Fremtidsvisjoner, teknologisk brytningstid og full fart fremover

Det som er sjeligt for meg som at du kom inn et sted, der man sildt tre båter over et landt herin, og så kommer du å sa at no skal vi fly i rør laget av metall, og vingar og hjettmotor. -Hvordan var det? -Det er litt riktig. -Når jeg var en tidlig utmed digitalisering, så vi også var offentlig sektere, så vi hadde noen sverre beist av noen gammel systemer, så var ikke noen at ite var nytt for offentlig sektere i Norge. Man var på spora, men man jobber på, da var vi tre båter, kanskje det er med flåter, sivflåter, til å være. Man hadde en veldig tung måte å drive digitalisering seg beider på, og da hadde det gått ordlig gert, det tror jeg, de som har levt legnet og husker, jeg prædede sider fløtlig som blod igången og hodde rullet, og det var en masse rygene rett å komme til, fordi jeg kom in på et tidspunkt vårdagen, dette modernisensprogrammet hadde krascheligt skykkele. Jeg var en vare, som innkalpe teppig stor ting, og dette var nye et saker. Det fik store konsekvenser, narschefen måtte gå i te direktern, gikk av oss, så det var mellig så en rar tid å komme på. Det er en tektikvare, fra å kjenne på det som får ikke denne organisationen. Det er mange ville jo av til peker på, at det er en litt sånn forutsattning. Ja, en god kriser. Absolutt, det gav et handlingsrom, og det klart er vi satt det gang i navet, og jeg kom in der, jeg gud september 2015, og det vi satt det gang i dag var ganske rampet der, etter slett. Det gav seg mulighet til å retenke, hvordan skal vi endte jobbe med det som jeg fremdeles med, er en av det største og mest kompliserte, men også med spennende digitalisering, som oppgavende det finner jeg ute navet, er et skikkelig spennende konstruktion, det finns ikke noe land i verden, som har samlet så mange domene, det er etter samme tak som den orger jeg gjort med navet, som det er svært i måde, besøker 50-10 separatvirksomheter. Her har du en veldig kompliserte og universation, så forvalt er en tre-del av noe slagsbesjett på etsted, super komplisert, men også en fantastisk mulighet, at det løser skikkelig valgdiffølge problemet på etsted, men man jobber ta inn norrige programmet, som har drevet av idéer og mormann skullen, som har skrevet en veldig dette alerte planen, mange år før man egentlig skulle elevere på det. Så man veldig gammaldags, man jobber et med digitaliseringprojekte, om man bygger plattfundret i norrkjønna. Det var det jeg kom i, og satte en støte i liten skala først. Det var et svært, softeprojekt, og det var med hjordet på andre måte, vi startet til første timene, så det skapte tanningsrummet. Vi snakker tidligere, og den er podkasten, og til å følge de tingene, så kommer du raste på personalet. Det er så synes jeg ikke, men jeg husker godt første gangene jeg metodeg. Det var i forbindelse med at det i taliseringstere ikke hette, skulle lage en digitaliseringstrater, ikke for å funde sektor i norrige, og vi var rundt og kring å besøke det de skatevirksomheten, og de store å funde i virksomhetene, og skulle finne ut av hvordan man skulle gjøre dette. En refleksjon jeg hadde været, var at den etterpå er stort strekkeilaget i hvor visioner man var i de romene, når vi diskuterte digitalisering. Det er kanskje lur på er hvor vanskelig er det å komme i et sånt beist som nav og være helt omledes i dette visionere til nærmingen. Det synes jeg ikke har sånn, så er det veldig vanskelig. Og om man var litt ydmykker for det, men det var et behov for å virkelig ta tingene i retning på flere plan. Så det var litt innom dette med som boddan jobber, og så en såsjon så arbeidsformer, fordi med en bakrum fra softre-indunering og softre miljø, så hadde man enkje forlengelsens kjønt at bra softe bra digitalisering. Det er en læringsprocessik, og du bygger og leverer kontene. Men det satte veldig hakt i store virksomheter, og gjør det til delse endnu. At denne vi skal gjøre, slik vi bygger til de som skjip og produksjonsanlegge og alle plattformen avske. Så det er utsiktig måtene jobber på. Og så til å hjemme oss og utfordre veldig på det som var imøte med det digitale skifte, da var det noen av veldig tidig ut. Det er en liksom existensielle krisen, som jeg tror, er noen av for en del stor litt i, men som man virkelig tok av for 10 års inn, den tror jeg det er mange flere viksmen som står i nå. Og da har den både en bord, den skal vi jobber med, kanskje innholds större grad, "Vaske vi blir?" Fordi det er så nördrativ i moderniseringsprunget til en av varie, det vi skulle effektivisere sakspanning, og det skulle gjøre med alle vetagsmodulersmodul, så det var en arkitektur-tengning med råset, du skulle skapen enhetlig evetagsplattform, som kanskje som i rett og spekteveld, det er noe ønskvandet å parkere sånn en stor ekodoklomper, min mere. Så det var det var med å direv et omitsjund av kanskje av litt feilforstillinger om både, hvor skal den skal vi effektivisere sakspanning, og vi skal automatisere inntexikring. Som jo er en mere transformativ til en ming, verdien for slutbrukeren ligger i sakspanningen, en ligger faktisk i atet du får den inte ekseker i under å krab på, det er ikke så noe at man livet i et av bryt sammen, så sitter det å tenke at man trenger litt sakspanning. Som man kunne gå utfordret i det om hvordan ser et digital transformert navet også, men det var liksom mere nok å jobbe med nær, så vi tok takke dels så ristet vi dag, og jeg har et kittektur-tänkningen. Men sånn er vi tror ikke helt vi på løse alle mulige tenkele ytelser, liksom en generisk rettagsplattform. Det var det som egentlig krasseligt i den en kollapsen, og så får vi jo vet at man klart ikke å komme i gang på den måten, så det var navet krisen og det som kjøter til forsinkelsratet, var at man hadde en idé om å gjøre på denne måten, så klart man ikke det, så må man levere på en annen måte, og så vakt ikke vi har gått tilbakeen på det spør. Så vi tok den ny rettning der. Vi sa rettagsrettet at vi tror det er forskjell på det å del ut penger, og på sitt til en familie som har fått et veldskap, og det er å del ut sykepenger til en terminal kreftpassent. Det er to så forskjellige kontekster, som krever en stor forskjellet kanskje også i måten denne pengestøten, som blir en avført på, var med jobbet med dette i mere uavhengige kodobaser, så vi ønsket den mere som rive fra varandret, så har teksturmesset utfordret til å selksalke på arbeidsformene. Det er her første to små søte timene i namen, som vi ble starten på en reise mot en til timbasertutvikling, og ikke prosjekter. Men Lars, kallene spade for en spade, så vi liker her på hvordan, og det kan vi gjøre med litt hjelp av byrren, at leinbjørene vært som er dyretøp på Oslo-Narthetssiklus, han sier at de fleste tukstrukturen, og sås, de handler om makt, fordi klartet, her kommer du også inn og utfordrer om makt slikten er. Det er jo tøft å gjøre i. Både holder på sig hovedsitalter vechtigkalter opp og nede i alle formene. Det er det. Du kan si når man begynner og nærmere, så det er her av jo blomt vennere i forhold til å tenke smidig og timbasert og kontene i læring, utvikling og forbedring, altså praksis og løsninger. Og den og den stationsarbeidsformen, der som vi er mener er en megatrend som vi nå ser, og så det er alle viksmetet, bør tenke i de baner, at man teserer det som på måte er rutinebasert og egentlig begynner jobbe med de lærene med av verdiiskapingen sin, og da flytter du på makt. Det er klart det gjør det du ønsker jo, og en svarligere og mindre døre, det som kanskje er med rett faglig miljøer, det blir veien for at tanket er anlemmet kortere og det er jo en lille utvikling som er ble det frem over, og bare se på det du lærer i möten i brukengruppen og dine. Vel i morer får folk flest. Det er en glasak for det som jobber i felt. Folkforeninger er egentlig alt det har vært en viktig av de alle er helt for meg, for de ser at dette er en satsing på folk flest, men hva driver ledere med i sånn av viksmetter? Det er et utfordre første fem traditionelt lederskap, ganske dyp, det egentlig. Det er ikke ledsesfritt, og det er tenke jeg har hørt om overlisse par dagen også. Vi var også inspireret av Fredrik Klaaloo, for eksempel, og vi jobber med å finne ut av hvordan vi skulle rigge oss. Det er ikke ledsesfritt, men ledelse er kanskje litt. Det er en stilling du har, men en roll du tar eller får. Det er en teknologi ledelse, produkterledelse, architectursstyring. Det var plus i noe ledeprofiler. Det hadde ikke personalansvar, men det var viktig ledeprofiler for oss. Men det blir mindre av den traditionelle linje leder. Det er et sånt. Det er kjøre mange fasta, hvis man ikke er en av de kåret fra de første piloten, men det er jo egentlig bare 80-årlig. Jeg har påmett de 40-årlig. Men når du er bynner å skal ledere dette opp, - da bynner du utfødre enn de som taler til en del kultur og lelse. Det må man snakke om og jobbe seg gjennom. Når du har tjørt 12-12-sett uten, - - når du er etterpå at du bytter å skålere om at man er i hvert fall - - har etter at natt og en klidri, - - og hva kan skjette at de kjurligste stennbegårene jobbe? I offentlig sektur med teknologi, så sluttet du. Og da husker jeg liket etterpå at jeg var på et frokostnøte - - hvor du stod på scenen og fixbørsmålet er hvorfor? Og om heste i gruppen, det var det rett og det var liksom litt om. Og så svarte du at omstilling til hva en sklidere. Og det var noen som ringte på en ekstra vanskelig dag. Så hva skjedde? - Nu skal ikke ta alle detaljen rundt en frävegindel. Men jeg bynte ikke noen for å jobbe mit. Det var alltid viktig for meg, hvis jeg satt og var hvert. Vi er det for å leverere på skikkelig bra hvertiskapen. Og når jeg var i navn, så klart at med de traditionen - - vi har i Norge de resursen, vi har i Norge. Så tenker vi at den Norge kan kunne ha en ambition om å bli den rolle modellen - - som verden trenger, og så våran ser velfert som funnede tonelut av denne skjakt. Vi har en mulighet til å vise verden, noen som jeg tror - - verden trenger i disse tider. Men da er plus ikke delen i børsmål om å fixe de sitter grene. Da skal vi faktisk jobbe med å utvikle og tilme trasformere hvertiskapingen. Det er noe hele organisationen å verne på. Det er kontrasten til å komme tilbake. Det er noe av seg til Norge - - hvor vi i mye større grad jobber med hele organisationen - - og hvertiskaping virkelig endet til endet. Men sin navn så ble dette første fremst ene øvelsige - - og virkelig blir go på smide utvikling og ételøsninger. En av sine produkter som vi skapte og den tinstrykterne var 70-80 % resurser. Det er 90 % som var i etter resurser. Det var nå nuskrempte produkterledere og dukal oppen i Ristolits. Nå så mennes jeg hunnte de lærere tolv 1500-1900 mennesker. Det er så satt jo 15.000-20.000 mennesker. Det er satt å sope. Men det var aldri en ambition om virkelig å utvikle hvertiskapingen. I retningene var noe som var mye mer effektfullt. Det synes jeg var togt over tid. Det får med seg egentlig resten av kultur. Nå så er den forvaltningskultur der et lovverk. Vi må ha respekt for det. Men jeg tror vi er på et sted i historien hvor. Jeg synes det er vanske å se noen industriele virksomheter som ikke tränger. Og sese er siden en ordentlig spære. Og tenker jeg er det slik at det som tok og sitt er det som tar oss videre. Det er noen av den skjøstene store. Jeg likker å tenke på den som en brytningstil av det som teknologi. Har du måtte skap noen ganske sverig ubalancer? I verden av sentingen er at vi lever längre liv på grun av teknologi. Det får en demografisk ubalancer vi går tom for folk. For at fyret er to skattebetaler bak hver pensionister nesten i fem år. Det skaper klimakriser med ljøkriser. Det skaper et kompetanse gap i arbeidslivet. Det ser at teknologi griper inn og gjør at vi får ledet på noen av rådene. Men vi har stor mange på arbeidskraft på andre områder. Det skaper globalet forskjelningssheder som viser seg hver veldig sorgbar. Du kan få en forksette og det blir ikke ubalancer som det vanligst præder blir kriga. Så vil ikke en forrestilling om fremtiden er som driver og som virksomheter og leder timene. Er det to grader kurskenderer eller mer? Det som medlemsker har vi faktisk om sidere gjennom for bridenlæren og såsjon på vei mot en av motorskapet. Vi har jo snakket om det i mange året. Det har jo forresten hørt med bugsmetter og de flige slutter. Det kan ikke. Passat det meg. Det er det vi skjønnerer. Det vil ikke være en sånn konduveredig eg utende. Jeg føler jeg veldig som er føtt i ditt tid hvor du kan se på hva jeg får for disse strategiske narrativeen. Det er måten å lede på. Jeg er på etter en personepart som trenger disse samme sjonene. Jeg kan ikke jobbe på et sted eller noe hvor det ikke er et interessong strategisk henge. Jeg sikkert alle på gut forbyhaden. Jeg skal blive som meg, men jeg tror vi er på et sted nå hvor jeg tror at lelse i mye større grad handler om å få med. Så jeg får på noe som ingen har gjort for. Det er sikkert en områder og en nischere og en industri som kan fortsette. Jeg har tyvet trevvår til å være på akkurat en samme måten. Men de fleste trenger å rettenke hva vi driv med. Kan vi skapet denne verdien eller mer verdier på andre måter også selsak med bærkraftetankene. Det sav ned rett og slett. Det strategiske gansien og det er å et motatt å ta ting i retninger. Det er det samlet alle mest. Du sluttet ut hva var. Ja, jeg kan ikke være pyrke i mer. Ja, det er ferdig. Jeg kjempen å litt på. Det er ikke der ikke å legge skjul på. Det er andre sted. Det er også dette. Det er interessemotssättninger. Både forhold til mandatomindiet utovergangssessionen også i leder-timer, i toppleder-timer. Det er en kulturs som man må ikke ha et oppe med. Man skal tenke alle leder som lederskapet sitter. Men det la også kvantivisere det. Som du har vært inne på i en lang period, noe mange tier, så har vi haft halvpartner av økonomisk vækst. Ligger på ryggen av befolkningsvekst eller vækst i Abestocken. Så har vi har talpartner til teknologisk vækst. Så ser vi noe at den er den. Det er stopper helt opp. Det forholdt var noe helt nytt på det området du brannar for. For noe må jeg ta over dette? Ja, jeg har løpter rundt fra fjellt toppelenge. Jeg er et teknologi optimist også. I realiteten er at de befolkningsutvikling har vært en viktig del av den velstansutvikling vi ser på. Så har den et av orle baksiden. Så har det ikke vært en bærekraftig vækst. Men jeg er insteider på at vi lever bedre liven. Det er en bedre forhælde, en ordene for hverlig å leve en lenge. Det er mindre nød å lenne. Den velstansutvikling har befolkningsvekst vært en viktig del. Flere hodere henne kan også baken en støre å synne det kake. Den delen, det er sikkert halvparten av GDP-veksten etter andre ensker. Det har en makinseste mertal, det er drevut av at vi har gått fra to en halv til å løde med løyende mennesker. Den andre halvparten handler om teknologi drevut-innovation. Men man mister i den utviklingskap og stetjen som handler om befolkningsvekst. Da må vi være sånn, at trenger vi vokse som vi er en ferdiskursjon og skal vi de gråter er en sida av det. Men hvis vi ikke snakker om dette, så vil vi måtte fyllere da det gapet. Det bortfallet er med teknologi på en mye bedre måterne å gjort det nå. Så må vi akceptere at barnen av barnen var roks fra opp i et fattere samfunn, hvor det er mindre å fordelle. Så jeg tenker at vi tenker å lene oss mer inn i, jeg tror også, at teknologi er en del av løsningen men det må bruke smart og sunt. Og da er det tanket, korsk at vi også har på et stedig historie, må det ser ut som at vår evnet å omsette teknologi tilvekst av hverdig. Gå vekst av hverdig er dårligere nånn sinne. Tekologi drevet som uttrykling er "Vi har blitt dårligere la på omsette teknologi tilverdig" end i varefor nåt i årsiden. -Hi på testen er vår fordelle. -Jeg har en en stike dem at jeg tror teknologi i stigene. Tre, fyre år, etter andre mennskrig, så hadde vi en produktivitet. Vi var en på å la sitt tre, fyre procent årlig. Jeg tog den en generation da. Og jeg er der en fald med kamp ned på høy som ettele og særlig litt på 2010. Det siste tivåren er det veldig magkant. Og jeg tror også, at vi har veldig lenge jobbet med teknologi som art har. Vi har hvert investere i en ny teknologi, i transport, i formik teknologi. Det var jo ordet med prosjekter, og du kunne höstad i mange tjevretter på. Og så har teknologi nå britt i softet. Vi jobber av med softet som vi gjorde med gamle teknologierene, og så med prosomper prosjekter, og så ser vi at det er flyrike. Vi må gi en oppfinere enn såsjon å være, for å komme tilbake på spore av veldig teknologi drevet i en av hansjon. Vi har vært en refleksjon fra minnside. Vi har lykkig større. Det har vært på kontor i greien. Det er saks på handlingene, men den yttre taten ut og det er i møtt med brukene. Kanskje ikke dekstår i grad. Med skatt, låne kassen, dette er de klassiske eksempelene på det vi får. Det er de frysisk tjeaneste, så skal vi være i møtt med bruker. Så har vi ikke de samme sykse historierne. Har du tenkt over hva er det som gjør at vi ikke fortel? Du snakkjer om direkterater, hver syks yttre tatsen. Det er etterand i bruk. - og utningen med de se centrale annetne som sitter tettest på systemet. Jeg liker å se et tår. Jeg å længere opp i forvaltningsheret. Jeg loyer alle er den opp til systemet. Jeg loyer alle er den oppdragisene. Kommer du kjenne deg igjen? Jeg er for meg i den diskonaktene enkel mening. Jeg har set hvor i viksmet, når man jobber i kjeller eller i ytretat og innretat. Så må man jobbe med den verdiskapningen som viksmetne eksisterer. Fordi bidra til. Det er litt tristig, så jeg liker at man ikke spiller mot samme måde. Men jeg kan godt kjenne meg igjen i den friksjonen. Det er lærtsserien om vi snakker digitalisering. Det må være bruke nær. Det må være lærene. Det er på måte du lærer i møte med brukkarnedene. Det må sette sitt præg på alt du gjør også å bakke over. Det kan være sånn at du bygger plattformen eller bekkenssystemer som på måte gjør det vanskelig å skapa verdil som i brukemøtene. Da har vi hutt å kjøre. Jeg tror på det blir med å opptatt av den verdiskapningen man skal bidra til. I absolut alled. Der skapker vi i telefonen hvor vi har flyttet ikke 10 % av organisationen utet som kjøresfrønkøyne til anskapen, men forstyrsene var over 80 %. Fordi vi jobber endet til endet av med verdiskapningen. Vi skiller litt med hverkald for hverkastet som taler verdiskrummer. Og hverkastet har verdiskrummer. Den veste vi forskjene har i en tærne eller eksterne brukegrupper. Det er en mål kunder om det vi har. Det er bygger plattformen og feleskapen. Det har et formål. Det er de kunderne hverkastet. Vi trenger ikke plattformen og feleskomponenter som ikke bidra til det. Vi skriver det av. Det er utlokkende for å skapa den verdien som vår målgrupper har opptatt av i alle led. Det var litt vanskelig å føre på kanskje. Men det er en av en stor rett. Det er en kjent du vil sikk på dialog med departementen. Du skal bare handle det som en motor for å accelerere den bruken av ruttviklingen. Kjentet du på det i dialog med departementen? Det var till for. Jeg syns kanskje jeg opplever enkte at departementen var søkendet. Jeg skakker gå etter som. For å flytte hva gjerne til en ansekter. Jeg opplever det at det var all over søkendet. Det var ikke sånn at det var ikke sånn. Det var en interess mot settning med det å lærre forholdt. Det er en god jobbe, men det er en jobbe timbasert, smide, lærende, bygglevera, kontinerele, hippe. Det er øvelsjaksadere, læringselen er noe annet. Det er å få ta de fittbærkluppene. Det må jeg ha noe å lærre av, vil jeg kunne leverere mange mange av de dagen. Det er øvelsjaksadere, og finner at det var som funker ikke. Det er en praksisne utvikling. Det er man på spora, og når vi da har det, har du en tål hundere tim. Det pløyer å ha blitt mye bedre på de fiddbærkluppene. Men vilke problemer er man løs på eller vilke som en game har man siktet? Men syns det er helse sektor. Det syns det er ganske interessant, hvor man har drenert, veldig mye utviklingskapositetet av de store psykusene våre, av de store helseforetakerne. Det er første hølser i litt fortrede produktion, og sammenlig veldig mye utviklingskapositetet. Det er en på halde stange i disse itemeljøene. Som dømtene har jobbet med store prosjekter primert, og som man prøver å komme tilbake, tror jeg er samme mye mere praksisne utvikling også i den sektor. Nå kan man komme tilbake til kanskje noen feles plattformen, men også mere kunden er som praksisne utvikling på kontinuelige basis. Det var min erfaring som diplomatet er, hvis man tilbringer nok tid i det samme gode med, så kommer man bygge bro over det aller mest. Det er antar også det du opplevde i navet. Vi vil at det kan ikke ofte en sånn kommunikationsutfordring. Det er for vantlig for våltningsspill, og så kommer du inn med tanke set som nok ikke lager seg åva sette med en gang, så akkurat det er det mål i sånn klar å åva sette denne visionen til noen med helt annet tanke set. Det har du kanskje fått litt treninger. Ja, det er klart ja, så blir du. Det er helt ferre beskylde med for kanskje å være ena give. Det er dette var også min første jobb i offentlig sektor, etter tyvårig privatsektor. Men jeg skal ikke unnevelere komplexiteten som også er det. Men hvis man skulle skapa et inteksykring system av en arbeidsinkludering, så får du 21.00. Så andre noen skapt dette beistet her. Så jeg sa denne velkorn, så når vi er første å komme til det stedet vi er i historien, vi ser vår den dette. Det er noen grunner til at verden brænletter, forskjellende vokser. Vi er på et veldig heldig sted. Men Trump, Bolsonaro, Brexit, Årbans, vi kommer ikke ut av ingenting. Vi er på et sted hvor vi trenger og er det jeg tenker å ta ting i retningene. Og der som jeg er pågansmot, vi er et superrikland, det er høy kompetente med der beidere, tillit med lompartene, det er alt ligget til rette, for vi kan tenke med transfordom antiften det vi gjør. Men her er du på minst største frikt i de næste 10 årene, så det kan være en ulike katalisator, fordi det gi er så mye muligheter til disse gripade, og så får du der med større ulempen i kjørene. Så vi siste offentlig sektoklare og ta dette inn. Kan jeg konsekvensene reposom for det vårt? Vi ser igjen somelig ut og tenker at det er så vi hele arbeidslivet, kommer til å trengere og rettenke hvor de skal ha på hverdere i rett og slett, fordi det er jo miste veldig mye arbeidskraft i forhold til. Det blir jo en voksne kamp om talentene også. Det er ikke byr på interessong i hverdagen. Det er ikke bare utsportsmilomløn. Det har vært min postan alltid. Det er alt som kan betale meg, så det er etter handelig å byr på interessong i hverdagen, for både de som er der, det er de du ønsker å tiltrekker. Det vil jo godt og grunde. Så jeg tenker det vi ser det litt i hens sektor, og det som driver kostmandene, jo, lenge nordkommersjærlig, det er vi kvar kostnader, for man klarer ikke å få ansatt folk. Det er noe alle børt hente over, og igen du må automatisere det som kan automatisere, så må du byr på interessong i roller, hverdager, læringsmileter. Det er det som nemmen det gjerne hvis du skal. Og så spørs vi at vi har offentlig sektor en ulempe der. Det siste to år noe meningen av så ansatt for det 100 uttrykker i åre. Det var også en av hattet en persippavel som egentlig ikke har egne uttrykker. Det skulle man bruker market til, men vi så jeg, hvis vi først ikke om noe av tenkingen, hvis du driver denne uttrykkelige med svære prosjekter, da har det egentlig ingen yksme, at har 50-100 årsverker rekenene, som man kan ditt i denne prosjekter, så dette har fjulet. Denne måte jobbe på oss av fjulet er nå som vekst i ekstern visst. Det har vært en litt sånn herlig sin beusemel om en forskingsstrategie i store viksmetter og en vekst i konsolenterangse. Men siste du ønsker å gjøre det på en mye smider og mer kontoelle måte, gjer ikke mening av er så alt forskjuts, da bynner man om at det gjør mer av denne jobben på insiden. Det var det som var logikken i at vi d'avbygge interntkompetanksmelø. Det slutt ikke bruker ekstern, men du får den mye sunneret bare langs av at market det, men da må du bypuntre sang i hverdager. Vi har et avnudens som fremst i ettermeløer. Mange vil kunne gå på løm, hvis det gikk til en konsolenterangse. Det er jo mest erfarenne, men velger å bride. Det er ikke første fremstet ekonomisk spørsmån, det er et kultur og lævelse spørsmån. Vi skal være nære på hverne av opp til sekturfrøm over. Vi har noen av teknologiutviklingen. Vi har noen av det kallende endringer som har vært tredje normand i arbeidsföralder. Jobbe innfor den offentlig helst i 2016. Hvor tror du på den virkelig impact av teknologiutviklingen innfor det offentliga? Hvor den trodde på en omstilling trodde på, det vi gav fra, og ikke drime det helt. Og må flytte folk utlockene over hit. -Kon du ta litt hos inn med i fremtiden? -Vilje Shartspurs. Vi bor i et av erlig spesterland, og vi har også en av erlig spesteroffentlig sektorer. Låsver enig om det, og det er også en del av løsningen. Men jeg klarte, vi. Vis ikke ta paris av taven på alvor, så må vi ut av hva vet jeg, siden i ålder en indre miljarder i kanskje tusen miljarder, i ålder i gass exportentekter på tive fem år til vår. Så hva ant kan det entøtte norge dags selv til veiden, som har det intektspotentiale der. Det vi kan ikke eksporterer offentlig sektor. Vi kan ikke eksporterer konsolenteindustri, som har vært en stor veksnæring. Det er et stort spørsmål, hva er de industrie nå, denne innovationen som skal ta seg den delen av ekonomin. I det offentligste, jeg håper, det kan se det sammenhenglig en stor veksmett, som noe eller andre prøvater veksmett. Men jeg tror det er et øvelse utnyttet teknologi der, der et måte sekspotentiale er. Vi må ikke være redd for et dimension, redd for et måteisering. Vi kommer til å trengge det, for vi må flytte menskelig insatsind i det romene, hvor vi fortjør den forskjell. Det er en masse vært i et mørt. De er medlemmensker. Kan du bare spåre deg ikke til det som er kanskje litt åsakket? For det er vi vant beatt teknologisk utveckling. Det er utfordrar arbeidslivet der som snakker denne, og hva skal hjelpe den? I denne utfordringen som kjenne med kunstligere ganske, er jo også mer rundt makta, for det er forvalgning og saksbehångling, utredning og alt det der. Det er kanskje litt sånn at det synes det er litt vanskeligere når det utfordrar den delen av virke, endet som er litt mer som perifert er bort. Men det er ikke det gjennelige både i prøvater og fornke sektor. Det er teknologien og prøvtslig også utfordret kognitive, som White-Color-type-work. Det er faktisk en som vi må ta inn over oss. Det er faktisk sånn at jeg har ikke noe problemet å se til minne, at det ikke er så dumt å ta seg et farbevel. Det er ikke likkelet å etmåttisere den nere superdykte møbelsnækker. Men det utfordrer det rutiner præget som for eksempel saksbehångling, så absolutt. Det er saksbehångningsinstutute, det står jo veldig stert offentlig sektor. Jeg er fascinerende, hva vi kan bruke saksbanning til. Som tidig som det er strenkt, også er det måttiserebart, hva vi som har vildet å jobbe og så litt mer regelverket. Men det er å få virkelig jordbutt de som unkelig trenger, for eksempel navelig, trenger å kom på et bedrespor med helsasse. Det er aldri bare, der ikke en pillerlig et oppratit ingrepp. Det kan handle om kostval, det kan handle om trening, det kan handle om meditation. Det er så mange ting som kan bidra til bedre helsasnomm. Eller det å få nån som står på et vanskelig sted, har stort utenfor arbeidslivet, en stund til baken på spora, av en bra jobb, og det kan du klarse selv. Det er ikke noen machinefixer. Men så vi må flytte det mensklinsasse dit, og da gjerne jobbe innsiksterrevet, da sikkert bare forskningsbasert, men også bruker data. Da reiser det fortet etterlemma, likbehandling, har vært et viktig princip i mye saksbanling, men realiteten er at vi også er forskjellig som individer, så det å jobbe effektfullt enten emme lever, eller med passeenter, eller med leder, kan fort, likbehandling kan være dyrt, for det har jeg fulgt til vaden enkelt et trenger, for det har vi ikke kommet. -Jeg må gå vidr rundt og tro, at saksbanling på tværse hele -att landen utfølgelig mennesker, kommer til bedre like behandling, enda automatiserer kan gjøre det. -Det vet vi ikke stemmer. Det er det finnes jo mye intressange, fenn faktst der, om noen av morlander, som synes jeg får en strengere domm, følg lønnskjett og lønnskjorsonten. Mennesker er bare stå trådfahl med en om en lømrum, så igen, jeg tenker at det brukes machine, og det er gode på, og flyt mennesker har inn i mer verdiskapen, og noen er det noe som er intressange arbeidsoppe. -Nå er det til en ork. Og det går det jo fort. Nå legger det jo ikke fremst i fortamer. Det betyr jo at folk skal inn og folk skal ut, og opplever det at det er det betydlig større -en der rumbet som du. -Det er et større avor over den reisen vi er på, der er ikke not film, men også vi er tillhørende industri som gjennomlever et kodak moment. Så det er noe en ting at til komindustrien har det som kanskje de råfts et halvverdigensendig siste. Jeg siste 10 år ned, var dere i litt aving av hvor i hverd man er. Men å poppere opp veldig mange som substytter alt her, -en av tv- og såv. Det er en industri som må ta et oppe med seg selv, og tenker at det er så endt. Så må vi bli reiner på konjunktivitetet av denne arsakte. Da vi kostnadsutfordring, eller så må vi bli mye mer -var de fulle for de store kunderbasene våre. Da har vi en innovationsutfordring. Alle akturer i den industrien må ta et mye mer stærre oppe, -med det som var de drivme eller gått og grunn. Det større alt, en stærre motivation, - og hva større fattendlingsprocessen er ikke notfil om. Det ser en sånn umvendt. Det er veks på bunnen, egentlig. Man tar ned på antal folkevefer som på sik. Vi har drivet av en ambition om de ikke som er vox. Det har vi vært åpne på åkep til markister. Jeg kan ikke åde tal på som et börs som tjertselskap, -men vi skal jo vox, -busisen, hvor vi med miljarder, med veseplevelser, -fære folk over tid. Det er digitalisering, handler ofte også om det. Det er digitalisering for å kunne selvvet igjenne. Kunder eller for mer, liksom automatiserte, leveranseprocesser, -sagsprocessor, driften. Skjitjenster, repositorer og en stor automation, - og vi bygger skippen litt plattform på toppen av det. Varså har stor driftsmerligere tillere. Det er en del av den evolution. Jeg er ikke så redd for å snakke om det. Det er mulighet å flytte vær din for hvor du kunde ligge ikke nødvendlig. I bort tilfellet å gjøre det, for vi er et infrastrukturskjellskap. Men for veldig mange andre viksmøter, - så ligger ikke nødvendig, svar din for passiven, -på et psykus i datacenteret, -vartelig infrastruktur, den handler mer i såfall om processen og løsning. Så. Ja, som industri drevet av ett helt antalver, - det går sottere i tilsomt. - Vi spiller med åpne korte om det. - Varså spiller det oppfølgelig. - På det vi snakker om, - det er rum som man kan bruke. Det er veldig ofte på mange rum. - Så er rum større, - en av de faktisk tørre bruke. - Så har de natto på i personen til der dag. - Så var det fra en kommuner, - som var veldig frustreret, - har det siste tiden fått inn et titelsmenska, - som var bare jestatte fremtiden. - Og så kom Knievane, - og så måtte de gå ut igjen, - og så får sider helt franklig, - måtte beholde de folken, som de helt ville miste. - Men. - Datter rum er er det så trønkt i offentlig sektor, - alle er det litt sånn, - at man har liksom krympet sig litt i grønne, - også på grund av kultur, - det syste vanskelig, - i behaglig, - kan det ikke være din opplevelse? - Jeg. - Jeg tenker at det er en. - Min en av har to jobbet offentlig sektere, - jobbet utdanningssektere, - jobbet i navet, - så er bruke jobbet, - og det er som si vottår til sammen, - det er jobbet i 5-3-2 årsnård, - så bare with me. - Men. - Jeg opplever nok at det hamlingsrom er større, - en av de ligger og tenker. - Min første møte med offentlig sektor var på. - var på Oslo-Met. - Og. - og det er klart at vi. - man har kanskje. - man er litt mer edt, - det er en om i hele styringsmodellene, - og som gjør at man. - det er oppdragge og disse mål, - man får og. - og det parter mange peker, - kaste pinnen og det vil öppning. - Det ligger jo en mulighet, - og så til å forrime det til læringsbreve, - og de ideologene er en delt, - og liksom. - og går. - og reise de diskussionen, - man kanskje trenger å ta, - og baser på den insekt man har, - i de se store operationer. - Så. - så jeg tenker at handlingsrome. - det er mulig å ta insattivet, - men det klart er en forvaltningskultur, - det er politisk styrtisk inn og siste, - men vi trenger at likbele reise de debattene, - og når det kommer til å insorsjonse et ykling, - så må vi alle sammen, - byn og jobben med det, - vi må. - og det. - når jeg sitter snakker med, - vi må automatisere mer, - vi må vrik om betanst og inn i nyre ålder, - og ny å øbeyser på kveld. - Det er jo. - det er tøffe tak, - så jeg står på almøter i navi, - og snakket til 23 mennesker i datahalen, - om den skjerreisen navar på, - nav bygges i dag, - så nær hundre på sent på Google, - klar, at du utenfor Norge, - det er jo ikke noe glasak, - det for stoltesdærke driftsmeløer, - og det er ikke noen som skjer over naten, - men noen våg og snakker om det, - det er at vi insorset så mye utvikling, - for eksempel, - vi var rigget med en drift-soppression, - og så var det, - og plattive leverandørstyrning, så 200 mennesker å ha fulgt opp 500 konsumenter. Når vi har bygget store interne utviklingsmiljør, får det konsekvenser for hvor mange man trenger på oppdraattive leverandørstyrning, - og mange du trenger i driftenden. Det får konsekvenser for lederskap når vi lager om arbeidsformelomåret. De ser tingene må man kunne snakke om. Det innebærer at man kanskje kan ta en i rollen, men andre måsere kommer seg videre. Det handler om at man er der og så er det offentlig, men jeg kan slik rydde for å prate om det. Vi skal bynne å gå inn for landning. Vi har et spørsmål som vi alltid stiller til alle å rester. Og til nå har det vært veldig präget av at forvalgning, offentlig sektor tungt, - og å ha oppe å ha et utentraperspektiv på et spørsmål, og det er som følger, hvis du fick lova å gjøre et system grep med tank på da offentlig sektor i mål, vil ikke et grep, vil det gjort og hvorfor. Det kan du forvalgge konger, eller hva du måtte være for en dag. Jeg synes, vil de mye digitalisering offentlig sektor fremredelser præget av de store plattfunn til landning, - så vi skal ha et store systemer som skal løse mange problemen for å så kreve det et kvartprojekt. Verden har løpt fra den types ofte å røkke tekturer for lengesehen. Nå er det en uansett hvor det er uttås, så bygges det til mer modulert. Det er IPI-first, det er en mye mer endingstiktig koddebaser. Jeg synes, vil det rart, og se hvorfor ikke offentlig sektor har kommet lenger i å tenke mer løskopelige domene, - mer asinkront og det har kunde jobbe med digitalisering. Så for eksempel er helt så sektor på mer ua henge har vært andre. Det er forskjell på verdenning til en helsesøstråen og en radiolog. Du kan ha platt for med integrasjonse-arktekturer, og så kan man jobbe mer ua henge har vært andre, - med domene orientert, med ulike løsningen som kan se mer einet, og så spiller det sammen i integrasjonse-arktekturer. Jeg synes det er rart at ikke med alle de resurser man har at man ikke har kommet lenger i den tenke tingene. Det tror du ikke at det henge ganske til et samme vilke rømmere og systemer vi har laget for å nette opp. Få penge skappe projektene. Det henge det sammen med forstillingsevenen er på insinn av disse viksmedtene, - hvor teknologisk kapa ble, man har man kjentet at verden har gått videre. Men der er klart det fokker noe hjert pelle fra en leverandør-indisteri, som har mye tape på disse retningstredningen. Det er ikke svære prosjekter av smidig utvikling, og det blir helke deger, eller som systemer, hvis du ønsker jobbe mer modellert med beste brid. Det er en sånn herlig symbiosen som man kan lose oss fast til de gamle note ølper. Det er det som relaterer til ville problemen, som har vært på konfransen, - men den modell med å tenke ulike rødtblått og grønne utvikling. Modusuparand i dag får problemen. Du har sant at røtte og du kriser med en aandfag. Det er en helt annen som en tunk gemunst. Det er så tenke mer de med de renderer til å rådre utvikling. Da har noen en ebling kappablitetter. Det har plattformer som legter rette, for man kan jobbe et økosystem. Nå har man noen jobbet med noen andre jobben. Det henge sammen i integrasjonsarkietur, så får noen feles plattformer som gjør at det er lett å skal lere en røsning. Det er litt en dialog i nærhet med en delen helt se forestakosat. Det er sted for å helt en jakte på de seere onsise-svitsål løsningene. Heller la noen løper med noen om en aandt. Nå når noen har la kommet opp med en bra punkløsning, så kan man lette deles eller skal ledes til andre. -Så en aandmått. -Det er faktisk må nøve krigføring. Det blir oppfølg for veldig, veldig, veldig lenge sin. At du må bare se etter å klare å punche hull og så må man følge på. Men det siste var veldig staset å få prater med det her på Wake Me Up 2016. Flyt, fart og berkraftet var jo nett opp spottet. Takk for dine butskap og takk for døkrasjoljt og fokste system på røddagset. Vod av 7,4,3,3,4. [Tekstet av hanske]