Inn til kjernen #41 med Fredrik Holm: «Atomavfall er ikke et problem – det er en mulighet»

Frederikom, du er ordfører i halvn kommunene. Det er jo en del med som atom kommunen vi har i landet. Du har vært ordføresiden 2023 for høyre. -Då er jeg femmer. -Dere har atomen. Er det ikke det? -Atomen. -Ikke atomen. -Hart trekt for første avlose. Alle holdene har vokst opp et tett og nært forhold til atomen. Ingen som viste var man dremen med der nede, men man fik jo idiotforklaringa. Det er en stor vannkoker, og den gir mange arbeidsplasser, og er viktig forverden. Det lærte alle holdene gjennom mange til å gjøre. Det er et riktig. Det er helt riktig. Og når jeg måtte double checket, er det en forskningsreaktorn som har vært i holden i månnefjellet. Det er kult med den reaktorn som ligger i et fjell, mitt i bilen. Nå forteller jeg det er et ting du vet så farlig, men til der som lyter. Det er spesiellt som i verden samme den også. På kontormit har jeg en lærbok i kjernekraftsikkerhet. Der har holdene reaktornet eget avsnitt, fordi den er et eksempel på en reaktorn som gikk inn i fjellet. Det også er et trolig kult med den, og når man får korrigere med, vi ser ta feil, så vet jeg, så er det jo da borlighus på toppen av fjellet. Det er jo da folk som bor rett over denne reaktorn. Mange borlighus som ligger bokstavlig talt oppe en av to veraktorn. Det er veldig veldig kult. Den halen reaktorn ble startet at bygget i 1955, og den var i drift fra 1958 til 2018. Det stemme at det var en stor van koke. Den hadde, for de som er interessertig, så han hadde den effekt på 25 megavatt varme, når han aldri producerert strenn, men den blevelaget fra starten, og så slikker man bygget dampen til søgbruk, søgbruk til papirfabrikken, som har logget næste 1800 alle, er helt riktig. Ja, men at du er jo en uansett, så er det ordfører i en kjernekraft kommunen, men en nye kjernek kommunen. Ja, vi er en atomkommunen, eller nye kjernekommunen er absolutt. Det er som de ser, vi producerer aldri strøm, men det var jo en fult oppegående funksjonell atomreaktor. Så vi kan sige at vi er og kjernekraft, han har strømmet andre enda, vil ikke være andre om de processer som får gå ind her, og det står forstånd brennsle stavere i reaktorn, så er strengt kontroll i skimme, så i at halden er forstånd en ekte kjernekraft kommuner vi læser. Absolutt, men hvor har det vært, for halden å ha en atomreaktor mitt i byen i 60 år? Jeg pleier å sige at hadde ikke vært for atomen, så hadde halden bruken mye lenger tid på ta steget, fra det å være en gamel industrikommunet, industrierbeider som funn, inn et moderne kunnskap som funn. For det er fram til atomen komm, så var det skoproduksjon, det var på pyrproduksjon, det var gammal har industri, men med atomen så fik vi världensledende forskere, akademikere, inte halden, som var med på endre hele sammensetningene måten vi så på selv på. Så det har betydde utrolig mye, for det skal man siden sosiale utviklingene i halden, og ikke minst også være diskapning, arbeidsplasser, og er en viktig del av halden sind identitet. Det har betydde en normt mye og betydde fortsatt mye. Har du med du aldri hadde noe jobbet for vinsene? Jeg er en av de få haldenserne som også heller i eller her har noen familjære tilknutninger, med folk som har jobbat på det, eller jobbat på atomen, men jeg har ikke noe direkter forhold til det, som jeg har alltid vært litt perefere, bortsfattet jeg selvfølgelig også var med inn og såpand, der han skjerte åpne dager, som det gjorde med jønne mellomene og sånt. Så du har kommet det inn der det har aldri jeg gjort, men jeg har jo familjære for vinsene til haldenreaktor, min morfar jobbet med haldenreaktor, og min mor boddeodade er da hun gikk på de førstvarende på barneskooring tror jeg. Så har jeg alltid fortalt om det der er veldig internationale miljøer. Men når du har noen har jo ikke da, ser du noen bodde i haldenen og noe i oppvexten, så har du ikke halden. Har du ikke halden mål? Det er hun som har sagt atomen, men når du har ikke halden i fallet atomen? Det er atomen, eller der ikke alle av densere som har så hardt tyk på første stavelseller, og enn atomen, eller atomen, rett årsløp? - Lite mer ordentert årslommoren. Men hva får du ikke atomen? - Jeg skal dra hjem til mor og korrigere på akgrat det. - Det kan du gjøre. - Men du er litt mer om deg. Kanskje får vi snakke om det med kjernekratt, for jeg er å oppenbart et viktig term her. Men du er. Jeg tror du er cirka like gamle som meg, første halde eller 80-talet. - Ja, 40-1985. - Ja, det er. - Jeg blir 40 i 2025, så jeg er 40 år. - Du er 40, ja. Jeg blir 42 morne, men jeg er 84-modellat, så søt surka cirka samme. - Jeg er jævn gamle. - Ja, jeg er jævn gamle. Har du alltid vært politisk aktiv? Er du en gamle politiker som så? - Ja, jeg har. Myt første klare minne er i verden, og at jeg har satt oss opp på 9. november 1989 og 14 år gamle. Så er det bale i en fald, tenkte verden blir aldri det samme. Det tenker jeg liksom her. Og så begynte jeg å finde hva er dette for noe, hva betyr det. Og jeg bare ble helt oppslugt av det, så jeg tenker at jeg er nok for et sommet som språk politik samfunnsmenske. Det er alltid vært kjempeinteressert, og jeg er der mye runde. Jeg har to år så sterk i minne fra 1989, som også er det mine første som minne, som jeg kan stad feste i tid. Den ene er ikke at jeg selv så bilder av Balin Mørens fall, men at mamma står på kjøkkenet og læste av visen. En mån, jeg kommer med på kjøkkenet og så står noe gråt, men så læste av visen. Det var fordi jeg var så glad over at Balin Møren, så jeg fikk høre om det. Det er bare sitter i Irma, som jeg første står minne, andre skal denne even Star ulike. De to tingene er altså 99 for meg, du husker kanskje også, skal denne even Star. Husker, men den sitter ikke like starte i Baku, som Balin Mørenjordes. Ja, men husker det. Men for du er da ordførre for høyre, det er høyre som har stillingen i halv nå. Det er det. Har du alltid vært for høyre? Ja, eller da har jeg hva så noen tyr människor. Det er fedt, fedt, fedt, fedt, fedt, fedt. Jeg bestemt meg for partier av det redo dag. Men jeg var så noe om jeg ville bynt å gjøre med noen tanker om dette. Da skulle jeg bestat som en sted i Rosepartier, og jeg var virkelig gross i en gutt under EU-valg kampen en 1904. Så jeg ville öpte av noen for å bynter jeg les litt rann om av politiske partier faktisk. Er hvor de dette er fungerer, og hvor partier de kommer fra, hvorfor de er de partier de er. Og da lander jeg veldig hvor på høyre har følt meg veldig hjemme der i all over sin. Det har alltid vært i høyre etter at jeg bynter å få noen beviste tanker rundt i hvert fall. Ja, nevne. Så da. Du ble dervante og valg i 2023. Jeg typer du har hoppet rett på det, fordi det synes jeg er litt spennende. Nå går vi rette for å sette rett på og la å snakke om vi har sett avfall med meg gang. Fordi du sa at dere har jo, og vi har sagt at vi har da den reaktunselstår i mitt i byen. Jeg har noen stenget ned, men som du på pekte så står det fortsatt det er brønssel inn i det. Der er jo da i det brønsle, så er jo også det der er noe der er noe der er noe er det. Det er noe som når de må kvitte seg kytte seg med. Og det er jo det rundt avfall, er jo en diskussion så følgelig som går her. Og jeg har ofte de siste ordene møten som er slaksen, og så plant politiker. Det er noe en bruttevite bedre med hvor de må tilsier at jeg har med avfall det er vanskelig å gjøre. Det som har hadde for dere kan løsning på derfor blir de ikke kjære. Og så er det da sånn, at fordi vi har det har avfall i Norge, blandt og ant i halden, så er vi jo forpliktet intonasjonalt til å bygge etterpå nye og ta vare på vårt eget avfall. Og selvfølgelig, jeg har veldig stor respekt og forståelse for politikere eller andre men som tenker at det var. Bist det var som vi kunne sige nye til kjænekraft, så sige vi nye til å bygge det på nye. Vi sige nye, at det har en sånn typo localisering. Jeg kan følte forstå at man tenker det høres så slaks bare drappe den. Det er forstående. Tasken blir for høy veien er for langt det er så mange ting som har løses. Men når vi har alle redelt existerende problem, knyttat i kjænekraft, som må løses uansett, så er det en gillen anledning for åpne opp hele diskussjoner, en produktion av ny kjænekraft også. Og min pasta har jo et haddrikke vartfor, at vi stengtene reaktoren i 2018. Vi sitter med 17 tonn historisk, svært, exotisk, spesielt avfall som vi må håndtere. Vi må håndtere det, så hadde vi ikke hadde diskussjoner med kjænekraft, fordi det skulle vi gjøre uansett. Du har helt rett når du ser at da vi bynte å prate om kjænekraft, som en løsesning på de langsiktige samstutfordringen, vi har det noe. Så var det to spørsmål som alt er to kopp, det gjenne var det ikke trykt. Nå må du to, hva gjør vi avfallet? Da var det veldig der du kunne si avfall har vi, det skal vi omtere uansett. Vi har til og med et statlig, nationaldirekturat, som skal ørende dette for oss, så var det så følgelig noen ting som var tvikes litt dran, for at vi skal kunne få dem, eller sørge hva den jobben også kan brukes landtere på tenselt nytt avfall. Men det kan vi finne løseser, der som vi vil. Men avfallet må vi løse uansett. Da må jeg bare gi som en liten saksupplyssning til det som da ikke er klar over det, at for et land som nørger, så vi er der på grund av det historie skal avfallet, dette må vi uansett løseser. Vi må uansett finne en lokation for å bygge det på nye, og dette må vi hantera. Og da er det et point, at mängden avfall faktisk er veldig, veldig liten volumessig, så for et land som nørger, hvis der som vi skulle få kjenne kjøftproduksjon, som jeg er jo virkelig at håper at vi skal få til, og du så jobber jo i den retningen. Så ville håle med bygge et deponie, hvorfor jeg er litt smart, og ikke måtte gjøre noen veldig dumme valg, når som jeg håper vi ikke skal gjøre. Så da kan vi må bygge 10 deponier, for dere hadde ikke dette vært noe argument, men vi trenger mot det. Vi kan klare dette her med bare et deponie. Og første gøyene jeg måtte ikkje hørte om det, men fick et forhold til Haldenhøyre. Det var jo rett før dette lokale valg i 2023, da dere ender opp med å vinne valg i Halden. For da var den et opp en sånn type forskjede i finansavisen, kjede vår, hvor det var veldig næssig i ministerien, som er litt da valg i næssig ministerien, men sier at det er et oppnære, ja, og hva skal dere gjøre med avfall, liksom som en slags underforstånd. Det er klart fjørre ikke. Og da måtte dere bare stenge den diskussionen, og til hva dagen etter, så var det ikke du, men en av de inne kollegier i Halden på ting på kollegor, hadde forskjende tilbake med utspillet, eller utsangene, Halden kan ta at om avfallet. Og så tenker jeg at mange ville kviet seg, selv om man kanskje menter det, synes man kviet seg, må sige det en uke for et valg. Og så grumtladt vi kunne sige det, var at vi alle redde hadde diskuteret avfall, så hanteringsprogrammet var at ikkje en i kommunister i Halden, nettopp, fordi enn det hadde startet sitt arbeid med at hanteret avfallet, det historisk avfallet fra forskningsaktoren vore, så vi hadde redde hadde politiske diskussionen, det vi hadde gjort opp en mening, og vi hadde vet at vi er vilje til å være med å finne en løsning for at omafalle. Det var det første rekke knytte at til det historiske forskningsaffallet, men i dette så ligger det også at vi er viligt å gjøre dette. Så er jo veien veldig veldig kort til å også finne en løsning på det potentiellt nytte avfall. Og i Halden så gikk den diskussionen egentlig veldig greit, fikstort for det at alle kommunstyre både før valget 2023 over flere diskussionen etter på oss, og det er fordivig at jeg hadde denne forskningsreaktoren, ligene er i hos oss i så mange år, som har bare brakt oss positivt i ting, vi ser det har trykt. Vi har 17 ton med svart exotisk, spesielt avfall som ligger lagrad bokstavligt, alt mitt i Haldencentrum, på en måte som det her så sier er uforsvale, og det er det virkelig. Jeg håper at enden det er virkelig at vi skal få fartet for det er jo ikke bra at det er romteret på en måte som det er akkurat nå, men det her skal vi løse, vi kan også løse det som måtte komme fra nye kjernekraftproduksjon. For det er helt riktig, man kaller det exotisk avfall, og det er for det nøttet av hvert forsknings. Det er institut for denne skitteknikken, tidligere institut for atomm energi, hvor det er det hæt som blir med, noe institut for denne skitteknik, ife. Det er det spese viktig, det forskningspluget i Halden, har jo handlet om dette forskning på brensel, og jeg synes det er trist at Haldenreaktoren er stengende av forskningsreaktoren, det er hvertet du ser internationale miljøer, og jeg kjenner det fra forskningssiden, det er virkelig vart top, top, top, världensklasse, når forskningen som har foregått er. Halden er jo kjendis i din norsche av atomm miljøer eller kjernekraft miljøer, det har vært kjempeviktig, så er det jo pratar til meg det var gun salbe, det har fortalt to at det er unnsje britsalbe. Jeg kjager britsalbe, så hadde jeg hadde vi hadde haft en stav med en blandning av torium og plutonium, så noe, det hadde jeg rikket i Halden, så havde vi en brensel stav med en kombination av plutonium og torium for å se om det kunne være en god brensels kombination, det hadde jo aldrig hørt om. Hånd og britsalbe i kvistetetetet er da det sier litt rann om hvor spissa dette miljøer i Halden var. Absolut, men da lurer jeg på fordi torium plutonium, det var det tor energi forsket på, det ganske i godt kjent, men det var jo et norsk selvskap som jobbet med utviklinget opp en ny brensels pellet, for da bruker i eksisterene kjernekraftverk, men det har da for å få en torium, som jo er spesielt interessant også for et norsk perspektiv. Med plutonium, så jeg har godt kjent med at det er jo nettopp forskning, det er noen de viste som har gjort det i Halden-reaktorn, er forskning på den typen, den typen brensel som det. Og da dækker flere ting som jeg får i såkjalt eksotisk avfall for en ting av den kombinationen av hva man var så stoffer man har i utgansportet, og så litt sånn, hvor de har blitt kjørt i reaktorn, fordi noe av det man har forsket på der er. Det er jo nettopp, asåsikkerhet på brensel, at det var toler, hvor de oppfører brensle seg i en potentiell ulike situasjon, så er kjempekjempeviktig, sikkeres forskning, men dækker man også da an typen avfall. Så når du ser et eksotisk særlig og mere komplicert en standar kjernekrafte avfall. Den behandlingene som har gjøres er forskningsberensle, som jeg har i Halden-fører. Man lager det. Det er nok litt aant, den man gjør i Frankrike og Sverige, hvor alt er mer. -Skal du ikke ha en lille fennel? -Ja, skal du ha en lille varre, men det er litt mer standarisert. Det vet hva du skal gjøre med hver enkelt brensel stav. Det kan man ikke gjøre med de brensle, vi har i Halden, eller om de i volume ikke har sagt om veldig- veldig mye, så kreves det grunde behandling før man finner ut, hvor man kan lager det på en trygg motifrån. Det er kjempe muligheter både for forskning og utvikling av norsk kjernekraftkompetensen, som vi alle redder har i veldig mye som vi skal bygge videre på. Det er kjempesplendene, og når jobb i mye forskningen lenger, er det hans en kjusensilning på norsk og tettem, det er det vi har nesten med forlæsning, varfall akkurat nå, men det er forsket på min dochterrabbe. Så er det til å se på varslags avfallforman, hvis man en litt som denne er torium, plutonium, brensle, måtte jeg så på torium og uran, varslags avfallforman, der som man lager, måtte standar, brensles pellets, for standar i reactorium, men med att torium og uran i stedene. Det er det hvert utrolig spennende. Det er mange, det er mye spennende forskning som ligger i det avfall som er der. Men jeg vil si en ting, fordi jeg er lydende mye, og så ser jeg å oppenbart, men fordi du ser at det er ikke bra at det ligger her og sånn og sånn, og så synes jeg er veldig godt hva du mønder med det, men min erfaring med det, men du kommer til et med kjernekraft, så nøklig er atom ting, så lager folk seg veldig mye bilder selv, så jeg tenker litt viktig at det er helt ene, at det skal håndtæres ikke. Men du ser at det er ikke noe farlig, det er ikke noe farlig den forstående, det har aldri vært noen ulike utrøyt til det, det er ingen friktig halden, knøset til det hele tagt, og all haldens revet at dette er finnes. Det ligger oss også, vi må gjøre det på en skikkelig måte, men det fungerer helt fin, og det har de gjort i mange, mange tid i år, og men du kan ikke gamle på at det er ikke derfor er vi jo alltid, det kan man ikke gjøre. Men PT, så er det ingen utrikk, det er noen risiko, eller noen far, eller noen ure og halden, hadde det gjort det, så er det helt sikkert noen som hadde kommet, og så er du gav for at enden det er jobba litt forstående, så man vet at det her er ikke noen tickende bummer som ligger der også. For min erfaring er at man sier, man var så veldig mot det, precise på vilke begrepp, man bruker for alle mulig som typ begrepp, som for eksempel ikke bra, man kan legge "va som helst" inn i det, og det gjør man, hvis man ikke vet selv, så må du fylle ut mot det med det man tenker at den. Ja, det er ikke medelbart fall, det er ingen risiko, det er ikke noe krise, men det oppfølgelig ikke de standar, når man skal ha for moderne kjernekraft av fall somtering, det er ikke, det er den riktige måte noe sider på, men det er. Men for det går da tilbake til 2003, hvor dere hadde dette eller noen parti kollegger, har det den nydelig utsagen, halden kan ta at oma fallet, så det var ingen som viser om de satte kaffe ned halden av det. Det er så veldig noen som kommer med noen helt leggetige med innvendinger, og er ueien i at halden skal ha gjøre det. Det er helt greit, men ikke noe ramahsgerik, ikke noe fakkeltog, ingen protester, med en stelfølliglighet, så følgelig kan vi gjøre dette her i halden. Det har vi sett alle verge om vi har tatt 9 kjernekraft, diskuterat avfall somtering av på nytt befrere anledninger, så blir det støtt med næsten bare større og større, og når vi også landserte forslaget om sammen med ønsvelenasjoners kjernekraft, om et kjernekraftverk, som skal producere strøm i halden, har du et skjert folk måte? Ja, det er jo det bra ut. Bra for haldenet der, ingen protester. Det var jo på det folkmøtesel, og folkmøte deg, og det her snakket litt om tidligere her også. Det er jo noe annet, en av de måte være inviteret for det som kommer holdet foredrag, for denne gjenning som jeg ville interessert i ønsjert kjernekraft, og bett opp, da snakker du på måte mere til en mene i atten. Men den folkmøte, så er jo på måte hele måle og ikke snakket i mene i atten. Det er litt mer skremmene, men mitt minne også fra, jeg lyk på det jeg sikkert årsiden. Vi hadde det, det var et håll på nivarsjon, sikkert veien, var det. Det var nok vinter 2024. Det tror jeg. Å skitt at to årsiden. Nej, jeg var det 25. Jeg har blæ utsikker. Spill det ikke noe veldig solde, men vi var da begget to, gikk igjen, var jo litt utsikker på våre den å skrive et tattemot. Jeg var roleren mange andre, for jeg kjenner jo en lønnsalning av skott, og det gikk jo egentlig veldig bra. Det var en, som minst har stille roler, og tydelig, men med instemmet, jeg skal gjøre alt det kan for det ikke skjer. Men jeg ville på forattere skjer, men det å nette opp det. Det er at man skal diskutere ting, og det var det som var så fin på den måte, for det er helt lov å ha vare mot kjernekrafts av alskjerns årsaker. Det er helt innanfor, men diskutere på nørydde høfte og ordentlig måte. En sterk uenne i skulpturer, det er det viktigste, eller det seriste sune steiner ved et sunt demokrati, og det er vi god på i Norge. Det er folk med å holde, hvor vi præsjonterte disse planene med potensielt veldig mye springsstoff, så visste vi at vi skal kunne diskutere dette på en skikkelig måte. Det var jo ikke mange som tok dore for å stoppe dette her. Det var en, som sa det. Men jeg på at det likte egentlig måte å måte en sade på. Det var ikke som types om kring den stemme følelseslade. Det er helt klart følelse på henne side, men det var veldig tydelig på hvor hun står hen. Men hun sade på hvor jeg oppleder på at dette er respektfull, og da kan man snakke med varandre, og da kan man også finne ut da, er det kanskje basert på at det er noe missforstålser her. Det kan du komme på et sendtidspunkt, men det er så veldig bra med det folkmøte som ser sterk uene skulptur er viktig, men uene skulptur og åpenhets. Du er extremt viktig, og det å starte tydelig med folkmøte, tror jeg er kjempeviktig. Du kan drive fram store somforsendringer som virkelig går inn og kjell av maget på folk som må starte veldig tydelig informerer om planer, tanker, fordeler, ulemper, og så kan du sette noen andre kraftudbygningsprojekter i Norge uten å gå inn i noe større detaljen, det er at man har drevet det så langt man kan uten å informere vitt og berätt, sånn at det blir vanskelig å være mot. Det tror jeg er uklokt hvis du ønsker bygge sociallegget i metet, sånn som jeg jobber med kjernekraft i Norge, hvor vi har vært veldig veldig åpne, kanskje litt. Vi har presentert planer som. Englige moden og till og presenteres politisk, så tror jeg at jeg har vært lurst og gjør i denne saken nettopp for å få med alle folk på lager, og ikke minst hente en alle motstemmer, alle invæninger, alle spørsmål, alle kritik, sånn du kan få det på bora, og finner det god svagt på det. Jeg tenker litt sånn at hvis man ikke har en eller hvis du har noe å sjule, så. Eller hvis du ikke har noe å sjule, så er det ingen grunnkleike på måte vise fra kortene dine, og det er at man måtte bygge nettopp veldig mer tilhet, og det er også. Jeg har hadt både personlig og i professionelle sammen, en kat samtal med de som jobber med å bygge ut det på ny i Sverige, og det er det som kydligste råd til oss, er nettett mærre, veldig, veldig åpne processen, fra helt til ja, og liksom. Man takker bare det ene forholdtmerretet, du tar det ene og du åpner opp, og så bokstavligt talt, og det sa du forstjørt oss med at du har vært inne i en månefjellig eller som set, hva de håller på med der som gutt, litt mysterundelig på det som sagt. Men okay, så du blas oppværer i 2023, hvor fortet var det de som blev da, eller det var på måten i sagt kjernikraftor førere, eller hva? Ja, dette med kjernikraft var en viktig del av valgkampen vår, og det vi ønsker at vi skal bygge på som halver sin framtid, og så var det jo rett ette valgje, så hadde man jo bygnt og beret i grunden for den organisasjon norske kjernikraft kommuner, den kom jo da rett på ryggen av kommunen valgere. Og det var i november i tre og kjue, så var det noen kommuner som stemte for å starte denne politiske demokratiske samersluttning av for å bygge på og bygge, eller så hjert i kjernikraftsakken fra kommunale perspektive. Ført eller om man var norske kjernikrafts kommuner, for det har ikke blitt snakket med podcasten her enda. Norske kjernikraft kommuner er da en helt oppen organisasjon, for alle kommuner i Norge, som enn ten er interessert i å bygge kjernikraft i sin kommuner, eller mener at kjernikraft er en mulig kraftkilde for Norge i fremteja, og vi ønsker det være med på å pushe den saken politisk. Vi er en blosereus demokratisk eller demokratisk anlagt lobbyorganisasjon, og fakta inhentings- og fakta-spredningsorganisasjon, for norske folk valgte, det er liksom det som har jobbet når. Så vi var jo etter hvert ganske mange kommuner som ble med og har vært så elsket at vi har opplevn noen voxelsmatter som reentorganisatoris, for vi ble rett til å stå store så fort. Men nå bygner vi etter hvert og blir tatt godt mot både på storting, vi byner på kjenteringering, og reiser rundt i Norge og prater om kjernikraft, både for at det tekniske og det politiske perspektive. Et krav for å bli medlem. Jeg har relativt lavet medlemskontagjent. Eneste krav er at du har et formelt vetak i kommunstyre om at vi har lyst til å bli med og vi medler oss inn. Det er nettopp for at vi ønsker å få kjernikraftet-batten inn i demokratisk rammer, så det viktigst er ikke noen lønnervis at du blir medlem, men at du har en diskussjon om kjernikraft i kommunstyre over hele landet, og det har vi klart å få til. Har vært et lite bidrag til å løfte diskussjoner det arbeidet som gjør med Norge nåt? Det har så byggende en legitimiteten om at du skal nette på hvera. Det skal være demokratisk forankert. I den norske representatiet er det representatiet demokratiet, hvis du har et vetak i et kommunstyre, det er gøse grei. Det er ikke not tull. Det er ikke noen du kan myre det er forankt til. En kommun av representatiet er en folkvalg til representatiet med politisk ansvar som må stå til ansvar for meningen i noe oversjuttningene. Det har vært veldig veldig grei, og jeg var den diskussjonert. Men der er ble stiftet videre sent på høsten 23 eller 24? Vi etablerertet interimstyre i november 2023, og så ble vi formeldt etablerert på et årsmåt i maj 2024, og etter det så har det gått veldig veldig fort. Ja, og hvor mange er det som er medlemmene der nå? Der er 62 kommuner og filkeskommunner som er med. Det er alt fra smådiskidt kommuner til store traditionelle industriekommunner og filkeskommunner, som også er med på dette. Hva driverer i norske kjernighedskommunner egentlig? Vi pleier mye myndens kontakt opp mot stortingene. Det er nok det vi har bruket aldri alle mest inn på. Når det har nærmere avgjørene processer nationalt, så er vi veldig kopplapen, og så bruker vi den nettverke vi har i den politisk organisation, og driver påverkningsarbeid mot nationale politikere. Det er det allerede viktigste for å få stortingspolitikerne som må fattene endelig beslutninger til å lære som yle, kunde som ysom yle, og se at kommunenorger, hvafor en stor andre kommunorger, ønsker at kjernighedskalverberes ser just på liklinje med andre kjertformer. Hva får du vei å ledere deg? Det har vært i den starten, så må du ha videre sida, hvor den er stemningen bland i kommunen som er interessert i kjernighedskraft. Den bryro egentlig bare bedre og bedre, etter hvert som vi ser at vi har virkelig få dreisen på diskussionen nationalt i løpet av de åra vi hadere. Det er jo ikke bare norske kjernighedskommunner sin fortjendste. Det er jo det samme da positives er just utrykke fra akturer som norske kjernighedskraft, andre som er interessert i kjernighedskraft, og alle disse selskapene som er oppretter rundt omkring. Fordi man ser jo at det er en ekte demokratisk politisk vilje for å gjøre dette også, og da er det begrensa hvor lenge stortingspolitiker det kan holde seguna. Jeg tenker, at det er etter stortingspolitiker, og mange av dem ikke helt måtte ha fått med seg dette grassrutt å prøve det som driver skjer der ute i det striktene. Det tog litt tid for det mye å få det med seg i starten, så ble vi litt litt ranna og noen lurper her for noen tullet folk som driver og syrer rundt. Men etterverd så har vi blitt tatt veldig seriøst, og vi blir omtattig seriøst orlag, og vi blir inviterert inn. Fordi det er dyktige hart arbeidene, tonanivene ordførre fra alle partier, fra FRP, via QRF høyre arbeidparti, som bruker sin positionen norske kjernighedskommunner inn mot sinne politiske kollegor på en storting. Det har vært med at en del stortingspolitiker også av bynter åpnøya, og jeg vil også noen gang ikke norske kjernighedskommunner siden fortenneste allene, men det er at vi bynter å få så bra drive gjennom vinter 2024. Når noen startt med virk norsak til at tar i Oslan og regeringen har valgt en set i kjernighedskommunner, så skal vi være i sin rapport senere. Jeg tror ikke det hadde skjedt så fort hvis ikke det var for dette etablerter samarbeidig norske kjernighedskommunner, og Oslan har vel langt vei hint at det er sjøl også. Ja, det er fantastisk åøre. Du kommer fra partiet høyren og skal ikke måtte orle den på alle forslag som kommer fra alle partiet og bensitsnoarne, men høyre femmetio forslag om et sånn typ utvalg endelig tidligere enda Oslan gjorde det på hattesattet etet ned, så du kommer til at de artisene måtte prøve å få til den litt tidligere oslan. Ja, vi hadde noen diskussjoner på landsmøtt med både 2022, 2023 og samsjern i kraft, men det var vanskelig å få en om i partilhedelsen, det er ikke noe hemmelighet. Da hadde vi noen diskussjonen og dette er vår erna sordbær, gikk opp på tallestorne og så, da vi diskuterte det til siste og vi spørte, kemska ta bosse som måsier, så var det ingen av det der ute som sa at vi ville gjøre det. Ja, hadde ikke vært for at det er så veldig høy flåntlig, så der har jeg spalt på sier, det stemer ikke for halvn kommunascentet, berevedigte partidmonger og sagt, vi er vildt at finner en løsning på avfalserprobleme, men da fik jeg en kjempegod diskussjon og bynte å bereve det grunden i partiet, så måske følte det at når vi kom til stortingsalgen år i 2025, så var høyre etter de i partiner som hadde ganske oppfansive formuleringer på kjernekrafts, det er en del av høyre sin officielle politik nå at vi er oppnøp for kjernekraft. Skal ikke stikke i kjepper i jordanfor, begynne det for eksempel. Jeg tenker at det er med alfall, og det er godt eksempel, så vi nå er nænt på at Åsland hadde en sånn skikkelig ordledning, men at alle vemska ta tomavfoller og solberg hadde også veldig vemska ta bosse, og så de siger at dere har jo faktisk katten process på det, og så siger de før i når kjernekrafts veldig etter begynner at det må man gjøre i uansett. Men jeg tenker jo faktisk som sådan, at nettopp dette med alfall faktisk er en fordel med kjernekraft, fordi en mængde avfall er veldig liten. Så selvom en så veldig ting må håndtere, så det er ting som kan være potentiellt skadelig der som det blir behovner i feil henne. Så er en sånn at det volume er liten som at det er sånn set relativt enkelt å håndtere, og den ser ikke at det er enkelt, så ikke kjimsad det, men det er enklere, men nå som er liten i volume, nå så er det veldig stort, men kanskje viktigste er nettopp at det er så veldig, veldig, veldig strengt rundt. Hvordan det skal håndteres, veldig strengt, hvordan det skal fintenseeres, det skal jo, når det er kjernekraft industri, så skal det jo fintenseeres av industriensel. Det er noe annen, så følger du å komme til det med historisk avfall, for det er forskningsavfall og derfor har man ikke den type finansiering rundt. Det er viktig også, når man har diskussioner rundt, at ting kan koste mye, det er som viktig forskjell på dette historiske forskningsavfallet, kontra det avfallet som til synes vi vil bli håndtert på samme måte, men finansiering er litt forskjellig. Men det der er at alt skal håndtere, så det er eksteriem strengt i krav til nettopp hvordan det skal håndteres. Det mener jeg er en kjempefordel med kjernekraft, for det er ingenting annet jeg kjenner til å få så strengt i krav, kan jeg ta feil, så da får det bare korrigere meg i kommentarfelt. Men så vet jeg jeg vet, så er det ikke noen annen typen de synes, som har så strengt i krav til det, og det mener jeg er kjempebra. Det er kjempebra, og i Norge så er vi gode på regler og rutiner. Vi er veldig ute i et stro, og legger oss gjerne på den enda litt strengere siden, enn det man internationals sett er som veldig, veldig strengt. Jeg tenker at det er en av de faktorne som gjør at kjernekraft har samfunnsmessig og politisk sett veldig gode forhold og gode forutsättning i Norge, og vi har de redde en til synesmyndet nettopp, for de har redde meg kjernekraft i lang lang tid. Vi er høytoretet stro, og vi er gode på regler og paragrafer og rutiner, så den avfallst bitten, den skal bli håndtere veldig veldig fint. Vi skal dra ned til det inkennasjon to menneskje i brå i vin, så ville det også sige at det er avfallet som aldri skjøttere. Det finnes det gode intorsale løsinger for de har bygger det i dag. Det er ikke abstrakt, det er kjernekraft, det finnes veldprøvden. Det som har vært forsker i 1980-talet. Ja, og det er eksempel jeg er prøv å bruke nettopp på at jeg må hvorfor hvert vi håll på med datiet, men man måtte forslå dette må lage typ i grudet på nye, som verer også da snakker om fremmitt nattetale, og mye forskningen har i handel om nettopp mot det. Hva er det som potentiell kan se, som skal alltid se "worst, worst, worst case" hva om ting ikke oppfølge seg som vi skal oppfølge seg, hva er det man kan utsette folk for da? Og så er det andre poäng også da med dette med avfallet. Det er at det er veldig mye at det faktisk er en resurs, når det er kjernekraft avfall og generell, som jeg tror også er en viktig grun til at ingen lamm har endelig det på nært avfallet sitt nedebaken. Det finner de har bygget far de sitter på nye, samme typer som det vi ser for at bygge når det går så, så hønskene har ikke hel, og så har de ikke endelig, de har ikke puttet avfallen i det der nå, og jeg tror som sagt, at det er veldig akkende at det er finne tenker, men det er en resurs, og det tror jeg er en medvirk når seg at lansålet har kjernekraft, og så måtte jeg vente med det, fordi det er noen som kan bruke som brøndsel. Framskvene er litt som er langst fremme på å kalle resirkulere kjernekraft brøndsel. Det kan komme, det ligger fortsatt med energi i det brøndselstavene som har brukt andre ting, og med teknologiutviklinger, så kan det være greit at vi holder i en nå i vartfall, som de ikke putter alt nedebaken. Så er det jo en av en viktig ting å ha med om man pratar om dette med avholdsonteringen, som vartfall han inte gjer pratt med ikkje han har fått med seg. Det er dette skje i to stadier. Det er ikke så noe som har rett ut av reaktoren, og så skal du putte i den nedebaken, men om vi pratar om avholdsonteringen, så er det gjerne da den endelige deponeringen ned i bakken. Så skal det ligge mellomlagrar for å kjøle sned på store mellomlagrenten i basing, som man gjør i Sverige, i mange mange år, og her har man masse god internasjonale ekspartise, som vi kan dra seg nytt av i tillegg til mye av den kompetens vi har kjør i Norge også. Hvorfor mellomlagret har man jo i alle langs som håller på med kjernket, ha jo mellomlagringen til at vi ikke har det jeg vet til pratar. Du sier 17-tannos, men ikke har noe fyrrehold til det, så kan jeg ha høres mye ut, men det er jo en til tokebykk med at det er veldig lite egentlig der med hamene ikke noe behov, eller med halka hater behov, somset for dem måtte ha et mellomlagert. Og så vil jeg en av bakom, og så kommer jeg en liten saks-upplysning til at det er med varmproduktion, for det er at jeg må kjøle snedet så lang tid, og det er en til proleta når du tar det brænsle ut av reaktorn, så er det rettet på oss, og så er det veldig radatig efter en ubrut brænsle, og ikke næsten ikke radatig til det hele tatt. Men det blir jo laget en ny stoffen, det er de seksotiske stoffene, og de er en del med veldig radativer, det betyr også at de blir borte ganske fort, og at de blir til stabileste offer som ikke. Det er radativer, men den processen hvor det er mye radativer, producerer varme, så den kjølingen er jo egentlig måtte bare holde da i kjøle, mens denne radativerteten blir borte rettet, så har hele naturliga fysiske processer. Det blir lettere og tryggere å plasse ned i bakkenfor er vi alltid rettet. Sånn sånn her det, men litt mer til denne er det, som sagt dere måtte have hattene, hatt mye med alfall å gjøre, og så som sagt før 2022-2023, men hvordan er den diskussionen da i kommunen for tenker jeg egentlig til både Arna og Tariosland, hvem skal ta alfallet? Det er det gjør den diskussionen i kommunen, men det er jo da tydlig at vi er mange som tenker at dette er det ingen som vil ha. Hvordan er det i hvordan går det egentlig i kommunen? Vi hadde jo da enden det ble etablert i holden. Norsk nødligere dekommissionering som har radat en statletatene som har ansvaret for de historiske avfallet, da de ble etablert i holden, så opprette vi kontaktenen veldig veldig fort, fordi vi skal være en god vertskapskommune, for å løse dette store oppdrage som staten orger store omfor. Og da visste vi å vi etter det oppdrage, vi visste ikke også før mange andre, det oppdrage, det går ut på å finne en forsvarelig mellomdagring, mens man venter på, og finne en løsning for å rentere eller placerere den ned i bakken, for jeg vet ikke det er det sluttet på nye, og vi visste at det er det som er det som er enda måde, vi kan gjerne være med på nye, så vi hadde en diskussion om ikke holden vil være interessert i være med på finne en løsning for både mellomlagere og sluttet på nye. Den diskussionen hadde vi vel, jeg trodde at vi er andre tilbake i 2022, og vi fatte at postiet vet at det vil vi holde nøre, og så går det jo, jeg har breenhet, det var stort for dere skulle kommunister om, om en ikke jensdeme, og så går det jo tid, enda det bygger organisationen, det er historisk avfallet ligger der, vi venter og venter det venter, så tenker jeg at vi sparke det bare til mange litterampere leggerna, så vi tenker at dere kan ikke ta det vetake, vi fatte at for. 3 år så jeg får jett, men vi vet jo at problemet skal fortsatt løses, vi vil være med å løse problemet, så vi präsenterer en ny politisk sak, og vi redoer for statusenden des, status, for de historiske avfallet, og så. Frømmer vi da, eller frømmer kommunregterne holdet, forslag om at vi fortsatt vil i at lo være med å finne en løsning for å hantere avfallet, og når man sender ut en politisk sak, så blir det at offentligt i lengd dokument med det diskuteres plan politikere, det mellis jeg viser, all det som er interessert og være med diskuteret dette er, kanskje selvfølgelig gjør det, det er en åpen, demokratisk process, ingenting har sjut, så vi tenkte noe vi präsenterer den saken der, så. trodde vi at det skulle bli litt rabalder, men det åke det. Nå har noen lesen leg, som hvor folk var skeptisk, med rette helt ok, men det ble ikke noe, ble ikke noe i ramaskelik, og når vi kom trendisk politisk diskussioner i kommunisteri, skulle du fatten avgjølse, så var alle partier inkludert rødt og SV var genget, ja, vi ønsker fortsatt å være med å finne en løsning for dette avfallet vi har i holden, så det er helt eneste med inkludert alle partier. Så i holden så er vi at vi er klar for dette, vi har diskuteret i flere omganger, vi skal diskuteret i flere omganger, og vi står veldig støtte at vi har vår nyclerere arv, og vi har lyst til å være en nyclerer kommuner i framtiden også. Det er kodnjøndere, men det ser følgelig politikken er jo aldrogtesdjenn, men sånn som diskussioner har vært så virker det her som en del av vårt samfunnsprojekt, så det har vi lyst til å være med å løse. Og sånn som jeg har hørt om det, så har det å netto pugna atom, men vært det er noen som halvdensere er vant til, og at det er en del av identiteten, og at man har et naturlig og fint forhold til det, og når det er et måte, håller på den traditionen dag, så er det kun å åpne grunn til at det er plutsligt måte skal brytes, men er det sånn at deres ser det er det på dem med dag bygget som typet det på nyse, men mulighet. Ja, for oss er det en mulighet. Det vil ligge mange arvadsplasser i enden delen redde. Det vil betyr arvadsplasser, det vil betyr hverdiskappning, det vil betyr videre forskning som kontrollutvikling, og at vi er med på sikkere verdifull norsk kjernikraft kompetanse, som er viktig for hele landet, og vi vil selvfølgelig veldig gjerne ha det i holden, og vi skal tenke veldig langt av på langsikt, hvis vi nå bygger opp et her i dundrandes godt kompetanse mulighet på å hantere farlig avfall og decommissionering i holden, så kommer det til en dag, og vi også skal plukke fra verandre underplattformene våre. Det vil også kreve ganske spisere kompetanse, selvfølgelig veldig lønnerlig gås enden det. Ja, det er jeg er preaching to the choir, det er helt nydelig jeg nydelig hører, og det er så trekkende på parallellene, mellom og olgogas og kjernikraft, og det er elstens spennende, fordi i dag snakker vi også om dette med det liksom at et kjernikraftverk er det mest i et kjernikraftverk, er kaldet generiske komponenter, det er hører og trikk og varumag, pompyr og turbiner og måtte ting som vi kan veldig, veldig mye om det vil lita, det er faktisk totalt sett som er liksom nøtlig hjert, så veldig mye at det har vi helt klar kompetanse på man snakker det at måtte også om at man kan ta kompetansen fra olgogas og på kjernikraftverk, som det er det som skjer. Og så ser du nå også da at vi ser byggreptene kompetansen her rundt deponering og ras, og så kan den også bruke den andre veien igen, og den veien har vi også gått tilre fordi vi hadde jo nettopp, fordi insett ut for denne skitteknik, som jo bygget i reaktoren er på i halden, men også på kjeller uten flilstrøm, det jeg er fra, så jeg har jo også gert å gå trunter. Hvis andre kjernikraft komjende? Ja, men har man halden er noe eget, så den også kan mye større, den reaktoren der har halden, og det har også bløkt at dampen faktisk blir brukt til anindustri i halden, så du kan se at det er en forskningsreaktor, men den har jo faktisk vært. Den har bevedrat til konkret vartiskapning i industrien, så jeg har gjort faktisk. Og det var jo planen at jeg tæper starten av at den dampen skulle bruke nus videre inn der, det var ena grøntler, man bygden i halden, nettopp i grønt av det. Det er måsjent fordi noen ganger så får jeg å tippe argumenter som at det er en kankig bruke, så det er et måt å bare tulle. Og selvfølgelig som man måtte være veldig åpne og alligeom måtte være hva, så hva er det mærre man har for tjernikraft, det er forslut på hvor høyt temperature man har, og alle mulig sånne ting, men vi har jo faktisk konkret erfaring i Norge med å bruke vermen til et industriellt formål. Men dette med kompetanser er en av de andre store innvendningene som kom spesielt i starten, den var de sikre, det var avfall, og det var kompetanser vi hake kompetanse. Der er det også mange missforståelse utågår, fordi det er nok en del som er veldig skeptisk, det kjernikraft som ble med en oppfattning av at her skal vi utdanne kjerni fysikere. Det skal være veldig å skje med de lade draene som prøvsente om det er, men den kjerni fysik kjerni kjerni kjermybitten, det er forslvindeligt. Det er ingen jør arbeid, det er process opprattet. Og jeg må komme et lite kjellig nyrlespark til denne skjermelige stærne til at de er veldig allhøflet. Det er lite kjellig nyrlespark. Når man ser at vi ikke har kompetanse på kjernikraft, og derfor er alle prosjektet til dette røftet, og øker etter på annonserer nandsen programmet til ukreina. Men hvor timeligere det var veldig lade utgangsmokte, og hvor man står og skrivit at en av de viktige tingene vi skal eksporteret, det er spissa kompetanse på kjernikraftssikret, det er en del av nandsen programmet. Det er vi stolte at de eksporterer ut kreina, selvfølgelig har vi denne kompetanse nørgen. Men det føler at det er utrolig viktig, og det er veldig bra at du også ser det, for det som jeg også pærer og si på, når jeg snakker om dette med kompetanse, det er litt rart at vi er hjelper kreina, matomsikret, hvis vi ikke har noen kompetanse. Vi har hjelper kreina, og vi har prøseren, og vi har gjort det mange til å gjøre. Det er på en studiet for atom energi, vi hadde ikke noe olje, så vi brukte jo faktisk nøkkelige kompetanse til å bygge olje og gas. Og nå kan vi gå tilbake fra olje gas til kjernikraft, og så ser du også da igjen, og kan man bygge opp da den nøkkelige kompetanse nødret på nering og ut mot olje gas. Det er jo nydelig syneggi her, men det er jo trolig viktig. Og så nemte du og jeg er dette med kjernikraft utvalget. Ja. Hva tenker du i runtet og hver erlig både om hva du tenker og hva du håper og tror om videreprocesser. Jeg skal være veldig erlig. Det er mange som gikk veldig tilut og sagt at dette her er et utvalg som. Hvor man har. Det blir sjoks bestilingsverk, at man går utifraert utvalget for hundskonkredert med at man er negativt i kjernikraft. Den tankeganger har alltid vært uenig. Det er leder av Christian Halvorsen, som den var optiv politiker, var emot kjernikraft. Men som er en veldig dren på politiker, jeg vet hva norsk offentlig utredning er, så at ho leder den processen på en god oride måte, der jeg helt sikker på. Han oppvatning som jeg opplever at mange har, som jeg ikke er riktig, er at dette utvalget som skal presentere den norske offentlig utredningen vil komme en klar anbefalling ja eller nei til kjernikraft. Det er heller ikke tilfellet. Det kommer til å være et stort omfattende dokument som vil liste opp alle de tingene som må på plass, for at vi skal kunde produsere i kjernikraft i Norge, med utfordringer muligheter. Det som er litt redd for, det er at hvis ikke man har forberett, så vil symmen av utfordringer ved første øyekast virke så stor at folk miste måte og konkludere mentalt med at dette er ikke noe å gå videre med. Der skal norske kjernikraft ha ens, der er norske kjernikraft kommuner virkelig på ballen, for vi som er så heldig å få dere i studunt og lært veldig mye målet der fungerer i resten av verden. Vi vet jo hva som kommer. Vi vet hva som er stå i denne rapporten, og det finnes gode svar på det, og vi må alle redden nå begynne og ha de redden nå begynt og prater med stortingspolitiker og sier, der du kan reine med at det vil stå dette og dette og dette. I en mulige løsning vil være x, y og set. Alt som vil komme i den rapporten vil være løspart, det handler om politisk ylle, og du er virkelig ville til å ta alle korte egne stocken, når du skal løse de store utfordringen i store overfølgelse og nation. Krediterlager, energikrisse, klimakrisse og turkrisse, så mitt politisk engasje mange få kjernikraft, det er kvar det jeg synes kjernikraft i sarskjør er så friktlig gøy og kult, selvfølgelig spettet som er lært mye om det. Som folk er valgt så skal jeg løse langsikt utfordringen. Vi skal løse problemer. Vi har en klod som koker. Vi bygger ned mer og mer natur. Vi skal bytt ut den fossil energien med ren energi. Vi skal gjøre det uten og bygger den natur. Erke mulig å få det til, uten hvor det er i kjernikraft, men jeg er virkelig. Hvor mye tid bruker du på kjernikraften egentlig? I perioder er kanskje litt deran for mye, for det er ikke det som er hod oppgaven til den nordføre. Det skal jeg egentlig gjøre med. Men for myndel så er dette trodet. I halden så ser vi på kjernikraften store nvår og den potentielle kjernikraft fram tid nvår som et veldig viktig strategisk fortering og et satsing som råder for halden. Vi ser at dette er kommet i mye for halden, så sånn så det er det riktig at det bruker mye tid på det. Så det er en følge litt cyklus. Når det er mer skjabbersluttninger og ting som skjer i Norge, så er det mer trykk på dette gjennom nordskjernikraft kommuner og også på veien å holdne kommunene. Så er det også blitt litt internationalt hvor det internationale miljø er kjempe spente på hva som skjer i Norge. Og synes det er veldig spennende der jeg har fått det så lagt. Men for i halden kommunene det var jo den kommunen som det har ikke gått så en kjempevra med ekonomisk siste ordene i deteste. Det er det som du faktisk se på dette som dette er en viktig strategisk måte å bygge opp kommunen og fikk seg økonomien. Det er ikke nåt vil om det. Det ligger det har allerede, loggen veldig mye pengere i enda det. Det er viktige statlarbasplasser, enda det skal bygge seg videre opp. Blangt kynesk. Det er veldig blangt kynesk. Det er jo jobben til. En jobben til ordet for det er jo at jeg har sikkere kommunen. Det vil være et både ekonomisk samfundsmässige kompetansemässige kjempeforte i forholden at vi holder kjernikraft-aktiviteten igång. -Kan du kan sige litt mer om det var ringenvirkinget? -Låsje at det blir et kjernikraftverket som vi var på folkmøttet på i et årsiden. Men derfor folkmøttet som da var snakket om, og som bare får gjøre det, du nødvendte det. Men funnersrekket er da et sånn type undercellskap eller en litencellskap som heter halvende kjernikraft. -Det er jo halvende kommunen, men jeg er det. Øst for energi, men jeg er det, og når kjernikraft er det. Så vi ser på muligheten for da et konkret kjernikraftverk i halvende kommunen. Låsje at dette blir bygget. Hva så ser ringenvirkinger er det dette? -Vi starter om i byggefasen, så pratar vi som tostningsarbeidsplasser, og vi pratar om mange hundere arbeidsplasser, som skal jobbe på kjernikraftverket. Ta deg med leverandurindustri som skal bygge opp knyttetill dette, så pratar vi også tostningsarbeidsplasser, knyttet til et kjernikraftverk. Det vil være også flere under arbeidsplasser, knyttet til et mellomlagere, og et verkt også det på neler og verkt til den kontrollen og kompeten som skal være rundt dette. Så vi snakker hunderevis arbeidsplasser, vi snakker skattintekter, vi snakker oppbygging av leverandurindustri som er spissa opp mot kjernikraft. Følgelig vil vi ha det halden, det vil bytte i kjempe mye for oss, akkurat som IFA har gjort det i mange mange dyr. Og så er det veldig sånn, at Östfolaue 1 av, som er de flere steder i Norge. Men Östfolaue ster hvor det også nå er direttering i uansett, så trenger det eller mer strøm i området, og det er sprenget kapasitet, veldig på nættet inn til regionen. Ja, det har begge nytt nætt, det er heller ikke noe som "kookfix" gjort det i en hannvenning. Det er noen "kookfix" på noen ting her. Specielt noen del i kjernikraft, så er det ikke noe "kookfix". Men vi ser jo at vi styrer mot et ganske enormt kraft underskud. Jeg tror det er veldig dumt og gamle på at det er framtidt scenario. Ikke den. Det er det her måde for skikkelede. Du må bygge opp produktion. Om vi så sitter med en overproduktion på etter andetidspunkt, så vil vi kunde nytt gjøre oss det. Det er helt helst ikke på. Så når jeg prater om den verdiskapning av de arbeidsplassene, som jeg nøpter i de mitt forje, engasjert innlig, så er det kun du knytte til kjernikraften. Men det er også en spesiell pecentrales lande, så er jo kraftmangeren vil ettervert bli prekker. Den regionen, eller så den delen av regionen, som klarer å få nyt kraftproduktion først, er også den regionen, hvor al industri vil komme, fordi her får vi strømme. For det er noe er det også likt at produktionspel-rifter-industribel-rifter, som ønsker det tableres, er det utvidere. Det kan du ikke gjøre, for det er ikke strøm. Det er første som klarer å producere nye elektricitet i store kvanta, vil også vinde al industri. Det er så du ser på kong-østfall, der det skal bli de som bygger opp på alle mulige måter. Jeg begynner et spesiell pecentralet til å kjernikraft utvalget. Du er ennøp på det, men du er ennøp for en politiker. Jeg er jo ikke politiker og jeg skal nye på det, må du jobbe politisk som jeg er jo gjør. Hva skal vi gjøre, da? Men denne fjensere har noen - jeg tror vi er ganske enning, en ganske klare for menning i dem. Det er negativet tingene som kommer til å stå i denne porten. Jeg tror du kommer til å være noe i retning. Vi trenger det ikke og vi har ikke kompetanse, så det blir for dyrte nå. Hva skal vi gjøre? Jeg tror ikke det vil stå at vi har ikke kompetanse, eller det vil bli for dyrte. Vi kommer til å ha bo for denne kompetansen. Vi kommer til å ha bo for anslagssviss og store investeringer. Vi må ordene disse og disse reguleringene. Tilbake til staten det er veldig viktig, vilke orde vi bruker. Vi skal ta utgangspunkt i at det her kommer det til å være et fint dokument, så blir det veldig vanskelig å jobbe mot. Det vi skal gjøre er å alle redde nå. Sånn som du gjør i podcasten snakker om hva kjernekraft er. Hva er det som kreves? Hvordan drer man at kjernekraft verket? Hvordan ser det rette ut internationalt? Så skal vi fortelle hvordan vi skal gjøre den orde. Og denne store den skal vi bynne å fortelle alle redde nå. Sånn at vi når kjernekraft er utvalget i sin rapport kommer, så sier vi. Ja, vi vet alt dette. Det dette er vi klar over, og hører alle redde prater om hvordan vi kan løse det. Det vil kreve investeringer, det vil kreve politisk vilje, det vil kreve et stort regulatorisk arbeid. Men det mener vi virkelig det har vært, fra at vi skal berge kloden, bergen norsk konkurranksekraft, norsk arbeidsplasser, norsk industri og sånn 56 år. Det er en kjempe mulighet. Men jeg trenger med 100 år. Det er jo 100 års perspektiv her. Det er jo ikke bare for bare barn og barn og barn og barn. Det er jo bare noe. Det er mye lenge. Det er jo begge landet. Og det er satt venneligt enn for noe. Nå snakker jeg mye, men det er lokal politikere. Og da er oppblivendet at den. Ja, vi må gjøre noe. Og kanskje man står i dette vardag og kjenner på, så du ser, ok, dette er kommune, du skal bygge. Men jeg savner det. Den visionen, kanskje fra mere på stort tings. Jeg skal også veldig gjerne setten i mye mye større grad, for det har vært så heldig å være på stortinget, og så skal du ikke ganger noe og jobba der også. Og det blir nødvendigvis en liten distanse fra de nationale tafølge, men når en industri arbeidsplads går dukan, så her de kommune disse konsekvensene merkes. De konsekvensene av å ikke løse de utfordringene står omfor. Det veres jeg kan gima, natur arbeidspladser i industrie. Det er ikke stortingspolitikene som arbeid på kroppen. Det er det jeg som ordfører som gjør, når jeg møter fortvildt i innyggere på butikken. Alle, de problemene som beskriver nationalt, konsekvensene skjer i en kommune, og derfor kommune er så ivirre på å få det dette her på en god måte, fordi det betyr sig himla mye for oss. Og på siktet, og det vil jo da også betyr veldig, veldig mye for landet. Så jeg skal også veldig gjerne at stortingspolitiket er en vision. Som tenker at det her er langsiktig samfundsutvikling, og da kan man ikke, og skal jeg ha nok en gang være litt i styg mot min egen politikestan, man kan ikke tenke bare i firorscykluser og tenke framtid neste valg, og hvor hovedmordet er, hva skal jeg gjøre for å bli en valg, det går ikke. Først, når jeg tar i byens nationalt, så er det for litt litt kontroversiell standpunkt til den tjernikraft. Så jeg har gjort det lettere for barnbarna minet, og vokser op i en sunbare kraft i kommune. Så er det varte, fordi jeg gikk dette for min egen del. Jeg er gikk dette for politikens del. Jeg gjør dette for dattrame, og hennes barnen, og i byggarne holden om hundrår. Vi skal bygge tjernikraften og gikk i for det er lett, men for det er riktig. - For det er helt riktig. - Du er helt riktig å gjøre. Men jeg vil enda mer tenken, for det er kjærket å valgge. De skulle komme med rapporten til 1. april. - 1.8 april. - 1.8 april. Havna mitt med noe rødager, noe på skoferer og sånt. - 1.8 april er datorn. Kommer du å bli et den største milleparlene i norsk kjernikraft diskussion så lant? - Da er det viktig å være på med sine breste smil, sine. - of se tenker at noe får du finne løsninger, og tenker at det her skal vi få til. - Og jobbe for saken, som vi kan veldig veldig mye om, ikke anta at vi skal gå i krig med noen. - Det er mange synes jeg gøy å krømme det, men det kommer virkelig langt med her også. - Det er helt ene. - Jeg er helt sikkert på at dette har kommet til å bli et godt faglig grundlag for stortingspolitikerne og startet diskussion på. Rent politisk. Så vil det viktig arbeide på stortingen, vil være å konvertere den norske offentlig utredningen til en stortingsmellig. - Det er en forhold at vi kan misste mye tid, hvis man skal bruke veldig lang tid på en les over dere denne. - Det er kjempeviktig at vi får samla et flertal på stortinget som utrykker den klar intention om at vi skal bruke dette kunnskapskolenlaget som den enda norske offentlig utredningen vil være til å forme nye politik. - Det er fortjort at den slik norske offentlig utredningen blir lagt rett i skuffen, så skjer det ingenting med den. - Der må vi ha stortingspolitiker som er taggade som vi ser i alden og er på det. - Og som ønsker å gjøre politik ut og dette. - Men alle ny politik, alle ny store kurser vi tar i Norge baseres på et fettles- og lidfaktaggrandlag som er en OU-norsk offentlig utredning. - Delle verjer kjernikraft og et valgje, da er det stortings- og dansvar og konverteret den kunnskapen til politik med de lovene, de rettningslinjene og den finansiering av som kreves for å få det til. - Men du driver en lade og hopper at du nå både som høyre politiket, så snakker du med kollegier i høyre. - Men som da norske kjernikraft kommuner leder, så snakker du også med. - Skal du snakke med alle? - Som jeg har præset noen av det beste om det blir ordfører, du kan ta et lagt steg tilbake fra partinorda. - Den partiseklinga, den er ikke så opptattet. - Det er unnyggelig å se på hvor du har kommuner som er så konsolationer på politikere som du aldrer ikke noen sett for deg på stortinget. - Ja, det er helt ekte. - Men det er veldig opptattet at vi er polit eller partipolitisk neutralet, men uansett om du er ordfører elokalpolitiket for kfffp, høyre eller arbeid på det. - Så skal du løse de samme utfordringene som jeg snakker om tillre. - Du har spilder ikke partibåkan og noen av så. - Det er veldig gøy å jobbe den måten. - Det morskjen som er ordfører er å finne løsninger til det gode for samfunnet på tværse av partilinen. - Det er veldig avgengig av en diskussion som dette er. - Det er en process som vil gå over mange stortingsparioder, og da må man sette et berett flertal om en kurskanske til det. - Hva har du en plan? Lesen for den 8. Pil specifikt? - Ja, for høyre. - For høyre? - Ja. - Planen er å være til stedet på pressenasjonen. - Den vil se på tomotter. - Det gjerne er at man formelt sett overrekkere rapporten til Narsjiministeren. - Det har sikkert halvt i mør, og da kan det egentlig være over. - Det gjerne ikke jeg har for miljøen orger ikke så stort. - Så jeg gjerne å få det ikke i utvalget. - Og har utrykt et start-up, som er temlig sikk på Vilbrindfried. - At det samme dag vil bli en offentlig pressendation av hovedfundet i den rapporten. - Da skal jeg være til stedet, sammen og oppfordre alle andre som har opptålet dette til å være til stedet. - Og så skal vi i en gang bynne at diskutere hvor de skal konortere dette til politik. - Jeg har bynkt å prate med kolleger på fersam mange partier, om at jeg vil at dere skal bynne å lesen med en næste gang. - Og at Narsjig kjernekraft kommuner og alle personer i vårt nettverk. - Narsjig kjernekraft det er. - Er mer en vilje til å lese og drøfte dette kunskapskundegisels sammen med dere. - Jeg har også vært så heldig å få kontakt med internationale akturer som har interisert dette. - Så jeg har et noen sterk oppfordringen til for eksempel elektriske til det franske. - Det er statlig at det er veldig opptåt av kjernekraften og øye. - For det vil jo innhøringsundet på dette roso. - Dere kan få den rapporten overshot til fransk. - Så kan dere kommet deres inspel til hvordan dere som en etabløert gigaktør kan være med på løsene dette. - Det gjør også med andre internationale akturer, - - så at vi kan bygget internationalt fællesskapet rundt dette her. - Fantastisk. - Hva er det opplever du? - Hva skal du høre? - Det er spåndsfordet på disse inspeilingene til din politiker, kollegier. - Nu snakker du med. - Nu skal man gjøre sånn sånn dette. - Jeg skal sige det veldig diplomatriske. - Jeg skulle ønske det var en litt spørrentusiasme rundt dette her. - Ok. - Det er nok litt mange som. - Nå får vi først se hva som kommer. - Men vi vet jo hva som ville komme i den rapporten. - Det er bare byen å jobbe. - Hvorfor tror du det er sånn? - Hvorfor er det sånn til se stortingspolitik? - Det virker ikke som. - I det ene jeg blækker, se man, det har stert. - Vi må gjøre det vi kan mere alt raskere. - Det er det som oppsommeringen. - Mere alt raskere burser fra kjernegraft. - Hvorfor er det sånn? - Det kan være mange årsaker og mange av lyser som kan være gode på dette her. - Jeg tror. - At man. - Et stykke på vei. - Skal jeg være litt av hva sikt må jeg sige? - Jeg kom ikke være det hele til jeg er. - Jeg kommer med. - Jeg tror man har gått seg litt fast i noen. - Det er som tvære politiske prosjektet er knytt av kanskje speciell til havin. - Som gjør at vi skal gjøre noen ting som kommer å roke ved akkurat dette. - Det er det vi skal gjøre med før det er ikke titt nå ant. - Og så sier man at man har ikke. - Det vil være en distraktion og byndeskutter i kjernegraft. - Men kjernegraften vil ikke komme i stedet for nå ant. - Den vil komme i tillegg til alt ant, men på lenge sikt. - Og et vart svar du kommer nærkjenelse av at. - Jeg har kjernegraft kan nok være viktig for Norge. - Men. - Det må vi se på scenere. - Men vart år, hvor vi ser. - Vi får vente og se. - Vi får ta det scenere. - Som mister vi har vært i full tid. - Nå vi ser at det er resten av verden. - De spide opp dette er så du håller. - Det er kjempe meint når snart. - Og vi sitter av venter. - Så jeg tror hodårsaken er at vi har låst oss litt av en noen store prosjektet. - Og så er vi litt for opptåt av. - For å få dem opp og gå før vi byner og ta det næste steg. - Men verden går fort innan det, så jeg har ikke tid til det. - Jeg tenker også at et ant viktig problem med det er at en. - Vi ser en politiker eller fagperson. - Men en politiker er det ene jeg blikker ser. - Vi har så dårlig tid, veien koker vi må løse dette. - Og så er det andre jeg blikker ser du. - Er dette må vi vente på. - Da. - Da tenker jeg at da mister man jo. - Det taler du med to tonger. - Ja. - Og da mister man jo også. - Hvorfor har vi dårlig tid, liksom? - Da hvorfor skal vi gjøre noe i det hele. - Da tenker jeg. - Den til liten du fattisk ørdlegger der. - Det er ganske valg. - Ja. - Og jeg tror kanskje at. - Og nå tenker jeg veldig høyt her. - Så dette er. - Skal ingen sitere man på, som mine. - Men. - Men. - Jeg tror kanskje at. - Man klarer å få til den ene store. - At det kjerne kraften ligger så langt fram et tid. - Det er så langt fram et tid, at den vil ikke være løsning på denne kute krisen. - Derfor må vi finne andre ting. - Men vi har også sett hvor lang tid det tar med ankraftet byggingen orie. - At det tar så lang tid, at det er. - Og så. - Anfor nybare energi, som vil, er det viktig. - Bare så det har sagt. - Det har jo ikke klart å løse klinemarkrisen inn 2013. - Som det å skulle gjøre. - Så. - Vi må liksom klarere. - Vi må er kjenne at dette har lenge tid. - Vi må kunne tenke i længere cykluser. - Og. - Så det tror jeg er. - Jeg tror å man klarer å få til en av ensaks historie om at kjerne kraften ligger så langt indefromt. - At det er ikke en løsning på et problem som er akut. - Men det vil det være. - Jeg tenker jo litt som at hvis ting tar tid, så er det en veldig god grundplåsette igjen nå. - Ja. - Ikke ventet. - Og et till. - Hvis vi tar på matet et helt anter eller en analogie, vi har begge to tennerings døttere. - Femt vi ut før vi kom inn her i studio. - Ja. - Og la sig at de har veldig veldig rote dromm. - Veldig veldig rote dromm. - Ja. - Og de er oriker ikke å starte ridde for det tar så lang tid, da siger du da. - Ja. - Jeg bare venter for det tar så lang tid. - Ja. - Og ikke minst er farig så vet vi at det tar veldig veldig veldig lang tid å få gjort dette på noen til matet. - Så hvis du skal få det klar til her, ja. - Så får du ikke gjort dette. - Du må starte noen. - Det var veldig veldig god analogie. - Ja, men jeg synes det er så veldig rart et stusset over flere år. - Ja. - At vi skal si at det tar så lang tid, så vi venter. - Ja. - Når det gjer litt, hvor lang tid tar det å etta blere kjenneke. Vi vet ikke at man så bygging er en ting som kalder etta blere da for en ta med det bare. - Ja. - Ja. - Så det er klart det. - Når vi vet å ikke at vi er lang tid, det tar for det og egentlig spørsmål. - Hvor lang tid tar en birokratisk process? - Ja. - Da kan vi ha for mange. - Ja. - Da kan vi ha for mange svar. - Og jeg kan love at birokratiske processer på store spørsmål. - Det tar veldig en lenge tid under tar og næsten og bygget kjennekratverk. - Ja. - Og det er veldig vanlig spørsmål. - Ja. - Det er veis rundt å prøve at noe. Når kan vi ha det opp og gå. Hvor lang tid tar det? - Da bruker jeg i AIS i nærfaringsdalen som ser at den tar cirka 10-15 år fra at land bestemmer seg for å bygge kjennekrat, til det er i drift. - I Norge, altså en av de tingene som præder å ta lenge tid internationalt, det er å bygge opp de regulatoriske myndigheterne og den regulatoriske kompetansen. - Den har vi jo aldri redd noen. - Ja. - Så det tror vi kan kneppen litt dran. - Absolut. - Jeg er optimist og mener kan derasene nærmer den ned mot 10-1-5. - Det er jo også det. - Ja. - Så hvis man klarer å navigere litt smidere i en av de norskiver og gratiske landskapet, så tenker jeg at vi får en, vi får en. En av de som kommer nå i april 26. Jeg er veldig veldig optimist og ser at vi har et engasjert ambisiøst norsk stortig, som klarer å stack ut kursen og sier dette er vilje få til inn utgangen av 2020. - Og da legger man på 10-15 år fra sier første januar 2020. - Ja. - Og da bare for å være leggen litt slakke andre enda, så legger på 28 plus 15 år, 12-13. Så jeg pleier å si mellom 20-40 og 20-45 ender en gang, så har vi kjernikraft opp på går i Norge. - Ja, så har du svart på spørsmålet, får vi kjernikraft i Norge og Norge, så har du redde den. - Det er det jeg jobber for, og så skal jeg være litt mer sånn nøktern. Og så ser jeg at om ikke vi klarer å få til akkurat det, så er jeg helt sikkert på at vi kommer til å se kjernikraftproduktionen i Norge i min leve tid. - Da er jeg veldig besministerisk. - Men jeg tror helt seriøst at med det vi ser nå, det som skjer rundt om kring i verden, det er at det internationale samfunnet får plikter til å trede doble produktionen fra kjernikraft, til siger at Norge også vil komme med på dette, og at vi skal bruke den rapporten til å kjernikraft oppvalga, til å bygge god politik og stake den ny kurs for en framtidsrätta, trygg god energi-produktion i Norge med energi-sikret. - Ja, og det er helt nydelig, og så ser jeg et ambusiøst positivt stort ting. Og nå skal du se, at hvis man ser på partiprogrammet, og man dat fordelningen på stort tingene, så er det jo basert, jeg vet ikke hva var enkelt politiker, mener personlig, men basert på det partiprogrammet i representere, så er det jo et klart flert forkjernikraft på stort tingene. - Har du ikke vært for det stortingsvalgere, den mandatsammensetninger, og det er at selv de partinen som har litt mer forsiktige formuleringer, ikke av isene. Det er det som gjør at jeg er optimistisk på at vi skal kunne konverteres kjernikraft oppvalgis, når rapport til politik i løpet av halant. - Men det er jo flertal av mandat, der som representerer et faktisk, en veldig positiv holdning, fordi hvis i dag tar. - Høyre, KRF, FRP, ikke minst. - Høyre. - Høyre. - Høyre. - Venstre. - Høyre. - Mdg også. - Mdg er ganske så positivt. - Ja, vi ser at de, og så er det forskjellig, kan man rangerer det. - Det er måte hvor i FRP, jeg har KRF står helt på toppen. - Nei. - Så har du høyre etter der, og så har du venstre etter der. Ta vi med rødt og miljøpartiet. - Men alle djepar kan vise positivt til kjernikraft i Norge. - Og djepositivet til produksjonene. - Ja. - Og så er det arbeidepartiet som er positivet til å se mer på dette her. - Det sendte partiet også til utredning. - Ja. - Ja. - Det sendte partiet og arbeidpartiet er med på. Vi skal bygge kunstkap, vi skal lære mer om dette her. - Så det kan du dra bitteliteran igjen. - Men flertale totalt sett er positivet til kjernikraft. - Ja, og det er jo ingen partiet som har en gang som er negativet. - Det er til å med sosialistens ganske partiet, som er stiftet på to grunnbelære. - Nei til NATO og nei til Oldsmama tomere har jo nå gott fra i all oververre uttalte motstandere, - til å bli neutral i den vores antikkesgino. - Ja, og det diskuterte da også på flere fyllkesorsmøter. - Og det var ganske god debatter. - Og en. - Ha gode gode kollegere og venner i SV som ser at der er det tydelig generasjonskille, - mellom de yngre som er veldig opptodig klima- og miljø. - Og de som har vært med sittens starten, og har den et gamle gamle. - I bonen motstanden mot kjernikraft i ryggmargen. - Det skal vi få gladrespekt for. - Jeg klarer å gå fra hver imot til å ikke si noen ting. - Da er det ingene som aktivt jobber imot kjernikraft på stort i Norge. - Det er ganske specielt. - Det er veldig. - Og min. - Gå se i min intel om SV-aså. - Jeg mener at den er så konkret, at det ser at det på diskussionen på flere lansmøter, - og hvor det var der nettopp om de skulle bli positivt kjernikraft. - Så var det kun tre stemmer som skjylte, at det endte med neutralitet, og ikke positivt. - Det er det finne til. - Jeg hørte samme, men jeg var så usikker på den intel min, så jeg har tørt å ta det opp. - Men når vi har det begget, så tro jeg det stemmer. - Det var tre stemmer som var unnat SV, og så skulle vi være positivt til å utrede å se på kjernikraft. - Det er utrolig spennende. - Du har aldrig redd svart på dette, men det som ofte er min sysspørsmål om en bledig kjernikraft. - Når du ser akad som meg, du er helt sikker på at det kommer til å se. - Jeg håper at det kan se endet par år til den. - Men uansett om det er 20, 30, 8, det er 20 for det to. - Det har egentlig ingenting å sige. - Så lenge du er for uansett om produktioner opp i 20, 30, 80, eller 20, 40 to, så det er man å bygger. - Da man det ganger, det er viktig til at vi kommer i gang med å bygger. - Det som bekymrer meg med de som måtte vise det, men det er forstjendt for i måløsproblemene. - Og jeg er også helt endet at det man må gjøre det man kan ha. - Men jeg jobber for en ansak som er mer lengsiktig. - Men det jeg er redd for er at vi har sikkert at kjernikraft får det ta for lang tid. - Og så kommer vi til 20, 45. - Og så har vi sikkert akkurat samleskuersjonen. - Ja, det er faktisk en ordentlig bygjømre for. - Og jeg ser det svære. - For jeg har virkeligt og mener virkelig at vi trenger både vinn og sorg i en avgångsperiod. - Og hvis man ser på levekraften og vinnkraftspecieelt, så vil vi lage det at vi bygde i dag. - Så hadde vi vinnholdet mårten for å bli tattende når kjernikraften er opp og går. - Det er redd for er at vi ikke får opp ny kraftproduksjon som ørtvis stagnerer i alle de årene mens vi venter. - Og så diskuterer vi. - Og så besnirke vi må bygge mer sorg, vi må bygge mer vinn, mer sorg, mer vinn. - Så vi er nøy, nøy, nøy, nøy, nøy, nøy, nøy. - Det er. - Det er ikke noen landskap eller noen løsning for storstilt vinnkraften bygging i Norge per dag. - Uansett hva man skulle kunne klarere og tro gjennom. - Ja, mener vi trenger mye mye mer av det, så ville det ikke være nok til å løse problemet. - Og så sitte stille og lockere øya og diskuterer disse gamelvags- og løsningene som vi dessverre ikke klarer å få til Norge. - Ut noe bruker kjernikraft for å tenke langsikte. - Da står vi der i 2045 og. - Møter den skikkelig bombe. - Ja. - Alle de årene, eller vart årene, skal jeg er litt sånn dyster, vart åre vi venter på start med kjernikraft. - Så råttner Norge bitter litt mer på rott, fordi vi får ikke opp noe alternativet. - Og vi vet at vi ikke får opp noe alternativet. - Det er veldig synne. - Så ja, til mer vinn og sår i dag, opp, kan på å få pjernikraften så fort som ulle som vi kan få reduceret av i avingheten av vindkraft. - Og ikke minst konvertert all den fossilenasjen som brukes i Norge dag til elektricitet. - Og all den forstagene jeg skikker på tangsen. - Ja. - Og. - Og. - Og sånn, av Norge er Norge. - Når som mange som tror at energi i Norge, det er strømende. - Ja, men. - Men du har det rundt på bedrifter. - Vi fyrer jo på oss. - Ja. - Det er jo Ellen G. - Som driver brorpartner under stil Norge. - Ja. - Jeg syns ikke det er så rart egentlig fortiet. - Fordi det første er selg mot det de som jobber mye med deg. - Og mot det vet forskjellige på total energi for bruk og elektriske energi, som er ett antog for strøm. - Ja. - Vi sluer. - Ja. - Og sier energi når vi egentlig mennesstrøm. - Ja. - Og kraft. - Så jeg liker ikke begge på kraftet det helt takt faktisk. - Ja. - Fordi jeg syns at for kraft i dag taler linjer veldig mye på energi. - Ja. - Det måtte snakke dem, måtte kraften energi, så vil jeg måtte være det samme tim. - Ja. - Men det har betydt kraftstrøm. - Ja, det er godt boende. - Og så kommer også da begge på effekt. - Ja. - Som jo er energi per tid. - Ja. - Det er jubel per sekund. - Ja. - Og dette her er jo fisikk, som ikke alle har hadt. - Ja. - Det er sånn set så er det ikke all mine kunskap. - Det er ikke det. - Ja. - Så jeg syns ikke det er rart i det heldt. - Og så ser jeg også selv, dette var en energi-seksiv undervar. - Ja. - Jeg tror jeg kan jobbe den å legge med dette var en energi-journalist i teknisk ykeblad. - Ja. - Som gjorde denne typiske tingen som en del gjør. - Ja. - Det var en som hadde en positiv til vindkraft. - Ja. - Det er så følgelig lov. - Ja. - Så jeg ser så på blad, det går mellig. - Ja. - Det er 60% energien kommer fra vindkraft. - Ja. - 60% energien. - Ja. - Det er mye åke. - Og nye ei da spør. - Mener du 60% av strømmen. - Ja. - Så blir jeg nesglattlig å tilbake. - Så følgelig mener jeg det. - Ja. - Og nye ei da. - Som en fagperson. - Ja. - På måtenen sten følg meg dum for å spørre hva mener du egentlig. - Ja. - Så syns ikke det er rart at da folk som ikke da faktisk har dette som et fagfelt blir veldig forvirret. - Ja. - Og så er det jo da 60% av. - Ja. - Det er det som 15% nu skal jeg ikke talene akkurat. - Ja. - Men tror du det er 75% av total energien, er strømm. - Ja. - Det er 60% av 15%, som ender på en sådan 90% av totalen. - Ja. - Og det er sånn. - Ja. - Og det er ikke feil å sige at 60% av strømmen eller elektriske energi kommer fra vindkraft. - Ja. - Men det er noe annet den 60% av totalen. - Ja. - Men i Norge så er jo da halvpartenal energiene bruker er da strømm. - Mhm. - Det er fin å vi kunne være selvforskjent med vankraft. - Ja. - Så er det noe av det er vindkraft. - Jeg syns ikke det er rart. - Ja. - Ja. - Men det er viktig. - Det er viktig å få fra de disse forskjende. - Når man prater om det er en av det strømbovelet elektriciethetsovare. - Og at det er knyttat til ny datacenterproduksjon. - For eksempel. - Det er det overrodike. - Det er for å bytte ut den fossile energi i bygge. - Hva vi skal gjøre med ren elektriske energi. - Ja. - Det er viktig å få med. - Jeg må bare hoppe på en liten ting med når det er nødt til damerk. - Jeg skal nødt til damerk når i februar og hjertetill med å etablere - de danske kjende kraft kommunene. - Nej, så gøy. - Ja. - Jeg jobber mye med danske ned i lang tid. - Danske ned og delandet i skandinavia. - Som har hadt. - Skal man se den største sociale og politiske motstann mot kjernikraft. - Og vet du hva som har vært løsninger på strømkriser i damerk. - Men du går ikke å prate med en jævn av danske. - Ja, men vi kommer til å slitte med strøm. - Ser vi? - Nei. - I damerk kommer alt til å få noe strømme. - Fordi om ikke vi klarer på det ser den åksjørn. - Så bare kjøper vi fra Norge. - Ja! - I den danske allmene folkopfattninger - - så er Norge deres uthemlig strømere server. - Og noe har jo den begynt å kjønet. - Shit. - Det er korske tilfellet for å begynne noe norge - - men å prate om at det ikke har vandkraft og strøm noktisk sørre - - og hva sieres vi ikke kan kjøpe strøm fra Norge. - Så danskene har jo i mye større fort en Norge. - Byent å snu. - Nå har jo det danske folk i tingene å åpne - - for å utforske kjernikraftet masse. - Og veien deres var mye lenger - - endet nvar for å Norge og sette gang kjernikraftet. - Og jeg har en spod om jeg. - Og om jeg ser de danskene som har en mye større historisk - - mot kjernikraften i Norge. - Men er mye mer politisk agile endet vi er i Norge. - Jeg tror danskene vil have kjernikraft for oss. - Og det er veldig spønnne. - Det er en spod om jeg har på tampen - - fra Frederik og Halm. - Er det noe du brenner innne med, - - som du ikke har fått sagt følger du noe? - Jeg tror jeg har fått innom alt også. - Ja, jeg tror det er gøy om det. - Det her er samtrykkling på høyt nivå - - for hele Norge, for alt framtid. - Kjernikraft, ikke for det er lett, - - men for det er riktig. - Ja. - For barnen bør det. - Og barnen bør det. - Og ålde barnen, hvert fall. - Hør hør. - Tusen takk for at du kommer her i kvelde faktisk - - og prattet om kjernikraft Frederikom. - Ordfører i Halm kommunen for høyre - - og leder av Norge kjernikraft kommunen. Tusen takk.