I mange land skjer det samme: Elever slutter å gå på skolen. Hvorfor?

En podcast fra Aftentosten. Fråvære blandt norske skole lever går opp. For noen blir tannlegeti med en hel fridag, for andre blir tarskilling for å ta en sykdag glav, når mamma, pappa, likevel, ha hjemmekondur. En av de mest alvålige formene for fravær er de som rett og slett ikke klarer å møte opp i klasserommer. Men når visere sig, at dette er ikke nykt for nørygge, det samme skjer over stor deler av verden. Hva er det egentlig som skjer med i onge? Du hør på forklart fra Aftentosten i dag om hvorfor eleven er i så mange land slutter å møte opp i timen. Jeg heter syndesol. Adrianna Lille skal jo lunda. Du har skjøvet mye om skolevegring og skolefravær i Aftentosten. Bårdan ser skolefravare ut i nørygge nåda. Det øker på de i ungdomskolden og i vidagående, og det har gjort siden pandemien. Det vi ser at jo aldri eleven er jo mer fra hva har det. Og så er egentene å være prøvnende til bort det mest. Vi har fått SSB til å hente ut noen med som spesifik Ital som viser at det høyste fra hva er. Det er vestvol, og tilmark, og fin mark. Det er noen som er geografisk i forskjeller. Men jent over er tallene å ha høyet i hele land. Rekt over 90-dallon om skole har noe blandt de som har vært veldig fortvilet over reutviklingen. Det høy fra hva er etter pandemien. Han kallade en kris i norsk skole. Hva har slags type fra hva er det snakkommenglig? Alle former fra hver øker. Både det korte og det lange. Det ikke er mest alvorlig fra hva er stillfellene. Men de enkeltagene er noen kaller skulking og fra hver og mindre perioder. Alt øker. Føller man sevelige med på andre lever som jeg borte mer en kjøy dag på skolor. Et skolor er cirka, en 80-190 dagar. Det dette som kalles det bekymring, skulle fra hver. I 4 så gjelder jeg hvert kjette elere på tine trin. Det tilstvarer 12 000 elere ver cirka i Norge. Men så er jeg problemet at vi vet all for lite, fordi det først ikke statistikk først klasse. Så for trin under, så mange la man kun skap om utviklingen over tid. Det er noe politikerne noe allyssløg gjør noe med. Men er det tilbaden nå som er det problem i Norge? Ja, vi har luert på våran dette ser ut andre steder i verden og jeg. Eller om dette sånn sær norsk fenomen. Vi skal ha et en sak om Danmark, hvor vi har vært hjem oss en familie, hvor beggebarne sluttet å gå på skolen. Vi vet at bekymringen i landene er stort, mindre etterne er at de gangen rekk til tak. Og når vi løfte å blikke ut over noden eller ut over Norge, ut over Danmark så ser vi at bekymringen er stor. Det er mange andre land og den gjennomgang av OSD, og organisationen som viser at rundt halvparten av dillandet jeg har undersøkt rapporterer å økning i ygjellige fraver. Det er gjelder både banetrene og borgnønstrinene. Så dette er ikke unikt for Norge. OSD, også ikke den psykiatriske diagnosen, men OSD er en organisation for demokratiske i land som Norge, som samarbeider om økonomie, arbeidsliv, skole, plantant. Og det er de som har sett på dette med skole fraver, og det samme skjer i mange land. Det er sammenlingbare vestlig land, som england, i rland, i røystralier og USA, som alle landmet etablerter og relativt vel fungerer med skole sistema. Organisationen OSD er det understrekkere at datakunlaget er begrennsøt. Det var en skløssammenling med land, så her glede alle alle våre fraver og vartid, og det er for de et land, liksom logger eller registrerer fraver på olika måter. Men mønnsdare er ganske tidlig i veldig mange land, økte fraver kraftig etabande meden, og nivåene forståt høyere endivarfor. I england har fraverstålene doble seg. I Irland beskrives skole fraveret som "Uoxeptable Tøyt", og så i Australia, USA og Tyrka, er politikerne beskymret for det som skjer. Men det mest overraskerne er kanskje det som skjer i Sverige. For dette var det i Eene land i verden, som let var her og steng i skoler under pandemien. Men også her har fraverstålene gått opp. Sverige får mange kjent som selve annen leddes landene under pandemien, og så undgar i Europa, fordi skiltet ser fra Andre land, vi har ikke steng til barn og hogar og barn og skolar på samme måte. Vi står i huskere statsepidemulogen andre stengnel, så mente han at ulempen er ikke kun for svarer fordelen var stenget. Det er man med en duelt kunde hindre av smittespredning, det kunde ikke vei opp for alt det barn og omgjøvletap av læring, venner og värdag. Det er holdt skolen å åpne. Men sparen og ungdommer så si overhæleverden hadde hjemme skola, kunde det svenskige barnene dratt i klaste romene senne som færre. Og med den hele samhelden stegnere syks verjen annan veg, og i centrum for alt det stod dåvarande statsepidemulogen andre stengnel. Alangmo schoolchildren throughout Europe, de sue-dyspeupplige har en had to miss a day of class due to corona virus. Primary schools remain open after the health agency said it "doesn't believe children are strong transmitters of COVID-19." Like vel er fravarstålene etter pandemien, Alvolja. Vi har sett en svenskaartlegging som viser at tusenvis av elever i Sverige er borte med en halvparten av skole tiden. Det antal er elever som har soppas høyt fra verd og økt makkant siden før pandemien. Utanismen i Sverige, Simone Mohamsson, har kalt situation for en stor fjersko, og myndigheterne er bekymret. Så vis svenskerne også sliter med høyt fra verd. Er det ikke pandemien sin feil like velder? Og i så fall var grunda? Hvorfor øker du skole fra verd er i så mange? Det var en slige oppeke på bare en grun, det er flere ting som virker sammen her. Men det mange perkabør er jo ettervekningen av pandemien. Da niste et elever rutiner, social ferdigheter, tilknittning, til skolint, til lære, til venner, og til telskel for hvorver hjemme ble lavere. For mange elever så ble det kanskje ikke bare et brud, men det ble å gett punkt hvor det tippet over. Men varme Sverige kan de egentlig skylle på ettervekningen fra pandemien, ikke stengte skolen. Det er et godt spørsmål, den svensk forsker en annikke av hjevabi, som jeg snakket med om påpekkere, det er ikke veldvaring, en spesiell period i navollene. For selv om skolen holder åpen, så ble barn forstået bett om å holde seg hjemme hvis de hadde sin tom. Så det totale fra verre var høyere en normalt. For en del elever så har nok dette før til kunskapshull, bruddirutiner og en slakare til knittning til skol. Så hon hjevabi så er at pandemien forstærket problemer som var derallerede, så det vaker pandemien så varsåk nisse selv, men det var med på tidligere eksisterende utfordringer. Forskern peker blandant på den svenskelere planen. I 2011 så ble den endret, fra dag la la revekk på selvstendige arbeid og refleksjon hos eleven. Disse kravene passer ikke for alle å gjøre skolen mere utfordringer for dem som sliter med tung teori. Nå det samme ser vi også i den norske lære planen. Skolen har rettelsløtt, blitt mere og kademisk kreverne. Jeg viktig på enige å gå etter en del elever med høyte fra hvert hørt diagnoser som ade hårde og etismisk vekta forstivelser, så kan gjøre skole hver dagen mere kreverne. Det er klimemforsning som åse det viser til at høyte skole fra hver hengelsammen med risiko faktorer som sykeskefiskehelsutfordringer, fra glivanske, utfordringer hjemme, dålig tilt nittning til skole. Det er ikke sånn at hvis du har ade hårde eller hvis du har ståere sykeskehelsutfordringer, så fører det automatisk til høyte skole fra hver, men det er en liste av risiko faktorer som sammen kan bidra til at langvar i fra hver oppstå. Kan du også en legge til at jeg har læstende artikler fra Sverige den siste tiden om dette her, og jeg syns det barten er bort et ganske mye skarperen her hjemme, fra omtene og ha rare, medlem den del som mener at dette handler om systemen, og så en systemsvikt, den lømde og de skole, men du gjør du løttelägging, og så er du på den andre siden, at ansvare legger med hos den enkelt elev, og så foreldre at det spørt som noen ansvaret, som noen discipline. Så den debatten syns ikke lik i sånn krass her hjemme. Trolig er årsaken, jeg til det økte fra hver er, i det forskjellige landene ganske lika. Men i noen land, som USA, kan også fattet dem spillen. Og så vet vi litt mer om hva ellers vi har. - og levene selv ser aggrunnen til at det ikke går på skolen. Hvert 3D år gjenne om før å være en stor, internationale undersøkelse, - og talde fra viste at cykdom var den hyppigste oppbyttige grunden - - til at det leve hadde vært vekk og tre måner. Det var cyk, som forklaring på hvorfor det ikke var på skolen. Den andre grunden var at de sade kjædet seg. Det er jo al rundt ena fem. Og så svarte like mange av de smikkere vepp på skolen i tre måner - - at de ikke følte seg tryggget på skolen. Da jeg var barn som på 80 og 90 talle, - - var det kun feber og oppkast som hadde gående og grunnert. Ikke at det var så veldig attraktivt å bli emhelig med eller nærteve - - og uten mobiltelefon. Men det virket som denne holdningen var vanlig blant for elre den gang. Og nå lurer jeg på. Har moralen endret seg? Det kommer nok helt an på hvem du spør og vil ikke typer fra hva det snakker om. Det er noen som mener til å tærskelne for å holde seg hjemme - - kan ha blitt lavere etter pandemien. Den også er det gjennomgangen viser til at akcepten har kan ha økt - - blandt for ellere å leve og få bruk fra hver som en måte om tærestress - - sykt om eller uberag på. Men så er det viktig å få fremme at det er mye forskning på - - at selv i den alvorlig formen for fra hva. Det er at jeg lever som veldigene vil være på skolen - - at fra hver er det jeg ikke har en roll om mange på vilje - - men at det er ting som angst, stress, andre belastninger - - som gjør at de ikke klarer å gå. Så det er ikke sånn at de hjemme å skrele opp telefonen eller gamer. Men de bruker tværte mot veldig mye tid på tenker på hva de går glippa. Så noa forklaringen ligger oss forildrene. Noa ligger oss hjemmevaner som pandemien gaas - - og en del på sykeskelse. Uansett, at konsekvensene står. Konsekvensene er godt dokumentert. De viser at høyt fra hver hengelsamme med lavere langsutbytte, - - de volger karakterer, øktvis ikke for å få lofra sienere - - altså både i videregående og i arbeidsliv. Så fra hver reines, det får ikke bare som et skole problem - - men det kan jo også se som et lille større socialt problem. Det er en del studie av som viser at det lever fra lavinteksfamiljer - - eller med særselte behov. Og noen med noen av åvertet skrupper er overrepresentert - - blandt i høyt fra hver. Forskere advarer derfor om at utviklingen kan forståere konsekvenser - - ved at det er gradvis kjøvare om jeg lever ut av både utdøringen - - og arbeid for at det kan være med å forstække eksisterene - - ulike etter i samfunnet. - Jeg var kan vi gjøre for å få elevene tilbake på skolen. - Det kan være at vi må starte med kjennet skolen i dag - - ikke helde rigget for sammensatte behov som en del elever har. Og at ansvare fortkammeriliseren pulverisert i systemet - - medlemsskolen, hjem, hjelpaparat - - for den store diskussjonen her er jo egentlig hva fra hver er. Altså er det oppdragelse, er det spørsmål om helser eller er det systemproblem - - og svare er nok, ja, alle tre. Men i politik og debatt med jersom - - prøver vi gjøre litt enklere og går for en forklaring. Men det er kjeldende at virkeligheten fungerer sånn. Som tidligere så vet vi en del om hva så hjelper - - og grip i en tidlig, ikke vente til at fra hvera satt seg. Og så dette med gode relationer, at noen på skolen faktisk her - - er de føllere opp og at oppleva mestring - - at skolen etsteder du faktisk får til inn å ha. Det høres jo kanskje grunnleggende og enkelt utkanskje. Men det måle det som gjør det så vanskelig - - og får det helt grunnleggende tingene til å fungere hver dag for oppslut alle politiske - - så skjer den deltning noe i Norge. Regeringen planleggar et nytt nationalt. Pravasregister, jeg kommer til en egen tiltagspakket - - mot skole fra hver. Og det skal komme en ny nationaler fra glede råd. Så oppskryften er egentlig gjellet - - men det gjelder å få det funger i praksis. Du har rørt en podcast fra Aftenposten. Denne personen er lagt av producent Tala Donal Rova - - og meg, Sinne Seul, jeg er i pleier Ellers og lager lyddokumentaler - - så hvis du liker å litte i stedet for å lese - - så anbefaler jeg å check ut Aftenpostenstokumentaler - - hos podene eller i Appentje Aftenposten. Og så trestner jeg forklart. Det er Jonas Brennan, Iris Röknesakstal - - Karimettholø, Helle Ornes, Lottesolheim i Hannesen - - Rikke Lillelin og mine haugjenealen. En svare livetaktør er Trina Eilersen. Lydde noe hørt er fra TV4, Frans 24 og Alja Sire.