Forbrytelse og straff + genetikk

Forskning på genetikk knyttet til antisocialaatfærd og kriminalitet reiser vanskelig jeg etiske spørsmål. Etter at man fant ut at varianter av gennemmaoer er koblet til olika artfats- -andringer og antisocialaatfærd har begreppe krigar genne eller krimgene, - betmyr omtalte både viten skaplig artikler og populærkultur. Men kan vi egentlig sige noen kriminalitet basert på forskning på genetikk? Velkommen til Beavtekpåden. Mitt navn er Matt Risa, og i dag har jeg besøkt av Mariel Kaufmann, -professor i kriminalogi ved universitetet i Oslo. Vi skal snakke om forskning på antisocialaatfærd og genetikk, - - og de etiske utfordringene med slik forskning. Det navn analyser har blitt en central del av politiabære, - - specielt i alvorlig saka hvor det navn kan knytte mulig hjernisk person til et årstedt. Men i dag skal vi snakke om en annen bruk av det navn, - - om gen varianter som forskninger knytte til aggression eller mange på en pølskontrol. Mariel Kaufmann, du er professor i kriminalogi, - - men hva er i kriminalogi? Kriminalogiet forskningsfelt med lønrettsvitenkap og sociologi, - - så vi spørre rett og slett hva er kriminalogi, - - hva er en del av det, for eksempel og rysmusbruk eller noen. Vi også ser på den kontroll, vi ser på politi, fengsel, - - hvor de reagerer samfunnet på kriminalitet, - - rollen til rettsvesen, personlig, jobber jeg med med overvåkning. Digital, men også genetisk. Vi skal snakke om genetikk og kriminalitet. Det mest kjente eksempel er jo det noe som kaller krigargenne eller krimgenne, - - som er forskjellig varianter av MA-ågenne, - - som man knyttadat til socialaadfald. Hva er det det genet i grupper? Ja, så er genet, produsere en cymer, - - og de sensumene er viktig for nøver å transmittere. Det er en slags kemisk leveransme-mehkanisme, - - som styrer da kapsfunktioner, - - det er ganske basale kapsfunktioner, - - men også humør, - - og så vårdan vi faktisk reagerer på stress eller glæde. Så hvis vi snakker om nøver å transmittere den her, - - så snakker vi om dopamine. Vårdan reagerer på stress, - - vårdan føler jeg meg er motivert og alt det. Og da snakker vi ofte om riktig nivå, - - så du kan ha for meg og få mindre og få lite mene. Og hvis den er for lavt, - - så asocierer man gjerne det med som impulsivitet og agression, - - for eksempel. Bliv man på måtte mindre tolerant. Vi har stress-reager og reaktion på stress-eiket ensamme, - - så man er kanskje litt mer impulsiv, - - så under kontroll det ikke som er så motvirke, - - det er ditt humør. En ting som du har jo holdt et fokusvårdrag for oss i dag, - - som de som litt på, da kan se på natt siden var også. Og da visste du å til at det var en drapsman som drukt i dette gen. Han hadde den gen varianten som gjorde at det var større sengse for at han hadde lav - - en pulskontroll at det var aggressiv og han hadde litt sjøl på - - at han hadde begyttet drap natt opp på dette her. Er det noe jeg kommer noen vei med det? Ja, en måer har kommet seg i rettsalen, definitivt. Det var lenge siden og på måte er det, - - og selvfølgelig kom det fram, - - eller kjøde det noe vi før hadde den diskussjon rundt, - - som det er "the crime gene". Eke sant, det var mellom 2017, så den er den nede tiden. Hvor man tenkte på dette veldig enkelt, og tenkte det, hvis dette er et gen, - - så kan vi å komme oss dit, kan vi ta genene med i rettsalen på måte. Så det finns forskning på det. Nytterfara har ni, for eksempel, sett på mange kases, som skjedde mest i USA. Hvor den blir brukt, - - i akkopssledes og genetisk, men også som gen, - - gen forskningsfynfra gen forskning blir brukt til å støtte argumentet. - In favor of the criminal. - Og da snakker vi om at den på måte kan bruke det som en uskjelning. - Det var en uskjelning. - Absolut, at den kan bruke som en uskjelning, og det har skjett, - - og så fannt det å kjøre masse som man kan kritisere, - - og det som er riktig å kritisere, men det findes også kanskje ting, - - som gjer en annen perspektiv på det var det betyr, - - og blir kjølge eller ikke selvfølgelig, har vi den diskussjon å. - Det viktigste syns jeg er at dette her er så ekstremt avhengig, - - og hvordan i varslakskontext vi bruker det. - Ikke sant, hvis vi prøver å bygge det for å vise ønskjelning, - - hvorfor skal vi ikke bruke den mot den kjølge å? - Hvorfor øl den desaspekt? Så hvorfor skulle vi ikke si, - - hvis du har dette igjen, så er det bæst at vi lytter en land i sitt i fengsjulning. - Så det er noe som for eksempel for den forskning som driver med - - hvor folk kommer til å, om det er sensynlig, - - at folk kommer til å bli kriminella i framtid år. - Det er fint sallere med forskning om det, - - og det brukes som et typer system, - - hvor man kan bræge en land, slags risiko skå. - Og hvis du har dette igjen og med, - - så er det selvfølgelig ikke positiv for den som er desaspekt. - Så når det er sagt, så har vi også kommet vi også med - - om jeg fra vekk fra den idéen, - - at det er et igjen til en poll i Jenik skå, - - og så vidare, sånn. - Men jeg selvfølgelig det brukes eksperter i reise, - - i rettsalen år. - Men til slut, - - kommer vi også til, - - ja, store spørsmål om ansvar og frivillje, - - og alt det, og hvordan det blir utstrateges, - - og det er jo mye som skjer strategesk i reise, - - og så ikke sånn. - Så den er jo veldig viktig, - - vi må ha i bakhode og engang dette er et tablett i rettsalen. - Så har jeg også ganske samt synligheter kommerser videre i samfunnet. - Fikte noen påverkning på større utmålene. - I den sakken som du visste til. - Hvis vi behandler dette i rettsestene, - - så må vi også tilstere med må vi alltid, - - og det vet i fleste egentlig også, - - at vi må alltid huske at den er eller gjerne står aldri alene. - Det er en samling av bevis og den samlespill. - Men det vi kan definitivt si, - - er at det er en høytillit, - - en høy troverighet på måte, - - som jeg har spesielt for i denne starte som neutral, - - vetenska, blek, og samtidig har vi en makt. - Og vi har sette før at det er en haj påvirket etterforskning. - I fall rettning, denne har før til feil straffuttmålene, - - også eller selv om det er beskyldning i. - Så det er veldig, vi må være veldig forsiktig at hvis vi først begynner, - - og se på atfertsgenitik i rettsalen, - - at det ikke blir, at vi kommer å sikke i samme problemen for oss. - Andre ting som vi kanskje kan nå som nevne mens vi snakker om det, - - er at jeg tror også at komplexiteten ikke alltid forstått. - Hvis vi snakker nå med rettsgenitikere, - - og de skal gjøre den ekspeten, for eksempel som bare si om det - - findes en dene match eller ikke. - Så er det alle redde en stor diskussjon om hvor den skal - - vi kommunisere dette her til de nere. - Kan de nere gripe hvor høy den chansen er dette etter en match, - - som er mening for på måte som gemening. - Og da visst du nå først begynner å oppnæ, - - sånn pandoresbaks med atfertsgenitik i rettsalen, - - så er det forst til det ekstremt svart, dybtmørksvartbaks fordomene - - som må også først forståes. - Er det noe vittenskaplig grundløg for å si at enkelt variant - - av dette genne har sammenhengig med kriminelletfert? - Ja, det er selvfølgelig forskning som har vi hitt oss på det. - Nå som jeg synes er veldig viktig å forstå hvis man først se på den forskning - - er den oppe rationalisering. - Det betyr for den oversette er det som skal studeres egentlig i varie av - - og i varslaksantakelse i disse studierne. - Så det betyr at vi ser i snakke om agression, - - så må jeg først forståere å kve hva er agressioner egentlig. Det er finnes folk som for eksempel. - prøve å knytte bruke av våpen til mawagerne. Det er en veldig sånn utdær på måte. For den andre siden har de som snakke mer - - som en anti-social-fino-type. Og da må vi først og fremst finne ut - - hva er en anti-social-fino-type? Hva spiller i den? I tillegg må man tenke på de databasene som brukes - - til å drive med den forskning. Vi ser på de som skal knyttere sammen med bruke av våpen - - så er det helt klart at vi betenger en av landslagsstatistik om bruke av våpen. Og så er det en styrt at de databasene vi her får å se - - når sammenhældning henge med de meld om mave. Den delen vi prøver å finne ut og ut. Så skal vi se at når man må passe litt på - - at vi lager gjennom argumentasjonskedet - - så vi har nå snakket om det med gen - - og så kommer vi til en syn, så kommer vi til en nævr å transmittere oss videre - - men så går vi videre og har antagelser, for eksempel om agression. Da snakker vi pluslegge, psykologi, så kommer psykologer inn. Ikke bare biologer, så må man finne det. Da må man bli enig om og hva jeg har sagt, hva er agressione egentlig. Og så kommer vi videre til kriminalitet. Kriminalitet er ikke nødvendigvis noe som er naturlig - - men kan faktisk bli avingig. Alt mulig kultur, men også rettsvesen, vemsom ser deg egentlig kriminal. Varslax land bor jeg i hvor jeg får lov og har våpen eller ikke så det blir så så komplex. Så det er for er det veldig vanskelig å se - - det er en sammenheng med de kriminaladførd og mavergene. Det er noen sammenhengig, men hvordan jeg sätter det inn i min egen studie - - er det viktigst om studien har faktisk - - kan faktisk gimeeningsfølge inn syn. Og til slut skulle jeg kanskje se at vi kommer oss litt vekk fra idéen - - at det finner et et gen som styrer alt, men at vi snakker gjerne om det som heter - - "Polygen X-Score", så det betyr at vi se på flere steder samtidig - - og prøver å finne ut av hvordan alle disse forskjellige genød påvirket vi er andre. Det er genød som spiller sammen at man ser ikke bare på en gen variant. Vi kommer oss litt vekk fra "The Crime Gene" eller "Maw" - - det som aggersonskin eller "Warrior Gene", som det er. Vi snakker om noen mer komplex nå. Men er det noe i den nya kunnskapet, men fornå som kan brukes - - for eksempel for å forbegge kriminalitet? Kan man bruke til å fange opp de som er ekstra utsatt for å have ne på deløpet? Nålig gjerne forbegging, så klart. Hvis jeg nå leser min kriminalogisk litteratur, så forstår jeg å - - de fleste begynner sitt paper med sånn. Så klart vi kan gjøre noe med forbegging her. Det får gjøre vi denne studien. Men hva skal vi gjøre til slutt? Det er ofte veldig ykla. Som man har en stor mål er det å finne ut en eller andre slags sammenheng. Men hvordan den kan brukees, er det veldig ofte? Det er veldig typisk, at det er litt i det om det man da skal gjøre til slutt. Nå skal vi ikke glenn med igen. Hvis vi først tenker, sånn vi skulle bruker det til forbegging, så må vi fortsatt huske igen og igen den argumentationscheiden vi ser på ekstra komplex. Vi kan ikke si, og det finns dette igjenne, eller den påliggjenisk år, som viser at det er en viss sammenheng. Nei, nei, nei, nei. Alt mulig som påvirker det om dette om genne blir litt sånn switcht anen av. Om du har andre genne som litt sånn motvirker, hvis du utvikler alt mulig, og så ikke å snakke om en environments. Så det er veldig, veldig viktig å ha i bakhode, og det som er interessanterd, så fort vi blir noe tenker på forbegging. Så er det ofte et diskussiongutt effektivitet, hvor den kan vi bli mer effektive i den sammenheng. Det må vi ønset spørre oss om det var betyr å bli effektiv når det gjelder faktisk sosiale betingelser som livsbetingelser. Det blir herene som delen er nænagementekst, så vi skal ikke tenke ikke på genomen, og som er en speciell typet forbegging. Men vi mennesk genne på måte. Vi tenker ikke på det som en determinism, men vi tenker på dette her som vi skal bare begynne tidlig nå, og så kan vi påvirke det her og der. Men som sagt, jeg syns det er det næsten for mange ting. Vi må tenke på praktisk set, for faktisk har den typen for dette argumenten. Som tid er det også selvfølgelig spørsmålet om stigma. Vem er det med i en sådan forbeggingsprogram, og ikke, og hvor den her categorisert falk også videre? Det sliter jeg vet ikke om vi kommer tilbake dit igen, men spørsmålet er litt også hva slags kropp ønske videre, og hva slags er etfelt ønske videre, og hva i samfunnet. Så følglig jeg vil ikke lyst til at folk trep er verandere, eller jeg vil jo noe som vil det fint svolg i samfunnet. Men dette er begynnet ganske tidlig og på ganske sensitiven nivåer, og der må vi næsten spørre oss, for de forbegging er næsten alt fra spise, du riktet til trener, du riktet til. Har du kilsmiss eller ikke? Eller så mange deler som påvirke eller kommer opp i sammenheng med disse studierne, at vi må næsten spørre oss, hvis vi ser på alle de massforskjellige ting som jeg har sovit med det, og hvis vi spørre oss til slags livska, vi har hva er den perfekte kroppen som er ikke avvikende fra samfunnet. Et andet tema som vi har snakket en del om i biotekpånen, det er jo genredigering med CRISPR. Hvis man kunne identifisere vilke genar, det er der det enkelt det var janta som ger større risiko for med for agression, for man kunne lavere en pulse-gontroll eller andre ting som jeg knyttede til ting. Det er tenkelig at man kanskje skulle ønske og bruke dette her. Får du visst, hvis jeg vet at jeg har den genvarjanten som gjør at jeg har lave en pulse-gontroll, er jeg ble mer fortere og aggressiv fort oppvarenne kunne i brukte. Vette var første froms er det å da begynne å skrene folk begynne og gjerne i barnalen. Så hvis du tenker på det, er du ikke en voksenperson som ser henne her i hans og labble en pulse-gontroll. Det er ikke agreddei som besluttede det var som skremer deg. Det her skjedt vi har ikke skremer til for å bruke CRISPR, men vi har begynte å tenke sånn at man gjør det for å ha det i, som vi har snakket om for å få repingingsprogrammet og nåsant. Når det gjelder, CRISPR, det findes det fantes i velfald en. Jeg vet om en antikkel, forskningsartikel, som tror jeg, så er laus tenker på dette scenario i framtiden. Vi må begynne å snakke om det nå. Nå kom det agredde i den tiden, hvor vi hadde den store crime-gogen debatten. Det er ikke sånn, så en et bannesyn tid, det betyder en enkelt ting, at laus bruke der CRISPR, hvis vi kan debba re-CRISPR, klippe vekk dette gene, så er det kanskje ok. Det er en så komplex. Vi har først år framstået for om vi har stavet til Polygenics-gogen, men som tid det er det jo som jeg har sagt tidligere. Du kan ikke klippe vekk. Det er omfelt du kan ikke klippe vekk, vem du henger ut med du kan ikke. Det er så masse du kan ikke klippe vekk for å sige det sånn. Og om det i menning i det hele taget er jo, vi kan aldri vite om gene kommer til å faktisk vise seg i artværende. Så alt det er nå som man må ta med praktisk set nå. I en og så må man si ok, geneste og aldri alene. Det er bare å CRISPR, det er jo hjelpere ikke nødvendigvis. Men det store spørsmålet som stilles er det er det jo egentlig mest hvor langt skal samfunnet gå. Med styring av artvætt. Vod dibt skal vi gå inn i mennskene, varsles kroppskal vi har. Så i framtiden CRISPR vi også framtiden, perfekt kroppen som passer i samfunnet er og nå som vi må. Det er den større debatten som vi må ha. Det blir sætje for å gjøre det i framtiden. for du alternativ om du får ti år i fengsel eller genredegering. Det er allredde mer crazy, som she is soffundes og det er absolutt mulig. Vi kommer oss dit enn er den gang, men jeg vet ikke hvor vi skal bli støttet, dette ville være. En sådan, om det er det med en sådan populist forståelse, hvor den gene fungerer og selvfølgelig alltid den del av policy og politik, ikke sånt, så det er også noe vi trenger et politisk omfelt som ønsker og gjør nå sånt. Og akkurat fortiden sitter vi et ømpfelt som er i Norge, så er det bioteknologieråde som checker alle disse ting, disse organer, fintsikken, høytvendigvis, overalt, og så findes det som vi har sett i det sidste en sånn oppsving i en populist politik. Og man vet aldri, hvordan dette kommer til å oversette seg i konkrete retspraxis. Nej, for en ting som du har snakket om mig og Trumpsynneset har tattet om å. Nåen har dålig egjen og hører i Kjermusa, ikke sant. Og da begynner det. Det er for nå, vil man tenke rettorik, men samtidig er det en veldig enkelt å kjøre opp visetypeforsning og slå ned andre som vi har også sett nå i det sidste egselt. Og så har vi også visepraxis som bynner med de allerede. Vi har den unnet Trump ble utviklet, men det ble også det var det kjedd også under Biden, med denne utstrassjonen å samle DNA fra asylsøkere ved grensen og ikke fra atvettskskreening, selvfølgelig ikke. Men med ideen om hjem og kan vi som familie sammenfølge, kan vi organiserere ved og via genomen, også vi kunne diskutere det da. Men det som er kjett med enkelt, er de ble der rettorslet overfør til FBI-sint-databra, det er bare se podis. Og så sitter de noe i kodisk egselt. Og hvis noe alle la å se i anfølsten utlendere er kriminelle som Trump sys, er det kort vei til å se å kjøle oss la å staske kreenene alle som kommer. Kanskje har de opp i databaser, hvor de kan sitte og vi kan matche og der ble de tilgängelige til resten av verden. Ja, også noe må jeg også si den delen som gjør at du er identifiseret bare er ikke nødt vendevis den delen som er koder for en syn i råsontsikkelsen. Så da må vi også kjille med de alt det. Og akkurat noe har vi også ikke en sammenblannning, en tv-sammenblannning av databaser, for politibruk og databaser, for andrebruk. Det er veldig, det er noe snakker vi litt sånn litt i grann framtid. Det som skjer og det mener er det løre den et første time, for det tenker det næ, som en la oss i viten skaple autoritet. Jeg er jo alle redde og da byn og samling det næ, fra alle som man synes er kanskje kriminelle i framtid. Ja, vi må prosesere at vi speciert Nordpolite i dag, når de samler inn den og analyserere, så ser vi de specifikper i områdene som ikke kjiner å holde igjen. Ja, ja, ja, det er noe helt andre. Derfor har jeg sagt til det helt uaktel for politi fra tiden og se på dette. Jeg tror jo, som det var i det der er bliv, kanskje mest aktuelle når vi tenker da forbegging, fordi politi er ikke nødvendig, hvis så interessert det å finne ut om noen kommer til å bli kriminelle. Det er det som skjer også i domstolen og i forbeggingsprogrammet, men for politi er det mest interessant å vite vam og vem som er en match. Og da snakker vi om deleragene som ikke goder for en syme og andre som karakteristik. Men vi kommer også nå langsamt i de delene som goder for øje og utfaget og hårfaget og sånt. Så det er en del politik, kanskje kunne være interessert i forrette forskning, dette er en egen diskussion. Vi har kajevæjen videre nå, da vi måtte balansere foro deler med forskning på genetik, med behovedet for å tro hva som drønt personverne, sigmatisering, unge og diskriminering, specielt dig i forhold til de gen varianten som kan være knyttet til kriminellitet. Det er et ganske stort spørsmål, fordi det er en ting jeg er jo privatliv, og det er klart at du flere privatet akturer vi har på feltet, så vanskelig å bli det og styre akkurat eller beskytte genetisk information som personlig information. Så det blir med og med vanskelig jo flere privatakturer vi har. En andre ting er jo at som jeg inn i tidligere er at det er en kritisk diskussion for forskning som er extremt viktig, hva er slags forskning skal vi ha, hvordan vi organiserer, hva studier og så vidare. Av å tilhære stil hens, meg er selsbøs, må du få det i se, hvis du først begynner med en typen forskning, så åpner det døre til andre områder og pluttselig åpner det døre, typ bruk som du hadde ikke for å sett for deg når du først begynte med forskning. Og så har jeg det spørt meg skulle det finnes forskning som ikke burde gjøres. Den som er dårlig, opp rationaliseret selvfølgelig skulle ikke gjøres. Men som tidig er det extremt viktig at vi har forskning som kan bygne krefte eller avkrefte. Det ting som vi har gått ut av, for eksempel, for han fant det steg, at 80 % av oss og vår intelligens er genetisk, er ikke. Vi trengte med forskning for å vise om at jeg ikke sant. Det er veldig viktig at vi har nygangssene til forskning. Vi har viktig at vi har diskussioner innen for biologi og forskning, at vi vet hva. Hva kan vi gjøre med den forskninger? Vi må være bevisst over, at hvis vi alltid bare ser mer og mer og mer nøye på, og vi er litt på jakten, at det er nye og det som kan forklara oss mer og mer. Hvor mye miste vi det tanke om det er at gynet økjene er det enkelt ekstra med komplex samspel. Exhalent så det er disse to ting. Vi har typisk sett elstudier, veldig sån organiserer at rundt denne bitte littesamene, enn dem påve å vise fra må ikke så en alt seng. Henge sammen med alltid disse studien finns veldig selv. Så det er veldig viktig at vi er bevisst over det at forskning må alltid sette sikreontext, og må alltid gjene diskuteres før den kommet ut, hvordan den skal struttureres og kommuniseres, så dette er ikke så lett for folk. Så bruker det å få kart, og enkelig forklaringer inn for samfunnet, så politiserer det. Med det skal vi sette strek for denne episode av viutagkoden. Vi kommer til å følge med på koden, at det er utviklet seg i årene frem og vart. Tusen tak til deg, Marie-Kauffmann, professor i kremilologi ved universitet i Oslo, tak for å tyve med å snakke om det til dag. Og så tak til dere som lytter på biutagkoden. Mitt navn er Metterisa og jeg kommer tilbake med en ny episode av biutagkoden, nestet månet på hjemme.