Go back

Hvordan lære norsk grammatikk med Norwegian with Ilys

12m 55s

Hvordan lære norsk grammatikk med Norwegian with Ilys

Høyttaleren forteller om sin erfaring med å lære norsk som andrespråk. Hun lærte først uten å studere grammatikk, ved å lytte til språket og lese tekster, på samme måte som hun lærte fransk som barn. Først da hun begynte å undervise i norsk, oppdaget hun at hun trengte å forstå grammatiske regler for å kunne forklare dem til andre. Hun påpeker at preposisjoner som "i" og "om" kan føre til misforståelser, men at de fleste feil likevel blir forstått i samtale. Hun understreker at grammatikk bør læres i kontekst, ikke bare gjennom isolerte øvelser, fordi reglene ofte er vanskelige å overføre til faktisk tale. For å huske grammatiske kjønn (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) anbefaler hun å lage levende, dramatiske historier eller bilder, som å forestille seg at man brenner et hus for å huske at "hus" er intetkjønn. Hun mener at en blanding av lytting, lesing og bevisst grammatikkstudium er den beste tilnærmingen, særlig på B2-nivå og oppover.

Transcription

2042 Words, 10120 Characters

Norwegian
I description finner dere lenger til Iles sin YouTube og Instagram kanaler. I tilegg til hennes dagbok baserte kurs på Patreon, som jeg kan anbefale alle og check ut. Lenger i description. Skal vi gå over til grammatik eller? -Ja. -Hur luster det? -Så da med si, men ja. -Må kan du bare ta heil kort? Her du lært grammatik nå en gang. Hattag grammatikbok og lærskammatiken. Jort grammatik, hva er det? Hvor er det gjort nå? -Jeg gjorde det når jeg bynter å innervisse norsk. -Ja, okay. Så du gjør det bare som lærmene. Det er et morsk åtte. Jeg vil lær norsk som. Jeg vil la at norsk å bli mitt morsmår. Etta morsk målene minne. Men da jeg tenkte når jeg var litt, så lærte jeg å ikke grammatik på fransk. Jeg hørte bare mange langer på de samme velkene som mamma leste til meg. Og så vet jeg at mamma sier at jeg kunne noen bøkker uten at jeg var litt. Og at jeg kunne noe. At jeg visste noe siden jeg. Og når jeg skulle blalese, får de at jeg kunne i store nytt nats. Og jeg tenkte sånn lærte jeg fransk. Sånn skal jeg lærte norsk. Så jeg gjør det ingenting grammatiske oppgave. Jeg har kjøpte en bok som jeg synes var trittsettlig, så jeg prøvte denne enkelige. -Hvilken er det? -Ja, det er sånn "Simil", det er fransk. -Jeg er kjennent til en enn to. -Ja. Jeg er litt ikke bokken. Jeg synes det var bare. Unodvendt. Det var noen som var unodvendt. Og jeg har så jeg bruke litt. Men bare sånn, kanskje to tre ganger. Og så ble jeg bare sånn, det er gitt. Så. Det jeg gjorde var at bare sånn høyerte masse, lærte tekster som sagt "utnat". Så da. Bare grammatikkenen derede, og så når jeg kunne se en settning, uten og vite vore, for det var ikke det. Bare vite at. Jeg vet det er riktig. Og jeg kan sett nye. Det så leir nydelig sånn. Så det var det jeg gjorde da. Men når jeg bynte og yndervise i norsk, da var sånn, "Oi, jeg kan faktisk, jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg sånn". Jeg vet at det er sånn, det jeg sikk på med andre kvårfor. Og det var litt sånn en behagel føles for meg, fordi jeg var sånn, "Det er akkurat sånn det er på fransk for meg". Jeg vet at. Jeg synes. Jeg vet at. At det jeg sier er riktig, andre kvårfor er riktig. Og jeg var sånn ekklarter å gjøre akkurat sånn med norsk. Det er litt stast. Det er litt kult. Så. Da bynte jeg å lære litt om grammatik, og det jeg var jo. Det jeg var litt, fordi det var noen ting som jeg skjønte da. Som jeg var sånn. "Oi, jeg har ikke det funkt på dem å måten". Og nå synes jeg det er veldig spennende. Som du ikke visste før. Ja, så det var sånn kanskje ting som jeg sa, "Riktei en gang i blandt". Men hvis det ikke helt hvorfor, det var riktig. -Husker du kompiske? -Nei. Jeg husker en gang. Når jeg bynte å innne visse norsk så var jeg sånn. Jeg var flink med meg, og jeg var noen som jeg er nå. Så problemet mitt var at jeg måtte ha en plan og holde meg til en plan. For jeg var redd for at hvis de spurt om noe som ikke kunne, -att det skulle bli flert. -Ja, okay. Så da var jeg sånn, "Oke jeg har en plan og fölger en plan der". Men engels spurtene levt hvorfor man tige noen ganger hjem og for man tige hjemme noen ganger. Og jeg antike vorfor, men jeg satan, "Okay, du har jeg skal lage en liten kurs om et liten kurs om det neste gjerne ikke får da blir det lettere eller så. Men forstå hvis det er skriftlig og jeg sa det eller så". Men jeg egentlig bare måtte forstå at det er litt for. Ja, for jeg antike litt for. Så jeg bare sa, "Og gang nøtter, så hadde jeg laud et liten kurs, det var egentlig veldig lett." Og han var bare sånn, "O ja, det er veldig lett." Sånn for, "Dringt vi, og har oppgavere, sånn om det." Og jeg var litt sånn, "Nei, det er fordi jeg bedre, sånn, hvis det er sryktur i et." Ja, det er veldig. Sånn, når jeg bynns sånn, og sånn, ja, men snå sånn, og så kan jeg. Nå synes jeg det er spennende med grammatik, men jeg synes det er spennende med grammatik, men ikke for mye det er litt sånn. Du må en blandning, der du må ha litt grammatik, men så må du også vita at det er egentlig så viktig starten, som prepositioner. Det er det spørsmål jeg får mest. Det er egentlig som brir seg. Ser du, jeg drar på hjem, så forstår vi hva du sier. Det er feil du må se jeg drar hjem, men hva fan det går bra. Det er noen repositioner som er veldig viktig, for eksempel om og innholdsaker om tid, som er drar hjem om toiker. De fleste ser i toiker. Og da er det litt sånn, det er veldig dumt, for de ofte så lagger den settning som er helt viktig. Men det er bare at du bruker i sent for om, og da betyr settningen og helt andt, og personen som du snakk med, hake fått med seg, at det var egentlig det ikke det du mette. -Hva kan du bare tjeppt takar i to forskjellige betyr? -Ja, sånn. Om er, så hvis du sier, jeg drar hjem om toiker, så er det jeg har gået inn toiks. Men egentlig, altså, resten jeg språk, altså, i på norsk betyr inn på engelsk egentlig. Men ikke i dette til velde. Ikke når man saker om tid, så når man saker om tid så betyr i for. Så hvis du sier, jeg har ferie i toiker, så betyr at du har hållet digs for toiks, når inn toiks. -Hvor lenge det var? -Vår lenge det var er ikke om, hvor lenge det er. Og det er litt vanskelig å forstå, fordi det er litt dumt og det er sånn egentlig, men du må bare lære om det. Og engang så gaj en norsk timme, og ellermin sa at hun på i betriften er nens, skulle de ansette en ny person, fordi at det var en av kollegne hennes som dro i en måte. -OK, ja. -Og jeg, og de hadde de i ordet som insats for å finne den perfekte personen for jobben, og jeg kjønte ikke hvorfor når personen skulle bli borte i en måte. Og jeg var bare sånn, og jeg spurte en etter etter. Og hva sånn, men hvorfor skal dere ha en så bra person hvis jeg bare får en måte, og hann hann enn enn, drar for alt det, liksom? Og jeg var sånn, nei. Og jeg hann en måte. -Aff, og det hele historien var helt annenlig, jeg hadde sfor meg. Og selv om jeg er i en kontext hvor jeg vet at folk kan sige noe feil, fordi jeg er en norsk timme, så skjønte ikke er en min. Det var feil fordi jeg hadde været en helt riktig setning, så akkurat dette er viktig. Eller så er ikke så viktig. Proposition, bruker du feilpropositionen, så forstår folk hva du mener. Ser du, jeg venter for deg feil, men hva faen jeg forstår at du venter på meg? Så veldig ofte så er ikke så viktig. Det er jo kanskje litt med hatt nogen i hjem, samme stø, ikke meien, og i sexjøl, hvis du fattet. Ja, jeg er en ikke. Men jeg husker at det var ganske nyttigt for meg og faktisk har litt engelskammatik. Det er så få mell engelskammatik, når jeg gallere er det var på universiteten i engels. Så jeg kan over litt om en liten krammatik, men en forlikt kanskje nogen nyanser som jeg var en skrik å plukke opp. Ja, sånn. Sånn, som sagt, krammatik er veldig bra, det er bare at ikke alt for meg, det er kanskje. Og, men hvis jeg er på et b2-nivå, så kan jeg jo det være en fine måte for å komme via dere, og for litt nogen nyanser, eller større forståelse på propositioner eller sånn. Jeg føler det er sånn, det er litt sånn, vann du føler at bra for deg. Hvis du synes at krammatik er veldig bra, det er bare at hvis du ser krammatik i kontext, så går det helt fint. Problemet veldig ofte er at man gjør en krammatisk oppkave, og man forstår det i den ene oppkave, men så snart du skal bruke det i en settning når du snakker, da blir det helt enn der du skal bruke det. Steljysen, krammatik er bra, hvis du klarer og knytte de reglerne til alle situasjoner, og hvis du klarer å bruke den krammatiske reglerne som du lærte, men gjør bare krammatisk oppkavet for å bestå at to eller, og du egentlig ikke forstår fornene det brukes med bare den ene oppkavet, så forstår du sånn, ikke sånn, ikke. Det kan være et nytt oppkavet, men det er derfor det er det. Men ja, det handler om hvordan, jeg tror det handler om hvordan du lærger meg mer en krammatik i sessel. Hvor er du noen tips for å lærte at krammatisk kjøn? -Nei. -Tusenbil er jenta. -Jeg er najeglige. Jeg tror det er bare. Når lärretor, andre lär åre för sig själv, allt det lär ett hus eller. Men du kommer inte se dem väldigt oftast för att man ser ihuse, hus mitt. Så det är väldigt mye som kan göra att det blir lätt att förstå vilket kön året är. För det är att allt runt det åre blir bøjd att. Så där det är som är råda vant klå, där det är som är råda är lätt samtidigt. För innan folk snacker, så hörelvel är tillom hus är ett eller en. Men. Jag heter lite tips då. Visst, nogen är intresserad, det finns det ganska kul tricks. Och där är. Jag vågar brenna springa frisa. Så, för exempel, så kan du frisa att lämaskeln i år. Det vill säga att du ser för dig en gutt. Men så ser för att du för dig en gutt så bara hejligt, hej blåa vissa. Du är ju frisant. Vad ser du bara för dig? Att du har handgår, skulle du bara ju frisat. Du ska bara frisat, hejligt. Men hur jag har könd, fem i år, ska du bränna. Så du ser för dig, för exempel, igen, där eller i bok, så bränna. Är det som en massa flammar? Så för dig är det egentligen så voldle som nu. Hur blir det svart? Det är flammar överallt. Det är ganska dramatiskt då. Och så ser du för dig spränga. Du spränge inte det kör nog. Så för exempel ett hus, men du har sprängit tusen beta. Och det är ingen och gemära igen av hus. Och det var liksom att du plankar flig i att träffningar. För det är så dramatiskt den här sprängningen. Och så bara sen för dig att. Så hejen på en mån, de referenser, från den husskelig som att det är en spräng till hus. Eller den att den bredde ändå eller. Ja det är så att det är alltid bra att förestillisja historier runt år. Ja det är väldigt kul. Jag tror att det är alldeles ett årne i grönt. I grönt? Ja, jag har väldigt sån. Ja. Stelper. Som indelare i kvita eller en börs. Ja. Mare gröne. Ja det är inte så många förmininerar egentligen på ärslansk. Nej det kan väl övervägen, men på media liksom året och. Ja. Aj. Aj. Ja. Så det är lite lättare på istället. Och det kan ju vara sån pro-tip, hvis du är musikapon där. Hågkön eller handkön. Så bara bokhandköns än liksom. Ja. Ja. För det då här är du på en motor rätt du har en sitt. Ja. Så. Men det är lite ständigt så. Ja. Bra som kochttips. Ja.

Podcast Summary

Key Points:

  1. Høyttaleren lærte norsk hovedsakelig gjennom lytting og lesing, ikke grammatikkøvelser.
  2. Hun begynte å studere grammatikk først da hun skulle undervise i norsk.
  3. Preposisjoner (som "i" vs. "om") kan skape store misforståelser, men er ofte ikke kritiske for forståelsen.
  4. Hun anbefaler å lære grammatikk i kontekst, ikke isolerte øvelser.
  5. For å huske grammatiske kjønn, foreslår hun å lage minneverdige historier eller bilder (f.eks. "brenn huset" for intetkjønn).

Summary:

Høyttaleren forteller om sin erfaring med å lære norsk som andrespråk. Hun lærte først uten å studere grammatikk, ved å lytte til språket og lese tekster, på samme måte som hun lærte fransk som barn. Først da hun begynte å undervise i norsk, oppdaget hun at hun trengte å forstå grammatiske regler for å kunne forklare dem til andre.

Hun påpeker at preposisjoner som "i" og "om" kan føre til misforståelser, men at de fleste feil likevel blir forstått i samtale. Hun understreker at grammatikk bør læres i kontekst, ikke bare gjennom isolerte øvelser, fordi reglene ofte er vanskelige å overføre til faktisk tale. For å huske grammatiske kjønn (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) anbefaler hun å lage levende, dramatiske historier eller bilder, som å forestille seg at man brenner et hus for å huske at "hus" er intetkjønn.

Hun mener at en blanding av lytting, lesing og bevisst grammatikkstudium er den beste tilnærmingen, særlig på B2-nivå og oppover.

FAQs

Jeg lærte norsk på samme måte som jeg lærte fransk som barn: ved å høre mye på språket, lære tekster utenat, og bare bli vant til hva som høres riktig ut, uten å tenke på regler.

Grammatikk kan være nyttig, spesielt på B2-nivå for å forstå nyanser, men det er viktigere å kunne bruke reglene i praksis, ikke bare i oppgaver. En blanding av grammatikk og mye eksponering for språket er best.

Preposisjoner som 'om' og 'i' kan endre betydningen av en setning helt. For eksempel betyr 'jeg drar hjem om to uker' at du drar etter to uker, mens 'jeg har ferie i to uker' betyr at ferien varer i to uker.

Et tips er å lage en dramatisk historie eller et bilde i hodet ditt for hvert ord. For eksempel, for 'hus' (intetkjønn), kan du forestille deg at du sprenger huset, og da husker du at det er 'et hus'.

Ja, det går fint. Jeg lærte mest ved å høre på språket og lese, uten å gjøre mange grammatikkoppgaver. Men grammatikk kan hjelpe deg å forstå hvorfor noe er riktig, spesielt på høyere nivå.

Øv deg på å lage små kurs eller forklaringer for deg selv, og prøv å forstå forskjellen i kontekst. Det er nyttig å lære preposisjoner i setninger, ikke isolert.

Chat with AI

Loading...

Pro features

Go deeper with this episode

Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.