Farmakokinetikk

[Musik] Hej og velkommen til en ny episode av Farm of the. Dagens tema er Farm of the. Sintikk, dagens eksperts. På dette marit engerejen, professer i farmakologi her på universitet i Oslo, vi er så taknemlig for at du er med. Vil du introducere det der litt selv? Ja, at du ser en mutation, det er vi kjente morsjømt. Så jeg er ganske ny professer, jeg har vært i 2-2-talet, så jeg er ganske fersk. Men jeg synes det er for matet, en podcast er veldig spennende. Jeg har vant å stå inn og vise meg grafer på tavere, men nå skal vi bare se det for oss. Så vi får søm i forretel. Her tvinges vi til å bare bruke ordene, vi skal få klæde det. Eller du skal få klæde det. Vi skal bare lære. All første var Farm of the. Ja, det er en lære om hvordan kroppen hanterer legmedler. Og så vi skal snakke om så er det veldig viktig for at forstå hvordan legmedlerne virker, og hvordan vi skal oppnå sin effekt. Vilke punkte omfattet er? Vi har jo da en huskeregel, fordi jeg er ulike componenter at dette er innfarmat korsynetik. Jeg er ulike begreter ved jobben med. Og da har vi en huskeregel som heter Adme. Og destofer, absorption, distribution, metabolismo og eliminasjon. A-D-M-E, Adme. Og alle de fyre parameteren, de beskriver litt av hva som skjer i kroppen var, når vi tar inn et legmedler. I klant, vi skal gå igjen om det her litt mer i detalj. Men alle første varfor det er det viktig og kjente dette begrep på vitt hva det. Femmer du om kjene til at det er et av de viktigste fagene der egentlig lærer dere, fordi dere ønsker jo å bruke med de kommenter i behandling. Og da er det nøtlet forst å vilke parametere kroppen var, som kan påvirke den effekten der på venter og se. Så det er jo lett å se for seg at med de kommenter skal være blodfor tynnene eller være en blokker. Men det trenger også vite hva skjer på vajnen, hvor de skal reddene ministereret er, fordi det får en effekt. Og så er det variationer mellom og smensker, som de skal være klar over, og ting kan slå litt gant ut, og hvorfor gjør det det? Så det er måtte en grundklatte jeg syns det kan sette det litt inn i formåkosynetikten. Ja, det er viktig å få et grundlag for vamlig skal gjøre i praksis. Medbynene med punkt 1, Absoption. For at et legmedel så kunne virke, må det først komme inn i kroppen og har eventuellt over i blodban, sånn at det kan eksponeres for sine virkestede. Det er flere faktorer som påvirke hvordan et legmedel kommer inn i kroppen, kan du ta oss gjennom dette, Mariett. Ja, skal vi se det skal gjøre? Skal vi prøve å gjøre det litt systematisk? Og så, for at så kommer inn i kroppen, så må vi å først starte med og gi det. Aldministrerer legmedle. Og da har vi jo noe olika administrationsformer. Per eksempel så kommer noe et legmedel perraalt, for man tar blett eller en drikke. Og gi det som en tar blett, så er jo ulike parametere vi mener kjenner til. Man drasjerer, råler, pakkerin på ulike mater. Vi kan inhalere det, vi kan sette et medicament, intervennøst, perranal, vi har plaster, altså det er veldig mange ulike mater og i et legmedel på. Og det kan selvfølgelig variere med indikationen, om du kan idlo kalt. Nå får du i det, så når du får over i cirkulationen og reblået. Og det er det vi tenkte vi kunne snakke mest om i dag, hvor de får med dokument inn i blå. Men hva er det som bestemmer vilken administrationsform i velger? Altså, man må jo vurdere litt i forholdt vilket legmedle gira. Hvis man skal gi insulin, for eksempel, så har du dumt i det perraalt, for at brittsten er i term, kanskje vil du ha en raskeffekt, og du kan sette med det kan menti intervennøst. Besikker det er så farlig, så kanskje det er mest praktisk å gi det perraalt som en tablett. Så kommer du an på patientens kjørskatade, eller om du skal sette det, så er litt sånn videre ingen man gjør det. Ok, minst er for oss at med at at legmedle per oss, og da kom det inn i tarmen. Vilke faktorer er det som bestemmer hvor mye som går fra tarmen og over i blå? Ja, det er ganske mange faktorer. Helt som grunnleggende så spiller jo kjemeskessyrturen til medicamenten en stor alle. Ole kylstørelse, mål i piddlesligere, er den syre eller den basse, fordi det som har pharmacologi med mig før, så har vi jo snakket med jo en phehå, av vilke betydning det har for observrum. Da husker du sikkert det er at det er en ikke i ioniserte formen av en basse-syre som blir tatt opp gjennom lipidnemmeran. Og da er det lett og lagt litt krull, og så er det billigt du sikkert. Så har vi en tummelfring regler, at basiske legmedler blir best observert i basisk miljø. Så i tyntarmen har vi basisk miljø. Og da vil basiske legmedler mest effektivt tatt oppkommet med det syre. Så hvis jeg får stå der ikke, så er det kunde den neutrale formen av et legmedler som kan gå over tarmenvengen. Og hvis det er positivt eller negativt ladda, så vil du bare få bli i tarmen. Ja, det sted denne. Ja, så hvis tarmen hadde vært med syr med en lavere phehå, og flere å plus i ionne til englige, så ville disse bunna en hået, og blitt en av 4 plus, som ikke kunne tass opp. Ja, så hvis jeg hadde gjort tarmen sur, så ville vi få laver opptak av basisk legmedler. Men så er det viktig å pointere at det er jo likevekt med de ioniseret og ikke ioniseret form. Så vil du se at legmedler som jeg svakker syrer ikke blir tatt opp i tarmen. Det bare er det at det er mere effektivt opptak av svake baser. Det får jeg legge jo alltid en ikke ioniseret og ioniseret form. Ja, så det er optimale legmedler som tass per os s-vakt basisk. Ja. Og så er det måtsatt i mageseken, da for det er det jo sutt. Så kommer det litt an på å opptage for det gøyre. Mm. Jeg sjødner. Så for å optimøre, så er det seg litt tre faktorer som er viktig for hvor mye legmedler som kan gå av tarmen over i blået. Og det er måle kylstere, hvor lippiteløs legmedikament er, og hvor mye legmedler som får legge på en ikke ioniseret form. Og er det ingenting det optimale legmedler er svagt basisk. Vi går litt videre. Vi har hørt om begreppe bio til langlet. Hva vil det egentlig si? Ja, det er et begrepp som egentlig er veldig enkelt, men så mange jeg klarer gjøre veldig vanskelig. Og det er fordi at man ser på denne plassmakonscentrationskurve, og så har jeg gået man litt dist. Men det er bare enkelt forklart. Det er den fraksjon av den dosen som du setter, som kommer til inn i kroppen. Og så hvor stort procentan der, de har du tar kommer faktisk inn, det er biotelenglet. Så vi opererer da med, du kan se, biotelengleten er 75 procent, og det er 75 procentan den dosen du set, som har britt tattet. Hva er det som bestemmer biotelengleten av et legmedli? Det er mange faktorer, men vi kan ta fire faktorer, som vi menner er viktig. Så det er jo det som vi snakker om noen et opp, hvor godt med en brant permablittet. Nej, fra skalde de fudner gjennom tarmevegen. Og hvis du tenker på med legmedler som cirkulerer i blodet, så vet du at det finns en del biologisk legmedler som antistoffer. Og de vil ha ikke passer gjennom en brant, for eksempel. Så en brant permablittet er viktig. Det andre punkte er da P-glykoprotin, som vi har snakket om mye på forlessninger. Og det er da et prottin som pumper ut legmedler. Det finns i flere veld, blandt ant i tarme, nyr og CNS, i blodjernenbarjern. Så nå har vi da med brant permablittet. Vi har P-glykoprotin, som kan da for hinder opptak. Og så har vi et tredje, veldig viktig punkt. Og det er første passager metabolisme. Og det er central. Det er et med første passager, det indikerer da første gangen legmedler passer gjennom lever. Etter at det blir tatt opp i tarme, så når etter oppsake tarme så går det vi er portdorn, til lever. Og på den første passager gjennom der kan det bli gjennstant for ganske mye metabolisme. Og det fjerre punkte, vi bare får ta tilbake litt i tarme. Så er det da hvor oppløslig med de kommentte er da. Hvis det ikke løses så godt ut, da for eksempel kapsel eller pillen så ville jo også da bli ufullstendig absorberet. Jeg husker det er kvurvand som brukes for å illustreere biutlengletten. Det er det spesiellt, er viktig og skille omleg mille, at det er tatt her oralt eller intervene øst, kan du fortelle litt om det. Det er veldig bra at du får mulighet derfor den måten, fordi det ikke er at det er viktig å søtte skille med den de to kvurvene egentlig. Det som er på enga er at når vi skal bestemme biutlenglet så er vi intensert og sammenlægende mot når legmedle settes intervene øst. Det er jo hundre prosent at dosen er enige sert. Hvis vi har da sammenlægende den kvurven med plassmen og kossentrationsmålengier, når man gir det per å alt, så vil man se at man totalt sett opp når jeg er et lavere mengende med rekament over tid, fordi jeg lavere mengende bitatt. Det er at grunt at vi sammenlægner, så vi bruker en kvurven intervene øst som en fasittet. Se vil vi ikke også på ariealene under denne kvurven? Ja, jeg har godt at vi sa det ariealene kvurven vi interessert i sammenlægner. Som et mål på om vi med rekament vi har i kroppen. Og så følg jeg ikke det, precis, fordi vi vet at med rekament er ikke bare i blået, så det er også andre steder, så blir bare en tilnærming som gjør det. Et estimat. Vi oppsimerer biutlengeligheten av et legmedel, vil sige den fraksjon av legmedle, man tar inn mun som noe er blå cirkulation. Den er venger av legmedlet, ävenne til de fysjon av et halv. som gjenn avvengar av molekulselse, lipidløslet og P.A. Det er vengre også av hvor mye som pompes ut av P.Glykoprotein, hvor mye som metaboliseres når det går gjennom levera første gangen og substanset sin oppløslet. Punkt noe mot å er distribution. Hva vil dette si? Hva bestemmer det? Ja det er jo et viktig folk for distribution. Det er jo vårdagen legmedle skal komme seg rundt i kroppen og helst til riktig virkested. Vistreursjonen, det handler om hvordan legmedle for delerskje kroppen. Hvan vi så vil vi ikke bare ha legmedle i blå, vil ikke samtid skal du et anste. Normalt med mindre det er noe i blået som skal være handles. Og her er det 4 viktig punkter som bestemmer distribution. Og det er grad av proteinbinding i plassme, hvor godt påleismede kan mente tilbake i plassme. I noen tilpølger skal man jo ha sin ting på varfar inn. Så har det over 90 procent bindning til plassme, proteini. Det er veldig liten andel fit med den kommet. Det var det første punkter, det andre punkter. Det er hvor god blå tilførsler til organene. Det er noen organer som motor mer blåen andre. Og da også vaskeler permabilitet. 3. er membrane permabilitet. Komet tilbakeen til dette punkter. Det var snakket om mer før, så går flett petløsler og legmedler. Vilke pje har mærre gjer det i miljøet? Og 4 punkter verder klaren eller eliminasjon. Så det er 4 punkter som er med på bestemmer hvor mye som kommer skjer rundt. Ja, men hvordan kan man en kliveide vår stort distripegjonsvolummet? Eh, ja, nå kom det på fint begreppt distripegjonsvolum. Så nå sa dere ved nett opp om distripegjonsvolum. Vi er jo ofte interessert i å lage oss et estimate på hvor effektivt er løv og godt, men det kan mann't distripe i kroppen. Og vi kan ikke ta ulike organer og mosup og måle, så vi har nøtt å lage modeller. Det baserer vi på hva vi måler i plassma. Da har vi lært de distripegjonsvolum i påläsninger. Da husker dere kanskje at vi snakker om høyt og laf distripegjonsvolum. Ja, og så kjønte dere sikker ingenting. Nej, nei. Jeg har en klare kjønt hva debeteer. Kan du forklare det litt nærmere? Ja, så jeg har bynt å lage en liten modellene på forläsning. I tatuska jeg gi noen 500 millegrem. Så sätter du det intervennest, og så måler du plassma kogcentration mengen. Måler du en veldig løv plassma kogcentration, så betyr det at med medicamentet har distripegjert utfra blubam. Måler du relativt til kogcentration, så betyr det at medicamentet er stort sett. Ha det bare blamme seg i blodcirkelager. Da de set talene, de set plassma kogcentration som målingene, man gjør rett i denne ekseon, som man bruker til estimere grad av distripegjert utfra. Så hvis man da tar dosen, del på denne plassma kogcentration som målinger, så får man et volume tal, så litt. Måler du et laft, tal, for eksempel fem liter, så er det et laft distripegjert utfra. Da kan vi jo tenkelig på plassma og volume, så bærer du en tre liter. Så kan man måle 270 liter utfra. Det er for eksempel, og det er jo eksempel. Tøyht, det er mye, med veisken vi har i gruppen var. Det indikerer bare at medicamentet skal være godt distrivere ut av boet. Har du noen eksempel på legmedles, som har høytet la laft i stort visionstolen? For eksempel propå noll, anneste sille legmedler, her, er veldig høyt i styrvisionstolen. Så har vi på andre enden varfor inn, så måtte det er et antikol, kullantika. Det har da veldig laft distripegjert ut, fordi det skal ha sin privere virkning i blå. For propå noll skal vi ikke i veven på det måtte ha et tyt. Ja, skal vi ind i CNS, så det er som teoretisk tall. Men den modell vi har for å kunne estimere grader eller evnet til distripegjert ut. Og alle legmedler har sitt eget distripegjert ut. Som det står i legmedlambokka. Og hva som er høytet laft, kan man egentlig se, fra plassma, volume i kroppen? Ja, men så er det gliden overgangen, det er veldig vanskli å si. Det er et veldig lafttall, det er et veldig høyttall, for det er helt teoretisk et tall. Det er alltid noe studenter som spørre med. Hvor er høytet 40 litere, høytelig har det laft? Ja, jeg vet. Det er ikke. Det er litt sånn, du kan ikke sette noen ordentlig grænser for hva som er. Det er en mitt rettallende, da vet jeg at det distriper er der, så det er jo høyere en tre liter. Så da har det måtte gått ut i vev. Ja. Sikker hengene så veldig med opp i disse talene, vil jeg si? Det er jo det litt mer forstål. Disstrubisjonsvolume er egentlig bare en teoretisk vadi, som forteller om evnen legmedler har teoretisk rubere ud i veve. Og et lafttistribisjonsvolume, da er det mye blåer. Og jeg tar et disstrubisjonsvolume, vil si at mye har gått ut i veve. Ja. Og videre går vi til at legmedler skal fjernes fra kroppen igjen eller elimineres. Og her er det vel hva vi har taget i to måte det kan se på. Metabolis med av fettløselige legmedler i levera, eller ekskriktion av vanløselige legmedler i nyrland. Da vi har kommet enn med en dag som med metabolisemen kan du fortelle hva som ligger i det utrykje. Ja. Så tenker vi på legbildet med så er jo de kropps fremmedesdaffer for oss. Og kroppen har et naturlig system for at kvitte seg med gifte og andre kropps fremmede måle kuller. Metabolis som legmedler er skjert da i lever og det har som funksjon og gjør det mere vanløselige, så det kan skjilles ut i nyrne. Så tenker vi på utrykkelse nyrnes og hvis du har et fettløselige medkament så vil det bare bli reabsorbert med mindre det kan gjøre smere vanløselige. Så det er det hoved på enige med metabolisemen. Og den skjer det hovedsaker lever og det er rettår slet for det at leveren har de störste mengdene med metaboliske ensimer. Men det viktig ved jeg klarer at det finns i andre organer også og det påregør også metabolisemen i term, for eksempel. Det er ikke så delt opp i olika fasen. Jo, det stemmer. Den forgår i to fasen i fasen en så vil det bli avdekkadeve kaller eller tilført, det vil kaller funksjonelle grupper. Det senger ikke at kanskje kunde som mye om det er sånn regnets kemi. Men der slags klar gjøring av medkamentet får det få tilset en vanløselige mulighylgrupper i fasen 2. Vill du da si at legmedleren alltid innaktiv efter at det har blitt metabolisert? Hove dreggelen er at det blir innaktivet når det blir metabolisert. Men det finner så selvfølgelig undtak. Man har prodreggs. Det er det seneste at det skal bli akteve til at det blir metabolisert. Så har man også tilpele hvor man får toksiske reaktivet metaboliter, etter metabolisemen, og da kjenner det selvfølgelig til parasettomol som et eksempel på det. Men hove dreggelen er at medkamenten blir innaktivet. Men jeg vil ha pointere at med et prodregg, går fra veldt prodregg til at det blir et akteft medkamenten, så må dette medkamentet også innaktiveres med metabolisemen. Så det vil ha til slutt blir innaktivet. Jeg vil en av de fasen som er viktigare og kjent til den andre. Det er jo viktige begge to, men også det er fasen en som er mest opptatt av, fordi det har stets bestemme netrinnet. Det er utføres av sypen symer som vi har snakket av en mye av en påleke forläsninger. Det er en viktig familie. Vi skal også snakke om denne sypen familien, og vi skal snakke om interaktioner i en annen podcast. Det er veldig utsatt for både legmedlintraktioner og problemarfismer. Vi ser at vi har ulike varianter av en symer, så det står intervidevelverationen. Nå kan vi ha veldig mange av et enn symer, og det kan ha betydning av hver stor koncentrationer for medkamentet i særum. Vi kommer til å se hette bak i det her i den egen episode, hvor vi også er heldig at få ha det som jæt. Vi går videre til denne stedet.4. Elimination er det forskjell på hvordan legmedlab blir eliminert. Det kan vi jo delen i lipidløslevandelslemedikamentere, så snakker vi noen i lipidløsle at de må metabolisere se lever. Da vil vi peinteere at dere byer å innaktive med de måliter, og da telfsikker delenge, fordi vi har på måte inn et fekt længer. Men de vil jo da bli silt ut, så føler vi plaggruppen via nyrre. Men så har vi også medikamenter som direkter blir silt ut i nyrre, fordi det er vandelslea, for eksempel penseline, 18-0-lul, og det er eksempel er på sånn legniddel. Det er på måten litt mindre komplicert processet egentlig, for alt til metabolisere lever, så er det for vi ofte legger mere tyngde i påallessning på metabolisere. For vandelslegemedel kan bare sjoelvis direkter udi en omnyran. Men har hørt om begreppet clearance? Ja. Hva betyr egentlig det? Ja, det er bra du tar opp. Det er egentlig det begrepp, jeg har slitt mest med sjøl. Ja, og forklare for meg selv. Jeg tror at gruntlet er slitt litt med det, fordi det er sige meg ikke noe om hvor mye legniddel som forsvinner for kroppen. Det er definition på klaren, der er hvor stort beskjolum, som er i rennset for akte for legniddel partitsennet. Så det oppe i stag i volume per timet. Men det begreppe ville jo måtte partelle deg om hvor effektive elimination er det, sånn jeg ser på det. -dette berøper klaren sier heller ingenting om hvor er det? -eller med nationen forgår. Når vi snakker om klarenes, er det en sikkje begrepp i bruket på - eliminasjon vi har både nyr og lever, som heter bolsk, - eliminasjon, nyr og kjelse og ekskrelsjon vi har andre verg, - for eksempel galle av onsvetter ut. Alle måter som vi kan kvitte oss med et leggemedel på, - det går indet at det sikkje begrepp er klarenes. - Så klarenes ser egentlig bare hvor fort et leggemedel - ferdagsvarvappen men i hver mye på nå det? - Ja, det tenkte bare skulle komme en liten tilegg skreje, - men nyrene sitter vi var litt på nyrene, og da ville det bare - litt tilbake til P.H. - Ja. - Nå kan jeg så veldig glade i P.A., men det er det veldig viktig - for at sønne og observasjon. - Hva er det? - Absølpe sjøn. - Så vi ser noe går til nyrene. - Så vi snakker om, varfor at ta det linjenet tilbake litt et - tar om når vi snakker om observasjon, - og basiske leggemedler, at det var favorisert. - Mhm. - Så har vi en litt avn situation i nyrene, eller til svarne - en situasjon, leggemedler er jo jensstant for det er - observasjon i nyrene. - Og der er det samme principen som helig, - så det ikke i unisertform kan da bli re-observertet - bak til blået. - Så det er litt så motsatt fra tarmene. - Så tarmene ønsker vi å få en ikke i en sertform - fra fåde i nikkloppene. - Ja. - Men i nyrene så vil vi ha nyrene i uniformisertform - for at få det skildt ut. - Mhm. - Så hvis i nyrene ser så. - Ja, hva skjer det? - Ja. - Så når vi har et surt miljavard som da blir - best observert. - Det er det velde sure leggemedler som blir javsivert. - Ja, det er velde observert best. - Så det vil sida at basisk leggemedler vil - med som synes vi er i unisertform - av det skildt ut. - Ja, gleda. - Så basisk leggemedler er skildt best ud i sure urin. - Ja. - Og oment. - Ja. - Ja. - Men hva skjer det hvis man - gjør en alkaliisering av rinner? - Nå blir det eksevene. - Høyste. - Nå blir det mer grell. - Da vil vi velde basisk leggemedler. - Ja, så kan du få økt utskildelse - över sure leggemedler. - Mhm. - Du kan måtte få presset opp flere av de. - Ikke sånn. - Hvordan er det man alkalisere urinnen? - Du kan ta bikarvonat, for eksempel. - Mhm. - Nå er det gøy mande. - Ja. - Nå må vi hvis du har noen - forgiftning av et land. - Ja. - Og kommer ikke på noe godt eksempel i før. - Nå. - Nå. - Det er et stor tema som må oppsmøres litt. - Det er hovedsagligt to måde et leggmedel - kan eliminere sfrak oppen. - Metabolismet av fetløslegegmedler - i leverer slikket de ble med vanløsleg og kanskje løsuge i nyren. - Eller direkte ekskriksjoner av allrede vanløslegegmedler i nyren. - Metabolismen får går i to trin. - Fas en som funksionaliser i leggmedler. - Og fasetose som hekte på en vanløsleggruppe. - Fas en gjorsasjippens yme som er det hastighetsbestemene trinne. - Vi kommer ikke unna - og måtte definere det snakkeligt om noen begrepp. - Vi vet at halveringsty er den tjeadet her - for at koncentration av et leggmedel i serum halveres - vilken betydning har det her i pharmacologien. - Ja, som du sier definession er jo overlig logisk. - Men det kan fortelle oss ganske mye. - Så hvis du har et medekament, men veldig lang halveringsstid, - så betyr det at medekamentet artisterede kroppen - hvor overlengelig tid så vi eksponerer over det. - Overlengelig tid og vil ha längre effekt tid - de må man kan kalle av medekamentet. - Og mot satt for medekamenten med kort halveringsstid. - Og så er det sånn at hvis du sätter en enkelt dos av et medekament, - så er det en av vi at jeg går cirka fem halveringsstider - for medekamentet ikke lenger har noen effekt. - Så hvis vi har et medekament med en halveringsstid på 2 timmer, - så er det måtte utta kroppen etter 10 timmer. - Så hvis du ønsker å ha veldig kort effekt tid eller virkeningstid, - så vil du have velget medekament med kort halveringsstid. - Ok, så hvis jeg vil ha lang effekt i dag, så er det mer nytte med lang halveringsstid. - Ok, kjekt. - Dossering, da, hva er det som bestemmer voddan vidosseret, legge middel, - hvor mange ganger vi tar det i døgnet og hvor stor i dosene er? - Det er et godt spørsmål. - Fy ser på dosering, så er det intervallet første. - Så en faktor som er med på spillingen her, er hva som er praktisk, for eksempel. - Og hvis patienten skal ta dette legge middel i kjør, for man tar bletter, - så må man tenke litt på complying, så vil ikke dræske i mer den personen, - gider og føle. - Det kan da ofte være praktisk med å dosere to ganger i døgn, for eksempel. - Og man må jo da bereine, det som er viktig, uansett, hvor ofte du velger og setter en doser, - så er det kjempeviktig å bereine dosene, slik at du har hele tiden effekt gjennom hele døgnene. - Det vil si at plassma-konstentration, må hele tiden ha en minimums-konstentration, - må man da ha erfaring med at effekt oppnås. - Og det mer helder ikke være sånn at dosene i løpet og døgnet blir forhøy, - så slik at man kan få toxiske bivirkninger. - Så det er det man sitter og jobber med om man planer i det doseringsregime. - Men man har ikke så oftat patienten ikke, og så patienten kan ikke ta en pillet sex ganger i døgnet, - for eksempel, så å oppmitte på nattet. - Så du må dosere kjeldene, og da må dosere med dosere kjeldene, - så må de i en höjredose, for at ha ha en høyndokplassma-konstentration gjennom døgnet. - Men samtidig må det jo unge at det blir forhøyt, og forlaft, - så ser det kjeldene, så det her er da. - Ja. - Det er en fin bransse som har en lagset, som å finne stager. - Et siste begreb i fram og gå kinetiken er steady state. - Mye veit at steady state er liggevekt med lom legmedle som tilførsgruppen, - og legmedle som fjernas fra kroppen. - Men nå oppnås egentlig denne liggevekten. - Den kortest var det der, er etter fem halveringstider. - Så hvis du har etter leggemedle med en halveringstid på syvdager, - for eksempel, hvorfor at han nå veldig langt, så vil det si, - at det vil ta 35 dager før du nå et steady state nivåer, - hvor det ligger mye som kommer inn av det som går ut. - Det var jo et lite ekstremt, men å ha medhaet en legmedle som man alveringstid på 2 timers, - vil det ta 10 timer og nå steady state. - Du gav et ekstremt med en lange halveringsstid. - Er det noe vi kan gjør for oppnå steady state forter det, - fordi legmedle som har en lange halveringsstid? - Det er det vi kan jukse og gi det vi kaller en støtteose, - så da gir vi en veldig høy dose, for å komme raskt opp i plassmakosentrassjon, - og så kan man da gi ved likeholdstoser, inn til man når det tidspunktet vårdere steady state. - Det er trening ikke hele bare med rekamenter som har lang halveringsstid, - det kan være et tilfelle hvor du må ha super rask effekt, - så kan du også være med rekamenter med 2 timers halveringsstid, - fordi jeg tar på et såt tid timer, og kanskje du vil ha en middel bare effekt. - Ja, ikkje. - Ja, ikkje. - Da tro du det vi bynner og være veis endene og har vært i en av mye kinektik i dag. - Du har blitt grillet litt eller reddet så sille, men vi snurrer ekseammen. - Er du klar? - Ja, jeg kan prøve oppsene her litt kort være husk og fredag, - og framme kinektik er jo beskriveles når vårdagen kroppen hanterer legmedle, - og dette omfattet er 4., og med en enkel huskregel, Adme, - som står for at bostaven er i 4., i de 4., først avsoppersjon, - som vil si opptagge legmedle i kroppen, - hvor mye er det mitt har inn i månen som blir tillgängelige i blået, - altså, bio tilgängleden er et legmedle, avhenge overtaglig, - og avhenge er legmedles evnet er de fyrsjon av å ta en vegen, - som gjenn avhenge amonokkylstørrelse, lipeidløslet og P.O. - og vår mye som pompus ud av P.O. brittin, - vår mye som heter blodseres første gang legmedle passerere leverer, - og til sist substansens oppløslet. Nr. 2 er jo distribution, fordelinger av legmedle med de blå og ulig ev, - og her snakker mye om distributionsvolume, - som da er en teoretisk hjelpestørrelse, - som sige noe om legmedle er mest i blået eller i veve. - Og at laft distributionsvolum, da vil det si at det er mye blået, - og at ha et dystrebesjonesvolum, da vil det si at mye har gått ud i veve. Nr. 3 er menta-bolismet. Omdalen er legmedle til aktiv eller inaktiv form, - vi har syp en syn med i fas-1, - som funksionaliserer legmedle, - og faset 2 som hekte på en vanløslig gruppe, - slik at det kan kjiles ud i nieren. Nr. 4 var excretionen. Utskjilse av allrede vanløslig legmedle fra kroppen, - og det avhenge av nyrre funktionen til patienten samt P.O.n, - for det er kun ikke ionisert form, - som kan rep så berre sted blået, - mens legmedle på ionisert form vil kjiles ud. Så her blir det på en måde mot seg at fatarmen er, - at syre legmedler kjiles best ud i basisk urin og oment. - Hva sier du, Marit? Det er examen bestat. - Ja, den er bestat. Kjempebra. - Er du noe du vil legge til? - Ja, så vil jeg bare si at jeg kjønder at farma kosinetik er litt vanskelig og kjønnne. - Men det er bare motiverende, det er til å prøve kjønnne det. - Prøve at förstå de store linjerne, - og for dere som skal ha examen, - så er det lett å sitte og henge så på små detaljer. - Men tenk på at det er så. Det er noe det skal ha med dere videre. Dette må bare noe dere trenger noe til examen. Søndig store bildene. Falme ko kjene tilkjen er det viktig verktøy for å søne hvor du skal få leggmedler til virkeligste de riktige koncentrationen og hva som kan gå gans på veien. Så håper at alle tar det med seg videre. Etterpå. Det var en fin og avflutning, og føler vi, bør ha grunnlegs, og gjør det greit per examen nå. Takk, det har rett og får alltid du har lert oss i dag. Det er som du som hører på hans børsmål, temaret eller oss, eller har noen tilbakemeldinger på denne podcasten. Så jeg er bare å se en mel til farma på den etg-mel.com. Vi finner oss på socialmedia, Facebook og Instagram. Takk for at du lytter. Ha det, ha det.