Episode 73 - Dansketiden

[Deng gang da!] Hei hei hei hei hei, og velkommen til den gang da. Går du da med dere to gutterer som sitter i studio? -Han kan bare snakke for Jørgen og han har det bra. -Ja, og jeg kan snakke på hans. Du har det helt greit. -Han gjer det? -Bordande henne i det. Du har natt hatt båt for prøvn, så den er kjempeattig. -Ja, jeg vil ikke for den. -Ja, klart det. Nå kan jeg kjøre båt. -Hvorfor du lærer å kjøre båt og snakke på hver funn? -Jeg er i teoriet. -Jeg lærer hvordan du skal ta båt for prøvn? -Det er 90 år du skal ta båt for prøvn. -Jeg har en stak og plusning. -Jess. -Jeg kan mye om stakken. -Jeg var en stakker. -Jeg var jo fender, den jeg var i Marin. -Ja. -Jeg spiller på hvordan fender jeg har en fender i en dropcaster. -Jeg har en fender i en dropcaster. -Det er jo ikke det vi skal snakke om i dag. Vi er fortsatt på ennke norsk millalder i store. Jeg vil leve, jeg har en rett om å overdekne. Vi skal gå litt videre i dag, men vi får oppsimere litt frasist, siden jeg snakker til å norsk store etstid. -Som er perioden, ennkelig fra 12-17-17-14, kom litt an på når du tar det. Men til svarte det, vi har noftod av man ser at den avsjøter. Det er en period, den er nørygge som er så som land, men det blir mer som et land, ennke minst, kongomaktens styrkes. Man har en stør utsekning, når gis veldig, når gis veldig stort, den vi skratt mektige også er UPS-ksammene. Man får mer som er UPS-håffkultur, og hva har liv som start, bynner å en lignere litt på en stad som de andre startene i denne tiden. -Fra vi sagt, man kan ganske at nå er en nørygge snakken stads. -Nå er vi slett. Nårsksordet er oppsommere litt siste, hvis vi går til Håkon Magnuson som er nempeligt hansesom her, kan du tappen av krandskaka. Krandskaka, tappen av, nårsksordetiden som er en mektig konge som har mye å si både vært fall i Nørygge, enn som gjør en kongsjernning aktivt. Og også i Europesk imbrannning og krigligt med Amarik og sånn, er en fir som har mye å komme, en å handør, og han hadde ingen sønner, men barnen barnen hans, altså sønner til hans datter, blir norskongen i treten-19, som også da blir svenskt kongen. -Fa går vi inn i en tid, hvor i Norge gikk ara ländlinger? -Ja, det er det personalunjon som er dyr med Sverige. Magnus er i Riksund, og da er vi på måte vi alle er det litt som på hva er ute av større tiden, men så kommer vi oss svart i dæven. -Svart i dæven? -Det er hjert, vi åke på. -Nei, hva gjør svart i dæven med Norge gøyge og norskongsmakten? -Åtlegge og hele administrationen, vi var så vitt i forret-pesåler, men svart i dæven, tag og knekken på de som har peiling, på styring og administration, og er katastrofer for forret-befolkningen selvfølgelig, -nå så for kyrken, men også for byrre kratier, miste veldig mange mennesker som kan lese og skrive. -Og Norge kommer selvfølgelig aldri etter etter den, før man blir et eget land i en 1995, han tar en til det, eller som. -Nei, fordi det vi skal veldig på i dag er jo danske til ja, som jo blir kanskje titan på denne besommen. -Vord i dag ikke veldig lenge etter at Norge svart i dæven kommer i 1939 eller for å virkelig utspringen av i 1939, -legger som i som hopper den eller den trevler, eller en to trevler, eller er litt man vet ikke helt hvor mange som døm, men veldig, veldig mange dør. -Oso går den noen til å gjøre, og så er Norge mer eller mindre i Nune og Nune og Nune de har ikke da. -Var som forretill at Norge ikke lenge klarer være et selvstendig rikje, plantisse skal vi naviske store maktene. -Jeg har netto delig jo i det du ser det, han har plant i andre skandene daviske store maktene. -Heir er jo Sverige og Denmark, det du sikter til å gjøre med. -Mens Norge har vært på topp i Norge svælde, så har svensken og danskende slitt med internisteridieter, når denne tiden får bi, og de har kommet opp og får bi i Norge da som maktfaktor i Norden. -Svensken og danskende er mye mektere nå, en de var i Norge på sitt mektigste, og så har vi da en kort fortalt. -Grundtatt i Norge og Sverige og Denmark, som dere ser, vevis innoverandre er jo etterstort skrata store politikk, men først er 5 arv. -Han gifter seg med overandre? -Ja, og i denne tiden er det store politikk. Det er jo ikke noe skille mellom personler, relationer og alle ansyr og national interesser og til høret. -Xan det går jo veldig mye på, så det er kongen i som er og han salertet som på motostyrer som er mellom mindre nationen. -Ja, det ser vi i mange av de forepesodnvålager med Norge, vil ikke ikke til å mille lade der. Den personen er relationen, du har til kongen eller dronningen, er det viktigste for vårdagen makten utøvvis, og så har du klarer å söke støtte igjen om å gi prøverlegget i de runt det og hvordan du snurde i det her. -Hoff livene, og klarer å plassere din folk på tron, fordi fram til nå har arv rekket full tron for å være vagt og greier, det ser ting i Norge til hokom og konton, men fortsatt ser det makt faktorer som ligger i enkel personers utøvlsade. -Ja, fordi mange ser i liksom, altså barnen var nette i hokom mange nusen, for å få i oss hønnsøn som heter hokom mange nusen, som også da blir Norge kongen Norge og far oss høn, da er på et del på måte litt kongen makten i Norge og deler også delvis i en mellom Norge og Søriens, så det sitter jo hver seg. -Hokom mange nusen har en gift for seg, og med en viktig person. -Ja, så dronningen var greit. -Ja. -Un er jo kanskje en del som har hørt dem. -Ikke nå verne drondningmarrergetter? -De er den andre. Dronningmarrergetter den første. Dekke mange margerer til. -Nar de når man lam, så har flissen måte nå verne drondningmarrergetter? -Meg hæng. -Dere ser jo på henne røker. -Hvor røker du? Hva så røker du? Det er ikke så kanskehelt. -Den er sgu jeg godt. -Dette er ikke mange kvinner. Det er ikke mange kvinner i det makt politiske historien. -Fra middel av den. -Dronningmarrergetter er det en av de virkelig store. -Hvor er du en mestel? -Dette er noen. -Om den ligger kjentlig som bladet er "buddaje". -Så synes jeg. -Hvor er du en mester i det taktisk spille her? -Først etter at det er hva jeg gifte. -Mennene håk om den kjette mange. -Dører håk om den kjette mange i 13-80. -Tokk til Sverige. -Ja. -Det er løydan. -Ni ikke så bra. -Det er det barn. -Ole har vi. -Ja, men det er kvar. -Ole har vi en sprok. -Ole har klar hundet og få trådene. -Arving. Problemet er ikke problemet. Han er et barn. Hun blir jo den som er de faktorer igjente. Den som i prakser styrer. Nå når følelte har hun også blitt hyllet som dronning av Danmark. -Evna har de farne nøs valde. -Dører i 75. -Tar en liten perioder blir hyllet på ting i skåne. Da er dansk område. Det er jo en grund til at skåne er lekt nærsører. -Skåne. -Synn da blir hyllet av landsting i skåne i 13-76. I 13-80 når hennes mande er så er hun dronning eller regjent i Danmark. På ser hun sin syn olav på dronnen som hundalt styrer som sin. -Lille søn. -Då er hun dronning over to land. -Ja, så er vi jo i praksis sammen med Danmark. -Jeg snakker snalene i Danmark. -Går det noen år? -Sverget. Det er kaltisk. -Då konfliktet er det rundt område skåne. -Då er det lovnadrum og at Sverige skal få det. -Dere er kaltisk, og dere er fraksjoner som velger kanger. -Uenigheter som følg at den er i siden, bynner å støtte dronning- -margrette og ønsker å få hund til svensk kanger. -Då er menner dronning. -Då menner dronning. -Hun prøver å få enetill å bli svensk dronning som enda mot dronning til den selske kongen. -Hun blir valgt i over noen områder. -Men av den fraksjonen som støter drområdenen, så får du støtte den til å prøve å ta resten av Sverige. -Nå vet du hvert klarer vi å intast å komme. -Kildende kallde den prøvnne fornsksborger i Sverige. -Men resultatet er uten snorke seg gjennom å makte taktikken her. -Hun kommer opp enn opp som dronning og vi tre land i 13-18. -Hun er litt som han i Shashank Redemption. -Sømmer jeg noen masse dyrit og kommer i en utpandelse. -Tredje en drein her, men det er noen. -Hvorfor får du forstå av det innneberg? -Ost er gammel i Norgesvelen. -Hun er dronning over her. -Hun gammel i Norgesvelen, i ISLAN, grønnland, flere av vester av Sverige. -Danmark, Norge, Sverige, som også kodreller i Finland. -Hun er dronning over i praksisselen i Norke-kalåten. -I kontrol over slest vi går hållst. -Nås så er i Nordtisken. -Då har man ikke alt så på 70-synner. -Det kommer skjænner jeg så vite ønsker. -Litt en par ådø. -Det er etter i Kogå indit. Men nu har jeg sett, hun er svart mektig. Og så går det noen år. Du gjør den og deg i sjøkken. Så gikk de noen år, som det står i segen. Men 30-90 er et antviktig taler. Ja, for hva er seg da? Da har man det som kalles "Calmar Union". Ja. Og det er en slags. En avtalet. En slags union. En avtalet, en union, med. Så blir det lagt i Calmar, eller? Ja, vi gikk av den. Og her lykkes hun noe å få. syn egen foster-søn er ikke på marn på dromm. Penge her. Det som glemme en personal union, er at den gjerne oppører i det personen døren. Men når man klarer å stafes, det er en union som større enn bare person som sitter på toppen. Så har man noe bunnet i terlandet sammen på nå måten. Hvorfor er det ikke på marn? Han er hennes foster-gran. Hva setter du? Hva har du gynnet en søn? Jo, men han dø. Han er. Ja, ja. For i Ula har han døre i 13 og 13, han er jo bort allerede. Men. jeg er en averede før. Han er en løte før andet. Men hun bruker stå setter søn no. 2 på dromm, som hun jo også styrer ferikapommar. Han er jo også et barn, så dron om å gette fortest. Han er jo ikke hennes ekter søn. Hennes styrer søn. Søstisk barn, barn. Ja, er ikke et rapport. Og han da setter søn i 13 og 19, men han hun som styrer i praksis framt døre i 14-toll. Ja. Hun er en mektig mektig figurer i hva den har skodanske og fennsk historien. En makpolitik røring. Ja, hun er en ganske utradisjundel. For den typisk middlalderskustyr, det er ikke mange drommene gras. Som det fortelle som har tfoll. Og det er å få fiskene, at hun kommer en kvine på toppen. Jeg vet ikke om hun oppen. Hun også har et ditt noen gutter barn foranse. Det gjør det. Det er veldig strategisk barn. Men for frisk, jeg er ikke om folk som har vært i annet på tider. Hva har du nåt oppen? Det er noen avtrykken. Det er fleste om det regjente. Det har vært en samvegelskapen som ender på toppen. Men kalmareunionen er en lille slutt på norsk synesrende. Man kan se at danske tider er begynner i 13.8. Eller i 13.7 med kalmareunionen. Eller i reformationen som vi kan ha kommet til. Men nå er de norge. Det tar veldig langt i før norge igjen blir det selsendelig land. Det er en veldig som inn i kalde danske tider. Norge som unni lagt damark. Kan jeg være for å kring meg funnit faktor medrika på mærke? Ja, ja. Vi har ham ble fra at litt grabbesrettieteret har vært som regjent. Og så endt en sin dager bitter og gjerne som pirat i Östersjøn. -Han her gjør hun godt, da noen sånn? -Han er etter segt. -Han gikk rett til å ha en bytta karriere? -Ja, en bytta karriere. Gå skal bra gjort det. Sånn tokjen etter ut annen, ikke tror du. -Sånn. -Den kan jeg arbeids av krømstping. Men kalmareunionen er kjempe viktigsteg. Kallmareunionen er en enklig både norge i sverden av markter. Som er union og som metonsamrika. Så kommer unionen. Det er viktig som det er ut tre parter er. Men norge er jo jemt over den unrelægende parten. Norge har fære folk, hvis vi suttene sammenliggene med damark. Selv om damark er rent geografisk. Jeg vil støre dem, men er mindre norge. Men det er flere folk mere åker og flere byr og rett og sett. Er det har mere resurser, så norge blir jo en unrelægende part. Ja, og damarke er også lettere å styrre dem. Ja, mindre. Men kalmareunionen er viktig. Men så er det næste viktigsteg i norske utselständighet. Da du skal bruke det begreppe. Så er de reformationen for hva er det som har det med norge for å norge damark. Så reformationen er et regjøst vendepunkt for norske historie. Norge har blitt kristene. Reformasjonen tar norge en regjøs kristene rettning fra å være katholsk til å bli protestantisk. Det er jo i 1536 som det ser, og det er viktig å påpegge at Sverige har jo klart å snorsere ut å komme av Unionen. Ja, noe. For den tid, men det har ikke noe regjøn. Noe, 1523 er det som er ut å komme av Unionen, men Norge fortsetter da ikke som en relativt likverd depart. Men det er som jeg katholsk for den norske politisk system i 1536 er et riksråde. Det er slettes med et pennesdrøk fra etter påtryk fra den danske avlen. Så ser den danske kognet nei, noe opp i riksråde. Riksråde er en norge øverstå politisk styrenorgan. Vi er underaktet en dansk kogn i ja, men en riksråde har vært for at den visst politisk styringsøvne og styrenisret i norske territorium. Men hvorfor rønsk man å endre region i Danmark, så det her er underlig av en større opphedsbølge. Det er under reformationstia fra 14.000 år framover. Reformationen er jo brydd med katholskisirken. Det er hvor man begynner med protestantisme. Luttersk som er den som for rødfestet her i skandinavien. Protestantismeen handler. Det er en reggjøs brydd med katholskisirken. Man er jo en ene del av den reggjøs utølsen. Men for delen for kongsmakten er jo at nettopp i en katholskisirken. Så er det jo paven som er nøvstleder. Og katholskisirken er det selvstendig en situation. Og så vil jeg vart litt i en poje om disse personen er jo at det er jo vært den makt kamp mellom kyrken og kongomakten opphjennom. Det er ingen side av hengighet, men også er det mye kniving om vem skal styrevevevemskal bestemme, vil have hvem er størst og vemmer best. Men i den reformerte kirken også er den protestantiske kirken, så er det kongen som på måte er nøvst et mindre eten i kirken i det kongstriket. Det er en veldig fin ting, hvis du har kongen, slipper du å få holdet til beskaper og prester og paver som seriåbordene du skal oppføre. Og så kan du i tilegde ta en veldig mye gods. Eind om som kirken har en hatt kontroll over. Du kan fiskere det. Det er dette, så et makt politisk kynistrek, egentlig hvis du er konger. Så er du litt også, kan man ikke se bort befrater, hvert redgjøse, oververninger til stedet, men set sånn jætidig, så er du lett å se at kongen om vi å te gjerne på det da. Det er noe med å få klaring af de gjerne som skjer "Jeg er jo delvis det, og så noe av det, og det er jo. Det er mange motivasjoner bak mye øneringenen, men også kan vi se hvordan bakt politisk ting gjerne styre. For eksempel hele konsept med kravmere nyeons. At den norge sørger de møkket, petlandvis ser seg tjent med å gå in i nyeonene, og for eksempel også mener noen for å stå i mot prester fra tyske handelsføbun. Ikke sånn, at kan vi få det på så da de er sterk og i samla, så stå man sterk i mot den fraksjonen. Ja, hansaføbun er en måk jeg faktisk ikke bare økonomisk, men også politisk. Men informationen er jo litt nødvendig å se en norge, nærmest slutter eksisterer som er ekens datom, og man blir det dyrig i kune ramark. Jeg er en populære betalningsnag. Den er en gang da. Ja, og danskende er de som kommer best ut av det, kan vi se. Jeg er en lille forberedt med denne podcasten, så les jeg en liten del av historieverket, Hans Jakob ordning, som er nordskistet middladeprofessor. Han stiller spørsmål, det er en av årskiftningsende eksisterte Norge, med de 15-16-0 tale. Det er det som har stiller spørsmål, men det er en leggetinspørsmål. Fantes Norge, med de 15-16-0, fordi de er bare en kolonimakt. En kolonie under Danmark har ikke kongen, de har ikke politikk, men de har likert et folkt som historiegadevisere har vært for noen kjiller definierere som norske. Og så kan kanskje at danskene også spiltet oppen i referattet, kun vi ser at de var en kolonimakt ved å nødt oppsett, vi har noen som heter Norge, det gjør det et enn deradanmark, men de ser at vi kontrollerer et ant område som er Norge. På den måten opphøyres seltet, som en kolonimakt. Men likert et område bare i navn, da egentlig ikke avdnesseration eller. -Hva nøryker har jo mange ting som dammark kigger her? -Det er et resursstikt land på mange måter, så at bare det med tre og fjell er det mye av Norge, fisk og fisk. Så det er jo veldig å ha tilgjøn på det. -Ja, og det vi ser i nåen av snakken om den danske til jeg er, at det har daftet ble frømstilt ganske mørt, og for eksempel er det noen ybsen sfer under årsnattbegreppet, men at det som tidige er en period med mye vekstad. Vi har jo næringsryksmet her som boxer for av period 15. til Unionen oppløses 17.J. Og det er jo brandt ant, for det danske nøs her verdien av å utnytte resursn i Norge, som selvfølgelig også, ser de om det ikke gavne Norge like mye som det ville gjort hvis Norge hadde gjort det helt sørstende, så gav Norge i Norge, fordi man kan kjenese opp pengir her også. Men det er jo lærer begge to i veldig mål. Denne perioden har jeg ofte problemen med å. Det er synes jeg er vanskelig å få det til å bli en en korskjene period og smakke om. Det er jo lovgott forresten og besølge. -Jeg skulle ha valket. -Så fra levesynene, fordi det er en period hvor Norge. Det er en period hvor Norge blir. -Det kommer å være med en period hvor Norge blir. -Det er en period hvor Norge blir. Det kommer å skjænne det, men denne perioden er 15 og 16. Det er vanskelig å få tak på det. -Hva er det vi så skjer os under denne? -Ja. - som har vært at trekk om for vi snakker om næringsutviklinger er viktig. Etter det svarte det er, er Norge som mange andre steder skakkjørte. Det er litt folk, og det er rett og sjøt nød og lendighet. Men så byg man så grad vi så på en av. Norge blir jo også interessant sagt for dansknesføløp på gruna - og investerer i Bergdrift og 3D og så det er bare andre. -Dere har vært en gang til å være andre. -Ja. Men jo, men. Men da er vi så hoppe litt dæk, Kristian den fjære det er jo vært å komme in på den. Det er jo en så virkelige så nytt navn Norge. Kristjennfjere. Kristjennfjere. Og så galt Kristiankort eller på dansk. Kristianfjere har fjære, så har fjære. Og for dansknes er jo Kristian, han var kong fra 16 år. For at 15.08.16.40. Og så i denne tiden hvor man spør å Norge existerer. -Han var her. -Han var her i mange andre tredvergang. Det er en av de prå som gav ubradhet. Vi kan takke Kristiannfjere for mye av Norge politik. Blandt ant i en helt konkrete ting. Og så mange kilder en om at i 15.09. Så er reisen på en lenger seg helt opp det vært det. Vi ser øvver en lanskysten. Det var et ledde opp mot å vise at dette var Norge territorium. Fordi de skulle ha en viss problem. Öst over det var Sverige. På den tiden er det på vei framover. Kristiannfjere er kjent for mye. Han kjempet. Så vitt jeg kunde finne tre greger. Ikke han har lenne, men i den prøv kan han lenne meg. Men det er så svo mange greger med de Sverige i Denmark. Og svenskene kommer best ut av det. Men Kristiannfjere klarer å etterblere mye av det vi skulle være i Norge dag. Blandt antatt at kjistlinjene består helt femtevård. Hattet ikke vært for den reisen av sig inn om det i Storikus. Gränsnetet har det svært i noe løområdene. Det kan man forøyere høre med de samiske historier. Det kommer også den konsolidering av de samiske løområdene som tar i Toremin. Det kommer plikt med de løområd og Sverige om de. Men jeg har drivut med det. Det er klart at. For en kong er interessert i å tjeende penger. Du nænte Bergverks drift og sånn henne. Det er jo han setter jo an med flere somten. Det er rikt nok så. Vi finner også spora av navnene han ser i Norge. Christiani er et. Ikke det gammel er ikke et elst en annen porslå. Men gruntatt koldekriktiene er at byen brenner det. Og så bygger han opp byen på nytt. På en ny måte er det etter en ny modell. Kodt kvartaraturmodell. I 64. Ja, kvartaraturmodell. Han flytte og byen. Det er gammel byen til områder rundt aktsjuksvestning. Han måtte lager aktsjuksvestning være midtpunkt til byen. Så bygger han byen rundt med kvartaratur. Det var det store marrite i midlalderen. Lenge til etterpatt byen. Berantene flyttede varsåtett. Prødener får husnet å bygge det mye rykketreverk. Han gjorde det er Christian Sande. Christian Kvart han bygger opp Christiani. Og oppgall byen mettelselse for han er oppgången. Men han etterblærer og gruvdrift flere steder. Berantene til Kongsberg. Etterblærer byen Kongsberg. Kongsberg eksisterer opp på Gunnakrisen Han Kvart. Og han er oppgångens sikstant. Han er kjent mye for bygge. Og så er jeg damerk. Bygge bygge bygge. Lykke sikker så godt i krig. Men er en eller fastnælende fyra. Han høyt utdannene snakket fem språk. Han vil være glas i kunst og litteratur. Det var glas i teknik. Lovver. Det var en norsk og dansk da. To forstelle. Nej, det var hæt. Han snakket tysk engelsk og dansk. Og så kunne ør seg forstått på til en spansk. Forgjenen til denne. Han snakket ikke. Man kunne ør seg forstått. Og la tien var ikke så viktig. Jo, det sykte jeg. Det var jo litt mindre viktig. Ja, så følger jeg for det her ikke i sikringspråklinger. Men krigsankvart har en kvaritrisere av en slags leveman. Det var glad i fest. Fikk 24 barn med et par koner og en helskryner. Og som et eksempel på hva slags fyrer han var, så under kronings-sermonien, som jeg fant en tillepå, i Köbenhånden, når man kronter konger, så holdt det fest i dagvis i Köbenhåndskater og gjør det som klassisketingsnusser på film. Så en delt utpengig til det fattet, kastet og penge til annen. Og de etablererte en fontene med vin. Og så en fontene som spruddlar vin. Det er ikke så en del. -Here spruddlar vin. -Nå som dra på litt. -Påluvin. -Var den rimelige for fengelige typer, så vitt jeg kundersønner han. Likte og han har en lang hår flette. Han pleiet og gjorde pen, så tygden kan el, fordi det har lukkt en godt. -Lukkt en kan el, hvert? -Ja. -Vir du likelig? -Syst du like kan el. Han skal gjøre seg i nye barjon nå. Han kommer med en norsk lov, krigsennaske lov, og det er en oversettelse av mange slagabøte i slags lov, som vi har snakket om tidigare. Og han oversetter en til dansk, som en folk forstår. For det er en viktig point, som en konsekvens av dansketeas, så ser man også hvordan en nordrønne skrivspråker mer eller vinner for skinner. Från norsk får de ikke skrivs nå særlig her. Og det som skrivs på dansk, skriver der de sennene gjerne dansk av nysgerat og er råpte nørygge, så det ikke er ideat av frannorgaden, for eksempeløy, 1536, så tar man også vekkende i landnysstrattive funktioner fra normen, og så ser man innen opp danskere. Det bruker dansk, så da blir dansk av nysgerasjonspråker. Da må man oversette visst i gamle nordrønne en tekstende på nytten dansk til dansk. Og utdanningsinstitution, for hann for nån var kjøbenhavn, og hann for nån var norsk til hann, både nordrøygge, så drode ut i kjøbenhavn og så lørt. Da blir dansk for nån, så da blir dansk for steg i utdanningsinstitution. Det er en ropa for nordrøygge, så nærvenkelig fram til universitet i Oslo, så da tins konkurris i prinset, freder i universitet, er vi skrikket en bred opprøyt. Seinere på at noen av det, så ser vi vore nann, Danmark og kjøbenhavn blir først veil utdover i veiden på Nordrøyg. En annen fennfekt, hvis vi kan få med det, er at ellyfennfekt, det er jo ikke det, fordi han synes jeg det var dårlig sånn. En av de siste krigene som han tjempet mot Sverige, Tappen, i svensken i valderet, i jylland, og gikk og så mot skående, som det var dansk, dan. Det er det som på Nordrøyg kulles for Handelballfaden, fordi Nordrøyg stadt holder en av som var på motogongen i Norge, Handelball serstet. Han fik jobter og skapen slags motfronter, fordi i svensken har på Tappen. Det kan også ikke det, Sverige. -Ne er det kålens for torsjen som færdene. -Det har fordelesen en færdene. -Åtter en skjønnsk. -Nå sett det ikke så bra for Danmark. Og det var her i fredning brømsubro i 1645, at Nordrøyg er i Danmark Norge, måtte gi fra seg hjemte denne her i dag. Så det er gammel norsk område, som blir da over 40 Sverige, som et slags krigsbytte. Så din gammel norsk område blir stadig færdene, og Danmark Norge Tapp, i det som et verska blir sverg i storestid, som vi sikker kommer innom når vi skal snakke om den lønne støndeskrig. Jeg vil forbiene se med tredvårskrigene, som er en mer eller mindre global konflikt. Så utganskogte kan se spås som en religion skrig, som er medlemmel om protestantiske og katolske maktø, som er jo som realpolitisk krigsøfølgelig, og maktøenfliktelse som det alt er. Tredvårskrigene var fra 1648. Som også er fredene i Westfalen, 1648, som vi har perspektiv litt ut, er mange mener, at den nationalstatelige forståelsen kommer, og den nationalstatelige systemen, hvor man skal forloft og bestemme om hver sin egen inbyggere, og sin egen regløs utølge, i sitt egen land, kort fortalt, at man måtte respektere hverandre servereniteten. Som jo er viktig i den nationalstatens, i forståelsen av nationalstaten, at alle skal bestemme over seg selv. Det er jo det åke til koncept som er så gamelt, som man tror, og tanker mot at man er en del av et land. Nej, jeg synes jeg ikke er mørg som staten, men det er ikke det samme som nationalstaten, og så ser vi at klart på grepe, når nationalstat er nok nye i prattneutal og sån, når nationalspag grepe, men ramene får det hvor han beskrivelse nå inneholde i det, stammen opp tilbake til det. Så det er viktig. Er det jo en viktig trin til som vi med nå? 1660 så ser det noe viktig. Ja, Christian Ferre får mangbart, som sagt, er hennende med Frederikten 3. Det er som en litt fordel med den skjertene, at vi snakker om at borggigigsteier, og så er det en mye lik innan å ha kommet, og mangene sånn og mangene såkodsel, og det er mye sur, og det er en vemm. Men i lesandansketje har vi jo ikke greit for det Christian, eller Frederik. Ja, og så har man slutt med en navn som kommer fra far, som man har gått over to bare hetet, og samme at etter navn, de bruker tolig til at ikke etter navn på kongen på den tje. Helt, og så Christian Ferre, ikke da. Ja, det er ettervart seg, det er en smett til Christian Ferre, men du har jo Christian Ferre, Christian Ferre, og så fremt til Christian Ferre. Et opp. Så er det vanskelig å overskikke til hvor de kommer, neir? Det er sallnodigheter. Du har 50% trans for å ta retta. Ja, det har du også. Kan du huske navn i noen mer enda bak hvor de har Christian 7, som får nej, og skriksynen Christian Ferre, som får navn en sunden, Frederikken. 3D? Ja, og da vet vi også at sunden har halvet bak far. Et opp. -Hva du tenker på indeføringene er? -Ja. -Det er forvelde også. -Ja. En veldig kongomakt. En veldig har vi snakket mange mange. Det er ikke en kongens ubestritte position som absolutt monarkter, som på en styrre alt og er ubestritt. Det som vi tenker på som klassisk mektige kongen. Skikkelig mektige kongen. Lydde vi kjen 14. Det er forvelde i en uge damer i 1660. Genom et fornfor statskuppnermest, for den sitter noen. -Det er litt interessant. -Ja, Kristian Träddett. Han har tenkt en av at han har tapet ny penget på Krigin med Sverige, Akra Thunfarne og han skiller aden i en ganske myrspenn. Borgaren har også ikke høyet. Han har en lånt ny penger. -Kriget ut? -Ja, kriget ut. Han har en tillixråd på å bestemme noen nyskattingen. Du blir konflikter med de adel og burger og præstiskap. Det er mindre litt omtrappinger til revolutionen i Frankrike. Men det er en løsning der Kristian går i mot aden med støtte fra nå de stendene. Eller forraktionen å endre opp med daten på ene volsret. Ta vekkende rett til fra aden når det er riksstyre. Retieter av. Ja, det går ut over det andre selvfølgelig. Kongen blir da sittende mere som en tumme ene harskere. Det bedre ikke når det er riksstrolige. Det er noen når folk i Danmark og aden mister en om ermakt. Det mister også når det er noe riksstrolige. Etter 1660 så er kongen mektere hende før 1660. Vi må gå litt framom det her. Sverige er en stor makt av spoderne tiden. Men så får det en stor nordisk krig fra alle som bilen har 1700-talle til 21, hvor man angre på Sverige, for det er det håll, og for det er det stykker som går inne for å kvitte samtidig siersklesvenskne. Og enda om at Sverige mister med sin position, brikke lenge den store makten der har vært. Rusland kommer på banen. Og så går vi opover 1700-talle, så får vi å plysningstid. Vi får fem megstene av nider om både styren og stelle og hvem som skal bestemme av hvem og hvorfor. Og så er det vi må se hvordan vi går ut av nion med de mark. Ja, fordi da må vi se det her i sammenning med stor politisk hendelser af Europa og så er det kanskje franske relation og nappoljonskrig, fordi du har en period der fra 17-talle nider, enda er fremklikke for en revolution. Det er utvecklige til konfliktet i internt, som blir konfliktet i rextern, for inn nappoljons tar makta, og bynner å krige nordover og andre steder, stå vedst overreddert, at bl.a. til tilstland. Og så får hvem set spiller og finnder, for eksempel ståbetanene som tydelig motpart, og så får han støtte fra Danmark Norge, med Sverige som finnigen, fordi Danmark Norge går Sverige. Jo, er vi venner. For Danmark Norge går vi da inn i nappoljonskrigene. Det er bit tvonget inn egentlig. Ja, jeg skal kjenne spørre da. For det er stor flotte, når 18-19, hvor briten kommer til Kjøvbenhavn, og bomber, og stjer det, botter, og ikke måteplads, som gjør at Danmark går inn i krigen på Nappoljonsens sida. Ja, for det er helt kort av. Den norske floten, den norske floten som ligger i Kjøvbenhavn, er Europas femteste flotte, og briten er liveret fra Nappoljonska fotaken. Ja, her er det. Her må vi bare trekke Norge's roll i den delen av de markse, krigs, historieleikriks muligheter, fordi Norge har jo at pogliden har sin tre last, og så videre har vært kanskje gode på skjipsbygging, så mye av grundlade Danmark også er en viktig køv. Makte er jo Norge. Vente her. Men det går jo døre for Nappoljons, som gjør at det går døre for Danmark Norge. Og det er jo døre også, hvor sikkre døre for Norge, for det britten håller kornvekk og Norge. Det sulter, og det er det rett og sett. -Nar det er en herrierrore å ha. -Ja, det er en herriervegne. Og enda om jeg Nappoljons blir slott, men før det er, så kommer vi å svenske den av Carl Johan. Den er nye svenske tronarvegningen, som kommer i spissen for en svenske her, etter slag vi leibsig, og på måte det går inn i Danmark, og så her er det vi skal ha Norge. Ja, fordi de krever etter sett bytte. Det er etter sett noe vi har litt mer. Vi har lyst å bli litt større igjen. Vi har lyst å bli mektre igjen, og Norge er finnt. Finnlig om vi misstatt i Ruslan, når Ruslan er skummelt og stor i å bli etter på faen. Vi ser kjansen til å nå Norge. Det blir enda om jeg har lyst å bli enn i Danmark, med det etter sett gi fra en Norge. -Tilsværre. -Det er det vi kall for kjentraktaten. Exakt. Da er jo et av de historie spørsmålen, som vi sikkrer, ved din om før. Men det verket har litt etter. Norge da blir it i Sverige, så skjer vi samling på en ettsvå, om man lager seg noen grunnlov, og sett noen maja, hur man har høyet og alt det der, med så grei. Men hva Norge da egentlig, på måte hva Norge næggen stat, hva Norge mennøy klar, hva hadde Norge blitt selvstendet, vi sikkje Sverige. Sverige, Sverige, svenskene hadde kommet i å kreve Norge, hadde vi fortsatt vært under Danmark, om ikke Kalluana har vært gjort det. Her har de jo to traditionell historie syn på det. Etter eldre og etter etter etter etter nyrre, og de eldre er mest nationalistisk, jeg bor tilbake til 18 minutter, etter og bunner, da vi kallede nationaldemontikken og nationspringstia, og de snakke jo, at jeg hadde vært massen nationalekrektisere i Norge som jobber for Norge sørgstendet, alle det før, og hadde idéer i varfall, og som brukte muligheten, det fik etter den pålønskrigene, til å ta sørgstendet. Ja, så nå enst sars, Norge sjoer ikke på å vendsre politiker, i 17.2 skriver at lidsnorsk stendet er bunnet av århundres kamp, av Norge bønner, og så er den idé, om at norsken nationalismen, og norsken nationstfølsen, og norske sjellstendetsoppel, trangerna har levt, og når du møn på maten, hele tiden ønsk, og kommuner, dansk, er ikke kommer i vekk for at dansk kontral, og når du mandar i 1814 fik muligheten, så greit manden, så får du mand. Ja, det er vanskelig å si, var folk flest, tenkte, men det var for deler å Norge, hvor dette var, hvor man kjentet hunde for anskrig av lidsjonen, at de andre i tonne er nå, som var kanskje en av de viktigste områden, hvor man kjentet til at dette var fyrt, det blir gjennomført, med vekslune heller i foran krikket. Ja, men man kjentet også til Norge, og man kjentet var ikke så lydene som disse. Ja, for det bruker bare en kamp om. En straks nationalistisk kamp om en nationalsertendet, men også en kamp mot enn velde, og enn velde kongen og idéen om at folk skal styre selv og bestemme vem som skal styre. Ja, for ennorge så er enn velde overdag, at 14 i Danne møkse må du vente en del år, før den forsvinder, det kommer seinrepaten ut av det. Men det her er det ene, det er traditionell historisk syne, den motsyne som velkane, som er i dag, er jo at disse historikene som mente det her, mente det utifra en ganske tydlig politisk holdning, om at Norge hadde hadde national identitet til å tilre, en etter oppfor å styreke den orsken national identitet, nette 1814, og at det var en politisk bråd der, fordi man ønsker at bygge opp Norge, så det ferskere må den historien. Men det rådene synes det vert ble, at Norge hadde hadde hadde national beveggelse for 1814, men at de muligheten kom, så var det noen som var kjapp i autreken. Men det var jo en beveggelse, som Norge selska på ønsk om med deg, et universitet, Norge var nå som ønsket at Norge skulle få mer selsende rollet. Men så er det også viktig, ex-en kristen Frederik, som ble valgt til Norge konger på Eidsfall, i 1814. Han er jo også dansk troenarving, så viss han hadde blitt valgt, hvis Norge hadde klart å slå sverige den krigen, som kom etterbann. Norge noen var ikke i Uriå, måtte gå i Njøn med Sverige, men hvis de hadde klart å slå sverige å holdes, selskende, så ville Norge gått i en personal av Njøn med dammark igen. Det er viktig. Det også perspektivet var den hadde bettidda, fordi på gynne avlændringene, så måsjepde de forhold med Norge og Danmark fra den første personal av Njøn med middelen, så er det ikke sikre av personal av Njøn, det har vært så å open, som det man kanskje hadde opp. Det er klart sysk kontrofaktisk historie, ex-en var viss, en an, en dam perspektiv på det her er, og så leste jeg forberedt med til det her, var at man kan noen med, og at man kan takke den danske enn fridelse, og at vi bare er et svenskelene, fordi danske den beskittet, så de norske å område med genom danske tiden, mot et stadig mektere i Sverige som Norge, som synes ikke hadde klart. Så viss ikke danske tid, så kanskje vi hadde i snakket svensk. Og så er det viktig gen, i historien er det som noen får gjøre mens resten dyrker ura. For fleste i Norge, altså det bømme som er ofte at med overlevenester vinter, så kanskje ikke så farlig hvem som sitter, og grøyde skatt av hvem som bestemmer. Og sånn ikke. Og skattene liker ung set, så ringer norske noen avfølges, ikke er veldig sterk. Og det er jo, du nevne at noen straksjoner jobbet for norske stendighet for 1814, men jeg tror at den gennønne norske noen avfølges når han forg ikke egentlig var. Og så sterk, og det er mye som har så tid på at også, du nevnte norske selskapter, så norske studentgruppe har en, at de også strengt at så på dammerk, som det naturlig fæder landene, mens model landene norge mer var den måtte, det er jo det føtt, men at dammerk var en naturladn i stratorla. Ja. Og for den gennøbundna, fraktisk fra midt ladeen til slutten av setteen, enn alle som var det, det var stort sett sikkert i samme problemene, han sånn, og for konet og grå, for huset og vervaren, og for barn han takker det, og hindruende trykkelse fra store, men enn de var norske eller den skulle. Det er veit fettig. Og det har du det fiffeperad, og at de som er. De som får utdannelse, de får den i Danmark. Dermed blir kanskje mere pro-Danmark i omhettet fått uten som en stig som er. Er hele liv i Norge, ikke for utdannelse? De har kanskje ikke den samarpolitiske fritelsen. Det er et point. De navnene vi kjenner til at Norske får fatteret, Norske står menn av. Men Norske får fatteret og viktig personer. De har en steik koppling til Danmark. Vi har alt for å lide koldberg til Avinandre. Det er kanskje med han var primert noen ledning, så Danmark kan ikke nå sehler. Hvordan tunne? Men Danmarken har de stort sett kontrollene. Avinandre, vi går inn i Sverige, og så er vi en personal订nummer i Sverige. 15-1905 trenger vi på den navn, for det er dansk til jeg som er tema. Men den danske vi har vært litt på. Hvordan lever Danmark videre i Norge, vilke påvirkning har Danmarken hatt på Norge? Det var en period, det var for vi fik kjøpt som så glad å pålegg i hatt. Det prater en plater. Det er vildtansk. Det er kjempevått. Det er ikke vengre. Det er kanskje det var det det siste vi ristav oss. -Røvepelser. -Jeg spister røve staden i staden. -Ni er det vindt åpelser. -Det var det vi kan møde. Danes kultur og påvekning, og språker påvekning, er jo helt klart noen man har. Det var for Daneskene, som jobber i hvertifte til mann får ut for et ringer i Norge. Det var en battene i hva åsen som lager en ny norsk. Det var jo påfaldende. I dag er Danesk skrivspråk som meg et ligt norske. -Det beklager meg en bokmål. -Det skal. Men har noen nynorske ikke helt påvirket av Danesk skrivspråkterler. Det var i siden av Danesk skrivspråk. Det var baseret på dialektor, så behold man. -Vore for det, så var det forstå at man måle fra Danesk skrivspråk. -Vore for det, som man skal forstå, hva Danesk er? -Jeg tror jeg har 15. Danesk skrivspråkter. Det er for at flyttas er langt fra skrivspråkter. Det er veldig liten grad endre måtene skrivspråkter. Det er ikke tilpas, det er ikke det så kalt. Det har ikke gjort det, så det har det grid helt ut. Det er en glede grunder. -Litt det som berit nå, så har du skitt. -Hva er det for Danesk skrivspråkter? -Ja, det kan se problemen. -Det er på forstående. -Jeg kan planteret, Daneskibaren, der er det snakket i sagt å gjøre. Det er så forstålig med de enkelt ord. Eller forstid det mer, det lærer sagt. Det lærer senere. Det lærer snakket. Det taler ingen tid for det lærer. -Fim frissel. -Det lærer ikke forstående. -Lesser å skrive seg det ikke språk. -Ja. Daneskibaren lever å videre. -I språkken. -Ose vil jeg si. Skipsfarten, som bliv viktig, brant til at det er også noen utrykket. Vi var en stor viktig skipsfarten. Vi har forhømdeleys. -Det er ikke feil. -Hvorfor har det godt forhold til Danmark i dag? Norge menn flest har det godt forhold til Danmark? Det er ikke kongens bygge. Det er ikke over, men Norge har til Danmark. Det er mer vanskeplig forhold til Danmark englinsvenskene. I Sverige har man noen av denne liten artigevenskje feiden. Men Norge og Sverige har et senskibitsne. Det kan også tenke vise norge mennene. Det har vært under Danmark 15-1905 i den nationalbyggingsperioden. Norge har et norsk system ble mer og mer aktøret. Om i dag Danmark skal vise i større grattet. -Dansk noen av denne verden. -Det har ikke forståttet. Det var jo så. Det skal du sige at forhold med Norge og Sverige har fortblejet samarbeid til forhold. Så i repatrentale så ble jo forhold til Danmark præg av samarbeid. For de man så var de inne det. Det var jo også krefter i Norge og Sverige. Danmark så jobb at forhold til at det kom til den av vissme. Det er det tydelige skal den avviseke den tittet i möte med resten av verden. Det er jo frindellig så derbe. For så har vi også språklig det at du skal. Man varfald jobb for å prøve forstå Danmark og sænskrippe på hvor det nationalspråk er i stennen. -Hom måtte komme til serioppe enkelt. -Det har vi. Det tror jeg har vært snakket om før. Men jeg har også bliv litt språkseppen. Jeg har fått kommer til Danmark og de smakker enigst i meg. -Jeg vil. -Jeg har ikke språk. -Vi skal forstå, var de andre. -Det var jo sælle med. -Jeg er værige i Sverige. Jeg synes det er vanskelig det, men jeg er konstatereret med ekstra for prøve at vi skal forstå. -I måske bare. -I måske bare. -Hin enen. -Hin enen. -Enn de mere skjøf er vi særkom, det er svært. Og måske snakke engelske det er bare da man ikke måske. Det er fordi vi forstår dem, men de forstår de ikke nånstyr. Vi er som gyrlig miljøs, språklig. -Jeg kan skjepne det. -Hvordan er det mange normen som sliter dem og forstå Danmark, men at ikke Danmark er forstående årske, det er klare. -Det er forstående. -Fra språk vi skal bli perspektiv, er det ikke forstående. Nårske er så mye tydelige dansk en del avsker. -Det er en præst i Spydberg, Jørgen. -Det var en præst i Spydberg på å slitte næsset. Det er det de 18-unitalt som skrev en rapport i Kjøbenhavn, der er det beredd. Det er det som skrev at i Christianien er så snakket smukkeste dansk, for det er det å renake seg om du skrevet og lænker det påstå. -Ikke i Spydberg. -Nei, det er ikke. -Det er snakket man litt av at være lyd. -Ja. -Ja, vi har egentlig røsje av sigen av Nomskjøy. -Ja. -Jeg har sagt, hvis vi hører mer om 18-14-odden perunderskåndere, heller hører 17-maje-epersoner. -Det er snakket om det. -Han er supert? Har du et orsans? -Ja. -Hva? Hva er det? -Han er lyd. -Han er lyd her. -Han er lyd. -Han er lyd greien, og du tog i dagens hver skjøy. -Ja, jeg kom fraesden på. Jeg har en tank i hodmet i religionen, og om religioner som er lyd her med nor. Jeg lurt på om vil vikker hver en pisk lyd. -Jeg sånn. -Bahai, jeg er en forn for veldig sult oppstøtt. -Vår du hva den lydene? -Det er denne siste. -Det er vannet. Det er trevdett i siste. Det danskore "fjell ev". "Fjell ev". Det er dansk kosoer for normen. Det er fram 1960-dagen, men "fjell ev". Det har man å bruke i en siste i særskgang i dansk sportspress. Hva tror du kalt å normen i danskete? -Normen? -Tren. -Urne sorter. -Urne sorter. -Jeg vet ikke. -Jeg vet ikke. Hvem skal vi la over avslutningen av denne personen? Se for nå. Når den tid kommer, vi ser på et ganske millbart. Ha det bra.