Go back

Karsten Blomvik: Å plukke og mikse fra Bibelen

48m 30s

Karsten Blomvik: Å plukke og mikse fra Bibelen

I denne podcasten møter programlederen komiker Karsten Blommyk for å diskutere kristendom og tro. Karsten, som har en bakgrunn som bibel- og språkforsker, leser Bibelen på originalspråkene hebraisk og gresk. Han utfordrer flere tradisjonelle forestillinger, blant annet begrepet "helvete", som han forklarer stammer fra det hebraiske ordet "gehenna" – en søppelplass utenfor Jerusalem. Karsten beskriver seg selv som åpen for flere trosretninger, og sier han har vært innom både kristendom, islam og ateisme, men at han nå er "en av alle". Han kritiserer kristendommen for å ha blitt brukt som et maktverktøy gjennom historien, og for at mange kristne er for sikre i sin tro uten å ha gode nok grunner for det. Samtalen tar også opp hvordan Bibelen er blitt til over flere hundre år, og hvordan den er preget av menneskelige tolkninger og historiske kontekster. De diskuterer forskjellen mellom Det gamle testamentets renhetslover og Jesu fokus på hjertet og det som kommer ut av mennesket. Karsten mener at religion ofte blir misbrukt til å skape fellesfiender og rettferdiggjøre undertrykkelse, men understreker at det finnes mange ulike perspektiver blant kristne i dag. Samtalen er preget av refleksjon og kritisk tenkning rundt troens rolle i samfunnet.

Transcription

8899 Words, 44278 Characters

Norwegian
[Musikk] Hej! Jeg heter SpMP-alervag og jeg er Christen. Og med jeg sier det tenker en god del for at jeg er gjerne, sprø og gjernevalska. Jeg bedre var for å sørge at ikke er noen av delene, men at det er tvekt i mot for et bedre liv og at ting i biver faktisk henger på greit. Så i denne podcasten imetter jeg jester til å sette trommet på prøve. Klari jeg! Og overviser komiker Karsten Blommyk og måtte dette med Christen om ikke er så gjerne og like værik. [Musikk] Det er det vi skal finne ut i dag og da er det jo deg, Karsten. -Jeg har i studio. -Kan du deg? -Tak. -Osten er live. -Ost live sabla bra. -Det er det kursmøklig. -Jeg har jo litt mørke tid. -Ja. -Men jeg holder meg oppe. Jeg har over van. -Er du en mørke tid eller en lysetid? -Gutt. -Jeg er egentlig en vinter og fyr. Du er en vinter, for jeg er ikke så greil av varme. -Jasere gøftet liksom ikke blodarmer hele til. -Ja, litt enig. -Jeg er en gult med det ekstra eggeleisene ispejon. -Leg får ha litt fest ut på kroppen. -Ja. -Då fyrs dig på vinter. -Jeg gikk også likke å springe og springe på nulgrader. -Jeg er hulterskorta og en skallig akke. -Kjenne krispen i nese. -Du kan puste. -Varmlig god. -Od da ser jeg for meg, vi skulle egentlig budde i New York på høsten. -Jeg beina i centralpark, det er det du ultimater løpet. -Miljø. -Då det er så større problemet der er at dere som er kalt så kjenner du en mye mer av forenskripper. -Ja, det gjør jo. -Så nå driv deg og går opp i Machko. -Ja. -Od der Machko skoksloft. -Mende minus en grad. -Jeg er en mer av det. Det er ikke noe i hyggelig driv av beina rundt i trevvårmer. -Hvorfor ingen måtte? -Jeg var spgang i Vietnam, for så må du ha det forført. -Du var det. -Aller så var med helmet liv. Alle spogen så sakte. Hva er her forført? -Vi er mye langt i stange, så løper vi i Vietnam. -Nei, jeg skreker. -Nei, jeg skreker det. Det er sitt på å pøde. -Det gjør jeg så. -Vi har mått en teolog her i dag. Hvis teolog i ljulean lysvik. -Det står i mitt mannoserift at du er biblforsker. -Det er veldig meire biblforsker i en teolog. Det er mye fagfell. -Bibblsbråkans. -Hva er heibreiske? -Greske. -Greske. -Du kan se med hodna per det. Det er greiske på meg. -Hva er det på tyden og helt klar? -Hvorfor er det blivand? -Hva bruker det en minne tid på det? -Ja. -Jeg har en bakgrund i språk, vittenskap, som har vært språk ned hele livet. -Likt er bibl, når det var veien klar. -Nå lese biblsbråk. -Nå lese biblen på leserudab på heibreiske og greiske. -Hvorfor får du det purest av du? -Jeg gjør det mest for å brille. -Du gjør det. -Jeg prøv at jeg har prøvet. -Jeg har hørt. For det er mange så ser du snakker om heibretter i biblen. -Jeg har aldri helvetet i biblen. Han bruker et ord som er "gehenna". -Hva er det søppende plass i rusale? -Det ganske riktig. -Ale nøy! -Det er klås. -Hva bruker et par rår? -Hva har alle bliv overshotet med helvetet? -Du har "gehenna", som du ser som er gay hinnomstal. -Hva er det unråde ut for i rusale? -Det har du ikke bra. -Det er ikke bra. -Det er høy. -Helg i sundprømme. -Det er noe orik i min. -Hva er det? -Hva har du ikke orik i sundprømme? -Du har en par ulike ord, "habese", "dess" -Rike blir det noen avshotet med noen avshotet med helvetet. -Hva har det, fra greiske, mitologi, akkurat, det samme ordet. -Det er veldig mange ulike ting som får du med det som blir forståelse av helvetet. -Nå er det resuseret, hvis du lever sånn her, så handler du i "gehenna". -Kan ser en egnsamt. -Det han ser, da kommer det å gå så bra med det. -Då kommer det å bo der utvis på "bransøper". -Det spiller på masse biller, fordi det er gay hinnom den av dårn, -snakkes mye omigammel Testament og så. -Han hente bilder der fra. -Det er det de dödes unråde. -Han hente en helder som er bilder for å forklare den. -Det er kvart utvikland som forståelse krisen de månne halvet som brinner. -Ja, det er også en snakke som illskjøn. -Nå står det dødsrikke skal kaste seg illskjøn, -då er kanskje ikke illskjøn å halvetet det samme. -Det er veldig mye rør. -Det er veldig bra hame. -Absolutt. -Får nå skal vi gå rett igang her? -Jeg starter jo alltid med å spørre deg. -På at du skal av frannul til ti. -Hvor i krisen er du? -Hva er du sitter nå? -Ei, kanskje du ikke ser null, så du ser ei. -Ei, nei. -Får du nøres brutt alt ut? -Ja, nei, nei. -Olser jeg det, sånn, jeg hadde du sport meg for å. -Hva hadde du sport meg for ti og sånn, så er det samme null. -Olser jeg bare blitt litt med voksen, og hva jeg har åpen for. -Men med ege haursesfarenen om at det er noe ting. -Hva? -Hva har svarer med ege min mening, og at ingen har svarer. -Dette var en. -Egn. -Ege en muslim, ege en krist, ege en av alt på nå. -Totalt sett så kanskje en 4-5. -Vi så ta alle vanserlig. -Ja, det er en av alle. -Men jeg er jæn. -Hva er det gjerne med alle? -Ja, ja. -Bå du sitter litt en del chint-oismet. -Ja, sitter litt. -Det er litt. -Has du så tumpetis? -Ja, som. -Det er jo dejlig. -Kunner shoppen litt fra her. -Det er for alle har en å bra. -Ja, og så mener jeg godt alle er englige enig om veldig mange centralet ting. -Ja. -Od er der ege enig. -Ja. -I det er en vassnil mann brød. -Jeg tror noe har en vettkassessjert utdør. -Nei. -Litt sånn politimester Sebastian har svarer. -Hva har svarer? -Ja, bassnilballen. -Han i år. -Ja. -Han er veldig klok. -Ja. -Ele veldig libertarianer har rett. -Ja. -Hva er det gjerne? -Jeg har en røsje. -Mild, narcotikalogjevning i Karl de MoMibie. -Ja, men vet du ikke at det er kategiøen? -Nei, var ung, så bare, jeg kværk veldig. -Jeg var ganske kris, men jeg var veldig liten. -Jeg var så veldig redd for dø. -Jeg var veldig ung, så hva er det som den har innståk av døden. -Hva er så kalf pad? -Jeg var veldig mye rundt. -Jeg ble litt eldre, og så ble litt deprimerte, -då jeg satt kommer vi med trod, -då ble området i en god period. -Jeg kom formert med kristent, -då er det så for meg har litt i hordesveten på solen. -Dere var det innom døren med, og gjenen gjenen samt planflett. -Jeg gjerne på ungdomskolen med dem, -som jeg hadde litt en crush på. -Følgelig, 14 år, og en crush på allian, -på så snakke med det på hvert år. -Huset er litt løsorukkår, studerer med de, vil du la meg. -Jeg har ikke uteggår sjønpløst. -Koncer trengt med en grant. -Då var jeg med å leste med de, -med valgdene noen måde, og noen av deg som engang i Ukeå. -Då jeg satt at jeg laeste bevel, og de snakkte om i hord og sådene ting. -Dette gjerne som mening, -Jeg satt det ganger noen mening, -og så krangede litt med de, og sånn, og det diskute til hette. -Sjeddru ingenting med hud, og da var jeg samlet å kaffe. -Ja, det er ikke vixig. -Nei, det var jo svitt. -Han gjerne satt jeg ikke satt for syssen. -Ja, ja. -Sånn, og ble jeg gratis. -Ja. -Så ble i som militant datis, til en period. -Hvor er det en tjorsk period som 40 år ser jeg? -Ja, ja. -Då ble jeg liksom jeg leste god delursen, -og jeg ikke sangler på med å gje ekta datis. -Hvor er det en mange sitte opp og som kjetter det til å omegle, -og alle er en kjettrulleste og liksom skole, -og jeg på sikkerme folk, og finner ut av erben, -Ja. -Jeg putter en interesser god, og så krang meg meg folk. -Ja. -Hva er det jeg har? -Hva er det jeg har? -Hva er det jeg har? -Får jeg en yes til? -Ja, sånn til er det. -Men jeg satt det på motsatt, sier, og kranglematis, da. -Ja. -Hvor er det jeg har? -Jeg har sikkert krangvein lang. -Ja, ja. -Jeg har ikke rart på satt på rund. Ja. -Det er finnsjolike gjerne, at ister, som det er finnsjolike gjerninger, -overallt. -Det er jo ikke religionspecifikt og være gjerne. -Nei. -Ni kan ikke fra skrevense ansvare, vi troene heller. -Nei, i år er vi ikke grad. -Det kan jeg skrevene på. -Men barn, de har sånn, du fannt fram til å etter med bunnen, -og sånn, du kommer det fra noe. -Jeg tror jeg har min far fra sunmerve, så det er jo ganske kresten. -Han er innsett seg noe i liv, han er jo slunget til alle kresten. Han er nok agnostikk oppom at det, med forheldrene han som er veldig kresten. -Så han min bestefra som jeg oppkalt, at han drag vinn én gang i sitt liv, -hav så helt avhåls veldig kresten. -Ja. -Hos min morside, min morgomorigenske kresten, -så de tror bare bare, at han er ok med med går og kjerk og nollegor og kjerk og. -Jeg er med det å sitte, men jeg skal pütte på dårket og ikke skal velde, -eller kan jeg trole, og så se inn, og jeg er så bynter med valg, -men jeg vil ikke gå og kjerk og bjul, og da var det så, "Ok, jeg må ha det godt, -då dropp meg." -Jeg vil ikke stert hva jeg sammen. -Ja. -Då ble det mer, sånn, jeg har skjert så mye fra det. -Nå om Gud dette er det. -Nei. Men det er veldig klassisk i den. Hvor er det tyrre generationert? Mange har det som trascar kyrken, for det var det man gjorde. Og det har jo blitt sånn. Ja, men klar, det var jo. Det religion var det sociala lime i samfunnet. Helt har de måtte. Om du er norsk, så går du ikke her. Det var liksom en del av hele packer. Det er jo. Ganske nylige. At det ikke lenger er. "Gi komm, så kom olja vet jeg så kom" -Hva er det? -Det er det vi tyrer. -Det kan gjøre det. -Det er rulle. -Det er spri for Gud. -Det er slag for å holde oss til det. For før det tyrre så ville du være til hvert sannet "vis du ikke møtt opp beskjerker" da på at man må tale så ble du den familien som ikke møtt opp beskjerker. -Då ble du pludselig dratt opp. -Det finner til. Det var jo også, men det var jo da fordi startet med skole var jo for de at man skulle kunne lese biblene. Så det var jo hele samfunnet opp, det reter runt det. Så det er jo. Skal ikke mange generationen tilbake, for det var mer eller mindre en selvfølgelig. -Nei, og jeg husker jo noe jeg i voksåpare, sønda skole. Hvor mange smikk på sønda skole? -Fur det det vi hadde å gjøre? -Det er korte elbe på sønda. Det var det vi jo får, som kom over alt. -Alterne var jo sett i kjerkerbenken. -Ja. -Nei, det var det. -Så sønda skole. Det er ikke jo alle på. Og så. Men så voks man opp og så faller folk ha. Og det er ganske vann. Og jeg tenker denne er 10 års nyatismen, det er huske jeg. Det er ganske stert. Jeg vet ikke, da for mindre som var en ny etablet i det komikere og humor miljø, der skulle du ikke titte være krisnass. -Nei, nei, nei. -Nei, nei, nei. -Hva er det med meg, kan du? -Nei, nei. -Hva er det vi ikke lømmer ringer? -Nei, nei. -Bundum. -Ga på å satt med det spesit. -Han laget en av filmen i "Venstjen og Blahj". -Ja, nei. -Nei, og han er ganske militantat. -Nei, nei. -Men jeg har ikke sånn på den andre se, og har lestet godes notte delursen. -Ja, men jeg er veldig så militant om å gøre det igen. -Nei, nei. -Hva er det? -Man har veldig grad dyr. -Velst veldig grad dyr. -Ja. -Hva skal han ha med seg? -Kashten, da skal vi bare gå litt videre. -Hva er dyrre på? -Vi skal ta prøvre brecken. -Så jeg krisndomen, natt. -Siden du er ener på alle, men vi går for krisndomen, og da er det vi kan svarer for. -Hva er det som litt største angkepunkt? -Mot krisndomen som er religion. -Nei, men du bare. -Mest juste angkepunkt mot de fleste, og krisndom, er at man folk er så sikre, og jeg mener at man har ingen grunterveld, og så sikkert. -Nå er du bibl forskere. -Du vet det, så biblen ble jo skrevet ganske mange år, etter at Jesus støede og ble samla av. -Kan man også samla det var vel en romoske trev. -Ja, det var skittig. -Ja, det er kjempespørnens, børsene. -Det er en bliv skrevet, det gjelste tekstene faktisk pulles inn i brev. -Han har det egentlig ikke så veldig mye om Jesus. -Han har de en kord om man förstår om, og de beskrevet kjøvår etter at Jesus støede. -Menn det er jo en 150 års periodet i tekstene beskrevet, og så blir det sente rundt i menet, og kirke de fleste var i bruk, da man satt grænser for kassom skulle være inn og førre den og samlinger, og sånn, vi har kalt denne uttestementet. -Før kirke möte inn i kjøa i år 350. Så var de fleste inn i om korsksaks tekstene om brukte. -Ja. -Jeg har en fall i store grad, og så var det noen, det var oppenbarring av hva i som bok som folk var litt sånn. -Burde derne være med. -Det kan vi jo sida, ganske. -Ja, det er en enig. -Ja, men lukter selv var litt sånn skriptisk. -Så det er en helig til jeg har vært. Men jo, det har jeg oppsult skrevet over lang perioder, og det er jo fra hverfor længen er motion to tre generasjoner etter Jesus, og det er ingen til de måte det. -Det er det barlig store jeg har ble skrevet ned, liksom. -Ja, det er litt av motion om å gjøre for noe merke. -Ja, det er dinne. -Det er litt av motion om å må. -Var barlig store, man til å smørke oss, at det lykker å streve en gøyland. -Veldig mye ligt innhold. -Så stver du koffer. -Synligvis tror vi at det har hadt det samme hilde. -Kanskje hvert et menneske, det har jeg då snakket med, som hod den her kontakt med Jesus, eller kanskje noen har skrevet ned nokka, som de har basert sinne tekst av på. Det er kole så til for ku i Bible forskninger, som det er det finne til et eldre traditioner. Det vet vi. Men det er jo absolutt mye sennere tekst. Så kommer det på kommenten om dem. Og de skal være objektive vittne spyr, eller prøver de å få telle oss nokka. -Ja, for det er fjellig veldig mange kresnæle, det blir drukt. -Varfor fører til å avvelde mange kresnæt, som en måte, og samlasig makt, eller å gå dreppe nogle ganger, og folk gitt ansstid, eller å ta øvelam, eller ta øvelriktom, at det var brukt som en justification for å driva krig. -Od det er en kong, jeg sa, "Ja, ok, med kresnæ, med samle folk var troen med alle kresnæ, det er fjenten." Og så går man å dreppe det. Og det har jo skjæd de flere og hundre opp i 18.000 åpomåte, at det var gjorme. -Od det tror jeg, er sier i dag å gå. -Hudner på seg. -Hva er det at folk drar ut, brudstyker av biven, og uteve makt, hundte? -Ja, men også det handler om å uteve makt, så du har funnet bivenet flott verktøy, og samlesamves man vil uteve makt. -Ja, ja. -Od det er en nationalisme også, det handler jo bare om å finne nok, og så kan forrene folk. I ideologi og tro er jo supergåt egna til det. Biven også, tenk egentlig, og riv ut brudstykkad utenkbar, så sier dette vår spelesprojekt, og så er det jo en fordel av, hvis folk ikke så gode lese. -Ja, ja. -Den var veldig leganske stort opp, når man trykker og når man har lyft av sko av hva sæte. -Ja, den sørgende modifikationen, men det var ikke så vandlig å ha biven på situkalispråk, og man hadde det så ikke så vandlig å kunne lese. -Nei, det, men så var det jo ganske. -Det var jo ganske heftige greier, når han sko av hva sæte dette, og gjør det til engli for normale folk. Det var jo då ble i prest mange ganske. -Det var en kronkel rundtet. Det var en liten myte der, om at for et katholikken overshotte biven, det er også, så det følgte sbibla på lokale språk. Det var litt mindre vandlig, og det var ikke som i samme startus. -Nei. -Den har en litte også, kun den startus skal lene til sky overshotelsen, har det liksom like høg som den latinske. Det er mange som er faktor, men mye får ikke på latin. -Ja. Men min stuste greier, med eksempel som er er pårøy, koden. Hvis man då er i kresten, man tror på biven, man tror på det ståer der, før i veldig mange krestene, vaffaler de som ubersa av alldeste tingene, og oppgjene måne i Norge, har man velge kathing, man liker i biven, og kathing, man baser og rasser. Og så bruker man sånn. Ja, nei, hun må filer seg greit. Men samtidig så ståer vi ganske mye, at du skal spise skalfesk på måte. -Det gjør det. -Då er du spørt med en næste situation. -Du skal stein med folk, og du skal, det er volst og meg greier. Det er jo passende, denne. Kodan tenker vi om dette, er det interessantens börsmålet, Mike. Det skal snakke om det. Da starte vi en materieglad. Det er mye materieglad. Det som skjer i det gamte testamenter, det har det som kaller seg som reinhetskultur, som det tingene er en ureine eller reine. Det er jo alltid et tydelig koffer, nokka fellig enkategorielerik, men det som er fascinere, den så de sjoer like, er det et ureintyr, det svin, det skal du du kan ikke spise dem, det ureintyr blir ureintestet, du tar på nokka med blod eller nokka som er døtt, så ureintyrs du gjør nokka galt, og det er sjoer like med de set tingene. Jeg bruker å tenke på det som forrurensning, som dømes i det, at dette ting som forrurenser, hvor det er sjoer på ulike måte. Og så dile Jesus med dette i denne uthetsstamentet, hvor en ganske sjoer interessang måte, han sjoer ikke vasker henne, for du tar mat. Og så vasker han ikke henne, og så spise han, og så bynne du, "Kad du drive på meg, det blir ureint." Og så ser Jesus, men vet du ikke det som går inn i munn, som gjør et mænneske ureint, men det som kommer ut av munn. Ja, for det som kommer ut av munn, viser kha som bor hjerte demnes, ikke så han skap har lønnen, altså alle disse tingene, det skapet ureintet, så når Jesus sier det, så snur han litt på verwintningen, og kod om vi skal tenke om ureintet. Og det nok er grunt her i lat krisne, i dag ikke forholds til mat regland, på samme måte, som det forholder i samme, det er jo igagmelt det som entet, det er listat, alt du ikke skal gjøre i dans. Men det finns jo ting der i igagmelt det som fortsatt er med, som en slags regel nå, og kha er det i igagmelt det som entet, man har valgt det behåller, det har vænt konflikt i den tidlig kirke, hvis du løser nye testamentet, så kan du lide det som om dette. Ja, så, Paulus går ute folk som ikke er i øde, og så ser du, og bynne å tro på Jesus, og så ser det ok, men Jesus har jo den jødiske mesier, som er vi blir gjøre da først. Og pølges det deg noe. Det er trengde og krikke. Ingen omkje her ikke. - Jeg prøv lige matere og ikke noe sånn. - Ja, det blir bare en ho! Ja, ja, ja. (Sharstens k snake) Men så drar han til leatheran i Jerusalem. Det kriste leatheran i Jerusalem. Og de er litt sånn, ja, de er i burde nok pølge litt greier. De burde noe har en matbud, og så blir den konflikt med dem. Specielt med mat som oppfra til avguden kan kriste spise dem det er der ikke. Og så ser du sånn, og da satte i Sanediske leden i Jerusalem og lagen som liste over "Karslaks ting" er de kriste noe må følge. Og det er sånn kort version av liksom utvalg til bud i fradegamer-testen. Men det er aldri det i Bibelm, så ser vi akkurat dette spørsmål dog opp. Kort den forhold vi oss til de saluvan. Og til de blir det klart at det er ingen som forvente at disse Jesus etter følgeran skal følge art av musselovan som sådant. Men til i dag er det som jeg kan, men så ser jeg Jesus med det handler om, kan se jeg hjertet. Men i ganske mange og framtid ganske nylige så folk ender. -Selvom snakker du, er det jo med både steina, for å få filer. De er både flott i hjemme, og de er som enda skal på ekta på måte. Det er jo en ting som man kan se, at det står i bømsteg, for å gjøre så sin or. Men det bløer bare brukt som en måte til å finne en fællesfiende for folk, og samlas i grunt, og det er det som er problemet. Jeg forstå at det er samla folk en veldig effektiv måte og at folk er å finne en fællesfiende som stavanger har hver ukasset. Men det er jo ikke greit. Det er høy. Men det er først månne å se åpenbart. Har vi en tragisk historie med overtramp på? -Hvor er det? -Ja, ja, ja. Og i alt er det høyeste grader på menneskap med ulike legning, og med menneskap med minoritetsbakgrunnen som mener vi har tokk på det mesteste som kris noe opp i annet menn historie. -Oppenbart, ikke riktig. -Ost er det jo at krisne i dag tenker ulike. Og hvor de skal forholde seg til dette mest kjøve. Og det er det jo finne hele perspektivet. Det er jo klart poelus. Trecke fram disse lovene ifr at tredje mosebok om mens som ligme med mennet i begreppen som brukes. -Jeg har en jentare og undersøte det. Det har jo bidt grunn til at det er viktig for mange. -Men vakket det, er ikke han det et ene meniet, hvor alle lovene, alle over en lavskot. Det er som er rart med han snakket en liten om det. Og det biebeln snakket jo i trolig liten om det. Det er kanskje tre plasset at dette er nøvnt. Og åke å et kalsen snakket som disse til at det er ikke brei enighet om. En del med at det kanskje har en lene mere om. Kom i makt du har. -Ja. -Fer det enige ting som var i den kultur ni samtidig, det romersk som for en av skrifthelt, er du familj over hode? -Ja. Så har du rett å ligge med alle som har. -Ei underdekken. -Om det mene le kvinne. Og det kan være det pølgesadrissere. Han bruker to rare år på gresk. Det ender er Malakos. Og det er det, hvor de har ikke si for et styktor på gresk. -Ja, gledig. -Hur er det som du sted? -Hur er det som du sted, du har lyst til å dra på pere. -Det er brei. -Jeg har blivet. -Så det er Alakos. -Jeg har blivet. -Ei, det er kritisprænden. -Det er enige de betyrer myk. -Ja. -Han kritiser folk som er myk. -I samme setninger bruker å åre arse og kojtes. Det betyr mene ligger. -Di tog hvordan sammen har blivet oversat utrolig ulike. -Den som har påvirket mykker krisenten, -et er dette han lo om. -Men som ligger med mene eller lar seg ligge med. Det er vart en vanlig oversatelse. -Ja. -Men det kan ender for Malakos betyr myk. -Kanskje han sa kun fem i mine mene. -Kanskje han har problemet med mene som helst som mann det. -Jeg er som de bør det være. Det er åre brukes over arse græske litt rartur. -Hom bruker som kleser ut som kvinne hele spekter. -Probler det andre åre? Det er kun pølge som bruker. -Ja. -Den er noe av noen litt rartur i samtier. -Så det er litt sånn, kun nå skal vi forstå det. -Ja, det er litt et ordpøre. -Jeg er ikke sånn. -Det er logikken bak den som tenker at det pølge snakken her er ikke. -Ja. -Fra det er det som er minst enn store greie, -er at man kan. -Det er så utrolig mange måter. -Lesa bivenom på tydene på. -Kos man vil, så bare bruker det til sitt eget narrativ. -Kos man ser jo kosene til å gå i USA. -Altså andre stedet er den typen kresen om jeg har. -Det er med helsikker på at det er det som er tydningen. -Kos om du er så selv at Gud vil, -få folk skulle følge det så ordene, -så fører jeg at det gitt en veldig klar rettning. -Jeg har kommt og rett på det. -Det er tro som er skedt. -Mør det blikker kom ni sett. -Jeg tror på en liten barn sliv måte. -Jeg har ikke dette i arsenalet av greisk og bra skibon. -Men som som jeg har lesst biven, så er dette gamle testet. -Men det leder opp til at Jesus skulle bli føt. -Alte handler om det egentlig. -Det handler om at Gud miste kontakt med menneskene. -Ols er det en som resk jo oppration på hvordan skal han få tilbake de menneskene -i under sinne vingre enda. -Det må jeg skje med at Gud må bli menneske, - og så må han dø og det er det egentlig forklart. -Od da står det i min vibre vart fall, -att Norge Jesus støp på det korske. -Siden jeg har rett ut noe ikke bryder om dette, -som har skjed gamle testet med hente. -Ike det er det egentlig ikke lenger. -Han ser at loven er oppfyllt og ikke opp her. -Ganske interessant uttryk. -Men det som jeg spørnene som er rett er å se alt det er ut på en måte -som vi skulle bare gi oss en lov og hele på enge vår fulle loven. -Jeg går for gjøre han ikke det. -Vi ingen tekst i Bibeljen er bare lov tekst. -Det er alltid nørrativ og alltid fortellinger. -Ein av disse er så spennende å se loven er fullkommen perfekt. -Lås i det. -Ols så kommer det døttere den til en månne. -Han er til selv og fra denne fem døttere denne ingen sønn. -De kommer til mose så ser de noe hva det er. -Virfter så kommer alt landet til hva det er familie og går ut til andre. -Det kan ikke være riktig. -Kan se moses. -Det var et poeng. -Lå man gå snakke med hva det er. -Går det til hva det er? -I tilte og snakke det med hann. -Ja, det var jo et poeng. -Ols så endret i lovgivning. -Du fler gjerne. -Det er gøyre skjøl. -Hva fler ingen snakke med han nå? -Ja, det er mange folk søt. -Det er ikke så moses bare. -Jeg skal gå snakke med han. -Så lagelig stemmer han i å se. -Vet du godt poeng? -Du ikke har lægna om å se moses hadde et privilägen. -Vi har gulaget i hos. -Tinker det sånn til. -Ja, absolutt. -Det som prænger med det er at hvis prænger var, du skal bare ha en lov og så det freddig med det. Du skal ikke måtte tolke litt hann igenom det. Så hadde vi bare fått en lov tekst. -Men det er alt det er en som det står du skal grunde på lov en dag om natte. Du trenger grunde på en lov, hvis bare jeg følde den. Du så skal gjøre det lovensitt. Det ser ut at det er tanken om dette er tekst. Vi må grunde på å undre såvær. For å holde oss til å utlike måte, det er bakt inn i måten de präsenterer. Så spørs man en god kjøl møtte moses i telte. Vi må ta omvei jeg et godt spørsmål. -Heller så veldig ut, men jeg har sett bukk av mormen. -Ja. -Helsk du, satt varken. -Ja, ja, ja. -Egg. -Så er det trohmer på at de er på et måte. -Ja. -Då er det et affifada og herregud. -Kulltablet. -Ja. -Men det er så mange tusen avsiden. -Ja, men det er jo menig. -Det er for jeg slitt mot roper det. -Mmm. -Det er det historie om man får tale for å få en kollektiv forståelse på ting. -Då får ståere jeg, men vi skal gruvla på å åpne fortorkning. -For de har en folk plocket litt og velger kuskende samla dette forlige. -Men det er for ikke tro på det rett. -Ja, det dette er bare en feles fortellig med forteller som med sandblas. -Hvorfor finner en feles det i som i skjermening. -Det er det sier i alle forle, og det er ikke er rett tolkning. -Ja, tror jeg, man kan se ut noe hver. -Jeg vannske for meg å tro at det er i gruppe av oss troende som virke har forståttet. -Ol og det andre har du har bombet helt på målet. -Gjellere ikke det de freste religioner. -Det finns jo avvartene for greninger. -Ja. -Lippe uden av det, bor de an man tolkerting. -Men jeg tenker jo at ikkje har rett, men jeg syns det er for mye fokus på alle de lover og regler. -Vord om man skal leve livsitt, på det er ingenting som klarer det. -Som var på engen. -Ja, det er det. -Det er som skrivet "Rachel held events" for forteller som skrivet veldig finter skrivet. -Det som gjør en måge er at de kald er ikke kan det ekskludere, men kan det inkludere. -Ja, og det er noe av det som jeg syns at vi snakker på litt om. -Nå Jesus er utågår og møter de som mennesker, så går han til i lavasel av det samfunner. -I som ingen dystse om de som ingen vil ha. -Så kan denne kvinne av med blødningen kjenner du historien. -Nær kvinne av som har god med blødning i toll år. -Kommer å ta på Jesus kapp og så blir det å helpe reda. -Od det er jo. -Så er det vi tror ikke på mye rakela. -Unset på enga her er "Veså god med blødning i toll år". -Ja. -Nå det står å tog bruke alle sine egne pengar på lager og ikke byt prisk. -Så jeg på engat. -Hva er helt utstøtt? Vest å gå med blødningen som kvinne, så får du ikke lovar i tempel. -Du får ikke lovar i delaktig til bedelsen. -Hver ingen marnen, hver ingen far som kan støtte og økonomisk. -Hanle de av Jesus er ser mennesker, så ingen andre brysser om. -Som ingen tar seg av. -Det er fantastiske med en mirakkel historie, men så snurren seg står det av så ser de da til. -Det blir inkludert i det fennelskapet for et mennesker som hele livet har levit på utse. -Det er det som gjør det radikalt. -Det er det vi ikke har klar til å ta oss i 2025. -Følgelig er det. -Ja, det er det som er fint med typerleggjoner, og det er left of folk som trenger hjelpe. -Jelpe at folk. -Men det er jo noe som blir, så ser man på USA eller kosoelst. -Det dering mener at det blir et problem, at det blir en eksklusiv klub. -Det oss troene om vi skal beskytte kvarandre, men vi skal ta være på de andre som er svakig samfunnet. -For hvorfor er det som vanskelig for oss som kristene? -Homme fram til Johannes III Seisen. -Forsk å ha et dag utdeltget värden, at han gas i ensen, Jesus, -var at være den som tro på han, det stakker hun, hvor den du skal tro. -Men være den som tro på han, ikke skal gå fortopp med. -Det er en. Det er. -Hvorfor er det så vanskelig det? -Jeg tror det er problem. -Tor det med er at det som er menneskeid målberg. -Om menneskeig ganske dystfunksjonelliskapning. -Vi har inte denstel å gjøre til din komplisert, - så vil det bruke ting til maktstrukturer og det er riktig som du stører. - og sier eg for tvile med oss, og over denne ekstremkrisken, - - nationalisme som er eksklusiv og assistisk. I sin naturen, det er på ting som voldet med meg, - - sorgene som er de tur på jæsus, - - så vi skal bruke retta til å definere menneskan som utdaför. - Men det er virkeligheter. - Ja. Og så er det finnne med at det ikke er hele virkeligheter. - Ja, det ikke bare er dem som tror. - Ja, mener at den virkeligheten - - har kommet helt feil ut deg ingen som snakker om det engle. Om det er ennkelig, at han sier det store virkeligheter, - - hver den som tror, ikke skal gå fortabt. Per definition kan du kalle en kristen, hvis du tror på en god. Også er det at vi må være elium, at vi har et ansvar også - - for folk som identifiserer seg på samme måter - - som også det de står for er sjønnene anklagen. Det er en anklag jeg er å vil i gjort som det du står for - - er også det representert om en ganske fjeler representant. Men det er klart noe løsje at du har den politisk klipphøret. Og så er det noen i din politiske klipphøret som missbruket det. Vil du synes at det var et färdigvestudmåter ståte ansvar for det? - Jeg vil ikke mindre at det er jo at jeg har fått et egn må. - Jeg synes at det er ansvar for det, men jeg mås var. - Yes. - Jeg mås og rettet kritikmest. - Yes. - personen som du har i det politisk klipphøret på til meg i denne tingen - - eller i denne politisk synsprunkte. - Ja. Og så er jeg vel jo en av møttmenneske og dette kofra er gøyene. Det er de delen som er kanskje er nye og det kan man diskutere. Så er jeg mønnet at man skal jo fram og så er jeg noe vet at jeg er feld. Jeg så sted er jeg hevelig. - Jeg håller på om en lager. - Ja, det representerer noe jeg ikke står for. Og det her er jo ofte sante ikke det når jeg har hørt kritik fra militante at det er stå. Og så er det ofte sånn. Guden de beskriv ikke. Jeg kan Guden heller har løst å tro på. Jeg har landet på at hvis det hadde vært sånn som mange forvaltes inn tro dag krisken dem under den faden. Hvis det er sånn livet mitt skal være, har det ikke gitt det. Har det ikke årykka. Men jeg tror det er det vi kommer til å bak på. Det er med lovere og regler og sånn ting. Så er det noe jeg dummer, det kan godt henne. Og at jeg er en enkel fyr fra landene og har for enklart ting alt for mye. Men for meg så er det så klockereint at noe gessessir når han dører på det korsche å stå opp igjen. Så er den helt ny lov og regler som blir utav til bibern. Så ser jeg at et byrde er det. Du skal behandle det næste som det selv. Adios og så stikk jeg. Og inn med radicalt ikke du skal behandle om du skal ellige sker om du skal ønske og ells skal dø. Og det er noe om at han har jett sitt liv i jeg har for oss ikke. Som det han ser der, er jeg har med til forbillet ingen år større kjærlighet den som gjersigt liv hver venn. Det vanskelig dag å huske på hvor utrolig radikten har utstået. Er det derfor? Det blir vanskelig for oss. Er det for radikalt for oss som mennesker å få holdet seg til? Jeg tror fortjått det ut for dem. Det er jo veldig mange år til det. Det er jo ganske tydelig det. Men det er det derfor jeg to har kuff for lard og god det skje. Ja, det er det. Kuff for lard god nogen kommer fram som en parvær på tusen tale. Liksom, så skal jeg ut og bare drepe om alle mennesker. Det er det han följer for. Kuff for lard god han gjør det i hans namn. Det er det jeg regler det som kuff for kuff for lard og skjæv. Er det jeg vi tilbake, så hvis det er det vi kommer inn i på den pågrasnere. Det er det der ondusproblemer. Det finns en god, hvorfor har vi som i omtiværende. Det er jo vanskelig for oss krisken å svare på. Exant for det vi tur på en god som viser er almäktig. Som vi tur kan gripe inn. Vi snakker om at vi tur på elbereelse for syke og alt sånn der. Men det skjer ikke heltid. Mål min der var kreft. Hun tur, hvor er krisken? Hvorfor får vi ikke hun her? Vi klare ikke å svare på det. Men der er vi oss svare. For deg da, det er jo vanskelig å ta et standpunkt til dette. Når vi ser at Gud er god, Gud vil og smænsker vel. Og så går det ut dører her. Og så er ikke der realiteten vanskelig. For det er jeg kanskje en sund på de som da er unna denne pavene som tror helt her på denne pavene. Og han har blaset det du blasente og skal gå til å repere de for god. Og så går det og så til å repere de for god. Og du går i mot det, Jesus sier. Ja, skal jeg elskere denne. Men de har jo fullt tråfattet dette det så rett. Ja. Så dører du fullt trån om at dette var rett. Og då mæninger du hvis du har holdt på sånn, du skal du til noe give for jeg ble. Ja. Og så skal du lyda for en kjilla ut i den greiske øye og har det fint på de kliitte strennene, liksom. Eik så du det er det der er så utrolig mange mennesker å unna det. Som tror på det så folk har fordi de siger ting med en så mye makt og med så myt tillit som blas missbruk. Ja. Extremt. Og det har du skjedd över tusen viss av år. Og folk blir normal folk som engliser ikke. Engliser ikke at jeg kjempet finner folk. Blir jeg brukt til om det er skjedd det så veldig. Det finns mange eksempel på det. Og jeg vet at søren, hvor man skal komme i bukt med det på mot det, det har ikke noen med de biberne å gjøre. Nei. Så er det, det er just. Men det er enkelt svaret, tror jeg, er det. Det er mennesker, mennesker, noe er det ikke noe enkelt. Og den så sier det enkelt svaret på dette problemet. Bonnalisere det. Det her er den store problemet. Jeg tror jeg månnneser på det at det er en del av den utfordring jeg er levende. Jeg må prøve i mitt liv og hjelpene mennesker. Som er troene men som blir forleder bort på virkelig onne vei av mennesker som har onte hjerte det å prøve å treffe den. Og vi ser det med der er en vei med litt mer ruset og hohet. Er det de som vi har? Med krisene. Men det er ingen enkelt svaret på kofolesson, hvorfor god å la tilveres sånn. Jeg har for det deg mener bare et ansvar som mennesker. Jeg er jo det og om folk driver å gjøre andre bont. Då skal man snart en mot det men å se fra man skal holde på sånn. Det er jeg menneser på allvestingene er jo at jeg mener jo så at krisene månne rette eller i slag. Nå rette eller buddisk mener rette. Men i mener alle har en ganske som egentlig i kjern og en enig hernene at du skal snille mot andre. Behandler folk med respekten og se andre og hjelp på folkstils er i nød og då kommer det til å gå fin. Det her gjører radicaler i ekse budskapet og dette ikke bare hjelp andre. Men det er jo først en av vi lever dette ut. Vi skal kålere oss krisene at vi ser forandring til at det ser sånn. Det er absolut både for de representanten av krisen som er dyptuenig. Men også mitt eget ansvar i en liv og å møte mennesker på den måten. Jeg tror jo det er egentlig i hvert fall krisen om en er shopp av så radicalt. At viss folk, og det tror jeg, folk som har byggd opp store organisationer, tenner masse penger sverre super kjørt som kaller i USA. -Megartjørt. -Smegartjørt som bare donker inn miljoner dollar. Viss folk kjøner at det ikke dette. Det handler om. Det ikke dette sverre bygger her med det ikke det det handler om der er mei personer. Så kan kaller med krisen og tusjle rundt. Men den turggeten. Hva er det eg gruppa Jesus kritisere? Så er det religiøse leder som er hyckler. Som legg på folk ting de ikke klarer med å ta pengene fra dem. Det her er den gruppa Jesus bruker aller mest i på slakte. Det er den gruppen og det er nøyaktig den samme gruppa. Som blir leder for sånn er grådige, mega kyrke eller andre varianter. Så klarer du det slet de er å bruke bieblom og læse om at de klarer justifierer. De holder på med å klarer å overtelevis for å få om dette. Det er det ble så utklagt. Man kan sitte og velge. Men det er det jeg har med deg med i 15.000 år. Det er det jeg rimer mest i håret og er å se alldige tingene der. Fordi det er jeg som krisen, jeg får jo ansvar. Det får jeg alltid du. Du er krisen. Du får forhand over håll på sånn. Det er jeg ikke enig det henne. Men jeg har ikke noe hosverk kyrke og stå og klarer det. Og jeg mener at det er et så stor det ølg som gjøn. Men argumentationen mennes. Og for det er krisen de som en religion. Jeg trod er lyse om hvordan det er egentlig. Skal leves og hvordan vi egentlig skal forholde å stå andre mennesker. Er det færd med å bli sterkere og sterkere? Men den skute, hvis du se på den nere mange tusen år gammel skute, den bruker langt i på snuset. Og den er færd med å snu, men det er svære så snurlig ikke forplock. Så vi kan jo egentlig hoppe på et it-svjell så det bare går det. Så snett vi å snunnen. Men det tror det er traditioner. Og måter det har blitt programmeret på å sakt i så mange tusen år at det tar så jærskem. Det er ikke bare det, men også problemer er at så lenger det finnes mennesker, vil det finne mennesker som utrede meg makt missbruk. Og de kan bruke bieberen, fordi de kan bruke kassene. Og jeg tror jo det svære. Ikke sånn bieberen og krisnebudskapet er sjo rett mot svake, folk som trenger trøst hjelp i fortvilla situasjoner. Og der er det svære og så utrolig lett å utøve denne makten. Mensker som tringer det. For disse religiøsleden har en ekstremt autoritet. Det er det, og da kan man bruke denne autoriteten til å driva seg ned en vinnning på måte. Og det her er religiøs hjelpemannet til Trump på måte. Sånn driver seg. - og så blir han tatt for at pedophile. - Ja. Men da sitter jeg noe masse vissa kristen for USA og Backed Trump. - I noe god. - Ja, du er helt spindelt. Kjønner du, kan man sitte å lese Bibelom? Støttet dette, og kan man ha det for at det er en spise. Kom mye man kan bruke Bibelom til å tilse i deg. Det er jo fordi jeg ikke krisse noen, men ikke bare Bibel. Det er jo ikke som du sier det, tror jeg, til å sjoen. Det er farringer, og det måte av i bygge opplevelveren hva å respoir, og denne her typen krisse noen har fått en veldig tremmest. Men den er ikke majoriteten av krisen, men det er bare de som roper høggast. De alle fleste i verdene dag er ikke Evangelikal om amerikanske krisne. De fleste er Evangelikal om amerikanske krisne, eller ikke så vilt. Det er så sett med mest makt med makt og det er de som roper høggast. Så det er et problem. Og de må vi tala emot, så de må være tydelig på at de representerer ikke det jeg tror på. Men de representerer heller ikke Bibel. -Nei, det er ikke de representerer. -Det kan lage. Ja, ja, ja. Det er noen som kan se, men det er jo jo det. -Det er massere med nok autoritet. -100%. Det er så interessant materie. Jeg kunne sitte her og skrava deg i timelsvis. -Men det er jo. -Det er veldig gøy. Men vi har det i studio. Hva er det utifra grunntext og hva du har lest af greiske og hebrøisk? Hva er det mest missforstotte fraisen fra Bibel? -Mest missforstående. -Ja, vi har så for å bevøle. Jeg kan på godt spørsmål. Interessant, vi går hente av det. Det er greiske verpe, an polimi. Det betyr ødelægger, destruer det. Det bruker noen av noen i Johannes III Seisen. -Oi! -Ess! For kværren som så høkt av Gudelska verden, at verden som tror på han ikke skal gå. Apollomi. -Kan har du det her? -Gå fortapt. I denne revisions, så så det går tapt. -Enn nå litt mye kanskje. -Ja. Spørsmål her er kaputyret av verbe. Det bruker som mat som er blitt for det er det var dålig. Det bruker som ting som blir helt ødelaktet. Det bruker som synes som er misstat. Det bruker ikke snakke om de synes som er misstat på samme måte som dissa som går tapt i Johannes III Seisen. Så det er kanskje noe å kha i denne fortapelsen til åkke. -Verdig interessant. -Polli, jeg har det størt mye. Vi har de størt mye himmel og halvete. -Det er en holdt av snakket. -Den har vi ofte snakket om, at jeg er et si ofte at jeg tror ikke på halvete som et konkretsdegd hvor du skal bræne og pinis for at du har vært det der. Hva menneske? Jeg tror det er egentlig at du ikke klipper muligheten til å være samme med Gudelska. Det som å si går tapt i set for å gå fortapt i ger oss muligheten så tenker om det på en litt arne og måte. Det er ikke det at dette menneske misste. Men dette menneske blir misstat av Gud. Gud helst vil ha den ind i sin flock, men han misste dem. Det er åen som måte og snull et måte vi tenker om det på, som jeg synes er veldig fascinerad. Så. Kanskje vi har hatt litt mer fomsmapeiling på greisk og braiske. -Ni. -Hva får han ikke hette av det? Ja, for en krik. -Hva har rabur? -Ja. -Hva er det vi må ha? -Ja. -Det blir ordent på saken, eller en språk folk. -Ni skal bare tundre vi inni siste smalt her. Den heter "Va vel Jesus Jort". Hva har du hørt om det? -Wa bod Jesus U? -Ja. -JD. -Ja, ja, ja. -Jeg har vokst opp, men jeg har lagdett den slags dilemma spalt. -OK. -Hvor vi prøver å set opp en. eidens situationen, og så tenker vi hva vel Jesus Jort her. Og da har jeg en special, det skedde til den til oss. Du har på klubkvel en komikkel du kjenner, og egentlig har i pågå på scenen. Og det smelder. Han dreper seg. -Ja, det er god stemmer. -Ja. -Men du kjenner i en vitsende. -Nei. De er løft fra en amerikanspecial, ikke inspiration, men kopi. Etterpå kommer han bort å se det. Du løsten annas. Du hørte det eller? Han smider, vil jeg annen kjenne hva vi liet så synger. Ja, jeg vet ikke. Jeg føler det Jesus ville gjort, vel i å rassånn. Ja. -Ja, men det var veldig å skylle likte. -Vas du til det? -Hvor er det at de er mørst? -Ja, det er mørst. -Så synger jeg føler, vil jeg høtte. -Ja, forlambelig. -Jeg føler at han ville jo kanskje gi et besked. -Ja. -Men jeg vet ikke at personlig salgjøy er ikke vært. Jeg er en konfliktryt. -Ja, jeg har vært på set kompiser som jeg stendet på. Jeg sitter med en som følg. Det er ikke innertidig. Men så er det veldig for nøydelsel. Og når de kommer da så ser jeg smalt bra. -Ja, det var driv. -Sjiff. -Jeg er bare det. -Ja. -Hva er det kjellet? -Jeg tror at Jesus ville fortalt noen lignelse. Jeg tror at man ganger en mål som hadde noe veldig vokket. Det noe mål hadde en ven som så han. Det noe ven ville gjerne ha alt det han hadde. Så han tok med seg alt ifra han. Det er veldig, men det er en egne gavel. -Jeg har ville gjort det. -Ja, ja. -Hav vi letes ten. -Tam ut på en grupp. For det som Jesus får fortalt reflectere over kjøl over kvar er det. -Jeg har jo fordavit. -Nå har han legger seg på kvelden. -Jess, så vi gins tenken på Jesus. -Han snakker om meg. -Ja. -Han så. -Hos det er. -Han har ikke autam. -Nei, samt han har selv vært i din veldig konfotation. -Han har også finnet utav det. -Jeg finner det kjøl. -Jeg tror det er Jesus vel i år. -Proveten 18. Njjør det etter med David. David, store kongen, sæderne og vakkler kvinna. Tar og ligge må. Det er et mål hennes grus som historie. Så kommer profeten 18 og ser til. Det har en gang en mål som hadde et lamb som var så glad i. Hva har en fattig mand? Og så kunde en rik mand og tok dette lamb og slakte og delte dette veldig noen. Og så ser det profeten. Du David, kan vi lide det i gjort med den? Og David ser, "Has kullet, høgget som skulle, ta liva grus og greier." Og så ser profeten 18. "Du er mand." Ja, grøssig. Jeg tror det er en typen som ligger næls. Men det er. Jeg tenkte å være en fyr i venner, men det er bare snakker i nydelig. Det er en skripte. Det er en tryp. Du sikkert med vekkonger. Nu er vi for glömlig historiet. Det er jo viktig for en kongiker. Bare snakker nydelig. Korskende har vært veldig glad. Vi starter med en skaler av nulte tid. Det er noe. Det er nydelig. Det har også gått en nul. Vi har jo en syns av i. Det har ikke fått klydraden. Jeg har korset med veldig på samtal. Jeg elsker at det skal tøre. Det er til å tå på i det bakt min er god i gamle. Men ikke på en kranglette måte. Men en diskussionsmote. Det er noen vi satt på nætt i gamle. Men jeg var sint på meg. Sind det hvis man går inn på haldiskende? Så fint man ville jo få nens. Det skal aldri gået her. Tusen takk for at du var måsjerenyter. Vi kommer snart med en e-pissode. Så får du bare nye. Live en så lenge. Espenne kisten er en podcast fra Vortland. På gamle er, "Naturali dach, espenpia-lervogg". Producentene med Grøyt Einnavall-Nilsen og redaktören var hette Elise Kruse. Musiken er laget og spelt av både Christian Kjylland. Forresten, du som er unnatrettioer, kan nå bli digital på enn til Portland for bare 10 kroner i 10 uker. I det er, så er det set i 9 kroner i måten. Detta finner du utav på vel.nog/unnatrettio. [Sommer]

Podcast Summary

Key Points:

  1. Karsten Blommyk er komiker og gjest i podcasten, hvor han diskuterer kristendom og tro.
  2. Han har en bakgrunn som språkforsker og bibelkritiker, og leser Bibelen på hebraisk og gresk.
  3. Han utfordrer tradisjonelle forestillinger om helvete, og påpeker at ordet "gehenna" egentlig viser til en søppelplass utenfor Jerusalem.
  4. Karsten beskriver sin egen tro som åpen og ikke-dogmatisk, og sier han har vært innom flere religioner, men nå er "en av alle".
  5. Han kritiserer kristendommen for å ha blitt brukt som maktredskap, og for at folk ofte er for sikre i sin tro uten solid grunnlag.
  6. Samtalen tar opp hvordan Bibelen er blitt til over lang tid, og hvordan den er preget av menneskelige tolkninger og historiske kontekster.
  7. De diskuterer forskjellen på Det gamle testamentets renhetslover og Jesu fokus på hjertet og det som kommer ut av mennesket.
  8. Karsten mener at religion ofte blir misbrukt til å skape fellesfiender og rettferdiggjøre undertrykkelse.

Summary:

I denne podcasten møter programlederen komiker Karsten Blommyk for å diskutere kristendom og tro. Karsten, som har en bakgrunn som bibel- og språkforsker, leser Bibelen på originalspråkene hebraisk og gresk. Han utfordrer flere tradisjonelle forestillinger, blant annet begrepet "helvete", som han forklarer stammer fra det hebraiske ordet "gehenna" – en søppelplass utenfor Jerusalem.

Karsten beskriver seg selv som åpen for flere trosretninger, og sier han har vært innom både kristendom, islam og ateisme, men at han nå er "en av alle". Han kritiserer kristendommen for å ha blitt brukt som et maktverktøy gjennom historien, og for at mange kristne er for sikre i sin tro uten å ha gode nok grunner for det. Samtalen tar også opp hvordan Bibelen er blitt til over flere hundre år, og hvordan den er preget av menneskelige tolkninger og historiske kontekster.

De diskuterer forskjellen mellom Det gamle testamentets renhetslover og Jesu fokus på hjertet og det som kommer ut av mennesket. Karsten mener at religion ofte blir misbrukt til å skape fellesfiender og rettferdiggjøre undertrykkelse, men understreker at det finnes mange ulike perspektiver blant kristne i dag. Samtalen er preget av refleksjon og kritisk tenkning rundt troens rolle i samfunnet.

FAQs

Gehenna er et gresk ord som refererer til søppelfyllingen i Hinnomdalen utenfor Jerusalem. Det blir ofte oversatt til 'helvete', men i Bibelen brukes det som et bilde på dødsriket.

I Det gamle testamentet er svin urent ifølge renhetskulturen, men Jesus snudde på dette ved å si at det som kommer ut av munnen gjør et menneske urent, ikke det som går inn. Derfor er matregler ikke sentrale for de fleste kristne i dag.

Bibelen ble skrevet over lang tid, og de eldste tekstene er brev fra Paulus. Det ble holdt kirkemøter rundt år 350 for å bestemme hvilke tekster som skulle være med i Det nye testamentet.

Noen har brukt utdrag fra Bibelen for å rettferdiggjøre makt, krig og undertrykkelse. Dette handler ofte mer om å utøve makt enn om troens egentlige budskap.

Renhetskultur handler om å skille mellom rene og urene ting, som mat eller berøring av døde. Jesus endret fokuset til å handle om hjertets tilstand i stedet for ytre regler.

Bibelen nevner homofili kun på få steder, og det er ulike tolkninger blant kristne i dag. Noen ser det som forbudt, mens andre mener kjærlighet og inkludering er viktigst.

Chat with AI

Loading...

Pro features

Go deeper with this episode

Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.