Høstbesøk: Hva er de største utfordringene for kristne ledere?
from Kristen-Norge
53m 26s
Synode lederen reflekterer over sine oppgaver og utfordringer som ledet for en kyrkemål som er i konstant endring. Han mener at det er viktig å bygge en kultur med en klar retning og en felles forståelse, men at det også krever personlig erfaring og en realistisk tankegang. Mange unge er åpne for tro, men det er nødvendig å tilpasse kyrkens struktur og språk for å være relevante. Lederskap må være nær, inkludere både strategisk planlegging og personlig engasjement, og bygges fra nederst opp. Den viktigste motivering for kristen liv er Jesus' motivasjon – at han gav sitt liv for oss. Det er ikke bare teologi som spiller rollen, men liv og den personlige erfaring som skaper en tett, meningsfull krets. Ledelsesutfordringer inkluderer å holde struktur og frihet i balanse, og å sikre at alle, inkludert de som ikke tror, føler seg inkludert. Kyrkens fremtid ligger i å utvikle lederskap fra bunnen, hvor unge og nye generasjoner blir involvert og utdannet. Det er en nødvendig kombinasjon av struktur, meningsfylt lederskap og en personlig, følsom varefølge.
Kha er deg største utfordringene for Kristnældera, velkommen til Kristnorge, en portkast fra Daga.
Sofia Brøyert og Eitorøl måsjeve i dag glære av å ha besøk i studio.
Ja, det er veldig tjecht å kunne ønske velkommen til noen siste er som i daglige,
men toalling fager målen og gjale høyklang, men veldig graf har høyklang med.
Vi har hatt et par episode tidligere år, men jester ut og fra det synes vi er vore,
så giv han da at vi har våldt og laget en høyst utgave noen av den del her fere.
Skal vi kalle det høyst fere spesial? Ja, kanskje det.
Toalling, formånd, du er altså synode leder i den evangeles gluttarske fryserke,
gjale høyklang generalsekretter i inventionsforbundet, og dere leder der med et tjyrkesomfunn
og en organisation som ganske om i dag en lesere helt forhold til,
men som kanskje noe i den orsjusomfunn er lagt ikke en veldig viss møte på, så veldig ofte.
Hvis du møte noen kan ikke veit, kan du høre det på meg?
Gå les for klar over det. Det er roler i.
Dess gir jeg vel at jeg leder en mission-sorganisation som hedder innovationsforbundet,
siden jeg bor på Søland, så kjører den av de fleste begreppe mission-sorganisationen,
så det går som reglige et. Men jeg leder den store organisation, så gjør meg kresentabet.
Synode leder er en beskytt av titel, der er en enst i Norges med synode leder.
Så den tar for lang tid for klare. Jeg pleier til å se pastor, og det er også.
Ja, for du er jo også i bergene fryserke, hver pastor er 0 % stilling.
Jeg har fortsatt det som hovedhastet, det har jeg ble valgt til synode leder i juni 2024,
og det har vært veldig bra for meg, og så håper jeg kanskje har vært bra for minnet nå.
Nu er det procent betydet at jeg har en del fredag.
Vi tenkte å bynde med en såsis-forsionsbeskrivelse, der å ikke se litt om det å kjelde på meg,
for å konkurritisere det litt.
Kan du gjøre seg? Er det viktig å ste du kjelde på meg i en mission-sorganisation forbundet akkurat nå?
Nå har vært det et år, så kan jeg si det å få oversikten.
Jeg tror jeg bynner å få et av hvert, men jeg tror kanskje det viktigste.
Og det er kanskje så paskedig, det er som det er rett sett å bygge laget og sette rettning.
Det er kanskje samle laget og sette rettning, og det er ikke det at vi er litt løbe rundt som hodløs og høns i hjemfteke det.
Men når man skal lede en organisation i en rettning, så må man både kjenne litt av historien, kjenne,
det utliggisierne kulturen i den granne man kan snakke om i en hel kultur.
Og spørsmål hvor tror vi at vi skal gå som organisations bevegelser i næste tre åren i næste fem årene?
Så det er en viktig del. I det aspekter, kanskje alle viktigste spørsmål,
hva kan vi få min rollet deg og hva kan vi som central lede gjør for at det lokale arbeidet skal lykkes?
Men det lokale arbeidet på en primære regn af formationen og disciplering,
så da må vi central spere om hvordan, hva kan vi bidra med inn i det?
Ja, vi ser skal sørge på det samle spørsmål, så vil jeg begynne der du slutt ta.
Det viktigste vi gjør er det vi gjør i menetene.
På søndag var det gøystændeste i bagengens rikilke. Vi var nes 150 stykker fokka 11,
og sikkert dubbel som mange om kvelden.
Det var funksjellelse, lenge. Det har gått inntalte om sinne ifra beggepreken.
Ges utfordrende tal om det. I 35 minuter var det nattverk.
Og jeg tenkte, "Jess, her er folk med så forskjellige bakgrunnen,
så forskjellige alder, så forskjellige, evne til å fungere i samfunnene og arbeidsledige personister,
folk med høyutanning, folk med lavutanning, folk med ulike etnisk bakgrunner,
og vi er kyrke sammen. Jeg egentlig har det punktem der for meg,
for det er det vi er, det er det vi drev med i sikkert.
Kå er det, som dere synes, det er mest utfordrende akkurat nå.
Vi bynner med det personlige, så vi skjører et litt større perspektivet i kvart.
Men hvis det er et feldt der vi tenker, det er det krevande.
Og det er et ordspål som bortsett fra det å være startet i porten,
som vi får å assiste i vår akkurat nå.
Jeg tror det handler litt om å finne ballangse.
Jeg tror kanskje det er litt om å finne ballangse.
Hva er vår den prøver om på til at man ti er rett? Det tror jeg er viktig.
Og det andre er kanskje det er det jeg tror vil bli en evig kamp.
Det er litt hart å si kamp, men det er problemstillinger.
Hvor den kanne unngålet beforan Gud.
Det er også en kanne være en stormel som vi har tjener,
som hjelper andre til tross i Europa eller som man har nå på.
Det er en sånn som leder, så skal man ligge litt året.
Man skal ha en stak ut en kurs, gå litt foran, men hvordan kan jeg gå i fære lagt i erninger?
Det er sånn å ikke bare gå og håbe at Gud går bag og vel singen og kanskje rydder,
men at man lytter på en rekkefølge.
Jeg har skjøtt leverter mitt kapitel til vår næste jubilemsbok,
fordi jeg ikke er en fære 150 år i 2007, så når den leverter,
jeg har prøvd å oppsumere litt og se litt massen forgår.
De siste fem år kjører han vi lagt ned flere meneteren vi har plantet.
Det er en alvorlig situation for oss som kyrk samfunn.
Vi er ikke i en sånn medgangsbølge av vekst, så hva betyr det?
Denker jeg som ledelsesmessi. Det lager jeg meg ut to draf.
Kanskje seri, fordi vi er en tid hvor det er, det virker som folk er åpne for det vanligere.
Særlig onge mennesker. Og da tenker jeg hvordan vi gjer ved noe slik at vi kan få plantet,
måste flere meneter rundt kring noe.
Er det løtt at det blir syks se kriterene så prægge på måte,
hva noen kring å bli dratt med inn?
Jeg tenker på det du sa i med planting og vekst.
Det kan jo kanskje sjoeligt annorløye det sykt i en klisten kontekst.
Det verkar ikke om du har noe refleksjoner om det.
Mange, jeg tenker at syks se i världens øyne eller syks se som vi tenker de intuitivt ikke,
men vi ser det i Jesus spørreter.
Han snakker om frukt og at det er det sunnet, så kommer det frukt.
Og at hva det betyr i tall, det er altså en alt til usikker på.
Så jeg vet godt spørsmål, så fjer jeg.
Jeg vil gjerne om jeg er revisterer av det.
Men hvis du liker veldig spørre om hva som utfører den, så tenker jeg.
Vi, det er et viktig spørsmål for meg om vi når mennesker,
om vi når neste generasjon, om vi når den femte delen av befolkningen som er en ny landsment,
om urofsen nylige i vårt landet er en større kraft en bedres kvegelsen i Norge.
Genespallig steg kyrkerne som vi har det i dag, i liten grad.
Så det er masse utfordringer som ligger der, men jeg er glad for at du korregerer meg på det med at tall med syks.
Det kan du vende hvis trenger det være. Det er enstlig målet.
Ja, men det er eneste, men det er litt løst for å føle opp den. Vi kommer ikke vekk i fordå,
og jeg vet at den ringelse er så forteller om når jeg snakker om de 99 den er.
Men jeg ligger veldig så edn om at den hyrede som ser 99 kan ske mange,
og du skal vøre, du skal drive med aktivtelling, for at du ser at det mangler enn.
Og hvordan skal jeg sånn satte meg igjen om, at du har det sagt en mobiltelefon av tallet opplevdater,
og fikle som telfongaske rask, de får jo vei ferd med misten av denne kunde oppfølgengen.
Vi ser jo mye flinkeren også i kyrkene til å tilføle denne ferdene om misten,
fordi de teller de vette.
Og ja, vi skal vokte oss for det jeg skal jubelog høn og høn og høn og høn og høn og høn og hva mange man er i jorda,
men vi kommer ikke vekk i fra at vi driver med mission sabegger, og vi tilhører den her,
at man vil lade alle mens i å bli freldst.
Og så mycket de bare handler om frygt hos den ene men de handler om freldst, for de mange, og for alle.
Og da er jeg antaløver en del av bilder.
Absolutt, jeg takker jo av at det er mest en sånn onnøvuldert faktisk,
at det står i postlernningen, og også en dag laver en 3.000-tev-mennetketter,
eller ikke i kursytjolig.
Nej, noe, men i alle fall talfestig går det her.
Og det er jo bare med å egentlig ta til oss, og så er det viktig perspektivet.
Men da er i utviklingstrekkere, og se, du er jo inne på rødt å ræle enn,
kunne du sakt noe om det, fra en mission forbundet sin position.
Det er jo en organisation på en måte, ingre og samtidig äldre.
Det bunt jo på at den 60 taler, og så blir en mission forbundet som vi kjenner i dag til 1898.
Men det er jo mye traditioner, mye arv.
Kav det er vitalt, og kav det er vanskelig vidare for.
Og det er en steghjempe skummelt som en sånn etter ringer i denne storle,
når vi skulle komme med en diagnose.
-Hva så velkommen. -Hva så velkommen.
Det er som det som er vi talt, og det som tenker hvert det vil være vi talt, er Gud folk som kommer sammen for delgutsur, for å tilbeguds, for å besammen, for å dela natt det samme, det tid løsse.
Og så tror jeg kanskje at vi lever en fort satt, og det mener jeg nok, jeg har vært noe som har haft på å gå etter ganske i noen 10 år.
Det har finnet vår roll post-elipse-modellen, hvis vi skal bruge et veldre til å bygge en rart begrepp.
Vi hadde en elipse-modelle i betydning av det. Det var en cykel med 2 brennpunkter eller 2 sen, som det er hyrka på.
Og med dagen har du en bedhuse på kvelden, eller ugan, eller med barn, og så lever du man i en lang tid med den.
Og så gradvis skjære den utrykling og litt som geografiske forskjellig tempo.
Men jeg mener at vi i veldig strog har leveret som i 10 etter det, men vi har ikke hatten så onkelige verken.
Mennighetstheologisk utrykling, eller en utrykling, og men hva er vi da?
Så er mener nok somset, du kan se spore at når det mest vi taler, er de fælle skabran som hadde vågt å si vi er en mennighed.
Vi skal ta ansvar for å ha vilget i graf, vi skal tenke helhedlig om lederskap, de sippleskap og såv.
Og det er jo hvor man er gammelt nytt for frikjerker og fagomån sånn sett, men vi har noen vår historie, og så mener nok at vi skal gå snakke enda tydelere om det får være en mennighed lokalt og ta det ansvar vi har for å være amere.
Og så man i lovene heter forrenning.
Jeg tenkte litt på det, så du sa om jeg har relativt kortet i gamer, og jeg tenner meg for så vite igjen i det, som jeg har lykket om faktisk som redaktører i gammale goa vis som er representere her.
Men det er veldig ågnett opp det, og hvis den skal kunne komme inn med en form for fornyelse, så er det en virkelig til.
Jeg versker at du tenkte om det, men at du skal arbeidig for mørte inn i det med noen å våga og ta grep og ha det med deg, det er utenforblikket før du liksom vil heilt household.
Men føler du, at du er en glad gytt på mån måte og en idé og en krevene, er det en nok av det som virkeligte er krevene?
Nei, ja, det vet jeg, jeg tror tempo kan se en viktig deler etter og på å finne hva er det god tempo hvorfor hvis man går for fort så tror jeg kanskje man miste noen trovergligheten.
Sånn, så har du kanskje litt om kultur når du er urig av organisationen.
Men jeg har noen leder som hvis du er urigad leder gjennom evillersjonen, en revillersjonen, og snakker vi ikke om skapelses.
Det er jo det her, men om en av magelsensjonsutvikling, og å tenke at vi skal bygge kultur, og vi skal sette rettning, så går langt sammen, og det gjormanker med at man sitter på et hovedkontoret og forteller at noes får gå der.
Og ikke minnsiden og organisationen som er veldig glad i sin selvstendighed, verjenhed er selvstendig å ta sin egne valg i veldig stor grad, og så ønsker jeg utfordre hvor langt går den selvstendigheden.
For eksempel, for å bygge en kultur og få sette rettning.
Ja, og man kan stå for å vente så lenge med endeligen at man stivner og bare blir endeligen. Det tenker du må være en lederudfordringer, og så leder man i valgere en lene.
Man er et tim, og man har et styre, og man er så vi må hjelpe hvordan det håller som svarlig, og hvor skal vi være om fem år?
Vi må ansette de irriterende stemme man som visker nør at vi har det sammen enda. Det handler om å sette sammen et tim som både skapet fremdrefts, men som også er vinner og får med seg folk er vinner og kvalitetisk og noen.
Jeg syns jo hvis det kan få noen modolog fra meg, men jeg syns at det er fem foldige lederskap.
Og så skal jeg bruge for mye typotologiinknitter til apostel og profet, men hvis du vågår og tenker tim, tanken rundt og vågår definerer postelen som en som brytter et nytt land og profeten som jobber enda med meg.
Vi skal flytta denne hakkevider, og få vinner det snart tomt for greis. Vi må passe på at vi får med disse 4 for de sliter med bennanskjene. Mens postelen ikke er så hoptat av det, og det er derfor utrolig viktig å ha det tim som kompletterer og varandre.
Og hvis det ikke så kan jeg løp for å fortsitte å gå med mist og halvparten, eller du kan besitt ansiden av dem til det for seg.
Hva skal du se mest forskjellig med hver fritjerk og samlingbeimission som var det?
I den positionen jeg har her, så er det ganska stor forskjell. Du gjør det er jo generalt, det er jo en fride hører på deg.
Jeg tenker så spennende å høre på deg. Jeg opplever ikke at jeg er i snakker på samme måte eller tenker på samme måte. Jeg er ikke generalt. Da har vi til sånn dag en filkante som skal forklare hva synodleder betyr, så synes jeg det er det samme som generalt.
Men det er ikke. Det er en annen meg som dagleder. Jeg har ingen under meg. Jeg har jo ansatt under meg. Jeg har en redaktør i 40%, men det er det eneste.
Mine mål er valgt styrleder, øverste åndelige leder i kjerksanfønne. I en perspekterealstrukturer, en elste leda strukturer, som vi har fra bon og opp og det er ikke så langt opp.
Det er derfor det er riktig for meg å fortsatt være passt og lokalt. Hva hva spørsmålet?
Det var mest forskjellig når du ser din situasjon, når du ser inne i måte bedres landskapet eller derorganisationen har du måtte stort det tydning i Norge. Men så må han navigere et nytt landskap, det er det jeg har sett i forutsettningene enda.
Det er jo mye smeligt når du snakker så snakker du om en etter. Det er det som har vært det siste store anslandskap for musjons- og manner i MF og Nordmyssjon har vært at det er for samlingens framveks som virkelig har gjort fort på.
Sånn sett så er det mange likheter. Min opplevelse av min roll er ikke at jeg skal sitte over så stak ut kursen, men at jeg skal på dem å sitte nede sammen med de andre som sitte nede og forsøke.
Og så må jeg like veldig leder fra den positionen jeg har samme med mitt styre, men i mindre grad så handler de om å dirigeere troppene, og de forskjellige konsulentene eller sekriterene til å vilke nede over det systemet. Det er litt i hærkisk modell.
Vi pleier å si om å søle at vi er kikken neden fra. Så er ledelses utfordringen distorser fødlig i Kø, også i en sådan rolle, og med åtte meneter så er det klart at jeg knaker litt i kjitke kjipe alt dette, og noen av oss små tansvar i det.
Det må vi, men forbrykket enda at vanskelig år med vårt syn og duale strukturer, så er det meden i etene som er kjitket og som er organisationen som er kjiksampen.
Kan jeg ikke lade det? Det er jo begge ledere i litt ulike sammenhengelser, men begge ledere har egentlig en ganske flatt strukturer. Det er jo ikke litt litt i det.
Nå skal dere ha en flatt strukturer. Det er jo veldig ofte snakke om et boho forleder skap i dag, og at folk har leder skapet.
Det er en kurs i hvertjell kursstog, og en ser er det en innbygd motsetningsfålere, og jeg legger på raken i lærdag, og har noen trengt noen kjølte det?
Jeg har et bild av en selv med lille og sjovt det, og snipp, som jeg har oftig viser, når jeg har fået en rag for de ansatte, og jeg ser at det er veldig kjellen det kommer til å se meg sånn.
Det er nok noe der. Jeg har kjøpt en sjovt nye inn, når jeg bruker den, når jeg møter kikkleder fra andre land.
Ja, for du kan se det du ser, lader om du kan også se et ubeiskopp.
Ja, vi bruker den tid, men nu hadde vi en ubeiskopp, så hadde jeg hvert det.
Mikkelsene næneste, også til synsmennene, hvor regionalt ville hvert beskoppere i den tenkingen. Det var for at det skjer fra Latvia, som mønte at jeg var etke beskopp, og det er hvert valgige.
Men som til synsmenn, så er jeg på en måte beskopp, ikke sant. Selvm ikke vi bruker den tidlig, og det er nok en litt som får legge nette i meg.
Men det er også lokalt. Det syns det var en slik å bruke pass og slik på en lokalt, og jeg kommer fra ladercirkelheten og konsertionsnorge.
Og liksom med meg jeg som skal sticke meg fram, og som tidig sørger det av til, jeg bruker den rett og slett for det jeg går inn i en roll.
Og jeg øver meg kanskje litt på det.
Ja, for det er med spørsmål så blir litt interessant, når jeg kommer det med, kanskje flere tegget i Norge og andre land.
Det er jo fleste åpen heitt, blandt yngre mennesker forstru. Og som tidig, det er ikke mindre kunskapen, det er noe vant med å tenke.
Jeg har at den kunde på en måte til å utenstå folk visste det grunnligere, men jeg måtte få klarigheter. Jeg sitter gjelder meg personlig, og det har jeg mot å ta konsekvenstene og sånn.
Men når en noe handvendelser til deg offentligere er veldig mångere, ikke gått på søndå skule, aldri vår på Gud seneste, jeg har flest annen sånn her.
Ja, dobb og lignere det.
Ja, det er godt behov for å konkretisere kanskje leder å karolene innebærer som blir det mer behov for det.
Jeg ikke nødvendigvis som nasjonalt for det toger, hvis vi berirter den nere snakket at de som ikke kjenner tid det ikke så veldig oppdater om det
stårelsen hodledere eller ganske tørre eller lærledere.
Det er de personen som jeg kontakt med.
Jeg tenker egentlig baget i lokale som er primære regnen, og det er jo. Jeg tenker det der den viktigste kontaktflat mellom menighed og mennesker som per noe ikke tror.
Og det er sånn etter veldig uvesentlig. Jeg tror ikke de får stå og del og tenker over del og så vi.
Så leder å skabe, men jeg mener nok at leder å skabe.
Det viktigste funksjon for en landform for leder å skabe er veldig også når man så kjører det.
Det er en etterne først omgange også.
Jeg tror det. Og så mener jeg nok at det er litt sånn.
Hvis det hadde vært vekk i over litt tid så hadde de ikke mærka det som valgstelt umiddelbart i innområdsslandskapet.
Men det er ganske mange andre funksjoner som det umiddelbart nærker, når vi får svinne det.
Det er et landformet. Leder å skabe ikke nødvendig hvis det som du mærker meg i gang.
Men det er for så tro jeg kan skikke nær i mørd med omgivelsen var og så det ikke.
Jeg er helt ene. Jeg tror ikke de er så riktig.
Men det du snakker om, tror jeg alden, gjer meg et kult i rette annet tema som er litt i gata.
Alle disse som kommer til tro, hadde en god pratt med bisk opp freddrekk i den katolske kyrke.
Det fortalte, for jeg spurte er det samt at det kommer mange nytt i tro kommer til dere.
Det bekleft annet jo. Det er ikke sånn at det er tusen min som er der noen hundre jeg.
Og før var det nøll. Det han fortalte var at før de som kom og komorterte til den katolske kyrke,
det hadde gjerne en konservativ lyttersk bakeren.
Men nå ser vi at folk uten krisken bakeren kommer til tro om likert og likker.
Ja, hvorfor er det, spurte han?
Det er litt snappel på dem, jeg lipser tenkingen inn og dem er kyrke som jeg kunne tenkte om at vi snakker enn da litt mer om.
Han sa, ja det er veldig mange av det vil ikke være et norske kyrke, for det opplever det at det er det flest ut av.
Og så tenker det var i alternativet, og så var det sett på film at denne som heter den katolske kyrke,
og det opplever som nå solit og nå gamelt, og så oppsøker den katolske kyrke og bliv katolikker.
Og da lyder jeg på om EMF-formissionen og normision og frisikken, om vi blir for små og lite merkbare,
og om vi har forlitt en slag kraft samling med hvor vi kunne hadde inn i offentligheten.
Jeg tenker aldri så ny som kommer til tro, det burde jeg vært en flott mulig for det å bli litt det rannere.
Det var spørgfullt, sagt. Men det å bli en krisken, jeg tenker jeg at det er naturlig å bli en del av en kyrke.
Det å bli en del av en menighet. Det er litt norsk over å være først og frømst organisationskrisken.
Det var en missionsmark, og jeg tenker at vi bygger et bedus, eller en bedusbevegelsel, organisation først og frømst.
Og så har organisationen sin plasseret, men jeg tenker grundselen for krisningen orger.
Du blir døpt inn i nået. Og så tenker jeg det. Jeg vil ikke sikkje. Vi vil ikke hatt vi senter på det.
Jeg prøver å ta inn det, så du ser jeg ham. Men ligger dere i det som tenker om at det trengsene av en struktur fremvevåg og tenker å stå om krisen organiserer seg?
Av å ta det med en liten kontekst, så kan dere reflektere litt rundt det.
Men samtidig at den døkjen står begge i sammenhengen, der er en prøver å ta bare på en visthiologi og ta bare på.
Så verdenen måte som kvapest av nye lære, hvis vi er pøvlig å snakke om.
Ide og nake som på måte kan virkeles en vanskelig jæder og tenker redikalt nytt, for eksempel hvis det er en sea behov for det som får et leda perspektiv om strukturer.
Jeg tenker strukturer og lærer to veldig forskjellig ting, og strukturer er viktig, men det er absolutt ikke alt jeg har vært samling med et vanglas.
Hvis en strukturer i vanglas er viktig, hvis ikke så ville vannere sildre mellom hende, hvor virkelig rundtrikkons uthørst ikke sant.
Men samtidig at det er glasse mer en glasse, uten at det var et livgivene frisk vann opp i denne så var det noe som ingen vits med det glasse.
Så ja ordning er viktig, og vi tror ordning kan være biblisk.
Men det er jo at det er liv, at det er åndelig liv som er det visentlig.
Og så kan det med akkurat bygge en container, hvor den ser ut hver mindre visentlig.
Men for de som er noe ikke tror, jeg tenker det er liv, jeg er kyrkefor.
Jeg er ikke kyrkefor de som er mer hendler, men det var en biskopende krentbury gamle dager, William Templans av det.
Kyrken er den enst institutionen i verden, som er tilforsene ikke medlemer.
Og det identiserer meg veldig med, at vi er tilfors de som ikke er freldstene.
Det er en stort dag. Værgang kyrkeklokken er ringer, eller vi øker kyrkeklokken er en.
Kyrke med kyrkeklokken er fysigen.
Men værgang folk setter seg bevegelser, for å komme seg til en utstenneste.
Så fortjunde vi for oss selv, og for det andre, at det er så slävert.
Det fortjunde vi for makten og myndigheten i Himmeldromen.
Og så det er en stort ting å gå til utstenneste, eller å gå til et krisent möte, for det er veldig mer inkludererende.
Tusen takk, da kan det være hjemme.
Men hvis det forstår der er et så spørg, det har en så kalt konservativtøvlogikaler, er det en hind og for strategisk av strukturerleimdering av?
Men samtidig kan du bli konservativ i forstemsampen?
Ja, det har vært kjønne.
Det har vært litt vært i mordnest. Når vi har en fælles forståelse, var jo mistelig.
Det er viktig for oss, og det er snakket om ideologiene, om Bibleen som Gutsu rom menneskes, behov for frell, som Jesus menster.
Det er noe som er så umistelig for oss.
Da tror jeg å oppnå på en større forståelse for at det er noe som må endres av at jeg forkunde ta vare opp på det umistelig.
Da tror jeg kanskje at endrings forståelse når det er med å endres viljen blir større, var han kan blive det?
Vi trenger å gjøre de sender i gang.
For eksempelens jeg har utfordret av at det er en selvstendigheden som vi opererer med oss også.
Det er vanskelig vår lov og se vilke lære mestige forpliktelse har vi til hverandre innmåser forbønne.
Det har lyst utfordretens et kan vi jobbe med en strukturell endringen, en jobbeligt med en selvstendigheden.
Vi må forstå sterk og sammen i møde med windpustan i lære som vi ser der.
Så tror vi at vi står sterk og sammen.
Da må vi jo også noe strukturell endringen, som kanskje utfordrer det litt.
Men når det kjønner at dette handler om å besyte det er vi misselig, da er vi velen til å gjøre det andre gana.
Gå de konkretisere litt, hvis vi legger til grundet, så tror jeg det er langsdanke om at jeg gir kjerk eller forsamling med et av gården med brokker.
Et till for deg som ikke tror han da.
Kav tenker du dem å bety i det lederskapet du er?
Det vil blant annet. Da tenker vi nationalt ikke lov.
Som mener jeg at vi har et ansvar for å helde det hållet veldig velken grad, har vi blikket ut av hver.
Det ligger noe en liten latent gravitationskraft, vi kaller det som venner oss inn av hver.
Det trykker å snakke til hverandre, det trykker å snakke hverandre, det trykker å være med de som fald.
Så hvis det er enig med det i store grad, det ligger en liten automatisk.
Da tenker jeg en kjempevikt oppgave for oss centralt.
Vi må holde det vanske. Vi skal være til for naboen vår.
Vi skal være til for partrenerene bygde og vi skal være til for de mennesker som er enig ikke kjenner av Gud.
Det er enngelig kanskje noen av det viktigste lederskapet for å holde det vanske.
Så må man lokalt finne ut hva vi hadde si for oss da.
Hva vi hadde si på Bryne, hva vi hadde si på Emlem, hva vi hadde si rundt.
Fordi det er de som er missionereret. Det er ufasjonen som lesepulisk i førståkrentabet.
Nå er det noen snakket om for den male jeg har litt alt for alle fall og freld til noen.
Man har ramstavt førens en enorm kulturell tilpassning.
Vi skal ikke sidde centralt og fortelle hvordan du skal være en sorteralbue for en sorteralbue.
Men vi skal fortelle at det deres oppgave på sorter er vinner menneskandaer fra evigheden.
Så må de spørre hva hadde si for oss.
Det er veldig interessant at vi får pliktelsen på lære spørsmål og såne ting.
Det slår meg jo at organisationen du har repasjoneret.
Det er jo skapt fra et tida folk hva.
Folk hva var jo annen. Det er en hva jeg har plikt. Det er en hva jeg har møste minne å kjøle bevisning.
kan du se lokalstøm. Så det er jo interessant viste kører deg krett.
Det er du sætter kanskje å gå til å få litt mer. Alltså, uten at det skal bli et tvangstrøm.
Få litt mer, kan man kallere det centralisering på et viss.
Det kan være det. Det kan være sierlig som diplomat.
-Ja, det kan være sierlig som diplomat. -Meldig kvar.
Men allerede fra starten, så var man veldig bevist sin selsendighed.
Det står noen kanker formelere om en stor lov.
Det var noe om at en verre er en helt haupmodel ofte skal ordne sin egen sak
og slenge det gå på træsser formål og basis.
Jeg har sånn det jeg selv vil, så lenge det å håller ind for bidisse små punktene.
Men det som kanskje er at den største endringer er at man i mindre galt. Man kan ikke ta lenge at vi har en fældes lære.
Det lånne åk en større. Det er en krønligere forståelse.
Det er noe vi sammen som indromensionsfolker. Det er det vi har begynnet oss på.
Så blir det næste generationer, så blir det vekkelsenes barenene barenene,
og så overtar man etter at uden og nødvendigvis overtar sammen for pliktelser.
Så kommer vi i modernismen og postmodernismen, og da man stiller spørsmål til autoriteter om man har. Det er som mye som skjer rundt, som vi har at de sammen for 150 år siden,
det kunne man nesten si at vi tar å få gitt at jeg med dette vi gjennig om.
Det kan vi ikke i dag, og det kan vi ikke gjemme det.
-Vi ser at det er frikkert, så jeg har nødvendig sånn det. -Det er litt betilsynsmennan.
Det er godt spørsmål. Det får to elling løse for oss.
Jeg lyste å bare fortsette den samtale, den spennende refleksjon,
og jeg tror at våre unge i dag er å dønne oppen for en pulser,
men de skjerne fra Piktok og af amerikanske applågetter og såvide det som er raskemformuleringer,
og som er snakket med autoriteter, så jeg tror at ingen vil bryd seg en døyt,
og jeg slår i bord med at jeg er synodleder eller at jeg har en lille arsorte i skapet.
Men de bryr som vil ikke ha argumenter som holder ikke sant, eller at de opplever seg sett og hørt.
Så det er en masse stremninger, og jeg tror konservat er veldig utrangeret,
men for å bli i det bilder, unge mennesker jeg kan fortjøp en mer reformert tankig gang,
som nedvurdere skapet verket, som nedvurdere skravennene,
og som er engelsklig forutnation, og jeg er litt på kjelkespråket her.
Det er veldig fort, så kan det bli en sånn. Men vi mener,
vi lett å så blir det stærk om meningsgreje, meningsfeleskap,
med en et meningsfeleskap som ofte handler om stærkemeninger,
og så er det denne arven fra reformationen som er en nedsida reformation,
og det er individualismen.
Vi skal alle sammen finne ut av hva vi mener om ting,
og vi skal egentlig alle sammen finne ut om vi er en i læren,
og det blir litt så tungt og slitsomt for den enkelt, som ikke er til å låge,
og som ikke har satsa inn i læren, egentlig har forutsetning for det,
så jeg skal snakke for mye om kartollikken i denne senningen,
og jeg klarer det at spørrde. Vi skal Fredrik ta, ja, hva mener du?
Han fortalt med det, så lyssene spørre meg stadig, men hva mener du?
Så hern er det interessant.
Tyrken er det at den synes jeg er nydelig, og at den blir gjerne lene, man må tjøle.
Men er det mulig å få til fordokken som lytter skal ledere?
For som lytter skal ledere? Ja, det mener jeg jo.
Man måtte bare på å smake litt på det, hvorfor skal det være i min regrad mulig?
Ja, og da har vi så gå litt ned på lokalten.
Du gårene bygge en kultur, hvis det er deres sida som leder på lokal bedres,
hvis du går opp et lærerspørsmål, så må du se det.
Jeg var med en av vi om det, skal du se?
Vi er en delen av store enn her.
Vi er selvom vi per i dag får mellt et juridisk gikkelig mest hoforblikter på alt,
så jeg kan bygge en kultur, da vi sier at vi er til å å være andre,
så sa jeg litt flåst at vi ser at det er frikert, men er mener,
at vi må utfordresestendelslinjer i den måde annen å si,
hvor er det vi fårblikter oss på at vi blir enig, og som er det kommene nere fra.
Almål blir enig om at dette skal vi forblikter oss på, og går derre fra.
Og da om vi er lytter skal jeg leke som en av det skal være romfor,
så det har vi faktisk sagt. Det er en del av den sammenhengen vi er en del,
og det er ikke en kjempe.
Du styrker også lokalte, hvis du skal ta alle teologiske diskussionen av kampen lokalte,
det er så krevane.
Og så sobart, og hvis du har mye stærkere sammen, teologiske,
hvis vi kanskje etter denne, og det er jo kanskje noe det som jeg ser bort på katolikkans,
tenker jeg at det er så rent som strukturellt, og så går vi indtil,
hvis vi er en hederithologi, når vi er strukturellt, så er det noe solid med det,
og så er det etter det vi bekenner sammen.
Og så er det så lett å gå, og så er vi lokalene debattene.
Så kan den fortle de diskuterer seg blå på firlepunkter og ting som andre om kultur,
men sen kan miste, for eksempel, i syskje endelst, være tilfelser, at dette liv har to utganger,
at Bibeln er grupt, og det er det centrale tingene som vi erne finner i ebenglig kaltheologi,
som vi er veldig ender om. Men også kanskje mer som solide, lytterske, principper,
som holder van, fordi det er gode, og som vi kanskje snakker litt om,
for vi taler som ser følgeligheter. Jeg tenker på i möte med smartet, for eksempel,
så har vi en lyttersk kurstheologi som ikke forventer himmelen på jord.
Men som er realistisk i folk til mennesket, så natur og fallnet, og som på måte
er realistisk også i folk smartt og littelse og sykt om og den typet ting,
og som ikke lov meren vi kan holde, og lytterskeologi vil ha isen og såne spenninger,
samtidig synder året færdig, som du måtte ikke løser,
som er veldig rikt. Og der er det mye gult, hvis vi tør å gravi det,
men hvis vi ikke snakker om det er realistisk, fordi vi snakker mest om å være
forskjellig på indermissionen og frisjelgen, for eksempel, så tapen vi jo noe alle sammen.
Så, ja, kanskje det er et indspill.
Ja, det er et hæmp på godt indspill, for vi, og kanskje vi indermissionen er sikkert snakken litt siste år,
men vi skal gå noen å åtte bage der er veldig med alle som jobber, så var det mye strukturer diskussjoner,
alt de rett tag, snakker vi om, skal vi være en lille mye gikkalikke, og så kan man stille far for miste når det er det snakken på veien.
Altså, hva er det virkelig vi tro på? Hva er det virkelig som er viktig for oss?
Og der har jeg et lide håber om at ingegre nationen er sikkert, kan du se det som vissan tørst er da noe substansjelte,
og det er kanskje noe det vi skal prøve tolke den engang til fløyget krokkatforske kjert.
Det er som en skal nå substansjelte, og som betyrke det vi skal lave være og snakke et kulturellt språk,
eller bruk i sangen som treffer det ikke det, men det vil gå dyr på da jeg håber virkelig vi ser mer om er det.
Det er der rom for de teologiske diskussjonen, og det er der rom for opplæring, det er der rom for det, noe som toler litt da.
Men jeg skriver med det, at det billede så kommer opp for meg i sta torreling, når du snakker om vi skal fredre exent, og det er unge, så kommer det til tørst.
Så ser jeg for meg den store katholskadør, og det er enkelt å banke på det noe gammalt enhetlig ting, som du kanskje har rammas raten i det,
men du kan måtte forstå det i den specialiseringen, og som på en måte det lave kyrkelig, fri, kyrkelig, lytt og skjellandskapper representere for vanskelig å forstå for de unge.
Så det vet jeg katholskan man kan prøve hvis det må være nysgerig på Christentry.
Kanskje, og kanskje lave kyrkelig at den på sitt värste litt sånn yntresen.
Så at det blir sånn, jeg har en kommende å gjøre sånn som dere vil. Vi kan godt ha kurung og kom bare på ungdomsmøt.
Eller er det noen ting her, som en dypt inne teologien var, for eksempel, det vi lærer om då, det vi lærer om notter,
vi er så virkelig til stedet i disse elementene. Er det noe mystikken som vi er redde, for for det vi skal have fannet alle?
Du sa ikke at så fin om en slags frikt for det overlevelsen til det konservatevelighet landstånds.
Jeg fikk en association til den liberalteologien, som et svar på at tiden får andre seg så fort, som man ønsker at tidligere pasiteologien.
Det mener vi ser i dag, de trenden vi ser i dag er at de unge ikke bare de som kommer til tro eller som man skjer på troen, men der er en tendens at man ønsker.
Det konservatevelighet er litt i viden. Det bestamte det, der som vi som er flykte, der som vi som er overflata, der som vi som er grunt,
finnes det noe dyper nå sted, og jeg mener at vi har veldig mye dypt å komme med, men vi er kanskje også gå på kommunicere.
Dokke EU-Kristinlerer er vår lenge, og de står ikke noe i en situation der de kommer se til nyuselskable i Kristinlerer.
Kva er det som motiverer å lokke sjøl for å være, og korska motiverer å andre for å bli det?
Jeg snakker så mye, ja, ja, ja. Ja, ja, det er det som jeg har gjort, så er det hva som motiverer.
Det er Jesus og det han har gjort for meg og forverden.
Det skal prøve å snakke om det er ut noen grin, for det er noe det fineste som er en god som elsker og så høytte at han gav sitt liv for oss for å frelse oss.
Det er noe som grænsesprengene, og det er så vart korte, det er så. Hva så motiverer? Men det er veldig lätt å sve på. Det er en vest fantastisk lømmer på en om hans som har skapt Himmel og Jor.
Jeg begynner meg ned til det, at jeg tar på med all deres gjerne, elsker det så hyggelig, men det er lille.
Fnugget at mennesker som to bybanen fra flyplassen har inn herte anser med en telhodehård min.
Det er en kjærlighet som er så grænsesprängene at det er for dette.
Det skræte med nabående mennesker for er det på. Det har bare motivationen også for ny reganation av slettelse.
Ja, det er godt saktig, Jor. Det som motiverer er meitelig være kristen. Det er det som motiverer meitelig være kristen.
Det er ikke så stor forslut på hver leder og hver en vanlig hese. Det er det for min vel og kjempe min kompere og følge hese i min verdag.
Jeg håper at livet mitt kan være et vittmesbyld for de rundt meg. Det er det jeg vil gjøre om jeg leder eller om jeg er vanlig medlem i hyrka.
Det er motiverert for at når de er næste generasjon ledere så er jeg veldig optimistisk og grunnleggende optimistisk.
Jeg ser mange unge med leder i potentielle som er fram i skoene og som gjerne vil lede og som vil være med på dette.
Jeg ser absolutt ikke møk på framtida. Og det vi ser rundt oss nå, men noen kaller en stille vekkel, så jeg kaller et stiller siffte, for det er något noes færendring.
Jeg snakker næsten daglig med folk som sier at det er anledes noen for tre årsiden. Det er anledes noen for fem årsiden.
Vi ser flere kommet i tro, vi ser den helt annen oppslutning, selgen at unge mennesker og en slags fornige alengs eller en fornige sult, etter Jesus og kallerene og så lederskap, eller det å være med biden.
Det er ingen som har lyst til å være passagerer og publikum. Folk vil være med.
Så tror jeg vi må gjøre nå som ledelsesmessig grep, sånn sett, fordi det var ikke framassessjøl, og så tror jeg kanskje at vi må se på lederskapen i måde.
Jeg har for litt nye noen måde, og vi har ofte tenkt ledelskap som utøver det. Vi ansetter folk for å gjøre en jobb, en pastor skal tale og plus, plus, plus, plus.
Men at det er viss endelig glad man har hente fra den utrustene lederen, så det er min oppgave som ansatt på bedhus eller nøyke lederen.
Men hvis man er det, er det jeg ser at det er også frem nye leder og bag med som kan ta den utrustene biten. Den tror jeg vi kan uttrykke og bli enda berre på.
Min god kollegor er i Bergenfriske, Chris Jennings, fick en gang spørsmål fra en stor enflutselig rikmennet i Norge. Der har mannsatt inn i ondelsen veida, og så var gjør det Bergenfriske for å få motivert 18-20-årigen til å ta lederskap, og da så Chris, det bynner jo ikke der.
Det bynner jo ner 10-år og tollår, og så lører det de flote veldig delen av en kultur, når noen er ledere og er forembildet for de som er ingre enn seg, og hele veien så er vi en disikkel kultur, der du ser litt opp og strekkere mot noen, og så ser du litt ned over å strekkere mot noen som ikke har varit Chris den så lenge jeg liker i kanskje å gamle seg var.
Den kultur, det er det du snakker om deg, og den tenker jeg, hvis vi ikke lykkes med den lokalt, så lykkes vi ikke med den nationalt.
Vi må bygge ledere helt neden fra, og noen har jo de noen kapene, og har jo de egne kapene, og da man de får gjør litt på sin måte, og få tansvær, og så man de får en sånn gode balancer av utfordring og støtte.
Der som du skal bli ledere, der vil du ta over det som du ikke hedder over med, og der er noen. Og så kan den avdelur på, er det skjert endringene i tid, eller blir det så en arve på hjertelig utsett og utsett, og ryggde boe på en måte.
At det er en tenke på måte, at vi prøver å ro og robotten, eller utebotten så lenge det i år, og så kjører man nok, at det ikke åvende jeg i årker ute lenge.
Det er for gripligt tilbake, når vi bynter med å viste, hvis den opplever at jeg er en veldig motverd for krisenleder kapene, ikke så veldig motverd for å driva rydde opp i strukturer, så blært av bæster for ellere generationer eller ålder for ellere generationer.
Hva tenker du om det er nok om det er som du ønsker å hjelpe inne i laderskap? Jeg tror vi må tenke litt ulike fasen. Nån fasen handler om å være leder, det er du skal gjøre det lette og forneste generationer eller neste grupper av ta over. Det håper jeg kan litte min rollet på det rydde litt i strukturer, og får solv til å bygge litt kultur som gjør at det er enklig at du slipper å ta en del av de kampene som opplever slits une dvendig.
Også at vi heller gå inn i kampen, for jeg var en geile formationen og lærer den, så det som virkelig er mystlig.
Det tenker kanskje det viktigste. Nå er vi ferd med der som to halen, så var vi enklig spørsmåløtt.
Hva er det som du faktisk gjør?
Nå, men jeg tror det er samtidig at man må tenke strategisk, for det skjer ikke av seg selv, jeg tror.
Jeg gladde noen klarer den her leder rekrutteringet, helt automatisk, og bare ligger igjen annen.
For å stiele et troke de vette på bedre, så der er jeg til å gange bare styre.
Men hvis jeg er intent i styre, da vi gikk inn, for det var et som total skift og formålsiden, så sa vi, "Helø, baser oss så langtid?"
Og så veldig mange år, jeg vil skjøke å langte hva så, så er mål at halv styrer beståre en neste generation.
Og det forplikk da skulle jeg ta, og så kan vi se, "Hva vil lykke til at jeg ikke neider, for å løbe, så har vi ikke lykkes, men for å holde bydlig, så ser vi at jeg ligger veldig noen som må til at vi bevegger seg jeg må ettening av."
Og så er jeg vore da noe om man er. Det tror jeg det er ikke lett, men hvis ikke vi snakker om det, hvis ikke vi sier at det har jeg blitt ansatt som 49 å ringe som ganske, er at jeg kunne se hente på ungt, men det var noen som synes det var for oss vi sångt.
Det kan da må jo endres mentaliteten i hva Norrbør, mene skoft, både forleder og skap, men også ta leder og skap, og det er må vi våge å gå mye mye lenger nær og tenke at vi er på 50 plus, hvis for en stadig viktig å holde med meg med vandrere.
Jeg får det med mindre skap, det føler jo jeg var nettet i en sammenhengig regt vekkel ofte snakket litt ung ned, og det var der en respons sitt på sierpattet, jeg har gått litt forlutet og kalt vannet, så det blir litt opp til deg, som kanskje du sånn, så du er alene på sent, så er det ikke helt naturen for meg.
Er det sånn at det er det du her seg, og det er med kanskje en måsjoper, at en vekslig si oppen må være veldig møsje lenger, er noe, er noe har vore dag.
Ja, vi må slutt å snakke om staffet vekslig.
Sluttet heilt med det? Ja, det mener jeg så trist.
Det er det jeg har gått sånn, at jeg har løp med noen tempo, når jeg være fra med penner, og så får du løbevedere, så står jeg der, og så flyrer jeg inn i pensionistilvelsen og nytt og den, og vi så går sammen som familie, og da bare ender å rålan seg unna veis.
Nå blir jeg beste far i sommet, og det ender min roll, og for det er jo jeg far, men jeg er jo litt beste far det ender, og så det betyder ikke at den snarje et staffet begynner når jeg er ferdig med liv, og på noe kan jeg akkurat da vil, men jeg har en ny roll.
Og det er en, vi skal tenke familie med i mere natt, når jeg er ferdig med mitt, eller når jeg skal holde et staffet begynner litt forlæng, og så.
Det er et land med det der vi går sammen videre, men rollen er ender seg. Det ser på VM, som var i fortballen og nettet opp, så var det så frudig grud og så, og stål solbakken, og de så her i ulike til og landsaksbilen, så satte jeg på begge noe.
Det er det som oppgave, og jeg spiller på barn best mulig, og det er ikke noe jeg fermer, og jeg spiller ikke. Det er jo noe længere. Det er glæde til å få det i det beste mulig. Og kanskje det er som snart, hvor kommer inn og rollen, og inn hvor den kan jeg gjøre som hjelpe. Og da er jeg gå sammen med det.
Lydde du også inspirerter og stål solbakken og frudgrud oss? Ja, litt mener bli mer inspireriet fra janen.
Men jeg får på inspiration, kanskje jeg kan bare ikke være inn. Bare litt nysker ikke på det. Jeg har værken så gjort mest indtryk på meg når de alle leder skapet en renåen, "In the name of Jesus".
Jeg kjempe gode vokomleder skapet bare i vinnen, det er som jeg saks læser tipsåk her. Men og mange smalmer sig vokomleder skapveivisere, jo rett.
Kolossalt det tar jo til å løse, når jeg var 18 år, 19 år, når jeg den du har, og vet du om jeg tenkte at jeg skulle bli noe leder i framtio eller sånn, men jeg trøyler ikke intressende borg.
Har du ikke noe en sånn folk eller bøk, og så har vi en god input for å lenge sig eller noe nye lekte, så døkken tenker det der. Det er ble viktig for meg som leder.
De to burde gå nedomte. Jeg skal til å si det. Men så ser du noe alt, så letse jeg noe en vokke ompen, som heter "praying like" "monks living like fools".
Det er som som jeg kender at det er vokse i mitt bønnelev, det er strekke meg i mitt bønnelev. Jeg tenker vi ikke bare må du være for litt ekke tror, så hvis jeg har en tror så ville jeg be.
Det er vokse i det, og det har vært enn som også kan lase utfordre av en god bok. Det er jo jeg starter.
Så jeg har mange påbinterbøkker på pulken og noen ledsen helt færdig, men det er viktig å lase insprere det.
-Nei, tritt. -Bak for. Følgelig litt opp, det er også de to, du næmter.
Man kan kjøve den på norskere, to, to, to, ble vi sentt.
Som det sfer ikke finst lenge, og jeg spørt for at jeg ikke kan opp og nætt.
Men kan du komme med en hens, eller ingen podcasten, du gjør det.
Utfall de nye.
Men en traf virkelig nære, hvor huset meg for de når vi snakker om kristentler og skab, så ligger den.
Hvis huset meg, jeg har for den farre, og hvor tror jeg nok ikke jeg la i noe med et ønskommet blir likt.
Et ønskommet blir lykkus, et ønskommet kjinnet, eller hvad man skal kalle det.
Og jeg har en fast, det er en fikkligt hjelp jobber litt med, men jeg så kjønte jeg at jeg har vært etter åke.
Jeg takker bare når jeg må jobbe med det, når jeg må bekenne for at du har mission, seng og så mange ansatsfølges med det skrabe litt vekte.
Så ser jeg noen der, så ligger det jo et ønskommet for selv høvdelse.
Det er det ganske snillt for mat, det ganske som kristent er andre kjent for mat, men en syn.
Vi kommer ikke vekk i fra det at det er på så på likling med de andre, og for det handler om meg og hva andre syns.
Og det tror jeg nærlig ganske for mange års kristent erledere, og da var det en bog at den er unne, både utfordrene og befrihene, og snakke om det er utlike fristelsan som man opplever.
Og så sa jeg noen om at jeg tror at det er framtiden så trenger vi kristent erledere og som er ubetydlig, på det var det det er så svarlene jeg kan på jorda.
Og det er utfordrene, og det er vasa frihene.
For jeg tror at den økkelska vi være, det er jo vi skal ledere, jo vi skal, vi må ta det andre svarre og pek ut en kurs, men ikke få at det vi skal kjenne.
Det er det syns jeg er så bra, ja. Og jeg er veldig veldig med der på det du sier og hende med deg. Det handler ikke om oss.
Jeg er litt sånn andre ktotisk, så kan jeg se at jeg har fått fem år leder veldig mange forskjellige ting i mitt korte liv, og hver gang jeg går av som leder så går arbeide oppover.
Det blir bedre etter meg, og det er en fin ting, og se, for det handler virkelig om meg, og det handler veldig greit.
Og så er jeg så snakket om vettekornet. Man snakket om at vi sikker vettekornet legget i jordene døs, så blir det bare det ene kornet. Da snakket jeg selv om seg selv.
Men liker jeg etter på å se hvordan om noen vil føle meg, så er det om noen vil tjenne meg, så man føler meg.
Så det er for meg også et ideal for kristedletterskap, at man blir det betydelig.
At man har vil litt lov på å gjøre noen eilene og å på måte være vil litt lødt, vil litt løy ikke kjinnene, men få fram andre, og det er jo ingenting som er kjett grønne det.
Så det lever jeg veldig godt med, og så er det veldig spentevendselig synodelig etter meg, og hva som dag kan se.
To konvist, nok er langere så fin, men jeg tror det blir en fin slutt. Det blir en veldig bra slutt. Ja, godt slutt, men seg det på toppen.
Takk til i alle her ulanen å tour alle en fråga om å være, så fin er det bra ut å etter ikke litt helst fjere, men ikke fra portkosenden etterbake i næstvik, velkommen til å litt igjen.
[Musik]
Podcast Summary
Key Points:
Synode lederen har en sentral rolle i å lede både lokal og national kyrkemål, og opplever at lederskap krever både kulturell forståelse og en klar retning for organisasjonen.
En av største utfordringene i dag er å bygge en felles kultur og retning i en tid med uro, hvor det er stor variasjon i alder, bakgrunn og evne til samarbeid.
Det er nødvendig å bruke meningsfull lederskap som inkluderer både strategisk tänkning og en personlig, erfaringsbasert kompetanse i kretsen av menighetens liv.
Mange unge er åpne for tro, men opplever at tradisjonelle kyrkemål og strukturer må tilpasse seg for å være relevante og inkluderende.
Det er viktig at ledere ikke bare snakker om teologi, men også om liv, meningsfylt erfaring og personlig motivasjon, som Jesus' liv er.
Kyrkens fremtid er forbundet med en utvikling av lederskap fra nederste nivåer, der ungdom og nye generasjoner blir involvert og utdannet i lederskap.
En viktig del av lederskap er å være med og oppleve, ikke bare å gi rett eller vise, men å være en del av det som skjer i menighetens hverdagsliv.
Det er nødvendig med en balanse mellom struktur og frihet, slik at menighetens kultur kan vekst og tilpasses verden uten å tabe sin tro.
Summary:
Synode lederen reflekterer over sine oppgaver og utfordringer som ledet for en kyrkemål som er i konstant endring. Han mener at det er viktig å bygge en kultur med en klar retning og en felles forståelse, men at det også krever personlig erfaring og en realistisk tankegang. Mange unge er åpne for tro, men det er nødvendig å tilpasse kyrkens struktur og språk for å være relevante.
Lederskap må være nær, inkludere både strategisk planlegging og personlig engasjement, og bygges fra nederst opp. Den viktigste motivering for kristen liv er Jesus' motivasjon – at han gav sitt liv for oss. Det er ikke bare teologi som spiller rollen, men liv og den personlige erfaring som skaper en tett, meningsfull krets.
Ledelsesutfordringer inkluderer å holde struktur og frihet i balanse, og å sikre at alle, inkludert de som ikke tror, føler seg inkludert. Kyrkens fremtid ligger i å utvikle lederskap fra bunnen, hvor unge og nye generasjoner blir involvert og utdannet. Det er en nødvendig kombinasjon av struktur, meningsfylt lederskap og en personlig, følsom varefølge.
FAQs
De største utfordringene er å finne ballangse, bygge en felles kultur og sette rettning i en organisasjon. Det er også utfordringer knyttet til å nå nye generasjoner og å få folk med seg i tro, spesielt unge mennesker som er åpne for en ny form for tro.
Det viktigste er å bygge en kultur og sette rettning, ikke bare å lede fra toppen. Det krever at lederen kjenner historien, kultur og samfunnene, og at de tar ansvar for å sikre at alle deler i organisasjonen føler seg inkludert og hørt.
Ledere kan hjelpe ved å bygge en kultur der unge føler seg inspirert og tilknyttet. Det krever at de tar ledelse fra nederste nivå, gir eksempler og viser at det er mulig å være leder uten at det er en stor, formell rolle.
Det betyr at lederen ikke bare leder fra toppen, men også lytter til folk, tar med seg deres erfaringer og tanker. Det skaper en mer inkluderende kultur der alle kan bidra og føle seg trygge i å ta stilling til teologiske og livsmessige spørsmål.
Genom å bygge en kultur der alle har en stemme, å vise at det er mulig å være med i tro selv når man ikke er helt sikker på sin tro, og å skape rom for refleksjon og dialog om de viktigste teologiske temaene.
En viktig del er at lederen ikke bare holder møtet, men også deltar i det, setter rettning og viser at det er mulig å være en del av en menighet som er på vei til å bygge fremtidens kultur og verdier.
Chat with AI
Loading...
Pro features
Go deeper with this episode
Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.