Hva blir konsekvensene hvis det lønner seg å jobbe deltid?

[Musik] I Norge har vi et fettlesmål om flest mulige heltidstillinger. Flest i arbeide på heltid har vært og er et overrøder politisk mål for Norsk arbeidsliv. Det handler både om arbeidsmarkede sprov, om socialpolitiske hensyn og ikke minst omgike stilling. Nå er dette langsiktige arbeide trøyet. For både EU de store og tingretstomme her til lands, tas det intekt for at deltidsansatte skal få betalt over tid fra første time etter avtalt stillingsprosent. Kosoekrensen vil være at deltidsansatte kan kjene mer en heltidsansatte og dermed sette arbeide for mer heltid tilbake. Dagens tema for spektepåden er også over tid for deltidsansatte. Deltagene er partner i bar, tariets torkelsen og anrestrenene de tør i arbeidsforjenningen spekte om det karibraten. Mitt navn er tarietsvabe. Ja, om det karib, hvor avvålig ser det i spekte på denne situation? Ja, denne sakken er jeg har de mest dramatiske sakne. Jeg har vært med på å diskutere i den tiden jeg har deltaget i arbeidslivet. Den har potential i seg til å bryte med et veldig innarbeid av riktig princip i nærmere mått vi skal ha liklund for lik mengde arbeid. Jeg tar en tid der vi trenger mer arbeidskraft og at flere smule over mest mulig så kan dette spidra til at mange virke veldig jobber mindre rett og skjøt. Fordi det kan vi overmindre og få ut sammenløn som i dag. Så er arbeidsmarkede som det er at det er mange på folk og det er ikke sånn at arbeidssivarene fortiden sitter med makten til å kun omtøtte på heltidvis arbeidsdagarne ikke vil by på mer ender til to kanskje at det i ueikende grad er selvfølgelig når det er arbeidskraft. Da vi mange arbeidssivere er helt mot en vilige og i strid med det vi vet er klokt mot det, akceptere og takkbi at det er en arbeidskraft som tidlig besydelig. Det er i dårlig kontinuthet i driften og lavere konsekvenser, der vi lavere kontinut i kvalitet og det vi også i konsekvenser. Fordi som ønsker å bedre til å spære på intekten sin med godt betalt med arbeids. Her og nå kan det være forlokkende og gåne i deltid, men det her er også et liksinspolitisk liksinsmessie dimensionisere, for det vi vet at det er ofte kvinner som redesjøres sin stilling. Det kan vi ikke forlokkende på korsik som sagt, men man får ikke sammen mulighet til å få cykpingen, for eksempel og man misstig også veldig viktige passionspig. Det betyr utfor det du nå ser at denne saken er viktig for spektors. Det er rett at politikerne sitter så stille i boten som er de ljuer i denne saken. Vi har fortiden en veldig spennende sammensettning i storting fra bruket i begreppen. Jeg har et merke til at dette storting kjener det ikke for å aktivisere sig mange saker og hunder. Vi har forstag om både småt og stort og eksempel i stort faktisk mest småt og mer de møstort, men akkurat denne saken er, så er det så helt politisk vinstillet, og det er så for meg en helt gott. En rekke annet saker har politikerne stått i køpe, og sabre nede i direktiver og påleg fra briser, men denne saken er ingen som stå fra, og se at vi må bruke vårt juridisk kandingsrom og så i næt til den nye og framtiden å helt utreveit modell for arbeidslivene orger. Det er et modeller som de stiste det blir inført, så kommer det til å ståre konsekvenser for arbeidslivet. Vi vet at flere og flere politikere på storting er som tidligere har vært tidlig, på at vi må bruke det handlingsrom vi har å få er i ui andre saker. Men nå i den saken her, der som en kollega har satt for leden, er så stille som det er på mye saper på en sammerlag, så her er vi faktisk mellig politikerne samnet, og den essensere lyder på meg, man må sende ut en mangag for å finne dem. Ja, så kjern mye saken er at det står om ta å være på et langsiktig arbeid som hittelig aldrifall har vært en felddesinteress. Ja, helt oppenbart, og vi har jo årvis noe jobbet med heltidskultursjonderheter, så jeg er ikke redduceret. Deltesarbeide, uøkkesirinsprosentene og for spektorsmedlemmer, så har det vært jobbet beldig sammitt i oss full med at vi ser for eksempel loi i psykusene, og for takt eksempel, at den gjennom sett i stilinsprosenten for psykplærere er nessen 90 %, så det gir psykpenger i noe amblesik og det er pension-soppelenen og det gir ikke minst kvalitet og kontentet i åndtåkkaveløsningen. Og dette står vi farve og seter masse år til å bakke det sammer i oss og sammeført selv kultur og bistranger. Ja, og er nye, og det er jo bare i gøykkatskant fra mitt ståstedt, så jeg at hvis man skal inføre og til skal sjovere så for med arbeid fra det er det som sattet som da ekstra beid som for hele sattet ikke vil jeg til å ha tid, så vil jeg være en drastisk endring av hele og beslepsmodellen. Ja, og dette er jo de må både her til lands og ikke minst er de store, og de avsatt avsattet en de i jul i 2024 om dette spørstålet var konkursjon der. I tidligere de må for dette direkter, det er ikke helt sett til det, jeg kan se gammelt, fem år, og det er de første avjøelse av det er vi de store på dette. Kom akkurat det samme som vi i forstål lagt i grunn i Norge besamme-betalning på samme mengende arbeid. Og så kommer det utrykket nytt synda i den 2024-domen, som det er uttaler at det vil utjøre en forskjøfts behandling, og det er det som satt i sikkert diforbetalt. Og fortid. Og det er i forstået nytt syndad, frerdomstolen. Helt opp. Og det at erudomstolen er avsakt sin dem, det betyr det betyr det at saken har gjort. Det er absolutt ikke, fordi erudomstolen har ikke avjort at din oske og fortidst reglen må endres. Det skimler i spørsmål, her i all fall engelsakt to komponent, for det første man må voldere om en det er ikke så ansatt, behandles du en storlig ene sammenlig bar helt. Det vil se forskjels behandles, bare for det er det jobbet deltid. Og denne forandre som man må voldere om en de mentøle forskjøftsbehandling kan redat færdjøs. Og hvis ordningen redat færdjøt, så er det ingen diskriminering og følgelig heller ikke noes rit med din helof. Og erudomstolen har bare uttalet som det første om et ennles instra spunkt for over til spetaling kan utjere forskersbehandling. Det er ikke det stilling til det som i Norge, vil du være spørselig om redat færdjøring på bakgrunden av socialt politis i henset. Hvor er det færdjøring betyr? Det trøst så at noen måtte inden for det som vil være forskjelsbehandling her og sånn så inden for diskrimineringens grunder. Så det ikke er en verre diskrimineringens grunder, restri det diskriminering. Hvis den måtte ha et saklig formål, så er det likervæld til at. Men det er lyr på e. Og så kan det bare handles av domstolen, betyr det at mindigheten er et nes handlængsrum på virkes. Domstolen har bare stilling til konkrete saker på bakgrunden av dokumentationen som er präsentert for retten. Og tar man de to tinget stål, man som finns på dette så tappte arbeidsinvestier for de domstolen menter man har ikke präsentet god nok dokumentation. Og så kan det være rett eller galt på når man kommer til endelig avgjøms av disse. Men for nydå skal lovige, men det er etter, så har vi de både politisk uurtoretet og de kan velge og på det sakspanel og innhælde den dokumentation som de ansynne dvendig får det vi kan gjøre i et færdjøret ordningen. Og det betyr at for politikerne er etter det helt alt, fordi de lager regler og de kan også endre regler. Det kan oppretåle regler med den sakspanningen som blir kjølt genomfører. Det er altså handlængsrum her om det kører. Det er et åbenbart et handlængsrum også. Så er det ikke retten så veldig enkelt i ringeløven. For meg så virker det som de som tar til ordet for denne endringen, de tar ut en fragment av en helt hette regulering, fordi de ser at de kan komme og fordelig utav det det er det vi. Ofta kan vi tje i pikkene ikke satt i sin EU. De store har sagt at det skal være overtryk på dert opp på par saker. Så glemmer det oss til at innå slåvivningen i motsettning til medelene er i øyn ordningen, så har vi et set av bestemmerlser som for eksempel er derfor det er forståelse at det fortsyns lett. Till ekstra vaktere som gir det fortsyns lett, de får den stedlingsplåsente dere elte her jobbet over tid. Vi har forutbud mot inleige, for eksempel som vi ikke har i andre øland og en rekkene i bestemmerlser. I tillegg så er det sånn i norgalt vi har den så kalt i helt innstående enn store ting i bestemt. Det er faktisk ikke lov, og det er en stedling som er delt som deltid, hvis man ikke har speciert god grund til at det har man dokumenteret så svitre. Det er ikke bestemmerlser man har i store andre øland, så her tar det som elog og union ut et etter fragment av en ord i affesett en fordel av EU. Uten å hente en ta at vi i Norke så har vi regulert dette på en helt ha måte. Og det er en far for det vi har gået for i. Og så kan jeg ta dette kan være at vi må bynne oss til alle de andre god bestemmerlser, når vi har i arbeidsmiddel over noe tar i fatalen som vi har etablert netta på for eksempel. Det er det jeg kan få videre konsekvenser. -vikte at mindre etter brukene hamninger om det har skikkelet slipper å komme opp i denne diskursjonen. -Du nønte el og unje og hvor stajler er fra denne sakket? -Ja, det er jo en samlet arbeidsstakkeskide som er steile. Det er en hel fast og situasjon. Det er veldig sjeldig nye i treppar samarbeide. Det er opplevd at framtene er så steile. Vi på arbeidssiversiden, det er jo en samlet arbeidssiversiden. Det her mener at det er ikke nødvendig å endre forståelsen av norskret på dette området. Men Fagbeveggelsen er veldig lelogunisk mer i spissen. Det er enn at norskret nå er å forståelsslig ikke at man kan kompansere i småltsispetaling. Det ligger de glede til mer heltid for de sier at arbeidssiveret hittet av menn til å ansøtte heltid. Men dette er også nysen av at han er på hodet. Det er ikke det at de koster arbeidssiver med å bruke det til samsattet til mer arbeidssiver. Hvil man heller dekke arbeidskraspove, vil han søtte flere på heltid. Det bygger på en forresetning og en antagels som at arbeidssiver ønske deltid. Det er jo ikke arbeidssiver. arbeidssiver ønsker jo heltid av veldig veldig mange grunnene går. Grunnene er så da var de tror at dette kan bidra til at han søtte flere heltid. Vi er til å bidra til at det er flere går nede i deltid. Vi er gjennom for å prøve dønne sjøkker til som viser at overst. Det er 540.000 heltid av sattenord. Men vi gå nede i deltid, hvor dere gå nede i deltid. Vi stester bli stående. Vi er helt ulike sim på dette. Ja. Og mindre at den er videre, er ikke det set satte den arbeidsgruppe, som jo både er veldig krevende diskussjoner. Sånn som situationer er nå, dette er ikke en unorsk måte. Det er et problem på dette, hvor det blir løveste til repart sambe. Det er ikke godt. Ell og Unibolik er ikke bragt til en forrett system. Men nå er det helt fast å stå da med en herfalt spekter. Forså er det andre arbeidsverne at nå må politikeren kjenne sine besøkse, så er det noen på dette, for dette har da så potential. Det er også ønlig svert viktige elementer i norsk arbeidsgruppen. Du bare er en oppkarnighet, som jeg har pludselig kom til å tenke på. Kan dette viktigespørsmålene hamne i forhandlingene? Det står i tariffa, talene i dag den forstål som smarbeisiverstiden. Mener det viktig, det er ingen som kan møte oppi forhandlinger. Det er spekst til å tro at vi kommer på endre det. Her er vi grønt til å tro at dette må vi kunne så kalt skrives, utta i dette oppgjørre. Men det er det kaktuellt, så gjør det endringene tariffa, talene og spørsmål behandles som det gjør. Men her er det viktig å dramatisere det jeg tror vi skal finne, og jeg tror å ta det også ut på. Ja, tar jeg, du aviserasaker ned er avgjort, og vi hører jo her om handler. Men sett fra dit ståsed, gjordi diskståsed, var må til, for å klare opprettolle dagens ordning. Det er kanskje viktig å holde fast, at deras er i viss samarbeide, hur bare sett på at nationalstatern kan gjøre sin evag, og frim med arbeidsorsosocial politiske målsetninger. Forstenspel om å benytte tiltag som fremmester regrade av helstidsabet. Så nå skal man gjøre at der kan velge opprettolle dagens regler om samme grænser for etter å til spetaling, endte man har helst tid eller deltidsansettelse. Så det er et handelsrøm et EU- og EU-svetten, det er der. Og da er det spørsmål og varmann, velger, og det er jo ikke bruket, det handelsrømme er jo også et valg. Det som er viktigste inspel ved diskutere nå, er at man ikke tvingret er til å endre, det er noe som man er så fallbeldt å gjøre. -Od du? -Ja, kjø. Det viser enn det vil ikke, som det er en av det er det fagbeveld, men mannere at det er en av det måt ikke, når EU-domestolen har kommet i dette disse konkrete saken, så nå når det ikke er det samme. Det er jo ikke riktig det helt alt som tar jeg turker til sin sier her nå. Og sånn politisk, så synes jeg det er ettertank. Eller har ikke så ned, så får du kjempe mot eldirektier. Før jeg har blitt kjempe potentiell ved eldirektiver i de siste årene, så det her er jo innkonsistent, ved jeg se. Gj. Det er jo sånn at innfor EU-retten og EU-retten, så har man jo i det tilfellet diskrimineringens ven. Og så er jo diskrimineringens henne, vi også kjenner fra den åske, og liker seg i slåven, den åske diskrimineringens retten bygger på en avvengning. Har man god nok grunn, så kan man opphållet ådninger. Det springer det punkt her i diskussionen om åske. Det man kan blitt til å sille at EU-retten kan det man det oppe i grunder. I den åske, i den aviske min lov, så kan man det et saklig formån som en ødvendig for å. Jeg vil ikke medlefone, en ødvendig for å opphållet dette. Det er bare hjemte. Norge er for meg lærvid, som er spørsmål om å ådningene. En ødvendig for å opphållet et saklig formål. I dette er det spørsmål da en videreføringer om fælless til å skole for å ååtid, om det er inn og en ødvendig for å nå dette socialpolitiske formål som man vil främmet. Det som i all fall også bred er ned om at det er leggetimt. Det er det leggetimt socialpolitiske formål og frem med hele tiden skultur som andre karriberaten her er inne på. Og hvis det blir mer atterhettig, så svekkeste gode arbeide som har vært igjen og føltigene om mange år får oppsysselsettring og får flere i fulle stillingene. Det er ikke til om at opphålless av dagens egelø aviske min lov at det er en enda til å unngås vekkelse av helst i småen. Men den effekt vi kan se, at den innføringer over til spetaling får alt arbeid ut over til denne spørgen vi får, så er det også en udvendig et skrave oftvulste enda og udvendig. Og da har man han liksom. Kan blive det blive en kant nå frem over om en udvendig dokumentation? Ja, det blir et diskussion. Om det er et etimistjøelse får ligget alle redigog dokumentation og spekte har jo for det gjennomført to solid utredninger både av Osloi ekonomisk og av opponion som viser blandant i ett halv som anekrar i beraten her. Vi viser til. Og så er det også viktig å ha med seg at når vi snakker om det nationale handlingsrum opp i folk det er US, så er det helt annet kjent at man har en viss kjøns magin for nationalskapen til å velge vilke formåle viktig og vilke vilke midler skal vi bruke. I dette kjønsprågen ligger oss selvfølgelig også prioritering av mulige vilke medler inn for arbeidslivspolitikene. Og hvis noe må lov i venimønter, ikke syns at man har god nok utredning, god nok tal, så er det bare å inhente mer. For jeg ser ikke på at det vil vise den samme retning som vi her snakker om om og effekten det vil have på en stor del avbeslivet hvis man får av å til spetal for det vi kan med å bet. De titt enn går så mange i denne sakken av Nekari, har vel også, vil jeg tro ut, fra det du har, eller det du står for, har stort for nemlig likestellingskampen. Ja, noen dette er jo ingen til vilen, vil kunde få betydning for likestellingsarbeide Norge, at så kjønslikestilling. Vi kan jo tro vi er på verdens toppen når det er likestilling. I verdensvendelsanet har jo at 34 % av Norske kvinner jobber deltet. Det syns at Norske kvinner jobber deltet, 34 % men spare 16 % av mennene gjør det. Og det er jo bove av behov for å få nok arbeidskraft, men også av fordivig å ta at av at alle skal kunde forskergesassel i Norge, både kvinner og mennene, at vi har vært å ta at av og edusere andre deltet og snorke kvinner her. Så den viktigste. Det viktigste vi kan gjøre for å ha søstendet, det har økonomisk søstendet, og det viktigste vi kvinner kan gjøre for å få økonomisk søstendet, det er å jobbe heltid. Og dette har vært kvinne kamp siden 70-talet, ikke sånn, så jeg berenn jo vel det for lette. Men det hjelpig å lide har innret til seg sånn, at man reducerer sin stilling og shopper vaktere med arbeid, hvis det leder til at man får mindre pension på det tidspunkt, og man skal ikke skal lenge gående, jeg ikke skal jobbe lenger. Vi har jo veldig kort tid stor på økonomisk siden Norge. Det er bare 40 årsyn, hvor 82 % av de kvinner av det halder spansjonisme fikkbare minste pension, så var 40 årsyn, så var det 82 % som fikk bare minste pension, og noe av det, men bare 18 %. Og det taler kom til å gående i eksempel, fordi vi har sørget for at kvinner jobbet mer, men også det fares å bli reversert. Jeg er veldig bekymret for at dette kan lede til at kvinner får en svakute tyrkning til arbeidslivet. Det får den svakere økonomisk søstendet, og ikke minstår dere pensionsvillkorger, og så er det heltid seg bødning kvinner det, og så er det vel før statens retning, og noe av det. I den absurde situationen, at vi diskuterer en endring. På dette området kan dere ta flere kvinner, går ned i deltid, for vi kan vikre likke det. Det er kvinne som rediserer sig en stilling i familien, sort sett og ikke. Men på meg sier det denne saken, og er beldig bonas. -Hih, og du har aldri nemte, men expectet vil forstatt være med en arbeidsgruppe, til arbeidsminister, til tross for en endring ham andam. -Ja, vi må syske heltidne situate, både. Vi var ansvaret vårt bevisst ikke sånn, så vi sitte over i treppar sambeide og bidra så godt vi kan. Jeg vil vise det som har taget "Turklesensøyest" av at vi smynder etne mener at det ikke er godt nok dokumentert. Att dette har potential i seg til å få mindre heltid og mer deltet, så må man myndre at den er bidra til å skaffe mer dokumentation på det, for det handler en srom. Det er jo deg, og hvis man er i kvil om det, så vil jeg speler det arbeidt ordflekonomikse opp og nye ord for oss som må myndre at den snart gjøre det og den må starte politik. Den er som sagt kommet på banen, et som er sendet en mangarn, etter den starte. Det er salnet. Det er jo et punkt her i vår avsløkningsvis en endring her kan også få tilbake virkene kraft, hvor virkening vil være betyd, vilke konsekvenser for det? På det som er jo de store harta stilling til, så har det definitet endre syn. Hvis man vil se eurretten så om at det er ikke noen tilbake virkening, så er det en annen problemstilling i EOS-lande norge. Vi har en klar regel i arbeidsministerien loven og var som et testklen for å til spetanning. Den kan ikke bare tolke sport, ved en ny tolkning av et eurdirektiv. Skal man endre det som loven endres, og det virke fremår. Så ville vi være litt paradoxalt. Hvis der nå skal de ståler komme til en betalning som realiteten har tilbake virkene kraft. Det får jo no se om de vil gjøre i all fall så skulle det skjæ, så blir det et et dyrt. Det blir det nok åkan bare. De pengerne, der de finnes jo ikke. Vi har sett det ikke rettkraft i domene som tar der for rett til de starter og betydelig belopp som er i spiller. De pengerne finnes ikke i bursettene verken for de virksomheten som de vil jo komme med skalidskapen næringer eller EOS-fantesekt, eller bevildningssatt til skjølsfinanser til virksomheten. For det hihap og tettisk spørsmålet er det ikke det du skulle bli stående. Så er dette noe som må ta seg inn for andre betyr et lavere til hensetillbud. For eksempel er det kroken på døra, for det små virksomhetene som ramles av dette som lever i marketen. Det kan ikke bli stående. Og da er det siste spørsmålet fra meg, hva blir nestet trikk fra spektorskide? Nå er det ikke spektorskide med nøkken på dette. Neste trikk må komme fra arbeidsministeren og store tinget som sørger for at vi fremdeleskan har den arbeidsdelesmodellen vi har nørge, hvor det skal jobbe. Vi får å prøve til å jobbe heltid over de bestemmer som i regleringen som har bidrat til at vi har økt heltidstandellen og reducerer til at den nørge gjennom systematisk arbeid i mange år. Tværieturkelsen, om det kan være brattendet, to stak for at det er deltok i denne utgaveen av spektepå. Kjølt det! Du er hørt spektepåden en podcast fra arbeidsierforeninger spekter. Der som du er inspill, spørsmål eller forslag til tema, kan du kontakt oss på [email protected]. En no, ansvarlig regleratør er od erikstende og producent er Anne Dorte Patterson.