465: Kjetil Houg i Folketrygdfondet – hvordan gjøre Oslo Børs mer attraktiv

(Anske) (Anske) Velkommen til en ny episode av Pengepoden. Velkommen til deg, Kjætselhævigadministrerende direkter i folk-y-tryktfondet. Tusen takk. Velkommen til deg, kollega Roger Benschen. Takk for det. Myt nann er Bjørn Eriksetem, folk satt spare kunnoen i noen etts. I dag skal vi snakke om vårdagen vi kan bidre til å gjøre Oslo Börs og selskapene som er noterte her enda bedre og mer attraktive for innøstordet. Vi skal også snakke om vem som oppnører mer og mindre kastning på Oslo Börs. Samt, hører litt mer om forvaltninger i hvert falles Eide folk-y-tryktfondet. Kan ikke du starte med å fortelle kort om din bakgrunn, Kjætselhævigadministrer? Jeg kan prøve at jeg har vært da fema tyvår i finansbranschen i ulike roller. Hverte analytiker og jobbet som portefølge forvaltet. Det til store noe har jeg vært leder, så har vært innestellingsdirektør i Oslo Börs. Og noe har jeg da blitt leder for folk-y-tryktfondet. Det kalles også statens pensionsfond innland. Og da er mindre kjent en statens pensionsfond utland som har så brukelt ordet i fonder. Det er ikke helt riktig. Vi heter folk-y-tryktfondet. Pengene våre heter statens pensionsfond norge. Det er faktisk forskjellig for innland og norge her, som ikke er hert uviktig. Men så er det riktig sånn, vi kanskje ikke er så kjente som olifånene. Det skal litt til og være like kjent som det. Men de som vet, de vet. Og folk-y-tryktfondet har vært der lenge. Så vi har forvaltet pengere i 1967. Og har en lenge i store sånn sånn, så er det en olifånene. Og har vi kanskje også at den rolde som har endret så litt over tid. Frås starten av så har dette her noe som skulle fonderere folk-y-trykket nørygge. Det er at etterkriget man skulle vinde for å fokke pension for alle så vidare. Det er det som skulle fonderes, men så fannt man ut at det kart man ikke likker vel. På søttetjuttalet kom det siste inskute i folk-y-fondet. Det blir satte inn 11 miljøde kroner til sammen. Det er de pengene, så blir det satte inn den gangen. Så har vi å stilreden kapitalen som vi har i dag smett på 340 miljøderskikker. Så det er rentes rentet på det inskute fra søttetjuttalet som vi har i dag. Også har vi fått den nitte annen roldet, det vært så vi hadde jo da som starten var en forsøk på fonderere folk-y-trykket. Men nå i dag har det ingenting med folk-y-trykket når jeg er i det heltatt. Så når den del av statens pension-fond og eget i dag, et generasjonsfond skal overføre middel fra dagens generasjoner og til framtidig generasjoner. Det er den ene viktig rold med har. Også tenker jeg at vi har en annen veldig viktig rolde og det er å være en annen svarlig eier i den norske markede. Speciellt hvor vi er en store. Vi er også litt i Norden, men der er vi en mindre eier, men i Norden er vi en stor eier. Og da bidrer vi til velfungere markede, og vi har noe veren svarlig og vi har vært tilby kapital og liquiditetet i markede. Så det er en ganske viktig rolde vi har også for å stabilisere norske kapitalmarkede. Da pengen ble sat i en poslutna 60 tal og byns og sutt i talet, var det de første orie pengene? Nej, det var jo intektet fra arbeidsgivere av giftere og folk tydde av giftere fra folk. Som ble sat i en gangens, var det lenge før vi hadde olintektet. Så olintektene kommer først på 90 talet i nye fonder. -Tyrt i statens pension-fond. -Ja, sant. Bra, og der er ingen handlingsregel, for det er ingen penger ut av det fonder. Det er riktig. Ingen penger er inn og ingen penger ut. Det er en spare böse som bare vokser og vokser. Vil ikke lenge sikt i dag? Trænger ikke brise om inn. Det har svar ut i min verden, så har leverende befolket. Det er det vel hel å ingen uttak, og så det betalder ikke utbytte i børksasystemet. Men du har trån nytte og være lenge siktig god. Jeg har ikke smakket det. Så er det en rentesrent effekten som kjett du har vel inne på det. Det er en liten annett løkkel til der de gjerne som skapes. Jeg ser ikke noe surget bonn på deg i dag, og det er det du har ikke lyst til mål og porten. Men den dedikketet til Charlie Munger som det svære forlåt denne verden som 99 år ganger. sant. Vi skal ta en liten recap fra annalsuka, for du har hjertelig sett det sammen med analys betunnelige eller forfond i KLP. Det var med på det du univerterte Nordnet og KLP til en paneldebat i August i Andal. Under den tabloide titel hvorfor satser Normen spare pengene sinne på låtdagsjer? Den paneldebatten blev lagt ut som pengene på den episodet i midt nagust, så bare gå tilbake og rikiver just å kjøre den. Den blev fargerig og temperat magsfølge, syns det. Velj kort oppsømert, så er folk dygfondet mere bekymra for at Normen, eller for mange Normen, gammelig bort på det pengene på låtdagsjer, så de mest vållet tilaksene som syns alle mest, en vi Nordnette. Vi har jo mange av disse kundene som talit for å rikse gå. Men vi ser at det er typisk unge uerfarnene men som kommer inn i aktsmarkede, for første gang som gjør disse nybeunnerfølge. Så lærer det, hvis du har kjøpte nakser som dag i forkant har steg 50 % på korte. Så kjøper du en nært toppen og så faller en 50-60-80 % og du taper masse penger, så gjør det ikke der så veldig mange ganger, men det kommer jo nybeunner i en hele tiden, så det og hele tiden retell kunder som gjør disse feilene. Men de fleste lærer og blir mere langsiktig og mere smart og rationelle etter vært. Så kjøt til at du har hørt de argumentene våre, er du litt mindre begymmere på hva inn av privatespara i mestalere? Jeg kan se bekymret, det er kanskje feilore å bruke, men litt nus her i egentlig på hvordan folk tenker og agerer i markede. Jeg tenker at jeg er bra at folk har litt forskjellig oppfattning av hva som er smart-sottersi og at man har ageret litt ulike. Det er det som skaper et markede, hvis alle har det tenkt viktig, så har det ikke vært no-spennende dert. Jeg tenker at det er interessant at få kallet ulike til nærmink til aksemarkede og til akseusbaring. Og at man får et et merke etterstjett med flere prispunkter og et dynamisk markede. Og så har det vært litt morsomt til at vi var i arden dag, så har det vært virkelig mye turbulenserunt akseusbaring på blant profilerte personer, for at det er sånn. Men litt ulike til nærmink til at det er med akse handel. Det er jo kanskje som du ser ikke bare onge med, men kanskje også litt mer medeladerene mens som er lykker å trade tungt i akseyr. Og det som dette viser er, at det og handel er mye, og så har høy frekvens og høy tantantransaktioner, er ikke nønvis en merlig god strategi. Det er noen kusmartede å tenke at man skal bruke akseusbaring mere langsiktig, mere kjøpen sager og bygg opp en portefølge over tid og det er i bedre sultater, en å drive med høy frekvens trening, men mindre det er det som er strategienden, for det kan også være at noen har det som strategi nettopp og utnyttet kort bevegglige sier å markke det. Men da er det viktig å være disciplinert og ha ting til en omvarsdags- nøkkels strategi er det man skal forholds til, og være konsekvent med den over tid, det kan bli veldig bra. Men det vi ser her er at når folk flest fra brukes å utrykk, er det mærke det var handel mye så god ofte ikke så bra. Det er jo et prængeråger, og når vi prøv å lære opp hundanvare, så er det jo veldig mye ligt med det helt elersier, for å forhandler vellang siktig i soliderkvalitetselskaper. Ja, det er jo viktig å kjenne tidlig, liver det rett risiko, og han lømmer du vet hva du håller på med eller ikke. Det er jo lett å kjøp og selle akse, men å forstå hva vodan vi hadde i skapet, der en helt andet ting å lov. Må du ta tiet i hjelp bygget kompetanse, leser for stå hvordan ting fungerer, så kan du då kanskje øke frekvensen på handelene innne, hvis det du trigges av, for det er jo sånn, det finns mange veldig, veldig flinke solideret, men det er ikke nybjønner det. Sånn. Også så er jeg her for en tøtt å tøre i månedse, så var det omtalt en interessant studie i dagens næstelev av Dr. Stippen, det er at vi er i espensidell, som og han konkurrerer det interessant nok, med at norske prøv at investor er visen imponerende evne til å ta i med Oslo Börs, fra den gjennomstnyttelige prøv at investorne kjøper børståndtrett akser før en markesuppgang og selvger før en marketsnæredgang. Og han er faktisk eller hann eller hund, er faktisk langt bedre enn profosjonell investor, som banker akserfond og pensionskasser. Riktig enn også er i den gjennomstnyttelige prøv at investorne feil akser. Da hyppisk de møster risikablakserne, at jeg får mange av det, og dermed får han totalt set litt lavere risikoistert akassning, men teimingen er da overaskenet go. Og jeg er i veien av de som kommentert den saken, Ja, sa. Det er det. –och överraktade konkurserna och en hygglig konkursunda. Du har sett en studenskjätel. Vad tänker du om den? Jag har sett i resultaten som blir presenterat och offentlig. Jag har gått in i det tolande på studien. Men det är väldigt intressant att jag har funnit ut. Man kan tänka på market som en sum av många akturer som skapar – en viss mängde med aktiv förvaltning. Den aktive förvaltningen eller mer avkastningen ska vi få deles på olika akturer. Någon tänder, någon taper och summen är nul. Den studien visar att privatpersoner inte är ditt som taper i det spille om mer avkastning. Det är intressant. Man kanske tänkte att det gör det. Intressant att studer visar väldigt mer att privatpersoner – ofte kommer lite dålig ut i sådana tester. Det är intressant. Jag syns att det är flott att privatpersoner syns synes och har en relativt goonese för investering. Men studen visar väl också att den typen aktier som privatpersoner typiskt välger är mer erisk kabble – än en stort ennäldre investorer. Det är lite olika val där. Jag tror att den investerar väldigt mycket på det. Men det är tänder på markets timing inn. Jag har varit go på det. Man kan spöra varje årsaker. Det kan ju vara det. Det är en plats efter en stor liddoppgang. Då har en stor gevinns. Då har det inte näst att realisera några gevinns. Det är kanske ett av det brukar till förbruk. Det är påverkertal en någon rättning. Så kanske kallde flacksta. Det är intressant att ha inminjen på den enkelt aktie. Visar sig till att vara bra i följd av den studien. Men de sätter sammen på ett följning enligt fel. De har få få av de stora solida kvalitetssälskapen – typisk obexakssnä med den. Lång utbyt till historik är solida och överskud. Och så har de få många av de låtakssnä. Det är på exempel på euro next growth. Vi ser avkastningar där de sista årna på de mindre sälskapen. Men jag har då la vistorik där flertal är inte att känner pengarna. Där är retail kunde. Det är det som är ett exempel på en stor profforginal i institutionell mestor. Det är väldigt försiktig med mysteri. Nu kommer det. Vi har haft en mera avkastning. Det är en förrångseindex. Men samtidigt har vi en stor profförliga. Vi är berätt investerat i marknaden. De flesta sälskapen som ingår i referansindexen vill gå i vår profförliga. Vi justerar hela våra avik i förrålt till vad vi tror av mänkelsälskaper inför referansindexen. Vi är relativt indexnäre. Men over tid har det generärt en mera avkastning för oss i folkstyrelse. Men det har inte varit bra. Den är poolen eller den summen av tota med avkastning till ingel i marknaden. Det är inte så svårt att tänka. Vad märder vi idag? Ställer vi från en kisand? Det talar att det är spensärdelt. Det kan vara andra instorsornaet förvaltre och utlandskan med ståret som ger upp några avkastning till oss. Förbi vata över tid. Jag sätter att Norrsk-aksjofon ruppe de uppnår med avkastning till och med äterk-hosnader. Jag satt ett fler studer att de uppnår några avkastning. Då måste vi vara andra instorsornaet och då privat i en mestor. Som de gifras i pengarna och uppnår med mindre avkastning. Det är nul som spilt. Det mål går i nul. Marknaden samletset är ju det där. Det är många faktorer här. Det är det viktigaste att få vara i det länge löp. Det är en absolut avkastning till alla som håller ut och håller att kursen flygterer och uppe ned. Så har jag ju lust att bara nämna effekten av ränte på priset. Vi ska vilka tid är lite som tabloid. Vi har gått i för gräft till gräft. Var angå ränte de siste. Jag har ju alla fall 15 år. Vi har haft nulräntelagratis pengar och nå har fått i det siste tidningsräntökning. Som har då gittet extremst och utslag både för profe. Jag tror många på finvesterar jag har betrat på sängar av bevägelsränte. Men varför står det att det är såna faktorer som är kivvi som investerar i bisteamom. Det har en enorm inverkning på resultat och studie. Du är nämligt att det har leverat en bra merakastning av tid. Och jag så på Netzin neres. Där är det en fin hyggick raff funktion. Det är det du kan gå in och se genomsnittlig merakastning på. Ränt porteföljen på aktier, porteföljen på olika hitstoris omter. Och där så är det sista tio år så har aktier porteföljen hittet medikastning på 1 procent poäng. Det är på nere när det är indexnäre. Tror tillsvarande talförordifrån det ligger röflöj runt 0,2. Så vårdard är det kallat att skapa 1 procent poäng olimerakastning. Näkkelord är kultur. Så jag tror att du kan inte skapa resultater av tid just någon handkultur. Och när du nämnte rågor, du nämnte Charlie Mönker i stav. Det är också uttryck för en kultur. Kanske att du har byggit över lång tid än i min stäringstrategi, i filosofi. Som klarar dig. Och som du kan levera på over tid. Så det vi har klarat att fotel är att bygga ett tim. Och så baserar du på någon fälldes värder. Som har varit en kontinuitet över tid. Och vi har klarat att bygga upp detta over tid. Så det är det förutsättat kulturen och timarbär där det är helt centrala. Och vi har inte varit aving av nöckelpersoner. Så fungerar vi avingar och får inte få att tacka det. Men det är ju att vi har en stjärn som bestämmer av till porteföljen. Det är tim som sätter sammen och som kommer med inspel och som blir hört. Så det är hela tiden möjlig att utvicka detta vidare och bygga på det i kulturvärder som vi har detta blert i ifrån. Och det är inte bara det här väckte för mig att se. Det är inte bara förvaltare. Det är också det som sitter i resten av Validjäden. Om det är på analyser, på risiko-värderingar, om det är på värdipapir-opjör- -och om det är på renskap och alla andra stabsfunktioner. Det är helheten som jag tror skapar i sortat. Och jag är ganska sik på att vi kan, vi kan stått förvaltare som sluttade med andra som kommer in. Men det är kanske mest kritisk att det är det som är maskineri i mitten- -att det fungerar gått över tid och är stabilt. Man har en tillit till att det är en slags grundstamme i bedriften som ville värre- -nästen uansett vad som sig på toppen. Och det har jag också sett igenom cykler, olika marknadssituationer- -att det fungerar gått. Det andra är att du måste ha en strategi som vilket är över tid. Det tror jag att vi har klart ett avb�ed på aktier- -och på räntesiden. På aktier-siden handlar det om att utnyttja vår fortren. Vi är en stor aktör. Vi har gåkändskap till säljskap. Vi har investerat tillgång till äldes. Vi kan bli hört på. Vi är vidrart till ett väldigt välfungerende market- -specialt i norrget. Vi är en viteridder på många måter. Vi har tillgång och så slikats kändskapen till oss- -planssälskapen är väldigt god. Det är ett fortren vi måste pröva på. Vi har tänkt långsiktig kapitalmåra extremt långsiktig. Vi har hållit på jobb och 50 år. Vi ska hålla på många år till. Vi ska vara storaktionär i de stora sälskapende i många år. Vi kan tänka långsiktig. Vi har kort sikt i förhållet- -och ta avvik mot referansen. Det har market synet. Vi kan vara väldigt långsiktig i och vara egresälskapende. Den dualiteten, den krysseffekten där- -både värre, investerar och egre. Den händer vi nån synergier. Vi har organisertat oss att aktier och räntor sitter i det samme rumme- -och lärare av varandra. Den bussen smärer rumme. Den kan vi utnit. Det är en del sån där ting vi kapitaliserar på. Eller så har vi bara lyst att poppekig rätt att tjätta på besök. Det är en mest celebre gästa vi kan ha i podden. Det kan vara samling som har Nikolai Tangen som är chef- -och som har sett det utifrån. Vi vill ha tippat en av det som du var så vitt inne på. Det har nog stort. - og en flykelse i styring av selskapet. En del kan åle iford når har, - - gitt at det har større e-erandel stemmer det. I selskapen når åle iford når har i snitt. Ja, det stemmer i. Som vi ser på Oslo-Börs, har vi 10 % av alle åksjørsmer - - forlængelige for umsetning. Det er vi er en kall for hovedindexen. Oslo-bex. Det er den fri flytjustert, den tar man ut av de erandelige - - som er strategiske. 10 % av alle flyflytter er selvfølgelig en veldig stor position. Da kan dere tenke å at i et selskapen helt oppe naksjørsbrukter - - så vil vi typiskere 10 % av det selskapet. Det finns det i vondela. Vi er noen merre naksjoner i mange selskaper - - og så er vi noen med 2 veldig mange selskaper. Så vi sitter jo da veldig typisk - - med tettialog og så med andre store eire. Om det er i akursystemet eller orklar, - - om det er sibstet eller måle måtte være - - så sitter vi en næringsportmanger, så sitter vi tettialog med store eire. Det gir oss selvfølgelig en flytelse. Så sitter vi i valgkommentere. Vi sitter i dag i 18 valgkommentere og berysforsammlinger. Det er klart at da sitter vi med hon beratt for å oppnøvne styremedene - - og bidra til at selskapen får et bestmullig styre. Det er en flytelse, det er må vi er kjende. Den skal vi bruke forsvalet. Herfor en møker kjene sa det - - heldsfond for alt er et horsvel an på besøk på en investurkevel. Og han sa det at hvis du sitter i - - en koldsmål seks for eksempel, - - da sitter du nytt i informationsstrummen, - - alle veldig snakker med deg. Du har full oversikt, da sitter du på et hott sitt. Det er ikke så veldig vanskelig å skate mer er kastning. Det er det litt sånn at folk du får med en norge hott sitt. Derfor er det full oversikt med alle information. Det er snakke med alle. Har du åpne til alle derfor, så er det ikke så vanskelig å skate mer er kastning. Det vil jeg ikke si. Fordi det er en må, er det at vi er stor. Det er ikke så dæret hott sitt. Men for det er klart at i den grades skjer ting i markede - - så er det naturlig å ta kontakt med oss også. Enten for det vi aldri er der er, er det for det vi sitter med mye kapital til lengre. Det er klart det er bra position å ha det. Samtidig som man husker på at vi har en stor ulempe - - og det er at vi er stor. Vi kan ikke snu oss rundt og for andre portefølge i dag. En privaten vester kan gå inn og ut av en akse - - og endre sin eksponering veldig veldig fort. Det kan ikke vi. Så når vi skal endre positioner selvskap - - så kan det bruke halt ord på endre den position. Så det gjør at vi må tenke på en annen måte - - og vi kan ikke utnytte den typen raske beveggelige like godt som andre. Det er fordeler å ulempere. Men hod sitt, kanskje det er et bra ord. Jeg skal tenke mye på dem det treffende. Men vi sitter i hvert fall veldig godt til å centrale til market det - - og vi får veldig minstmarsjon å støve. Men velet mer precis hvor kommer den mere kastninger fra - - når du sikker kultur, så slipper du ikke så billig du nama det. Sånn, tratt, hvor mye kommer fra shorting - - hvor mye kommer fra at er ikke investert - - i de mest vållatilaksene i hovedindexen. Slik at du har en lav vållatilitet spremje - - som vi har sett i mange marker der over langere perioder. Og hvor mye kommer at du treide dig - - litt opponned i langsiktig positioner? Baksavdelningen området har vi tre hovedstraterer - - som vi jobber med. Det ene er at vi mønger tankengang - - investerer i kvalitetserskaper som vi tror vi gjør det bra over tid. Det er typisk overvegk positioner hvor vi ikke ender lise veldig mye. Det er solide kvalitetserskaper som vi har tro på. Inne for olika sektorer er det ikke sektorspeessifikt. Det er den ene strategien. Så har vi en strategis som er mere maker og drevet - - som går på å prøve identifiseres strukturelle endringer i market det. Det er typisk litt langsiktige värderinger. Men det kan være da sektorspeessifikt - - eller mere markenspeessifikt. Det er ennstag. Det har trendt en dag ender kraftig over en kort period. Det er en strukturelle trend, som vi må være oppmærksom på. Hva skjer når renten stiger? Vilke sektorer de market er det som vil gjøre det bra? Og då er det da typisk at man kan undervekte en de om åvekterbank - - for eksempel i en sån type makro-situation. Det må vi være bevister på. Det har vi gjort. Og så har vi den siste som vi kanskje har - - alle mest syksene med over tid. Det er vi kaller for å unge over optimisme. Det er litt snakket om vi står med denne summe namen av kastning - - må være nul. Og da må vi tjenne den fra noen andre. Og de som vi ser at vi kan tjenne fra - - det er de som er har overdrivn optimisme på stelskap, røle, på trender. Og som gjør at prising i market er blitt rett og srett litt fjell. Og det kan vi utet. Så unge over oft mispærre er en veldig god sotteskif for oss. Og vilke sennerskapet vil du eksempelificere det - - at her holder du den? Ja, det er veldig snakke om områder - - for det er å snakke om enkelseyskapet blir kommere og tolke slitt feil. Men vi hadde jo for eksempel nå nylige en veldig kraftig oppgang i fornybar rakser - - i rundt 2020-21. Det var veldig mye pengers som skulle inn i relativt få insteringsmuligheter - - da ble prisingen veldig påvikladet, kraftig oppgang i veldig settingen. Og så ser vi jo noe at den veldig settingen korriger tilbake i sektorn. Så det er de eksempel på en sånn utslag. Hvor rett og slett markede løpligt for hans sessel og indiskontere - - en framtid som blir litt veldig optimistisk. Hvor har dere overrektor i dagda? Hvor dere tror dere skal hente i en 1 % mer avkastning i nesten tolv måtene? Ja, det er jo basert på disse strategierne her. Så er det jo alle tre engels som er litt i vilk som jeg takker at nå. Jeg tror det var innet på dette merrenter. Det er klart det blir et nøkke en knøkke faktor framover - - hvor de er rentet bilder veldig veldig utviklige seg videre. Får jeg åpne bare at det har påvirking både på aktsmålke det totalseppen - - også da på samensättningen og vilke sektorer som vil gjøre det bra. Så har vi fått en korrektion for nybare segmenter - - og også litt inn for tekkområde. Vi hadde jo litt samme effekterne av å sette her - - med at når dere renten stiger så får du en diskonterings faktor - - og der med så falde jo selskaper med mye interningen langt fra med tid - - falde jo typiskest av merrenresten av markede. Denne effekten har vi også fått nå. Så gjenn det blir rentent til dere kommer til å styrre - - ved å mjøne en sektur beveglisten vi skal ha framover. Det vi er positivt for er at rententet skal få bli relativt tøye - - men at vi er på et nivå og kanskje vi vil få en tattikket - - i skal stiger veldig mye mer. Så det er reflektert litt i godland vi har konstruert på til før det. Jeg sitter spørsmål før vi går over til godland - - vi kan gjøre Oslo Börs endet bedre markisplass. Det er akksjøytland, det er låner ut. Akksjere til landesvill shortedig og for rententet tektor på det. Det skal vi snakke litt mer om om det er en bra eller dolig ting å gjøre. Men hvor mye av merakastninger, - det er så at orifonar bare 0,04-0,05 % i årlig - - intekter på det. Om jeg inte har det det. Det er det er veldig stor beøp i snakkerom. Men når vi har et oppdrag fra finanspartomanger - - fra den norske folk på å få valgt et pengre, - - så er det mål og vårt høy smølgavkastning. Høy smølgavkastning må betyert at du skal bruke alle sildene til avkastning - - som du har til lengelig i det universe du opererer i. I de for de ramene du har for valgfaltningen. Vi tenker at å utlåne vakser er en helt legitim - - og fin måte å øke avkastningen på. Så er det, når det er sagt, så er det klart at - - et segmente markede her, det har blitt mindre. Over tid, og da kan jeg ikke så store pengre å tene på det. Men vi tenker at det er en lønsmaktighet for å få noe vårt. Vi har en intekt på dette på en 4-5 miljoner over det siste årne. Det er ikke ubetydelig summer, men i prosent blir det lite. Hvor mange basispunkter er å ryselke? Ja, det er vel. Ja, 3-4 basispunkter, kanskje, og sånt. Det er overrasken litt. Det er jo viktig å forstå vår den, så kjorting min passol i menning. Jeg liker det at finnagsmakanskastsmøres mest mulig. Det klart er de sitter du i risikofølselskapet. For eksempel vil du en kjipping investor. Både ekstra bevegelse på kort tid, tar jo en freverigseln systemet for den. Så har du klart, "då har det stort butikk for de å låne ut." Hvis de er langsiktig, er det stort butikk for de å låne ut sin akse til sjovtandel. For det er at det koste mer å låne akse i et risikofølselskap. Og det er jo typisk ikke det er vært i orienterte, kvalitet i orienterte. - og det er jo ikke de mest reisekabler. Derav blir jo intekten på å låne ut i akkjön. Bare en brøk del. Av det er det jo for eksempel for de som er i de mest reisekabler. Det kan være i flyindustrin, i shipping, et cetera. Da skal vi over til del 2 av dagens program. Vårdan kan vi og Andre gjøre Oslo Børs til den enda bedre markisplass. Som du sier, det er største akkjön er en på Oslo Børs. Er en 10 % av den fri forytten av akkjön. Nordnet har jo knappe 400 000 kunder i Norge. Jeg har sumert det i går. Våre norske kunder har til samme 50 miljarder kroner. Våre kunder er på Oslo Børs. Der har 170 miljarder cirka, hvis jeg er nærligt. Ja, Iakksjøy på Oslo Børs. 50 % av det resten total porteføle er Norge akkjøy på Oslo Børs. Ja, det kan samme. Sammen er jo veldig stor. Vi har åpenbart en fællesinteresse av at Oslo Børs som markiplass fungerer bæstmule. Både mens impåt utvarlig av notertesselskaper er bæstmule og størstmule. At likviditeten er gå og at spille regland fulges. Og så vidare. Og la starte med likviditet. Hjettel. Hva kan vi gjøre for å bedre likviditeten på börsen? Jeg har lyst at starte med å se at alle, jeg tror, alle land, alle børsler har de samme utføringene. Alle sliter med å tiltrikke seg selvskapbrokapital. Det er en konkurrence med de ulike land og börsler. Det er unikt for Norge at vi tenker i de baner og at vi kan gjøre for å øke likviditeten og interessen rundt börs. Det tror jeg alle land driver med. Det betyr også at det er en konkurrence. I riland har politisk formulert dette som et ønske om å tiltrikke seg utnandskapital. Og stykke kapitalmarkende internt. Det er en uttalt næringspolitik i riland. For eksempel, finnland har noe til svarnet. I england så er det også svart på kjømret over skjellskapet som det lyst i england og kommer på börsen i USA i stedet. Så dette er et ganske universielt problem. Og så er det noen ting jeg har så sjovt at Oslo-Börs har veldig mange stærke sidder. Vi har jo verdensledende inför en del sektorer på Oslo-Börs. En narsis sektor er så funnlig helt fremst, så på både på olio-gass og service, det er det tært det viksmet. Men faktisk også for fornybar segmentet har du kommet opp. Det var litt slimm å tiste av med å møtte snakke om det var litt tøy prising. Samtidig har vi fått opp en god del spennende selskapet inn for fornybar segmentet. Det må vi kjegløme. Så har vi skipping som også er en par av det grejen på Oslo-Börs. Pariette og andre meggelig utsager kom foranseer på dette så kommer det å investere fra hele verden for å lytte. Vi har også kjempe gode på obligationsmarketing for dette segmentet. Det må vi kjegløme også når vi er kjempebra. Vi har gode industrielskapet. Vi har verdensledende selskapet som gjør, hyder og elke måste videre som borregår som hevdelser i global konkurrense. Det må vi kjegløme også med verdensledende ligger langt frem og teknologisk. Det må vi kjegløme. Vi ser at Oslo-Börs blir spisssegentleden er energi og cirkaientredide. Det er industrielskapene og så har vi fisket oppdretelskapene. Det må også se det er en sterk næring for Norge og for Börsen. Når vi går inn på de mere teksektoren, hels og såvide det, så er det veldig veldig lite av markis for din burslo-börs. Det er små sektorer, hvor det er vanskelig å få interesse fra utlandskapital og for den sagt du det fra innylandskapital. Så jeg klarer at å skrive en ønske seg å tage vedens, så skrive en ønske seg en bredere bursch flere sektorer som har representert med sterkesegskaper. Det har du så funglig vart veldig viktig for å få mere til å graviterere hit i Norge. Vi er å investere til Norge, når du ster lille under etter, så blir det dette spennende universe. Det er ikke så kritisk, fordi du har det som jeg går på i Norge, det er man så på i resten av Norge, og viseverse. Så da får vi å sette sammen den nordisk porteførle, så blir det dette er det kjempe bra. Men det vi ikke forteller er som er i USA med tecksektoren, spesielt, for den er helt unik for USA. Der har ikke Europa verktigstant til å få opp tilsvarende spennende sektorer. Når vi har kanskje lang rundt, men vi kan gjøre for å bedre i liquiditeten, det handler om at vi må få opp prisingen på slåbørs. Det må bli et etteraktiv stedet å være for selskapene. Det må ikke være sånn at i gode selskapene er veldig gratt, og listet er etterstedet, fordi man kan få høyre prising og tilgang på bedre investorer. Så lenge vi klarer å sørge for kvalitet på selskapsiden, gode prising på akkjene, velfengere markeder, så er det håp. Den jobben vi gjør, vi prøver å bidra på den måten, at nømtid åre vi tre dere i stanna, vi prøver å bidra på den måten, at det skal være trykter investerier i Norge som minoritetssaktioner. Vi er jo perdefnisjon en minoritetssaktioner, for vi skal aldri i mer en 15% av et selskap. Det er jo en trygget at når du investerier i Norge, så blir du godt i hvertatt det gode rammer rundt, det er justen og velfengere på den måten, vi har gode prinsitber for eierstering, det er ting som vi kan bidra med. Og så tenker jeg at jeg skulle veljere at det har et politisk debatt om voldermikantiltrek og skapetalt i Norge, og så på börs nivå. Men den debatten har vi ikke hatt tilstretelig grad. Den dominerer selvfølgelig av skatt. Vi har et debatt om vi skremmer ut landskinestora fra Norge, vi har kommet med overaskene. Skatte haker, da hänker vi på rundt rentebebeskattning på laks og har vi en som kommer overaskene på de aldri ralle fleste, og det har jo vært bruk som et argument for at det blir dårligere likviditet på Oslovers. Ja, en sak jeg kommenterer skatt politiken i forse, men et romanskas se forse, at det er en konkurrence med land som er så, og må tiltrekkes og kapital, og til byet godt rammeverk for selskapene. Og en ting som jeg har tenkt det over der, hvorfor selskapene er litt en grad bruker börs til og hente nye kapital. Det er typisk at man er litt mer interessertig og bygg i å egen kapitales selskapet, som man kan bruket til det med nye aktivitet. Men jeg tenker at börsene har en viktig roll i å tilbykapitales selskapene som trenger det til vekst, og det også må gjelde med det modenselskapet. Det også kan være et bidrag til å økeligke vittet etet, men selskapene blir viste på bruker börsene til nettet opp til etetene går på hente kapital. Jeg ville bare fremheve til syvende siste i alt vev i år om det på börsene og der i livet generelt, så har den alt om integritetet til etet. Derav så integrerte til etetet får du viste ting er stabilt. Sånn, så stabiler rammebetingelse er jo et essensiellt punkt, men jeg er definitivt for å gjøre offstrubørseler med atteretetet. Og så er det også for gleder at som du veldig på, har vi noe særreget i noe som ingen om å ha. Det har vi kjømert. Jeg er definitivt, vil jeg si at det er vi kjyllas ut på industrie, så er vi store i avståelskapet, men det er knalltøftkonkuranse. På energi er det veldig høsett med meg i kjyllas ikke ut, så er det enlig at vi har en jobb og gjortråg, og så vil jeg bare si det er sysk til at fascinating og føle, som innvest og skal du tenke veldig langsikt. Nå er vi litt sånn kha og smålvis vil jeg sige hva han gør rammebetingelse. Jeg er ikke etvile om at noe vi lande med beggebegner på i år, lenge fra med tid hvor faktisk det blir mest stabiltet. For i dag er mitt intrykk at det er det vi har gjort og være akkjene er, eller høper seg at akkje. Menstet ikke hvafor spillet på den titeln der har de en fantastisk podcast i andre annen. Spillet på titeln lått akkje. Vi er en låt donation. Vi bruker 44 miljarder år, noe men, på velvitt noe, ver klap og tape 50 % av det i året på typing. Så jeg tror det er en sammensatt, men at vi har robust system som gjør at vi kommer til. Nå kommer til at vi er en av mer autotift. -Jeg har en gang av framittid. -Jeg har taget eksempel etter at jeg har fået familie her fra Serbia. Og de hadde flyttet i Norge. Begge to var godt utdannet mennesker med veldig finne jobb i internasjonalens skaper. Og så var grunden til at de kom til Norge. Det var ikke skatt regime. Det var ikke det fordi kom. Men de kom for at her funkatting. Her kunde man få et førekort og digitalt. Man kunne få ordna med offentlig kontorer og man kunne få skoleplast i unger. Man kunne få en veldfingerende veldfelsdat. Det var et noe som virkelig tiltraksadens resursstverket familien. Det er det som å være og så litte tanken for å sikre at Norge får til å være et attertjustiet og investere. Det kan tiltre kvast til å lente. Vi har tilbudet en hel pakke egentlig både med spennende jobber og et godt sted å bo i rett og sett. Der er vi i verdensleden. Norge eller digitalisering og effektivitet. Det å starte et akselselskapet. Tare noen få hymer, så det oppost. Det er veldig mange andre lander oppa. Så tar det ukesvis og etterblere et akselselskap for eksempel. Det er så halvslut at vi har de av en salukat noe topte. Vi er bare 5,5 miljoner indygere. Det betyr at digitalisere en liten forstad i Storby. Det er krasike så veldig mye skrytter. Men det er veld framtill at vi sjømater noes med brenner for generelt. Men jeg er ikke tilvir. På grunn av oliforne, på grunn av kompetansen i foktryfone. Det er nessen agremis av at det ikke er finansikt. I Oslo eller i Norge generelt er ståre. Vi er i øvnetje oliforne i dag 1,2 1,3 % av alle verdensakser. Men vi har ikke brukt til å bygge opp vår egen finansleng. Det håper tror vi å lande på beinaen og gjør Norge til det mer atraktivt investor. Marker det som kommer alle til nytte? Jeg har sett det at oliforne har betydt veldig mye for norskapetalindustri. Vi så tenker det alternativet uten et olifond. Så vil det være en mye mer begrenset næring i Norge. Så kan man sikkels børre kun man gjort denne mer utdade. Men det vi har en stor aktør som har så pass mange kompetente folk også her i Norge. Det har betydt mye forutviklingene norskapetalfaltning. Ja, og vi ser jo det at alle de store kapitalfaltene i Norge DNB er i. i nestukje for det besøker av eivn Øgrusst som er nyleder for indexfavaltninger i DNB. Han kommer fra olifondet, for eksempel. Hvordan har jobbet mange år med aktiv indexering? Han har mye DNB. Storbrann, KOLP, veldig mange andre har ansatt folk fra olifondet som har jobbet. Ulike stedret i verden er ikke tvil om at det er verdifuldt for norske finanspranschen. Ja, men jeg har lyst at vi skal jo som to litt mer på selv. At vi kan jobbe en selv uten om å spør så mange andre, hvorfor samlinen min tanker. Jeg tror vi kommer dit her, men jeg vet det enige jeg har jo, og så mell uten olifondet i alle de år han. Så hadde du vært en helt anssituation. Og så ville jeg slå et slag for rambetingelsen for reteller mestor,. for det er prøv at det mestor som vi har. Velj mange, jeg syns det er syn og leit at skatten på aksegvinster og aksegvidebyte er skruidsoppas med opp fra det rett i enn. Rosent oppnå til rundt rett i 80-år. Det er uhelde, det er ikke stabilitet og forutsikbarhet. For muskatten, vi liker så for sjøk og holder det veldig stabilt. Og i hjørde vanskelig, det er tret hrenger og vare. Vi har regler for skjerminsfradrag, som gjør at den er effektiv i skatsatsen. En del lavere, når man rentar kommet opp, men det er ikke mange som sjunde noe av der skjer minstradrag. Vi har uleiket kontur for akse sparing, og kun du kan investere i rentefon, du har jo lov og rent i intekter, kun du har kontanter på akse sparing. Du har jo lov i amerikansk akse på akse sparing. Det er unudvendig komplicerte regle som gjør at den herken for å starte med langsigt til sparing er unudvendig høy. Vi har også slået slag for skatte insentiv. Vi har den ARMS ordning, han til å få 20 år sjeje, som var kjempepopulær. Vi kunne ha et mere skatte insentiv for å få flere til å spare i aksemarkede. Regeringar, også ving i klippa, den går i IPS ordninger, hvor du kvører kun du spare 40.000 år i individuelle pensionssparing, og den bare 15.000 år gjør at fære spare og du spare mindre belyp. Hjør du som vanskelig og spare langsiktig i aksemarkede, og ta en del av verdiskapningene næringslivet. Det var min tordentalet. Ja, bra. Samtidig har du vært en kraft i økning, i folk som faktisk bruker aksemarkede, fik du dra i opphåndet min, for du har set folk hjemme og i kjedasen, og måtte få en jobbe. Men det er veldig mange norske hysoldningen som i dag spare i aksemarkede. Det er jo glädelig. Kanskje på tross er jeg ble verket i dag. -Ot to sørger jeg ikke. Men en ting jeg visker skal slå i et nøvene borer, så tenker jeg at vi må også sørge for at norske instrujonerlig forvaltere har til strekklig og merksmetterunt muligheten det er og investere i Norge. Og kalden Homebaias har blitt veldig litnet det vært. Så min oppfor en går til andre instrujonerlig forvaltere, som er veldig loppet av å spre risiko og investere i andre områder, tenker også litt på muligheten som er i å ha en gode portefølge i Norge, for eksempel som er et alternativ til investere i mørtsymorket som mange. Samt og. Råger, det er det vi snakker som en følden samtalen her. Så du er vel opptod av indisturielle miljøer, og så er jeg her miljøer, der har Sverige en mye lenge retradition eller i Norge, spesielt til å for eksempel med valgenbergfamilien fortel. Absolut, og til synes jeg, så vil jeg bare ta fram. Det viktigste, er veldig skattningen som jeg som fyr er en biet bedre sted, faktisk ved jeg det vil jeg post, men det får vi ikke med oss. Men den veldig skattningen, at verden, bedre, og effektiv, og den kommer til synes i betrifterne. Det er innovationer i betrifterne, så for denne her, din rett med sider av det, så må du være langsiktig og tenke oppfor som jeg gjør. Og det kjelver veldig oss klart ut i for Sverige på grunnen av valgenberg historien de har, så er jeg fokuset i har. Hvis vi då grad, hvis kan fortet mer er jeg å rentere synes på det og byggende rift, utvikland, og ikke la oss selv til alle så kommet med bud. Og det har vi jo jeg vil jo sige at vi har jo noen virkelig i forgangsfigur der. Og laf to unn er jo en sån type investor, jeg vil jo sige at han vitser i Salmar, er jo har sammet typegene. Jo en fredrigsind definitivt samme gjerne, og så håll på hele livs, med kjipping og bygged opp til å be historie i seg henne seg mentan. Og så har vi, jeg vil sige, du kan ta opp flere på den liste som vi snakket om i går, men så er det så mange det som, ja, hvis vi får et godt tilbud i hyvel, vi har et godt produkt, og så blir det bare solgt. Så vi må ha litt mer langsiktighet i fra de som faktisk er med å starte og utvikles selvskapene. Det tror jeg ikke noen kan være med på, og ta oss til en nesten i våre. En er vil jo fremheve, at dette har en litt om alle dronvår som nation. Vi er så vitt pjønt. Sverige har jo de ligger mange tio foran oss. Vi vil komme der. Og jeg tror vi vil komme der. Hvorfor sagt det begunner? Ja, blandt andet, at vi snakker i til så mange bargen er på det kaste her, og vi har kjettel på besøk og vi snakker oftom åle fornø, og det kommer vi mer inflytelsesrike i samfunns. Det battende generelt, så tror vi går i samme i går i en riktig retning av. Og så er det jo. Det gjør vundt hjertet mitt verjon i seriatt, en industri bygger en miljard der flyttet fra landet, for det har økket som synligheten, for at mindre andel av hans eller hennes investeringer går til norske bedrifter. Og vi må få all del stoppe flyttet strømmen og få disse dyktige driftet i forhold tilbakeen, så kjellinger kom tilbake for den sveits, kom tilbake til asker, nå får vi ikke gratis svømme halv for andre klasinger lenger i asker, for eksempel, de har ansettelse stopp i asker kommunene. Jo, for det, jo, for det kjellinger økker flyttet og han bidrer med 100 miljoner årlig i skattet i skattet. - vi har en tekter til askelig kommuner. - Nå var det et veldig spesefikte. - Det var jeg gjerstere litt for det klarte de også skal kommuner uttag for hans regler. Vi kan ikke få så bare for et enkelt individskattentekte. Men jeg vil jo frem til at vi har en studie her som sitter i akkurr. Hvordan tenkte dere når hovede er i år? Han er en aktive i år. - Flytte, vil det gavne ved i skapninger i akkurrgången forvåd? Eller vil det ikke gjelde? Jeg har noe betydning. - Jeg håper ikke det skal ha så stor betydning. Jeg kan se at vi sitter også i for eksempel Årkla. - Hvordan har vært det battom om geografisk placering. - Jeg hovede er rikt nok for at den ørygge med datanans der i Sverige. - Det virker som det fungerer helt utmærket. Det er fortsatt et godt fokus på Årkla. Selv om de derer familien har velt å flytte det vitser. Vi får håper at det ikke er noe som er i oss i. Vi har en tanken på fokuset man har på Norske verksamhetet. Håper det? Og så tenker vi at vi må ha et miljø her i Norge som stimulerer til å få. Vi har en prursjoner investor miljøer. Vi har faktisk noen som jeg syns hevdeskje er godt. Det er riktig sånn. Sverige har en lenge historie og tradition med privat dereskap. De investorabe og andre privat dereskapet. I Danmark er man en litt anformende. Det er en stiftelsesmodellen som de er kjent for. Norge har stiftelses og har gjort det bra. Det er ikke slik at en eyerformer er faset. Det er flere måter og eyer på. Det kan få fra voreskapingspotentialeserskapet. En annen behov kjymring er at vi ser at mange store lundsomme selskapet og blir kjøpt opp av utlænden av det blir tattagbörs. Nå siste vi at vi var vinter. Skjøpte de det. Det vinter som blir soldt utlæninger har ut spiller utviklingsplattformen. Køt og self-storge-group, meldtwater. Alle de ganske ferske eksempel er på Norge selskapet som er da soldt utlannene. Skal vi være bekymre og rædde for mange selskaper? Bli kjøpte på utlændinger, kjøtel? Bli kjøptet. Det er noe med at vi må acceptere at det er et market som fungerer sånn at selskapet kan bli kjøpt opp og konsoliderer til en. Vi også er med på det. Norge selskapet er med på det og konsoliderer innan det selskapet. Det må vi acceptere at det er skjer. Det blir en forstår, ennstid beveggelse, så er det ikke det hele. Men vi lever i et intenort koppetalmarket. Vi må få ventet sånn ting vi ser fra tid til. Det er også ønskelig at det er en visteynamik. Nån selskapet i situationer kan trenger andre eire for utvikles av videre. Det er greit. Det er ikke syns er greit. Vi ser på at det er noe åsaken av at ikke man får et i strekklig god hverdsettninger og selskapet sitt på börsjjorslo. Det er en dålig grunn. Det kan vi debuere seg det. Men viste det fordi man trenger andre eire for å kunne vokse videre og noe sitte potensier. Så er jeg tenker at det må være greit. Men det må du ned på hvert enkel tidfølge og gjøre en vurdering av det. Og så er det som jeg var inne på at vi har vært vanskelig å bygge opp bre sektorer. Da kan vi se det inn for tekkområde, inför helseområde, inför noen sektorer. Og da er det kanskje vanskelig å få en riktig prising av de selskapene som er i den sektorn. Så der er det noen svaketer som vi bør tenke litt igjen av. Det var noen spekulationer om at Humra ville bli kjøpt opp og sikkert at noen utlæninger i det så fall. Og å råge viste er skjer, da går du demonstrationståg for en stort ting. Da er noe. Ja, noe er jo jeg politisk aktivst av demonstrationståg og sond. Det er oerstig klingig godt i minnsværre. Men Thomas er et selskap som er følg som man er litt i lang land tid. Men bare tenkte jeg et selskap som har det en av. Så utspringe for tidlig 70-tallet. Og hvordan faktisk har jeg vært til bedre sted. Velvite var min stor helse om jeg hoveder i Coca-Cola. Jeg burkje hette vei og var en buffet. De bruker ikke tipp og sammen tilbake i tom godse. Men det har Thomas gjort. Så de har skapet ved gjerne med jobbet, bedre sted og det er norsk selskap. Så jeg håper det kan få lov og vokser utviklesegg med hovedsetet i noe. Så får vi se. Det er klart at det er mange selskapet som hvor det er mye vekst. Impulser i som har bit straffet knannhardt på bøs, for det er at renta har gått kraftig opp. Og så er det helt åpenbart at Thomas med ett introsiselskap tinges jo av at det er et kjøyt infla sjoomspress rundt i velden. Og det gjør jo selvfølgelig at ting kan bli utsatt av for eksempelpante og kjemskajene i ulike land. Men ja, det er et selskap som jeg vil si at har klatser uttorlig bra. Helt i forstået til tale og framtidag. Og så vet ingen vet hva vi skjer, men det er jo basbeklimsjon i så fall. Men jo laver i prisringen, jo lettere det, og for andre å kjøpe det opp og se at det er det selskap som er helt pris. Og då må du se det. Her har vi to faktorer som er det tale mot at det er en av det er fra asker. Og da andre at vi har svensk indusripe afsjiden, så er egentlig så burde vi jo være alle forstået. Absolut helt rett til det. Det er viktig poäng det er. Og det er hvem sitter som hovede i jo, og så har de i kulturen eller fyllsofin, og det er noen om at dette kan vi ta til nesten i vår. Så ja, vi får se. Det er jo en del du ikke har hitt i en med kjetteløyn. Det er jo alle del av funnede spiser, eller blizz bist. Det er ikke sånn. Men så lenge vi jo alle jo har vært til bedre sted, så skal vi være fornytt. Når vi ikke har snakket om det som vi har tid til hele, er at den laver kruunet kursen. Det gjør det jo så enklere for utlendninger og kjøpopnorske berifter, for da får det det enda rimelere. Så men da skal vi bruke det siste menutene på å snakke om shorting, for dere hadde et ledselindleg i den i höst. Hvor dere argumenterte for at shorting i bra for finansmarkedene, og at dere glædde loon ut aksel til shortere. Fortældes jeg til. Ja, det som vi sagt om det litt i stavet, det er et med utlånden av aksel, at dere er en del av vår viksmett. Den klartet del utlånden av aksel kan du gå til å føre ting, det skal se stekken, denne viss shorting, men det kan også benytte til shorting. Vi gjør ikke det i fognet, det har vi som enda vår søttere, men andre gjør det. Og jeg tenker at shorting er positivt på den måte, at du får fram alle prispunktene i markede. Du kan tenke det hvis du er i den aksel, så kan du velge om du vil selviden eller kjøp dem her. Du har begge muligheten. Hvis du ikke er i den aksel, så har du egentlig bare muligheten til å kjøpe. Men ved hjelp og shorting, så kan du faktisk også selv det. Du kan da være med og bidra til at du får en mest mulig riktig prisp på en aksel, selv om du ikke er den. Og det tenker jeg her en positiv ting med shorting, at du får et rettuset med det velfungere market, så verier tro med det man datter vi har. Så jeg ser egentlig ikke noen negativt med det, og driver med shorting, selv om det har en negativ klang også folk, der nå må være negativ, vil ikke sånn, du øver negativt i akselkursen. Men jeg tenker at man må være mulig at to tanker i hodet, du kan være negativt i akselkursen, selv om du er positivt i selvskapet. Og dette handler om enkelt å finne en riktig prispaksen. Så just å se en ting til, og det er at det å ha en riktig prisp betyr også, at du kan tiltrekke deg en annen investorbase. Hvis du har en akselkurs som er blåstopp og varien er fjell, så vil du ikke få med instersionsvater som tenker langsiktig, som er kommint på et forløfte nivå. Så det er en litt ristigheden bak å tenke deg og ha en enn først uten fjell akselkurs. Det er bedre da å legge seg på et nivå hvor det virkemerer fer, da vi låser å få en høre eller bedre for å ventetakastning av å komme inn. Det må være bra for alle enklere. Jeg vil bare legge til det at du kan ta historien for shorthandla, så det er litt enormt med enring regler. Regulerer, ikke det er shorten, har en betydlig sist som gjordet til en bedre for å stabilisate og i makkede. For det er at back in in days, så var det jo lov med det vi kallet for utdekker short. Du trenger ikke tilgang på akseln. Og så har vi jo ekstra med bevegelse i akselmakket. Du må på faktisk gjøre det mer utdabilt, og da virker det mot sin hensikt. Men i dag er det jo ikke lov. Og driver det vi kallet for utdekker short. Og då får du tilbake det at du påpeker det det, at du får mer riktig prispunkte. Mere stabilitet, du mindre ufori, i all fall skal du få det. - og det er i teorien. Og så ser vi det at de lømmer i finansmaken, - - og det er at ting åke som perler på en snur. Og så visste det på krisse. Visste det på ordlig krisse, så bjuder denne frikt faktoren. Og då kan enkelt aktøere spillet på frikt faktoren - - og øke sine bett på fortaget som man har ikke så mulig å shorte - - som får dra det en lenge ned for å tvinge. Så i åvå en cykel, siden åvå en cykel på det topp og bune i ekonomien - - så er det veldig bra. I periodet kan det være veldig heldig - - og har motvirken effekte. Det er min mening på det. Men vi går og er det, men jeg det finder vi rigtig rigtig - - når du kommer til regulering av shorthandel. - For da tenker du på shortskviss som man så for eksempel i - - heimstoppaktion i USA. Det var den mest shortaktion. I den amerikanskakstien måtte det være tusenvis av retailen. Og også fra Nordnet, som kjøpte i heimstoppaktion - - får du presse opp. Risenes legger at shorthandel er tvinget til å ta topp. - Du har nytt også kan sider en av min historie - - helter som i staktom her som jeg gikk med døden i går. 99 år, Charlie Munger, han sier det at hvorfor bilde store - - som står bevegelser har klart mange for husk. Det er verdene 20 ganger beloint, uten å slakke om hvordan det er det. Men det er jo enorm mye lag på giring i samfunnet som er siden - - ikke sidenlig, og det er for så bilde store bevegelser - - ekstremt bevegelser med den minste lille ting. Men sånn er det. Det er næsten naturiet at sånn skal alltid være. Vi har jo myeligheter til shorting av aksel på noen etpast for men også. De fleste akselene kan man shorte, hvis man ingår en shorting av ta det. Det er få kundersmørde, mest større professionelle. Og vi får jo med det borde vart i Stockholm for stadig vekk telefoner - - fra større i nøstvare som vil låne de mest våletil akselene - - i isslike stressasituationer. Da Norwichen var under restaurukterering, flyr og så vidare. Det var veldig mange som ville låne de akselene, fordi det var de fjellprisa. Men da hadde vi ikke noen aksel å låne ut, fordi vi hadde hundere oss - - som vil til å låne de akselene og da må sitte maksene i den prune. Men er det naturlig å avrune dette tema med at det er viktig alt det vi jo - - og generelt det vi var i himm og akselmakker, du må forstå hva vore ting fungere. Og min oppfattning er det en eller mye sånn misskund, sånn feiltolkning - - knyttet til shorting, så kåalvårlig og farlig det. Jeg mener at på grund av strengere reguleringer - - så blir det stadig bedre stabilisator i finansmaken. Og så har en kredvene øvlset, tror de som gjør det - - som har det som irkedat og har muligheten for å kjorte det vet at det er en litt antipirisik og - - en å ringe med en lång position. Hvis du tar feil, så øker jeg å enkelige veldermål dit og det blir mer avvålige - - i målsøtning til et lång veldermål, hvis du går feil, så blir det jo enkel bare mindre mindre. Og så er det det at det koste å penge i. Og shorte, gjennom at du må låne akseler - - for du kunne ha det som sikret. Så har de deg en skapet ved seg som gjør at ikke er rett fram for å få uten til strekklig kompetonkse. Det finner tids. Det er ikke lo du skal starte med som fersk akselen ved store helt sikker. Men det kan bidra at du øker litt litt hett i market, det er riktig reprisning som du ser. Det har troet i sætter punkten for det er 1000 hjertelig takk for du kunne komme i kjerte. Bare glee. Det er takk for at dere har leveret så god mere kastning på vende av normen og pensionsformunvar. -Sans på fortsatt med det. -Vi gjør det. Takk til alle som hørte på, vi hører se en om en yke. Denne podcasten skal anser som marketsføringsmaterel og innholdet må ikke oppfattes som en investeringsanbefaling. Podcasten er kun med en inspiration og informationsformå. Nordnet takt ikke ansvar for eventuelle tab som å oppstå ved bruk og information i denne podcasten. Pengenpåden er ledet av både eksterm, programleder og ansattet i Nordnet. Lese mer på Nordnet, og denne slers enn å slers info slers til sklamer.