En samtale med Tom Remlov om topplederes fortrolighetsrom

(Vildt av hva vi har hattet) Velkommen til podcasten Ytteringsklima. Her snakker vi om hvordan folk snakker sammen på jobb. Mitt namnet Uyn Kvalnes og jest i dag er Tom Remloff, som du har en veldig fin titel på B&Tom. Velkommen i studie. -Tak skal du ha. -Du har lestet opp. Du er også adjunkt eksektiv inne residens. Du har lang forstid som toppleder hvervyn orske kulturliv. For en studens inn så holder du et veldig spennende fordrag for oss internt om et begrepp. Du snakker de fortrohlighetsrum. Det var veldig spennende. Hvordan du forteller hva du lenger, hva er et fortrohlighetsrum? Første fremst er et fortrohlighetrum er et vakert oj. Jeg er följsket med i oerøyresomtrend samtidig med at jeg uttalte det første gang. Det er et begrepp som føler enda mer. Jeg får stil med det her i nå sitter og bruker det. Det er et oj som skaper oss. Det er et satsjoner, og det er et skap til oss noen av deg. Det er legger i det her. Et spørsmål om hvor fortrohlighet kan utfåles og i vilken grad, det gir et handlingsrum. Vortsort handlingsrum er det for fortrohlighet hos en toppleder. Jeg bruker det, eller har bruket til nå i kommunasjon med toppleder-funktionen. Må andreur hvor og hvordan er en toppleder for fortrohlighetrum finneste over hodet- -er oppfølges på smået. Hva er de titt forlebesval på det? Finneste et fortrohlighetrum for toppledere? På en måte tror jeg ikke det. Jeg troede finneste i hens eget hodet primert. Men det er en fall litt. Og så utvikler utenkenningens er derfor. Hvis vi tenker oss fortrohlighetsrum for folk flest, så vil vi være enkelt av oss ha et fortrohlighetrum. Nå mennesker vi at vi har til litt til. Og som vi kan snakke om. Snakke med om hva som helst. Ja, det stemmer også. Vi tenker ut opp, hvis vi er så heldig at vi har en partner, en livsletsager- -som det også kan hette. Så er jo det en. Man vil forvente å kunne ha en fortrohlighet med en full fortrohlighet med. Men det, og så kan vi si, å forlange forvente fortrohlighet, for at alt menneske innebærer også man påfor og den belastning. For det er jolig at du blir en partner i en typet kunnskapen, en typet insikt, som du ikke hadde, så må du også gjøre på den. Du må forholde til den. Du må bære den videre. Du er ideolikt, du går videre med den. Så er du for eksempel utsatt for muligheten for at du kan komme til at du bruker den på galt sted. Jeg har ofte med mine medarbeidere, når jeg har vært chef, så har jeg ofte hørt meg selv bruker følgende vending. Det skal du forslip på vite. Når jeg har hadde samtale med folk om utfordringer vi har hadt eller problemver i store overfor, så ville folk hjemme bli informert. Det vil hjemme vitt om hva det har som får i går, og vilke muligheter som fins, og hva det ikke minst av jeg som chef, tenker. Men ikke så rent skjellten, så stans jeg med selv i å dele en typet kunnskap eller typet refleksjon. Er det bare en information med andre for de jeg vet at det vil bli en belastning for dem, og vittet det. Og bæren, hemmelighet, vittet av for sidd på den måten, som jo for togligheter er hemmelighet, høyletet, hætet på folkumene. Det er en belastning, det er en bör, og det selv da med de må. Da du får gitt at man har fortrohlighet med en emelig syn livsletsager, selv da skal man vokte seg litt for hva vedkomene utsettes for av helt fortrohligere tanker i der. Det har høres du som det flere åsaker til at vi har et innskrenkigt fortrohlighet til dem. Det er ene kan være det at du vil skåne en andre for den belastningen. Men så tenker jeg med også det kan være at du har ikke fulltillit til den andre, at det er noe som den andre kan komme til å løpe videre med om missbruker på sattøvis. Ja, og det vet vi jo at det er tilfølge. Og så det er en anpersonvet, det spranget, for at jeg har flere vetter er veldig stor. Skal vi se med vilken fortrohlighet eller med vilken årvakenhet, vil vilken samvittighet man behandler en emelighet man har fått? Er veldig skiftene. Hvis du det helt har tenkt at det er en an som også vet det, så er alle redde. Skal vi se hver din eller betydning av den emeligheten den fortrohligere kunskapen er reduceret, og den har ikke bare halvert egentlig. Den er nesten utvandt. Det gjør jo at tilsprøssmål blir veldig grevne. Når nå er uttalt og utenfor din egen kontroll, så er det alle redde. Så er det igång, for du sider så. Det er en liten ill-artent, og spørsmål er hvordan kommer den til å sprese. Nå det trenger ikke være mistillet til det spesifikke andre mennesker selvom selvfølgelig. Vi omgårs alle med en interesse for eller vakenhet, for hva de kan tole av fortrohlighet. Men det er rett og slett det er så. Når det ikke er blitt delakt i, eller fått egerskap til noe som ikke er utkort. Det er hva de ikke er. Så er jeg å si om settligheten har det. Artles anledes en om det var din egen. Men det sitter jeg gennett interesse for at topplederns rollet eller topplederns vilkår er å være alene. Ja, det er en ensomhet i det. Storren som heter det. Det er mener jeg nåt så jeg har avbrutten. Det er bare unnesrekke det. Det er enn jeg har ettertrykklig. Det ettert toppleder er en som. Det er det som er det var det toppleder. Det er ikke det trist orer der som en som på toppene. Det er det speciellt krevene og givene og ver. Det er det man beskliutninger man treffer. Det er betydningsfølgelig. Det er en andre medingsfølgelig for å sige på en nytte annet måte. Det er for lov til å skapa mening på den måten som ens egen eksklusiver beskliutninger innebærer. Det er fantastisk for å sige det veldig enkelt er det som er liv. Det er det som er utenfangelse. Det må man acceptere. Det er med kandus i utfordringen om forstålighet. Det komplementere for noen er en ansvare. For de har et ansvare. For overørende, avgørende, eksklusiver beskliutninger. Så er også spørsmålet om vilken forstålighet man kan tilhatte seg og for andre presserne. Det er veldig spennende øre og dine tanker om dette. Det er blannet vi egentlig sammen. Det er var alene og det er var en som. Det er mer riktig snakket om å være alene. Det er en som er en som savner noen andre. Men en sted du beskriver er en tilstand, og du er alene. Og hvor du tar betydningsfølgelig beslutninger alene. Det er ganske riktig. Men det er jo veldig ofte at med det og være alene føler den en som etsfølse. Det er det man meder om at sieret er en som på toppen. Da du fortalte oss om dette på det seminarer, så noe av det jeg tenkte umildbart var at det du beskriver egentlig går emot mye av det forskningen og teorien sier om sorgbarhet. Det er et sånt hon ører nå at en leder, en toppleder og en leder i en likersamninger skal vise sorgbarhet over forsynne medarbeider. Og det er en styrke. Hva tenker du om det? I det følgesningen, eller fordraget, har det stiltig å spørsmål at det er en toppleder et menneske. Det er jo bare ut som en halvitter, rettorisk vennning, men jeg mener det helt vorelig. Jeg tror svarer også på det er en toppleder, første følgst ender åle med andre orså kongen er det lenge leve kongen. Det er en roll som fyller en funktion som sådan er man ikke et menneske, så er man så fyllett menneske som fyller rollen. Men det er første følgst rollen, det handler om, og det er rollen man skal være så bevist. Mere enn for noen an er virksomhet, så er forståelsen av en siopp som rollet avgjørn. Vi har et i teateren slår du. - men å akke at når du spørs om du gjør slår du med vi har en liberal vening, - - men som vi bruker ganske ofte, - - som er når ønsklusbilder privat står oppe en besværlig situation, - - om det er at en nærmest godt bort dagen før primjerne, - - eller for den sørgskjul på ettermedagen på primjerne, - - at noen de skal siden, at konade har slott opp. Whatever, det er svaret, og det tilhatelige svaret på det er brukte. Man andre uttager den tragedien, det forfærdelige ta dem høyde inn i ditt arbeid med rollen, - - gjør det til en del av rollet utørelsen av funktionen, - - som er rollen på siden. Det samme er med at den topleder, det har en topleder anledning til å ta dem, - - men med full forståelse om at det fortsatt handler om rollens oppgavr, - - snarre en privatlivets behov. Nå, jeg snakker sikkert med rekomplicerende dette, - - men jeg mene dette noe er etter trykklig. En topleder er i den forstående ikkje et männske. Men sult følglig. Man får ingen, kan ikkje etterblere nå for trolet, men noen, - - vi sikkje den manns snakker med, de manns snakker med, - - og får adgang til å se hele männske, - - som er det i så fall der snakker om. Jeg har hørt, at jeg har forstått nå, til å rin og hva vi tenker oppen, - - og fremme ved at det er ett som ser en lille positivt trekke ved etterbleder, - - eller ved ledere i det helt at det leder meg lærset, og viser sormaret. Jeg vil si, ja, hvis det handler om at viser feilbarlighet, - - så er helt med. Men feilbarlighet handler fortsatt om mange for roll ut øvelse. Sormaret handler om at du som leder trinner noe privat, - - fra den andre, og det kan jeg ikke gode av, som leder bestemmer du til hvertid, - - valg du trenger ikke, du har myndigheten til å bestemme det. Jeg tror med at sormaret i den jobb forstannend ikke når du undervis handler om noe privat, - - men sormaret kan være at å se at jeg trenger det er det. Det er klareke alene. Jeg står fast. Jeg trenger inspill fra det. Det er en notåvisesårbarlighet. Feilbarlighet fyr for seg men tenker at sormaret er det overholdende begreppe. Det er feilbarlighet et eksempel på en måte det ganger være sormaret på. Jeg synes da sormaret er et feil ord for siden sånn. For sormaret er et litt månne utsatt i hinsidelse i en egen kontroll. Hva skal en medlemader gjøre med det? Nå har den overstående myndighet. Du som kan bestemme hvilke korn til hvertid for din roll utørelse, - - men at du ikke kan mistre oppgave alene. Hvis du ikke kunde ved god det, så burde du se da om et eller andre rollet. Det er noe helt annet. Du nøpte en gang tilere, at en samtalet, at du hadde reagert en gang - - men jeg trodde å være en teateresisør, som hadde sagt til sin gruppe - - at jeg sliter for te. Så det skulle være klar å være et sliter for te. Og da satte du til hann et på at det der skal du ikke sitte i gruppet. Det blev du kan sitte til meg. Det er en neder. Men du skal ikke dele den information med din gruppe. Ja. Men jeg bestemt det. En regisisør er jo da en leder. Det er en projektleder i Kassant. Så satte det og leder en teaterproduksjons til blivelse. Så aldri arbeidet på den produktionen for hålless til regisjøren - - som leder og som den som fører om. Hvis det er slik at arbeidet i processen, den dagen, - - i den perioden påvirkes av at vi et kommende føles som spesielt utsatt - - så er det hans eller hennes oppgave og legget til rette for det. Sånn måte at det ikke påvirker andre arbeidet. Alt fra å si jeg blir bort i dag, så der er det for jobbet på egen nond. Eller jeg senn er en annen som kan tasa på det uten. Men også at det er med der bedre for alene ledning til å fylle sin funktion - - og til å gjøre jobben sin og til å få svare på alle sinne. Alle utfordringer de har i forbindelse med utøvlsene av sitt arbeidet. Uten om å ta hensyn til deg som leder. I det er det du signaliserer så bare et månondt av hensyn til deg. Det jeg tenkte først at du fortalte det var at. Hvis jeg forteller som leder at jeg sliter fortier, så kan det mobilisere - - krefter hos de andre. Da forstår det at de må trådst extra til, for jeg som leder - - kan ikke bære dette projekte på min skuldre. Jeg sliter litt fortier, derfor forteller jeg det til dere - - og så håper jeg alt det er mobilisere. En narsi. Jeg har et tag i eksepel. Vi styrker kompet et möte med noen. Det kan for den som selv lager noen hver en som leder det møter. Som samtidig har jeg så svært litt vundt i hodet. Men vi la oss gå igjen. Da hele möte præget av hva vilket utslag i det nå. Vi snakker så høyt for de andre ekstra vundt i hodet. På vilken måte skal jeg få holdet med det nå hodepinnen. Det er ingen til høyre med den. Det er hun selv som må ta seg det. Så mitt svaret på det er å være et tag i en parasett. La oss andre å holde på et vært repare på egne - - så kommer det tilbake og snakker vi ikke med den hodepinnen. Så vi kan koncentrere oss og aldri kan få full utfall - - så forstine på hove når de skal delta i processen - - når de skal utvikle sin oppgave, løse sin oppgave. Jeg mener det blir en distraktion. Det er ikke noe tilskut i processen. Men det er det svære og noe grunn - - at jeg reagerer på det som da øverstansvarlig overfor en daglig mank. All den mellomleder er at i svaret mange tilfølge - - så brukes det et verne. Mark, man har en appoljant som har aldri vondt i hodet i dag. Det er en hodet som det svære det kan ikke bli til nå. Det er en forstyrelse og ikke en forgjøring. Det kan sikkert slå ut ulike miljøer. Det er ikke sult. Jeg er ikke høring, at jeg har det snakket om fjellbarlighet i en gruppe på et sykus. Så var det en leder som endret av fjellbarlighet. Og gikk det sin gruppe og snakket om sin fjellbarlighet. Og sin usikkerhet for en process. Kan du da se at jeg er ikke så sikk på en miske gjøre som vi pleier å gjøre. -Beggedelig er ytterst anbefaldsvedde. -Fjellbarlighet. Det er selvfølgelig. Det er om man tar min med da tar man samtidigt ansvar. Jeg er fjellbarlighet. De tingene av forstyrsler, de inviterer til kommentartil og bliv modsakt. Og til å bliv nøyaksert og forretlet og over. Og samme usikkerhet. Men jeg sier retten av, tror jeg kan komme til endre mening om litt. Men det er vi sammen om. Og overrøydenet er signaler, at jeg tar omsvar for konsekvensen av det. Så svarbarhet slikte du definerer det handelig om privater ting på mot det? Det var utleveret privater ting som ikke har noen med jobbet å gjøre. Jeg er litt sykelig. -Ja. -Er det sliten? Men det som er usikkerhet er rundt jobb processene. Det stiller salene. Absolut. Den leder som ikke gjorde det. Det er idevelikt inviteret til forstålighet. Det er overfølgelig set inden jeg har vært at det er et forstålighet til et utveksling på gang. På hva nivå man nå måtte legge seg. Da må man samtidig si at det er en point, at det har en utveksling. Men andre er ikke alle svare. Men jeg tar ansvar for at svarer snakker og sremt til at det blir hit og at det kan ageres en av noen til det. Da har vi egentlig bevekt litt vekk fra det med at topplederen er og lene. Det er en topplederen, er sammen med noen også i det at man kan se at dette forstår ikke helt. Det her tring jeg og hører hva er andre. Legge merke til å se når det er studerer dette vi håper med nå. Det er noen av processer. Storset så er det processer du hander om. Men da er det ikke topplederen for solgjøser om. Da er det rett og slett at arbeidsprocesser har ofte et elementaforsolighet. Genside til litt og for den saksul også. Man er sammen om ikke å dele kunnskapen. Man deler i dette rommet med andre før tiden. Det er naturlig selvfølgelig. Men til syven og sist, det som er unikt boksavletalt for et topplederen er at han er lune. Stå der lene om det endelig beslutningsmomente. For det er der også ansvarst tagningen ligger. Og da er spørsmålet. I vilken grad kan det øybleke delesmomente. Det tror ikke jeg det kan. Men dette oppstår jo, det er konflikter og problemer. Det er en beslutning som har troffet. - og utsletes for kritik. For min del var jeg min tøtt dette ordet. Det var, fordi jeg hørte en sammening, - - hvor jeg fik en over en tilere fyllkesråd fortalt en historie med en varsling. Som ble hit mot henne, og forledes hun da ha en til 2 år i helvetet. Men med et svar på denne varslingen, - - jeg kommer ut av den situationen som denne varslingen placerte ved kommet i. Det var ingen som kunne snakke med om det som skjedd det. - Men hvilke vore forrikker vi snakket til er om to, - - kan du ikke forklaringer på at man ikke kan være fortålig. - Men om det er det du vil den andre vel, så du vil ikke skade den andre. - Eller belastet den andre. Men en andre handler om at du ikke har til litt inn andre, - - og tenker at den andre kan løpe av videre med dette, - - og bruker til sin egen fordel. - Eller at rådene du får, ikke er har det ditt beste for øye, - - men har andre motiver som jo ikke er så rent selv, - - så følgelig for de her får khaere andre forplikkelser, - - og andre ting de selv vil oppnå, så vil det sånn. - Og når det er en krisse, - - hvor man er skal vi si under andre grep, ude belæring, - - og om å finne frem til en løsning, - - som vil i hva er etagens interesse, - - og samtidig oppfylle ennsfunktion. Det ansvarer man på et atse. Da når du virkelig stående på spil, - - så er spørsmålet, hvem er det man kan faktisk hendene set til - - med fullført solighet, og er det tysynsisk? Er det nødvendig, for det er det neste jeg kom til? Må man ha det, og så tenker man bæst sammen med andre omslikketing. Er det tenker man kanskje bæst og lene? På det siste spørsmålet er jeg tro jeg at av å tilje hvert fall. Så tenker man bæst og lene i betydningen at selv din mest, - - for bytte tanke må da tenkes ut, må tilattes. Men i samtale med øde og lågbeandre, - - så vil man kanskje justere et en litt ekstraeme, - - eller en ekstraeme i bult. Så med det modereres, hva du tenker, - - og du kommer og faktisk ikke frem til en klare et, som du ellers ville gjort. Det er et komplicert fett, men for siddbarhavnene har stått opp i alle disse dille manne. Någanger så var det å få fre til at så tenke ens egen tanke helt ut, - - og må ta ha noen forplikkelse over andres selvbilde, - - eller selvrespekt, eller hva du måtte være ideologer med deg. Jeg synes det er spennende, det spørsmålet du stiller om man tenker bæst og lene, - - eller om du tenker bæst sammen med andre. Et begrepp som jeg har hvert opptatt av i det siste er venlig friksjon. Så jeg tenker, hvis jeg har en ideel et forskjlag eller etter alt, - - hvor han skal arrangere en examen, så tror jeg at jeg bæst sammen med andre. Da, fordi jeg kan lure meg selv, det tror jeg er færlig tenkt, - - at det kan være den sitte gang. Så jeg oppsøker da noen som jeg hopper kan gi meg i venlig friksjon. Og da tror jeg det faktisk er uhelde, hvis jeg sitter alene på mitt kontoret og tenker, - - at jeg trenger ikke å skjeke ut med noen andre. Det er også følgelig helt enn med deg. Deolog er et gode ideologer, jeg måtte å tenke på. Den som ikke oppsøker det er jo krok, men igen så handler det om beslutningstidspunktet. Når trefes beslutningen i vilkjytte rom skjer det. Skalde skjer rundt et bord med flere. Eller skalde til synsist skjer det hvor du bare har det selv og forholdet til. Det er en spennende moderering af, - - fordi jeg ser du at topplene er alene i det slutte fasen, - - hvor du skal bestemme ta en viktig avgjølse. Men i processen fra ditt så kan det gjøre noen veldre om for å tenke sammen med andre. Absolut. Det handler om process. Det er hvor du aktualiserer, så det er forstålet romen ble viktig bekrepp for meg, - - egentlig i krisesituationer. Når du er veldig utsatt, - - hvor en masse andre krefter kommer i spil, - - og en masse andre typer interesser kommer i spil, - - så er vi relation med de oppleder og styrelæder jeg har. Use et vanlig komplicert. Nå er den kris for i viksmheten. Vem viser det nå med? Vi skal kjøtte nå. Er det mitt eller styrelæder? Hvor slags forstålet kan du da basere da på ideologen? Med styrelæder, som tror jeg er den eneste du kan dele information. Eller burde er den eneste du kunde der informationen. Så har du et nælds-serie med den typen mennesker, - - som man ville forholdet satt til en krisø, - - en coach eller en kollegorlede gruppen, - - eller der har en seggen livledsaker og registrer av potentiell skade. Er stod. Det finns jo da professionelle som stiller opp og ser, - - at jeg kan være din fortrolig mot det, - - at du betalmer denne timelsatsen her. Men disse professionelle for tror jeg har også sin regjende og sin interesse. Så du kommer ikke unna egen interesse der eller? Absolut ikke. Jeg tror i den situationen, så tror jeg egenlig. Det er kommet til at den. Det er en ticket. I historien, man finner de beste eksempelene på disse interesserte - - med partner i en sånn utvekling. Det var hoffnaren. Som jo associerer på ett helt fritt grundlag. Eller den blindesboeman. Eller for den så sjuluraklig delfigh. Eller i i Ipsens kongsjemlen har du jattgær skald med skallen. Og som gjør en helt fri og uavenge i personen. Det var ikke hvordan de var. For hømsdelesi stykke. Skalder var en gang i vikingtiden - - hvor det var forgegård, men likfult. Helt uavenge, eller hva man har en helt uavenge i position - - i forhold til den viksmetten du er ansvarlig for å få en topplede. Det kan du tro jeg. Det kan du få tenkt i en egne tanker i et fortrolig rom med en ansin - - som kan speile på helt fri grundlag. Og så kan du få konkurtisert hva du er du burde beslutte. Jeg har associeret det du snakker om nå til professionens etik, som jeg har gjort en god nærmø. Det er det møter en professionell fortrolig, eller en abokat eller revisor. Så vil det alltid ha en egne interesse. Men de prøver å bygge opp en slags tillitt. Det prøver mer eller mindre direkte, så ser du, at det er ikke alltid det sammenfall - - eller mindre interesse og din interesse. Men jeg lovar deg at jeg skal sette din interesse for min interesse, det er vårdelskje. Men det er også en risikot, og jeg vil ikke ta den risikon. Jeg hører å ha du siger, men kan jeg virkelig ha den tiliten? Det synes jeg når du stiller spørsmål så kom krets om det, så er det blivet - - til synesiste om det faktisk er en personlig tilit. Og så om din verdering av vedkommenen faktisk person er slik at dette er - - et menneske som fortjener min tilit, og som jeg kan ha tilit til. Men det er jo forstående ikke noe til feldighet, at skriftstøstolen - - en katolskirke ser det jo ikke øvne å snakke til. Det er det bare en stemme. Det er det som gjør det mulig for det, kanskje å tenke alt - - og ved å dine dypest det hemmeligheter. Og forutsettningen er at vedkommenen faktisk ikke kan senglevisere noen - - egen interesse, er i heller skal pådra seg forventning om noen av den en institutionell - - tilit. Og så er institutionen en katolskirke som har en næmes til - - uleggenlig vesen som speler for det. Hva er det du tringer å forstå, at det er etterlig? I kyrken har jo et helt fysisk fortrolighetsrum. Absolut, du kan gå indører der og sette den ned og snakke. I fortrolighet. Hvor du ikke utsettes for å måtte av hver i hverkommen er - - at stort på heller ikke eller hver hverkommen har andre interesse - - slik du besked av avokaten eller coachen eller psykiaten - - for den har kyrlike sånt. Det er professionelle mennesker som har oss av siden motiver - - og det har jo suttent sitt timisats. Dette begreppe som du har langsett fortrolighetsrum - - har satte gang som mange tanker hos meg. Og jeg er glennem at jeg følger meg på fortsettelsen - - i hvordan det skal jobbe vinderen med det. Men jeg kom også på en sånn episode som jeg var med på for, eller opplevde for 10 år siden. Og jeg sammen med en psykolog, skulle gå inn i en virksomhet hvor de strevde og var konflikter. Vi hadde for trolig samtalet med medarbeidere. Og det er min kollega gjordet av i Møttel-Lælsen. Var opp plapper? Hunsa det og hansal det og hunne ikke medere videre. Det var et stjock. Og jeg avbrøt samarbeidene med den kollegan på sparket. Men kanskje er det mer utbrøt en jeg liker og tro? Det er helt sikker på. Slakk om færgbarlighet. Det er jo mennesker som da han behov for øvrighet, og for å vise at det behersker situationen og så videre og så bygde jeg så på ting som det jeg jo ikke er egentlig. Og jeg har fått til å la til til å dele med andre. Jeg tror det var egen interessen som slå gjennom. Jeg har den skal fortjalt oppdrag. Og jeg kunne fakturere denne virksomhet. Jeg må ikke i min tid, når jeg blir så gammel, at jeg kan sige på den måten. Jeg har verdt litt ledelsisk funktion og i topplede funktion og i krisisk situationen. Det er en renthrofsjonelle. Bistanen. Det er vårt fortollhet skulle være det eneste hjeleneprinzip. Det har jeg aldri oppledt. Det har alltid vært fyrgigt av en typ egen interesser. Det er en hosladen parten der måtte gjelde konsolenten av vakaten. Og man må trekke fra å legge til, så får man selvfølgelig noe utdade. Men det er egentlig en utforstning. Det er ikke en riell fortollhetse øvelsen. Det har det aldri vært. Vi skal runne av samtalen. Jeg vil sitte tusen takte deg i tommere blå, for du har vært med på den samtalen. Jeg skal følelse med på hvordan tar det til rideren. Jeg har fortalt fleret. Du skal snakke om dette tema. Selve begreppet som handler om fortollhet er ufyr interessant. Jeg har i toppledelse, kanskje speciellt. Jeg tror i toppledelse, men jeg tror i mensklig relationer. I sin anminlighet skal jeg kanskje ekstra utfordrene i toppleder. Jeg måtte utdage for at jeg får komme. Det er det som er utfordring av det er jeg. Vi håller kontaktet fortollhetes avtalen. Det er en akselig stavselig akte. Tid en takk.