KAI REAVER - fagsjef i NAL forklarer det meste på 50 min.

Jeg heter Magnus Rambe Stocke og jobber endelig som architect til architectet om vi medterer forstået på som kan vi må klikte ut om vi får ting bris som vi blir. For nå har vi det for min del, og finner ut hvor man lager bra architectet ut ved kommet til architectet på. I dag har jeg med meg Kai Reaver, architect forske den farksjæv i de måske architectet i slanske bunn og det er jobbene av en hel med forskjellighet i gangt av en AI og at man lager den arbeid med utredde beskyttet titel, produktiktur i norge som kommer hit. Kjære Kai. Du skal ikke være glad, er. Se hva begynnser helt enkelt, hvorfor architecten beskyttet titel i norge og hvorfor har det blitt så viktig nå? Nå, det første spørsmål tror jeg har mange nivå, men for å byen er helt øvrs, så tenker jeg det er litt som kultret. En bland til landene som ikke har vært å beskytte og ekte architectet, så finner vi hovedsak, norge svære Danmark, altså de skal anne av, skal nå utskelande. Jo lenge ned på der opphæsikkontene, man kommer med å beskytte seg finne mann, og jo mer sånn anglo-saks-tradisjon, man bevær seg måte, og så støvlig tenner vi oss av. Jo har regulering og licensieringsformer finne mann, og hvis man da ser international, så ser man jo hjæren, at de fleste ørevetet system for en tensobretane er lett vært, og hvis jeg har som ligneligt, eller så har de ørevetet som komponentatsystem, så vi skal ikke komme tilbake til, men jeg er veldig for landen international, som har et sånt nordisk system, så da ser man jo et nørygge særlig også, og så er det Danmark landen vi har for å lere smære kupptretter. Jeg har laver beskyttelse. Men laver, jeg så bare nellerer en tensobbeskyttet, Alike. Det er veldig som de forensiert, hvor man gjør dette. Men i EU så er jeg et av omfattet av noen som heter irkese reguleringesdirektive, så det gjør at folk, og så professionelle, så kunne arbeide på torsche EU med samme typet kompetanse krav og samme typ beskyttelse, du liker professioner. Men for eksempel i stublietanen i USA, så har man mer som licens ordninger, så du har en licens. Og det gjør at på takketekken, så må ikke alle være licensere til, men man har kanskje en hovedpartner, men sånn som har en lese endelig ansvaret. Så det varier det veldig, hvor man ønsker å praktisere det, og da kommer man ned på med juridisene lage, så vi skulle se, at kultur er øversk, så kommer i justen på næste nivå, så har man vart det løset på mange ulike juridisk måter. Men hva må det i Norge tenker? Man ønsker en beskyttelse. Det går langt tilbake i tid. Det har jeg hørt det, men at nån, inn tidligere præsident, innal i Dagmerris, så så skulle du komme om, at skolen er jo eller sånn, de fraser. Det var ikke for der på 80 tallet. Ja, det er ikke flest siden. Nå er det veldig mange som kom ut fra skolenen, og sier vi med det, så var det som var græmmende. Skolenen er en nykel faktor her. Det er riktig. Det er riktig påpägt aden annet, det er skjedd det ting på 80 tallet. Hvis man ønsker å spole hjertet baket, så har vi noen som er ballundmereformen, så må man kalt på en mastergrad, og så berschle om mastergradsystemet. Da er det jo sevilike tektittel, som har jo beskyttet. Det er mange som formet er det spartisere i dag, som har en beskyttet sevilike tektittel, som fikte fra sin skole. Det er riktig at skolen er utsteder den graden. Da sevilike tekt på det, det får del for masterrikedektur, så har ikke den titel en masterrikedektur, den er liksom ikke blitt anvent på samme måte, som sevilike tekt. Det er noen fragmenteringen, som har foresjagt den del av den diskussjon vi har i dag. I tillegg er det riktig, at universitetseleldsene ved enterhå, da de skulle bli enter nu, de tenkte at denne mastergraden kom til å holde at masterriketektur kom til å være tung nok. Men ensige tekturfakulitet, på endet nu ville hjærne, enden behålet så vil akitektiteten, eller beskytte akitektiteten, fordi så dette kommet denne mastergraden ikke nødvendig, så ville være sterk nok eller en tyd i noktam. Ja, hvorfor er det ganske godt når du se på et post i naturen med til alle mul akitektet, så står det ofte emmen og el bak, blir det medlemanal, og det må du kanskje ha en master for å bli medlemen. Ja, det er jo litt hårigt. Ja, noe, ja, tydlere ikka. Så det medlemenal, så mykka fult utomtaget til. Vi snakke, det er noen luringer i systemet fra gameltag. Og dette var sånn, jo, ja, god ut, kjep, god ut, eller det er litt høyke og det er greit. Jeg vil ikke have for at den beslutningen ikke her, Rosmai. Men jeg vet ikke hvor mange der som forundeligst er som tatt opp på særskjyt grundlag for de man var eller er, for en kontverker, som kan beviset i en moment, hvor det følger, at man tilføres til kravene som en som kometet har setgen om der, for et, et, et, et, et, et, at man har blitt tatt inn i varmene, genom praktiske kvallfikarsjoner. Også man kan beviset at man på måte kan gjøre akitektet. Det er helt utavsystem i dag. Så i dag som må du har massgrad i akitektur. Og det er masse som grader som høres litt ut, som akitektur som urbanisme og sånn, typeteng som søker. Og så vitt jeg i kjenner selv, det er veldig fået i som blitt tatt inn. Så dette er blitt strammet inn i NAL, som tidig som de internationale reguleringen om kring akitektur kan jeg blitt inn strammet. Og bare sånn at alle med på nåt, han har inkludert meg selv. Hva er på engang med beskytteten? Nei, det er jo det som denne arbeidsgruppen som NAL er enten. Da så er det landstyret som har beskyttet. Så landstyret satt veldig flere år, diskuteyrt og dette. Også så så at de måtte ha en uavhengig voldering av alt det her. Også har vi da valgt ut seks personer til å gjøre en uavhengig voldering av det spørsmålet. Det er nok sin man er mitt i arbeidet, så skal man ikke forske ut her og formye. Men når man gjør sånn medlem, så undersøker jeg ikke takter. Så er det til en ofte som top tre viktig ting for ekitektere og se på. Så det har nok ganske mye med ekitektere som både identitet, men også hvor de treffe markede og kanskje opplever at det kan være mange som kaller seg for ekitektere, uten å ha de koldvikationer. Jeg får en del som marit om at jeg sitter på det problemsaan og skal gjennomføre du plå med ekitektur. Og så massegradet. Jeg er anerkommende i det klart ledig. Jeg hadde den energien og alt det der, men det er jo noe. Det er tretvanske klub i ekitekt. Exant det har få en massegrad, det har fået en du plån. Det betyr at du har vært gjennom en slags illprøvet. Da du har både blitt tatt i nere et vanske studium, og du har gjennomført. Så det betyr noe av både for koldvikationen om en besitter. Universitetet har jo gått gjennom deg som kan det dat, og det du kan og koldvisert deg. Og det skal til synet, det betyr noe ute i yrkesutørelsen, men den kopplingen er denne er liksom helt fragumentertet. Den er gett tydelig gjennenspeilet i de kravene som stilis verken av myndetene eller av markede. Men er det noen på land vidensviseringsmøvår dette her? Har du ikke sett at det er som har fått en besittelse? Det verkar du der, det er en døfattet. Ja, det får vi se, og så alt dette er jo egentlig avhengig, som du ser både skolene, og så er de skolene sæp og sæssel. Og det er de på hattet producerer. Det skolene hodsakker her, og producerer, forskning og vakerutvikling, og kanodater, og så de drivmer kanodater, production. Og at de kanodaten i producerer besitterne en grad, det er jo måte det skolene drivmer. Exans at de skal jo kvalitet, sikre hjel og på grammydviklinget, at den skal gjennenspeile, både samfunnsere eller vans og praksiser eller vans. Men det er jo alle studier, så når du blir så surlagelige olereg- og praterer, så skal du komme ut og ha kalfesert og så får du stempe det på en som heter et land. Så kan du gå til å kalfesert, for du er ikke jobber. Ja, det kan du nok sies. Det er som kanskje kjiller rekke takt utdannningen, så er litt utdannet til å kalfes for en såkke at profession setdannning. Vi kan sikre komme inn på hva en profession er eller hva en profession setdannning innebærer. Men det, for eksempel, at man ikke har batschlig grad i rekke takturer i Norge, det har man jo inn for sosologi og psykologi og den typet ting, og det gjennenspeile litt til bolønne systemer. Så vitt skolene har sett på dette, det har enten jo gjort, når ni gleder hva med og valveringen, så jeg fik liksom sedet det. Så mener det at man ikke besitt det tilstreklig kompetanse tror jeg egentlig drøymer noes merst, som er steggeteggett i projekteringet til tre år. Så det er nok, det er noen man sier at fem år eller ingenting, det er et ganska hatt krav for å kunne drøyve med no, og vi sikker det er noen sånn gennenspeile nøkrav ut i samfunnet, det er utet, - og vil man oppleve at det ikke er noe på engene. -Satt opp søk på fin for å få som helst og forsøytes skift og møkket i tur. På søkket i Rakketekt kommer det å stilige smikket har noen med Rakketekturfag og høres. Det er alt med som tjensteddesignelig. Nå må vi stelle, kom her, mentalarsjons-sakketiet. Det er svarlig for mentalarsjons på kjøpsen. Det er en stilling som kom opp, som ikke har alden med å kompetangelse krav. Utover at det måtte kunne jobbe med de systemene. -Ja, og jeg kan ikke tække begreppe. Det er en smann. Det kan jo henne det. Sandmåten hore benytes. En måte jeg tenkte myeplade på. En måte skal være glad for at man. Det er måten som folklig forstår seg, for at jeg kan tække til syneslattene. Styrretland eller holde på om et større systemene. Det er fint at åre fra deles har en viss kutterredbetydning. Man læser i avisen, en land politiker eller general. Det var ikke tecken bak angreppe eller ikke tecken blakplan. Man får en bild av at det er en landperson som besittelig en helhet. Livereeringen her. Men når det kommer til det med byggningsproduksjon og myrsproduksjonen, så er det minst en idéen, når du ikke takt faget, at man skal være koordinerende og styrende for et processen. Men man prakser opplevt den rollen og blitt spredd over hele byggenbranschen. Og hvor vi ikke takt med terenet til å styrde en processen, når man ikke kommer tilbake til. Nå er det noe der som ingen helt taktake, som det kan henne andre branscher til at ha en system-markitectin for it. Så vi har det som skjodansvare for det hele systemet koordinerende i menning. Du har et endelige ansvare for en trags avsjekk eller hold og kontroll på det. Så når ure forflyttes over i andre branscher, så behålles til synen landene roll og forståelsen. Men i byggenbranschen som man kan opplevde, at den er blitt mer og mer fragmentert å återt. Men han skriver en måvert i en varmerkissak. Og da var det problemat i varmerk, som vi var en målt vært i prøvfor registreret, det hadde blitt måte en gengsbeskrivelse annet, som man kunne på samman som huvver eller braudblades. Alter det som du kan ikke beskytte på sammanmåtene, bortsalogotrypen og sånt, og en måte av blitten som en allmän bruk. Så det har en sank innne enn all bruken av orakitectin, og det finner på nandet. Det er det dere prøper. Det er at architect begrepe spres, og overallt i alder branscher, det er det forstået greit i det beskyttelseaspekter. Så lenge du har den ykkersbeskyttelsen knyttet til rolleri byggeprojektene eller ansvarsforlæringen, sånne er det mer enn som juridisk greie, fordi siden gutta slutt å bruke orakitectet, det tog jeg har godt. Jeg tror ikke det er mulig å beskytte hele architect begrepe fra bruk i alder branscher. Og en taglig vissa har det satset. Jeg aner ikke valgdisk systema-ikitecten, og sånn, er egentlig drivmærk, når det har noe med i tevere. Men, for eksempel, og dette skal jo denne arbeidsgruppen forlåte utrede, selv uten at jeg legger meg for mye oppe, det er min servige architectitet. Den kunne ingen andre brukke. Og ingen andre kan egentlig bruker master i rekletet, for den sakser. Så til synen og atnes har dette litt gran med det der master i rekletet. Begrepe har en fest. Jeg onker det. Men hvis man ser til USA igen, og så kan ikke kalle rekletet uten, og har gjennomført licensieringskravene til EA og NCARB, så da er jo alder på kontoret, som ikke har gjennomført licensieringen, når det er en personlig licent, så det er litt viktig. Det er må kalle seg for noen. Ökitectsjoldesigner er litt løtt. Men den som faktisk går rundt og er architect, de er måte de som på medsignerer stemplere tegningene. Det er siste kvalt hettcheck, for det går et på byggblassen. Hvis det er en ofte feil, så er det til synen at den som har gitt stemplere, som besittet for mellige ansvarer gjennom en individuelle licensiering. Så det er viktig i den uriideske definitionen, så gikk det påpeger, at de noen ansvarer for at satt det stemplere, det er en jobb man kan få heit blotrykker, at man måtte må gjennomga alle tegningene og ha siste kontroll. Men det er for det stemplere fint sin for amerikanske architecturjøst. Men vi har det stemplere inden for andre drømskjinnorgen, når det har et sårbygprojekt, så er det måsje ufølertet som trekkere alle ledningene, og så kommer topt og elektrikken selvfølgelig alt for cent, og gå endom sånn at du får det papire på at det er det å eten, så bruk på at nån som er utfordd arbeidet, folk under opplæringer, eller med anrelevant konfigursjons, byggetektenens konfigursjons. Men smikten underviser utenligt elektrikke, sterk, strømsvaks, tunn og så i dre. Men så har en som har gåkjentaketekt som stemplere tingene. Hva gjør det? Hva gjør det? Hendre nælom på mattenen store aktykturproduksjons? Vi skal fra det, og må gjennom ansvarlig, det er de samme som får råddivere, som er dærkakitekt i leirut, konsert og folk, og gå endom og gå i kjønne det, så tennes fortjæt alt sammen av folk som ikke har den uten av den. Når du er en mitt i kjernen av det som jeg tenker er en diskussjon som vær generation må ta, og slik kjenne til at archive i denne saken, så har man en vart 40 i norra, så er det noen som tar det topp. Det er ikke ulike årsagtet å ta så. Riktig noe er jo elektrikere enn ofs meggelig og den typet ting, de har jo beskyttes selv via professionalisering, så elektrikere, professionen har jo innført dette for seg selv. Det har meggelig er noe så å syke opp lærne. Så det er mange professioner, de skal ha det yrker som har setnet vendigheten, vil gjøre dette, for de har interne processer. Vi har andre ikke våre noen elektrikere jobber, jeg tører skrivene på det du har sånn blong akty, så er det sånn man gjør det. Vi ser at vi har en gang med lærlinger, og som noen utfordrer den endelige sjekken, at den grunn vi nødt til å prosjonalsere oss er, som jeg gjorde at elektrikere er en beskyttet profession. Ja, men det her er i paketetet i skolen, jeg har jo noen i godt utet fra. Så kan du gå ut uten å egentlig ha ta entet i gassen, og enn åle projekt, så kan du rett med kunstrettingen, du kan ha utforsket andre ting, du har gjort det i hverne research, de plommorlige dænderen og denne strek. Men i England har det en part 3, hvor du skal ha smut og få en sådan kjønneronting og fungeraktig i branschen og erfaring, er ikke det som er den siste delen av kaltvikationen der. Og når du ser det i USA, det er det også innfølgkontext av universitetet, det er modell så ut, det er det som er praktisk knyttet til hvor de skal ute og fagge. Det er riktigt sånn at jeg er licenseringskravene i Stubli Tanya, og i USA med før er obligatorisk praksis, så er det ryskje arbeidsplassen. Så det er som du ikke fære det, i det du går i praskolen, da har man kanskje lagt en teoretisk del, du har kanskje lagt noen verktøy og så vise så vidare. Det er antagelsen deltning man ikke har vært gjennomna. Det gjennesperles da i praktisk kravene, tror USA er det syv åtte examene må må gjennom, etter at man har gått i praskolen, og det er deres stats licenserte, så er liksom kallofornig, har gjorssel of bereining, det har ikke njjørk. Det syvlandene ser noe lignene i Stubli Tanya, hvor du har part i en part i oppart. Tre og også inn og ryggje, så har man vise praksisk krav til de for meg landsvar som brødene, så du kan ikke være landsvarlig søke, før du har praktiseret i fyra år. Det er en til klasset to, det skal jeg slas til tre, innne bærer, praksiskis herfaring. Nå til klassklasse. Men da får du det klart, hvis du skal lage nye brevigbru, så har du hippet litt som chefstagketechn, ikke bare at han har ikke kritis, og ikke det som er noen til strek, for eksempel. Vissen skal vise vettkommenskjøren, så har du en kitekt på det projekte. Men ville du være. ville vi se med skikkele ut som bransje, hvis vi når vi kom ut og sa noe har det gått i kitekt, så visste en bygmester, at det har vært gjennom ordentlig projekte, forkaldet det. Så vil du se, at en flexibiliteten ligger i utomlingsløpet, er det med å slå litt ben under det at vi si, at vi vil ha en professionensbeskyttelse, når vi egentlig ikke skjer, for ytterligere fyr og elmere praksisk, hvor du kan få være dalsalysøklig, og forskjellig tiltagslasser og sådere. Jeg tror det er for vi har hatt det system. Vi har hatt det så lang tid, da et fokre av synes det har vært litt digg og hadde sånn. Og så jeg tog på mass i graden i USA, og så bynte jeg jobber med en gang en månette, og snøte her i orsene. Jeg synes det var jo trolig derlose. Jeg har alltid granter, så kunne man være byn på måte og prosjektere, medlemindre og være på byggeplasse, holde på uten, og se at man hadde liksom tre, fyre og obligatoriske løp. Foran seg, så er sønn i å det. Og det er nok riktig, at man læres sikkert ganske mye ut i praksisfeltet som ikke må, liksom stadfestigst gjennom masse sånn, det er juridisk greier, som tidig så ser man at denne intregningen fra andre faget med råd er, og fra store. - og den typen har. Det har kanskje vært flink rett til å börre inn i ljusen og det tekniske - - herfor å beslagleget heretoret som ikke tekte med det er sittet. Det er jo, hvordan skal vi se dette en strategisk avgjølse? Hva ønsker man å på måte innføre om kring seg selv for å kunne tilfredstille vise kraft? Hva ønsker man å holde fritt? Hva er det en strategisk bursluttning, hvor vi trenger å ha denne samtalen? Jeg er blandt ganske mange. Det er alle viktig som man er en veldig krokmodel. Hvis man ikke gjør det, så det er det man har nå som kartleggerald modeller. Man har en tre-fyr modeller opp over andre. Det er denne fragmenteringen som. Det er ten diskralde også etter prøvis nå i retten som også genererer den del av konteksen. Hva er det man er gitt i skanske her? Nå så mer som jeg ligger i tingene, hvor jeg ikke har prosjektert noe greier, ikke at jeg har hadt en kjempekontrakt for å tegne ut alt. Jeg har kanskje vært en enkelt bole og så har jeg ikke prosjektert absolutt alt. Så er det utbygger konkurs. Så blir det til sin lad til å se innlatt nån svarlig for den del av dette. Den manglerne viriske fastsetelsen av ansvar i byggesaker, og vedere en akketektige ansvar. Den er blitt etterprøvd i retten og skaper da presidenstene over de siste 4-5 år. Etter det jeg mener er etter synladen, etter det sju tatt av at disse systemene ikke har vært helt sånn fastlagtet. Og klarer å nå gjør just kommer til jjus, så står det i lovendelen som man ansvar forvar. Det har egentlig ikke så mye å si, eller det må jo i retten avgjøle. Hva er saks praksis som er etterblert, og så er en kamponene om å etterblert en praksis som er i anfirstestegend lovstrider? Men når en gengmyrister sjert seg ned, lese loven, lese ansvar sin vone, lese utdannningen at det er grander. Så vil jo påpeke at jeg her er jo noen som har gjort feil. Og hvis det er sånn at systemet gjør at takketekte besittet syns ikke med ansvar som ikke visste det hadde, eller ikke ved at hvordan det kommer til å runt eller må ha masse som jeg greier rundt seg, så er man nøtter å tydeligere det egentlig gjennom. Utdanningssystemet gjennom de for mellekravene man selv regulerer i som profession eller syns det så vil jo staten gjøre det. Og det er det som måtte ble at jeg er igang nå, er at staten har jobbass i 2018 med det revideret ansvar set system. Som til synet, ne? Ta fra ekytekter en del ansvar for de man ikke har vært så god til å rydde opp i dette. Men det er ikke da bedre å ta beskyttet titlen gratis. For beskyttet titlen sitter det rundt som møteborsene, så det har fortsatt at en andre radieren er spesialist i balt fra som balkongen, brakket og reggernisjoner. Men vi bare har mindre mindre ansvar, ikke bedre feitet tilbake, at vi kan ansvarve for balkongene, og vi kan ansme med brandplanlegging, så ting som tidlig å lo innne under akytekteron, hvis det er en for å bare tinget og ting for å schvinne ut. Og så kjempe mannes, vi har beskyttet titlen, vi beskyttet titlen, som er grattisk med dem, og det har ikke noe praktisk betydning, for det har ikke noe oppgave igjen. Jeg helt er det, det er som ikke det, hvis det er bare det som er det prestiere greie. Man skal si ikke forholde nedsnaket og ekytekter, men når jeg snakker med ekonomer, så får jeg å jobbe med pengene og tal. Det er veldig forniktet å lage premier og feste i forverandre, ikke så veldig godt å ta en del at kaka. Exant så la oss. Hva med det? Hva med det? Ikke et andre kaka, at vi har ikke gått nok betalt? Vi er på måte ikke med, når du er nødvendigvis på selveverdig stigningen, man tilfører et projekt, ved å tilfører den ekytekko potensen. Vi er likeglade for å skrive notime på et projekt, og man dobler verdig en på en tomt. Vi har ikke en nødvendig svart med på den selveverdig stigningen, selvom vi kan tilfører et blik som hel i deg i grundlaget. Så i som ekytektenes er jeg ikke vart god nok til å påvisse verdig, fordi vi har opptatt av det som kalles for interne goder, og så i en profession eller i et fag, så er det kjylmandene, men om interne og eksternene goder, hvor man kommer tilbake til. Men de eksternene godene som penger, og så det som måtte etta middelene for å påveike politisk og måtte regulere en næring penger har, når siv vi skal ha konsolenter og politiske råviver og den typeteng. Man har kanskje vært frinkret til å liksom lage premien feste, og gjøre stas på det og være, og ikke tekkt, fordi vi synes det er fin, og vi synes det er kjurt. Men man har kanskje ikke ansett denne enskningen for å andre, liksom fagført dandre branscher, som har vært viligt å på ta seg mer risiko, for å besit den støle der av kaka til sjutt. Og en annen ting som har litt sånn interessanter følge med på, at akketekte har fått mye og mye mer juridisk ansvar, fordi disse entrepriset får, men har vært vært veldig god til å vite nyeaktig hvor de offentligere slik andes for det er, og holdes seg unna det, og får noen akketekte de skrivende på tenk gradset. Så selvom akketekte den tenker at de ikke har som i ansvar, så driver jo liksom signere som ansvarlig søker ansvarlig prosjektere på masse ting de ikke besit til kontroll på, fordi de har et offentlig rert søker ansvar som de har klart, men de har ikke det privat dette søker i ansvar i gjennom oppdragge, og de faktisk har tegnet med kunden. Så det er veldig sånn interessanter mot en akketekte på en ene siden, tenker at de har fått mye mindre ansvar over prosjektene, men de til synenaten er fornøyere som sitter ganske, og høy grader i det skansvar, og ikke enda mer. Ok, vi snakker med en notes på en liten ogene, fordi vi skal snakke om alkohol og pengi. En bra oggang. Det er også det forlåstens sagt, men vi har sier i gamle gutta på at byen, når du er på tusen slag nøsje mange, og det er sånn alle større på pånerelebattene, og sånn, også etterpassensirisene. Det er bare fagjævla pissen snakker om, og det er jo litt ofte en gravimål av de smer, tidligere nationens akketekte. Men bare sier de for det i det to problemere, det er en her, en her, diskussjonen om beskyttetetittel, og en her, men andre er at vi driver underbyen var andre, og går her på prosjektet, de som faset to og prosjektet, og så noen har uttrytlet, og da kommer aldri aldri en løp, og og litt som i higgleffse, men man får loggere river, og vi har det de også, så blir det litt som sånn. Er vi ikke gratt å stå vid sammen som en brømsk, når vi det er maltet til at jeg er på der delt av? Det vi får se med denne prosesene er om man får til den litt med samme brømskje. Fordi jeg har tenkt grad, når jeg er jo en liten studensiden, jeg har vært på måte at vært at akketeksosent, men slik jeg husker det, og også husker i universningen jeg selv har stått for, så er man i en slags konkurrenset situation, næsten du ville vært med en cinematosent til, men også i man dyker opp på akketeksskolen, aldri mettene akketekt i hele sett liv, eller kanskje kommer fra akketekt-familie for den sagsjul. Man blir dratt inn i slags simulakrum av at man har 50 akketekt-kondor. -Var på tur det en simulakrum? -Ne, jeg må ha skatise, en sådan er representation av hvordan det er fem tid i yrkeslivet kommentarvære. Og da har man en 50 akketekt studenter, som representerer vært setkontor, som på måte ansvarlig partner. Og så har det tajnet vare eneste bit av et prosjekt, når så aldri kjer i praksis. Og så skal de også frem for dette, som er sånn for lenge av deres verk. Og så skal de til synenat, nye for deres opp mot berandre, og så skal vi kanskje til med en vinnekoris. Og så jeg var med på det som første klasse, på å ha det som. Ikke prøvde det som skryt, men jeg vantet natt, exakt, det er det beste prosjektet, det er den holden av gangen. Jeg syns jo, det er tryggene å i meg, og jeg er litt kokeranse med kolleggen. Det overfølges direkte over i praksis, hvor vi kan gjøre høylig opp berandre, og det er en typ ting, men jeg har sett alle tajne nye opperanden i franta. Så er man noen vil partigen kokeranse situation, når vi ser opptragsige ubudene og sige, ja, du har byd som norslek og de byd som norslek. Så er man så følgelig vildig til undergraven, for andre for å vinne oppdragge, så vi har til synenatene som kollegium som er samla om de faglig idealene, men en del de faglig idealene er som hardcore kokeranse, som gjør at det å bygge det, er at måtte det høyste ideale, det å få bygge no, og alle andre tingene, alle yne regnefaktoren, det går tilbake til en tajne god og eksternegåder. Det er den prestiie som de har bygget det, som er det viktigste i vår faggurtur, og alle andre tingene, det er det å drive for svarlig ekonomisk, og det er en fagetikk som gjør at man ikke er verandre og unne greve faggurtur. Jeg skulle en skal ha det litt med fokus. Men for du ser at en av sånn utløseskonkranse, så ser mange dette helt håper, så vil dere gå kane å leveri inn flette. Men så er det mange som nu er i, noen vinde går videre. Man står, du må holde streikelig i her, og så er det noen som briter, fordi man må jo ha måtte enda fengelig. Jeg var den som norskakket i et ståndsvunen, mange mellemene er det fem tusen. Det er kanskje ikke så mange mellem der. -Nei, for en pide tusen, et under. -Ja, pide tusen, et under. Det har jo aldrig de se representert, så hvordan jeg aldrig har vært den nye mannige som er, om en feldes front, når man stadig de som møter andre er nån for boxering. -Ja, men noen vinde konkurrense er det noen av den. -Nå. Jeg synes boxering metta forn er litt som ganske beskrivene, fordi de som ikke er i ringen er til synlandene i en ny om vilkornet. Det er en ring du kanskje slå så hatt og der og der, og så lenge. Og så man er en om at vi vinner vilkornet sånn og slik. Så man har lag dette selv. Og så ganske mye av hvordan arkitekt er konkurrerende, men verandre er en som sport man er selv funnet på. Og det er jo det norsk arkitekt i slans og bunn til synlandene i sennersettere. Det tar oppdrag og så lager en konkurrence utade, utifra det man kaller for faget i hele principer. Så den boxeringen er i en sånn konstektion vi selv har funnet på, fordi vi synes det er best, vi liker det, vi synes det er delig, og vinner vi synes det er del og tapet i synlandene, og man synes det er del og hans og nyring om man kan eksperimentere. Så det er et konkuransen ikke dønnevis bare en sånne merket skrege, men også en ting som er ikke tektiskynsager, er nok noe som er vilikkholdt en institution. Men sånn eksempel for at praktisk virkeligt, så vi fik en henvendelse forast av vang i arkitekt forening, for de nart å bake, og hva sånn, akkurat det du ser i, den den konkuransen er helt hoppløs, vi boi kottar. Og da har vi jo alt denne konkuransadministrationen ikke tag i mot det oppdrag, ikke la i konkuranset utade. Det har til synlandet ingenting å si, for den konkuransen ble jo av, og jeg tror du har 26 søker til konkuransen, likevel, som man så den streiklinjene du beskriver, er vi har jo ikke en streiklinjene og noe måte, egentlig. Så, nei, hvordan man som profession kupptiverer, den som fælles holdninger, den streiklinjene for den sagsel, det er vanskelig, sett det liksom kuppterelle og professionelle og forutsettningene som vi har i næringen. Så her er det rett og slett full slåskamp i nye romfære. Og alle var sæt på at jeg tenker "Jesus", så samtidig så kommer det snore spørkbløset for mange, nemlig "Ay, så skal jeg". Så skal jeg. Altså, om det ikke står illelog til fra fer, så kan det utvikler den sitter. Jeg er fannlønn, når vi ser lager til en sånn teil i fasaden, og så bare er den promp, så har det fått opp det som, kanskje er det et sånn siste idefase som tekkenet har betalt på det. Apropos verdisk atning når det er den skjer i prosjektet. Og her er det jo ganske personlig i målet og aktivert kanskje er det. -Hvor du får du høyp hulsa i? -Nei, jeg får ikke høyp hulsa. Jeg var syns liksom. Jeg satt å tog masse grad i California. Og da hadde det litt det var den første av i Bølgen. Vi hadde sånn fænsig sånn her i robotlab, som kunne bare lager byggninger, og så hadde de masse fænsig datomarskjene, som kunne bare sette gang nå primitivere processer. Og så har jeg hert. Det er at jeg måtte dette vilke, og hver nå som kommer før i siden. At man har en male mindre lace om det er 10 år, 100 år, et vant, så har man en male mindre lese i automatisert process. En process der kunden, eller sluttbrukgang, kan sitte med et bruk i hensesnet, som lører en ta valg. Det kan være mange kunde, det kan være prøvnt til for at befolkningen, så hadde medbikning. Man kan putte alle de rollene inn i en form for design process, genom å bruke hensesnet. Se hvert på fort når jeg til å mine kraft, eller hva som helst, kan dette til synleten, bare bruk hensesnet jeg godt nok. Og så kan vi lage. Jeg har masjene som kan bygge det. Så lager jeg at det er en lang gang i fremtiden. Så har man samtiden, det er en gammel løks for fatterskap, holdning og hva som ikke tektor. Hva er det til synleten? Hva er den tidspunkt? Hjøret alt. Alt det er, det er tokvalgene, det er jo alle teinningen, det er føltet av byggeplassen, og det er på måte kontrollertet, hver eneste det talde. Det har siden at det var en av de fortidede det er kjedde. Vilket den, fra den til å främte nå, er at man har mindre og mindre kontroll over det. Og nå ser jeg ikke tektor på meg at ikke har. Det har kontraktiv eller velk åre og sånt, som jeg har ikke forlått å være på byggeplassen. Eller interagere med slutkunnen. Det kan ikke snakke med bygkaringer. Så det er jo at det er nøyretativet, om en framtid er alt det er utomattet sert, er det allerede der vi implementert. Så vi vet at sikk av hvordan det ser ut og hvordan det føles, det er jo ikke tektor i utsikkere, fordi vi tenker at jeg skal drive med, og at jeg skal leve. Og kanskje også hvordan skal jeg holde på en forhold på projektet, slik at det besittet noe for en forstående kvalitetet. Så hele de narrativer blir enda mer måte avi drevet av kjineirativer, jeg kommer rett for det som kjører, men jeg er den kjertag i kjertekter i riffene. Hvor de nå har gått igang, det er også nå jeg har argumentert for at forsikker sånn manne fest. Og jeg har sagt i andre debatter at hele kjenspørsmål er den hendre litt om kj, men egentlig så handler man masse som syktere eller utfordringer utsikkereheter, hvor man prøv at det er et sånt manne fest, så står det masse ting som ikke er enklige omhående køy, men om henne er bransje vil køre og manglerne samhandling, dialog og konsensus, blant taketekter. Men manne fest, funker fint, man skal lage en film og mat i regle for å lage filmen, men å lage et manifest, ikke et norsmass så extrejent progressivutvikling på. Hvordan er det uten at det er følges helt utfordert om to månte? Nej, det er en kjempeudfordring, og en ting som jeg lyrer litt på er må manne til et slagsand, funnndemmen. Og så får det en grunnfjellig i forståelsen av akkiditetur, forståelsen var ikke tekt af, forståelsen av varsags ansvar manne besitter, forståelsen for varsags ansvar samfunne har behov for, at noen besitter. Det er ikke tektensbehov for å ha ekikte tektere og for å ha ekikte tur, men hvorfor har samfunnet over tid producerert til synlattenen, rollet som heter og ekikte tekt og driv med ekikteplignet? Er det fordi samfunnet synes det er litt for høyriske å bygne mere er en koldektiv dansvære, og hvis noe skjer, så er det alle skjyl til synlattenen, så har vi behov i vårt samfunn for at noens ansvar når det skjer noe dritt. Og jeg tror ikke ikke tektet må lille kjenne litt på, at det er kanskje derfor det er for at vi har behov for å skylle på nå når det går gjerne. Ja, så fra det pointe buss, henge arbeidet med. Drafa arbeidet med besittertitel eller diskussjon, når du besittertitel henge oss egentlig sammen med ai diskussjonen, så det handler om ansvar av hvem som er en sånn setter et stemple på nå, så er det etter funker. Ja, som et tankexperiment over som for å spørre deg, og så er det noe problematisk ved at et helt sånn tæningsset går til byggeplassen som er rent kog generert, og så. Eller har vi et behov for at et mennesker har liksom signert på dette, til å bakre det først eksempel, kan kun sitte med kog generert byggeplassen, og settergang eller trænger vi en sånn menskel avsjekk. Det er som er en principielle avjør, så den tenker jeg alle. Men det er mange ting som jeg aldri. Når jeg kjører et nærmøtt trafik i kris, så er det ene om at det er rett for å lande under en aggrønt, så er det en del som det er helt naturlig, så det er sikre et benne amatt, hvor den lag i saltenløsjon, det er egentlig litt i. Men vi har vært vant til at arkitekt kontorne sitter og tæner ut, og det er som jeg ser en gamelags. En gamelags kalkulater fyrt i er derom her, men nå er det en liten ting. Det er et nærmålvis enn er teknologien kommers, men som flodbølge. Og så sitter vi en av haret kontor og praksisideal, så det er jo det var mange ansatte, for at jeg har måtte vengre med alle sitter og en ting som kunne være tænt og noen om det. -Ja, absolutt. -Helene om at man synes. Lars i en sånn ideelverden, Lars i et jæsmarkitekt, ville at flest mulig skal kunne benytte og arkitekt jænster. Og den. Lars i dag, i det relativt sett, så er det veldig få som har rått arkitekt jænster. Lars i et verden er det blitt bedre. Om alle hadde like god tilgang til en gode arkitekt som en gode legge, denne sånn, velfærdsystemen, har besluttet at alle skal ha en legge. Alle har fast legge, og den legge skal være kompetent, har vært gjennom den vende elige setsetseeringsløp, den vende i praksisløp, og du får møte ved at komene der som du har behov for det. Men vi har ikke noe system for at du får takker i en arkitekt der som det er noe som kan bedre livetet. Hvis kunstintedigens kan få et takt nærmere, det idealvis er ideal. Så tenker jeg at det er kanskje et skriftfremmer over det. Tenk på alle i dårlig omgjølsene som er produsert for at man ikke har tilgangt takket kompetent. Hvis noe så er 80% at de bygd omgjølser i Norge, det er noe arkitekt i den måvert. Hvis man kan løfte den samlede kvaliteten på det bygd omgjøl. Jeg tenker aldri at mye bedre omgjømer som engasjerede nørgement, enn at den gjen med gammel laks folk som trenger å beskytte seg selv. Jeg ønsker også løfte den diskussjonen, hva er det vi trenger for å gjøre omgjølsene bedre? Hvis ikke utdagenen, hva skal vi se? - og kanskje til meg å være teknologisk hindra er det man må innføre. - Stopp at de vers tenkelig utfallene skal ikke nå forekommene. - Men i alle disse nære næser sitter arkitektene og mikpennabordet. - Så har arkitektene viktig rollen. - Da skal arkitektene til å jobbe for A in og koltet sikker. - Det er som er generert arkitektene som skal være top dog og se sånn skal det bli. - Men vi bruker A i som et vei klipplig nye mandrøyte, - for å få brunset i tanningene og illustrationene vi trinjer. - Ja, ja, andre ikke våran er det kommet å få. - Det var veldig sånn, interessant i jobbet, - da for alle landnjordet er på forskjellig måter. - Så en gang så luverte vi tre sånn konceptforslag til et hovedkarte i Kina. - Og da sånn, A, B eller C er en sånn fikkant, den som kross og et sånn sker opp plan. - Og så tog årføren, som er høytoppe i det kinesiske kommunispartie, - og pekte jeg vel hadde det. - Ok, fin til centralstyret, kjelvaen fra Beijing net til Qingdao og benen, - liksom den noen telefoner som tar å ha virkelsen. - Alle sånn teinningen er det å komme sette bli et sent et sånn local design, - eller jeg, local design en stut som er som kommunalt foretak, - som da bygger det. - Og så tre månedsendrar nånn, så fikk jeg noen nye rendringer i eposten, - varsånn kinesisk - Jeg tenkte, ok, jeg har sikkert enn derlig til granne, - det ser ganske likt ut som det bører i noen komsett på slag. - Ja, de ser rendringer nye sånn og sånn, kan vi rendre litt annen som det er bra. - Sentet tilbake, og det bare nænene er et et et et bygget. - Ja, så det er jo liksom bare å bygde. - Så det er ulike måter å være gjørlette på, - og det kan vi jo henne at sånn er, - man skal si sånn hyggelig socialdemokratisk, - sånn, redelig at det er flyberalt, markets, struktur, mangelsier, - den norske bolig market var etet i mest liberale i hele veldig. - Det kan vi godt nå, at nå et bristerpunkt, - man ser at det er et plan, der ikke noen av beskastyringsfører, - men man har etter krigstiden, noen av bedre på byggen bolig, - da gjerne etsjen sat på kveldesmøte usg, - og diskuterte en i generat planet i utvildsambarka, - grønnsa, exantervelsene, hvor det gjerne det. - Nå har vi en införtssynsøk mange reglige tekniske kravinter, - syg gruppet medvikningssemener, - og så alle mulig som er veldmene demokratiske beskyttningssikturer, - som gjør at man ikke får bygget lenger. - Så la oss sida, hvis en syneske moderne på nede siden, - med sånn hardcore centralstyring, kommunistpartiet bestemmer alt, - og ikke tekniske slenger opp, noen forskjellag som fungerer som som som som som som som som som som som som som skrevet den avisk, - demokratiske form greier, det kan man kjøp inn for at den andre støtte, - men som hende gjennomføringen er korte nært. - Til det måtsattet, og vi ser at vi har teknokratisikturer som lager, - og såne de midmodig greier som alle er til synetet, og en litt enig mål litt i mått, - og så har vi en syneske mange som er bleit hørt i en av hele processen, - men resultatet er ganske dårlig. - Og så er det vi kanskje bynner å se da de systemer vi har, - klar å ta med syneske mange stemmer, - alle har en syneske, at det er vita kaka, resultatet ikke så fedt, men det er bedre, ningen ting. - Så det er kanskje også en. - Jeg ønsker den som større en samtalsen, der dette vi bygger, og det er resultatet dette systemer. - Men det er mange akketektige og akketektige som tilsnager om det er, og når det er laid, - det er det som ide genereringen, som man bruker nan og på nanoprologgen, - og forloggen venter i, er inn og for lytte på det. - Må man opp i det, er må man har det som vanneikrat, dette har vært igjen om laid. - Er det ikke det en der diskussjon, fra dette snakkologen er mye med struktureret på et samtalsen, - må man mere en ord om man viser, hvor man valgde måsage, tonurskjøl blir da. - Jeg synker det veldig magge, han disse som er legn og sånne, og så nær av hvordan han skal kontorne med åvleve denne tre måneder, - det er det jeg måtte det diskussjonalt i forlegger, og det har en vart synet bygnt på akketekskorn i 2006. - Og det er sånn, når vi alltid ser tre måneder foran, så har vi andre grupperinger og maksulturer, - økonomisk interesse som har la seg mer langsiktig tankiggang, mest langsiktig strategisk tankiggang. - Hvis vi se på hvordan aernoverser og teknologiserskapene planlegger strategisk, så har de mye høyre målsættinger. - Siliconvære har et sånt styresetsmodell som ni tenker, eller vissa aktører inn for det, marker inn for det den kulturen, og forkaldene har ideologiske forutsætninger, - for la seg styringsset som overgår nationalstatens interesse. - Så det argumenterer for nationalstaten i realteten er opphørt. - Så jeg tror liksom så lenge vi gled i. - Det er veldig glad i. Det er veldig glad den skal bli bort. - Jeg har så følgelig. - Nu vet jeg at jeg skal bestemme hvordan samfunnort skal være. - Men det er granske synssykt hvis man ser på de der dispensationer som de se datasenterene får, for det blir bygd over alt. - Så kan man argumentere for at de ikke føler normaler prampelses. - Det blir måte eksperter, eller de har en sånne alternativ som governensmodell, hvor det er bygges, uten at jeg har vært gjennom. - I Nurgåsø. - Ja, det er måte akkurat. - Nå må vi få, den er med det bryrsnare, det er det helt enn om batteri for briker og selv parker allprenison som forståens spide i. - Ja, ekspererisatsmærk. - Det er på måte en kultur, en sånn sille kondaget i teknologik kultur som ser, vi har ikke tid til mindre et suteølser. - Som øter den av en kultur som er sånn, okay, alle er bolig projektene som Nurgåsøy, men til sin natt skal bo i. - Det må gå træt, og det må bli ganske dårlig. - Men den måske siden strøm etnet datasenter, det må som skje "Ummillbartjen uten av hva en forsann". - Eller "Messorlov gradet demokratis dertaget som må være hodemøle". - Så det er det, jeg tror, er viktig, hvor mer demokratis forankring ønsker vi omkring det begykker med la, og vilke professioner ønsker vi å stadig feste ansvar hos for å garantere for at de demokratiske processene er blitt fyrt. - Og der tror jeg skal den av i avie må ta seg litt grann sammen, for det går til å gå til seg litt tilbake, det er vi startet. - Det er eneste sted å øke tekst et nikk å ha den for meg til hveren. - Men det kan henne en man trenger det, for å bevarer velfølgstaten, og et sikkert hette nyrruntet begykker det målle. - Du har mannere med noe som fagsel på noe. - Det henne veldig så vi får er så synnsøkken. - Nå må vi ha fyrtelsen etter enda medlemmet, med fyrtelsen etter under å utenra ulike bekymringer. - Så er det for å försöke å tolke hva de gjen skal se, og prøve å finne ut av hvordan man løser en problemstilling. - Det er at man stadig må oppere medlemmet, som helst en lag prattig som er denne takt, til å ta en riktig. - Til liksom, jeg har vålet å intragere vi med kommunade 6 ministern, så nye økter et ytterlig typer til. - Så det er jo liksom hoppe medlemmet ulike nivå, det er blitt vantel. - Men man har lafres snakket fort og for å få det som formidlet i alle mange ting på en sikkert tid. - Jeg opplever språklig utfordringen, men jeg hoppe medlemmet oppstra heringsnivå. - Ja, men det kan være selv, men det er fattere urlandser. - Jeg tror det er bare satte med det, og det er jo svinnskatte der, og det er jo drøkkanfø. - Så du har ikke det urne. - Ej, men også, hva som å si, hvorfor trænger vi øyke tekter i dag, jeg tenker at det er en interessangproblemstilling, og det er jo veldig jobbet med de problemstillingen, når det er alt det er opp i lyfta. - Men det er ganske når du ser det som. - Ha vi kanskje noe lærer fra sikkert og noen av seg en nyd for spid, da det er som fating gjort, fordi det må bare se. Men se noe gjer så ser vi, vi har kjempebo, for det bygger man så bolig, men vi har ikke vil litt der det som ender på någonting, men den er gillinja, og all de stingene som er tekniske regleringer, alt har seg gjelder en tid, så må vi ha den samme vilheten at det er pysse på. Men der er de som amerikansk tenkninger, er det bare som er på tante, har det med den måde? - Egalm det er som var de som amerikalkene er det. - Det er jo det, det er det bare som er USA på tittalt, liksom vi er elsket i opp. - Ja, så jeg er fra USA, jeg er et prototykt av denne amerikanske utdagen i systemet, hel med en barn de frente fjordene, og jeg var i USA, sånn sånn er det. - Hva skal vi se? - Litt sånn er det hardcore, liksom elite tankergangene. Men jeg tenker at en ting vi kan se da med, for eksempel denne påtkassen, er at hadde vi vente på, liksom at NRK skulle ta denne samt annen, så tenker jeg liksom antal i en regulative, og bare i er, for å komme i fermedit og for å kunne ha en sånn lång formen diskussjon, om det som kanskje til meg er viktig, vi er etterblert så mange hindre for at NRK skal nye gjøre. Nå sånn, jeg tenker det er mye bedre at du har sett et behov og bare gjort det. Vi har en kjertet gjennom, det kan henne du har, er det bytt noen regler. Hun har også, men det har ikke no se, men mindre det jeg snakker om på å ta grov uloveletter. Det vi henne til å finne ut av med økitektyrke er hvor mye kan man bare skjære gjennom, for at du ikke blir klart i og får å få bygget, og hvor mye regler og professioner og ansvar er det vi må ha, for at ha en sånn minst nivå av forsvarligheten. Så på det vi kan ta måsere er etterslett at det å ta litt av NRK som er ikke tait, "Purser igjen snurret", er kanskje ikke sånn. Ja, jeg kan støtte den på sånn. Det er jo ikke tait måsere, men jeg viser til veldig fisk på det der. Og så har du sånn fiskere. (upbeat music)