Immunologi del 1: immunologisk toleranse

Hei og velkommen til første besode av podcasten RaveMotologi. Det er en oversiktes episode, det vi ser i en episode hvor jeg får klarer noe fra RaveMotologien til en kollega fra et ant-fagfelt. Det første tema jeg ville ta taket i den podcasten var immunologiske prinsipper ved V-Rammasologiske syktommer. Det viser seg å bli til sammen tre episodeer. I første episode så sikk jeg om immunologisk todranse, i andre episode om auto-immunitet, og i tre episode er det om auto-inflammation. Nåensutskalte dette er litt tung materie, men jeg håper at jeg liker litt at vi vil være interessant. Jeg håper det jeg vil like det. I dag har jeg med meg marnsvensen. Marn, du er lys i Indra Medesyn. Du er i tilegg min mange år i sambor, og mord til vart feles barn. Ja, hei hei. Hei, velkommen til podcasten. Nå sitter vi her i et provisorisk podcaststudie og inne på barneromø. Og skal spille en vår første feles podcast? Det spennende. Marn, du kan jo veldig mye om Indra Medesyn, men det er ikke det for du er her i dag. For i dag skal vi satt om noe som er relaterer til rei-materlogi. For denne podcasten er den skal vi handle om rei-materlogiske syktommer. Og når folk hører begreppe rei-materlogiske syktommer, så tror jeg mange tenker på eit- og immunosyktommer. Og det får jeg godt, fordi mange av disse syktommer er eit- og immunosyktommer. Men samtidig så er ikke de to begreppene til noen nymne. For det er det finnes jo mange eit- og immunosyktommer som ikke hører inn under rei-materlogi. For eksempel Graves, mye stennere Gravis, MS, type 1, diabetes, og så vidare. Vi tilegg sa det en del rei-materlogiske syktommer, som ikke har noe helt sikkert eit- og immunbidrag. For eksempel Urinsyrjekt. Så jeg har tenkt at det er mere fornuftet å si at rei-materlogiske syktommer, de er syktommer som skyldes en mange regulering av immunsystemet, som gjør at immunsystemet aktiveres uten av deg grunn for det. Og at den uhensigst messet i immunaktiveringen fører til symptomer og funn som vi definerer om syktom. Og så kan man grovt sett si at å årskjaken til den mange reguleringen, er en av 2 ulike mekanismer, og det er autoimmunitet og auto-inflamation. Og for å forstå de to begreppene som har man litt gran om immunologi, for det er jo sånn at immunsystemet, det kan delesindede innater eller medføttet immunsystemet, og det abdapterer eller er verve det immunsystemet. Og lynfosytene, og så besellerne og t-cellene, de hører i med det abdapterer immunsystemet, men alle andre immunseler tilhører det innater i immunsystemet. Det er til å skje for studie, så har langt deg i med. Og da kan man grovt sett si at autoimmunitet, det er skyldes en mangling regulering av det abdapterer immunsystemet, men en auto-inflamation skyldes en mangling regulering av det innater i immunsystemet. Alla har hørt om autoimmunsyktom, men jeg tror at begreppet auto-inflamatorisksyktom er litt mere utjent for mange. Og det typisk eksempel som gjennig gis på en auto-inflamatorisksyktom, det er en grupp av veldig skyldene genetisksyktomere, som beteines med begreppet periodiske febelsindromer. Og ofte så priser en teresdisketomekanispenet dikotomisk, altså at en rematologisksyktom er enn ten autoimmun eller auto-inflamatorisk. Og siden de auto-inflamatorisksyktomene, da gjerne exemplificeres med de se extreme skyldene genetisksyktomere, så kan man få indryk av at auto-inflamation er et helt ekstremt skyldenfennomen. Men jeg mener at det er feil, jeg tenker at allere amma flogssyktomer befinner seg på et inflamatorisk spektrum fra auto-inflamation til autoimmunitet. Altså at mange syktomer har komponentrabegge med kanisme, og at mange av de syktomene som vi gjerne omtaler som autoimmunne, kanskje er mere auto-inflamatoriske enn egentlig tråd. Så det er det en har lyst å bruke disse to episodeen på, er å fremmed den tanken, og prøve å placere ulike syktomer i dette svekter. Og jeg tenkte at i denne første episodeen så har lyst å snakke om noe som heter immunologisk todrangset, fordi det er veldig viktig å forholde å forstå autoimmunitet, og så i neste episode vil jeg snakke om forstjelen på autoimmunitet og auto-inflamation, og da kommer tilbake til noen eksempel på ramma flogssyktomer, og at vi prøver å placere den i dette svekter. Alle immunseler både i det innate og det adaptere i immunselsene, de uttrykker recepturer som de kan bruke til å gjennes kjenner patogenner og farer med. Selvene i det innate immunselsene, de uttrykker immunselsene i denne kjenningsreceptorer, som kan gjennes i denne pamper og damper. Pamper, patterned associate molecular patterns, det er ting som finnes på patogenner, men som ikke finnes på kroppens ene seller. For eksempel lipe og poli takarid. Damper, dammerge eller danger associate molecular patterns, de flesta disse det er ting som vanvisk kun finnes innne selle måde, men de kan slippes ut ekstra selle og aktivere det innate immunselsene med hvis sellen gjennomgår den ekroselige anform for patologisk selget. disse munster i denne kjenningsreceptorerne har blitt uttryklet gjennom miljoner år med evlursjon til å gjennes kjenner helt kritisk pamper damper. Og hver receptor kan gjennes kjenner mange forskjellige pamper og mange forskjellige damper. Selvene i det adaptere i immunselsene, de uttrykker lymphosyttreceptorer, de heter hennosvis beseller-ceptorer og t-celler-ceptorer, og lymphosyttreceptorerne de gjennes kjenner antigen. Og antigen definerer som en ting som kan gjennes av lymphosyttreceptorer, så det kan være vansom helst, men når vi bruker ordet antigen som enn om vi vanervis en del av et patogen, så det kan være vilken del av patogen som helst, så det kan være en pamper, som også gjennes av det innate immunselsene, men det trenger ikke å være. Og sin antigen kan være vansom helst, så betyr det at dine egne celler, uttrykker også strukturer som potensielt kan gjennesens av lymphosyttreceptorer, og det er det som kalles eut å antigener. Og vanlvis, så er det som at lymphosyttene kun gjenneskjenner og angripper antigen fra patogener, men ikke eut å antigener fra din egne celler. Og det fenomen og det er det som kalles immunologisk togranse. Det er viktig å være at en celler i det innate immunselsene, uttrykker vi veldig mange for sjole som en munster i gjenneskjenningsreceptorer, og hva er receptor kan gjennes i den mange besøle pamper, og det betyr at en celler kan gjennes i den veldig veldig mange for sjole patogener. De receptorer har kommet til en om millioner år med evlison, og da ikke vi til å finne opp krytte på nytt, så hver celler i det innate immunselsene, uttrykker som mere eller mindre de samme receptorer og gjennes i den mere eller mindre de samme patogener. For sjole med adabdiv immunforsele er det andre det. For det er sjole med at cellen er en lymfosyt, og en dsl en tsl, uttrykker tuselmis av lymfosytreceptorer, så har det sånn at for en enkel celler, så vil absolutt alle de receptorer som er helt identiske og gjennes kjenende samme ampegene. Og det er for enkelt at de gjennes kjenende samme patogener. Så en sjole med adabdiv immunforsele er gjennes kjenne kun et patogen. Og det betyr at du trenger jo extremp mange forceller tsl og extremp mange forceller beseller, for at de til samme kunnigen kjenende alle tenkelige patogener. Så hvis vi tar et hipotetisk eksempel, om at du trenger å beskytte deg mot en miljon forceller patogener, gjorde at trenger du en miljon forceller og en miljon forceller tsl. Det her har betydning for hvordan de receptorer er produseres. Fliens har at en cellede natemunfosjole har mange forceller i en kjenningsreceptorer. Men lærke så utrolig mange av dem. Jeg vet ikke hvor mange er, men la sig at det finnes 50 forceller somere receptorer. Og det finnes et gen forverreceptorer. Men når du på din innate, men har det jo ikke med et hålleren så jeg? Nej, så to år anser det har med et adapter minutter. Så får du selvind det i natemunfosjole også rundt 50 genel som kode for rundt 50 receptorer. For selvind det adapter minunfosjole har det andres, fordi da sa vi at du trenger så utrolig mange forceller i eksempel, så sa vi at du trenger en miljon forceller beseller og en miljon forceller tsl. Da må du prøve å se en miljon forceller beseller og en miljon forceller tsl. Det finnes jo bare 20 eller 25 000 genel i denne. Så det kan ikke være et gen forverre adi receptorer. Du må prøve å se det mange receptorer fra et liten antagener. Og jeg skal ikke gå så veldig dydden på hvordan det gjøres, men som kort fortalt, så prøvd å se det som din forsyter receptor. Vi har koblesammen ulike små genbiter som kalles gensig meter. Og det finnes mange som har gensig meter. Og det er kombinationene av det som avjør hva receptorer de lene sienne. Så da kan kombinere disse ulike gensig meteren på forceller vis, og så prøvd å se det veldig mange receptorer fra et liten antagener. Denne kombinationen av gensig meter som fører til at det produserer som receptor, det skjer under modningsprocessen til de illum på suttene. Så i det har produserer den receptor, så stopper den processen opp, og så utrykker det tusenvis av identiske kopier av den samme receptor. Kombinationen av gensig meter er helt tilfellig, så det betyder at cellen vet en klikke hva receptorer den gensjene er. Og det er en klive bra for de tilfellig kombination og tilfellig receptorproduktion, gjør at du kan produsere lyn på suttene mer receptorer som kan gensjene hva som helst. Inkludert da alle tenkele fremtidige patogener som mensgeten er noe i kombøtingen. Men ulempen er at det vil så gjerne kan producere receptorer som gjennesjenner ute omtigener, altså så kall det ute og reaktiver limpositer. Og der skjer hele tiden, så alle mennesker producerer hele tiden ute og reaktiver limpositer. Og hvis de blir aktivert, så kan det følelge ute og immunsykt om, men aldri pragen som vi vet at det kan følelge. Så immunsynser med avinget av å ha mekanismer som får hindrer aktivværing av disse ute og reaktiver limpositerne, og der det som kalles immunologiske to langsmekanismer. For å forstå immunologisk to langsene, må vi vite litt i gran om livsløpet til disse limpositerne. Beseller de motnes i benmargen, og teseller motnes i tymus. Og motningen det betyr at de starter å utrykke disse limpositerne settene. Og ette modning så entrer de blåe og circulerer de rundt i gruppen på jaktet i lampigen. Immunologiske to langsmekanismer deles i nyscentrale to langsmekanismer og perifere to langsmekanismer. De central mekanismene kjer under modningsprocessen i dag hennelsisk benmargen og tymus. Men perifere to langsmekanismer skjer uten for de i organ. Hennelsisk med central to langsme kan forhindre at utrykter veldig limpositer får kommese inneblået og rundt i gruppen. Men hennelsisk med perifere to langsme kan forhindre aktivering av de utrykter veldig limpositerne som unslapp central to langsmekanismer. Immunologiske to langsme kan skjer uten for både beseller og teseller, men det er best forstått for tesellerne, så det har lyst til å bruke som eksempel. For å forstå immunologiske to langsme for tesellerne må vi først vite hvor de teseller blir aktivert. For det første så har det sånn at teseller kan kun aktiveres av de utrykter i seller, noen typer seller i de natt i minprosvare. teseller gjenener kun antigen visst den utrykter i sellerne presenterer antigener på proteiner som kalles MHC. M-O-C proteiner de kodes av gjenner som heter "håla". Det vines flere typer av hålagener. Vi kaller om håla A, håla B, håla C, håla Dp, håla DQ, håla DR. Du arver sex hålagener fra mårnen og sex fra farnen. Hverken kode for et M-O-C protein som kan presentere tusenvis av olika antigener. Det vines veldig mange forskjellige varianter eller alleleler av vartadisere hålagener. For eksempel håla B2, håla B9, håla B20, det alle varianter av håla Bg. Ulike alleleler, altså ulike genvaranter, kodefor M-O-C proteiner som presenterer litt forskjellige antigener. Siden er så trolig mange forskjellige håla A-leler, så betyr at vi to har helt forskjellige hålagener. Det betyr at jeg har litt forskjellige M-O-C proteiner som presenterer litt forskjellige antigener. Årse, jeg kan til å la det finne så trolig mange var det antra disse gjenner. Det har trolig en evolution, evolutionsbiologisk forklaring, fordi jeg sa jo at tesene de gjenner kjenne kund antigen hvis antigener präsenterer M-O-C. Det betyr i praksis at der M-O-C måle kjulen som avvervar tesene kan regjere mot. Så hvis alle menneskene hadde at akkurat i samme hålagene, så hadde jeg at akkurat i samme M-O-C proteiner, og det hadde präsenteret akkurat i samme antigener. Så hvis du da ser for deg et virus som hadde klart dem utere på en måte som gjorde at det er unik präsentation på M-O-C, så hadde det virus kunne unnsjuppet alt tesene immunitet hos alle mennesker. Og det virus kunne utsjettet mennesketen. Så vi har extreent mange var antre hver hanter av hållarleller, så gøvde mindre som synlig at et patogen skal klare om utere på et måte som gjør at det er unger präsentation på alle M-O-C proteiner. Så det som synes jeg vil have vært at det er noe mennesker som effektivt klarer å präsenterere antigener til det aktuelle patogener. Så vi har veldig mange hållarleller, så er mennesketen som helhet bedre beskyttet mot å bli utredt. Ja. Vilke hållarleller som er vanlig ikke i de rådede var det erer rundt å gringe verden? Fordi det er jo sånn at de hållar allellerene som kod få M-HC proteiner som effektivt präsenterer antigener fra de patogener som er viktig eller vanlig i deg og grafisk område. De blir jo selektert frem genom sånn evlursjonert präs og en evlursjonert process. Så det betyr at noen hållar alleller er veldig vanlig i Nora-Europe, men så er kanskje noen andre hållarleller som er vanligere i Sørust-Ace eller i Mitt-Nafrika. Og jeg skal komme tilbake til Lise hållarlellerene i neste bevoden når vi snakker om ute immunitet og hvorfor det er viktig. Ok, det siste jeg vil si om aktivering av t-celler, det er at aktivering av t-celler krevet to signaler. Det første signaler er jo da t-cellen med sine t-cellerisator, genkjenner et antigen som er präsenteret på M-HC. Det er det første signaler. Det andre signaler, det skjer med langere protein på overlappen av den rittskisellen som heter CD-8086, som binner til et protein som heter CD-28 på t-cell. Og der ikke så viktig at vi har hetter, men det bare viktig forstå at det krevet et annet signaler med to, det andre signaler der absolutt nødvendig for at t-cellen skal bli aktivert. I ramatlogin så har vi et medicament som heter ABAT-asset, og ABAT-asset blokkerer dette andre signaler. Det får hinderere aktivering av t-cellen, vi har blokkerede nødvendige andre signaler. Ok, så da vet vi litt om vårt t-celler blir aktivert, og da kan vi snakke om immunologisk to-drangse. Og jeg vil byde med central to-drangse for t-cellene, altså det som skjer med enst t-cellene modens i t-celler. Primisse for central to-drangse for t-celler, det er to ting. Det er ene er at de skal kunne jennkjene antigen som er presentert på MHC, og det andre primisse er at de skal jennkjene antigen, altså nofra patogener, men ikke ute antigener fra vår egne celler. Og så er det som at før t-cellene får la til tymus og starte og reiser rundt i kroppen på jaktet i antigen, så må de optilen examen. Og den examen, det er central to-drangse. Og examen består at to-spørsmål som t-cellen må bruke sin t-celler i recepturtle og besvare. Og examen sensoren, altså de som stilles personer, det er den drittisk celler og andre antigen präsenterene celler i tymus. Ok. Det første spørsmålet som t-cellene blir stillt i under examen, det er jennkjener du MHC. Jeg sa jo at t-cellene de skal kunne jennkjene antigen präsenter på MHC, og det betyert de må kunne jennkjene MHC, fordi vi ikke jennkjener MHC, så vet jeg ikke hvor de skal lette drangtigen. Og de cellene du vil aldri kunne finne et antigen, og de vil aldri kunne bli aktivt. Så det er helt ubruklig, og de blir togget fra jennung og gå ap opp to-se. - Häftig. Men cellene som jennkjener MHC, de består første spørsmål, og de får gå videre i examen. Og spørsmål, en, jennkjener du MHC, det er kalles positiv selekjogn, fordi det er de cellene som svarer ja, og så positivt som får åbleve. Neste spørsmål i examen, det er. - Du kan bare se ja da, og så går det videre, kanskje hadde. - Det kan ikke lure examen, så det er. - Det er ikke så. - Det er ikke noe. - Det er ikke noe. - Vi sikkert et oppstrøyd signal i t-cell-resetoren, og så vet jeg at vi har tatt bundet MHC. - Hvis jeg gjelder en MHC, så ser det bintet denne. - Ja, må det svarer ja på, og vi har binnet MHC, og da får cellen et overlevelsen signal. - Sikkert sjoks. - Det kan ikke sjoks. - Spørsmål 2, på examen, alle de som har bestått spørsmål en, for det er spørsmål 2, som er jennkjener du er ute og antigen. Så noe presenteler i seg den drittsk cellene og andre antigen presenteler den celler er ute og antigen på MHC. - Og hvis cellen svarer ja på det, så er det en ute og reaktiv t-celle, på en potentell farlig t-celle. - Ja. - Så de cellen er blir noe tvunget, til å gjennomga på oppdose. - Hvis cellen svarer nye, så betyr du at en, den cellen har jo bestått spørsmål en, så den vet, hvor den skal lette drantigen, men 2, den jennensjender ikke ute antigen. - Ja. - Og det er jo sånn selv, at du ønsker. - Nån selv som kan finne antigen, men jennensjender ikke ute antigen. - Og de cellene, de består i examen, og får lade til t-mus, og får lade over reiser under kroppen på japtet drantigen. - Spørsmål 2, altså jennensjender du ute og antigen. - Det er kalles negativt seleksjon, fordi de cellen som svarer nye, altså negativt, som får loveløve. - Det var lenge et misterium, hvor den drittsk cellene og antigen presentelerne cellene i t-mus, kunne presentere ute antigen som vaner hvis ikke finner til t-mus, for eksempel insulier eller noe fra leddiner eller vanskemellst. - Ja. - Men det blir sennere klart at de utryker en transriptionsvaktor som heter Aire, er Oro-immun-regulator, som gjør at det kan producere nesene alle kroppens proteiner, og der med også presentere nesene alle kroppens ute antigen. - Mm-hmm. -Pasjon, det er sånn. De har en tap av funksjonsmutation i Eire. De har jo ekstremt svekkert evne til negativt seireksjon. Det er klart at presenterer de mange auto antigener. De har en svekkelse i centralt og ranger, og mange autoreaktivet til eseller i cirklajon. De personer har en kjeldenssyktom som heter autoimmunt "poly endokrinsyn drone" til VN. De utvikler mange automunnen fennomener. Det er salig endokrino-pater, som er dessen automuntyr og dit. Ja. Så hvis du skal oppsumere centralt og ranger for tsellerne, så kan vi se at centralt og ranger for tseller fjerner ubruklig tseller gjennom positivt seireksjon og farlig tseller gjennom negativt seireksjon. Centralt og ranger er veldig bra, men det er ikke helt perfekt, fordi hvis du skal fjernet absolut alle autoreaktivet tseller, så måtte absolut alle tsellerne bli presenterer absolut alle autodantgenne. Det er bare ikke frysens mulig. Så det vil alltid være noen autoreaktivet tseller som unslipper centralt og ranger, fordi det er autodantgenne som de gjenn kjenner til feldigvis ikke ble presenterer på akkurat det tidspunktet hvor de hadde examen. Det betyr at alle mennesker har autoreaktivet tseller i kroppen sen, som cirkulerer rundt. Og det er grunn, la du trenger også disse periferet og ranger som ekoniskmer som fungerer utenfor tymus og utenfor benmargen. Periferet og ranger som ekoniskmer, har enkelt to hovedopgaver. Det ene er å forhindre aktivering av autoreaktivet tseller som har unshoppet centralt og ranger, men en andre funktion er å begrænse varerheten av tseleaktivering. Det er nemlig sånn et immunstyr til tsellerne med bremser og så kallt checkpunkter som har det hensigt å forhindre at de blir aktivt vert over lengeretid. For de tsellerne er det på tente og fallet seller, så du ønsker at de skal være aktivert lenger den absoluten vende. Og så har du sånn at primære oppgaven til tsellerne er å bekämpe infektioner og infektioner er vanligvis kortvarer og forbi-gående. Så det gir egenle mening at immunstyrs der har utstyrt akkurat disse sellerne med disse bremserne. Det finnes flere forceller periferet og overranger som ekoniskmer, men har lyst til å snakke om tre forceller, der anergige, supression og delersjon og først anergige. For det er at tsellerne krever to signaler for å bli aktivert. Det andre signaler er med de ser de 80-86 på den 30 seller som binner ser de 28 på tsellerne. Den 30 seller de utrykker vanligvis ikke ser de 80-86. Det først når den 30 sellerne selv har blitt aktivert, at pampere eller damper, at den starte oppregulere og utrykker det prote inne. Så hvis den 30 sellerne präsenterer antigen uten selv og har blitt aktivert, så vil ikke tsellen få det andre signaler den trenger for å bli aktivert. Tseller som gjennensjener antigen, men som ikke får det andre signaler, det blir ikke aktivert, det blir i stedet for anergiske. Anergiske tseller de mister eventelig å bli aktivert for resten av livset og vil ettervart gjennom å gå på tose. Så når dette kan ske, etter eksempel er jo at den den 30 sellerne präsenteret er uten antigen i foreldstid. Det er en situasjon hvor det ikke er noe på togjenet til stedet, det ikke noen er krosset, det er ingen farer til stedet. Da vil jo ikke den 30 sellerne være aktivert. Og hvis den finner en uten reaktiv tseller som gjennensjener dette antigen, så vil jo den gjennensjener det, men siden den 30 sellerne ikke aktivert, så vil den autoraktiv tsellerne i stedet for å bli aktivert, bli amergisk. Det eliminerer da disse autoraktiv tsellerne som har undersåpet centralt foranse. Denne näste mechaniske menn er super-sjon, og her kommer de i tsellerne som heter Regulatoriske tseller inn. Reg T. T reg. T reg. Ja. Det finner sig å som du husker, så finner det tre typer tseller, det er tjelpe seller, suttetoksiske tseller, og reglatoriske tseller. Og så kan man se at tjelpe seller og suttetoksiske tseller, det er å seller som aktivt bidrar i bekjempelsen av infektoner, så det er på måte pro-inflamtorske seller. Det er stimuler og oppjusterer i munnsponsen. Men sereg glatoriske tseller er helt andetvis, for det er omte inflamtorske seller som nedregulerer og damper i munnsponsen. Det er litt et administrativ og galva. Eller? Jeg vet ikke. Har du det? Kall til det? Ja. Og nå styrer brämselighet. Nå styrer brämselighet. Det er egentlig det. Og måten det gjør måten det er omte inflamtorske på. Det er vi å producere antihinflamtorske suttetokiner, og vi å utrykke på overlappen et prototinsmetter C-TL-A4. Og C-TL-A4, det kan blokkeere dette andre signaler i tesele aktivering, så det kan der med blokkeere aktivering av de pro-inflamtorske tseller, nemlig tjelpe seller og suttetoksiske tseller. Litt som avbattasept? Helt riktig. Så avbattasept er faktisk settel-A4. En T-reg. Det etterlinger noen av funktioner til en reglatorisk tseller. -Hem. -Sjøv følge med. -Det er veldig bra. OK, det finner to typer av reglatorisk tseller, inducerbare reglatorisk tseller og nattulje reglatorisk tseller. Og begge er antihinflamtorske tseller, og begge brukelig samme mekanismene på å være antihinflamtorske, altså producere antihinflamtorske suttetokiner og utrykke settel-A4. Så jeg vil starte med oss at de ser inducerbare reglatorisk tsellerne, fordi de utgår fra T-helpe seller. Når en viss en T-helpe seller får begge signalen den trenger for å bli aktivert, så vil utfalle av aktiveringen av henge av suttokiner i løve, der den ble aktivert. Vist det pågår den infektion, så vil aktiverte i nattimmunseler, producere proinflamtorske suttokiner. Og hvis en T-helpe seller blir aktivert i et sånt proinflamtorske miljø, så vil den bli til en sånn proinflamtorske tseller. Men hvis T-helpe seller blir aktivert uten av det er proinflamtorske suttokiner til stedet, så blir den ikke til en sånn t-helpe seller. Den blir isteden for til en inducerbare reglatorisk tseller, som nedregler i munnspålsen. Og i vilken situation er det det vil kjøve. Jeg tror at det beste eksempel er imøte med mikrobiota, altså tarmenforan, for i tarmen så finnes du jo miljørder av bakterer. Og de bakterene er bakterer som trivesekroppen og som kroppen trives med. Så de gir oss ikke infektioner. Men de er jo bakterer og andre mikrober, så de har jo pamper. Så de vil kunne aktivere den rittske seller til å oppregløre og utrykke sede 886. Men sin dike foreshaker infektion så gi dike noevesentlig produksjoner som er proinflamtorske suttokiner. Så lask noe sev for oss en den rittske seller som møter en sånn mikrobe fra mikrobiota. Så vil pamperne binnenmønsere i en tjenningssvester-torn. Den den rittske sellen vil starte og utrykke sede 886, og så vil den ta patogenne og vise fra antigener på MHC. Vist noe møter den telpe seller som jennkjener det antigener, så vil den telpe sellen få begge sinnalen tringe for å bli aktivert. Så den blir jo ikke anergisk, den blir jo aktivert. Men sin dike er noe proinflamtorske suttokiner til stedet i det område hvor de blir aktivert, så vil den t-sellen kjønne at det som er noe jennkjener er enkelige farlig. Det er ikke en trussel. Og da blir den i stedet for til en inducerbar reglatorisk tesselle, som producerer antigener, framtorske suttokiner, og forhindrer at det startes en immunospans mot denne mikroben. Og det fremme å da at kroppen toler erer disse mikrobener i talenflora. Det er naturlig reglatorisk tesselle, det er litt andre det. Det er det at tesselle som jennkjener er ut og antigen i tymus, de vil bli tvongytte lojenene å gå på tosø i en om negativt selektion. Og det er sant inn neseen alle tilfeller. Men det er noen uintag. Så noen av disse sellener har et ant utfall en av på tosø. For de blir i stedet de frenserert til naturlig reglatorisk tesseller. -I tymus. -Det var en tjagset. -Det får vi måtte en tjagsetil. Tymus kjønner åke denne sellen her den jennisjennere er ut og antigen. Den er uttryk aktiv. Vi er vil ikke at den skal gå ut i kroppen og starte en immunospans mot dette er ut og antigen. Men jeg kan utnytte det faktum at den er uttryk aktiv. Vi har utstyrden med utloktene antigen flammatoriske egenskaper. Så hvis den er uttryk aktivet naturlig reglatorisk tessellen, møter det samme er ut og antigenere i kroppen, så vil den bli aktivet. Men utfallet av aktiveringen vil alltid være omtidig i frammatorisk. Og da kan den sellen der forhindre aktivering av andre uttryk aktivet til hjelpeceller og suttetogsisk tesseller, som har utsloppet centralt hod langse og jentkjennelde samme er ut og antigenere. -Elemeni. -Mm. Alle reglatoriske. Torskete celler både de inducerbare och de naturliga De har en transripsionsfaktor som heter FoxPetry Det är en viktig vann heter Men den transripsionsfaktoren är helt avgörna för att de ska kunna fungera på den måten de ska ha Och någon personer har en mutation i FoxPetry Som gör att de idag inte har någon funktionella regleratorisk telsäller Och de har en sälldensiktig tyckte om som heter IPEX syndrom Som står för immun, dystregulering, poli, endokrinopatiet, endokratiet, ex-bunut Och de har idag en väldigt sväckigt perifettårdranse och många uteumunifänner Så uteumun poli, endokrin, syndromtubén som har en mutation i Aire Vi har väldigt sväckligt centraltårdranse Men stimme IPEX som har en mutation i FoxPetry och mannler reglatorisk telsäller Det gör en väldigt sväckigt perifettårdranse Och sen ingen av disse mechanismen verkar en central eller perifettårdranse är helt perfekta, har då avgänga begge to fungerer Så urgänga om brut där i central eller perifär Så vill du ha en väldigt predisponering för utomunitet Som idag visens i disse to veller källdnegenäckligt sykt om den Den sist med mechanismen är "dellation" Och "dellation" det är särlig viktig för att förhindra att tesäller blir aktivt och välängde tid Det är ettor att den te hjälpisäller eller den sytotoxis ställer blir aktivt Så starte de också och utrycke se till avfyrre Alltså det sammebrote inne som finnes på reglatorisk telsäller Och aktivtet te hjälpisäller och sytotoxis ställer kräver Jentat Interaktion med den kritiska ställer får då for bli aktivt Och ett avvärt som de startar utrycke sett eller avfyrre Ett avvärt som de har varit aktivitetsstund Så vill det protéerna bina till protéerna på den den kritiska sällan Och det resulterar att tesäller blir det aktivt Du har det idag Ja, det har genomgåliga på upptålsar Kitt liv Så Piken är på Piken är på liksom kampen Ja Det är första dagarna av ettraktiv värring Då pikor det Då pikor det Så då kommer man se att sett eller avfyrre har 2 funktioner Sätt eller avfyrre finnes alt det På reglatorisk telsäller Och då har funktion och blockerat andresignalet i Som trängs för att aktivera tillhålliga telsäller och Sytotoxis ställer Sätt eller avfyrre utryckes på aktiverta Tillhålliga telsäller och sytotoxis ställer Och då har funktion och begränser varheten av det du har sagtiväring Den siste funktion där det kallades ett immunologisk checkpunkt Alltså någon som begränser varheten av telsäller aktivering Och det finnes om det checkpunkter som har lite samme funktion En av dem är PDN Så får program death one För det är aktivert ett helpsäller och sytotoxis ställer Deh startar utrycket både sett eller avfyrre Och PDN Och PDN kan bidna till PDN Program death like and one Som finnes på många Det är det där såfärd Som finnes på många av kroppen sällor Och det begränser varheten av aktiveringen och får hinder oss av angrepp På egna sällor Och dissinologiska checkpunkter är ju Utroppont är väldigt gönster för lite begränser Bårdmyrskade en telsäller kan göra Men i någon situationer så är det ju hellre Att deh deh deh aktiverer på den måten här Och det vanliggst exempel är då ve kräftsygt om För de Det finnes Seller Gimususämer som kan dra på kräftsäller Da säljer de sig sytotoxis ställer Men problemen är att de Sytotoxis ställer som jämtjänar kräftsäller Alltså sånt att du mår specifika sytotoxis ställer Deh blir ju också dehaktivert av de samme checkpunkter Ett av allt Så då Så då kan kräften vinna den kampen Vi att de i telsäller som kan angripa dem blir dehaktivert Så då har man ju därför Utviklet Medikamenter som blockerar checkpunkterna Som har till hensikt av och får hinder det aktivering av de tuvmår specifika sytotoxis ställer som av de istöre grav kan dra på kräftsäller Telsen som är överläggning som bara jobbar jobbet här är vad jag var så att det Det bara jobbar på För det är på hängmremser Eller vad jag säger Jag tror att det är lovdigt Nivå, det är bra Det är bra att jobba Så den kan mest vara Och jobba jobba på Ingen bremsa Ingen pension liksom Ingen Ingen pension Så checkpunkterna är nån Nån bym Det är nån bym och gammal Nån blir det pension sälda Ja Ja Det är det Så får det bara jobba på Så ser man att Denne lägen här Kommer inte pensioneris För det är därut den lägen kan man att akra den jobb den här Man kan vinna vad kräften Netop Så Exant Det känner nån sådant Problemen Det är att det är att Du fjärn är ju inte Checkpunkter till Kunde i tum och specifika Scytto-toxinske täselne Nej Du fjärn är checkpunkter till Alla Det är det koppajlissläggnä Så vad du gärna bra Ja Det är ju bra Och Siden vi sa att centraltorranse Ikka är perfekt Så har du avingar att ha Go-operiferetorranse med utspör Och det är det som är det sinn gör I praxis och fjärne En väldigt viktig Preferitorranse-mechanismen Och därför så är det Enkelt att förstå att Outro immunofenomänen är en väldigt viktig Och vanlig bivviktning av sån behandling Nu tror jag Frånvis att vi har Snackat oss genom de viktigaste aspekterna av immunologisktorranse Och som sagt så tror jag att Det Vill vara Ett viktig grundlag när vi ska snacka om utrymdmetet Och forskaren på utrymdmetet och utrymdmetation I nästa visolver Så då kommer vi tillbaka det lite Och då kommer prinsipten av dag Det var spännande Och då hoppas jag att det är med det och då så är det en snabbt sådär Jag imatererar det in på barn och rummet För en ny folkhållspetsodde om Fardagir Han och Valk Och Han och Valk Okej, snackes Tack för dem Ja, nej