Episode 32: Legemiddelassistert rehabilitering

- og vi kommer til en ny episode av sykoppoden, en podcast-serie, og printelig utviklet for medicinstøtter. Men vi bredder nytt til det brederelag av den orske folk og hopper mange hører på oss. Jeg heter ærlenstrangasjor og har overlegget. Vi skulle ikke sykeselse av hengeet ved universitetet i Oslo, og skal lede denne episodeen som skal handle om leggemedelassisteret i rehabilitering. For å hjelpe oss med å forstå hva med de handler om, så har vi med oss Thomas Clausen. Du er professor og leder for centrer og rus av hengeets forskning, Seraph. Ved det med medicinskefakultet på universitet i Oslo? - Takk for det. - Ja, og Thomas, leggemedelassisteret i rehabilitering på vokken med noftet bare omtaget som lar. Hva er det for nå? - Ja, det er vore sider litt til den. Det er en behandling av operindelige vart så her du gynner av hengeet med noen leggmedelig. Og det er vanligvis koblet sammen med psykosocialet, tiltak, med formel om rehabilitering eller stabilisering som av patientene kan fungere i livet bedre. - Nett opp. Du ser her og hengeet med hengeet, men det er det som oppiatt. Opiøyder, mot fin lingen stoffe, så har det avhengeheten til uleket en typen stoffe, hvis man først har blitt avhengade, så vil den behandlingen fungere. Men oppiinnelige, hva er du innavhengighet, men i dag så er det også mange som kan bli avhengas, sterkes, martestillende, oppiidbaserte, piller, som også i princip kan officielle forlare. Ok, så kanskje vi har nette på det er fint å ta litt som sånn innledningsvis her rundt dette med oppiatt av hengeet, fordi det er da hvor mange er det som ramlesa det i Norge i dag, sånn. - Ja, det er det om det. - Ja, det er det å ha helt noe jaktige oppgave for hvor mange som er avhengig eller har problemetet. Det er jo anskelig det vet vi ikke. Det har vært estemert for Norge at det er i stølsøy den 10.000 tol tusen som har problematisk oppiida hengehet for å gjerne de illeggade oppiidene og herover inn og eller inni serer, sånn at det er i den stølsøy den 10.000 kanskje i Norge. Også har det nok de senere arne vært en økning i antal for folk som har utviklet avhengighet, det er sterkes martestillende pillene, som nå kommer det tillegg. Det toppen er hvor mange av disse 10.000-12.000 eller kanskje de har med i dag, kanskje vi er de seg flere, den har hvor mange av disse er som er inskrevet i lade. I dag er det over utgangene i 2020, så har det rett over 8.000 ladebassen til Norge, og det er økt litt år for å rikte nok litt mindre økning vart år de siste årne fra dette bynter som en nasjonal til hengelig behandling i Norge i 1998. Det har ledet oss litt på historien til kanskje for hvor nå er det dette blir introduceret som en behandlingsform i Norge. Ja, vi kan bynne i Norge, og behandling avhengighetsliddelser i inklusive, og byd avhengighet, var og brindelige og i etterkrigstiden og främpter 60-tale, var basert med på psykosocial-interversioner. Man kunne bo i terrapøytiske samfunn eller sånne bofølgeskapen går, og skulle læresa bli både rusfri og gjerne læresa noen yrkesrettede aktiviteter, og så så man at særlig for det her å innavhengighet, at mange ikke klarte enten å gjennomføre behandlingen eller hadde tilbakefallen også rast etter på. Så hadde den medicament fri behandlingen hadde ikke noen stor syksje, og så kom det med utspringer i New York faktisk på 60-tale, en ny behandling hvor man bynte og behandle med metadon, et oppgivid, et morfidenstof egentlig, med også. Og fra det så ble det utviklet en modell og som ganske rast i noen landbare tattigbruk, som om trenn som vi kjenne lar behandlingen i Norge dag, så i Sverige, for eksempel, så bynte man bare en par år etter at man hadde etablerert etter i USA, så fortsatt på 60-tale, så bynte man faktisk med den behandlingen i Sverige. Men sin Norge så var det ganske mye debatt og diskussion rundt og en perioder var det for byt. Heldsdirekturata den gangen hadde for byt bruk av metadon, for i behandling her i denne hanget, men så ble det etablerert som en national behandling i 1998, og det var delvis forklart ved hive, ved min, så var den gangen blant inni seren brukere, og så ble det et tiltag for å prøve å bremse dem, og så har det siden jo da vært en behandling for opp i denne hanget, og om økningverter. Så i Norge så er da historien med legnvis en legmiddel til å se verabilitering denne litt av aktivere gamel. Skal vi, så er vi forestet, og det går kanskje annen å si noe om at derda denne historien kan også deles i to, og at hvis man tenker i en behandling som eksisterer rettningslinjer og forskrifter og sånt, vil vi sige litt om det? Ja, til å begynne med, så ble det da beslutt å starte lar behandling i Norge, men vår utgangspunkt er egentlig bare en ganske stor motstand-motor, og hvor det alt her nativer var den medicament-free behandlingen, og måle var det at man skulle bli rusefri og kvitt av hengeheten. Og så er det noen der som ser på det, at jeg har bare statt ved et stoffmet av, og man behåler av hengeheten, og det var mange og langere diskussionen opende, men med det utgangspunktet var så på strengt og forbytt med et adon, så ble jeg så programe man designet og lagde det ble ganske strengt, og det som jeg beskrevet som høy-terskel, man måtte være minst 25 år, man måtte dokumentere minst 10 års opp i dag hengehet. Og vi visste bare, man ikke klart å følge i regelne i program, så risikert man å bli skrevet ut mot sin vilje, så det var det ganske sånn strengt og begrænset program de første årene. Og så de første årene, så var det ganske sykefolk som hadde virkelig lang rusbrukskarrierebakser som kom i program, og så det hadde hei sykelighet og dødelighet. Og det har jo vært fra det ble et norsn av program, så har det hele tiden vært i forskjellig retningslinjer og forskjifte å regle rundte, men det kommende revision er reglene i 2010, og vår hod overskriften på denne revisionen var en slags normalisering av behandlingen og en god del av de strengge retningslinjerne ble fjernet, som dette må aldri skrens krav til antal år med avinget før man kunne få behandling og så vidare. Det som jeg tenker er veldig bra, det er jo for de fleste syktomme er det å la folk liksom tvinge de til å først være syke i 10 år, før man kan i det behandling det gjør noe med prognosen, så sånn at det har gjort at programmet har vokstraskere og beholdt flere patienter, og er det for eksempel nesten ikke venteligst på behandlingen. Det er nesten ingen som skrives ut mot sin viljelenge av programmet eller sånn at det rummer mange flere døren har blitt høyre å vire nå inn i laren enn vad det var til å bynne med. Jeg var slå om at det har litt måske skjedd parallell på at det med en egen specialitet i enn for Rusmedicine har materialiseret klaser, så det er en generell utvikling i det i Rusfeltet og kanskje som blir mere medicinsk om, eller hvor det medicinsk elke på praterda, og så tre er inn i større grad på banen, og så i Norge er det riktig å ha det. Så sanns av det en av den som overrøyder på samfunksen i vår endring som er kjent for å avrøyre fra 2004, hvis jeg ikke skulle fjøre så, så var det en som rusreform i behandlingsapparatet hvor avhengig et sprullmatikk framtida stort sett å være håndtertig i socialvæsene, og så fik Ruspatienter og lar patienter, det blir patienteren deler helservæsene fra 2004. Det har blitt mere helser rentert, og det er igjen vart diskussjoner og kritikker, det har vært kanskje blitt for mye med dikalisert, og så videre siste. Men i dag så er det rusfeltet i Sykhusvæsene, og så det som heter TSB, tværfaglig, specielt Rusbandling, det er tværfaglød, det bestører socialfagl ut av nede psykologer og legger, og det er sammensatt i interversioner med legemiddler og psykosocial interversioner. Du nevnser den rettningsvide, og der står det jo, jeg lest litt den i går, det er interessant for ravefrøybrøybrøybrøybrøybrøybrøy, men den er jo det, at den er fra 2010, og så står det veldig tydelig, at den kan revere til 2015, og så lett jeg i går februjelskette den reviderte versionen, hvor er det? Ja, noe, den er fortsatt revisionen, og har den kommet så langt at den er ut på høring, så det kan henne at den blir lansert inn utgangene orde, eller til i nestår. Men på hva jeg har vært, på hva jeg lenge, det er sant det. Den kommet. Ja, men det er bra. Men det jeg skulle sige var at når du sige snakker om det socialvesen og sånn, så er det også fokus på dette tre part samarbeide i hvor den lar behandling skal være organisert. Ja, men for selve lar behandlingen er organisert rundt det som kalles tre part samarbeide, som består av socialvesen og er repräsentert vidne av. Og så er det primærelse til hennes fastlegen, og så er det spesialist til hennes til hennes nærne, var legge eller behandler i TSB på psykusnivå. Så de i tre aktörerne er med urund og sammen med patienten og skal samarbeide om det er vore. Ideen er at det er en behandling som krever, eller i hvert fall drar nytt av spesialist behandling. Samtidig så er det, der hvor patienten bor, så hjemme i kommunen og med det tjenstaperat som er der, som fastlegge og socialvesen som skal være de som har tettes på. Og når at derfor så er de tre aktörerne med i tre part samarbeide i lar. Men beslutningen om å starte med de slegmedelene gjøres i spesialist til hennes. Ja, og så man må søke til og her som er en henvisning som man må til spesialist til hennes. Så når det er den vurdering og man har på måte rett til behandling, og så gjøres også beslutningen der sammen patienten om både medicament, valg og oppstart. Som skjer i spesialist til hennes nå så vil det normalt ansvare for videre behandling overfører, så deleggeres til fastlegge, for videre oppfølding. Når den er stabilisert, så skal man også skreve fastlegge og spesialist til hennes, typisk, være i dialog, hvis det skal gjøre spesentlich endringer i behandling, sånn som då doseringsendringer og medicament, endringer og så videre. Okay, så det er veien inn, og da litt viker kriterier som er, du har nemt oppiatt av hengehet som et måte kriterier, er det andre kriterier for å bli rett inn i lar. Så nå er det egentlig ikke det, nå er den etablert oppiatt av hengehet, og sånn dokumenterten, hvor det er satten diagnose rett og slett, og det er det eneste absolutt kriterier nå, og det er alderskriterier. For eksempel eller varierhet av littelsen er ikke noe eksplicit, samtidig så er nok realiteten, at veldig få veldig unge, og som har kommet veldig kort i sin brukskarriere, startes i lar, og som man vil nok ofte, tenk å se at de ingst og de med kort karriere, at man skal prøve alternativ behandlinger før man bynner lar, for de lar er en omfattende behandling og gå inn i å bynne på. Og den har på den steltet langtidsfallet, sånn at det er ganske genomsnits alder for de som starter i lar, er fortsatt i Norge dag syv og tre dvår, første gans lar behandling er genomsnits syv og tre dvår. Men vi vet når vi snakker med larpacenter så er jo det by med her og inn, er du en tyvår. Så egentlig sammen har gått 15 år plus, før man kommer til første lar behandling. Det er fortsatt sånn at det er jo ofte en så langt rysk karriere, før du blir. Det skulle man, er du der, hva du skulle ønske at det var, for du snemte, så vi har velet være negativ prognostisk faktor. Ja, så det har gået med ubehandlet på måte sykt om længere, ofte ikke nå positivt, samtidig. Men jeg var inne på litt forskiktig med hva er det han super aggressivet med å starte denne behandlingen på det helt unge. Men at i minere, når det har vært en fordøl om flere av det startet, og blir stabilisert i behandling tidligere, en 15 eller 17 år. Det er rett rett til det bortertet på her i nåt jeg har vært hensig som jeg ser for mange. Man ser at jeg, sånn så blir det kommet inn i en negativer kronisk fordeløp, når man kommer dit hen at man søker seg til lar. Jeg tenker sånn umedelbart, og da faller de syk og social deri abliteringstiltag nå, så blir det samtidligvis enda vanskeligere da. Og nå målne med, fordi man ville ofte tenker seg at med såv lang var i avhengelspromotiksel, vil også måtte funksjolsfall. Det er jo lang ofte en lang historie mot en forskap, vil jeg tenke? Ja, jeg tenker det også, og som du inn på, så det nettopp er mot en forskap og er reduceret. Er det lang var i lagfursjon på mange av de normal tingene man får ventre av folk? Det har jo virkelig fått satser, jeg er nu hvis du har vært i elgalt rusbruk i år tid, før du kommer til behandling. Vi må snakke litt om hvilke meterkamenter, der man fortilbe dem. Du har nemt metadon som påmått den, vad som har sige det klassiske larmetkamenter. Men det brukes vel fortsatt i hvilke det. Hvordan har man velge mellom som per dag? Ja, det er to hovedlegemedel til egentlig, men så er det en av det her en par tristig, men vi kan byde om metadon og metadoner. Det elste og det første legge medle, som det brukt både i verden og i Norge, i denne behandlingen. Det som kjenertegner det er at det har med en 24 timers halveringsstid, så det er langtidsvirkende. Og så er den flytende vesk man skal drikke, så det er en perorab behandling. Og det man da får ved å gå over fra heroin, som er en kortidsvirkende opp idstof, som er med virke tid, kanske bare på en tim egentlig på ruseffekten. Så man må dosere seg tre ganger om dagen, hvis man er på heroin. Så får man også en stabiliseringseffekter, og man kan ta metadoner når man byder i lar en gang om dagen. Om man kan ta det peroralt i stedet, får det indisere som er det vanlig for heroin, som man kan endre på måtte betydelig din negativer konsekvensten til heroin bruker. Så man blir rus opp levelsen, kanskje som indre. Ja, så får det at rus opp levelsen henge litt samme, den er virke tid. Det er noe av henge med larmedesiner, det gir i liten grad ruseffekten når man er tilvent med dessin. Men det gir fra vare abstinens. Og sånn at det er den der stabiliseringen faktorn med dessinne, man får ikke abstinens, men man får heller ikke de høyeste toppene opp levelsen og rus. Og så får man i tillegg, så dette er stoffer som virke på opp i de receptur i gjerne. Og ha ganske høy som binding eller affinitet som vi ser til det, sånn at hvis man tar heroin, mens man er i behandling med tadeon så får man egentlig heller ikke effekta heroin på toppene i segelig grad, for de metadoner binder seg sterkere til disse recepturne. Ja, nyttopp. Så det var en metadon, og så er det andre hovedlegge midler, bupperen og fin, et anet, må finne stoff med en litte anvirkningsprofil, men samtidig også mange liker til det her. 24 til 36 timershalderingssiden, så lang, virkeningstid, man tar det peroralt gjerne som sånn det subling og alle tabletter, eller en film som ligger i munnslim hin eller den slags sånn at det er opptak i munhol. Og ellers dis samme effekten, at det ikke er rys, men fra hvera abstinen så såvide. Og det i kombination da med. Ja, og så er det. Det er allveløyleg medlebademetadon og beprunner fin har det vese at de kan missbruke, og de kan bruke styrhusøy med oss. Så bant personer som ikke er tilventet, ikke er vann til å ta disse legge medle, så vil man kunne få rysefekten når man begynner å ta det. Ja, de kan også inne i serie som man har sett at de er blitt inne i serie til både tablettene som er liksom brannet opp og metadon vesken kan inne i serie, så da kan de i både rys og rosse. Sånn da er det laget et beprunner fin legge medle som har kombinert med et aant, en avoksjon, den tar kombinationen beprunner fin avoksjon, og det er legge medle. Er det laget sånn at man ikke skal kunne få eller man får veldig liten effekt oppidstoffe ved inneksjon, så da virker en avoksjon når man inne ser det, mest er liten opptak. Analoksjon når man tar det perrodalt som man skal, sånn at det er liten effekt av det til eksmedikamenter, men det skal beskytte eller hindre inneksjonen egentlig. Så det er en sånn risiko reducerende tiltak med den medicinen som gjør at ikkje skal bruke oss på feil, måte og helst heller de ikke av andre end i tiltenktet skal være mindre attraktivt og omset til det. Og det er peridag nå måte å ambbefallet først valg, er det det? Ja, i den hjelene rettningslinjen som nå er det ikke nokta er i revission, så er det kombinationspreparatet som er ambbefallet som først valg når man skal starte ill er. Men det er ikke absolutt, og så er det ikke et krab, og man må prøve det først, men det er en ambbefallig måte jeg skal man tenke på først valg, fra som et alternativ. Også skal man velge medicament basert på helde kliniske bilder og dialog og i også patientens preferanse, for det er litt uvik, ulike virkning på disse medicinen. og som et adon er den vi kaller en full agonist for oppgidig, så det er en rettlinje som dose effektkurve, mens bupprenofil er en partsjell agonist og har et såkalt en tak effekt hvor en del og oppgid effekt ikke er linear på sammåte, og som gjør at det å få respirationstans over doset er noe man i mindre grad får på bupprenofil en på metadon, for eksempel. Det er en del av patientene, vil ofta ha preferanse for metadon, det kan og gitt litt mer anslåndslags oppgid, berolegende dampene effekt, man bruker det aktivt i klinikken av service patientene, for eksempel har samtidig angstledelse, så får man med det dampene effekt av full agonistenen, partsjelle agonisten for eksempel. Hvor er denne fordelningen om du nevnte det 8.000 som er i lar, og hvordan har det vært? I dag så er det knappe før, det er noen av 30 procent som av patientene som er på metadon, og så er det majoritetene på bupprenofil, monen og preparatene, og så er det en bupprenofil, og så er det nøy huske ikke nøyaktig presentene, men noe mindre en halvpartner av bupprenofil, og på dette kombinationsperparatene. Så er det en par ny ting, som har sett bør det siste åre et nytt bupprenofil i preparatene som er depo-ineksjon, for en eller 4.000 variet. Og da trenger man selvfølgelig ikke da å tenke på dette med daglig interke medisiner, det er det alt med at medisiner kan komme på avvege, eller bruker spandermotter, forsvinner i stor grad som problematik, hvis man har fått en interne muskler depo-ineksjon. Så nå er det over 1.000 og laire patienter av de 8.000 som er på bupprenofin depo, og det er bare i løpet av de siste 1,5 år inn og sånt. Som at jeg hadde en så betydlig populeritet, eller hvertet ønske i bruk også blant patienten, og da slitt man å møte opp og hente medisiner, for eksempel så ofte. Og man har sett å være ikke minste siste åre, så har det vært i betydlig bruk i oppstart av 9 patienter, for det er reducerer og behobe for regelmester klinisk kontakt. Ja, og for det har vi inne på et land med at for det er jo ganske strengere regel knyttet til dette med på grunn av mislugsvare, så er det jo en del regel knyttet til lutevering og observasjonen av intak og. Ja, og det lager behandlingen, jeg præder å si at jeg er en det består i en belang, belangsegang, mellom tilgjengelighet av behandlingen som kan være på en skala fra hei til lav. Og det vi vil at det skal være høy tilgjengelighet. Og så er en anskala, det er en sikkerhet og forsvarlighet, men det syns forsvarlighet i behandlingen, den kan også være høy og lav, og den skal også helst være høy. Og så er det bruker med verktning og patientmedbestemmelsen som også kan være høy og lav, og den skal også være høy. Når vi prider å tage en av disse ekstremt høyt og sier at den skal være absolut høy, så vil det gå ut over de andre dimensionen som blir relativt sett noe laver. Så da forsøy er det å finne en belangsemedelom tilgjengelighet, bruker med verktning med oss som medicinsk forsvarlighet og sikkerhet i denne behandlingen. Og det med sikkerhet og som ofta som kontrol, men jeg liker å snakke om sikkerhet i behandlingen, det er at man skal være trygg på at det er patienten som får mediciden i seg. Og så kommer de riktig mun og alle helst på riktig måte. Og det de tiltakene rundt er handler om utlevering av medicin. Og alltid i bynsnelar så er det daglig oppsavert indtak av behandlingen, at man må møtte opp bærdag og liksom visar at man ikke er for påvirket og sånn, og så får man medicin. Og så ettervarts så vil man få utdelningen med medicin for flere dager, for opp til en uke, for eksempel. Og så tar man med hjem for 6 dager og styre medicineringen selv. Og så er den an som sikresaspekt for det at det er, hvis man kombinere lar medicin med særlisen andre centraldempende legniddel som benset igjen som finner alkohol. Så kan man få overdåsen, så da får man interessert i bruk andre rusmiddler og da er en del av kontroll til takene ur innprøve for andre rusmiddelbruk. I disse dette blir de konfliktere, mellom, kliniker og lar patienter, hentåedningene og ur innprøve kontrollene. I øymed så er disse nye depo medicin, et fremskrit, for da vil man ikke måtte tenke så mye på den siden av saken lenge. Men er jo så siden misbruk, også du snakker om benset i biner alkohol også et mindre problem når du stopper på dette depo. Det er ikke nødvendigvis da å komme utfordringen fra ekke nødvendigvis mindre av det, og det som skjer når man gi depo medicin for den vantagangene er at patientene har vært for ekten nødvendigvis grunn til å møte opp og hos behandles ofte som følganger. Og man kan miste litt av næretten og kontaktene og tilsiden med medicinske forsvarligheten, sånn at det er jo. Man vil kunne tenke så at siden misbrukter er problemen, vi vet at med de siden ikke kan dele så eller bruker så andre. Det vet man med de nye medicin, så det er et fremskrit. Det er interesse om du nevne retten med tilgänglighet og mot forsvarlighet, og det er jo at man får den, det er jo en sikert veldig mange lytterne som også har sett den i spørd dokumentarene om oppgid med epidemien i USA. Hvor veldig mange vil si at tilgänglighet har gått på bekostning da av sikrets for den staltninger. Det er min jo på måte om hvor viktig det er at vi også på måte høre disse sikrets for den staltningene. Ja, det er jo tilgänglighet at leggemiddel og potenselte rysmiddel i samfunner som har gått helt afskaffte da i USA, hvor det har delt ut store kante sterkepotente smartstillende piller til folk hvis det kunne nikkene og noen spurt om det hadde vonte sted. Og så kunne vi formes at hundre sterkes smartstillende hjem på måte. Kan vi spørre den, for jeg er litt sånn i tidende på gjenne av den dokumentarene? Hvor stort er det problemen i Norge med disse potente smartstillende med de siden av henge et nytte til det? Ja, det er noen og smag inklusive som er litt bekymret for den utvikling vi har sett i Norge også over de siste 10 årene. Vi har ikke der at vi ser amerikanske tillstander i Norge, men det har vært en krafte økning at bruker det ikke minst i sterkeste pillen. Det er også koden og luksekontin, og så har jeg at et legmiddelsmart mest i søkkelis i USA i Norge også der. Og 50.000 som får dette vært år i Norge nå, mange får det på blå recept, som tilfår det uten betalring og de får det vært ruk og være mant igenom. Mestpartnerien får kroniske smartstillstander, og det er en ny måte behandle kroniske smart på som vi har sett i siste 10 årene og det er økt kraftig. Jeg sa selv så er ikke det bekymringsfult hvis alt ikke bra, men det som vi har parallelt har sett, det er at overdose tal i Norge, nå er dominert og piller som årsjagt, så det er flere. Pille er det da til å overdose dødsval i Norge enn her i dødsval, og det har vært i tre filis i stårene. Jeg får mange her som sikkert som døra av oppgjatt overdose i Norge. Ja, det er ligget faktisk nok så stabilt er rikt nok, så den sag takket kurvet i siste 15 årene antal overdose dødsval i Norge er rundt 260. Også svinger det litt for no. 230-2070, så no. 4 var det to, eller i 2019 var det to, 175. Men se 2020 de talene kom noen etter, så var det over 300 igen som er et føyt tal og bekymringens fult. Tal sånt er en utvikling hvor det kanskje er økt noe over tid samtidig, så svinger dette talet litt fra årt år, så vi må være litt forsiktig med å se at 2020 var en dramatisk åkning, men jeg liker veldig så det som kjenner til en bild er at det har vært et skift fra år 2000 nesen bare var her i Norge som forklarte disse dødsvalene til nå at her i Norge forklare 20 % enn og sånn, og så er det piller og andre ting som dominerer i bildet, sånn at å lage medler. Det har vi også, det kommer som en konsekvenstene om 80.000 for lage medler, og mange har med mange dose rem og bruker det, og kanskje til med derede med andre så blir det også noen dødsval og lage medler, sånn det kommer med en konsekvenstene vi introduceret lagerprogram. Ja, men det har forhopendvis så også lager den effekt på reduceret antal over dose dødsvalet. Ja, det har vi bereint, og så over dose dødligheten faller til ca. 10 % fra den tiden man har utenfor lager til å være i lager, sånn at den betydelig over dose reduceren effekter, og med de 80.000 vi har i lager i Norge dager, så er bereiningene våre at det er i mellom 150 over dose, noe ja, og dødsval over dødsval som besparets vart år som fölgar lagerprogrammet. Men så er det også noen metadon relativt et særlig over dose dødsvalg? Ja, sånn at det kommer på måte på utgifts i den renskapel, eller det er vart å i noen grad økning, også parallelke med økningen i bruken metadon, og så begynner det at det er dødsvalg. Men det er i mindre stølsøy den enden besparsen, så kanskje den netto besparsene er no over hundredødsval i årem om besvare bespare med lagerprogrammet på måte. Sånn sett så er den store sykse, og det vi også er i tillegg i lager i Norge, det som er et kjennetine britt med lagerpopplasjoner, er et her en aldrene patientpopplasjon, og er over entre del 50 år eller ledere. Denne gruppen, ubehandlet, og for 20 år siden, de døde 30 år nå over dose, og nå lever de i om er lager, og blir 50 år ettervarts 60 år, og eldes med denne sykdomen og i behandlingen. Hvor til fretser er patienten med? Ja, det var det er jo selvfølgelig, også blant 80 000 patienter, så er det ikke en erfaring eller meningen om det. Men vi gjør et årlig undersøkelse repasient til fretset i lagerbannlingen. Vi lager en årlig nationalstatusreport, og vi gjør en slagsone og reinskap for lagerbannlingen og din. Er to tre delen, altså med de 60 og 70 procent, er fornøyd med lagerbannlingen, og så er det også en tre del, altså 23 procent, som nok har erfaringer som ikke bare er positiv for å se ut på den måte, og noen er også direkte missfornøyd, men det er en mindre tal i lagerbannlingen. Men du ser, at den er aldri en befolkning og mindre med å på denne kritikene, også som har vært til å være vannadant en tevedokumentare for noen årsiden. Måte rundt knytet dette med hva har i et alagerbannlingen og er på måten behandling, som aldri smikk og har noen ennne, og finnes det noen anbefallinger til å knytet i nedrapping. Ja, det er en typ. Hva tenker de om den kritikkel? Ja, altså det er jo sånn at hvis vi ser på epidemiologien og talene, så vårdene er dødlighet, cyklighet, kriminalitet, funksjon, i versus utenforbehandling, så er alle de gode resultatene knytet til å være i behandling. Og hvis man sluttet av slutteren på bindbehandling og sluttere, så går det veldig kort tid før man er tilbake til sammen liksom risiko-bilder som før eller eller utenforbehandling. Så det er at vi har vært litt hva som er med å anbefale at man skal ha trappelsen ned, der ville gå ut og la i. Og i princip er det en titsu av grønnsett behandling og for mange en livslang behandling. Så det er noen av de lærpercentene som er i dag, de begynte i 1998-1999 å være tvår i lærbehandling. Og stabilisert å lever mange av din, og også normalisert stabile liv, og så er det selvfølgelig noen som ikke gjør det og som har sluttet til å som har gått ut og innne behandlingen. Men hvis man som lærpercent kommer, har det vært 10 år i lær, og så kommer man på middelige ønske om at man ønsker å trappe ned hvordan var. Ja, da har man nok i en perioderverteligt tilbakeholden, for jeg har liksom behandlede rapparatet til å være veldig entusiastisk og stöttnet til det. Der kommer det nok noe i den nye reversjonen av rettningslinjenen, slags nye fase i lær, fra. Det er liksom søkne at oppstart stabiliseringen og blir fullt rehabiliterer til også en avviklingsfase, eller det å støtte patienten i ned trapping. Og det er noen som ville om det er. Ja, medlemmet 5-10 år i patientene som nok ønsker det. Og da bør det gjøres gradvis og langsomt. Det begynner veiledning av behandlede rapparatet og leggen. Det beværer betydelig som patient medvirkning i den processen. Og så er det de siste milligramene behandlingene som skal trappe denne er vanskelig da, og medlemmet ofte abstinen, så det har vært tilvent. Utviklet toler angst som måtte opp i idre å gå lang tid, så noe er en krevende process som mange klarer ikke. Mange har store motivationer ønsker om å gjøre det, og så kommer man ned mot sist i milligramene, så klarer man de ikke. Så må man egentlig trappese opp igjen, og så blir det det som blir situationen, og noen klarer å trappese helt av. Men livet blir for vanskelig etterpå. Både mental helser problemer og abstinenenser som kommer, så kommer mange tilbake den i lager. Og så er det erfaringene er at mellom 10-10 % av de som fra et stabilt utgangspunkt i lager, så ofte mange år stabilt behandlinger med familie og aktivitet og somst på plass, så er det fortsatt bare, kanskje 10-10 % av de som prøver å trappene, som klarer langvarie, hur usovmedikament friliv. Så de alle freste greier ikke det, men man må ta det ønske patienten oppover, og veilede det å være med på de forsøkne. Så hvordan jeg prøver å trappene 10-10 % av de som prøver å trappene? Ja, 10-10 % av de som starter ned trapping fra et stabilt utgangspunkt. Men så en god del prøver nok å avvikle lager med et mye dårlig utgangspunkt i dem, hvor det fortsatt er et sidmisbruk og litt mere chaos. Det har betydelig dårlig reprøgnosen de 10-10 % som jeg snakker. Jeg får det stille meg bare, bare som prallillert, at det er psykisk elseverne. Så er det jo sånn at jeg vil jo tro at trenden i tiden er veldig at man når bare forskuteere var så støyd i retteningslinjenen, om at man da er grundig information om dette, som er det jo så er det jo på måtebruker eller patienten som har endelig beslutningsansvare. Og hvis de liker veldig ønsker det, så hvem man føler dem på den ned trappingen. Ja, det vil det er ganske parallelke med det, så at de skal informere som utfordringene og farende. Men de skal også støtte os på forskersi til å trappene. Og så er den mere talmeste epidemiologisk oppsømeringen av deg. Der er den krevne process, og ikke så mange som greier det. Og så er vi så veldig risikom, hvis man kommer av, og så er man da i en gruppe som har en økt overlose risikom. Jeg tenkte vi kunne bruke det siste benyttene tommas på. Og du har sagt at Lars hindrer en del underlednet av svar. Men det er jo ikke det eneste overlose for bygne til takk som finnes. Og jeg tenkte at det er så pas viktig til det med at de synes du er en så jeg ville øyre. Vi kunne bruke noen minuter på andre central overlose for bygne til takk. Du sier litt om det. Ja, også Norge har, hvis man ville en gang i år omtrenn, når det er døtt så årsagsregisteret fri i det talne for det er et nyt år, så blir det ofte skriverierom overlose. Det kan komme overskrifter over at Norge ligger på Europatappen overlose. Vi har haft mange overlose per befolkning i Norge. Det er of flere forklaringer på det. Nå er risikofaktoren for å få en død overlose. Det er for å først er ikke nytte til oppyddruk og specielt inneksjon. Nå må man inne i serier, så setter et stemplig ubråere og slipper på måte hele dosen. Hvis det var doble så stert stoffet som du fikt takk i den gangen, så er det risikonfor. Det er andre det synes du tar medicamenter i en omønnen, så du kan braske om man har en viss større kontroll. Inneksjonen har oppydret en stor risikofaktor. Blannning, så brannene med andre centraldämpende stoffer, som som bensodiaspiner av alkohol, risikofaktor, og kulturen brant. Og så har du innbrykkelig klassiske når du kan ha hvert og inne serier, og du har hvert og blannene med en i andre land. I nedland så vil 90% har innbrykkerne. Hur rykker har du inn? I Norge har 90% oppen inne serierter her. En del praksiser som var i erer fra land til land, og i Norge god i nordisk landen har vi hadt en risikabel, hvor du har høksatt hvert blant brøkkerne. Og så er det også sånn i europeiske sammenligninger, så er tal materiale, som ligger til grunde varieret betydelig, hvor flink er man til å oppdage overdose, for å få havni overdose stattstikken, hvor man har undersøkt brodigt etter at man er dø, med et apparats som leter etter alle rysmiddler, som er på market i dag. Det som var det for 10 år siden, som man har maskiner som kostet millioner, og det har nordiske og nordgjøvrige peskolan i større graden, og så er vi peskolan, for eksempel. Sånn at jeg flinker det til å finne å telle overdose, en del andre land som det er, sammenstatt det til tallet som er så høyt i Norge, og det sammenligningskrynger vanlig i Europa er. må man være forskiktig med. Men så kan det også være, på de tingene jeg har tenkt på, som er det til møkomratredning, som er et viktig. Vi har vennemt nallokson tidligere, som en del av en del av typoksjoner, og derlig er det et kombinationt preparatom jeg byper å nå fin. Men det er også et centralt for å få overdose for bygne til takk. Ja, ja. Fordi det med at vi har hatt disse overdose i Norge, den också stort antal i veldig mange år, så har myndigheten over regeringen de har landstert national overdose strategi i 2014 gjorde i den første gang. Sånn at det er en sammensatt til takkspaker, rettet må til reduceret overdose, og det har faktisk en nul vision, liksom inspirertet, trafik, forbyggningens tenkningen, og at vi på sikt skal være til å reducero og få laver overdose tal. Og derfor er det til takk der, men etta disse centralet er dette med kameratredning, og å gjøre nallokson til lengelig for brukere rysmiddelig. Sånn at de kan redden kameraet, hvis de ser noen har den overdose. Og i Norge så har vi bare brukt dette i nesesprayform, men styr i princip kan gjøre sånn med inneksjons, nallokson der, og denne ambulansen har brukt i all over. Vi har gjort det til lengelig i Norge, som nesespray, og nå er det også to spreier som er fardige medicamenter, og sånn etstegsendose spreier, som man kan ha mesa. Og poengen med det er å delte ut til folk som har storstjangsfor de faktisk kommer å se en overdose. Og da er de som bruker usmiddelig selv, de vil ofte være de miljøer og sættingen, hvor det kan se. Og i detene har vært at de har gi de dette hjelpemiddle, vil kunne kortene tiden til hjelpe. Det vil fortfarge kunne brukes i den tiden, man venter på en ambulanse, for eksempel, og potentiellt reversere pustestansen, da sånn man kan få overdose opp i det. Og i Norge så delver vi ut nå i mere en 40 kommuner, genom den overdose strategien, og deles ut 5.000-6.000 sånn, og sånn kitt i året i brukere. Og vi vet at de som kommer tilbake og forteller at de har brukten i en overdose situation, at de har en opplevelse erfaring, at de er reddet liv, og de er hundrevis i år egentlig. Og dette er jo et ufarlig medicament. Ja, som medicament i sassell har jo veldig få bivirkning egentlig, og det er reversere igjen opp i effektenen, men gjør liksom i ansen takkene, og sånn. Og det har kunno missbrukspotential, eller sånn sånn sånn, sånn sett ufarlig. Ja, og gjør ikke om gjør ingenting om man ytte en gang på mye enn enn enn enn enn enn enn enn enn enn enn enn enn enn enn enn enn enn. Ja, men det har noen, det er noen ting å huske på med en alloxon, og en alloxon i nesprei på den maten, det har en virke tid på ca 90 minuter. Men hvis man har fått overdose på metadons, som vi snakket om, som har en halverings tid på 24 timer, så kan man gjøre tenkse at man etter den par timer, faktisk går i overdose igjen, på den samme metadonsen man hadde før, og kanskje litt å puste igjen. Og det er jo grund til at vi har delert uten av oxon, men opplæringspakker vil erer om tine fordose, men også noen har farene, og at man alltid skal ringe om belangse, så det er hilsepersoneret, som skal ta disse forderingene, og så står ansvarlig for denne typen. Ja, og fordering og for pliktelse, for der som det er miste om, at man har brukt langtidsvirkende opp ide, for eksempel. Ja, det blir i avslutningen, og det vet jeg som en klassisk examens oppgave. Det er tre tilmått, og gittene gakt. Det er der med hva er det som egentlig har skjed med, og det er da at det er forskjellige alveringstider, og det var nollokson og oppgivet. Så det er strålene, så det er viktig for der de er, det er det som er med sine studenter, og husk på dette noe mener der. Jeg tror vi må se, at når vi bruke mikrokkere på legnmedelassisteret er det ja blitt herringet om oss. Takk for at du kommer alle noe du brerende vinde med, som du tenker at er liksom. Jeg tror vi var inom mye. av det som er viktig om larien, og kommer ikke på i farten, og sånne brende tema vi har glæmt. Så bra, så bra. Det å viste er det, så får man jo bare tykke ned i denne retningslinjen, ettervart når det kommer. Det blir spennende. Takk for at du kom, takk også til Morten Skoglund, som er ansvarlig for teknikken, han er ansatt veiseksjon for medicinskinfmatik, her ved medicinskefakultet på universitet i Oslo, og han jule nå, og at jeg har endelig har klart å lære meg til kentningen. Så det er bra. Jeg er et rettrandgårdsjule, og vi er snart i bakke med en nedfisod av sykvoden. Takk for at du har trøkt på. [Legner av hans av]