Hvordan lære å forstå norske dialekter sammen med Norwegian with Ilys

I description finner dere lenger til Iles sin YouTube og Instagram kanaler. I tilegg til hennes dagbok baserte kurs på Patreon, som jeg kan anbefale alle å check ut. Lenger i description. Så kan vi ta en liten som øvete dialekt, som er noe en møte eller børmøte. På dette her er BNB2. Så bør den litt utfra denne av oslands god målboppel. Og prøver å gå over til dialekt, som jeg snakker noe av, for eksempel. Her er noe tips, hvorfor jeg skal lære at jeg likte. Eller bynne om jeg får stå dialekt. Det er litt vanskelig for jeg studer i Trondheim. I Trondheim er sørre folk fra hele Norge. Det som skjedde da at jeg bare var nødt til å forstå da. Etterverk, når jeg er flitt til Trondheim, så forstå jeg er fortalt å kje docker. Bynner det betyr dere på Trondersk. Jeg ser docker, som er en liten trondbass. Og så er det sjem. Det betyr kommer. Så sjem er jeg kommer. Det er ingen måte å vite på, hvis jeg har hørt over. Det er i kontext, som er at i Trondheim følt at de som jeg møttet, de kommer fra Trondheim, men de kommer fra byen. Da ligner det enkelt, en ganske mye oslandske. Bård seg til at det var noe nors som var helt analys. Men det var så få at jeg klarte forstå forbi at jeg er sjønt til kontexten. Så da beleier bare vant og det etterverk, og studerter med folk fra Andre Sederå, og da var det snart seg et gruppe med folk som skriver på det lagt. -Hot det. -Jeg har det første. Jeg kan bare se hanssjø. Jeg syns det er vanskelig. Det er så jævn, men syns det er vant å lese, når vi skriver på "Aran, det har lagt det med en god". Det var det første som fadrykker, og da måtte jeg forstå hvor jeg skulle være med meg, "Ekko, ekko, ekkpä!" Det var helt syns det. På snart seg bare, så jeg lært det litt der å så blæde på universitetet. Så skulle vi lesebøkker på nynarsk, svensk, på dansk. Da er gråt litt. Jeg må indreve at nånne vi så gråte. Det var en bok som jeg skulle lese, den var på dansk. Det var de surrogi. Forlessen var dansk, det var hansbok. -Hvor står du kensa? -Han hadde både en øyn litt en stund, så det var en blandning av dansk og norsk. Det var på Andres mestre, i Andres mestre. Så var det sånn at jeg aldri hadde gått igjen om nynarsk og sånn, så det ikke greit. Problemet var bok. Jeg vet at mangisier at dansk er lignet norsk skriftlig, unskjilt, men når man lese de filosofi, så gøy jeg det. Det gøy ikke det, fordi jeg har mange år som er bitter litt annen lædet, så må jeg det helt mulig å forstå. Det tar så lang tid. Jeg prøvd å lese den boken er klart ikke det, og det handler om en fransk filosofi. Jeg er drivere å lese på dansk, som er spruks med aldri har lært meg. Og en fransk fir er det gikk mændning. Det gjør det var at jeg kjøpt en bok på fransk om han borde gjø. Og så lese jeg boken på fransk. Da skjønte jeg at jeg var alle begreppene, han dette om og sånn. Problemet mitt av at jeg ikke kunne begreppene på norsk, så da måtte jeg kjøpe en bok på norsk som han er til å akkurate samme, for å lære alle de årene som jeg trekte å bruke i hans av poexamen. Så det ble sånn at jeg egentlig lærer til alt det skulle lære i en fransk bok. Lærer det alle årene som jeg måtte lære i en norsk bok, og så refererer jeg til boken på dansk. Nå jeg skrev examen, fordi jeg måtte refererer til boken til å måtte finne idéene i den dansk boken. Så jeg tror at for å lære om det har egentlig bare å høre masse på det. Det er litt det samme med svensk for meg. Jeg syns det er vanskelig å forstå svensk. Nå ganger forstå det veldig bra, noen ganger til å være en veldig ønskelig. Og jeg vet at det eneste må gjøre er å bare høre mye på svensk. Og etterverk så kommer det til å forstå med å saffler og flere år, fordi at kontexten gjør at jeg kan forstå det ene år den ene ganger, da vet jeg hva det betyr neste gang, så blir det bare. Så jeg tror at det er bare å høre egentlig, og høre masse på delekt, og jeg får det finnes ikke noe kurs det for å lære delekt. Nej, det gjør ikke jeg tror. Det er en eventuell kanle kredigse her dialekt-sonen som hel i som austlande, som ayssonen og westlande. Troi såvesterene er ikke sonen, og så litt av sørlande og såvesterene og goger den. Det er ikke jeg med fra å så en westlande, mitt norge og noen harge, og at dette er sin egen dialekt-sonen som er mange trex-linjer på krande, så det kan være greit og beta litt om, og det finnes noen bykker pæd, og det er veldig tecknisk. Det er det. Det finnes ikke noe som det børte finst egentlig, så en kurs hvor du kan lære som. Ja, sånn ser de ting i Bergen, sånn ser de ting i Tromsøl. Du trenger egentlig ikke så mye herler. Du trenger bare å forstå hvor annen ledes ting kan være, og så forståer du de fleste delektene. Forstå du Tronersk og Bergensk, tenker du forstående mest borset fra viste her, som or og utrik som kommer fra et speciellt sted, da er det vanskelig å forstå med en ellers, så er det som du må bare å atnene gjerne dindt for alle de muligheterne som finnes. Ja, hjelpe. För din deler, hjelpe å lære ny norsk, for å forstå bæret i alekte. Jeg tror at det som jeg har opferen blandningene alt, det jeg måtte til passen med til, men akkurat ny norsk vedhettergelt, fordi det var bare böker, liksom, jeg må til leset, og det var det bare, sånn at jeg brukte som en timen på lesen siden, fordi at det var i og avrealt og avgjør, og jeg vet ta fa. Det var bare. Jeg var bare i retterne, fordi at jeg hadde både nøgget et år hadde bynt å lære meg når fortårsiden, og da måte jeg, altså, jeg gjorde en stor insats, fordi jeg ville studere på norsk politik, som at det er leset böke på nynarsk. Det er sånn jeg har vært så uneddvendig, men det er jo en derer kultur, og det er kult, og liksom. Jeg har forstået det her som er. for mange flere muligheter, så jeg vet ikke om det jeg har akkurat med nynarsk. Det jeg har blitt for det er det var en del av som jeg har ant. Jeg tror ikke man skal leset böke på nynarsk bør, for jeg har lagt. Men det kan åpne opp hjem, for. - På hvera sjoven, tenker jeg ikke sånn. - Hver sjoven? Det er det. Når men har velet flinke til det, det er det, jeg synes, jeg har gert årsjen, og forstå "dan skal svendskalte det", for det hjelper jeg så vant til å høre forseleva sjovenere og hver tor. Sånn, for å si vårdan, så er det kanskje sånn, syv forsele måte å si det på. Kusk, koldan, ossen, korleis, exent, det er sånn. - Det har velet flinke til å fjøre. - Ja, det har velet flinke til å fjøre. Jeg har velet til å si det alltid er til den som bynner å lære narsk som er sånn, "OK, jeg skal lære meg til å slåk." Men hvis du kan litt narsk, og det jeg bare å legge til, når det blir det da går det fjentlig. Og altså, de alle fleste dialekte, jeg virkelig er par veldig vanlig år, som er andre ledes, for eksempel sig jeg er jeg, jeg er deres var jeg, men det er forstående ut i frukomtext, så det er ikke så stress. Så er det nogen sånn år, og så er det litt på internasjon, og kus en uthalet ting og sånn. Men jeg vil true, jeg vil tykke dine erfaringer, men jeg vil true at det skal ikke som jeg må ha en å höre litt på, for eksempel trøndes, å höre litt på Westland, og så kan jeg køre litt på noe norsk. Jeg syns det. Når du bynner, så er det helt sånn jeg vetike, er det litt titt. Du kan ikke, det er sånn, det er helt to helt for det litt. Men det er egentlig ikke det, men du må bare bliv natt det. Og så er det liksom kæm på måte til å ta i sammen av or kan bare gjøre litt fra dialekte dialekte, så for eksempel så kan jeg ikke se såg du an, til så du ham. Jeg vet ikke, jeg vet ikke, jeg vet ikke. Det er sånn det ting jeg vil bare gjøre for dialekte dialekte, afslandske an, og ting vi tagger sammen. Ja, så det er bare å høre mass på dialekte, tror jeg. Ja, heromasset vil ikke være vente for dialekte, eller. Nej, det er forstålig at du er det da. Du er det. Og bare for å se det som, hvis det er veldig sånn, kan jeg se trendadialekt på landet, så en veldig landelige trendadialekt som går veldig kjapt, så kan jeg gav sliten her forstå. Så det er i kjistres, det handler bare om å ha kramasse og på måde bli vante med det samarkelig lytte andre, og så kjærer du litt av seg selv. Det er jo det jeg husker når jeg bodde i tronnheim så tenkte jeg alltid tenkt at tronnersk var en klivelig lett å forstå. Jeg var sånn der, en kli ønsk landsk med kjemendokko og alt det. Men jeg er i rist og er med NTNU, at jeg har universitetet der jeg studert i, så dro vi 2 timer i tronnheim, for å dige, og der, 4 hundamene som var der på den gården, hundbyns og snakket til oss, og jeg bare var sånn, ok, det her, det er tronnersk. Jeg visste ikke hva tronnersk var før nå, og det jeg skjønte som kanskje 50% av den så. Det var helt sykt, jeg var sånn, 4 hans av fannsene der forstå, men hadde jeg vært der i 2 dager, så hadde jeg skjønt alt, så det sånn. Men når man kommer så er det, det var det åveskne hvor fort det går og hvor andre ledes der, så selv om jeg studerer, at jeg studererer til et norsk program, jeg hadde vender på norsk, men jeg, som du sier, hører den der legten du aldrig har hørt for, eller den variant av den der legten du ikke har hørt for sær, bare det er jo forstålig for alle, så må du bare bruge det, og den endeste forskjellene med de om noen, men, at noen har hørt alle de sier og riktene sin nivå små, så du må bare gjøre det samme. Og jeg ikke har hørt som jeg trønner oss selv, det er det feit, så jeg synes det er et vanskelig med trønneraske. Så det handler bare om at trønneraske er jo en slags slags, det er en skikkelig trønner. Jeg synes det. For minne er jeg trønner oss en vanskelig gaste del, jeg legter den også. Jeg sånn skikkelig, skikkelig bunn og trønner oss. Hon gikk jo, hongjøn, hongjøn, hongjøn. Det er det hvert, kan du sige lo? Men jeg kan litt la unne historie, fra universitetet, for jeg er mærkert, men jeg tror jeg har fråret brus som rater, som ligger i trønnerlag. Jeg er mærkert eg slags med å forståke huset, men huset er med å forståke egsel, som jeg snakker litt sånn forskjellige spåg til å komme, så jeg er veldig med sånn "he he he he he, frem og tilbake". Det er morskendende bra å se at man måde mønnsk littere. Og jeg ser ikke min ansier oss at han har en vanske som kommer fra og eg skikkelig hvor men den noen av er. Han ser sånn når han har vært det trønnne vi bodde i trønnne før, når han har vært det trønnne i mye to uker, så går det helt fint, men drar han hjem til jul. Er han hjem i to uker og kommer tilbake? Da tar det to, tre dager før jeg forstår hva han ser. Og han asasjert med den norsk, men det var bare sånn, han sa jeg må hjemme ta to, tre ganger. Hva han ser, liksom, for jeg er sønner ikke hva han ser. Og det er litt fint å høre at normen sliter å Dette er bare du som nærnorsk, det er vanskelig. Men det er lett å gjøre noe med. Det er lett å prøve forstå, da bare du hører. Ja. Og jeg tenker ikke stres som jeg mærer. Dissen bare har ikke noe over tid, så det kjer man å se kjøle. Hvis en bar kan noe norsk, så er ikke bestått sprang og går fra av oslandsk til veste landskere egentlig. Nej, men det er litt sånn når man føler at man endelig har kommet til det punkt, hvor man forstår norsk å stoltes om og hører på en podcast i Bergenskål, ikke sånn noe ting, så er det litt det litt sånn skuffene døsjønner. Ja, ja. Det er lov å være stresset og være litt sånn småsyr, men. Hvis det er hette, har du sikkert? Ja, men det kommer til å gå helt vits. Ja. [MUSIK]