2. HØR NÅ: Politikk - Sosiale medier er blitt et manipulasjonsverktøy (Eskil Grendahl Sivertsen)

Vi ser veldig tydelig noen konsekvenser av at vi har fått en straksen innholdsøkonomie, hvor det er trolig med pengene å kjene på, og lage og dele innhold for å få datotrafik, og skapa engasjon mange. En vore også kommersielle aktører av typ klikbetnetverk, ragebetnetverk, infeløncer og kan forstær ikke. For eksempel er det rusisk operasjonen å ha ikke, fordi de har noen med å rønne det å gjøre, men for det er at Ruslandtillbyrmer oppsikser ikkje i fortelleringsan, og så mægnet å ha å ha et stærke følser å skapa engasjon mange. Kunstig intelligens har gjort det enklere å producere løiner, og sociala medier har blitt et kraftig verkte for å sprede dem. Et information for om der algoritmer, falske profiler og manipulerert innhold kan påvirke den offentlig debatten, og venn vi stemmer på, er ikke spørsmål lenger bare vare som er sant, men venn som får definere virkeligheten. Kan vi stole på det vi ser, og vet vi egentlig vare som er ekte? Vi har med oss FFI forsker Eskild Grandal Sievertsen, som har forsket på dess information og valg påvirking. Dette er hørende å politik, en podcast fra dagblad med meg, Vegard Kryger. Med oss har vi Eskild Grandal Sievertsen, forsker i Forsvaret Forskningsinstitut. Han er specielre og diver tilkennutet CSPI-projektet som man var med å etablerer i 2019. CSPI står for Cyber, Social, Propaganda, en influence, og i 2023 så vant han prisen for året forskningsformiddler. For å bynne hva er CSPI og vilke et problem skulle det løsa? Vi uthalede syspaj. Det var noen i projektet som synes det hørtes litt tøftytre. Det har som hensikt å forsøke å belyse utfordringene med påvirkingssopprasjonen og manipurasjonen på nett sociala medier over i Cyberworlden. Det har blitt et veldig utbrett virkemedel som vi ser brontant Ruslan og Kjinnan eller andre drømet. Så det får å bringe forskning til å kunnskap om det for å kunne stykke morskål i art-sikret. Hva er det først i 2019 at vi så behoved for det som følte til at CSPI ble startet? Nej, det er jo så ikke sippe påvirking og Propaganda og desinformasjon og sånne. Det var et nytt fenomen, et tvartig mot å sikkert likegommert som mennesket. Så har det også FFI-drev og forsker på linjende områda til dere. Men det er om å se en særlig siden 2016. Og da det blir avslørt hvor omfattene er rusisk påvirking. Hva måtte det amerikanske president valget? Det gikk opp på i vessen egentlig hvor omfattene er rusisk opprasjonen i dag. Hvor ikke bare i Ruslanden må så mange flere er, så er digitalisering av sandfunnet og sociala med dere, og oppnå for helt nye muligheter for det her. Så det var grunt at vi egentlig bråst litt livet. Det har vi fått en litt annen indrattning, et litt annen. Og jeg var jo med å etterblere det, det jeg kom tilbake fra utlandssopprasjonen, hvor jeg har oppbake rundt fra forskjere som officerier i dag som heter psykologisk opprasjonen. Og hvertut i konfliktområdet og sett hvor effektivt påvirking og manipulation på nettos- og sociala med dere, kan være over stor betydning, kan få for krig og sikres politik. Og da er det med, tenkt at det her er jo viktig, og at vi er norge også for å fornplei fokus på, hvor vi har låget litt bak på egentlig for å til denne i landet. Så psykologiske opprasjoner, hva innen bærer det? psykologisk opprasjoner eller sai-ups, som for kortal, høres jo kanskje litt mystisk og skummordet. Det er en militær, kan du si, er kapabilitet, for som har som hensigt og påvirke menneska. På ylige måte kan rettes mot en finne eller en motpart, for å forsøke og ville, for å forsøke og påvirken finne til å gjøre noe som er i vår interessi, så man ville ska noe sikre ville ha gjort. Men jeg kan også brukes ofte til å nå ut med information helt åpent, til for eksempel flyktinger eller andre grupper i et konfliktområde. Og det skildes jeg over fra andre landere, kanskje linnende tema i det at det er omdela, og det militære vilke miller brate, så det er definert i NATO i somet våpen. Så på liklige med art-leri, for eksempel, så det betyr at bruken av det er strengt regulert. Vi har gode kjent målgrupper, som det får lov til å forsøke og påvirke. Goe kjent efektet, så hva har vi lov til å gjøre, for å oppnå hva det skal gode kjendes. Og underlagt seg for yglig krigens folkret, og å engasje mange regler for noe har vi lov til å brukere. Så det er å et koncie avforskjertaget et våpen som med mere rett av mot kognition og menneskelig adferd, og få en til å gjøre ting påvirke beslutninger, påvirke adferd og holdninger. Og da kan man også brukere for såvitt våpen makt for å gjøre det. Du kan jo oppnå hva ganske tydelige kognitje efektet, for eksempel med og forrygjager, for å gjøre hået på noen eller bombet eller andre, hvis det er som jeg hensiksmessig, hvor men dag er innanfor psykologisk operasjonal, så hvis man gjør noes andre, så er jo hensikten ikke noe menner vi så ødelægge noe, men noen skapet enn er annen kognitje efektet. Økken er komplext og uoversiktelige kartlegging av utlandsk påvirkening i forbindelse med stortingsvalget 2025, det var noen av det på FF4-apparten du var med og utarbeide som ble publicert i januar. Det er også kartlagt utlandsk påvirkening i forbindelse med stortingsvalget, hva fante det? Ja, vi fersøler jo at det er et projekt vi har gjort noe i tre valg. Nå i to stortingsvalget og et kommunalfiltjessingsvalg, hvor på oppdrag for kommunaldepartemagels var ansvare for jennemføring av valgen orie. Hvor hensikten har vært på forsøke avdække om noen utlandskaktører og forsøke om manipulere og drivet med påvirkening i valgkampen. Og når vi nå dykken er for at forskningsperspektiv, så blir det noen å bli kopplisert for dag, og vi definerer hva mener vi med valg påvirkening. Jeg tror vi folk flest tenker da intuitivt, så det har noen påvirke og hvorfor stemmet påvirke valgresultate. Det kan også have noen påvirke velger deltagelsen, og så valger deltagelsen, hvor mange som møt opp og stemmet. Eller til liten til valg. Men det vi ser veldig tydelig i alle rapportene har gjort at påvirkening i valg påvirkening ikke er egentlig trenger å handle om selv i valgje det helt opp. Så jeg syns egentlig velger påvirkening i et bedre år. Grund til det er at noen land så har vi sett at hensikten til for eksempel rusland og forsøke påvirke valgets utfall. Men andre land så er valgperioden en gunstige period og drivet påvirkening om en ipullersjon i for de folk er opptatt på politik, temperaturen i debattene mye høre. En av ruslandt hoven hensikten, rusland viser mest på. Er forstærket konflikt, polarisering og svække til litt i samtune. Og da er det en god anledning til å gjøre det, selv om ikke gjennom endet hvis man ønsker påvirke selv valg i utfall. På spørsmålet på i Norge så er vi se for første gang i år så så vi forsøk på inbranning i valgje fra rusisk aktører. Det var riktig nok ikke en av vålet. Det var en egentlig en sånn bølle strek på hækte vist gruppe og hække gruppe. Det var en kampanje på noen sociala medier som oppfordrar til å hekke nætse igjen til en norske virksomhet. Det skrydte kjører denne hække gruppe og at den hadde tattene for der er norske nætse. Det er det vi kallet "de dosengrøp" som kjenes en hækte unng grepp til et norsk. Det handler bare om å rette så mye data trafik mot en nætse i det at den går i stå og slutt å virke. Det kan farlig, at det vi ødelæk ikke i infrasrykturen nånstål. Det går i over når en grøp er førlig. Men de eksplicit knyttade jeg til stortingsvager og satte hva i forbindelse med det. Så var det ikke veldig målet at det var dering jeg at det handler egentlig mer om å trolle og bølle og vise seg fram litt og tøffe seg i måte hække miljon. Det var på litt kredda for at vi har gjort det her. Det var ikke noe valg. Så selv om vi kunne knyttet et stortingsvager så var det ikke noe indvikning. Det var det vi på valg i det helt alt. Så var det andre konkrete forsøk på virkening av valg? Vi ser veldig mange forsøk på virkening og manipulatorien. Vi ser jo først og fremst etter utnalskakturer og primert Rusman og China. Gruntet er at å være tre kjenneste etter etnisk jens PST og nationalsikrets mendøet. Pekker på de landene som de mest aktuelle Rusman og Tøverland. Statelet Rusman og Tøverland. Vi ser på hvor opptatt jeg er med noe gøy. Hvor mye snakket er med noen noen noen gøy. Når de snakket noen gøy, hva snakket er med noen da? For å voldere eller her en slags vemmel målgruppe og hva forsøkket er med noen. Da er vi jo en økning på fra ryssiske akturer. Vi har på 55% samarlingene årefor. Hvor ryssiske akturer i motet Russiske proppagandasystemet snakket om noe gøy 48 inleg per dag. Det er opp 50% fra årefor. China snakket mindre om noe gøy, 4 inlegge snitt per dag. Men i to full. - det er veldig forcellige strategier. Der Ruslan snakker Norge, så er det mest ikke med vennigse rett av Norge. Men det er, og framstillen, Norge som russofort på ranoid aggresivt land, som en del av de kollektive vessen for å unnerbygge rusiske proppogande fortellering av, om at NATO og vesten som er slenn og Ruslan som er snyll for å få en gladelig et. Nes China er mere oppdata å promotere China, men det er en avancerert PR-kampagne, for det viser fram hvor flott China er. Det ser vi å masse eksempel på. Det har vi også dokumentert. Men det som var mest påfallene syns jeg i årettskartlegging eller for valgivfjordet, var at informationsmiljøen og annett og sosiale med dere blitt veldig kompleks. Det er, vi ser veldig tydelig noen konsekvenser, at vi har fått en straksom inhållsøkonomie hvor det vi trorlig med pengene å kjene på, og lage og dele inhåll for å få datatrafik og skapa engasjon mange. Hvor også kommer skylle aktører av typ klikbeten, hvert, ragebeten, hvert, ginsfløncer og kan forstær ikke. For eksempel rusisk operasjonen har ikke for at han har de med å råndere å gjøre, men for det er at Ruslan tilbyr masse oppsikser vekkerne fortellering av, som egna til å vekke stærke føls av skapa engasjon mange. Det er veldig tydelig å andre som er tydelig at det blir litt veldig vonsklig og skylle bare som er plattformen, tiktok, metasen og plattformen, det er mer veldig lokk. Så vi kommer til et punkt hvor vi kan avdekke dette botnetverk, dette falske profilere, dette aktivitet som ikke organisk menneskelig, og den har som hensikt om manipulere men vi klarer ikke å finne ut som størbake. Innoen tilfølger vi at det er mer som skyll at det er norske aktører som størbake. Men vi kaker noe vi nu i spevisede med to strekkerunersvare. -Teksteltskapen ikke vil i tilgang eller. -Ja. Vi er nok med en serie indisja, men egentlig ikke jeg har helt kommet til bunse. Det er selv tenker jeg også en sorgbarhet for demokratie, fordi noe vi bruker i så stor radnet og sociala medier som informationshildet. Det er en ganske råsige debatt, det er vi får informationen år i fra, og virkelig et såfattning av år i fra. Så er det at vi ikke klarer å skille mellom, hva som er falsk vekte, hvem som er utentlig at vi ikke, hva som er politisk eller hva som er redaktionellt innhold og hva som er kommersiellt innhold. Det her gransene blir det veldig utfordint, og det er veldig bonskelig og i det vi ser det. Det kvores på der er også godt med en siste undersøkelse medel til synes, og meden det var 13 % av normen, meden det er at den klarer ganske greit og skiller der. Men en stor i måjere tetten ikke gjør det. -Det skjeliter med å skille fake news fra, faktisk. -Ja. Det at vi blir sittene til vil, og så meden er jeg med på oss vekk i tillheten, fordi at vi ikke kan vite gjøre at vi blir skeptisk til alt, og det blir også forstærket av at kunstinteligenes noe har blitt så utbrett, at i teorien kan jeg alt detvisere å høre på en skjerm, hvere fake, og hva det kommer til å gjøre med internet sosiale medere, og denne rollet måtte jeg i salfunnet, det er å åpens prøve mål, men som synes jeg ut noen så går det gjernevei. Og det er et bilder vi ser veldig tydelig. Du snakker om at Ruslan producerer oppsikse vekken er fake historier, konspirationssører, og det blir da jensprett av uvitene folk, eller folk som har lyst på klik og lyst på engelskjermang, det er sånn jeg får så det. Ja, og ikke når vennigvis så det blir deltelle, men alt går ritt, man vil ta over, når det får et visst volum, så vil alt går ritt, man ta over spredninger. Så det vi ser veldig tydelig Ruslan oppdatt av er jo først og fremst og svekkestøttende du grøyene, og forstærke konflikt og svekketillit i omhjellomland i Vesten og i Europa. Og det er veldig opportunistisk, og det ser vi også i vår kartlegging, et eksempel på sånn opportunisme er jo en sak som vi også har beskrevet i rapporten, som en av flere kayser. Det var et norsk fart, noe er det rysisk fartet, utan for kjisten av Spanja, som fick motorstop, sent ut nødsignal, og så var et norsk fartet i neireten, som respondererte på den nødsignale. Og svarte det rysisk fartet, så vi kommer til unsettning. Og undervis, så fik det norske fartet i besked av den spanske reddningskjensen, og på grun og sandsjonene sånn, ikke ta det rysisk mannskapet om bor i den norske skippe, bør det la dem legge til med livbottet, langsk utes ja, og vi kommer snart. Det er reddningskjens hva ikke er langt unna, og det var rolig sjø, og det var ikke noe farre på færre. Og så det var egentlig en udromatisk situation som sett, men det er en typisk eksempel på en hennelse smopsør som gir rysslanden og en ledning som den bruker. Og da så har vi jo hele dette ryssiske propagandaen hetteverkan, med tusenvis av profila, både synlig og fordekte, 4 opp fortellninger om at ryssuffobe norrøy norske sjøfolk er jeg nækte og redde druktende rysser i havsnød. Og den grunn til at ryssiske farti er at jeg fikke problemet i havet, det er skjultet som synes, vi er en terror-reaktion i fra NATO eller i kroinene. Og det her blir jo jemtalt å forstærka å sprede i artikla og socialdemet i profila og også av ryssiske myndigheter helt opp på toppene og i politik. Og en ryssiske nyhetsbyrå og sådant ting som 4 opp den her fortellninger. Den får så stor spredning også forst om i oppmerksamhet at no se får dækning i internationale medier og bare får i målum komme renefiden til forcellenforløp. Og det gjør jeg med å hele tiden på alle mulige anledninger som oppstøyr for å kunne ta utgangspunkt i en real henne eller noe som har en kjern av sanatise og lag om det er til noe annet som passe med ryssiske på til propaganda fortellninger. Det har også et tøv forcellige eksempeløyre på det du snakker om her, men er det sånn at folk kjøper det og tro på det? Jeg var skulle også sige at nå det var en sklikst, det vi gjør som forskere på det her og påvis en kursal sammenheng som er et emellum aktiviteten som vi kan se rysslander i veldig med og effekten som de oppnører. Det kunne vi vende at vi vet vilken effekten forståk oppnører, og vi må analysere oss til hva vi tror er som sylde. Men utfordringer, at disse opprasonene går over lang tid med en veldig unfallt inn noldsproduksjon, ekstremt stor volum, logikken er litt sånn dett bare 1.000 paperkets over tid. De langsiktige opprasonene som handler om å forsøke å påvirke politikk og samfunn i andre land og regioner i en retning som gang i nyslandsinteressat, de er ofte med lav intensitet over lang tid. Vi kan for eksempel, det er godt dokumenterts hvor aktiverysslander har vært, de har forsøkket forstærke polariseringen og krangelingen av USA. Det kan vi dokumentere tilbake til vartfall 2014. Vi kan konstatera at USA i dag er mere polariserten kanskje siden bor i grige. Men det er rysslande gjøre å brose på gløren på eksisteret, konflikta og blivels av missnø og uretferdighet og sånn som ligger i de amerikanske samfunnet, så de får forstærke det. Det er jo mulig å si om hadde USA vært 30 % bedre i dag, hvis ikke rysslander de gjort noen ting, det vet vi ikke. Men i andre timfel er vi spore i kortet til perspektiv, så det lättere. Da kan vi spore fra ryssiske og tøra som vi kjenner, legge ut etter andet. Så kan vi spore det i annom informationsmiløet, se hvordan det sprer, vilke miljø av det sprers og at det docker opp i for eksempel eller redaktørt til medier internationale, til ikke å eller i Norge eller av influencerer eller flere eksempel på at docker opp som tar det punktet for både Trump og JD-Vandsee USA. Da kan man jo si at det er fikk effekt. Men jeg tror i Norge er en sådan et eksempel som jeg tror har gått litt under radaren for det fleste, og som jeg tror er et eksempel på at dette funker er vårdan. Vi i Norge er både i samfunnet og i medier, forstå kregen i Ukeå i Norge i perioden 2014. Den perioden var præg av fortelleringsanen om en borgerkrig i just i Ukeå i Norge, når rusisk støttaseparatista som fikk en radaren for å få støtte som var litt uklart. Og samarbeide anmektering av krim, vi kjenner ikke en som krig i ettertidig så vet vi at tror jeg mellom toll og fjordt tusen mennesker, det blir drapt i Ukeå i Norge i den perioden. Og det er veldig dokumentert i dag, og det har det vært i mange år. Vår omfattende ruslandsmilitere i en gruppen, og til stederverelse var just i Ukeå i en par om. Men vi var ikke det, men fortelleringsanen om borgerkrig og separatista som elementavsannet i det. Men hovedfortelleringsan her er uten ruslands rollet. Det er om fortelleringsanen rusland har laget og persjab og persjab og persjab. Og det præger fortsatt vår forståelse i dag, så hører vi forstået på det pressen og politikre av snakket om at krig nu kreina starta i 2022. Men den starta i 2014, det er bare at vi kjenner ikke en som krig og det er fest av seg som et nøyre avtid. Og det kommer mange årsakket og det, jeg tror, i fære stanna har vi også opptatt av Ukeå i Norge. Norge, Norge som listat dekter i Ukeå i Norge i Norsselig grad, vi vet ikke som i Ukeå i Norsselig grad. Det skapte etter om som informasjonens vakum som Ruslan kunne fylle med en fortellig som ikke helt etter å med. Polariseren og temaer som du nønte i USA som Ruslan bl.a. glød på. Hva de polariseren og temaene inn og rygge? Det er et vært tema som er engad til å vekke sterk i følså et polariseren og temaer. Det kan jo være innvandring, det kan være skattepolitikk, det kan være urforstrettigheter, det kan være vinmøll. Så vi har jo nok av engasjereren og tema som er engad til å fyre oppvork og så i Norge. Det vi ser, vi skal lære fra vordandre Ruslan og Janne og Fertisinde og Prøsjon og Janreland, så er det typisk somne sakene med å gå in på viss hensikten. Hvis det har interesse og hensikte av å forsøke å forstærke polariseren og svække til litt i Norge. Vet vi om det har brukt noen av disse temaene, eller om noen av disse temaene har blitt pusha av Ruslan her i Norge eller i sosiale medier? Jeg har sett masse vordandre av blitt pusha i Andreland og internationalt. I vår kartlegging så har vi ikke sett noen av at de må retta her for å sjukte å gå inn av forstærke eller gjøre nåt i Norge. Men Norge som en tydelig månger på nån små eksempel av i sett, men det har ikke vært så veldig avgangset og fått noen av det særlig effekt. Norge har handlagt nåt om hvor i det dårlig Norge behandel er urfork, vil vi se en fosensaken. Det har vært noen av forsøk rundt krigsmiddens mærke og i noen orger. Ruslan har sat opp masse vidst av krigsmiddens mærke rundt og greien orger, for det har vi sett en del av sin revision av historieforteilingen og for å gi en av Ruslanen en ledning til å snakke om fortelleren fortelleren om vordand Ruslan fri år. Det er fin mark for Andre Verdeskig, i stedet for at det var så vett unevend som fri år er del av Ruslanen, men mange av de som datan fra så vet vi om å være i krigene innere av. Men det er jo del av fortelleren av små ekber. Det har vært noen som har tattore for at flere av de krigsmiddens mærke han er jo ikke officielle minnsmærke. Det har blitt sat opp enkelige privatinsiativa. Og når vi ser vordandene blir misprøkt, så har det vært en del politisk revisodatta i noen orger som har tattore for at kanskje vi skal ta bort noen av iset. Det har vi også sett Rusiske proppoganene et verket tak i dag. Det vi får å vise da vordand ser her ut Nordgjens og uttakne ble. Her er vi redd av Nordgjens frandens sista, og det er dem gjør å bare spitte på mine av Rusiske som datasom ofra seg og så vindrøyde. Men jeg tror det står i utfordringene. Det er jo at vi mangler det. Det er god situasjonsforskjolse i Nordgjens. Det er ingen som har följ med godt nok til å kunne kart laget. I Ukra innan, for eksempel har det jo sentere mot detes information. Det er et myndighets, ikke at vi har gratte partemang, men jeg er et senter som skal bekjempelig rusiske proppoganene og det er information i befolkningen. Har vi noen i Nordgjø eller tringet ved det? Vi har ikke. Vi har fått en strategi kulturdepartemonger, som har som hensikt og bygger måsenssygt i Nordgjø mot detes information. Det står veldig mykje i den, men den slår også fast at det ingen som har et overordnadensvår for det her i Nordgjø. Anvvare for deles på hver sector, hver virksomhet, så det ingen som sitter og har et overordnadensvår. Det klart på ST har fått mån utvidere hjemla, så får vi se hvor de kommer til å bruke den. Maneller så er det lytte av det i Nordgjø. Vi månger den en som funktion i Nordgjø som kan skapes i torsjonsforståelse, ikke for å slåne på ytteringsfriheten eller i akte på folk som menede sammen som putent, for det må være lov. Vi skal være noen ytteringsfriheten, men å finne ut og kunne avdække forsøk på innbranning. Det måtte mykje på at det ser ikke ut som innbranning, det er bortnetverket, og som minns av folk ser du som Nordgjø. Jeg har et tattårig flere ganger for at vi begynner av Sverige. Sverige har opprat av en egen tatt mindigheten for psykologisk forskjør, som pratar ant, driv og avdække og bringe sitt forsøk på sjoomsforståelse utoffentlig. Når Sverige har blitt ut utsatt for kanskje mere påvikningene vi har i Nordgjø, så vet vi vet. Når det ser, så har det gåer mindigheten her. Svensk i mindigheten er et tattende å gå ut og sige åke noe har vi fundet det her. Dette video som blir spret noen her er å kjøre ansomst og bak. Vi tror at de forsøker å skapa disse effektan, konflikt, polarisering, svekkersverges undømmere og så vidare. Her er noen råd til befolkningene til mindigheten, så noen ordene vi skal forholde oss det her. Det viser forskning også at det er bra, da får vi folk flest forutbedre forutsettninger, for å kunne navigere i et informationsmilie, som er veldig komplicert. Den som typefungerende savene i Nordgjø. De ganger når vi tattet, så blir det fortattet ble en debatt og myttryksfrihet. Vi skal ha et statlig samhetsministerium som skal driva føleme og slå ned på dessa information. Det er jo ingen som har forrestlott, og jeg skal være en første til å se at det ville være en skrekkelig dårlig idé. Vi skal være og lova og lyve. Det skal være lova og bleffe. Det skal være lova og menede samme som en russland. Men det går an og skapes situasjonen forståelse, informationsmilie og avdekke som kommer fra russlanden og drar ut nå overvåken, nordmens, meningen. Og da kan man gjøre det ut mot se på inneholdet, men hele se på infrastruktur, når vi to danser brukes avdekke det. De fleste sosiale medir i dag, de er jo blitt og går ritt med baserte, som man har en fids som presenterer oss med innehold baserte på, hva den tror vi vil se, eller hva som vil holde oss längst mulig inne på eppen, eller på nettsiden. Og akkurat nå, slik jeg forstår det, så er det tekselskapene som sitter med kontroll over all gåritt med den. Hvor mye makt har man der som man har kontroll over all gåritt med den? Velj mye makt. Mye veire makten tror vi har tatt inn over oss som samfunn. Vi har jo litt sånn i søvne, som samfunn gott, eller gjort oss avhengig av en digital infrastruktur, som ikke er underlagt demokratisk kontroll, men styres av nån få tekselskapet. Det er jo snakket om sosiale medir, nettplottforma, forum, kåes, brok modeller. Og vi har de ikke lagaf for demokratisk samtalet og sandet, det med lagafor, enn kanskje mange oppe og profitt. Det var lett å være etter på krok og se at det sosiale medir og nett kom, så var jo alle begystra dette sku blir demokratisering og informasjon og alle fortilgang på alle informasjonen og det kom uttaget veldig bra. Og så har det gjennet tatt og andre og nå har vi fått forrättningsmodeller som styrer ut i fra helt andre princip av en demokratisk værdig. Og det ser vi jo veldig utslag i, og så har vi gjort oss helt avhengig av dem, så som både som privatpersoner og som næringens liv og som funn, så har vi helt avhengig av disse pratformer. Og vi har ikke noen alternativ, så vi er helt prisgitt dem, og det er klart noe å eget den infrastruktur. Så styres jo også gjennom og grittmann var er det som skal prioritere, vilke fortellinger stemma er det som skal stort plass, vilke stemma fortellinger er som skal ikke få noe plass, vilke indryk ønske vi å skapet. Hvis hvor målger på er det at du får med davelt manipuleringens instrument du da sitter har. Og det ser vi jo mye forskning på særlig på ekstilleret vitter, som er mye mere høyre vrid, en så ikke neutral. Det som er problemet med det er det systemisk problem, hvor det innehåller som får mest synlighet og mest plass er det som vekkig mest skapet mest engasjon mange. Det som helst i åringer om det sant, og det som skapet mest engasjon mange, det er ting som gjør oss for banna, som gjør oss i redd, som trigger uresferdige sansen, som skapet næs sinne eller frustration eller engestelsen. Og da får den selvforsk derken effekt i det, og da er det som får stor synlighet. Det bidrar jo, det er masse forskning på den noen våran det bidrar til masse bra forholdel, det har bidrar til arabiske våren og mange treffer andre og fin kommunetis. Det er veldig mye fint med socialdemeder, men det står i bildet og at det fører et svekk av sykisk helser, blandt ungdom det fører etter mere polarisering, mere krangering og fragmentering av felle samhet. Og hvis vi som demokrati for en fragmentert virkelig et såfattning, at vi sitt med helt ulike oppfattning av vanske med sant og vanske med viktig, så blir det veldig vanskelig å bli enig om politiske løsning av kompromia på ordene vi skal avronteret ting. Det får du sette jo at vi ikke trenger hver enig, vi skal ikke hver enig. Omalt krangeren er så fylder av fyker om politiske løsning av vanske med riktig å gjøre, men den har fordeltenket at vi har vært forholdet enig om vanske med sant. Så må vi vet at vi kan krame det utifra et likke premissa, og det og det som er konsekvensen står det at vi skal gjøre. - og av sosiale medier og som også forstærk av sprogmodellen, som farge. Både du kan gi deg med å gå et miske preferanse for forskjelligheden. Men vi ser også at aktører som musland, aktivt noe driv med så stor skal lering av propagandaforthælinger, som gjør at et så stort omfung som gjør at sprogmodellen vet ikke hva som sante å ikke. Så spørt chatgipity om krigene i ukreien av for eksempel. Så ville jo den se hva er det som er statistisk mest synlig. Riktig svare. Vi har sett flere eksempel av noe på at russland har produceret millioner på millioner av artikler, med bestemt det fortællinger som gjør at sprogmodellen gjennier det som svare, så du får rusningsprope på gandaren og spørrespropemodellen om for eksempel krigene i ukreien av. Fordi det er det som er virkelig små det mest logiske, så synes jeg svare for det små på noen. Så. Og sociala medier er det et bra eller et dårlig vartig for å holde og ta tert på ting som skjer nye til nye et spille. Det kan være begge det hele, det er jo det som er så dyrke, det er jo ikke svårt vi tar her. Det fungerer, jeg kan fungerer ut rolig bra til å få rask. Det kjapet finner ut hva som skjer. Den grunn tatt journalista følger med på Twitter og på. Ja, kanskje se alle på Twitter eller på xd. Vår ting breaker først og det kommer i sånn, hvor er det? Du hvor du kan fangre opp ting som du kan begynne nøste på video så se om her en sak. Så. Og det bidrer også til at med information kan komme ut, uten at du må ha redaktørsjyr til medier som en slags portvokter. Og kanskje se alle i samfunnet hvor man ikke har gode redaktørsjyr til medier og hvor det sensuer, så er det en stor tilde til å få information som har en viktig funksjon. Så det er jo bra. Men det er vi ser på samfunnet på, er noe at det tror vi er det vi får delan oppvege i ulandpan. Nå vi ser flere og flere se alle i yngre. Slutt å bruke redaktørsjyr til medier får sin information fra tiktok. Så er det jo veldig prisigt, hva det er du er opptatt av. Så du kan følme på tiktok og hvis du er veldig opptatt av cykrespolitik og har måtte kura tilert finning til å få masse gode, tror jeg er det kjilda. Så kan vi et kjempebra være til å holde opptattet på ting. Ikke som en eneste verkt ble, men får du se, okay, dette er bra. Det er dette å intressant, det kan jeg finne ut med i reoppandre steg. Men hvis du har finne en ikke sånn, så kan du få helt felaktige og helf koko virkelig spille. Fordi algoritmanet opp gir deg ikke det som den tenke riktige eller bra lesanten gir deg og mer av det som den tenke at du kjempte å være interessertet. Så hvis du er interessert i en. At. Ja, en eller anden konspirationsstøvrige større eller mindre grad, eller at tenke av ekonspirationsstøvrige er der, men hvis du så vil at særlig valge tyssklan med alternativ for dörslån, så har du rysklan lenge forsøkter for stærke oppslutninger til alternativ for dörslån. Vi kan dokumentere det. Du kan implementere hvor mye han har gjort. Men en av de tingene han har gjort er å netto på virkelig algoritmanen i en av båtenetverk, så på en del negativ hva som passe i gotten alternativ for dörslån. For eksempel, tyssklan kommer til å kollapsere av innvandring, og særlig fra muslimsglann. Og hvis du bynner og kan bare prøve hvis du går på så søk opp videoen som forteller en sådan historie, så går og se et par av em, så tar du ikke langt til for fiden i en ful av videoen, så hvis du er at muslimen tar jo hverden og livsvarlig og skummelt og det kan måte på. Så ville du ettermærks, så ville du kanskje få en overrepresentation av indtrykk, så hvis du sitter på det som en stor farne her, er at vi er ikke rationelt påskult, det drivner faktisk ikke inn når du sitter på tiktok. Når skogen ser i snitt mellom 204 hundere tiktok videoen av hver dag. Og man ser jo og sikkert, ja, det var feik eller betik om det var samt eller sånt, men du sitter ikke å gjøre sånn slurderede. Men du blir exponert for masse inn nøtyk over tid som over tid vil forimett din subjektiv opplevelse av en virkelighet. Og hvis det du opptatt av er at muslimen er den kjempefale, så vil fidenen at det er vært på i full av det, så din opplevelse er at det blir din samhet. Og så tenger du ikke at du kommer til drattet i veldig forskjellige gjørne, og det bidrer jo til polarisering og i versten for ekstremisme. Brukker du tiktok Instagram og andre sociala medier, eller ungår du det? Ja, jeg tiktok bruker ikke bare i forskning, så har vi jo egne pse og som vi bruker til sånt. Vi som jobber i forskjektor nå i offentlig forvaltning. Og sånn har jeg stort sett ikke tiktok forbud mot tiktok på telefonen. Jeg bruker, jeg har brukt Facebooklenge. Nå irriterer jeg med vettal, jeg prøver å komme av utale, fordi jeg er så oppgjett over kynismen som ligger det. Det er ikke interessert det som er produkter. På en sånn tall og så meter. Meter kjene, 6 miljarder dollar per år på svinnerlångs. Det er ca. 10% av omsettningene anners. Det er ikke interessert det å slå ned på fjernes vindlångs. For jeg kjenne oppgjennet på det. De samler inn masse, masse, data. Jeg har ikke lyst til bidratet. Det er ikke en mikro-exempel på hvor vanskelig det er. Jeg har mange kontaktar på Facebook. Jeg har mange giden. Jeg har friluskuppasen som jeg føler. Jeg har lyst til å beholle. Det er vanskelig for meg å sluute meg. Jeg er en Instagram-profil, men jeg bruker egentlig mest bare. Filgud, utkyldige ting. Som avkopbring. Selv om det er enklige strøkter at ikke er avkopbring. Men jeg prøv jo, så jeg tror, det er som man kommer i fang og i dag. Det er det jeg er på nøy og dissejner for å skapa avengighet. Det er jo en don for det i USA. Det kan vi å hoppe at det kommer til å endre ting. Hvor vi blir målet er at vi skal være inn på prattformen, men langsmule. Det tror jeg alle kjenner seg. Det har jeg sånn å skrele på real, så at prøvsløs har du gått tre timmer. Så lyrer du på ordentia. Det er det jeg er. Det er vi som er produkter. Det er vi som bruker produkt. Men når man bruker social medier og for. Det er vanske innleg. Hvordan kan man vite om innlegende manns her i social medier er det disse information, løyn eller reprøpet gand. Det er vanskelig å vite. For det første er det vanskelig å vite. Det første man vil råd om går på kildegritik. Og hvem er kildene? Hvem står bak her? Det er den kildeste man er kjenner til. Som er artillite. Det er utfordringene på social medier noen, at det er så mye falske profiler som utgir seg. Det er fra å være kildet, at du klarer ikke med den i så se det. Da må du ut av den brotformen som må du se på nettsjag eller på andre. Det er faktisk en kild. Det er alt det lurer tenker jeg også til seg spørsmål med. Hvem står bak det her? Hva ønsker jeg dem oppnå med? Dette er hva ønsker jeg måtte jeg skal føle eller gjøre når jeg får denne information. Og ikke er noe i å tenke jeg at det er alt det jeg har gandet. Og gandene som regel påvirke hva folk tenker og føle om politik. Eller og kjenne pengar. Og de overlappe også ofte ofte. Det har en syn kommensen skeptiskepsisstillet. Tror er lurt. Og så ikke minst kjenne til kjenne til vilketrik som brukes. Så man klarer jo kjenne det igjen. Da får vi noen etter at få en bedre teft på det også. Men noe med kog som har blitt så bra som det, så klarer ikke jeg her. Og så jeg ser bare på innholdet om det her er ektelegge. Så jeg har andre ting som vi snakker litt om. Vi har så opptatt at da faktisk ikke er kjylig kritik. Det er jo veldig sånn. Rationeller mot råd. Som absolut har sin verdig og som vi må ha. Men det er et troblinsund som jeg tror vi har som samfunnet. Vi har en sånn overrevet tro på mennesket. At vi er en sånn slags biologiske datamarskinne, som proseser information og så analyserer vi det. Og så er det jo veldig sånn objektivt rationelt. Men i virkeligheten så er vi jo mye taitere og med remersionsdrevet enn som så jænvårre ikke. Jænvård nærevis i stemmer, ikke lagarfor, for å finne fram til en objektiv samtnet. Den er god til det, for det er vi er smart, men det er ikke det lagarfor denne forstrends lagarfor, for å holde oss trygg. Og det som en sårbarhet vi har i møte med det overveldning for morseonsformen så vi blir så et for, er at vi blir stående fast i det danel kanoman snakker om som systemen en tanking som en sånn raske tytig mot å tanke på. Hvor vi ikke er analytisk vil ikke titte det. Men vi tar raskebesluttninger og daneset indrykbaseret på fordoma, frukt, hva som er bra for oss. Og det er helt andre ting. Det som driv menneskelig avdfordre og det som påvirker volom vi har hente tere og tenker rundt informasjon, er i mye mindre ikke så stor grad faktadreve. Det har en mye mer om identitet til høret, til en gruppe for en forklaring-modell, som gjør at jeg kan få noe skylle på, for det er at jeg har dårlig å leve kjipt og sånt, så får jeg en forklaring på det, for det er for kanskje noe skylle på. Så kan du stå sammen med et fællesskap og få en spakspurpis, en hensikt, en kampsak, mot en fin det. Det her er mye mer mobiliserene krefte i menneskelig kognitionen, en sånn søkken til en som objektiv sannet. Det trev vi må forstå, for det forstå hva som skjer noe i folk faller for på høyckningomonderpollosjonen også, inkludert bli radicalisert til terror i vilksomhet eller andre ting eller i kronolitet, eller går ned i konspirationstheorie-hul. Det nyttig å komme i fakta og bekjempet det. Du kan ikke overvirkevis en magatilhanger om at han tar fjell eller at hvis man mener at klimaindringen, han ikke menneske skatt eller ikke har de menneske skatt helt at å gjøre, så gjør at vi kan komme 20 fagfølge forhøyckle, og at det ikke lager seg her, er toldet ut og fjell. For det handler om til høyret og perps og identitet og helt andre ting. Det er siden formasjon eller en propaganda konspirationssører, hvor han bekjempet vi det her. Tenker du at vi skal slutt å være anonymet på nettet og måtte loggen med banket og identiviseras, alle duskrenser, andre EU eller norske reguleringer på texelskaper, hva er løsningen? Det finns ikke en som silverbullets hette på dansk. Vi har mange ting som må se. Mån av de løsninger som blir du skjert om som alle duskjen, så det har nok noe forskere, men jeg synes likevældig bepræg at vi forsøker å tilpasses en system, som i sin kjern er dystvinsjonelt. Det er ikke bare knipsi i fingeren, men det går for å løse det, det går tilbake til det seg i stav, men vi har gjort også avhengig av denne digitalitfrasseuturen med disse prattforman, som opererer på den måten som han gjør. Viss og der skjylles jo algoritmen og hvordan han mindreter. Så er man at det er et systemisk problem, trængens systemisk løsning. Prattforman mener må reguleres, og med det som mener ikke slåne på ytteringsfriheten, ikke jaktet på desinformasjon og fake news og sånt. For man får lov til å løve å bleffe å hålle på som han vil, er ikke så ta ta innholdet, men opptatt av systemet, som gjør at innholdet, ulike innholdet får ulike vektig. Det er jo forståelse at vi skal gjøre nå igjen om digital service-esakt, men lite hel, fordi prattforman har alt for mye makt, så det ikke interesserer til å lase regulere, fordi jeg vil det går mot bunnlig av en og skjæt og skjæt. Så jeg mener at det er viktigste. Så vi må få digital infrastruktur som er mere i trå med demokratiske verdier og som er konstruktiv og som funerer, vil ikke destruktiv som så vi har nå. Så alle det til taket, om vi får sjøke å hålle på med noe, alle skjerense eller utvikende bedre evne til fakta-sjekking, og sådant det alltid her, og bare enkelt ting for å bøte på, for å løse noen problemen som jeg fått av en dysforsjon, eller litt frasjøpt. Så jeg hopper å regulere ing. Og jeg hopper på at det er vart at vi også kan få noe alternativet. Det er jo ikke gjort over noe. Men noe vi får noen europeiske eller andre alternativet plattformat, som dyftet på mere synne, med verdier som er til samfunnet beste, og ikke som vi har det i dag. Det kommer ikke å to lant til, det er et langt lærhet å brekke. Men utover det, så tenker jeg det ting vi kan gjøre. I sted for jeg har jo ikke gjort det av innhold. Jeg tror ikke jeg tror vi må også. Det har noen av noen vi snakker om for å blæne. Vi skal snakke om at vi skal bekjempet de simpelation, eller kompen mot løgnan, men at det er fail, de simpelation, vi kan ikke bekjempet det. For da må vi bynne å gjøre det i lovelig, eller hvor de skal byøre det. Men kan vi helvete seg på infrastruktur, og finansiering av som ligger i det her systemen? En bot, for eksempel, en false profile, de opererier noe utomont med kåidere, og de manipulerer jo anmasse på alle plattformat. Jeg ser ut som menneskap, men det er botta. En bottaøk i trinkstvjet. Vi har i trinkstvjet, men en bot er jo bare en datamarskin, som holder på, og som lagar bare for det manipulere. Så hvis man noen kan se at det ikke lov, så kan du også noen få nærmelt og fjerne dem. Det er masse penger, og så infrastruktur, som brukes av ryslandt hina og kommersjellaktører, for å drive med påvikning og manipulation, er jo vesselinfrastruktur, kjene sta, software, som. og det går jo noe, og gjør noe med det her. Gå etter tilgagen på infrastruktur, og så finnogselt. Det er jo trolig med penger. En ordent med penger, som går inn i denne en egen industrie, det tilegter de staatle opprøsjonen, det er jo en sådere industrie som producerer og deler information for at det skal kjene siden til penger. Og ofte så er det ikke sant det som står der. Gå etter pengerstrommet, det er stråselskapet, det dexelskapet, finnogselering, vi har proxieaktører, og der kommer noe å gå etter pengerstrommet og gjør noe med det. Så jeg tror med det på sånnne, typelusninger, er noe vi skal bynne så jokte på ting som ikke er sant og hvem som gliver, for det er jo i sin kjern er udemokratisk. Det var allå spørsmål jeg hadde. Er det noen siste tanker du har lyst til for jeg her? Det blir veldig møtt og dyster. Ja, det er jo veldig god stemning. Jeg tror jeg. Jeg skal ønske at det har den sånn her. Jo, men bare hvis du gjør sånn så kommer det å gå bra. Det er på kort sikst så ser jeg her ikke det, det er svære. Det er ingenting som tyder på det, tverkne mot. Det her slår også inne geopolitikken, hvor de samme selskapen som vi har snakket om og sånn, meter, og det er områkanske selskapen. Alla områkanske tekselskapen er jo også den som er driverand back områkanske noen version på kunstintliggens, som i kapeløpet, kå i kapeløpet mot China. De vet at de visste dem for noe begrensninger på utviklinger og anvendelsnader, så vil det være en ulempe. Og de ville kjenne mindre pengar, så den selskapen ikke interesserer til det. Amerika, amerikanske, amnistration, er heller ikke interesserer til det, fordi det vil være en ulempe til kå i kapeløpet mot China. Så da slår geopolitikken i den her, hvor har lint sentiv om lider til åtte kommer til å bli enda værre for du blir bedre. Men hvis du skal se noe positivt, da? Jeg tror ikke at hvis du i lufte, det var jo vanskelig å vurderes i nægge en samtid. Vi har jo vært igjen om kris og fører og store oververdensomverdene i utviklinger. Og det tror jeg vi er mitt inn i noe. Jeg tror ikke vi har fantasiet og se for oss. Jeg konsekvenser noe av kå i, ikke bare språkne delen, noen av kå i sin, i allsyn betydning. Men, hvis du lufte brikk, så har vi jo internet, har vi jo hatt et korter i et historiesperspektiv. Sociale medir av vi har hatt i 7-heter. Nå kommer kå i, og jeg tror jeg er en helt annen game-senskje, virkelig. Men, lika veld. Jeg tror vi skal gjennom en Rocky Royd. Det kommer til å være store endringer og vanskelig å kanskje enda vanskelig å komme i. Men at vi kommer ut på etternaens tidspunkt og at vi får lagt etter de finne ut alle. Det hopper jo. Det har vi gjort før og det er jo algerunt å tro at vi som planeriet og menneskehet, og det kommer til å se henne om det er også på med litt tid. Tusen dagt til deg, eskil Grandals Given.