risikondab. Ja, det er klart at vi kan ta større risiko, enda vi gjør i dag. Selvom mange vil si at vi har en relativt høy risiko profil av det redde, så kan vi seg følgelig gjøre det. Men det gjør det her er jo at det laget nettverk, så vi har et nettverk av universitetsykhus i Norge. Vi har også dette noe i diskel samarbeiden. Norge i universitet i Hospital Alliance, det som er poängen med de nettverkene, er jo at vi samler som gruppe tar ut risiko. Og det tar jo da som tidig ned i risiko for den enkelte, fordi vi ser at nå gjør vi det på den måten. Så kan du se at det kan være utfordret reglverk, men da gjør vi det på mange steder, og da er ikke den enkelte så laglige til hod, da blir det mer en principiell sak. Så vi gikk jo ut for litt over et årsiden, og så er det at det er internt bruk i interne kvalitetsregisterietsykhus, så skal vi bruke person i den diviserbare data. Og det har ikke vært praksisk for. Så har det gått en lang runde, hvor dette skulle såkjal risiko, så bare samarlig seres. Det har jo tatt i cykuspartners tilfølge litt over et år, og hvor på plass, og fortsatt er det ikke helt jorden, men det skal vi snopp nå. Det viser jo litt sånn seiheten i det der der. Så nå er det en ting vi kan inføre som et avblert praksisk. Og igen, det er jo ikke for det jeg har vært umulig og laglige kvalitetsregister før, men det er bare for at dag blir det mer egentlig. Så vi må ha det så enkelt at det er en del av daglig praksisk. Men det er at jeg har brukt over et år på risikoanalysere, akkurat den grader sånn. Det er jo ikke sånn at i dag har kommet opp med masse ny ting som gjør at ordaske vi gjør det på en annen måte. Sånn at det er bare forsinkende, forsinkende, forsinkende, og utruer i mange ledd som skal innom og mener om det. Og til slutt så greppet det på en måte dag gjennom. Det er klart for et landtidspunkt så kan det godt være sånn at vi bør derer at så sagt det som det er kommet ikke ble veldig også. De må vi å se på det han ikke som vi har, men per noe har vi ikke gjort det da. Vi skal gå inn for landning, så tusen takk for å ta til. Tidig må bare spørre deg, og sånn interesse for det. Sånn du har jo fundet ut at din lederoll i dette skal være og se frem og var, det langsiktige perspektiva, for det er det som å til. For at vi om 5.20 år skal kunne ha den gode halset henset som en bærebjalk i vårt samfunnet, både i mange landningverden og det ikke er gitt, og at det er sånn sånn at der, og halset figureer jo på toppen av norsk folkbekymring. Sånn for de aldri bulgen og de ser sammen. Så det er jo prisfær i atityt. Men kan jeg da ikke som gjør at du velger det sånn, er du bare uttålmodig av naturel, eller kan jeg som driva deg ikke, eller vil ta det, der er konfliktenen. Og der har det vært som jeg har ikke lavet. Nei, hvor er det med folk? Jeg vet ikke. Har nok. Fra barnspennene har en dra i verettning av at du skal være etter nytte. Vox opp mye i kjølvanene har min mormor. Og ho var ganske som har de klippe av ganske som tydelig. Morslofas på et landtidspunkt, at du har gått vett så du får se til å være etter nytte. Og det tenker jeg egentlig en grei goda. Så kan man jo alltid diskutere hva jeg nytte jo ikke. Det blir jo i sånn sammenhengelse om det her, liksom lett, og tenker at man er veldig sånn alt rysdisk. Vi tenker nok også at jeg har en veldig dra i vil mersør, at jeg vil lykkes. Jeg vil jo gjerne få det til. Og jeg vil gjerne at oska ikke endres over natta, men også få det en gradvis endring som gjør at vi adapterer oss til en framtid som vi berger kraftig for oss. Og det mener jeg en ganske kull ambition, sånn at det er jo noen gradvere med på å få det etter å se. Men det er en ganske kull ambition, det kan jeg brenne for. Men også det som vi gjør nå, da, også det å være med i det offentige orsjifte. For å se at dette gjelder ikke bare et tyk just dette gjelder offentige siktor. Altså offentige siktor i Norge, vi stolten, vi trenger den skal være der på sikt og da, men da må vi legge til rettefor. Folk som har insikt i det kan gjennomførene dvendige endringer for at det skal være gjennom bare kraftig på sikt. Det tror jeg egentlig det er for svar i skolen av sjukhus. Ja, så det vil det, tror jeg, som blir grei. Da må vi spørre det siste først målose, hvis du skulle gjort et systemgrepp i dag. Som jeg har vondt, men som bör gjøres, var det gjort da? Et systemgrepp som gjør vondt. Det må ikke gjøre vondt med bare antaratt systemgrepp i offentige siktor gjør litt vondt. Strykligt. Jeg tror at utfra vår diskussion, da, så er nok en annen forståelse av personvarne lovgyrninger. Det som hadde vært viktigst å få på platsen som jeg ser det. Fordi det er så avgjørende for sammanling mellom institutioner og nivåer i et jænesten. Så det tror jeg kanskje vil ha vært det viktigste. Det andre som jeg ikke tror gjør vondt i det hele tatt, men som jeg tror er viktig, det er å forstå at spille litt liten rolle, hvor jeg får i rundt og sier på jordaften og sette meg min egen etter å få med med organisasjonen og brukerne, det som vil et avblere den avgjørne kraften på at vi greier og får å få det med vondt i endringer. Det er tysten takk, så. Takk for muligheten. Tysten takk. Det er interessant. Så må du ha en fantastisk god jul. Så må du bli det. Du får litt fri. Ja. Det er bra. [Musik] Du har hørt på podcasten. Systemproduksa. Vår du den satte fort, der treget reager.