Immunologi del 2: autoimmunitet

Hei og velkommen til andre besode av podcasten "Reymatorlogi". I dag tar vi opp til å trånn frasist og vi fortsette vår pratt om immunologisk aspekter av remotologiske syktomer. Fokus i dag vil være autoimmunisk syktom. Neste besode vil omhandle auto-inframtorske syktomer og vi vil da snakke om dette spekter fra auto-inframation til auto-immunitet. Jeg håper det er vilike det. Ja, Martin, velkommen tilbake til podcasten. Takk. Siden siste så har du klart å slutt å snakke om immunologiske sådere. Det stemmer ikke. Det stemmer faktisk ikke. Men vi skal fortsette det overkap. Forrebsode, det handler til om forskjellige mellom det i natet eller medtføte immunsystemet og det adnaptive eller er verve det immunsystemet. Og om vårdalen immunologiske to langsimmekanisme er forhindrer aktivering av auto-reaktive lungforsytter. Vi definerer til noen begreppel som auto-inframation og auto-immunitet. Vi å si at auto-inframationen er egentlig mangle reguleringsanet i natetimmunsystemet mennes auto-immunitet er mangle reguleringsanet og adnaptive immunsystemet. Og så sa jeg at existerer et intervall jeg mener at existerer et spektrum mellom. Autotimmunitet og at vi fleste ramatologiske syktomer kan placeres et landstead på det spektere. Og det er det jeg vil gå litt videre med i dag og denne personen har egentlig tenkt at skulle være en enkel episode men jeg tror kanskje at det blir litt langt. Så jeg har må endret litt takt og så tenkte at vi tar en snakkelige immunitet i denne personen og så kommer tilbake til auto-inframation og dette spektere i nesten og siste episode om dette tema. Så da vi si startet med auto-immunitet og auto-immunitet om det i dag så er det sånn at forratt en auto-immunitet skal oppstå så må du ha vært et brud i både centralt og langse og prefert og langse. Alltså at en auto-reaktiv lynnskosyt, unnslipper centralt og langse og så blir aktivert av et auto-antigen et landstead i kroppen. Og vist disse aktivert og reaktivet lynnskosytene fordrokesaker noe problemer som vi definerer som sykt om så er det en auto-immunitet om. Og auto-immunitet om det er jo sånn en multifakturelle syktom her og i de fleste tilfeller så vet jeg helt hvordan og hvorfor de oppstår. Men det er genetisk bidrag og selvom det finner det noen ekstremt kjellende mono-genetiske auto-immunitet om det. Sånn som auto-immunit poli end å grinsundrom type 1 og ipx-undrom som vi sagt om sist så har det jo sånn at for alle andre eller de fleste auto-immunitet om det så vil det genetiske bidrag i hvert poli genetisk eller også kalt heteroginetisk. Altså at det er mange ulike gener som bidrag til syktomsrisikon. Altså det er kymtasjon i et enkelt gen. Det er mange geners med meg. Og hver for seg så øker du hvertag i enkelt genne risikon for utvikles syktom helt minimalt. Så det betyder at du må ha syktoms associert varienter eller sånn risikoaleller i veldig mange forskjelle gener, for at en genetisk risikon skal bli høy nok, for at du blir prædisk på nært for den syktom. -Hål da du bare prædisk på nært, har du forza til syktomet? -Næt opp. Gener som ofte koppels mot utvikles syktom, det er ofte geners som kode for protiner som er imovert i aktivering av lundforsytter. Og håll av gener er en hel som særklasset her, fordi næsten over eller i praksisk over utvikles syktomer har en annen association med noen bestemte håll av alleleer. Den vanlig forklaringssmodeller er at noen håll avleller kode for MLC protiner som præsenterer de syktoms associerte avte antigenne til eitoreaktive teseler. I fordepisode så snakket om at ulike håll avleller har litt ulike forekomst rundt å kring i velden. Sånn at det er noen håll avleller er vanlig noen av lopp av mennesker der andre som er vanligere i Sørøstasja. Og så sa vi at gruntet det var jo at de håll av alleleeren som kode for MLC protiner som præsenterer antigenne fra de patogenne som er viktig og vanlig i dege og grafisk område vil bli selektert frem genom evolutioner-processer. Og siden avte immunosyktomer er associert med bestemte håll avleller så kan det fenomenet være og så bidr at de får klare hvorfor forkomstene av avte immunosyktom var det rundt å kring i velden. I tillegtil håll av så finnes det også mange andre genner som ofte koppels opp mot avte immunosyktom. Og et eksempel er PT-PN22 som kode for et protin som vanligvis begrænser t-serlaktivering ved å blokkeere signal transussion fra t-serløresetoren. Så blokker det beysikelig signal fra t-serløresetoren. Og så har det mange genner som for eksempel PT-PN22 som er associert med mange ulike avte immunosyktomer. Og årsakende det er at disse genner de legger til rette for lymphosyktaktevering, så de predisponerer la på måte for autominitet på mer generelt grundlag. Og så har det som at vilken konkret autominosyktom som oppstår hos en person som har sånne genereler i skåleleller. Det avinger av andre genetiske faktorer, og også miljø faktorer og en del til feldigheter. Så risikoaleller i genner som PT-PN22 som gir det mere som generel økning i risiko for autominitet på generelt grundlag, kan få klare to fenomener. En, at man kan se i noen familier at det er forekomst av ulike autominosyktomer, blandt ulike familiemedler. Og to, det faktorer, hvis man har en autominosyktom, så har man statistisk sett mere utsatt for utvikler en til. For du har måde et grundlag som predisponerer der generelt for utvikling av autominitet. Autominosyktomer, de er jo vanligere hos kvinner. Det er jo sånn at de faktisk er jo mer en 80% av de som har en autominosyktom er kvinner. Og det er mange grunnøyde dette. Deler av forklaringen ligger i ekskromosommer. For kvinner har jo to ekskromosommer. I hver eneste cell av kroppen blir et av ekskromosommerne innaktivert. Det betyr at det uttrykkes ingen genner fra det ekskromosommer som er innaktivert. Og vilket ekskromosom som blir innaktivert er helt tilfeldig i hver enkelt cell. Så det kan være ekskromosommer frammord eller ekskromosommer framfrafar. Statistisk sett har det sånn at de flenske kvinner vil ha en situasjon hvor 50% av selgen er det. Har innaktivert ekskromosommer frammord, og 50% har innaktivert ekskromosommer framfrafar. Viss mer en 80% av cellene har innaktivert ekskromosommer fra samme forelder, så kan det skjeve ekskromosom innaktivering. Det fenomenet er associert med utomøldet. Vi kan også si at mord og fas ekskromosommer vil ha forskjellige varanter, alerer av vissa genner. Da kan man se for seg da de gir oppav til litt forcellerbrote innel og litt forceller utomte genner. Vi kjøper det den. De to ekskromosomner etfra måret fra far kan de oppav til litt forceller utomte genner. Så se for den å at mer en 80% av cellene i tymes har innaktivert ekskromosommer fra samme forelder, for eksempel fra far. Det betyert disse utomte genner fra det paternale ekskromosommer er veldig litt uttrykt i tymes. Det vil si at de utomte genner fra far's ekskromosom i veldig litt nydelig grad blir pressantert til tescellene under deres centralet ordranger. Altså du har veldig dårlig negative seleksjon mot de paternale utomte genner fra ekskromosommer. Men andre sæder i kroppen kan det være en situasjon hvor far's ekskromosom er innaktivert i mye mindre grad, som betyr at de utomte genner er uttrykt i sørre grad. Da kan de utomte reaktivert til tescellene som har unshoppet centralt ordranger, gått i angrepp på de utomte genner i de vevene. Jeg har jo at ingen av genner på det innaktiverte ekskromosommer uttrykkes. Men det stemmer egentlig ikke helt. Jeg la jo litt for det er ca 10 % av genner på det innaktiverte ekskromosommer. De blir faktisk uttrykt, så man ser at de unslipper ekskromosom innaktivering. De synes slippen. De synes 10 %. De genner der. De har kvinner dobbelt opp av. Det viser at de proteiner som de genner kodefor har kvinner opp. Blant disse proteiner eller blant disse genner som ikke blir innaktivert, så finnes den del genner som kodefor proteiner som har en fusion i immunsystemet. Det at kvinner har dobbelt opp av dem kan gjøre at noen immunologiske processer blir forstærket. Blant ant utomune processer. Mange utomune sykter med de oppstøy og hos kvinner i fartil alder. Kvinner i kjønnsormoner har mange funksjoner eller de påvirker i immunsystemet på mange ulike motor. Blant ant så vil de kunde stimulere antistofproduktion og forhindre apoptose av beseller. Det er jo veldig fin, hvis du bekymper. - men det er ikke bra hvis du har en uthumid sykt om. I tilegdige genetiske og hormonelle faktorne har du også andre faktorer som prædisk på nere for uthumenthet. Det er en del miljø faktorer. Det er som synes vi er en del tilfellige faktorer. Og så er det en del ting vi ikke er helt forår. En av de tingene er jo mikrobiota. Det er jo på oversløper. Boksavlittat. Men det er grønt at det er samensetningen av mikrobiota. Og så påvirker disse processene på et landvis. Men vi har ikke helt forstått. -vor den ender. - Det er kanskje så en miljø, at jeg kan man spise, og kom man bora. - Absolut. Det er påverket om mikrobiota. - Absolut. Men disse tingene er forløp i lite forstått. - Vendt slik å fask på. -Tesammel gjør de faktorer som du ser prædiskponerter for uthumentsykdom. -Tidig trove at sykdomen må utløses av en land yttere faktorer. -Det kan være sjekpunktsemere som vi sagt om sist. -Men de fleste med uthumentsykdom har ikke fått sånn behandling. -I de fleste tilfellers så vet vi ikke. -Ilder vi ser den hva den yttere faktorer er. -I mange tilfellers så tenker man at det er en land for en forinfektion. -Untløsessykdomen. -Infektion kan legge til rette for uthumentsykdomen. -Får det først slø, så vil jo det patogenene som gir infektionen. -Det vil jo kunne aktivere den drittisk seller. -Pamper er til minster i en sidenstvester. -Disse aktiverer den drittisk sellerne. -Kan da presentere både antigen fra patogenene. -Mens samtidig er uttåentigen fra det infiserte veve. -Vis den aktiverer den drittisk sellerne møter den autoreaktivt seller som genjen kjenner er uttåentigenene. -Vil den den drittisk sellerne utrykke begge de to proteinene som trenger for å gi tesselen begge signalene som tesselen trenger for å bli aktivert. -Den uttryktert sellerne der blir ikke annære gisk. -Teselen får det andre signalene for tesselaktivering. -Olså er det jo sånn at siden er en pro-gån-infeksjon. -Vil også være et pro-inflammatorisk miljø. -Det vil være masse pro-inflammatorisk miljoe. -Vis aktiverer en autoreaktivt telpe sellerne en sånn situation. -Vil den ikke differensere til en sånn inducerbar reglatorisk tesselen. -Den blir det stenn for til en pro-inflammatorisk telpe sellerne. -Får det andre, så kan infeksjon legge trette for ute-ømuntet. -Nå skal det mulig klippe etterlingning på engelsk målekkle-dur-mimikri. -Dette beskriver en situation hvor et antigen fra patogen er utrolig likt som et ute-entigen. -Unsstrukturelt. -Davill immunsystemet starter en korrekt immunrespons-mort antigenne. -Mene etterverk så vil de klarer å skille med de antigen og ute-entigenne. -Sellerne og infeksjonen er bekämpet og patogen er fjernet. -Vill immunsystemet fortsette å angrepe det etter det antigenne. -Når en utro immunrematologisk sykt om først oppstår, vil det vane vise være kronisk immunaktivering og kronisk inframation. -Får det nørymunsystemet blir aktivert, vil det vane vise for blir aktivert i en landgrad, så lenge det som aktiverter den artistede kroppen. -Ung utroentigen kan ikke fjernes fra kroppen på samme måte som et antigen fra patogen. -Dette får så vil immunsystemet ha kontinuørelig stimulus til å forblie aktivert. -Mene vet man krasse med antigenne i de sykt om det. -Mene vet man krasse med å e utroentigenne. -Ja, du vet det være for å være utroent i soffene som kan provise jentener. -Så synes vi så er det jo sånn at det er en utro immunrespons-mort mange ulike utroentigenne. -Mmm, de utroentigenne på ting som er litt livsviktig som man kan fjernet i tingene fra kroppen. -Nei, det vil ikke være fyrsisk mulig. -Ofter så er det ting som i noen rammeflogssyktomene er det jo ting som er indessellig kjern. -I alle celler. -Ja, hvis du har en utro immuntyroidigt, så kan man jo i turin fjernet tyroidee. -Ja. -Fjerner du utroentigenne? -Nå kan man jo være. -I noen tilbør, så kan man gjøre det. -Då har man en substituere med dem en fjernet. -Ja, hvis det du fjerner er viktig. -Virkelig. -Får utroentigenne utroentigenne er en syktom som kan ramme et organ. -Mens ved i rammeflogssyktomene er det gjerne flere organer som dras med i processen. -Od der gjerne en utro immun respons mot mange orde utroentigenne og gradvis flere orde utroentigenne, kan vi se epitopispredning. -Så nå etterverk så vil det være en så bred orde utro immun respons, at det ikke vil være mulig for det første å si akkurat vilke orde utroentigenne som er avgjørne da. -Od der vil ikke være mulig å fjernet av dem. -Både fordi det er mange av dem og fordi det er finne sitt strukturer som ikke går en fjernet. -Kanke fjernet alder selle kjernet i rekrypene for i dag. -Da er ikke så veldig mye. -Nå derfor dette går innan å ha plett en syste av en syktomene. -Det er en annen diskussjon. -Det kommer ta en bonus episode om et termologi. -Nei, nei, nei, nei. -Oke, men da går vi vidare. -Føy og gode video, så bare for å ta en ting til relatererene vi nettopp diskutererte. -Det er jo det at organ manifestationene ved en remotologisk utro immun syktom. -Den de kylles eller kan få klarees av to ulike mekanisme. -Det ene mekanisme er at information står der hvor utroentigenne finnes i det veve order dette aktuelle utroentigenne. -Det andre mekanisme er at det danes immunkomplexer i blået, og så er utroentigen bindet av er utroentige soffer. -Hva disse immunkomplexene deponeres i ulike veve? -Slas seg ned. -Så seg ned helt riktig. -Jeg så ikke så fin å. -Veg glas i. -Men så det jeg måtte overøynet å kjøke til organ manifestationene. -OK, man henne sykt med den episoden her, det var egentlig å definere noen generelle fenomener eller principper ved utroendigen syktom. -Selje for å gjøre sammenlægning med utroendigen fra protorssyktom, så skal jeg gjøre i neste episode. -Hva jeg håper at vi har lykke slitt i det, men vi kan oppsumme det litt om. -Sider at utroendigen syktom er, er jeg at hovsak mulkifakterelle og på legnetisk syktom er. -Viktige genetisk avsussessioner er håll av alleleer, for utryk for indirekte bevis for til stedværelse av noen av utroaktivet seller. -Oso andre gener som kode på prototinerien må være til lympforsytaktivering og ptp22. -Oso noen. -Så sa vi at kvinner er ofte rammet, og det er trolig en kombination av både faktorer knyttet til ekskrum og somme. -Oso kvinnelige kjønsormoner. -Og syktomene tenkes å utløses av en land ytterfaktor, for eksempel infektion. -On når syktomene oppsør, så er det vanligvis da kronisk immunaktivering, kronisk inframation. -Organ affektionen, den kan få klares av ennatt, er utåentigenne er i det veve som er betent. -Heller at det har blitt dandet immunkomplexer som er slottsene i det aktuelle øver. -I tillegg så har man jo da påvisbare utåentetsoffere i blå. -Od da er det da som sagt igjen at denne håll av asosation er et indirekte uttryk for til stedværelse av utroaktivet seller. -Mens er utåentetsoffene reflekter jo at det har blitt aktivert utroaktivet beseller som nå producerer antisof mot et ervdantigen, og så er det utåentetsoff. -Dette er principer som er viktig å kjenne til land, og vi nå i neste episode skal samkommet i utåenten inframatorisk syktomene og forskjøller med de og automatiet og etterverkter placerer ulike syktomene på det spektere med de og inframation og automatiet. -Ehm, spennende. -Ehm, takk for at du kom. -Hva så god? -Ni er på to, det er ganske snart. -Hva penner du et? -Anske kjikkaflet placer. -Oke, ha det.