Episode 15: Teresa Aslanian - om kjærlighet som profesjonsutøvelse, andreorientert og handlinger

Velkommen til en ny episode av podcasten Perspektiver på Barnehangelvefragelige fenomener, og her i studiet er Nina Oderberg, og er Stensgundberg. Og i dag snakker vi med Teresa Aslanien, som er første av manhensis i pedagogik på Barnehangelvefragetongen inn i studiet for pedig på Uesend i Porsgrun. Velkommen til snak. Det vi skal bynne og samkom er du har skret en bok som heter Sjæles hom professiones utövls i Barnehangelvefragetongen, og den skrev du i 2016, har jeg lest og syns va veldig intersang, og når jeg lest den så satt jeg er før jeg lest den, så hadde jeg to måte mot striden innvendig innvendig innvendig innvendig innvendig. Jeg trodde var innhållet, og det er denne var at det første i særlighet må være en helton innlysende del av det jeg jobber med små barn, og det andre at jeg ikke særlighet nå som hører hjemme i hjemme, men som omsørg hører hjemme i Barnehangelvefragetongen. Ja, morsomt. Hvordan hører du nå motsettning der, eller hvordan du får klart fyske? Nå må du sa, for du først sa du at det var innlysende og så for det andre at det ikke paset. Ja, nemlig. Det er mot striden innvendig innvendig innvendig. Vi ser at jeg har sagt at jammen er ikke sånn at det er omsørg, er det vi gjør i Barnehangelvefragetongen og kjælet er det vi gjør hjemme. Kanske han det mer om det vi ser at vi gjør at vi gjør omsørg i Barnehangelvefragetongen, og at vi gjør kjælet hjemme. Men den første reaktion din er kanskje den umiddelbare, vi hadde innlysende at det skal andre prælighet. Ja. Også den andre reaktion din er den tenkende reaktion, at det hører ikke hjemme i Barnehangelvefragetongen. Det hører hjemme til. Ja. Det som er spørsmål er, hva slags sjærlighet er det som er en del av pedagogins rollen og funksjon? Ja. Man vet jo at man jobber som er barnsproblema teknisk til dem, og de får en nære relation til deg, og sånn. Men du ser at jeg er det skriver at sjærligheten i Barnehangelvefragetongen er andre orientert. Ja, det ser jeg i boken, og det mener jeg. Og andre orientert, det står imodsettning til selv orientert. Og det har bak rundt i kjærlighetsbegreppet som fattende så vitt, så berett. Som handler både om romantikjærlighet, og sånn kjærlighet kan også ha kanskje voldsomekonetationer. Og ikke min kjærlighet knyttet til sexualitet som i Barnehangelvefragetongen er en veldig skummelt område og byn og snakom for å synne seg. Så grundslats jeg i valgt og presisere andre orientert kjærlighet var, for å artikulere den sin versjærlighet som er sær hænken for Barnehangelvefragetongen. Det vil se at det er kjærlighet som handler om den andre først og fremst. Selv om vi også blir glad i Barne og vi får en masse glæde av Barne, men vi er ikke der på grund av det vi gjør for oss. Eller i hvert fall det er det ikke jobbenfor, det er det ikke å være der på grund av det vi gjør for oss. Jobbenfor er å gi til Barne. Men når det er sagt, så har jeg etter tidbart vel de opptatt av det at vi skal anerkjene og acceptere at selv orientert kjærlighet er også en del av arbeidet. Det er nettopp den glenn vi får fra Barne og relationen vi får med Barne som også gir oss noe. Det er en del av det, men det er ikke den del vi skal direke, men jeg. Ja. For det er den professions delen av det, er den bevist direkning av andre orientert kjærlighet. Ja. Ja, det er sikkert det som er spørsmålende fra mange. Og at det var betydig professionell, eller hva er professionell, og hva er professionell kjærlighet at det er hørtisk, men selv motikles at man skal ha en veldig personlig følse. Men i en bit smetfør. Ja, jeg tror det er det. Og jeg har ikke selv kommet med en begreppe professionell kjærlighet. Det her er en som heter "Jules Page", som hvis noen vil finne hennes arbeid. Jeg mener personen ikke at det finnes en professionell kjærlighet, men det finnes en måte å forholde seg til kjærlighet i en professionell sammenheng. Og så er det prøver å sikk til den. Hvordan blir kjærlighet og hvordan kan man jobbe med kjærlighet i en som profession utøvelse? Men det finnes ikke professionell kjærlighet. Du har jo ommeblert på et av de mest klassiske bygverken i psykologiske teori, nemlig maslovs på hovspyramide. Hvordan bør pryramiden av grunnleggene menneskelig behov se ut at det er ditt syn. Det behovspyramide, de som er. Denne er hyrarisk førstør mat og næring av den andre sikkert. Det er grunnleggende biologiske behov. Det er grunnleggende biologiske behov først og så er det trykket og psykret andre. Også skal det være sosiale behov den tredje steg og utover det i en er det sellerealiseringet. Eller vi vet at når det gjelder små barn, at deres behov for trykket og næring må komme fra at menneske. Det er må finne sted i en omsorgsrelasjon. De barn som har lagt en psykhus på 40 talet i en periode, de fikk mat, men de kroppen deres to kike næringen til seg. Vi vet at det er hjelper ikke at mat er ikke først og behov. Det er behovende går inn i verandre for små barn og antagelig for mennesker. Små barn kan ikke overleve uten omsorg. Det bør se ut som at jeg mener at de går inn i verandre. Men jeg må sige at det er ikke sikkert at marslosell mennesker at det var hierarchisk og at de var avskålet fra varandre. Fordi noe har jeg ikke navn på personen i fodet. Men det var en annen som jeg løs som sa noe ligner, som jeg sa i den boken jeg blir så glad for å lese. Og da refererte vedkomene til marslose. At marslosell ikke lagt den på det mindre slik at det er så så nytt. Men det er sånn det jeg blitt repologiserer til etter tid. Med det samme som vi ser med PRC overdan hans ideer har blitt reproduceret at ofte ting blir for enkelt. Så bare for i marslosell ikke det jeg ikke sikkert hans selv ikke forstod det. Og han antagelig gjorde det for han var den kloppersjon. Men det er viktig for oss å fyske at mat og trykkert i seg selv, er ikke nok for et barn. At barns behov hengar samme med sinne forhold til andre mennesker. Det er at du ser er jo det at vi sikker de blir tatt på, så skjer den noe med den psykisk åden fysisk utviklingen. Vi disse tre nivåene bør egentlig om arbeideseler gå mer indivere andre eller egentlig ikke ha i arkida. Eller det gjør det. Det er bare sånn jeg er. Vi må oppom å er kjenne det. Men det som er viktig er at vi husker kundskap, videnskaplig kundskap, er en veldig snever ting. Så en del av det er opptatt av med denne boken er at det vi vet alle sammen ofte blir uartikulert. Og på grunn av det har det veldig lite makt i vårdverdag og i vår professionelse til å fyske i barnhagen. Så selvom barnhagen ansatte vet godt hvor de mye barn tringer kjærlighet. Så kan det henne at de har følgelig ikke at de har makt i lov ut for den kjærligheten at den får de ikke annet kjennelse. Og derfor synes jeg det er viktig at vi ser det høyt for å nesten ikke motstand. Sånn. Ja, at vi kommer i møte det andre. Det er utrolig masse vandre med mellingen vi får om hvordan vi skal ute over vårdprofession fra politikerne og andre forskere. Det er så mange meninger om hva barn tringer og hva vi skal gjøre i barnhager. Det er næsten redde for å kjennne på kjærlighet for barnhaget og vise den for det at de tror det er uperforsjonelt. Eller at det er da unne graver de. Det er en ting som du skriver om. Det er smeligt å kjenne igjen det og nettoppelig at den voksne har valgt og jobbet i barnhagen. Barnhagen har ikke valgt og verdere neltet, men at det er en allsometrisk relation. Og at den voksne kan være veldig omsøkt full eller hennevenn og for barnhagen kan bygge opp en forventning eller bygge opp en relation som da må ta slutt på et planpunkt for at barnhagen er. Men tror du at barnhagen er utsikker på om de har lov til å ta besiden egne følser inn i den. Ja, det er en sidevædde, men jeg synes det enda viktigere delvædde er at det er en underkjent del av arbeide og selv en ting er at man kan være utsikker på hvor mange følser man kan vise og det er viktig å snakke om. Men for meg er den aller største greit trage, det der blir for voldsamt. Men det største ting som skjer i barnhagen minne jeg er at vi gjør en ting og det er å må ta kjærlighet. Det skjer i barnhagelsen fungerer. Men vi sier at vi gjør helt andre ting hele tiden. Og selvfølgelig gjør vi begge delet. Vi gjør mange andre ting også en barogi og må ta kjærlighet, men det er en del. Den delen av arbeidet som er det viktigste for barn, og så uansett hva andre vi gjør. Vi vet at det er den kjærligheten som det er behov for i sin verdag på å vokse opp. Og jeg synes det er at den delen ikke blir omtatt er veldig interessant. Ja, når du har et eksempel i boka, når du skriver om om du er en boksne sandsvar, og om du nærmeste regulerer i den nærheten, og du ble investeret i bursnøgen til en liten hjemte. Du skriver ikke om du gikk elikke, men at man skjønner meg at det her var litt sånn vanskelig situation, for det er at den gjenne så på deg som en dervenn, og at det har vært tydeligt at dere la forskjellige ting i relationen. Nå var det både den hjemten og pappa nænes, det var pappa nænes som var videreframiliteten. Så det er ikke bare barnet, men ofte forhældrene som anser oss som en del av familien på næsten, og en del av dere sliv som er viktig. Serlig de som ikke har, serlig mer familie eller, de ser for eksempel var fra et annet land, og de. Ja, jeg var en av de personer som er viktig i dere sliv. Og de som jeg mener er interessant, med det er rett at vi husker at barn og hagen er en konstruktion vi har laget, det er en løsning på den menneskelig behov vi har å ta bare på varandre, og vi har løste på ulike materialet tider. Og det er bare den dissiste hundre åren, at vi har rett nettopp denne løsningen i det hele tatt, og dissiste var siden så titale, at det er veldig kort tid, at vi har hadde en spesifik løsning på å ta bare på varandre som mennesker. Så jeg bare mener at vi ofte glimmern, at det er det vi driver med, og det er naturlig, for vi må utvikle professionene og alt. Men barn og forhældre opplever nok den der er grunnleggende rollen vi spiller i dere sliv også, og at jeg vet ikke at det er noe vi må gjøre anledes, men jeg mener at det er verdifull og at jeg kjenner det, og så er det for vi som vi og de, noe jobber jeg ikke bare noe har gammel, men for de som jobber i bare noe har gammel, at de får de andre kjenner seg, for den delen av arbeide, for de er det mest del som stym på. Det er ingen, og så hvis man er heldig, så har man en leder som ser det, og ser at du har det veldig god stemninger der efter man hører. Ikke sant det heter en stemning, men det egentlig er at det er det med kjærlighet i lyften, og så jeg hadde kanskje ikke ligt å høre det heller, for det kan være liksom diffuset og snakke om det. Ikke sant det er, som du ser det, uor som det betyr som mange ting, så er det kanskje greit å kalle det for en stemning. Men jeg tikk på særlig med alle de kravene som politikerne, legger på barn og hagen nå, og alle de uthalige andre interesser, som alle de som har en interesser i barn og hagen, det er viktig at vi også lyfter frem denne grunnleggene rollen, som barn og hagen spillere i barns og freldresliv for barn, å være i kjærlighet for å holde med andre mennesker og vocsne mennesker, å få freldere og ha et nettverk, et fællesskap, å hjelpe dem og å tro barnen sitt, for det er også det i barn og hagen er for freldrene. Det er enst mange har i gesamtist, for at det ikke står isolert i sinne hus med bare morfar og barn som det har blitt systeun. Jeg trinner at du sier noe om hvordan du skiller på åmsorg og kjærlighet som grepsmessig. Jeg må innrøyde om at jeg strever litt med hvordan jeg skal bruke det på ulike visst. Og jeg kjønner det en tut ut, hvis du kjønner hva jeg mener. Det merker at jeg strever med å bruke kjærlighetsordet. Jeg trenger litt hjelp til å forstå disse, litt fra hverandre eller sammen, eller hvordan jeg skal tenke det. Ja, åmsorg, hvis det er en opplevelse med åmsorg, så er det vel fundert i kjærlighet. Men det går an å snakke om åmsorgs oppgave løserevet fra kjærlighet også. Jeg vil si at det blir det som pleie kanskje. Men poenge mit er egentlig ikke at vi burde snakke om kjærlighet istene for åmsorg, eller at det skulle være. Men åmsorg er et tryggere ord å bruke fordi den siden ikke noe om det blir man får tilbake. I kjærlighet er en jensidig lever. Er det det som gjør det vanskelig? Det er opplevelse med repersonelt og snakke om for det er en tjeneste vanlig leverer. Det er ofte ganske tortikkessant, åmsorg er tyngere og i åmsorg. Det er et byrede ofte, og så handler det om som sagt det er et krenteste pleie. Åmsorg handler om å gi mat og skifte bleier. Og det går an å gjøre de tingene på en uåmsorgsfuld måte. Men å kjærlighet, så jeg vet ikke om jeg kan sige at det er alt tidigensidig det er heller. Men det har den delen ved det, at man selv blir sorgbar selv. Når vi blir berørt av barn og kommer i de kjærligheter, så er vi egentlig veldig hjelpe sløsa. Det er nå som skjer oss. Det er ikke noe vi er i kontroll av. Og det er veldig vanskelig å gjenn for en eller forenne med professions rollen vår. Og derfor mener jeg at det er viktig å se noe om, at akkurat det å ikke ha kontroll. Det synes jeg er viktig at vi er annet kjenner. Det er etterandt som han i vårt arbeid med barn, som ikke kan kontrollere og gjøre om til en metode. Det er nå som er utenfor vår kontroll, det skjer oss. Det skjer noe mellom oss som ikke vi kan lære bort. Men som vi sikker det er, så er det veldig ille. Ikke sant, det er veldig ille. Hvis tenker barn å ha en uten kjærlighet, så hadde det vært hætlig. Ja, fordi jeg snakker om det, men jeg ville ha vært henne i oppevaringsinstitutionen om mat og pleier. Men hvis man har en tanker-experiment og tatt bort alle aspekter ved barnargen eller pedagogins, er det en ansattes handlinger som hadde sånn snev av kjærlighet. Så står det ikke igjen med ingenting, men det står igjen med et teknisk pelgvik. Det er en teknisk relation til andre. Jeg har rett fart barnarhager som Argo Barnarhager, som i Anferselsstein, heter Elegosestein, alt er pastell de som jobber der er hyggelig. Og snillet de smiler. Og når Barnar blir hentet, så er det gode samtalet de har med freldene. Men jeg opplevde som at det fortsatt manglet kjærligheter, fordi at det var ingen trodde av misten i kontrollen. Det må være elskere at ufordres ting var, og så må det være en slags hennivenhet for at barn skal kjenne at det er ikke ordent, og det vi har planlagt som er det viktigste. Det er det som skjer her og nå som har det viktigste. Det er som kan muligens oppstå her, medlemmas, det er det som er viktig. Vi sikker det er rum for det. Jeg synes ikke som det miljøer, og jeg synes det var veldig vanskelig å være. I et sådbarn har det at prætisere så bra ut, og freldene tror det går veldig bra. Men jeg synes det var noe som manglet da. Men står vi fra det før? Nå vil jobbe med kjærlighet, så ville det være også bygget på forhold til, for eksempel. Det går ikke om å si det i barnaget, for eksempel, at man liker eller mist liker et barn, for eksempel. Og nå med en gang kjærlighet, så er det redd for dette er. Kan vi, kan det da bli, at vi løfter de barn vi kjenner for? Ja, men så bra, du tar det også noe. Ja, det her ser det her. Nej, men nå snakker vi. Ja, nå er det det for det er så bra å snakke om hva kjærlighet er. For det er det kjærlighet som andre orientert. Han er nett opp om, og å annasjende. Eller er kjennet, og jeg liker ikke det barnet. Da må jeg se på det barnet mer, og for det barnet må jeg. Den har rett til å bli likt. Og når vi ikke liker barn, så handler det bare om tilkort kommuneet, hos oss og en slags van, at vi ikke ser barnet. Så jeg forteller din boken i snakkerom om min egen opplevelse med det. Et barn som jeg ikke likte. Og som jeg opplevte som jeg ikke har. Som en dag, det jeg hjelper med litt til at i Garderoven, så sammen på meg, du liker meg ikke. Jeg ble helt så kjørt, fordi jeg trodde at jeg hadde hjemte. Det er veldig godt, og jeg trodde at det var andre til sammenhold til som andre. Men det han sa det, og gjer meg det til å gjøre noe med. Jeg er ikke observere ham og se på ham i alle ulike sammenhanger. Og da har jeg mørket til noen veldig sånn søt. Det ting han gjorde med sin venn, han drev på planten, og stjelde en docke som ikke var lov over lekk med. I den barn har han jeg var i. Og han armet den samme gøyte ventesatt på soften. Det er lagt som man har med denne her duken. Og så begynte jeg å få plass i hjertet mitt for ham, og så egentlig ble det den guttenen slags. Hva skal vi se, man drønnes namen ordningene som jeg så for meg? Fordi jeg skulle begynne oppsærlig de dagene. Da det var kalt og mørkt, og jeg visste at det var sykt om. Med ganskelig dager å komme ut av din, så sa jeg for meg den gutten. Og der skjed mange ganger med den ulike barn. Så det er jo elskere barn og forskjellig. Det er mange kjiller gjennom så naturlig kjærlighet som har oppståret. Og det er den kjærlighetshandling i å se ettervemmer denne person. Og så prøve å jobbe forbi de der umiddelbare responsen. Nå vi har på folk exent. Så det er den kjærlighetshandling også. Så kjærlighet er litt spennende på den måten. Det er både noen som oppståret og som vi får nå ute av. Hva nå som vi kan velge å ute over? Maria månter sørge kalt og barn for kjærlighets eller her. Love titsys. Ja. Hva ment er det? Maria månter sørge sammen med de andre barnagapjonerne. Var opptatt av kjærlighet og opptatt av barn som en del av den gutt omelige helhet. Og det er en annen ting som jeg synes er veldig veldig viktig for oss som jobber i barnagapjeltet på barnagapjeltet. Og husker er at faltet vårt, den ble til som et resultat av radikhalet tenker det og starke følge mennesker. Som hadde en forståelse av Gud og Naturn og mennesker som et. Og som barn som særlig nærme denne gutt omeligenhet. Og disse begreppene vi bruker ikke hver dagen vårlinger og selv den gangen bruker. Og så de veldig speciell mennesker den gangen også. Det var radikhalet tenker det og romantikere. Og så hele idéen om å ha et stedda barn kan et stedsmart for barn. Det er ikke for samfunner og ikke for å signere arbeid med for barn at sve og veldig var en radikhalet tenker. Om mori måtte sørre var særlig opptatt av barn som kjellet slære det på den måten at jeg skal gi deg eksempel hunner. Vi som har fredaget vet at noe barn kommer inn til å slå opp en fem av morningen. Vi vil jo såve. Og de kommer til å slå opp. Hva er den medlingen de gir oss? Hei, se på verden vi er her. Og så de er budbringer av livet. Og mori måtte sørre i mente at når vi som jobber med barn er de som ingen liv fører oss inn i den der er litt høyre sveren av den beviserten. Som vi drever å tenke på som jeg ant. Så det er det hun mente som barn som kjellet slære det. Og hun sier til det med at hun var helt fredls på barn på det synes hun. Hun mente at kjellighet Gud er kjellighet og det er barn som kan vise oss dette. Ja, vi kommer til å være sennende ved denne pratar. Det var veldig veldig interessant og veldig mange nya. Naaspekter ved det begreppe er det ordet som måtte smas ved litt rundt. Og som troede både vi og de som høyre på å tenke på. Så tusen nok til deg til dere har standet igjen. Ja, takk for at dere hadde med her. Takk. Da er en takk for oss som ble dette. Det er det. Nina, ordet der. Og i stedet skal vi begynne. [Legner]