Episode 36 - Luther og reformasjonen

-Faland! -Hva skal jeg ha på mennesolen kjinnig? Eller hva skjedde med solen egentlig? Ja, det får bli flere lagda. Fin de instil? -Saland. -Nå er det definitivt ikke tilbud på Kjølinghås ekstra. Bare ny fastland pris, så ikke løp på kjøp. Nå kan du en tveldt bankulere bort å kjøpe det. Du har skikkelig lyst på kjølinghås. Det er ikke tilbudet med ras. Bare kjører ful man i andre stemning. Vi har fastlad pris på kjøling. Ja, gjør det billig. Hvis ekstra. Eikens annonsøer er folio. Folio er en smartere banktjenste for bedrifter. Levert i samarbeid med sparbanknorge. I årets Epseringsering måler vilke banker som kunde er mest fornøyd med havnet folio på en serverien første plass blant bedriftskunder. Folio får den utrolig brukvenlig nett bank. Du får market ets alle bedre spørre renta, og du får kunde service som faktisk ønsker å hjelpe deg. Du møter også på ekte mennesker i stedet for tjettbåter. Det kan se alle bedre beste er at du får et varslig folio-appen -bær eneste gang penge er utavkontondet. Eppen løser også løs opp kviteringer -med det samme slik at du ikke har chansen til å rote den vekk. Der som du har en bedrift, skal du ikke ha en vanlig bank. Du skal have folio. Velkommen. -Går du berømere? -Ja. Nå har du et tåmplatt. -Jeg har måtte løtte. -Var det forkjapt? -Ja, det er løtter. -Hvordan går det med dere? Nå ganger det fint og starte blott. -Då lurer jeg på, er det løtterøre? -Morsumt. -Er det utrykker løtterøre når man måtte løtte å gjøre? -Ja. -Morsumt formulerter. -Ja. -Nå løtter er løttering. -Ja. Det er første lytterne når man er løtteren. -Tidig. -Ja, det er en løtter jobb til at jeg er løtter. -På det løtterer. -Ja, det løtter. -I lave anskje. -Løtter sluttring. -Jeg kommer til gang. -Las kommer igjanger. -Morten løtterking. -Ja, det er ikke. Vi har noen elever til C.E.Fel. Det er ikke Martin Luther King i Borgare et set for kjemperen. -I skal ikke snakke om ham i dag. -Nei. -Skal snakke om Martin Luther. Theologen er en delaktig reformation av sprittelsen. Katerolske, ordensene, protestantisk, kyrk. Flott. -Var Martin Luther? -Mater Luther. -Fetopokst i Eisleven i Saxen. -Saxen i Tyskland. -Jeg har en kake. -På slutt med 14.000. -Jeg har en kake. -Sakker. -Sakker tott. -Jeg har en takte. -Jeg har en takte. -Jeg har en Martin Luther. -Du har en noen man som er bynner å studere på universitetet i Erfurt i 15.01. -Senn middel aldri. -Han har en kake. -Jeg har en utgangspunkt i liste å studere just siste. Men som studenter kjenner seg igjen, -har man vokkende opp en dag med rettags. -Følg sammen, har du? -Jeg vet ikke. -Det er rettyskland. -Jeg er rettyskland. -Det er rettyskland. -Jeg er rettyskland. -Det er lett å få takke i mye å lønne en van på den tia vi har antat. -Vokkende opp med rettags. -Det er ikke vand. Det er et lyned slag som fører til en opplevelse, som blir kaldt for torno. Det måtte fylle en med angst og inser at han trenger en venning i livet. Så han bestemmer seg for å studere teologi. Det er kjere i 1905. -1905? -Unsjyl. -1505. -1505. Ja. I den venning av deres, mellensjø, inn i en tiggerordning som kalles for er augustiner. -Oj. -Han velger et liv som mong, og trekker seg vekk fra det. -Velstlig å profanere. -Han traks seg ut alle lilleforeningene. -Ja. -Er det et torslet? -Ja, det er en mong. -Jeg var så mong. -Virket så mong. -Ja. -Ostørte teologi da for å bli prest. -Skal vi. Det er hans personer baklund. Det er ikke helt en av de har en streng far. Det kan noen nærget enn evnen, den regiøse baklund. Nå har noen for en ting glemme fra om å lykke seg enn som preste lyurist. -Nå var samfunn var det en boxtoppe i tuskland på 15 eller 1400-talet. -Det er ut samfunn som er litt. For oss, det er lenge i tiden. -Ja, det er perfekt. -Det er noen hendlige som er samtidig med lyttere som kan være greit og nøyne som får sturbetydning. Det er en prøvdvår. Boktrykking. -Utrykligt av dem kjente Johan Gutenberg. -Ja. Det skal vi høre om snart lyttere til helpe, fordi han får sprettsid budskap på en helta måte. På en billig måte. Bøker blir billere. Bøker i bilen over flere har tilgang til. Det er også at. For måtte en lyttere å sige samtidig, det er lettere å få taketext. Man kan ha en av nå, så er det en sånn generasjon der tekst er litt lengelig. Ja, og så er det vært noen, at det er noen som har hatt måde på et tekst. Det er den katolske kyrken. På den tiden er det en del av den rumersk katolske kyrken. Ja, det er en del av det kyrskrumerske kjævse rikkes. Det er en sånn. Lyttere voksgrupp i en del av det kyrskland, som er den akte en fyrte, og så er de fyrte nøyene. Det er fyrte nøyene akte en til skrumerske kjæresæm, som har en sånn. begrensa fedtere al makt på toppen. Men er et tiltning til Pavitirka. Det er også sånn at det er helt her en rakt, kan de melde om vært slik og gæreslig makt, og så melde om sekulære eller fyrte nøs makt, og præsene så biskopende på av den som makt. Det er også det region, så om det ikke er krigelt, er det regionskonfliktere alt inn er stående. Så er vi på tomt vi har på slut av midt lalderne og indtåg og regnesgang, snellen midten her. Det er en noen tanker som speciellt i erfurt er i vinn, bland studenter og kanskje sellet til å loke studentene. Det er tre typer teoriere. Det er nominalisme. -Var det? -Nominalisme, det må vi bruke to setning på. Det er snakket om, at nominalisme oppdat av at begrepper ikke har en real existens, og begrepper god har ikke en real existens som kan sides til oss med god i seg selv. -Hva er det ingen verdig? Så faller nominalisme i kategorien med empirismen, om man skal kunne få holset til det som er observerbart og kan er kjennerstene. Det kombinerer med humanisme, troen på mensketspotential, fra antikken. -Rennes hansen utvikling av mensketspotentialer? -Ja. Det er humanistisk studien for høyverik, så studier med høyvermenning til det blir vandlig. Det blir vandlig. Det får flere faget i tillegg til det matematisk fysiske fagene. -Tegologien for flere studier. Det er vandlig å slengde alt inn. -Det som er etter det viktigste bidragne, - og nominalisme inn i luttest tankgang som jeg ser. Han mener at man kan ikke tenke er rationelle tanker og komme frem til religiøse samheter. Da kommer en kjent kristmysstik i billet. Det er en vester ekkert. -Vester ekkert? -Ekk i mister. Han levde jo noen par en rår før løpter, men han bring jo inn mystisismen. Denne personlige opplevelsen av noe gedomlig og religiøstiksen. Det er kjenne der religiøse på kroppen vekkig fra rationelle. Vi skal snakke litt om med katholskirket. Det er katholskirket i hyper konkret og veldig rationell i sin fremgangsmåte. Det er hans med slags motstikket og det er det planter set for øy i luttest. Vi måtte bakte det den torno-prøvlsen. Vi ser i riktig informert. Det er et samfunn hvor religiøn står start. Det er veldig løttablert. Det er stille spørsmående. Har du så stor var de? Litt som jeg fortsatt finner i store derra verdene, men som er roper har. - og dere har litt bort forholdet, at de noe delene og det om i takket være lyttere av det kan vi å komme tilbake til. Men måte syge på Gud, inn i kathorskirken er jo at han er en skummerløs streng man som dømmer deg og som du skal være på godfotene. Og gjør et ytterstøf for å bruke det over et plise, for å behakke Gud. Og så går det opp for lyttere når han sitter og filer så ferig for det han gjør. At han Gud er ikke sånn. Han viser text utdrag fra Bibelens og finner et av deg. Gud er noe av det han. Han er tilgivende. Han gir deg slakk hvis du har gjort noe gjerne. Og det er en helt annet å se på Gud på. Denne forståelsen får også betydning for hvordan du lutter for klær at mennesker skal forholdet. Den kathorskirken er jo opptatt av at du må gjøre noe for din egen frelse. Hvis du har gjort noe galt, da må du becjendige synder. Du må få tilgivelse og på den til å kjøpe avlat. Det er en klassiske bort betalinger eller bort samlinger. Når du løser viber, så virker du som at han konkluderer. Det beste å å om dette her i denne teksten. Hvorfor har manneske til nokt noe i religion? De drive feil. Det er at du kan skikkelig være et mulig par under åre for. Skal du kunne undervoere kraften av å lese teksten selv? Det ser du utlatt til liten grad blir opptilere. Og så av reggøse og kanskje også til med monger som er liten grad. For eksempel leste nye testamentet. Det blir for midlat i den. Det leste kanskje for klaringer på dem. Det leste gamle testamentet tekster. Det er Gud faktisk gang av skaltering. Det er en utlæstament. Det er en utlæst av ord. Det er komplext, språk og aldri skrevet på folkenspråk. Men på den tiden løter hål på oss, og uten andre sjev, blir det kanskje vanlig å løte å gjøre det. Det skal også si at det er etter å mæninger som er det du er å gjennig med kyrkanslære. Det er som du ser en av båda-analysme og humanisme som hadde blitt vanere i tia. I tillegklatt har det for en beveggelse i kyrkage eller forsøk på det en av de tilrase og de personer som Janhus. En del for solfursmade i tattene opprør og oppgjør med en kaldtolsk kyrkage tilrere. Når han blir den lese, så er det ikke så natan å dønde viss for som er helt udav det blå. Men kanskje også kopler opp mot ting som har selv da. Han reiser til Roma, han tilbringer et år i Roma i 15-10. Ja, hun er viss, velger. Ja, og kommer tilbake til Wittenberg å rette på. Der han på universitet i Wittenberg avleger dokturgras av hamningen. Se å få ansvar for biblforlesninger på universitetet. Det er ganske mange skilder fra de biblforlesninger. Studentene hanes de skriver ned. Det er ikke flere gjergjoner. Ja, og så vi kan se hva han har sagt. Hvert så ser man en tiltagende kritik av den katholskjyrkage. Vi skal være levig dag, og notatene du kan bruke som skilder material om 500 år. Vi skal jo vise gå. Vi skal jo vise gå. Det går jo en del år. Det er ikke for 15-17-19. Det er offentlig kritikken av avlatten. Det er en som er så stark ut på reformationen. Er nå som godst Martin Luther står for offentlig? Ja, fordi det er tilres annan da kommet med små. Han taler med små stick, ikkje til skildkåtingen som forleser. Det er pissa i eget treg i det. Det er det vi må ta ny å være en del at det er en system i selve. Men han forsøker å refermer det inn. Ja, han prøv jo forstent nå som med på disse tanken. Jeg prikk jo som det er fasenert. Hon har en kritiskoso, det er legetimt og det er kanskje synt også. Men han opplever ting både i Roma, i de Pavens makte, avlatten, selv opplever det ting som fornklå. Vi spekulerer om det er ikke helt riktig. Så du har med å russere at han har pleverat. Jeg har med en sknilak til ting, og det er tradition viktig. Det skal vi se, at det ikke er noe han setter pris på. Han blod av, for eksempel, kanskje kritisk til cirka seg til det til å ta det stilling. Sånn som de. Helt er en heveder seg rett til å ha genom napåstolisk successionsjon. Det er det tradition fra Jesus og genom oppostrene. Sånn at han har noen plever ting som gjør at han blir noe å tenke annet. Det er litt som festen om han læser om avlat, for det er den første kritikene han kommer. Ja, for hva er avlat? Du avlat er noe så veldig konkret som at cirken forvalt er et overskud av gogenninger. Særlig gogenninger fra helgene. Så hvis helgene har gjort go ting, så kan andre mennesker bruke de gogenningene for å gjøre opp for sine dårlig handlinger. Ja, kyrken deler opp overskudde i. Nessens om det er et akche system, hvor det bare er de deler opp i mindre biter, og seller de til folk som har lite. Så den er en mission, hvis man kan holde det. Men det tyd på det er det finnes jeg enkelt det som gjør så sjukt mye bra, at det blir et overskud. Det er jo. Det høres jo som et jæmpe bra økonomisk system. Det er jo en skjøt der jeg ville bra, du kan også. Etan vi har argumenteret om at det er bra for de som da kan få gode ill for all de som har for mye av det. Det er jo det som får socialt system. Det er et problem at du koste pengir. Det må kjøpe det avlaten. Det er en ting at du koste pengir nå, at du, som personer, priser det at gir ikke at godtar, at du ber om det, og du får avlaten. Det er jo da i mot. Du ser, at 15-17 er første gangen han viser det så offentlig å bynne å sprede seg på pamflettene sine. Ja, og det er jo igen ekonomisk insentiver. Det er noen silder viser til at flere av disse boktrykkene og. Avredikalt er det bakt tørene på den tiden. De ser en mulighet til å tjenne pengir på å sprede dette budskapet, for de folk er nu kjære på det. Det er interessertede. For å sitte til en kjilde fra cirka 15-20, var Martin Luther den mest berømte mannere kjela Europa. De skriften avstrykkings i en når man opplag. De leses av flere enda kyrkens tekster vanvys leses, for de bibleen er opp på latin. Ja, vil ikke sprakske verden? Det er en skrivig opp på tysk på døyk. Seenene skal oversetter bibleen og gjøre den til lengelig. Det er en del av hans filosofida. Men bare det å ha tilgang på skrifter som har forstår, er det nytt for det fleste mennesker? Det ser jo noe om næstagsfeltet. En ting er at folk kan lesse det, men folk kan lesse det for andre som ikke kan lesse selv. Det er det mange av. Men du har en fattet budskapet, har du den gamle myten om at han slår opp til sine sine. Du ser for at han gjør det effektene er med som en alt for store spiker i reinen. Han gjør det aldri slått om noen. Han fikte sente rundt. Han tog sprettet seg og det har slått om det, så har det jo kanskje fyreslykke lester for å blå bort enn. Men han sprer det og fordere og flere er blir presentert. Rellgijonsfåddend. Men skal vi dra det inn i denne stor konflikten? Han la sig det enkelt. Den kathorske kyrkken ikke specielt grafet denne kritiken. Ja, det var graketikk. Son Neljode fredster ut etterutetet som har hadt makt lenge at kritikk er vanskelig. Og Martin Luther med sine nye idéer om Bibelen er å vise mer reggonslører. Vi snakker ofte om disse sålarsetningene. Om i aggrunnlaget får litt uturgier, er at troen og lene kan frelser. Du trenger troen og der en sak med dem dig og Gud. Du trenger ikke kyrkens. Du trenger ikke kyrkene, det er helt at. Du trenger ikke kyrkeroen, du trenger ikke sacraementen, du trenger ikke å gå skrift, du trenger ikke å presten. Og det er også forløg grus om de tenker på at de kathorske kyrkken. Ja, for hva blir det en dag? Hva blir det en dag? Det er Gud, det har en dag trenger ikke kyrkende. Lytters sålarsetninger, skriftene, lene, Bibelen og sålafide, troene, lene er en trussel mot en kathorske kyrkken. Og det liker du mycket. Det er jo det. Det er jo det grunnlagende viktigste. Det blir det bare om det kommer til tre til to tilheter. Det er ikke bare formerett lutt til å få formerett, selvom det er så svenskt maten du tar det baser på lutt til. Det er minnebær i rutten. Jesus og Gud, bedokket ned der, til det er det fordi man tenkte at det ikke var selvsagt. Men troene er lene, noe nødene er lene og skriftene er lene. Jeg ser utløveret liksom det grunnlagende viktigste. Som du sa i stag, Gud, det er ikke så streng som noen til det antalde, men nå det. Det er det forstår du gjennom å lese teksten og den kan lese selv. Du må rikt nok, du vet ikke hva som er riktig tolt. Så det skal bare utfraksen må få til. Det er et hart arbeid. Det er ikke en lett motverkrisning på. Du skal toke teksten og jobbe med det. Men det er ikke vannene sagt med de og Gud. Du kan ikke betale kyrken for å få formerett. -Hvorfor er det så viktig? Det er å forlatt gjer at tilgang til pradis helt konkret. Det er så trån på et liv etter røden er jo realt for de aller av å freste. Derfor blir det også viktig for folk frest og vite hvor de skal komme med på riktig sted etter røden. Og hvis det er så enkelt som at du kan be om til livelse til Gud, så er det mye arbeidspart. Om mye pengensbart får de se avlatt brevende slipper du å forholde til. Du slipper som kostet masse pengen. Og du slipper å bruke i pesten som er slags mellomled. -Sjæp. -Vi kan ikke nødne at det er jo ekstremt måde. -Han er måde. -I fannet. -I fannet. -Det er en tid der også ytteringsfriheten den står direkte stærkt i Europa. -Jeg slutt nå midladden. -Nei, det er ut samfund som er for idag. -Det er yrkeskyssystemer med mektige konger og en kyrke som sitter med nøkkerne til felsen. -Det er litt vise som er en god politiker. -Han fyrt er i Tyskland i hopen om å få hjelp til å befri kyrken fra det jeg kaller for kyrkens babilonske fangen skal. -Det er en spil som på det gammeltestamentale perspektiven om Israeliten i Gjøpteke sant. -Han om en. -Det er ribabilonsen. -Ja, jo, forsovigt. -Men kjilden på Israeliske. -Ja, det er ikke så. -Sier at det er en referansity. -Ja, det er en kjent. -Men kort fortalt. -Lytter blir lyst i baben av den kultorske kjiken. -Tag det tid til at det er myt at å fram mot det prøver å få en kjent. -Ja, det er myn forholden kaller på en forantig gris. -Ja, det er hart. -Det er hart til det er det for en forantig gris. -Det er veldig no. -Till det er refermatörers, har gått til mot en katholsk kyrka enn entes deg i annen hus som ble øvbrent. -Sennere refermatörers som kallvin som kommer kanske kort tid til å ha en prøvjose og kaller på en forstiggeting. -Funk krikk som veldig bra, det funkker ikke så bra for lytter eller. -Få det viser at på en del makt mer i makt en lyttere har middelbart hvert fall. -Ja. Men det skal si såt han prøver å spare på en forstiggeting. -Tå byener meg. -Ja, så. -Han tenker at på en forstiggeting kan være en god og lert for å få løst opp i disse konfliktene, -men når på en nækter av brine på reformen. -Ja, for det blir allene å antik rishtig. -Det er viktig på en av det lyttere uttanspunkten, den regionskrytiker innfra. -Han kritiser er det regionen for å indsiden. -Han. -Det er kanskje det som gjør det ekstra modi, og det er at han er en del av en månggården. -Han er en udenniserateloggi som han har øydene hjert. -Så han gjør det tilfra i din frapartitiv i ångbart. -Veta og så hans nacket om. -Selv om mange ville ha det ikke er satt. -Jeg stør er på den på av en siden. -Han ønsker å gå brite med kyrka. -Lytte litt til å trekke på det likk. -Lytte litt til å sønske og legg i løgendyr region. -Han ønsker å reformere den katorstikirkande, -dere for å kanske reformation, selvom det strenkt. -Han får sags til å forsvare seg. -Han kan se det katorstikker sier. -Vis du trekk til å bak ut halsene, skal vi oppe å banenvisningen. -Gå er lytte i seg selv å forskjøke å finne ut om det er noe han kan. -Han er missforstående. -Nan er det en sier, det er mot min som vittet, -og siden å tenker det fjell. -Det er jo ikke kristlig. -Nå er det på den sier, så er det motgut, slære. -Vis som ikke er regnet. -Sånn er å, hvis de har tannret. -Han veil det sjo, er en viktig forn av veil det de har taget oss til. -Hva er det egentlig gjør han nå? -Hva er det? -Hva er det gjør han nå? -Det er ikke noe vært tilbake. -Det er samtidig også noe som skjer det politisk i tyskland på den tia, - hvor kasser Karlen fente, sliter med hållet kontroll på alle første dømene, -som har ikke alle mes. -Det er den første fredrigen vise, som viser seg å være en veldig sterk samarbeidspartner. -Tor du har fikk navn, han kan tolse kyrket? -Vis som var stykloppt av en memorobilie, som det ikke er. -Som det er en samme relikvir. -Han har en sjuk stor relikvisammling. -Han holder? -Ja, men også typ døperens fatt. -Ja, veien resten og luter det og vet hvert det er en bygge en sikkerhetisk. -Han bruker denne fredrikk, han får tilgang på et, når han blir lystig siel, -helt er lyst i ban, så blir noe personer nån gratag for eln kassolskikyrken. -Hva er det løter? -Folk er utet er en vidrepet, noe vi tar livet. -Ja, det er rett og rett og det har man nå du ser, han får en mulighet til å reklamteret. -Ja, og velger å siden er, er det ståre? -Ja, det er rett og rett og det er en veldig ståre. -Hva hetter du for nå? Han får fritleider. Han har paven lover at han ikke skal skade når han beveger seg frem til baket. -Han har vært bevæg i denne borgene i Vartburg. -Han har en samtlige om det som skjer etter hette på hvermsediktet. -Hverms to er maget, de spilt i hvermsedet. -Det var bra. -Ja, det var en god kjert. -Han har vært en god kjert. -Det var bra. -Jeg har en god kjert. -Vertfå kokelig der, at han står ved sin fruss. -Ja, han ser han kan ikke trekke til baket. -Den er en mulighet og spise for den katorskjirken. -Menn han har nok venner til å ha støtte nok. -Han blir beskyttet i denne borgene. -Nå sitter han bare i denne borgene. -Sitt til denne trappet og såvsjett den beveger. -Jeg tige måneder er noe i sjul. -Han står fast ved sitt standpunkt i den riksdagene i vålds. -Så bestemme jo kaisen at den er kjetterdomen. -Den skal fulbe i det siksant. Han skal banlyses. -Hans kjetter er en som tror på feil måte. -Banlysning hører ikke så gjernt ut. -Då blir ikke kastet ut. -Dette er ikke som å få den utvistning for skolen på to dørelis. -Banlyser er katorskjirken innebærer. -Hver i praksis er det ikke til den katorskjirken. -I teologisk forstann hvis man tror på dette. -Då er det i orie og flest også som blir banlys. -Den tar det jo hvis det er sett av det utrokkers fra muligheten til å oppnå frelse. -I om jeg får det gå er vi av kjirken. -Du får det klått om å motasakrementen ringer. -Du kan ikke motan atverd. -Er det sykesavring? -Det er en drøy ting. -Det blir litt som. -Egen klarer litt som å ikke få behandling på ett sykesda. -Du kommer ikke til åleve dette. -Du kommer til helvete da. -I en tro der det greier. -Det er påvencite utut. -Vi kommer konkludere med at det var farlig å være uttyr. -Ja, det er banlys. -Du kan drepe os. -Ja. -Då dere kan å oppnå frelse. -Men mindre uttyr. -Tenker jeg at jeg har med en et var kyrke er ikke. -Det er et viktig freliskap. -Jeg vil forreformere den. -Men det kommer ikke til å se. -Jeg tror jeg kan oppnå frelse uten kyrka. -Hva scepter jeg skal gøy? -Oke. -Då har vi for første gang biblen overshot til tysk. -Det er et intersang process. -Han sitter ja. -Er det da han har. -Jeg vet ikke kjenner det i historien, var han har det å mage problemet og noe greier. -Han hadde jo et veldig stor helse problemer. -Men en ny med mye saftetotet og snitteloggreier. -Jeg pølser rør. -Det var normal kromat. -Hva tar det om tottere og kjøtt. -Hva har hørt forsker ut av at det var hyggelig verve lyttel på webbantalvis. -Det er sef med interessam 4 plattbeam. -Biblen oppstår mot opponyt i lytters overshotelse. -Han i etter tid har det omtal oss som et mestere verkspråklig set. -Han blir viktig for folkopplysningen, hvertfall med i religiøsforstand. -Språke, det tyske språke, er å ha det som jeg takker for denne overskjettelsen. -Få det er en slags utansø for det tyske folk. -Det er å overskjette biblen fra et språk som bare de lærede kunnene. -Tyrtisk er at flere har muligheten til å forstå buskapet. -Grundegende principier i brot samtidst, men ellers lytterske lærde det. -Jeg har etter tid omtalet til teksten. -Du skal jo da opp din egen på solse, som du må finne ut at du må ha en rette forståelse. -Då er det for opp til det å finne. -Då tvinger du jo til omtagst. -Jeg har en ting til når du kommer til denne protesten av mot en katorskirken. -Det er jo at han kritiserer mokke ordene. -Fur det han ser, at det er i stedet, for man skal trekke seg tilbake fra livet til en mokke tilværelse. -Jemme seg for verden for skapverket i Gud, er det gode å gjøre. -Er det verden å bidra med gode gjerninger. -Jeg jobber med gode gjerninger som bryt jo med det mokkefeller skapet sitt. -Han gifter seg å la i 15-25. -Han kommer noen som er klarerbryd. Men det er så faktisk jobb å bidra til samfunnet har også vært noe som de bruttastandske samfunnet har vært ganske stak præg av i ettertio. - Er det bøs med å løke? - Hva han gifte seg som du ser? - Kvart er det? - Kattarina. - Det er søljebater som man har i Klosterråden, det er noe litt rikke følg. - Kjinnhællig. - Det er siden jeg vet, det er fycklig røsir. Det er til det allsame å på landtene er å overleve din kattolskikirken med søljebater. - Hva er det som er noen? - Det er rum masse brid på søljebater. - Det er noen stadevik. - Men han møtter motstand etterpå. Det er ikke noen av brutt med kattolskikirkan, og jeg skriver en bebel, der er litt som livet på frøyl. - Hva er søljebater? - Han ender opp med at Danne alle angser med enkelt de grupperinger og gå på en konfrontation med andre som ikke støtt er nå. Det er en stor hjem, en diskussion, knyttet medlem ham og en karsomhet er rasmus av råttedamm. - Det er rasmus. - Jo, men rasmus har råttedamm. - Det er også en av det fremste humanisten. - Ja, det handler en teologisk personlig mål. Han er fremstøer som jo vil på peb, men ekstremt kompromissløs og teologi. - Det er bruttstand til smund. - Det er mer kompromiss viljen. Det er en feilt åltning som ofte gjør det samt. Det er en av det som skal tråret. Det er det som er finne ut av hva den tror nær. De må lese biblene og gjerne gå i kyrka høyl på presten for å få noe av veiletninger. Du skal rikollere som art i en luttursalmer som man skrev, eller stor og lille kategiesmus, hvor han i forklaringer på ting. Det er ikke sånn at han. Du høres i innebennet som er helt prøvt som et tidsmus, så kan du tenke hva du vil. - Du finner deg igjen. - Du må finne deg igjen. - Du må finne veien. - Det er jo precist det om, men er det mer precist. - Det han har erasmuset, og det er med å være enig om er jo en menneskets evne til å påvirke egen frelse. - Og det kan du ikke prøve. - I verke om den terelbunnen viljen fra 1525, så skriver han om etter opp det. - At mennesker har ikke shanks på virke sin egen lutturskrivere. - Ja. - At mennesker har ikke shanks på virke sin egen frelse. - De må bare tro og be inne til livsene. - Jeg lager på noen. - Her er det pralelle i landet, prøvt samtidstretninger som må kanskje enda større gladen luttur, ståer for predestene nationselere. - Så ikke bare at vi ikke er i standslå på virke det, men det er forutbestemt. - Så det har ikke noldsklagsakt i det helt. - Hakke mindre jo alt, ved jeg siden i det retningene. - Jeg bare kom på lutter for bliv og svart på plærheten. - Katerstikken jeg bare kom på en kyrkaturkendning som jeg møler viser på podcast. - Men jeg lager til at titlen er lutter som devolens seckebippe. - Og der er det bildet, og så er det en devol som spiller på hodet. - Det er den type følser hanskapet i den katerstikken. - Men han får jo støttespillere som har svart det gjør ting han ikke er for. - Han støttes jo en del bevønner, det blir bon opprøy, det er det på folk. - Og han ønsker ikke noen dvendevis masserslagt av katerlikkere og drap av folk. - Nej. - Men det er gjernede det som skjelad skal dette her en form for. - Det er en brud med den reformationen egentlig. - Og det blir jo en form for politisk kampale, for det er noen første regler og støtte lutter, - fordi det tenker at gjennom protestantisme så ble fristilt fra maktatiden katerstikker. - Det kan få mer verdslig makt med regner eller kyrkasskake kontroller med. - Men et andre ikke er ni, så det blir jo også for å foro til å klige. - En klige er Europa regjonskryger som springer mye ut av dette her. - Og i mittelbart så skjer det også ting som lutter det som sagt ikke er fennende. - Men er det ent i religionens historisk så ender vi åp med en spritelser kyrk. - Ja, men det som er, det finns forhede spritelser hvis du går längre tilbake tid, - men en katholsk kyrken blir spritet opp i en egen gren som jo kalles luttursk protestantisk. - Og som jo blir populære norge til norske reformationen som er litt senere i 1537, - og da har du et norre Europa som følger lutter og ett höre Europa grovt sett som følger paver kyrk. - Men dette er åpne vi gjenn for andre reform veldsjø. - For man ser det mulig, liksom, for du har en kabilism som jeg har redanne ut, - det er vidsvært og som har så ble populære i Scotland, - du har en engelske reformation med en glekanske kyrka. - Den du har en engelske. - Og det er ikke minst spritelser inn for den protestantisk kyrka lenger, - det er kalle protestant på veggelser som er luttursk lenger. - Du har brudt det er inn også, for det er litt røyter utav nordning, - det er kyrka smakt begrensene. - Er det ikke noe døndig? - Du har en over her i pavene. - Så har du senere pindsjemenet, og du får andre avskalninger inn for en protestatisk. - Møst det er graden i en av katholsket. - Og i skal også huske at det er inn av å bruge protestantisk veggelsen, - at du kanskje finner det største pietiske veggelsene, - det strenge ståringene. - Sånn netto vektlegger det indivetøle forhold til Gud, - med mer en stafarsjen inn katholsket. - Men vi kan ikke se at den katholsket er ikke en stor frikt, den blir generalitet. - Ja, det blir jo for å råre og sprinkelse, og det er miste å sitte. - Håller punkt? - Ja, det er jo for å få jo også motre reformationer, - og for at en katholsket kyrk er at det er for å sprengere rettninger til å få kjelletiden, - og noe som innebærer å prøve å ta kontroll tilbake, - noe som innebærer å gjøre endringer for å gjøre seg selv litt mer at aktiver, - og så til pasletta, at det er et fertre slut man også tar penget på det avlatt. - Hva har du sammen for å gjøre en spine? - Mere eller mindre hern ikke? - Jeg har aldri sammen for å forinner. - Kyrk er at jeg er funderet smelomød, men ikke økonomisk. - Exakt. - Og du får jo noen snakkefor i flere underårsperspektiv, - men du vet man kan ikke litt til se her en så stor lødning, - eller så gammelt radisjoner eller gruppe for ikke snuset fort, - det tar tiosenusen og så stor. - Så når det er ettervert begynner å. - Hva skal hette det? - Hva nikuladesbrokene? - Så er det begynner å forrette guttenste på fokusbroket. - Ettervert liksom, sånn, sånn, det er litt lød. - Det er ikke lade, det er ikke lade inn. - Texten er veldig åpnus, så det er over på fokusbroket. - Jeg synes det er på nere norsk det her ser det her. - De er ble tå på for. - Vi befinner også det i stort forrøyning. - Det er en 2000 år gammel kyrke, - de klarer råsnus i Løpan, - ja, i Løpan er det la til 200 år, så er det så. - Ja, det er godt. - Men det er noen. - Det er. - Vi kan snakke om at Løttere hadde det litt tøft på den tja, - men det er en gruppe som alt. - Ja, det har tøftet som. - Ja, det er børnevnen, se for bins med Løttere. - Løttere er jo. - Du sa han ønske tilke krig med Jæropa, men han er jo. - I sitt ettermelig, man nøyner hjulutter og jødene. - Ja, dette er det du tenker på. - Ja, det er det her. - Det ble så vitt belyst, det var jo markering, - og forlutter friksmangerstjen, for det formåsjon. - Luttersen var fem i røyning. - Og da kom du ut noen kritisk, - tekstet ikke til Lutters forhold til jødene, - og hans ganske til vært flamme 90 cm. - Men det er det som har vært med å kommunisere, - man har vist om det alltid, for det står i klart tekst. - Vi har jo ikke samt på det, men man har kommunisere, - for man ikke kan tenke på det. - Men det er greit å vite. - Jeg tror ikke. - Luttersel sa jeg, jeg liker et med mye lutters tekstet, - det blir det bedreiret vært. - Og han har ikke så veldig. - Axvelig har i toden i bynlsen mot jødene, men. - Men problemen har i en tologisk av at. - Kristnommen siller seg fra jødene, - at de tror på Jesus som en sees. - Og lutterementet, at jødene. - Bør det å vende seg mot den rettetro, og han skrev mye. - Om dette, men et vært så blir ordlige, - det som kalles kamp skrifter mot jødene, - der som er noe overgår, har et du kanskje kjekket Husken nøres, - et tekst fra 15-43, som lutterskrives, - som heter "Fond en jorden ond i en lugn", - altså om jødene og deres løyner, - han altså sitter på, vi ser kunde, vil jeg stocket den jødene, - ned, stocket om ned, - og i mitt raserien, noen bor det med mitt svært. - Men det er en ting jeg har, - vi måke fremst til det her som om det er, - måtte lutter, - selv som er så stert imot jødene, - fordi det er anti-judeske holdninger, - er jo helt vanlig i Europa, - og det området som man bor i saksen og sånn, - det har jo jødene vært utvis til flere bølger på 13-14-20-talet. - Ja ja. - Og så det sige, så det er enkelt det kilder, - det eksisterer til å næstickke jøder i saksen, - så det at lutter ham nå nøder er ganske hus av en synlig, - eg samtidigt det er jo en delen lang tradition. - Ja. - Rett også et basert på at de ikke er rett tro nå. - Ja, jeg har også vært ikke personlig at det var mere, - det høste det bygget veldre av dem, - men det blev en forn for akademisk, ekakademisk. - Det blir en teologisk nød. - Hva han ser er, han er en siden, - vil han siden at det er, - han ikke oppfordrer til dra på jøder, - men det er, vi burde brændesyn og gogen av det. - Det er jo ikke siden sikken, - og så er det andre, - det er en annen teximetis, - men også han er om koncept i jøder med en person, - men det er hans klart sild i, - eller for den sakskylle, - ekstremistisk, - slimsk i grupper som ønsker å drepe vantrov, - og det er jo en del i nød. - Det handler om at man mener at rostforrestilling og kulturen er så på sjovt, og det er alt at det har ikke kommet. - og de er fjelig for å vil ikke til oss med dem eller dem å vennom. Men uansette hva han mente dette ble, - - og brukte for det de var vart av norsisten på trevvittalet. Det brukte å luke ut hos en skjakson fra en tvigur, - - for at gøyene var mindre vart. Spårene er, og der er 400 årette på. Skal så si så at luke ut med Kalvin, - - så var det en forkjempyr for hexeprocesene. Han er ikke en mime. - Fjern, det er vannt. Vi gløyder. - Vi gløyder med mørk. Vi gløyder så mye her i Norge, - - hvor man har vildt å ta vokketiseren. Det har man vart, prøvd samt. Jeg har alltid gjort det i eksantikretiseren, - - for det er maktsyke, for å få en kontroll, sosialkontroll, - - blabla blabla, og forrestrenge. Men det strängeste og mest delvis reaktioner - - er etningen om å få kristina, men er gjerne avledt av prøvd samtidigt. For de går avledet, det er grænser for strängen, - - katholsk, menet kan være med tanke på at de må følge - - en strukturer omfra. Du kan ikke bryt ut som jem med det. Det var ikke uten å få ble kjerske, - - pavene måtte ikke greit og pavene vet - - at gratt og som får det går over alt er i omliske på. Men i prøvd samtidstens så er det ikke noe, - - men da får du den som piotistisk grupperinger - - som danske kongen på søttermuthaler som nækter folk - - og smil i stjøven av en skater på söndag. Du skulle bare tenke på gutten. Du ville ikke smil må åpne tenken. Du skulle ikke vise tenken for at smilte du for mye. Du hadde stengt til ateråsjon. Er det hexibrendingene? Du snakker om katholskøy. Ja, men du snakker om katholskøyetere. Inkvisessionen, den drepte feire folken - - der produzene i hverisinde er hexibrendingsprocessor. Jeg tror man, det var jo måne mer å - - du skal ha fått det, det er ikke bra. - For å må opprette se. - Ja, og dider dem til feil. En menspruttestom har brukt mange hauretriks for å - - forkvitsa med mange mennesker. Det ligner litt på de fleste processer - - det er en sterk maktperson. Exant så oppstår det til slags maktvaken. Du ser deg i - - hvis man feller en diktater, og det ikke er et klart system til taver - - så oppstår det en sterk kamp om makten. Da blir de jo fraksjoner, og da blir de noe - - men jeg miller det andre er mere extreme end diktaterne. Ok, da tror jeg vi er greit en om. Ja. Har vi løp nå? - Nej, jeg har vel snakket nok uttyr rundtyr løtyr. - Løtyr løtyr, løtyringene av Europa. - Jeg har løtyr. - Det er bra gøtyr. Men da trev vi si atter greit, så hvis det har holdt uttvalingen - - så gratulerer til noe har det lert noen løtyr kanskje. Nå løtyr løtyr, når styr løtyr. Rellgjonsfåde. - Hej, et liten tip til deg med barneme. Du er et enn følesen når du åpne skap og ingenting passer. Hås kubus får årt godt når 25 % rabatt på alle barnene klær - - når du kjøper to eller flere varer. Basikler, merinor og åter og uer. Du er alt de stenger til bedre hjelpadebutikk og på kubus. Godt man har kubus. - Nå får du et stort utvald påskefavoriter til extra lavefriser hos Asikivi. Som for eksempel tursokoladen 6 bakvikløns til 49. Eller varmen for frisken og påskefavoriten. 4 ganger halvandliter solosuper til 69+ pant. Og alle store solosokoladeplater fra fri av nider. För du nynner til 29. Al til påske. For du billig hos kjivi. God påske. Power of Fisk komprimerer 2 minutter på 30 sekunder. - Hej, søjper, du kunne ta to på Tim's Nason. Nå har det jemmekontogrenne. Det har tagt helt noe. Der er ikke justent. Der er ikke tonne. Jeg er en som feiste feistefyr. Nå er du okkje at nå er jeg jemme. Det var jo bare for jobba litt som nu forstider. Det var jo måbe åpne for å lage deg når han skal se på dusken. Det er krevene og verkjef. Heldigvis er reinskapet enkelt. Power of Fisk befrinnet enkelt reinskap.