Forbedret akutt døgnbehandling av pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Personlighet som misterier. En fag på et kast hvor vi utforsker personlighetens mer terøbbletesider. Personlighet er noe vi alle har og den vi verer mer eller mindre på lagmås i å leve vår liv. Ingen har en totalt uforskere personlighet. Det er første når personligheten blir soppas til bry for oss selv og eller andre. At man ikke fortelig levet okoliv, da kan man ha en personlighetsforstilse. Velkommen til en podcast fra Nationalkompetanstenset for personlighet psykiatri. Mitt navn er Kjettelbremmer, jeg er psykolog og har i dag fått besøke ingre dissett overleggende. Astri, Sybra, psykopleir og Brynil og så kaldbina, olafståter og psykopleir. Vi akkutsysk måtagspost og slå i Narsetjettsykhus Ølval. Vi kommer. Innsiative til å få dere i studiet er vi i Nationalkompetanstenset og så kaldt en opp. Jeg er jo veldig opptatt av de med alvorlig personlighetsforstilse. Og har stadig fått høre mange negativer patientberetninger, aså negativer faringer fra måtagsposter rundt forbi i landet. Også stemmer vi for å ha vårt eget expertråd, har opplevd kommentar i retning, sånn som det er ikke godt av hverie, og kutt av delingen, etc. Og det er også en del dokumentert stigma hos helsarbeidere mot denne patientgruppen. Døyn behandling er også omdiskutert, vilken roll kan det have i behandling av personlighetsproblematik. Så dette er på måte et bakteppe og jeg har fått nyss om det er et tilnerming, også kalt ulovos modellen for behandling av patienter i kriset. Det kalles også til daglig mere krispaken. Så jeg er veldig nysgjære og entresjastisk, for å løte høre litt mer om deres historie dit, til utvikling av denne modellen og erfaring i med den. Så velkommen. Tusen takk. Hvem av dere kunne tenke dere å fortelle litt om hvordan fungererte det på mottaxpost til i kriset? Jeg heter Ingrid As, som sagt jobber som avlegger på mottaxposten. Og jeg og kollegende minne hadde nok litt en samme opplevelsen som du nømte innledningsvis, med det at disse patientene ofte ble litt overset, og sås. Vi hadde, vi følerte på måte at vi ikke hadde noe gått tilbud til det. Vi følte oss så veldig usike på hvordan vi skulle møte disse patientene. Ofte så satte jeg i en av som specialist i mottaxken, men følse at de kanskje ikke hadde hadde så stået nytt av å være oss oss. Vi verste fall at de ble litt dårere av å være oss oss. Og så opplevde vi også litt frustration i personalgrupper og litt om ikke splittingen i miljø, men verstfall veldig sånn ulike holdninger til denne patientgruppen, noen kunne tenke at jo de må kunne få være oppen og kutter adellings som andre patient-kuppet. Og så var det ikke det en selvnt at vi opplevde at patienter kunne komme inn med selmåttstanken, ofte hadde vi kanskje skadet seg på foran, og så visste seg at selmåttstanken bare økte på, men det var inlagt og veldig ofte så hadde vi også en del selvskade inne på post, som noe personale synes av anskelig å forholdse til. Vi kjentte på en usikere til å få til å volge om vi bestger å möte denne gruppen. Og vi kjentte også, men jeg er på en liten maktesløshet. Vi har jo denne jobben, for det vi gjerne vil hjelpe folk og vi opplevde jo at vi ikke klartede. Så det var på måte litt om starten av, og så var vi noen, det var både jeg og Astri og Binnas, som er i dag, i tillegg til ledernevore, som satsene jeg besnæt seg for, at denne gruppen, den utgørende så stor andre la patientenevore, og de fortjene på måte å få litt fokus. Vi sa jo at sykospatientene fik baket forløp, og de andre psykiatiske patientene fikette vært baket forløp, men denne gruppen hadde på måte ikke nå sånn systematisert eller godt tilbud osos. Så det startet med at vi bynte med å set oss ned, hadde seminar, et dags seminar, hvor vi besnemms for å lære mer om patientgruppen som sådan. Også hente vi inspiration fra litteratun, fra stepsprogrammet i namnsås, ikke sikkert alle har hørt om det, men det er et program som blir utviklet i noen lag, med tanke på patienter med motionell skruis av vil personlighetsforstilset, specielt. Men dette var medberegnet for utenfor akutadelningen, men hur blir det inspirert og selve modellen? I tillegg så bleide vi inn terapøter, så var gode på dialektisk adferds terapi, og som lert oss en god del om hva som er gode effektiv behandling utenfor døgnadelning. Også satte vi oss ned med de ramene vi har på vår modtagsbost, prøvde å føre ene. Det beste fra det vi visste fungeret er ute, og syns som en å som kunne fungera oss på modtagsbost. Bina, kanskje du kan fortelle litt om hvordan det var å jobbe som sykplær med den patientgruppen før? Det var jo ganske fortfilende for at vi hadde du ikke noes specielt opplegg, og visste egentlig ikke helt hvordan vi skulle møte disse patientene. Nåen dette var varierende tanker og holdninger, rundte patientene fikk en tilfeltig og person av ingenting behandling. Du gikk om man på hvem de møte hva de fikk av behandling. Det er ganske litt tilførstilende for oss som vil hjelpe, når vi ikke vet hva vi skal gjøre, så blir det meget for strende. Vi etter lyst til å enske, det har et godt opplegg som ikke følge meg. Ja, jeg kan sige meg helt enig, det du sier bina, det var litt vanskelig, fordi man visste ikke helt hvordan vi skulle møte. Det jeg tro hællere ikke vi for stor hælte, var de sleitt med hvorfor ting ble så for krisene ble så stor. Og så var det mye snakke om at man ikke skulle over og involveres seg og at kanskje, som du ingre har vært inne på at det kanskje ikke var så heldig at det var inlagt oss også. Det ble vanskelig at vi var nann vi skulle møte det, og vi var litt ueinnig med de var vanskelig. Det var vanskelig. Fytevis krungling på vaktrummet. Det var mye snakke om en ansvarlig gjørring som er viktig for denne patientgrøp. Det er jo, men det var jo, det er jo viktig at det ikke er ansvarlig at det blir det samme som en kallskulde, det er ikke det blø avvisst. Og det var jo det ofte vi fikk hører og man har hørt etter tid fra brukere erfaring om at de fyrte seg ikke sett og tatt på allvar. Det fyrte seg ofte avvisst, og det er jo ikke noe godfølse. Så inså vi vel litt at noa avvisninger også bune til vår utsikret er forholdt til hvor de vi skulle klarer å hjelpe disse patientene. Så jeg tenker det var veldig viktig i utgangssportet, at vi bestemt oss for at vi må ha med kompetanse. Vi må lære mer om denne patientgrøp, vi må lære mer om hva som finns og god litteratur er ute, hva som har gjort av forskning, hva er det egentlig som fungerer og hver som ikke fungerer. Når det hele er helst er jeg også var det jo kjempevikt at alt dette var til passet til den rammen innent for akutsikker at det skripte legge litt sikkersand. Det er en av mye godt arbeids som skjer det ute bulle klinisk og effekt i behandlingsmåter for disse patienten. Men hva skal være vore jobb inn, når det egentlig lagt en kort period oss også? Det handler litt om det også. Og så er jo en akutavdeling. Er et speciellt sted og hver det låste dører, det kan være mye bråk, det kan være fyrtlig travelt. Det kan rett å skorte litt på tid, de får også å få sett det patientgruppen, hvis du ikke gjør som utade, sitter alene på rumme og streve med din egne tanker, så kan du lett bli oversett. Men tilbake litt der det startet, jeg tenker vi hadde nok aldri kommet litt vi var i dag, hvis vi ikke hadde fått med ljellsen på denne snu operation. Det tar litt tid og endre på holdninger, det tar tid, det skaffes jeg den nødvendige kompetans man trenger. Så videre sånn at vi ble å møtte med en veldig postiv holdning fra arbeids i vanvår og fik tid til å arrangeres seminarer, vei ledningsgrupper, sett oss virkelig grunde inn i ting å utvikle dette behandlingskonceptet. Det er den som vi til å byn med kalt i krisepake, litt for de alle andre patienter fik paker, så da tenkte vi at ender grupper norså fortjener det. Men som er etterverk, har byn'ta officiellt og kalle ulevoltsmodellen for behandling av kute kriser. Kan du sige litt mer om en typisk patient vi nå snakker om med personlets forstyrelse og å holde litt sånn godan typisk billede av en sånn patient? Ja, jeg kan prøve at det er jo like mange varianter som det er patienter, men det er jo ofte mennesker som har opplevt mye vondt, nye oppeksen eller ungdomsorne. Det er, jeg skal sige, uten at det blir for generaliserne, mange historier som ligger bak utviklingen av de se personlige steknene som man kaller remorsen i stustabilie som ofte lager mye vanser. - og det er jo ofte sånn at disse patientene kan ha små og stor i kriser, - - som du møter på i hvertaget, som er vanskelig og hanteret. Det som for andre kan ikke små eller meddumstore i kriser kan bli frikklig stor - - for disse patientene, og så står at det blir vanskelig å tenke på at man skal holde ut livet. En god del, og selv i vi møter oss, løse gjerne litt store voldsommer indri kriser med å skade seg selv. Det er en patientgruppe hvor dette med selv skadding og selvmålsproblematik er en del av symptombildet. Det er et av kriterende deres, og at de har følges oss med se svingninger og kan veksle mye fra - - og følge tomme til å bli overveldig, relativt hyrtig, og en utstabil opplevelse av sig selv - - og med impulsiv destryktiv oppførste loftet. Og at i også har en utstabilitet i relationer til andre hvor vi kan kjenne stærkt aving i andre - - og på hvår får å få finne mer indri stabilitet, og så veksle til å på måte - - for å ha et eller andre nærmest, så det er stabilitet, ligesom både i forhold til seg selv og relationelt. Oft er det jo veldig såre for avvisning, da vi gjerne en liten historie, hvor det føler - - at jeg har blitt avvis eller krenket på et landvis som har triget en stor nok kriset til at de kommer til oss til slutta. Så vi ser det jo, når det kommer til oss, så er jo ofte krisen som versht og føles nok utholdet for oss då. Hvordan visste det kanskje litt mer om innholdet i krisbakken, ligesom hva var for noe grep som skulle til og hvordan ser det ut? Vi gjorde en del grep og da inspirerte av det utfordringer vi møte med fra før. Vi opplevde at patienten hadde en forventning til langen enleggelser. Det er jo bruget enet om at de her seltet godt av en lenge i enleggelser, men de hadde en forventning til det og blevde at de hadde på for det. Fram før så opplevte vi da at patienten kom in til oss, så hadde de denne forventningen. Og så fikte de präsenteret at de skulle få en kortvarde i enleggelse, eller i en av det her präsenteret at oppholdet skulle afslutte skal brott - - og da opplevte de nye krisse. Og opplevde da også vanskelig skrivelse for at bynnes med det. Så dette ønsker vi å gjøre noe med så innledningsvis det første vi gjør med krisbakken, det er at vi sørker for at når det er en viss nyeleggere, der kontakt mås, så skal vagtavne lege präsenteret at patienten kan komme til et kortvarde stabilisøyens opphold. Det skulle være at patienten skal ha en slags forresikbarhet, så når disse ramene være klare, så kommer patienten til oss. Og får en inkomst samtale som alle patienter får som kommer til oss, som er mer som stryktyrelig samtale, men også om det som patienten står i. Men noe mindre igjenne. Så har vi ønsker at patienten skal gjøre noe på frivillienleggelse. Det som vi opplever som er det første vi gjør at patienten kommer, så får det noe som vi kaller på samtale en. Som er en samtale som har fokus på å møte patienten, og patienten får en lening til å fortelle hva den står i, baden opplever som mannskele. Og bort fokus er at vi skal litte valideere, simen smule, og prøve at forstå hva patienten står i, som har på måte grunnleig for at vi så kunne hjelpe videre. Det er stille ut i byen. Det er jo som du sier at de får jo som alle andre patienter, så får det en samtale med legen, og det kommer å snakke det også om hva som er skjed. Og hvordan det har det, men der er også veldig mange andre ting måske gjennom. Det vi har sett er at disse patienten er ful ikke ofte at de får noe til å snakke. Det er viktig å da de er opptattet. Det har ofte stort behov for at fortelle hva mannskele det har, og det kan være helbere i seg selv og på måte for at opp og disse vanskelig tingen får tattligt hul på byllen på måte. Og det er litt herens sikt med den samtale endt som da får å gå. Det er en veldig kort tid efter den legge samtale med sykeplere i motak, som da også har vært med på legge samtale så når man skal slipper å jente det samme. Det er med en utdypen og litt frier samtale, da man får med en ledning til å snakke om det man selle opptattet. Det vi ofte ser i den samtale endt er at da kommer en frem flere ting som kan se at vi har vært med på å gjøre krisen større. Som kanskje ikke man har fått rom til å få fortalt i den samtale med legge som er ganske strukturert. Det er ofte flere ting som har gjort at det har blitt vært. Det kan ha vært skal være en rysmisbruke eller økonomiske bekymring eller andre ting. I tillegd til det er et broddyd for å holde eller andre traumatiske ting. Det er en veldig fin samtale at man får en god mulighet, bygger relation og blir kort kjent med patienten. Vi har opptatt at vi skal ha en fælles for stolse om hva som har vært, hva som har vært, og hva som har problemet. Vi skal gå videre til å jobbe med hvordan vi kan delte patienten med å løse dette eller holde ut. På en veldig travel og kutpost, hvor det gjerne kan koke ganske mye innemellom, er det noe lufte til at det skal pujute er i spålige innemel med andre ting mye. Så er det Travelt, som man liker veldig finner rom på, så sætter mine med en halvtimme, som at patienten får denne første samtalen. Om man må låne personer for at en post, for eksempel eller det, er på måte løftet fram da som et viktig tiltag, så fisk jeg enn på inn med det signer eller for at et blodtrykker. Hått skal skje så fort som mulig etter at patienten kommer til post. Det er en forandring fra såndevar. Denne måte er litt så mere åpne, lytte mellig djerne i varvetagen i samtalen. Ja, det er fokus på at den samtalen skal skje når du koker som hersk, når krisen er på sitt höstet, er da man trinner den samtalen for å kunne lande litt. Så er det noen vil jo kjenne igjen dette steppprogrammet som vi har stålet eller latt å sinsperere litt og til pastet i vår avdelning. For da er etter den samtalen som vi nå har nemt, så er det en liten puse for å før vi går over til det vi kalles samtalen to. Da skifter vi fokus, da handler det om veien videre. Da skal vi ha fått en forstål som hansked, og som å skå en trykke mest. Da ønsker vi å snakke med patienten speciellt, om de tenker de var de trenger, var skal de forde bedre eller klar å holde ut? Det bruker vi litt tippe, hører litt hva de selv kunne tenke seg og hva de trenger. Hva har de erfaring med fra før som har julpet og hva kan skje kjelpe det hele tagt? Som tidig som vi også snakker litt om hva som er på måte oppleggen, eller når en legelsnåsos, vi henter at en kort var i stabilisering så opp opphold, ofte på bare en til to dage. Vi jobber ganske intens i de i de setordagene. Vi jobber med dagsplaner, vi skal sige litt mer om etter på. Vi jobber med kriserplan, helt fra starten av poller, så når man skal lære seg å prøve å gjenge en tainpat man bynner for det vanskelig prøver, så ser man kan klar å stoppe en kriser for å bli så stor. Det er litt mester i strategi, så når det er forberedt på at det ting vi kommer til å jobbe ganske intens med, så snakker vi også litt om det som ingre vende på i starm. Hvordan det er og veien lagt på en akutavdelning, at det kan være ganske slitsomt og travelte og litt ufordert tiggbatt. Så når det er vet at hvis vi har en avtal om en tur ut, at det kan se må venter litt for de nå kommende mange patienter eller så når det ikke skal føle siger at det ikke de betyder noe, og at det er vet litt hvordan det fungerer oss. Men at det er prioritert at dette utskjer vi å få til. Vi kan oppleve det før, hvis vi på en sånn travel på oss som vi har det, så må vi noen ganger utsette av, til vi må forst at det gjør det. Men når vi kan forberet på det, så kommer det så brot på at vi kan forberet opplevis som en avvisning. Så når vi har forberet patienten på dette ganske, og hvis vi må utsette en samtal eller så er det ikke for det glemte det her, så vi har det svart travelte på prioriteret nå, og at det ikke kommer tilbake til den. Også legger vi vekt på så at partonale også er beviset på den selv opplevisning. - og hva er visning? At vi minner på at vi er, hvis vi må utsette, så må vi informere om det er tag kort tid på antrevelpost, liker jeg el og sige, vi må utsette den møteforte med en halv tim og ikke bare la det gå. Det er litt. Hva er vi opmærksom på? Ja, så da har vi snakket litt om samtale en og samtale to, som da er skilt med en hensikt, for det er at man skal kunne bruke den første delen grunde til å. til å la patienten for snakke fritt, og før man kommer for fort til å skal hjelpe, som vi hjelper, og ofte vil, ikke sånn, vi vil jo gjennom, men har du prøvd det, og hva med det, at man håller tilbake litt på det, så patienten får onkelige anledning til å bli set og bli tatt på allvarer, at vi får stå over hva som har vært så vanskelig. Og så kommer vi udat til hvordan vi kan hjelpe, og som bine var inne på oss ønske, mange langvare behandling, noen ønske trøy med behandling og trengede. Men vi må. Vi sier litt om hva som har vært mandata, at vi er nok utavdelning, og vi tar den kort stabilisering, men at det er også mulighete for å få hjelpe ut, at man. i mange tilfelle, kanskje trenger en henvisning til poliklinik og sånn etting, sånn at vi, ja, viser patienten, som kanskje absolutt trenger langvare behandling, men ikke på en streng av kuttavdelning, der det er alt for å strengere om det. Sånn etting snakker vi åpent om, og vi åplev veldig veldig oftot patienten, forstår det selvom noen sikkert er litt skuffa for at det ikke kan være længere, så har vi vel. Jeg tror vi har mye lettere skrivelse på grundene at vi er åpnom det, at vi snakker om det hele fra staten. Eller hva som sterer? Jo, velkommen. Velj i stor forskjell. Og jeg tenker det at man får bygge. man får bygge denne erfølsene av avvisning, som jo disse patienten er vel i sårbare for. Vi er også være helt sånn klar å tydlig helt fra staten. Jeg tror også har bidret at vi har gått for å ha mye selvskade gine på post til omtrentingen ting. Så jeg tenker. Hvorfor var en skrivelse som vi har? Jeg har ikke minst utskrivelse. Det var veldig kjellende opplevde til det. Jeg har patienten takket for et fin toppel og syns at jeg har gjort det. Nå hører vi det både titte ofte. Så. Næsten alt det. Jeg har ikke skryttet for meg. Men både vi og patientene opplevde nok at det har vært en klar forbedring. Og det er jo ganske enkelig grep. Vi har tattet å ha høre på patienten. Hvordan har det det? Hvor trykkingsgoren? Hva tenker du vil hjelpe? Kommer med forholdsigbarhet i folk til hva vi kan tilby? En annen ting som har vært kjempe, som viser at det er veldig effektivt, er det med dagsplan og kveldsplan. Som jeg er et enkel tiltat, men som mange patienter har hatt veldig gode erfaring med. Og det jobber vi med med alle disse patientene, men det er en lagt oss oss. Vi setter oss ned sammen med det og lagen plan for kvelden og dagen. Og da går det på enkelt ting, som at de skal få i semat, at det prøver å ljejen vinner vanlig funktion og hente seg inn rett og slett. Og vi ser jo at det er sånn etting som hjelpe inn at kvitt kris, selv om de ønske seg ordentlig, specialiserat terapier og trøm med behandlingset emmel, kanskje ikke helt tilgänglig for det inn sånn akutfase. Det er som ofte hjelpe, så vi alle får la jo at det får hente seg inn, at det får mat, at det får vile, at det får litt avledning for det som er vanskelig. Vi prøver å hjelpe de til å både snakken, det som er vanskelig og hvordan vi skal hjelpe de også, men også snakker om helt andre ting. Gå på turrenten, alene eller sammen, eller vi sitter og pursløpursløp spiller og reme på kris. Og det ser vi at mange har veldig god nytte. Faktisk så god nytte at mange har ønske av formeset, som det dagsplaner hjem, som de kan bruke de næmes til dagen etter ønskrivelse. Vi har jo jobbet med dagsplandet også før, men jeg opplever at etter at vi bynter med etter projekte, at vi har beviset på å få klar for patienten. Nu hvorfor vi laver en dagsplandet, før kunne det bare være at du skulle la en kveldsplandet, og ikke se på enkje med det her. Og får vente et noe annet av en specialiselsindensdag i Nackeutkrisse. Men når vi går og beskriver hvorfor, vi gjør at vi tringer alle, og har noe for å sikre på rett, vi tringer strukturer på dagen, at det å være aktiv i miljø eller være med i miljøke, bare å være lene, får klare det handler glem, at det er for min egen del, at jeg ønsker at være social med patienten. Men at det handler litt mer om at patienten kan få en pøvse, og at det er en del av behandlingen, så ser vi at patienten, når vi får ser hensikt med bruken av dagsplandet, så jobber vi bättre med det, og er mer postinsilt i det, og får mye mer utav det. Og det er egentlig en sånn. Var et litt overrasken, at det er det som veldig mange basienter trekkestrøm. Det har vært veldig godt. Vi bruker også, og mange kjenner jo til begreppet tollorangse, vinduer. Vi bruker det et en del både med å få stå selv, hvorfor vi gjør det vi gjør, men også i möte med patienten. Nån av disse patientene har jo et litt kronisk, smalt tollorangse, vinduer. Det skal lite til, hvor man øyaktivert og ting blir frukt livansklig, og når man snakker med de om dette her, så kjenner vi oss alle igjen, ikke sånn, hvis man ikke har de helt grundlegende tingene på plass, så blir man litt mer frynsett, og man toler litt mindre. Så det er at man får vile, at man får puse, at man får. får is elikt det kane mat i all fall. Det har mye å si for hvor man fungerer, hvor man klarer å takkelig greisen da. Det er enkelt, men det er ganske effektivt. Jeg er enkelt ting, men vi har satte et system, og så tenker jeg også da at det var veldig viktig, og om jeg ikke skal kalle utene hele personalgruppen, men verfer oss sørger for at alle personalgruppen sitter med den kompetansen vi tränger i å ha om denne gruppen, og at alle som jobber med de patientene også sørger denne, og så sønder å forvisse tingene er viktig. Så blir det bruklig å en dogg god del tid å krefte på opplering. Jeg tror ikke om det er. Det er det minaste dere som har hovedansvare for det, og det vil si noe. Det har vi haft en rundt på hele tiden, vi införte dette opplegg, da så har vi godt genom alle sykeplanen enten i roligeste undre, og satt oss når jeg har godt genom opplegg, og forklart nøy, hvorfor vi tenker der riktig, forklart mye om hvordan patientgruppen kan reagere, og hva som kan bli vanskelig, og hvordan kan man valgere patientene. Det er jo veldig varje ern, da så følge voden mye ønnevisningene til å trenge, når nye sykeplere trenge, trenge langt tid for å forstå og bli kjent med patientgruppen, men andre som har jobbet lenge, kanskje har litt andre måte å møte dem som jeg vent, som man kanskje må tenke litt nytt på at jeg vet hva jeg har vant med litt andre måte. Så jeg har vært mye tipp på dette her, men det har vært gøy, og det har godt veldig greft, og forrasken er greft, vi var jo litt spent på hvordan folk skulle ta dette her, nye opplegg, og men jeg syns det har godt veldig fint. Ja, det er meg si overraskenen. Bra, enkelt. Ja, en del som har jobbet lenge i sykeaterin, så er det litt positivt overrasket over hvor motaklig folk er, for det er nye. Ja, så har det også vært nye utfordring, det er ikke bare sykeplere som selvom vi gi uppen i denne jobben, så er vi jo legende som på måte er ansvarlig for inlegelsen og behandlingen, og vi får jo stadig ny lidsleggende som alle andre, og vi må jo også være med på dette her. Det er jo de som tar i mot, i alle fall på kveld, og helgse, det de som tar i mot henvendelsen fra leggevakt, og de må jo kjenne igjen på sin krep og kunne jobbe i samarrettning som oss da. Så vi har burt mye tid på det, og det går veldig fint etterverd, at alle tenker likte å. Og at vi er forent om at de som trænger det, og som er i kriset, de er jeg ikke velkommen til oss, og vi er alle enig om var tilbudet fra vårside bestårig. Men det er jo kreven, og for disse patienten er jo sjuk. Og de har jo vanskelig å mange av de slite, og med selve måtesproblematik over lang tid, også når vi skriver det ut. Det er jo sånn at vi får det svære fixalt. Vi får stabilisert det, og henvis det videre. Men det har det vanskeligere. Det kan være kreven og jobbe med de å skrive det ut, og hoppe at det skal gå bra. Så er det alltid en vanskelig balansegang på en akutadeling. Det er måske helt innan tenke sikkret, og på patientseutonomie og behovet fra kommetset i friluft, for vi må jo innrømme at sånn som deres oss, er litt mye omgivelsene. Det er jo ikke noe tilfriskende, helne effektisk i seg selv. Og så tænker vi om det. Det er naken, og det er låste, tykke, låste dører. Og så videre vi måtte i hverveldig bevisst på hva det er, som måtte fremmer, gå helser, kontra det, og i hverveld. - og med salmordstanker ofte. Så opplever vi å gjøre at når de får presentert dette, så lammene, som det er veste trykke, - de mest påtregne salmordstankene ble jeg kjenner fort av, - i det de får vite hva dette er for nå. Vi prøv jo så langte lager å gjøre, - så fremte jeg noe sikkert og har minst nul i restriktivet tilte. Det er ikke viktig for det skal jo ut i livet, - ut der i samfunnet er det ikke kortigheter, - at jeg har vært etter at jeg har blitt inglak. Vi må ikke være for strenget med sikkert etstiltak, - det tror jeg ikke er helse fremene egentlig. - Det er selt for denne gruppen. Vi fik jo, vi har jo snakket med en del bruker representanter, - og fått hører erfaringer fra - patienter. Vår det gjennomgane, til vaker mellig, - og forklaringer er at vi her opp, - ikke opprefter, bli set og hørt, - og tatt på alt fra vård i store. Og at det kan være grunn til at det er til selskadding, - eller en destruktiv aadfelt. Så vi tenkte, da våran skal vi, - de har jo få klart for oss, - hva som de ønsker og våran skal vi møte det. - Og da får vi da laksom i mekt på denne samtalene, - hvor vi nætt oppskal møte, se, - og prøve å få et bild av basentenstårige, - at man får lov til å få klare. - Og da får kanskje nætt opp, - da får vi fordampa den trang til - at vi skal være skade. - Vi har en effekt. Vi har jo blitt flinke, - at det er snakke om disse tingene, - selvskadding og ulike mestringstrategie, - vi ønsker at de skal komme inn og prøve å selv om det har en veldig skade, - at vi kan sammen utforskje litt om det andre måte, - man kan håndtere eller holde ut alle de vanskelig følesene på. - Og det blir blitt mye flinke å på da. - Det hente før en gang inn i mellom at vi la ganger krisseplan, - noe halv veis på vei utadøre, - men nå jobber vi systematisk, - men alle har fått opplæring i det, - og vi bynner med en gang på sienten født i mellt andre, - samtale og de har fått se litt mat og litt vile, - så setter vi ganger med krisseplan, - og jobber med det å utforske deres egne individuelle motorreagerer, - og på hverdig som er dine triggere, - og vi går igen om det så nåt vi skal få håndt, - at vi skal gjerne kjente litt til å gjøre neste gang, - så når det ikke krisen blir så stor, - og kunne da sette inn til tak. - Og der er det individuelle til tak på som passer for folk, ulike folk, - når han har effekter det noen av de effekter den, - og der har vi gjort en liten jobb, - og samla et utvalga, at typisk eller uttipisk for den saksjul, - både vasselsignal og mestningstrategie, - og der er det mye spender som vi har funnet, - som folk har hjelpen, og de har det vanskelig, - det kan være enkeltig ting som har gått ur i skogen, - eller gå ut av handel og mat og lagen og gomat, - eller det kan være en kall dusk eller en barn, - det kan være løpen, kjemper og sktur, - og det kan være veldig mye forskjellige, - det som er viktig, er at passe enten selv, - enten tror at det vil hjelp eller vil litt det prøver det. - Så vi jobber litt med å håll ut, - for det er mye vanskelig følse, - så som du var inne på i starten, - det er en del av de som har personlighetsproblematikk, - at det blir en del vanskelig følse, - men hvor man kan håll ut, og hinder at det blir så veldig destruktivt. - Så vi jobber med under hele indlegelsen, - og det er ganske spender når jobber med fra oss, - og det virke som passe enten, - føl at det blir tatt på allvar da, - uten selvom vi ikke får fixe alt, - så blir det alle fall tatt på allvar da, - og da vi ønsker å hjelpe det å. - Og måtte det også veldig stert, - at passe enten skal bruke oss når det kjenner, - at det er trykket på, - at det bruker en samtale med oss, - som en mestrinsla til kina. - Og når du har ha en samtale ganske tidlig rastrett passe enten kommer, - så har man vært forklart, - og ettapler en bynrelasjon, - og da blir når vi snakker om det i mötenbasent, - men ganske om vi skal kjenner at du får trang til å skade, - kan vi ha en aftel på, du kommer til meg, - vi kan prateheller i stedet, får du gøyene å. - Og når vi har snakket høyt om det, - hva kan vi gjøre når det er, - så blir det kanskje lettere. - Og om det er det som har grunn til at vi ikke ser no-salget til selskengen, - og så er det ikke så lett å peke på nøyaktig var det her, - men det kan være en av det tingene. - Eller så har vi vært det at gjennom hovedeller, - men den forekrisse pakker det, - og de ser to samtale med sykeplær, - og så dags og kveldsplan, - og det er med jobb med krisseplan. - Men vi pleier også ha en evoluering mot sluttene oppålene, - da vi snakker litt om det har et nytte oppålene, - og det er det mange som sige det har, - og det mange fremhevd er, - som har vært bra, og det er specielt i seg dags og kveldsplan. - Og det er at vi har titel og hører på det. - Litt fint, tenker jeg at mange vil ha med seg dags og kveldsplaner, - som er jobbet med inn og så får det par rukkider av gangen. - Det tenker jeg er jo et teint, at det er nytte. - Ja, for ofte er jo forløp, - person at de kommer inn et par daget til oss, etter en krisse, - og så har de en behandlare ut i på dps- eller et sted, - eller at de får en time på akuteenheten, for eksempel, - en noen dager fram, og det er det om å gjøre på måteholde ut fram til dag. - Og da kan det være fint, da har litt struktur, - at man ikke skal bli alene med tanken, og tre lange dager. - Det er jo litt sånn brede enhet om at litt som hovedbehandlingen, - er poliklinisk, sånn og over tid her. - Men de er innå stere i noen en til to døn, ofte, - og får en del som art i hjelperehører, - hører det hele høres som en utrolig viktig omlegging. - Hvordan er det med de som ikke har poliklinisk oppfølding der ute? - Hva er din pate der ikke en hjelpidig å få det henvisst, for eksempel? - Det kommer veldig an på behovet og spasjenten. - Vi er en ting at henviser litt poliklinik, eller til avdelen for personlig syke, - for eksempel er det finne større kalles steder i landet, det er så tilgänglig. - Men så finns det også en god del andre tilbud der ute, - som ikke nødvendig seg innfor spesialist helser tjenesten. - Vi informerer ofte om her i orslo, så har vi noes mette fontenhuset, - og det finns jo flere andre steder i landet også. - Det er et kjempe godt tilbud, fontenhus er bedre en 100-sykiatere bygge. - Og der har vi jo haft syksene omgangene, - hvor patienter ikke har hørt om det, og har torts, og kontakte fontenhuset for en avtalet, - og så har det vise og være et veldig godt tilbud til det. - Og så har du en del hjelp telefoner, vi har jo bydels tjeneste, - som vi også kan være med på om å bli sere. - Og så tenker vi også at fremte deg greit for patienten, - at vi også kan involvere pårørende, kommer litt ampe på varslaksrelasjon, - patienten selv har til sin er pårørende, men om det ikke er familie, - så er det vel ofte en eller anvenn. - For eksempel som man kanskje kan lenne selv litt på i en kris mange oppdag, - og kanskje at de har en venn, de ikke har hatt så langt fram i bevisstheten, - men som de kan ta kontakt med og som kan være en liten støtte en period. - Vi må spille på alt som er av støtte, der utte, enn det er det specialistelsstjesen, - eller utenfor. - Det jobber vi også mye med, det du sider i krisen og vi opp med kriserplan. - Vem i nettverket kan du bruke, ofte er det redd for at bruke opp nettverket siste, - og det kan jo noen ganger være at det blir mye for noen. - Men at vi bevisste gjør de vem, men vem kan du snakke med om hva noen, - kanskje vi har åke, kanskje ikke høre, mer la har klare ikke snakken des med vanskelig, - men kanskje det hele kan være med på en tur. - Eller så snakker vi kanskje om fastleggen har du en god fastlegg, - så kan den ofte brukes det herondag tingen bare sykemellig og fysisk ting. - Og vi sikkje så beudt skaffer det en god fastleggen. - Så vi jobber mye med forbredelse til livet utet for selv om man fått satt ene da. - Jeg tenker det byen, vi er med så fort i kommer egentlig. - Det tar tid og jobber seg gjennom det, og når vi ikke skal prake det på, - men at få passende med på tenkeprocessen nu rundt det, - - så tar det litt tid, og nå har vi da en, to, kanskje noen ganger, drøndag er, - tenker oss, tenker oss ja om, og finner det hva det er man kan gjøre. - At vi skriver nødret krisperen for siden på sånn med en gang, - eller med noen passende skal dra. - Og det blir en hastverk og dålig arbeid, valgvis. - Og så er vi jo en krispland, jeg er jo fin og ha på papere, - - men det er jo ikke alltid man rige. finner den fram. Några brennetsomvast, men vi ser ju att processen är jobb med att det här har blick hänt med sin egna reaktionsmönstr och möjliga mestringstatusier är väldigt så viktig som det papir den är skrivet på att man sätter igång den processen och så händer ju att någon är jobbvidare med detta på DPS, for example, eller vänse i en annan ledning. Men många sätter väldigt pris på och kunde se på det sötingen, för det blir så väldigt individualiskt, när man jobbar på den måten och det är viktig för folk är väldigt forskarelig. Och blev det nog forskel i en ansatt kollegagruppen, det har ju sagt lite om och känner det lite trygg på lite mer kunskap och ha någon mer och tillby. Tror du det detta, liksom präger, liksom hel enheten och alla kollegor på nån vis, att det har lagt om detta. Absolut. Jag med med kunskap. Och vi vet att vi ska göra det, då drar vi alldeles av medrättning. Vi vet vad vi fick att uppleka ska sätta igång med en gång på senten kommer. Sedan för det som det var för att vi anthäcker vad vi skulle starta. Vi jobbar därför vi ska hjälpa. Men når du står och den ska hjälpa man, vi ska vara ska göra så har ju det för stränen. Nu vet vi vad vi ska göra. Så blev vi bättre än rätt. Det vett som gör det. Det var som tiden går tillbaka medlingar och cyklaren och det vi upplever och vi ser det är det. Cyklaren stolter och med tillfrets där ingen krangling. Vi har ena omgående ska möta på sentende. Så jänsmitter och på hel miljö och också möta med patienten. Jag tror det är ena där du säger att cykelbläderna har fått en ett ökt ansvar som var det i förbildet med detta här. Det är det samtal och om jag är det där, det är cykelbläderna som driv och det tror jag har varit spännande för många. Vi har ju jobbar i fler år och vi har ju fagpassor och det är viktigt att vi också blir brukt i avdelningen. Så det har varit spännande men det är också kräven för disse patienten har ju ofte eller någon gång i alla fall ett enormt lilsestryck. Det är ju alltid så lätt att stå i det här och man må tonet är väldigt in till disse samtal. Det är tungt om man höjer på den historien. Man kan distra på en sentende bär och den hoppliga sätt men det följer på. Men det är utrolig i vänner. När vi följer att man får en god relation och om man kan göra full givet i en grej och blev väl så väindakt och sosta. Hur den har det gjort någon ändring i förroltiv, hur den brukar vara andre som kollegial, vejledning eller om att tänka om skapet är förhåll till både att förstå patienten och också att kunna bärligt sammen. Det är ju stärke följer som kräver mycket och står i. Har det varit någon förandring i förhåll till det? Det här har ju. Bina Astrid har haft hårdansvare för opläringen och de har gjort en kämpig jobb i följtillsont en till envärledning med samt det både gamla och ny cykeplärer. Vi är en god storäng. Det är ju nå som är en kontinuerlig process. Vi har en liten post med syv sängplasser och ett baktrums där man är helt fortvilligt. Så har man alltid kollegor och länsäp. Nu har du fått en situation som vi vet alldeles mer om vad situation går ut på. Vi har mycket mekanismer som ligger under och kan stötta på en avmåter. Vi har väldigt häljde hos oss och vi har en väldigt fin som team och väldigt fin tvärfaglig. Vi har en flad struktur och vi har alla vet vem som har vem som har sett ansvar som råder så vi jobbar. Vi har uppmuntru och alla till att motöja en gång när det är låg om disse patienten. Det är ju så olika och det kan ju också få andra plagor och liddelser. Det är ju nån svart vitt fag vi jobbar med. Vi snackar med varandra och visar hur sikrar på planen eller vad vi hör. Så snackar vi med varandra för att motöja. Det är en riktig vägåda. Det är en samtande blir med konstruktivt. Vi har en annan kunskap och ett upplägg som vi alldeles förstår. Så blir allt där med i mymmillheter. Tidigare så kunde vi ofta når det är viktigt kokte och det var vanskelig situationer så kunde vi ha fått ett upplägg. Det blev en splitting i personalgrupper. Det är beskrevet. Bångandres steder. Vi har tagit brådnadet. Vi har en helst plattform. Vi gör det lättare och stödade i alla vanskligstigt situationer. Det beskrev att det var en del uppläring som däremot har varit ansvarlig för. Är det så att det är en av de som tänker på lyttaren kan ju vara ansatte mot axposter eller akutposter. Stödade i landen är det noe undervisningsmaterial eller som det är benyttet där eller som det kan refererat till. Det är också högt löseryckter och så driver det lag. Det är nå som kan avspörs här. Vi jobbar. Vi har brukt mycket tid att energip och sätta oss in i litteratur. Vi har höret lite med andra steder om vården de håndterar detta. Vi är i en process. Vi ska prova så lager ett strukturärt universisningsopplägg på sätt vad vi ser. Det har varit en lång process som en noe proving och färling. Vi har kommit fram till det vi tänker fungera i gott. Vi har bina och astret med en annorliga oss. Vi har en harpbar glagit opläringsvideoer. Folver är det i kuntintärtbruk. Det har blitt väldigt bra att fungera i gott. Varför har en inledning till en ny cykeplärna som det är vetligt vad det går. Men vi tror att vi kommer tillbaka. Det är in progress. Det är klart att det är bara sätta igång i det som vi har om krispaket med. Vi har för att sikpa rätt på inläggelseslängde. Vi vill behandling där i samtalet. Vi ska ha krisplanet, axplanet eller element. Alla som är mer, du ska ha kunskap om folk kunna göra det väldigt. Du måste ha en god grund i kunskap om patientgruppen. Du måste beher ske dig tekniken i kommunikationen. Förståra på validering, trevnader på lite. Och så kan även det snakma med en sån ängel. Vi snakmer för det. Man skulle få många patienter att komma in på sin värsta kris. Vi mött en hel främigt mänskar. Då skulle vi få tälla dem alltid stördig. Det är det rikulette. Det är det vår måte omöjten. Vi måttet tre ena slitt oppe. Vi var i ett mycket om för att förstå vår miska gripan. Detta har inte gjort på det vi har sett på en punktligst på en dörr och följligt uppleg. Det har varit en lång process i en görapersonalgruppen. Det är god nokt till att kunna jämföra det här. Så att ha för sig för att ta täcket bara läppare smuk. Det är en process och det tar lång tid. Vi har ju laget i universens opplägg som vi brukar oss oss. Vi har en vejleder, stött litteratur som personal kan läsa. Vi har tips och råd om forskällning. Den ämta av stryvs i vartelsignalen och öppet med kris. Vi har mycket i litteratur som vi har lagt sälj som vi har till rätt lagt folk. Personale ligger till längre på vaktor. Så har det de filmen vi pröver och visar lite gången i möte med patienten. Vi har nog en case på det visar teknik, de vi kan snakua patienten. Vi vill snakta med oss i det helt. Så kan vi vara vanskelig. Vi har bakt in mer spörsmål som vi har fått under väismen. Vi har haft alla vanskelig väljning. Vi har påmårt bakt in i den filmen. Det är vanskelig samtal. Någon gånger har de friklighetöf. Någon gånger följer man att det testas lite om vi berör. Det har jag ju inte så rart. Det har med försäljit många ha, bliht väl jag visste inte bara nollig följ. Så att få i gangens samtal kan vara utfordern. Då hade vi få någon vart nytt. Vi ser andra case, våran det kan göras. Vi har validerade alla, bara värret i stedet. Vi jobbar med på en alljungscellen relation. Vi har tid och tid att pröva. Det är det för oss att stå i dörropningen och se att det är nån uträng. Att man bara sätter sig in. Och är det allitt så går det så ofta tills vi. Och i alla fall så märker patienten att vi bryr oss. Och det är en god start. - og det er selt essensiellt ut. Vi nærmer oss litt sånn sluten. Er det noe dere vil tilføyere eller noe dere vil si for å inspirere? Eller noen som det forholds som kunne få dette til? Det er en process som har krevet både tid og resurser hører. Og en ganske mang skikkelig hjertet for passen. Det hører på beste vis og dette med å foranke reddette i hele organisasjon. - Er det høres jo viktig ut oss? - Det er viktig. - Det er spesielt på sånn stort cykkes som ulovån. Så er det viktig at vi har måsleldsne i aldri ledd. Og særlig noen måtte å konsepte færdig utviklet. Og så må jeg dette skal inn som en obligatorisk oppledningsstell. Når det byner å jobbe oss også, det er en del som er grep, som blir litt lettere. Etterverk, men menn ikke mannene vil komme igjen å se på sitt eget tilbud, gjøre noen endringer om mannene inspirerertet dette eller ikke, så tenker jeg det alfamega og har med leddelsen sin. For det tar det i særlig et sånt cykkes, så ta det litt tid og snu et tankskip. Og den tiden må man bare ta seg. Og så tenker jeg også at det er lurt og så hent i en kompetanse utenifra oss, jennemannet man mangler den trygetten, så finnes det å færdige mange fagfolk der uten, som har jobbet godt å lenge med denne passende kluppen som man kan rådføre seg med. Og vi var så heller at vi fik litt støtte fra kuttnetverket til å bli på måte tatt ut av tunne, så vi syker planene noen lyke for å jobbe i frero, men dette var utrolig viktig. For ellers blir det ikke så mye man rekke inn i mellom en travel hverdag. Og så tror jeg det er viktig at man er i projekt og driv, det dissen på måte jobbe klinisk, at det ikke blir det som på måte presentert, for en som sitter på et kontor, men at de som skal gjøre det faktisk er i det, som som der har vært oss også for jobbetvørfaglig og det har vært en succes. Til slutt så vil jeg også si, at tips kan være at man også involverer de som jobber rundt av kuttavdelningene. Vi har jo vært blandt andet å snakke litt på leggevaktet på DPS og på rusakuttmottag, litt forskjellige steder som patienter kommer fra sånn at de har litt annel som var de henn vise patientene til. Og det kan være en fordel sånn at de kan på måte være med å støtte oppe en å bli og få et siggbarheten. Det kan også være at tips. Vi har laget noe brosjyrer, en brosjyrer til samarbeidspartnerne, og en patient brosjyrer, patientene får, da vi får klarer opplegge. Og da vi har et god hjelp av hva regner bruker repstantet til det. Mitt råd er i vartfall også ikke være redd for å gjøre endringer. Jeg tenker at det er så variabelt, hvor andre patientene blir møtt på de ulike akkuttavdelningene. Det er ikke farlig å se på sin egen praksis, så jeg om det er om for for bedringer. Limerenne, dette har vært veldig inspirerende og lærerikt, flott og hører om. Tusen takk for dere spidrag, og dette er jeg ganske sikk på veldig mange kommer til å ha storlede. Takk for oss.