Jeg har fått prostatakreft - Hva nå?

Hvert år får fem å ta tusen norske menn prosdatakreft. I denne podcast herin får du høre mye dedutrængere vite om dette tema. Vilke behandlingsmetoder finns, hvordan kan leve seg ut etterpå, hva slags hjelpfins og hvordan man får den. Og så får du også noen historier fra patienter, pårørende, og noen av norges främst eksperter på området. En av dem møter du i denne episoden, det er Karol Akskrona, han er urolåg på ahus og har holdt på i 25 år. Tronføvårn er også med, han har medlemed med prosdatakreftforeningen og fik diagnosen for fem år siden. Vi har hørt om det allesammen, men vi vet ikke hva det er. Hva er eget i prosdatak? Hva gjør den eller hva skal vi med den? Ja, det er bra spørsmål. -Nå er det noen. -Du vet hellervis. -Nå er det noen. -Nei. Prostatet er på Norsk, det som kaller så blære hans kjærtel. -Ja. -Viscer du det? -Nei, absolutt ikke blære hans kjærtel. -Du viscer det sikkert. -Nei. -Nei, og blære hans kjærtel. Hetede, fordi den kjærtel, jo kjærtel generelt, det er jo et organ som lager noen slagsveske. -Ei, alle kjærtel er lagerveske. -Bryst kjærtel, lagerveske. -Ok. -Byksputt kjærtel, lagerveske. Exant. Og det er da en blære hans kjærtel, og kjærtel har vi daget definiert, og blære hans hette det fordi at det sitter längst ned i beckene under selve blæren i det som heter blære hans. Utgjøvel av første delen av urinrøre som kommer fra blæren, og som da går over i det som blir da urinrøre videre, som fortsätter da under blære hans kjærtel og videre ut i penis da. Og den, det urinrøre går da genom beckenbund, og i beckenbund har det da det som heter "lukke muskel", for det som da blir vannlatningen. Så blære hans kjærtel, sitter helt helt tett på. Du kan se i nesten limpt inn i selve lukke muskel for vannlatningen, og det er derfor, når man da behandler prostata kreft, som da også selve lukke muskel kan bli påvirket. Og det er den her urininkantene ensen som man snakker som i om kommer fra da. Og du tar to i det om hva den producerer i aviske? Ja. Blære hans kjærtel eller prostata da. Det er jo så viktig, fordi at uten den blir det ikke noen barn. Oh. Oh. Ja. Ja. Naja, men det er flickat i blære hans kjærtelen og bihange til blære hans kjærtelen, som da heter på medicinskspråk vesikler eller på norsk sed blære. Der lagres sed vesken. Det er da som transporterer ut sed cellene. Exant ut genom penis ved en utløsning, og det er det som da heldvis gjør, at vi har en fortplantning. Ja. Exant, for det er en velk sed cellene. Der sitter den noen avsempel viktig, og ingen vet hva den drivmengen. Så sed vesken, den skyter ut sed cellene. Exant ut i kvinnen ved samleier. Og sed vesken i sig celler er jo veldig viktig, som en veske både for å transporteres sed cellene. Exant ut, og sed cellene kommer jo da i separateganger fra testikklenene og inn i prostata. Og blandes det da med sed vesken i det øyublikke som en utløsning kommer da. Men hva er det som er grunn til at det er en av det vanligste kreftformen? Ja. Hvorfor får man kreft der? Ja, det er det. Vi er egentlig ikke vet. Hvorfor får du brysskreft? Nej, jeg vet ikke. Nej. Så er det jo. Så en god del har gjør det med at vi vet jo, at halptparten er ikke helt av. Men en god del men har prostata kreft i familjen sin. Ja. Så det kan være genentlig. Så er det jo det. Vi vet at i omtrent 10% en av 10% har en eller an ofte da kjent genfeil, som da gjør at man er mere utsatt og får prostata kreft. En genfeil betyr ikke nødvendig. Du er helt sikker til å komme få prostata kreft, men du er mere utsatt for det. Og så er en finnsesikker en mängde med forskjellige typer genfeil, som ikke heller kjent en nå. Det er ikke sant at jeg pleier å sige at prostata kreft er sykt med 1.000 forskjellige ansikter. Ja. Vi har noen grovekategorie. Ja. Men de kan være patient ha sin egen historie. Du er mere utsatt. De far hadde prostata kreft. Ja. Så jeg husker før han tok operasjonen, så sa han til meg. Jeg skal vil ikke ha flere barn. Nej. Sådan var det greit. Men hvordan hadde du noe bivirkninger eller hvordan fant du ut at du hadde det? Nej, jeg hadde en kone som var veldig opptatt av at jeg skulle ta PSA. Teste deg? Ja. Og teste meg. Og specielt fordi jeg hadde hadt forutgrående betennelse i prostata. Ja. Og da visste det seg at PSA hadde vokst veldig raskt og opp på et nivå. Som gjorde det at jeg burde forfølgelig saken. Hvordan? Hvordan går det vide? Du tar en test? Nej, da blir du kalt i en posikuser. Og så tar det en mål test. Ja. Og så er det en mål testen som så avgjør. Om du skal vide det til å ta prøver biopsi av prostata. Ja, det gjorde du da. Det gjorde jeg. Hvordan var det? Ja, det. Hvordan du sitter i en gyneokologstol. Og ser det i jobbet med deg. Nå har du spreset? Ja, det har du da. Ja, ja. Og noll med de sette sta mellompongen og analoopningen. Og du får et kamera inne i analoopningen. Som får du se hva de gjør. Ja. Ja. Da må du tenke disse vil de til eget beste. Det er. Det er det minde bra liv blir gjort. Ja. Så dette er vanligt. Den er PSA-testen. Kan du sige litt mer om den? For det er kaller som vet hva det er. Så det er jo en PSA. Den er en forkortelse for prostata specifikkant igen. Ja. Det vil sige at det er bare prostata som lager dette eggvite stoffene. Som da utkyldes i blodbran. Og da kan måles i blået. U. Og døres lik at. U mer prostata hva du har. Det stå høyre kan denne hvere noen lager. Denne blodbrøven, denne hver lin på PSA. Og så er det sådan at. Men det er jo ikke helt. Det er mer en PK-pinn som jeg pleier å sige at her kan det være nå. Men vi vet jo at du kan ha prostatakefter veldig lavere med PSA også. Hva er en lav, hva er normal? Hva er det, liksom? Hvor er det vi snakket om? Ja, også. Nå har vi en titt i hundre. Vi er väl der i dag at vi tenker at vi en PSA over det i over tre. Nån og grøyne per militer. Forkspråk, men så over tre dag kan være en grei instart. Dagen er liten, eller. Ja. Se og vurder om man skal gjøre nå mer da. Ja. Ja. Da prøv vi å sige at at kanskje når du låg skal se på det. Men det er selle ved en PSA-attesnaget skulle være en blodbrøve. Det er en blodbrøve. Men det er mer en PK-pinn. Men det som har varit så veldig omdiskutet om i PSA. Det er jo rett å slet at. Det er ikke. Det er ikke en kreftprøve. Nej. Det er mer en PK-pinn at det kan være nå. Og så har det vært veldig sånn mye betennelse da rundt det her. Men ikke bare prøv at betennet som en diskussionerund. Ja. Ja. Ja. Jeg tror jeg hadde under en. Men så gikk det veldig raskt opp til fem. Der er litt. Har du en musikk? Ja. Men mange men. Altså, sikkert kvinner av. Men da snakker vi nå. Er jo kanskje ikke så oppdata å gå til legen. Og litt sånn om jeg har vært fallet ikke til å ta en prøvstata test i greie. For da tror man at jeg skal få den fingen opp i rumpa. Ja. Men det er ikke sånn du starter ned den viss med androor. Og tenker du på det? Nej, det tører en blodbrøve. Det er ikke så skummelt, kanskje. Nej, nei, nei. Ja, det er ikke det, men også det som er viktig. Det er at du som patient, som man får information. Ja. Infommation. Det er liksom "A" og "O" og "Alfomega". Ja. Vet du, hva er det? Exant, byen med "Hva er prøvstata"? Ja, ja. Hva er det? Ja. Ja, det. Ja, du har det ikke. Nej, du har det ikke. Ja. Men, liksom alt det her med konsekvenser av det her. Så at du kan på måtte ta beviste valg. Ja. -tryksel kan styre med ditt liv. Det føles at du måtte vett mer om hele reisen, - - for det som er utfordringen, den store utfordringen. Det er det at meren halvparten av menn i en alder over 50. Definitionsmessig. Det er en vevsprøve som du tar - - hvor du da finner det som patologer eller läge, - - som ser mikroskop, definitionsmessig si at her er det - - nå som er kreftceller. -Exakt. Det blir sant at alle mennesker. - Som en halvparten har områder. -Kanskje å rask. -Kanskje å rask. Det er da veldig, veldig, veldig, veldig snylle kreftceller - - forandringer, og kanskje bare noen millimetere hitt og ditt. -Som man kan leve og fint med meg. -Live veldig, veldig fint med meg. Så er det utfordringen, at selvom du vet - - at det er på den måten at jeg er over 50 halvparten - - og folk så så med. Hva gjør det med deg når du får den diagnosen, når du får høre - - fra en legget "O, du har kreft, du har brostet av kreft". Det er en millimetere glisom skåseks og folk spåkessier. -Jeg har en stedet. -Jeg har ikke sant. Det gjør ikke noe for deg. Det betyr ikke noe for deg praktisk. -Hva har det i byen? -Då er det trolig viktig at du får den - - information, at du vet hva du går inn i, at du er risikerer - - og får en stempel opp i panna kreft. Hva har det for vider konsekvenser? Det må man jo tenke på. Så tenkte jeg at du får exant den diagnosen. Så sier man at det er ikke for det går jo så akte åvåkning og såvide - - det får en dane information, og så heter det bra. Når jeg ville tænne meg en helseförsikring, - - så spør jeg det ikke. -Nei, jeg vet ikke hvordan jeg får - - helseförsikker, men jeg tror at det er vanskelig. Jeg tror når det er gjellement i hvert fall som meg, så trenger de noen som dyrtet. -Det er jo litt noen emme på nåt. -Ja. -Gli trægge. -Jeg ikke gjennom alle disse tre undersøkkelsen - - psa, emmeir, og da disse prøvner. I den tro, at det er ikke noe med meg, jeg har ikke kreft. -Har du litt sånne i den all, litt sånn bør jeg lente det vi ikke tenker på? -Nei, nei. Jeg var helt obevist. -Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei. Så, der med så formenn som er den typen, så vil jeg se - - høyr på konepartnerk. -Ja, gjør du forberkje om. Men hvordan var det for deg, da du pludselig stod her med - - hva i samme denne diagnosen jeg har nå? -Nei, nei, nei. Da tenkte jeg hva jeg var i nydere fra her. Jeg er nå som jeg ikke skulle være helt nemmere, - - men jeg ikke som tenker hva er fornyftige handninger fra her, fra meg vil. Og fortsatt med god tro på at man er i det beste henne - - og at du vil få gode råd om hvordan du går fra meg. -Dette er noen årsiden av det har jeg gått bram. -Ja, noe. Og hun som er inget, det var en fra tykkes som er inget med meg. Og hun har nok vant til, jeg hørte på stemmerleige, - - så jeg kjønte jo utskapet med før hun hadde sagt det. Og at hun sikkert var vant til ulike typerreaktioner. En seer bare var spurtlig ja, - - men hva er planene deres framover? -Ja. Nå er det næste time. Men det har vel påvirket livet, hittet en stor gradet. Eller har det ikke det? Ja, så når du er operert, får du virkningen ha front for en siddelsand. Det er klart det er påvirket. Og jeg tenker, når du har fått bessen, har du valg med de forskjellige behandlingsmethoder. Ja, kan vi bare ta de, hva er de forskjellige behandlingsmethoden er? -Bed du sin om det, kanskje? -Ja. Det er ene er det som heter aktiv åvåkning. Det betyr at man ikke gjør nå en helberende behandling, - - men har en aktiv oppfølding rett og slett. Då tar du PSA test jemlig, som til å bynne meg sånn hva tredje til fjære månte første åre. Og så tar du nye emmer og nye veivsprøver av et år, - - og så viste fortsatt å være tilrådlig, så fortsetter du med aktiv åvåkning. Og så tar du videre PSAprøver jemlig. Og så viste ikke skjer nå utvikling der, - - ikke at urelogen eller fastlægen kjenner nå utvikling med fingeren. Så er det en ny omgang med utredning i tre år senere, - - med nye emmer og nye veivsprøver, og så fortsetter man da å følge oppasjen. -Det er en myld utfall. -Ja, og så har du det andre, - - det er å operere og fjærene da hele postet om blir det. -Hva tar man bort hele postet om? Hvis det er en mer hissi typpe, så noen ganger så tar man da ut lymføknutne i frabeckene. -Fra det ikke skal spredse, for å kjeke om det har spret seg nå til lymføknuter. Men så operasjoner i rene, og så det andre da som guldstandar behandling er da stråle behandling. Så utvendig stråle behandling er det ene, og noen ganger så stråle behandling man prostata, - - noen ganger så stråle behandling man prostata plus lymføknuter i beckene. Og det er en behandling som oftest, altså, i 95 % av tilfølgende, næsten 100%, - - kombineres også da med hormon behandling, og hormon behandling er jo da en behandling, - - hvor man gir legnmedle som fjernetestosterone, det man nu kjøns om å få på kuppen. Og det gjør at du fjernet nærningen til kreftcellene, - - altså, destosterone er jo som noen ganger se som en gaspedal, - - for det ser kreftcellene og delet seg, og utvikler seg. Så da har man funnet ut av å kombineere og ha hormon behandling, - - som har sine bevirkninger, sammen med stråle behandling, som har sine bevirkninger. De har mån behandling har la längre eller kortere perioder, - - og så kombinerer det da med en utvenn i stråle behandling. Så har du noe som heter innvend i stråle behandling også, - - eller det som heter høydose braketerapi, kan vi komme inn på en angangsikert. Og den kombinere star også da med utvenn i stråle behandling. - Den føgde mange ulike. - Og så har du utprøvende behandlinger. Vi her i Norge har tilbjørt to steder på en utprøvende behandling, - - som heter Hive, eller Hive Intensity Fokus Ultra Sand. - Wow. - Og det er da en behandling som fjerne eller skal ødelegge akkurat sulsten, - - der den ligger, som man fjerne ikke i hele prostatet, - - men bare den som da man vet, har minne bevirkninger en storål. Og så har du ikke å forglemme det som man også har, - - som er tilbud, og det er det som heter årt for å ha eventende behandling. Exant, og da gjer du ikke noen behandling, du gjer ikke noen stråle behandling, - - du gjer ikke noen operation. - Sennelene har fått på det. - Ja, men det er mer da for eldre patienter. Og kanskje er ikke så superspreker som har kanskje andre mange cykdomer, - - som gjør at de kanskje ikke har så langt forventet lovelig og så videre. - Derfor er jeg veldig ganske heftig for kroppen og gjennomgå disse operationer og stråle i hvert sammen. - Og så er det slik at hvis det er en cykdom som utveckler seg, - - så har det mulighet å gi homo behandling da da. - Det er ikke sånn. Det er slik at patienten har noen valg. - Ja, så skal jeg gå for dette eller skal jeg ikke. - At det er patienten som velger selv vilken behandling eller om man skal ha behandling? - Ja, men der i å etteråd, - - da skal jeg litt sånn trykke spørsmål på, så sett noe at jeg er i den situasjonen, - - at jeg skal gjøre et valg, og jeg har fått meg ny kjæreste. - Dette har jo noen konsekvenset også for. - Seks livet blir det kømde hart. - Ja, hva er litt råd da? - Ja, det er jo ekysant mitt råd. Det er at du skal få optimale information. Det er mitt råd og det vi snakker om her i Norge, som jeg synes er helt fantastisk. Det er at vi har noe som heter samvalg. Eksant, det er vi lov på lagt, og samvalg innebærer at du skal få som patient optimale information. Eksant, og så skal vi diskutere fordeller og ulempere og forceller typer scenarier, - - og så utfører din livsituation. Eksant, er du 50, eller er du 70? Eksant, og så vidare. - Har du ny kjæreste eller gammel? Kjæreste, Eksant? - Ja, men det er jo ganske hardcore valg og få, da alle har siden du er 50 år. Ny kjæreste du er ny for elska, og så står du det med henne nene honna, - - og om det er gnosen prosatt av krefte i den andre honna. - Vad gör jeg? Og så er det litt sånn tåke tunnellsyn og tunnellhørsjul, - - for du er helt sånn sitt hva seg med meg nå. Det er ikke lett å ta valg. - Men jeg er tenkje i det, og så er uansett nye nytte eller gammelt foran. - Ja. - At det er veldig viktig å innhold være for lidefår konsekvenser. - Og den vulgeringen som du gjør. Jeg har hvertfall en kone som jeg synes. - Mere gode jeg i meg selv i råd. Jeg ser noe. - Og det er også noe med å være forberett på det som kommer. - Men det der kan være veldig vanlig for mange. Det er mange menn, og kvinner. - Men det er mange menn, som ikke er spesielt god til å snakke om disse tingene, - - det er veldig personlig og vanskelig å tøfte å. - Ja, alt er veldig forskjellig. Men det er med samvalg. Jeg er utrolig viktig å siere til patienter. Pasjenter er noen av en skuffet i å forventning om at jeg skal fortelle dem. - Ja. - Når jeg skal fortelle dem som de skal gjøre. - Det har jeg vært veldig derlig. - Ja, men jeg sier at det er så utrolig viktig å følge deg som patient. - At du er med å ta det valg, vi som hensepersonel, - - vi skal gjøre fort absolut beste, og det gjør vi hver dag. Exant for informere, utfor behandlingen, for å følge opp og så videre. Men det som er avgørende, det er at du er med i processen, - - fordi du som patient som dag skal leve med dette resten av livet, - - og har også med da et ansvar for det, og jeg tror at resultatet er at du lever bedre, - - hvis du har vært med våren avgøsene. - Men det er veldig greit, og kanskje ikke bare går for den kjappet, - - altså bare bestemme nå, så blir det ferdig med det. - At det tar litt tid av å ta valg. - Ja. - Men de ulike behandlingsmetodene har forskjellige scenefekter, - - eller bivirkninger, eller hva man kan være. - Kan du sige noen det? Hva som fører til hva? - Kan du begynne med litt som aktive åvåkning også, da? - Det er ikke noen bivirkning i den forstand, selvfølgelig. - Det er det som placetakkerforeningen, og så den europeiske, - - prassetakkerforeningen sige prøve å holde patientene, - - så lenge som mulig i aktive åvåkning, ekseant. - Men det har utfordringer da til patienten, så som det vi var inne på tidligere, - - at du lever med den her på måte ha fått vitskap om at du har en kjøft, - - så det er utrolig viktig da, og så der er psykologin til å ha bak der. I den sammenheng, det du var inne på tron, er jo det, at du er veldig viktig å ha med sig sin partner opp i dette. Men det er selvfølgelig veldig forskjellig fra man til man og patienti patient, - - og så viktig. - Men det er noen som ikke har en partner. - Ja, det er det, det er. - Der er kanskje ekstra veldig viktig, - - at man er på passelige med å få information fra andre steder, - - som plus der takkreftforeningen er der. - Ja, men også det psykologiske, - - det er viktig for oss helsepersoner, og som verbevisst på det, har kanskje et liten nettverk, - - vi har kreftsykerprøy som ofta så sert til det som utredende enheter, - - og så har du det nettverke i passet takkreftforeningen, - - hvis du vil ha det flike mansarbeide, og så vidare, og så vidare, og venner og anfamilie da. - Hvorfor lang er det kanskje i tabyden? - Det er sikkert veldig mye tabi for noen, - - og det er ikke bare å være ung, og kanskje får den diagnosen her, - - det er ikke sant, og det er med arbeid, og så vidare, - - men hva er gjelder av bivirken, ja, generelt vidare, da, - - som du spørt dem, så på passet taktomi, fjerne, - - passetan, så er det jo da fremst det med urinlekasje, - - og det tenker jeg har vært spilt, - - eller for at litt for mye, kanskje oppmærksomhet, - - så traditionelt sett, for jeg tenker at nå de siste årene har det betydelig mye bedre, - - så betydelig mye mindre bivirkningen med urinlekasje, hva det har vært før. - Fordi operasjonen er andre, så er det fordi det er mennlig bruddigt på market dette på? - Ja, noe, men noe, noe. - Nej, jeg tenker at det her med introduktionen av rabot har gjort at er blitt bedre, - - men det er klart, vi skal ikke stikke understole med at det er en del som har utfordringer absolutt, - - men vi opererer vel da med sånne talt på kanskje to av hundre, - - som har så pass plak som urinlekasje, da må vi deres for en operasjon, - - og sette inn en kunst i lukke muskel, at det er på det nivå, - - men sen har vi en gråsoner med patienter som har mindre urinlekasje, - - når det er sagt, så er det også veldig individuellt hvor mye man som patienter plaget, - - jeg tenker at det er en del som har kanskje mere milliter urinlekasje, - - men som føler at det er mindre plaget, og så har det noen som er veldig vare på det der med - - eksempel lukte og så vi det som føler at det er et problem, men. - Men når det er værst til å bynne med, og så blir det bedre, - - ja, ikke sant, så må vi ofte så. - Har du nå har det noe problemer? Hva lyste du delen er litt urinproblemer med oss? - Nej, jeg drev jo noe i det operert som har i slutten på et sånn arbeide, - - som skulle leverere en utredning. - Du hadde en masse å gjøre på jobben, det tror jeg lett. - Det mye jeg gjør på jobben, da ble utredningen livet med pose på bennet. - Ja, ikke sant. - Det er sånn jeg har fået meg en gang med oppdravene. - Ja, det er sånn. Ikke veldig lenge et operasjon. - Da var det ikke lukket med skan, så bra. - Nej, det var en ikke så bra. - Men du klarer det rett også, det er bare. - Okay, så det er liksom det, og det andre er da framförallt at det er med reksionsvikt, - - så impotens eller er rektyldig funktioner, så skal man se på medicinskvagsbruk. - Og det er en del hjelpemiddler å få, men det er klart det er det gjøldre man er, - - som patienten om å bli operertet, så større risiko er det, - - at man da permanent kan få en reksionsvikt. - Og så har du det med strålbehandling, som man har sine byvikninger med, - - byvikninger, hvor man må behandling, og det er en lang rekke med byvikning som man kan få - - med heter toktere, kanskje dolyssøvn, kanskje vekt oppgang. - Altså det her har alle damer, så det ser ikke noe syn på de som får de effekter deg. - Takk, det er alt det gjør den. - Og så har du det byvikninger av selve strålbehandlingen, som kan være mageknipe under selve den behandlingen, - - litt økt antal avføringer, som blod kan komme på papieren, - - når du turker deg i bakdel, sklim, og så blir du det. - Så godt, alle disse tingene er hørt veldig små ut. - Så tjek du. - Nei, hva har du? - Hva har du sånn, nærmere dame heller og hele livet, men okay. - Nærmere dame heller. - Men de ser byvikningene som som vi har snakket om, det er også viktig at du er bevisst når du er ferdig behandlet, - - at du selv kan gjøre ting for å bli bedre. - Hvordan? Vilke ting? - For eksempel at du må trene opp knipe møsklen, du må også kunne bruke en del av disse verktøyende, - - som vi har så når det er ereksjon. - Men det er finst i å mace greier, og det er et eget, den egne episoder, - - fordi jeg tror jeg er veldig mange som er nøsjære på, men det er finst i å veldig mye. - Ja, jeg har bare vært litt oppsøke information av giddet og testet ut. - Men jeg tror det er viktig at du tenker når du er ferdig med behandlingen, - - så har du et ansvar videre for det som er byvikninger, og at du kan gjøre aktive valg for å reducere det. - Så da er viktig å ta det ansvare. - Og at man ikke skal ha turotet. OK, sånn ferdig med opprasjoner eller valg med behandlingen. - Nå går jeg tilbake til sånn som er alt det jeg har vært. Det gjør man ikke. - Det er jo en process, ikke sant. - Så som det er det å være in på, det er med vandratningen og inkontennens som blir bedre. - Ereksjon blir bedre. Ereksjon kan komme, og så som en scenbivirkning, - - også patient som ekstra olbehandla. - De har mån byvikninger kan vedvare litt lenger, - - etter også at ha måbehandling når slutt og så videre. - Så kan du komme andre scenbivirkninger i ekstra olbehandling, - - med at man føler at man må gå laught og vannelig typer. - Vilke faktorer er som avgjør, vilken behandling en patient får? - Vi var jo inne på dette først og frem, så er det information og patient. - Ja, man skal være med på avgjør. - Men vi har jo da forskjellet typer, som var jo inne på prostetaggæft, - - snillere typer formere. - Vi har en sånn fargle i dag, har vi en indelning i lavrisk, - - intermediarisk, sånn mitt i mellomrisk, sånn mitt på tre, - - eller høyrisk, høyrisk, høyrisk, høyrisk og for, - - at det er utviklesa i videre, og kan gå videre til at det blir spret sykt om oss og videre. - Så har vi det som grovt i typer, men så har vi også en gruppe, - - som har det som heter primærmetastatisk cancer, - - det vil sige at jeg har spret cancer på oppdagsestivspunkte. - Ja, det har vi spret seg i hele kroppen. - For de forskjellet typer har vi da forskjellet typer behandlinger, - - som er en seg bedre og mindre bra. - Men hvis jeg er 30 år, så får jeg jo en satt kanskje på prostetaggæft i 30 år. - 45 år, så får jeg kanskje en annen typer behandling, hvis jeg er 85. - Sånn om det er en høyrisk år, eller? - Ja, du er jo litt inne på noe der, og vi prøv jo da å se på all det selvfølgelig. - Er det da en patient som har en som er litt yngre, - - men som har en høyrisk, så strekker vi oss lenger i det, og kanskje oppere først, - - og ha da stråle behandling i bakhand. - Det er ikke sant, for det er du 45, la å si, det er ikke ofte, det er skjellende at du har høyremene. - Men la å si 55, la å si, så er det fortratt, at vi tilstrev at en man, - - hvis mulig skal bli 85, kanskje. - Så da prøv man å strekke seg og noen gang, så går man inn og sier at her, - - så kjører vi på med det som heter multimodal behandling. - Det vi sier at vi går ut for at det er høy risiko, at du etter noen personer, - - ventølt trenger en stråle behandling, men vi kan da ventølt utsette denne stråle behandling, - - når manningene nå år, og så har vi da det også i bakhand og noen gang, - - så går det bra du slipper den her andre behandlingen. - Men ellers har vi det her med lavrisk, og lavrisk er ofte da aktive åvåkning. - Inte medier, sånn mitt på tre er enn oppration eller stråle behandling, - - og høy risk er også da enn oppration eller stråle behandling. - Og så har vi de passen som har da en, det som heter lokal av ansett, kanser, - - en relativt utbrett, og kanskje også noen enkelt spredninger, - - alle redde til noen, lønfikknutter i begynne, og da tenderer man å gi de stråle behandling, - - mot passata, mot begynne i tillegg, og har månbehandling, og det nye nå er å gi - - med sånn, det jeg pleier kallet for utvidet av månbehandling, - - sånn en antype i tillegg til denne traditionelle ha månbehandlingen, - - som da gir enda bedre resultater, det er relativt nye data som er 2-3 år gammel. - Du driver å operere dette her, det er jobben din, - - sitter du på hus med uroboten din? - Ja. - Hvor mange operasjoner gjør du i Uka, eller? - Ja, sånn to gjennosytte i Uka, - - det vil sige det blir den 80-90 per år. - R.G. - Ja, altså, det er jo gøy. Jeg gjør ikke dette før det er gøy, da. - Men er det gøy? - Men det er jo, man prøver å bruke de førigheten, og man har da til å gjøre patienten heppe, - - og det er jo, jeg pleier å sige at vi er en nøvro kyrurger, - - altså, nærvro kyrurger også, for vi skal helt brede patienten, - - og så skal vi spare noen nærver, så har vi en tradition å gjøre, og sier noen ganger, - - at vi opererer på manningss hjernen. - Det er ikke det. Jeg er ikke sånn, men er det noen ganger du står der, og tenker, "Fadrade", - - tokker jeg litt for mye skitt, da må jeg ikke sige det noen? - Nej, altså, - - nei, vi har ganske gode overskikt. Jeg tenker det. - Da må jeg falles, nei, - - historien utad. - Nej, da. - Nei, da. - Nei, da. - Nei, men nei, - - nei, det er pleier å gå bra. - Ja, så ja. - Nei, tilknytting, - - til lettet. Jeg ser ikke borte fra at det påviler også den som er patient, - - og etter spørre, veldig grunde, de ulike alternativet. - Man må være litt pårett utlet. - Ja. Noen legger det kanskje litt mer på å være opptatt av i informationen, - - men så andre steder må man kanskje grøvligt med selv. - Nej, ikke. Jeg har opplevd det, men - - at det kan jo også være slik at på alle områder, - - at man kan mere om visefelt en andre. - Mm. Og da synes jeg er patient. Ber også være beviset, - - så har jeg noe så godt grunnlag, som jeg trenger for å ta min vurdering. Ja, man kan jo alltid bedre om det som heter "Second Opinien", - - altså, en ny vurdering, når du skal ha noen antverket til å stelle med husetit, - - så kanskje du tar inn to, tre anbud. Men man kan jo faktisk bedre om en "Second Opinien" - - og få en prat med noen annen legger også. Det går ja an. Det kan man jo kanskje snopp få i det til hvert fall hvis man føler, - - at man ikke er helt fikk det man trenger, eller har ikke så noe så nærlig. Ja, absolut. Eksant er et på veldig viktig poäng, og så har du ikke glemme heller de ressursene som - - finns i helsevæsene med kreftsykeplære og så idre, som da kanskje har noen tid avsatt - - også til å akkurat ta disse samtane der, da. Ja, så er det noen med enda å fange opp på familien, som kanskje da blir bedre. Jeg var veldig opptatt når jeg er i dremmet dette og får det overstått, - - og får et raskt råd om hva er en behandling som gjør at nå kan du sige, - - du har så langt kommet i veldig sene. Så jeg har ingenting å indvenne på det behandlingen som har vært samtidig. Så ser jeg ut fra erfaring når du snakker med forskjellige mennesker, så fanger du opp på forskjellige ting. Så har man brukeligt tid som patient før man gjør som meg. Hva er det gømte konklusjon? Så, let's go! Det er også veldig viktig poäng, utrolig viktig. Det som er, er vi som regeret forskjellige alle sammen, men det er veldig viktig å huske på akkurat det du sige, - - exant i idet i tid, og det er lite her med psykologien rundt, og det her med en kreftig agnose, - - og så blir det mange, blir liv rødde. Det er veldig sikkert, som er en største faktisk viktig. Det som er viktig å tenke på ofte i denne sammenhengen her, er det snakke om tidlig oppdagelse. Det er selvfølgelig ikke oss alle, men også i mange tilfølge tidlig oppdags. Det er ikke en cykdom som andre typ kreftsykdomer, liksom noen, - - at det er utviklig se veldig raskt, men prostet er ikke det som regeret. - Det går ikke så fort. - Du kan gjøre vente, så du gønt et veld. - To månte. - Fordi jeg gjør veldig. - Ja, jeg er utsatt og to månte. - Ja, det tok jeg kjeaksen på. - Det tok jeg kjeaksen på, men det har i velderingen, at det går helt greit. - Ja, det gjør det. - Så er gjordig. Det er ikke uten og innhente medicinskrål. - Ja, ikke avbud. - Men. - Vilke symptomer er det man skal se til det? Hvis man mange har sikkert ingen symptomer, - - du bare tar en måde. - Ja, du bruker ha det. - Nå er det noen som har no symptomer i heltet. - Ja, men noen kommer tilegjen og se at de har dårlig vanlattning. Men denne dårlig vanlattningen har regeret ikke noen med selve prostetakreften, - - eller den diagnosene å gjøre. Men jeg har gjør med at mange menn når de kommer lite opp i alder, - - får vanlattningsplaget, fordi prostet blir forstøret på grund av en god artet. Så det er en god artet, det er forstøresende som vi var litt inne på kan lage, - - litt forhøyt psa. Exant, men du har noen som kommer med en ganske stosvulst. I prostet er det som gjør at du har vanlattningsplaget. - Så vanlattningen skal man kan man jo være litt oppspå. - Ja. - Og hvad mer? - Nei, og så er det jo det, men man snakker om, - - det er jo framförallt det her med hvis du får vondtyrsjelett, - - hvis du får høvelse i et ben, hvis du ikke så så en tein, - - det som er tein dativ til spredning. - Ja, ikke sant. - Men det er ikke andre ting jeg har noen mer selv i prostet av nørende. - Det er det spredningen av prostetakreften som der lage trybbel. Men det er jo heldigvis en av ti, så det er ikke de fleste som får det, men når det er sagt, - - så er det sikkert for mange som blir oppdaget så sent også. - Kan ikke menn bynne å gå litt mer til legen? - Jo. - Ja, litt ofte det, liksom. - Ja. - Du le? - Ja, ja. - Jeg sender deg igjen? - Ja, jeg sender meg veldig godt igjen. - Ja. - Så da er det godt å ha noen som passer på at du går til legen. - Ja, ikke sant. Ganske mye sykt om man sier betengt som kunde være ungått med litt mer, - - sånn kontroll innemellan. - Ja, ja. - Den henge det sammen med noen andre typer kreftformer, spesielt? - Ja, et bra spørsmål. - Velj, velj, bra spørsmål. - Ja, det er det. - Det er ikke mye som er forsket på det da. - Men det er noen publikationer som tills i at du har højere risiko, - - og har fått oppdaget andre kreftformer før du får oppdaget på stakreften. - Ikke sant. Det her 30 procent har risiko at du har hatt blære kreft. - Det er noen høyere risiko at du har hatt nyrre kreft. - Der er en to av hundere. - Der er ikke hyppelig, men to av hundere får oppdaget en kanser i endetarmen. - Da snakker vi at det er noen som har en genfeil. - Som kan ha begge deler, og så er det en del patient som får så andre kreft påvist etter. - For det er noen som er kreft. - Men la sig at du har fått påvist på stakreft, så er det høyere risiko at du får påvist en annen kreft. - Men det gjelder det alle kreftformen kreft, men du har kreft. - Det er jo mer kreft. - Det er vanskelig spørsmålet. Det er en del patient som har generelt sett. - Man si så mye kreft i familien eller forskjellig typer kreftformer. - Da kan du være ikke så dumt å ta en sådan EU-kontroll som du snakker om. - Gå til leitet og være bare på kroppen din. - Ja, det er ikke så dumt. - Hva kan man gjøre for i bygnen? - Eller hvis man kan gjøre? - Ja, det er ikke mye. - Snakker om noen studie som skal vise at det er å spise tomater. - Bra. - Det er sitt. - Ja, jeg spiste fem kjere tomater i dag på morgen, så nå går det gledt. - Ja, jeg spiser i mert fall en masse tomater, men jeg har ikke kommet noen på prostata tilbake. - Hva? - Mærkelig. - Det er veldig kanskje litt sånn generell livstil til å bare for å få kreft i det hele tatt. - Ja, det er det absolutt, og så det er med å rått kjøtte og røkking. - Røkking og fysisk aktivitet. - Fysisk. - Det er ikke stress det jeg er og nå litt sånn og ting. - Ja, stress av. - Stress av. - Tusen takk for kunnskap og ekspartis og fortellningen fra din erfaring. - Tusen takk.