Ine Eriksen Søreide: Kirka trenker ikke være «hipp og kul»

[Musik] Nå jeg er sier krist, tenker en god del folk at jeg er gjenn av at skal. Det er i pengene minne til slajper det de kan til på tv. Og jeg tror verden er skatt på sju dager, og en mammer sjegg som sitter i en sju. Men helt seriøst som mener jeg bivan innom det verdenspester nye til. Hva er det så særring kult fyb som kanskje vi lører nå? Så i denne podcasten imiterier jeg jester det å sette trug av med på prøve. Når fordomene sierne og hva som hindrer dem, jeg tror på Gud. Klari jeg! Og vise høyrelæder i nere eringsens sørre av døttet med trug ikke helt spindelig, da ligger vien. Jeg er testen på jeg har lerebåg, og jeg er kris. [Musik] Velkommen innne. Tusen tak, jeg skal. Og så ser jeg høyrelæder i relativt farsk. Absolut. Ja. Så det er litt tilvendning for jeg har litt pottetrenning med å vende meg til å høre det. Det er ikke hyggelig hører. Ja, ja, ja, ja, absolutt. Men jeg tror ikke det bare er jeg, som syns at det kanskje er litt uvandt. Mærke uendere som en liste rås og som skal inte råser meg det batter og sånn. Sånn, så ser ikke bare en lødre uteningsforsk forst kommite i enel etter ansånd. Men høyrelæder. Det har også vært vant å si høyrelæder Anna Solberg i 2 kjård. Det er et dandt. Så jeg kjøner at det er tilvendning forstånd. Det er jo må huske på at hun kommer til å leve med den høyrelæder. Titt den ganske lenge uten av denne erle, og det er trist det. [Rinkels løs] Det er egentlig så tror jeg, Anna syns det er det ganskålet. Det er det jeg har lettet, det er jo akkurat som har valgt før. Vi har bytt av kontoret, det har vi gjort. Men Ellershire er en av som er en av plærere være. Det er lave skuldre, det er masse pågangsmot. Og så får jeg å fortsatt bruke om ikke det at hun er partiladere. Men all er faring av samla opp som partiladere. For jeg har brukt både i stort tingene, og det blir unitert til masse vis av konferencer, foredrag, alt som hus. Ja. Sånn, vi kan siden, man hunner sloppet fri. Ja. Ja, hva skal jeg ut? Ja, det som er litt morskendig, har du sett med om du har bytt av kontoret. Her får jeg på tyrstå nå. Jeg har hvertid ut å ræse, jeg har hvertid ut å ræse. Sånn så må du gjøre med bare ventet litt med deg. Og så sa den, der jeg har flyttet en på, at jeg kan må kunne tore mitt. At eklig syns det at kontoret er her, hvor litt korslig. Ja. Så da tenger jeg dem, da er det greit. Ja, da er det greit. Sånn må hun bare passe på, så ikke hun blir sånn synefar i huset, som hun henge på et hund på sluttene er ut og leve. Det er, jeg, til må få lov til. Absolutt. Vi har også huset i å låg. Ja. Med rett Thomasen. Det er stemmer. Velkommen. Tusen takk for det. Hva er det så jeg præder i rydde opp? Hva er din teologiske balast? Jeg er så kalt først, man, å henses, det betyr at jeg er nesten professor i et elogie på det teologiske fakultet. Ja. Og har utdannet prester i Semenrjåer. Og jobber myn med Gudstenneste og jobber myn med feminist-teologi. Og har ganske som bred i bakgrunn. Ja, også vært prester i ganske mange av er. Det høres ut tryktet, Jørlijke. Ja. Det er jo rolig at tryktet godt. Jeg har en vei monitor her. Ja. Og vei monitor her. Det er sånn klar for den podcast. Det er sånn, man har en devil og en engel på skjøvene. Sånn du må se for det, se det for det. Den er dem. Ja, det er dem. Ja, det blir det vi skal finne ut. Det er det. Men vi skal bynne, der vi alltid bynner den podcasten, inn i prære å spøre på en skal av fra nulte titt. Hvor kristen er du? Ja. Jeg vet ikke sånn mitt på. Fem? Ja. Blandt til femmer. Jeg har sånn det der, jeg har litt sånn. Men sånn sirk om mitt på, jeg tror. Jeg tror jeg har det sånn som ganske mange andre har det. Sånn femmer. Vi ser på det. Hvor er det spørre det er, da som er ikke masse utdannet? Hva er det du du er på? Jeg blir jo mere opptatt av vad du legger i kristen, så jeg lurer på om du tenker kristen, sånn som vekkelsesbevegelsegesus i hjertet kristen. Ja. Og det er jo et liksom norsk phenomenon. Ja, men det er definisionspersmål. Det er definisionspersmål. Ja. Men jeg er jo mere opptatt av den forrykke kirke. Denkning av hvor folk føler et veldig stærk, en veldig stærk til ørjerte kirken, det er å døde på onger begraves. Og myr. Nå er vi ennje om at vi snakker radicalt bok. Ja, vi gjør den. Denne podcasten. Så jeg kan også se onger er det. Onger? Ja, døper onger og vil bli begrava i kirken. Og der er jo fremdeles tar det i Norge på 80%. Ja. Så den tilhørigheten til kirken, det er jo liksom forrykke kirken store forse. Ja. Så jeg blir mindre og mindre opptatt av Jesus i hjerte. Jeg blir mere og mere opptatt av hur jeg til i et fellenskap som er større enn kjør. Men det er veldig tråd. Jeg får lov. Ja, det er det. Ja. For det er jeg var leder av kirkeutaningsvorskningsskontent som hett på stortingene. Så forhandler vi også om stat kirke forlikken stemmer. Ja. Da var akkurat det du ser en ganske veste del av det som var viktig for meg og forhøyre, var jo at vi skulle løsne på bonna mellom stat og kirke. Men vi skulle prøve å skapa et tettere bon mellom kirke og folk. Ja. Det var med jeg tanken, eksemp. Og det synes jeg på mange måter vi har klart ganske bra. Det synes jeg at kirka i dag, framstår med mye større rum for den forskjelligheten som jeg kanskje etterlyste da jeg var ingre. Og det er for jeg også ser den nær som mitt potter jeg ser det litt utfrakre at den samme tanken at de slik som ti er vekkelse spredikant og nul er atist, så jeg vil mitt potter jeg. Men det er det å ta ombore mer av en del av verdisene, en del av tankengen, nest i kjærlighet og den typeting, så vil jeg plasere meg høyres der. Det er definitionspørsmart. Ja. Det synes jeg er en som noen si, at du måtte gå i at du oppsøker kirka kanskje mest når det er, for eksempel av begravelser som sånn. Og jeg har det svære. Men at en del begravelser, men samtidig, det har vært etterlig fin av begravelser, hvor vi trist er nær. Men jeg tror at man skal ikke lille en si, at det er selv som i gjør at du ikke nåt vendtvis følgelig til høyret, fordi du har bare at du går dit når du trængere som mest i livet, og det er ikke jeg mener, at du er en avnrangskristen, fordi du ikke går i kirka verukke, men du velger det dit når du røyner på. Jeg prærer å se der førstjøen av skristen, prøv at jeg ser. For det er du ut, der folk er. Men det som har litt interessangter som jeg tenker da, er å når du se at der et sted vi går til med stori glæder, og brillet og store sorgger, fordi vi som troene var for meg som troene, jeg går det ikke rundt og roper til Gud når ting flyter jeg. -Nei, det er jo jeg. -Jør det deg. Ja, så nå viser jeg skal kvitte her ut, det er spørsmål jeg dit som på. Ja, Gud, der er min bedis. Ja, det er bedis det, men føler du at du lette hur oppover når ting går bra? Ja, det vil jeg si jeg ikke. -Nan du er uddannet av etter. -Nan men forskjengen forskningsfeltet med den å er beden. Så jeg har vært veldig opptatt av det. Men jeg har veldig lyst å vennet tilbake til det innne sier, fordi det er jeg så hvert år til at jeg har vært med at inn Norges har vi en litt som spesiell måt, og snakk om tro på, for vi bruker det utrykke personlig kristene, og veldig mange sier at på et somst spørsmål som du stiller, er du kristene og hvor kristene er? Du vil veldig mange svarer, når jeg er sånn vanlig kristene, men jeg er ikke personlig. Ja, og det er jo hele mandatet til denne podcasten. Det er hele min tanker, og jeg tror så mange flere kunde kalsa kristene, hvis jeg det tatt vekk, de ramene for hva du vil si og være kristene. Ja, og der tror jeg også at så forrykke kyrken har en fordel, fordi at vi har handlinger og tilbe, ikke bare følsen av at Jesus følsen og være troende mænske, fordi den kan være veldig forskjellig fra datet og situationen, men det å gjøre tingene. Det er jo en selvesaktig for katolikker, for eksempel, tror jeg prakses. Da går du i kyrken for å motanatt være, eller for å skrift, eller gjøre tro-shandlinger, men sin orgjus er vi veldig opptatt av hva vi føler, og det er slitså. Ja, det er helt her. Det er veldig slitsåt. Ja, det er det. Men jeg tror også at den, jeg er litt opptattet med kyrka med tro, er kun å dvende vise at du skal være veldig bokstav, tror jeg, eller kun å vite alt om kristendommen, og det som være veldig så nyrtig kristene på en måte. Jeg skal have jobba med ny formålsparagraf i skole og barnaget, så var det jo en deres enda ment at det er trengt vi kvår ved å ha. Jeg er oppfatt med en liberal konserva, det er mye av tankegotsmet og verdene mener ligget på den klart som liberales. Vi vil også se hvordan mange ville antatt det er, så det var dumt med en formål spørgraf. Men jeg har mene å tvarte om det er litt å kjøre i det vi er som samfunn. Vi skal være tryggig møtt med noen nytt som å vite hvor vi kommer fra. Vi må kjenne venn vi er. Det er fjø som mener at det er helt naturlig. At ungredig dag går på skolen for tilbud om skolegutsstjenst. Det er ikke fordi jeg skal være for kjønneaktivitet. Men det er en del oss en del av samfunnord. Vi har troet at det vi er nå, så er behov for folk har for kjenne og fjellerskap som å svakke de til høyretten. Det er veldig stert å du trenger ikke å være innmører i Christen. For å ha det behove eller for å føle en viss ro over at det er noe rundt i et setta fjellerskapssvalier som funker. Helt ene. Hvis du skal ha et ankepunkt mot Christendomen som er religion, hva vil det være? Sånn historisett. Men sånn får min egen historisdele. Sånn jeg har tenkt oppve en av den tjej jeg har vært bevist på det ting er. Så har jeg jo det vært at jeg syns. Det jeg syns Christendomen i mange sammenhanger har vært veldig ekskluderende. Det har jeg syns har vært kanskje størstøp problemet. Jeg syns for eksempel at å toke veldig veldig langtid at vi kyrker hver fall norsk i kyrkene til å åpne mer opp for annen lødde set og forskjellighet, for å ikke bare å åpne opp for det, men for å faktisk acceptere det omfamene. For det er en ting jeg har tolere det. En ting er å måtte tolere det. For å se det ting der er veldig etter å se at jeg tolere det og accepter det noe helt av det. Det er to veldig forskjellighet. Det syns jeg har blitt veldig med i bedre. Og samtidig så er jo nett opp den annen lødde setten som mange følg på er også det som gjør at du inn med de søkerle, da til trot, til kyrkeromme, og da må du ikke døre at åpen. Ikke bare liksom at du må ditte på en for å få en opp, du må liksom den må være oppen. Det finns mange perspektiver på det, men jeg tror at den er den ideen om at det er en snakke til første gangen var som kommentellede på kyrkymmetten. Det er fin for å få en litt enig grusjon. Jeg må bare ta den med, men vi prædde av å være hjemme av fyresyker i bilmin som kjørte til å få kyrkymmetten. Og den har dørum, var jeg selvfølgelig alt det med. Vi stopper alt det på "S" på "Kjøpte-boller" i det. Vi hadde det selvfølgelig korslig bil. Det var som fyre partier da som dro på tur, til å tilgjømme dem. Men det skulle sige være at første gangene har holdt på kyrkymmetten som kommentellede, så ønsker jeg sann som at jeg var litt oppe, at kyrka trengte ikke, og bliv hitt og kul for å ha appell på enge var og være et sted folk fra en tillhøret. Og da tenker du, "Ni går rett bebi bare en ikke desnabringa". -Hunres? -Ja. -Ei, men sige. -Ja, men. -Han kommer bønden. -Ja, ja. Jeg er ene. Jeg kommer fra "Pinservegelsen", som jeg har fått opposite, og jeg kommer fra "Vildt karutsmatisk sida" det som har vært hitt på kul. Og som en dag i dag står for kanskje en anpakke av guttstene, den folk har vant til, det er mye lyst, det er ledsjermel, det er musikken pumpen ganske hart. Men jeg er ganske ene, det du ser, for jeg tror jo er farig som jeg ser. Avat til mere hipp og kul, du gjør en guttstenste til mere ekskluderere folk for å treffe for hipp og kulet, du treffe ikke de som ikke er hipp og kulet. Så jeg er gjenne. Jeg er enelig reberit av, men jeg kan ha de alderene her. Det er mere samler, den stiller og rolig guttstensten hvor kan jeg ikke bare få være. Du ser at du jobber med at jobber med guttstenstre og sånn. -Dette har vært en kjempediskurs. -Dette er en kjempediskursjon. Det er det jeg prøver å gjøre, så solgbar har jo bare den sånn ting i denne fjelke. En av mine indlingstealjager, Rachel Held, eller ennst som det som er i døde, bare så har jeg fået to tre årsje og bare noen å tredbe år gammal. Nå har det siste du skrevet bare en kronik som heter stopp-makings-skjørtskull, og så slutt jeg gjør det kjelken kull. Og skriver da om hvordan, hvis du skal nå millenel stalle om de ikke tilbyde i lyssov og kaffelater og barister, på det kan vi få alle andre steder. Men kyrken er det eneste steder hvor du kan få et askekorsk mot i panne for at minne stint dødlighet, der det eneste steder hvor du kan gå inn i mørket og hvor du også kan møtes av der radicale håper. Så jeg er jo help på den linja og får jo veldig å tjeft for og være alt for høy kyrkelig. Men jeg tror veldig på kyrke til motkulturer. Jeg har veldig lyst å stille høyre ledernets pershmål. Vi skal kandet for noe som også opptatt med det, det er jo klosses pershmål i den orke kyrke. Og det er fram til at noen der er det, så var jo den orke kyrke eller den dansk, norske kyrke i stor grad borgerskapet, syrke, storebonden, handelsstand og sånn. Arbeide får ikke falt ut, de som klarer til fann og arbeidene er den var jo pidsveveggelsen. Så det er et eller vekkelsesbedegelsene klarte om fann og arbeidene og småkorsforker på en hel tan måte. Og det er egentlig opptatt med hele livere, jeg har en far som har kommunistis i noen de. Og en far slik som var industrie arbeidere på kallnets, de gikk jo kyrkelig ikke, for kyrkeen var for de finne. Så de gikk på vekkelsesmøter. Det har vært plass for dem. Og i swamersen. Og i seg for kyrkelig og i åge, noen du har fremte de arbeideklassen du ville, og så gjerne har litt mer en akkjent som jeg har i høyre leder her, så har jeg friklig lyst til bedre måkommeteret det, eller for å høre om du har reflektert over det. Ja, det har jeg absolutt gjort. Jeg kommer jo også fra ikke en familie som hadde mange kommunistiske syns på en kreddøndes, men jeg kommer jo fra en familie som jeg tru, man må se er den ganske klassisk arbeidklassen på mine. Mårmår jobba i butik, mårfavar typ og graf og fagfereningsman, for pappa var elektrikker, og momma var jo ufer mest partena til ham, men jobba uten seg i tæren perioder og sånn. Jeg har jo vokst opp i en tradition hvor det og vi satt i momma, jeg satt ganske mye om tro, mange de lemmer og mye sånt, men jeg har jo ikke vokst opp i en familie som går a godt mye i kyrka, og så bruker jeg noe delen som arbeideklassen bakre og nøre, men jeg tror at det er en, jeg tror du er rettig, at det blir veldig ansett, og det topseig siden finste søndagskred, det er jo veldig stas på det og skulle gå i kyrka, var jo kanskje ikke for alle, og da må man finne utløp for den troen, og det behov man har et ansdeg. Jeg ble ikke døpt seg, jeg var litt nød. Fordi jeg mente momma og pappa skulle få veldig skjør, se jeg var døpt, jeg var 10 år. Det er et sunt valgeng. Ja, jeg tenker at det var. For da tog jeg det valg skjør, ville jeg det. - Nu har jeg bare 10 år? - Ja, hva 10 år? Og så tog jeg det valg skjør. - Da har man noe tenket. - Ja, det er det. - Du så blir det tenkt over det, men det var en veldig sånn. Da følte jeg at det var det riktig over tenkt nok, og da syns momma og pappa var helt srolende, så da gikk jeg bort det, ser det med en kirke. Jeg har skjør det, vi bote en ganske hernert. Og jeg skal fortsatt at han som depte med dem, Steiner er akkurat en breast. Han var en veldig sånn gøy som breast, veldig staksale og veldig fin. Så han høyves at på sikkern med koppapåser. Det er det de ikke spørselen han syns glemmer. Det var så valgte jeg så blir konfirmert i kirke. Jeg var det rygdig lite bak, det vi snakker om i stade. Vi snakker om utenforskap og forrykker i kirke. Det er det som har vært litt forst smalet for venn som passer inn i denne ramme. Men vi snakker litt om det var også opptattet. Jesus er jætt. Jeg skjønner at det var sånn. Men for setter det på spisen. Men Arike, hvis vi skal lese biblarna og følge de eksempelene som er ikke andre det sett og utenforskap, er Jesus dreime. Det har en driden med hele tiden. Det er enkel. - og fadeløs, der ureene kvinner og der sjukke mennesker og spedalske. Og så gjesus er jo så tett på små mennesker sliv. Helt i ja. Og også det kunne bli en sånn makt. Og sånn kyrken kunne bli en sånn makt. Bastig om sånn den ble. Det er jo noe vi aldri blir ferdig med å finne ut. Sånn sett så syns jo det er noe veldig syns. Og så må vi jo også å få en sånn makt. I tiden er vi lokalten i vå, så synes jeg at jeg er et stor respekt for alle mener å legge det også. Men så er det makt og så er det penger og så har vi jo at den koblinger med de stat tilkje. Som jeg har vært der fra krisen om en blir riksrelgjon i 303 under keiser kunstantin. Så har det koblinger stat tilkje og makt. Det er som jeg prøv at se. Det er det store skute oss nu. Ja, er det. Jeg er det som ingel landning prøvd å se. Han var fulla god både historier og beskriver siger. Og han sa det at når du skal gjøre endringer og omstilling, for eksempel på et universitet som han jo hadde. Det er tilkje noen til. Så han der som om å bli en kirkegård, du får ikke smjert på det som. Det er det. Han får det som. Det er det, det er det, det er det godt bilder. Ja, det er det. Fy sørn, det er plankevilde. Ja, vel i bra bilder. Han var jo hos meg, holtet og se. Jeg har så på TV, fan. Ja, fantastisk. Ja, helt fantastisk. Ja, helt fantastisk. Men nå leder et parti. Ja. Hvordan er mærket det som krisende verdier og i praktisk politik? Fordi jeg vet å få mye tilbakningen på. Er jo den oppboksenen generation og ingre generation, de søker veldig motor. Er det noe man mærker også i politikken? Og for eksempelige ungme øier det? Er det en større under nå som er oppdat at disse tingene? Jeg vet ikke om ungmer å mærke at er en større under nå. Men jeg synes det er veldig lett å mærkepelt samfunnet. At folk i mye større graden bare får femelig ti årsje prøv å finne sammen i fjellerskap. Det kan være små fjellerskap, stor fjellerskap, litt uortodaks i fjellerskap. Og nå mener jeg ikke at det er bare å mæte repalt, men jeg besøste jeg kjempe intressant at jeg har kommet en nysbørlge nå, så som har bynt å lesbøkker sammen igjen, og så fysisk greiker. Ja, ja. Det er uttryk for noen mer enn litt rart utentre seg, fordi det er uttryk for at folk trenger etterlandt rum og en rammer rundt seg, når i verden går i fullstände og hengslene og du føler deg uttryk, så søker du til noen trykket. Det er ikke veldig overrasked, veletatt. Og så mærke jeg også at vi har jo hadt det standpunkte veldig lenge, og så det mener jeg fornøytte at barn får gå i skole utstjeneste, og at de får opplevele, feiring av høytidbeør og så at dette er helt naturlig, syns jeg er veldig utramatisk. Jeg mærker at inn til for noen forskjø, så var det et tidvis kontroversiejelt standpunkte. Ja, jeg var en lenge i det. Og så kan jeg mærke at det er for vårdelen, som forstjer slår i en på litt andre måte. Det er at vi har vært en stor diskussjon om en vei ledern som beforter har sutt. Ja, det er en viktig kjølse. Men det er noen syns jeg er en viktig perspektiv på den som var for vi diskuterer. Det er at dette er en vei leder som kommer til, fordi folk ut i først linja, trenger et form for vei ledning, hvor kabulare også skal gjøre at det er på riktig måte. Og så kan du si mye om en vei ledern, og du kan se mye om en del av de tingene som står der. Men det er ikke noe av det ikke pålegge, det er ingenting som det er helt frivillig å brukere. For oss, så var det mange som spørte oss i, men kan derer veien på dette. Og vi går ikke å få alt som står i den veien, men det er helt veldig poenge. For oss var en tanke om næste kjærlighet og fred, som jeg menner har en god forankelig greien i Kristianbeskapet. Det viktigste er vi vil ikke komme i en situation, og vi pludselig skulle være et parti som ikke tokpa over at sorgbører utsatt og mensker transpersoner, følte at det som dette her blir en nærmestens kulturkrig. Så det slår en på litt ulike måter. Men det er helt klart noe som jeg tror også diskuteres med det på forskjellige fronterende de orde for veldig forticia. Jeg tror det er sammenlig enng også med hva som skjer rundt oss. Ja, og mærker det. Du noter det i hverdan din? Ja, og jeg har veldig så siden, og jeg kan sige det direkter til vei innne, at jeg er veldig glad for dere unplehøre folk, som har en veldig rotfest, politik, og er en reaktion på den ytteliggående høre börgen, som vi ser i USA og som vi også har i Norge. For der er jo det med kjønnen, for eksempel og den byfter veilegde, noe som er utryk for at vi er alle offere for en marxistisk konspirasjon, som er i fergen oppløs av alle nordmøre og sånn. Og jeg må sige jeg så på dags nytt 18 år, og jeg er en debatt mellom henne rik Asheim og Sofia Brøt. Jeg er slidde med overheder i Asheim, som bare var så god og tytlig på den høyre liberale politisk linja, som jeg har dritt med Storje Sansen for ennen som Kristen. Funtamentalistisk. Ja, for det er vi grøft i kjeringen, kan vi ikke finne mitt i veien snart? Det ser så mye litt så morsk. Ja, vi går fram ene grøftet til den andre gøyste. Hvem var det for som i veien der? Ja, noe er vi jo på full 40 baket de mellom krigsilja. Og der er jo det bedt kønnen og sexualitet, veldig viktig, slagig. En ei bare retter sånn er kampa regner, og sånn, og høyne er kvinder, men også trad var i fenomenne, som vi også er et utryk for deg. Så jeg har kommet ut og skapet som arbeidpartiet med et lab, men jeg har virkelig på all er en motkraft å høyre. Var det et utrykmer? Du var inne på arbeidpartiet. Ja, jeg har gjort tytlig, som venstre radikala, som har flyt i rundt på venstre se, og nå er det justerert med min høyre hond. Ja, det bruker venstre om. Men jeg har halvdene i centrum. Ja, som ordene når man har skjedd rett, er det en plan på i centrum der, tror jeg. I akkuratet i centrum, og jeg har også aldri redd for sagt inn at jeg skal leve fedt i godt med deg som styrt. Det er en fedlig bra for høyre, så når du står i hummer som vers, så kan du tenke på at mere er fornøyre. Arbeidpartiet ikke vinden, fra tønsperr. Ja, for deg. Ja, det er en trøf. Det er absolutt et trøst. Det er ikke et trøsten så i den mellom når du blir. Jeg tenkte på det her, det ser en stil i dag. Det er alltid som har skjedd på det første tre annas og måne av 26. Det rommer jo dramatik nok for fem år. Ja, hele offeksbok av min fra barnen. Det er egentlig så ennlig så er det innmere bra at gå rannet og sette seg meg i et podcast uro som her. Og treckepusten litt og snakke med inn og stemme om ting som jeg tror faktisk er ganske viktig for folk. Ja, og det må vi gjøre mer. Ja, det må vi gjøre. Nå skal vi gå innmått slutten her. Verden går videre der ute selv om vi skulle satt nå litt på pøvse. Han var dejlig for gjort, inn og har vært kjempefint å ha det her. Og med rette, det er veldig hyggelig å ha det her. Du har først sjønning, du har vært min justiolog. Ja. Du skal fore å være det igjen. Hvis du vil. Da er veldig kursløbene her. Det er ikke sikkert deg inn som er jævlig steg. Ja, dag i det her. Nei. Hva det er, jeg fint. Jeg skal være klar å skuffe opp med noen annen. Hvem ville du ha det? Jonas. Jonas. Jonas. Ja, det ville jeg verklige for meg. Ja, ja. Vi får se om vi får røska taken. Ja. Men til deg som har hørt på tusen hjertelig takk for lytten og så høres vi igjen. På neste episode er det en nyse song jeg har vært. Jeg vet ikke hvor vi er i løpet, men det får du finne ut da. Du klipper det. Espenna Kristen er en podcast fra Bortland. På gramleder er Espen P. alerog. Producentene med Krist Einnarvall-Lilsen og redaktören var hette Elisik Ruse. Musiken er lager og spert av både Kristian Kjylland. Du som er unnatrettio kan nå bli digital på Nent på Bortland for å tige kroner i 10 uker. I det er det satt i 9 kroner i måten. Detta funner du utav på vel.nå slasj unnatrettio.