Maria er en 29 år gammel sykepleier fra Oslo som har hatt ulcerøs kolitt i flere år. Hennes reise startet i tenårene med diffuse magesmerter, men det tok lang tid før hun fikk riktig diagnose. Hun opplevde frustrasjon da leger ikke fant noe, og følte seg avfeid med spørsmål om psykiske årsaker. Etter hvert fikk hun gjennomført koloskopi, og diagnosen ble bekreftet. Dessverre var oppfølgingen dårlig – hun fikk lite informasjon og måtte vente nesten et år på legetime. Under første svangerskap ble hun bedre, men etter fødselen fikk hun et alvorlig tilbakefall. Hun byttet da til en ny avdeling og fikk biologisk medisin, noe som ga bedre oppfølging og behandling. I andre svangerskap har hun vært sykere, men opplever at helsevesenet nå responderer raskere. Maria fremhever også viktigheten av at amming ikke skal være en ekstra belastning for mødre med kronisk sykdom. Hun ble presset til å amme, men mistet melken på grunn av sykdom og medisiner. Heldigvis støttet helsestasjonen hennes valg, og hun understreker at mødre som ikke kan amme, ikke skal føle seg som dårlige mødre.
Du hører på skittappen med i bede i dag en podcast om fordøresens siktomer og irritabel tarmen. Denne personen er laget i samarbeid med Trakeda. I denne personen skal du høre en patient fortelle om hvordan det er og har ulserøskollitt. Jeg lager en ulserøskollittepisode med Stefan Brakman, som er overlegget og i denne personen. Så får du alle med desinskinfnarsjon du tringer om ulserøskollitt. I dag skal vi fokusere på pass i jenten og rettår slet i denne stemme. For hvordan opplevste og få en diagnososom ulserøskollitt. Med meg i dag har jeg Maria. Velkommen til skittappens Maria. Takk. Kan du alle først fortelle litt om? Kort å greit, vem er Maria? Jo. Hætt Maria er det oppvåks til Oslo. Og bor her fortsatt. Jeg er 29 år. Jeg jobber som sykpleier. Har et barn på et år og nye måter. Og er gravid igjen og hopper å føde inn en månter. Ganske så hyg gravid. Og så har du ulserøskollitt. I dag skal vi få et innbrikkelige livet i et som patient med ulserøskollitt. Din opplevser tanker ikke minst din syktomssi store. Det her er viktig å processere igjen. Det her er din historie og ingen andre ses. Det er unik, det er sykt om den nett opp og at de er så forskjellig. Så selvom. Man kan sette tige stykker eller for er og besinne var andre. Men sammenlig har jeg noe så alt er ligt, så er vi jeg lik vel. Vel de forskjellig. Vi må starte. Der er egentlig historien din starter. Ikke for at det enn ikke har noen ulserøskollitt å gjøre. Men fordi det er en viktig bit av din historie. Hva skjedde du var som cirka fem år? Da ble operert for brok, som jeg hadde rett over navren. Og jeg kan ikke huske så mye ade. Men jeg har da et ar som sender det gav litt mulig fordring. Det er noen ganger som om man har startet historien til et ansdegende. Det er det som man tenker. Etter at denne personen var tatt, så levde du helt vandet som et vandlig barn. Ja, jeg hadde kjentet ikke nå til meg et ingenting. Ikke nå magesyn to med ringer i din. Absolutt ikke. Så bra. Men så beintet enn plyttelig og forandre selv. Ja, da jeg var cirka 19 år, så vi inte har fået de fuse magesmatter. Det var mye kobla til etst i magen, og det var ikke til noe tid eller noe som hadde spist. Den sommeren ble inlagt bitligt på observationspost. Vår dem da satte, hadde betennet sin magesäken, fik med det siener for det. Og det skulle da giseig. Etter hvert. Ja. Det gjorde ikke. Nej, jeg fortsatt å gå rundt med en del ovom til magen. Og etter dag fortsatt et år eller to, så dro jeg til fast legge næmed og satte. Jeg har fortsatt mye plakker. Hvordan følte du den også i mtonen? Du hadde ikke samme svarte, men det legge næfant. Velde frustrerende. For da følte jeg at jeg hadde så vondt at det måtte være nå, og så finner de ingenting. Og der velde, som sagt frustrerende om man ikke finner nå, så var det ikke for noen ting det kan være. Det var at alt ser fint ut, og jeg følte meg ikke bra. Nej, det var krote. Etter hvert så fanden ut, at vi må se kjekket et aridigt. Så da fik jeg hennevisning til gastro-cirurgisk for å ta en tid på arre, for å se om det måtte være for stramter. Det var nå som måtte løsnes. Da sa det måtte være stramt og at de mulige er derfor jeg har vondt. Men jeg synes det hørte litt rart ut med å tænke på at jeg oppererte da jeg var fem, og da når de sa det så var jeg over 20. Og da tækte jeg at jeg burde jo kanskje også henne, men se jeg vokste. Og ikke flere måer er etter prøver til etter. Så da fik jeg masse prøver og tok nærvetester av dette arre. Og ultralida arre, ultralida masse forskjellige invånene. Og sette og emme. Og gastroskopio. -Jeg meste enn hele pakke. -Ja, men det fannt tidig. -Det fannt det egentlig. -Nei. Når man ikke finner årsakken til symptomen, man har så opplevig å veldig mange at det kan ligge sit på syken rett og slett. Det er jo noe som var for minne følere. Det fredste er kvinner som opplevere. Og gjerne, uvertfall det til fra minne følere, så er det lettere. Og sleng ut, er du sikk på at det ikke er syken for kvinneren for menn? Og det er jo ikke forskningsbaser. Det er det, det er det, det er etterstett bare utifra vanlig å ha sagt. Har du tenkt noe på det eller har du oppen å føle seg dette? Ja, jeg opplevde samme og følte at det var litt som. i samme, som den skulle si at det vi finner ikke nå, så har du tenkt på om det kan være sikkend. Og nu da fik jeg vel spørsmålet rett utom er du sikkert å tykke sykisk. Og akkurat der og da så ble jeg vel i fornærme, det fordi jeg følte at det ikke var det, det har ikke sammen med det. Det de smarte jeg hadde følt ikke at det kunne være på grunn av sikkend. Så det var da ble vel i fornærme. Men jeg er glad for at den måtte prøve å sette i perspektivet og få folk til å tenke over. Og jeg synes at sikkert skal seg veldig veldig viktig. Men jeg følte liksom at det var godt nok undersøk. Lagt til at den ikke var sikkend. Og jeg tenkte at det er helt viktig å kartlegges sikkend til patient. Vi vet jo at slitt man med noe med seg selv seg og magesmøter og ubehaget magen ville vanle. Men alt handler også om hvordan man sier ting. I samtidig handler om om alt kan sige si som man sier på en hyggelig åra et måte. Det svære så brider ofte sagt som en negativ greie og slitt med sikkend. Det er ikke greit. Det er opplevelserfor for veldig mange at ikke det er like viktig eller jelt og har. om det kommer frønne og fysisk. Har det gjort noe med deg ettertid? Ført du dat? Det jeg lager det troede det var sikkend at det gjorde noe med hvordan du to kontakt med helse personer. Det blir jo litt sånn redd for å ta kontakt for å bli avfeid igen. Men om det måtte være for det jeg skulle skyld på sykeen eller hva de skulle sier rettke helt. Men det er redd for den avvisningen og det er at det de sier som noe er kno mer vi kan gjøre, det har fått allunner køkelse som er mulig og alt ser fintet. Har du kanskje hvis de har mistet at å sikkend så burde du kanskje henne hvis de videre til noen som kunde ha skyldt? Det er det, jeg har sett det. Absolut. Funder de vedere løsning, kanskje. Men hos steisen fortsette jo suntomen, jeg selv om ikke det vinner noe. Ettervind hverd så har du opptaget blot. Hva er redd på måte for at det nå var nå av å være gert? Eller tenkte du at siden jeg har tattet allunner køkelse så er det sikkert ingenting? I starten så tenkte jeg sånn det kan jo være noe av. Kan du være om jeg har pludselig fått temorier eller om det kan være som her. Og det var på slutt nå sommeren, så jeg tenkte sånn. Det andre rutiner har slitt så lenge nå at det kan være en hygge. Har du vært mye osleggen, at de sa jo at jeg burde prøvde fudmep. Og det er noe jeg er sensativ mot å møtte en kperittabeltare måsene. Så så tenkte jeg at jeg har kanskje det er bare en del av å ha i detabeltare. Så først så ble jeg så veldig overkader, siden så det var ubaglig. Men ikke sånn helt i starten, men at det var sånn det ble mer så var det jo veldig. Og da kontakt hadde du fast legge. Da drøte du bak til eget strøygen. Og da begynte ting også til å se litt. Du var veldig godt undersøkte. Jeg har jo hørt. Du har vært innom næsten mere endet. Det var mer endet, vi var veldig mange for av undersøykuser. Men det var en ting der som ikke dade gjort den da. Ja, det var koloskoffier. Det ville jeg utsatte så lenge som mulig. Men da var det ikke sånn, det var det noe at det var nødvendig. Ja, det var den siste utvejen vi måtte gjennom det. Ja, ja, grøde det at undersøyklusen var i det. Jeg brukte ekstrient mye tid for å gru meg. Og da hadde jeg aldri en tattgastrøskoppe. Og jeg tenkte det skal aldri gjøre det. Men så var her til å føre det. Så jeg tenkte liksom at jeg må være fået gjennomført. Og så var du litt vente tid fra man får henne visningen og til man får tige med. Så jeg var veldig sånn, da jeg kom på kort varske.
-Får du hva du har skjedd med å ta gastroskotter? -Ja. Det var som vi hadde tid med i moren. -Hva er det som å kje? -Sjertelig. Jeg håper det skulle jeg andre. Men jeg fikke tids og fikk gjennomført. -Hva ble denne sjøkkelsen? -Selv å undersøkkelsen. I ikke mye bedre ned. Det er så bra. For meg så var det den tømmingen for veien som var mye veien. Den får en ufortent lite praten. Jeg skal have det lite snak om tømming. For det er en kjempe stort påkjenning for en grupp. Og alt for litt information om hva det faktisk er. I ikke minst hvordan det påverker gruppen. Jeg kjønner absolut hva det mener. Hva er den selv under sjøkkelsen? Hundre ganger bedre ned å frikta. Jeg kan mye bedre en gastroskotter. Så opplever du noe som da veldig mange opplever. Du får besøke legen når jeg er ferdig under sjøkkelsen. Fortssett, er du da som veldig mange? Litt for tomdagen er berolige og smartt stillende. Og sånn jeg veldig graf for at du valgte om for. Hvordan opplever du det møter med legene? Jeg fysker jo ikke så veldig mye av det. Fysk at jeg fik et arkehåndet. Og tenkte at jeg har sikkert nytt i inform siktom. Men som den mye siden for det er lurt når man er en liten torte om det. Hvor jeg var og lænne hadde ikke noen med meg. Jeg dro hjem med det arke og tenkte at det er fintig snakkes. Jeg måtte få en ny legge timme. Og komme med og hva jeg hverkede. Det var det med å ølge med en studie om de kunne bruke beobsien. Det hadde tatt til videre en studie. Så det har jeg sett til å slet nydig agnosticert og fortommere. Hvordan tenkte du at ting kunne gjort hvertort annen ledde staf? For at du skulle føle det både med å sett, men det ikke minns fått mye med informasjoner. Det har du vært så enkelt om det var det du har tetskrivet før det. Det var enkelt innfå å kunne ringte hvis du har noen med det lurt. Jeg ville ikke tro at det er den første som går fortommere. Absolutt ikke. Du fik med det sinre, eller er det den dagen? Men det har sånn svart litt information. Hvis du nå målse det jo skoleyt fra før? Jeg visste litt på hva jeg sykper. Men man har ikke så mye på sykperien noen det hele. Og man har jo hverkortet forlæsninger om jeg sykter når man skal gjøre noen. Det er absolutt. Så jeg dro jo var jeg må slå på sykperflædverkdomene. Og friskablet. Fandt ut av nå 90-dapen, nå som tenker her. Jeg husker at jeg tenkte at det er kjønner jo ute fra året. Det betyr at det er kjønner faktisk året. Men det var litt sånn jeg ville måtte ikke til deg. Det var så mye kunnskap selv, heller. Jeg ville ha nån skal fortelle. Absolut. Du følgte litt tryggere. Når man får en diagnosis, så er jeg område at man skal få legget i med så til som mulig. Det skal legge en fortelle litt mer om sykdomene. Så du gjerne den skal. Det skal være mulig å få svar på. Du har med det sin skal jeg prater sånn. Det kan minst så skal du legge en plan om veien videre. Du opplever det som veldig mange andre å såplever. Nemlig å tilvente til jeg land. Og så var det så lang at det er ikke ton for mediciner til å med. Jeg fik det ikke være skjønner at jeg skulle ha timet etter en måte. Det gjorde jeg ikke. Da gikk jeg også ton for mediciner, hadde bare fått recept for en måte. Jeg skulle se hvordan de mediciner fikk først dag en fungerter. Jeg skulle fortsatt på de dag. Da måte jeg jo ringe igjen. Og begynner å fikk først dag forstatt på venteliste. Men at den legge skulle få nyrre septen. Og så fikk jeg også da ennede sin til den nye måte. Uten at jeg da er en klæde. Jeg har tått litt som snakker at fysisk med mån. Nå. Men hvis du nå vente på denne legget time, så blir du gravitt. Ta oss litt en om den tia med gravitet. Vente på legget time. Og ikke minst skjører min unig gravitet. Og så har du sett vi med for å slufe denne sted. Ja. Det var da jeg skulle ha et legget time i januar. Enten med at jeg fikk pure eller ringte ringte som jeg. Det efter slut fikk snakker jeg med en cykpleier i juni. Og da ble gravitt på høsten. Og da det er fortsatt ikke jeg verkt å sluge. Siden jeg da fikte jeg noen desember før. Det er snakker jeg om å være et halvt år rentad i det. Hvor jeg da til slut av ble gravitt og ringte inn. Og så at nå er gravitt, der den node er interessert i. Vi tom eller følg opp. Da samme at jeg da var veldig fint, vi interesserte. Hvor jeg da er jennepik cykpleier time, men jeg skulle ørt å sluge fra den måte tid til. I januar da året etter jeg egentlig skulle være at jeg sluge første gang. Og fort så at jeg ikke sette noen regler. Så et år etter at jeg får det i agnosten, så har du fort så at jeg ikke hadt en legget time? No, to timer og cykpleier. Og da får jeg besøvn at jeg ville disperi hvordan magene er med tank for slanger skappe. Og da hadde jeg blitt mye bedre, for jeg hadde snart å gå til ned. Og jeg følte meg mye bedreform. Og da var jeg rundt duke tol. Og da satte matet, da virker du som du er en av det heldige som blir bedre under slanger skappe. Og at jeg da skulle trappe ned med det sinner. Ja, og det gjorde jeg. Og var egentlig relativt frisk hele slanger skappe. Helt til toker før, og jeg fik påstående oppluse. Og ble veldig dårlig. Og føttede en nyke sennere. Og gikk da opp på en del med det sinner, men sånn med å legge ringte meg da. Ja, så da fik du snakke med en legge. Da fik jeg snakke med en legge på telefonen og at få å starte da på noen ny med det sinner. Som etterverk hadde effekt, men da var den. Det er det opp i varsle til hjemmetet. Ja. Jeg kjenner jo at etterverk hadde vært en forfellig tøffe både av sliting på slanger skappe. Men også tia etter på. Både en følte den bassel til jeg var det. Den var veldig strevsom. Det var at matet nok med en veldig rolig beve. Hvor vi hadde ekstra timer, for hvis tanken var kollikken og sånn til tilegg. Og så hadde jeg jo hvilke jeg tilegg alled sten. Og måtte oppere for det da noen beve nåer tre måter. Og tilegg da en. efter oppløs av, så jeg skulle ikke så til å ta noe enda. Det må have vært kjempetøft. Det er ikke noe til vil om at oppfellingen du ikke var opp til mal. Men så blir du etterverk når alt etter kaoset står på. Du fortsatt ikke bli bedre. Så blir du flettet en annen deling på samme cykelhus. Velå merke. Og da. finner ting oss nu. Da har vi det andre voldere. Da måtte jeg bytte til biologisk med det sinne. Og da får bytte at det er også av deling. Og da følte jeg med mye bedre varetatt. Det var mye lettere å få legge timmen. Jeg ble da flyttet av en ganske kjapt eller så mengang det ble slått. Det må begynne på biologisk med det sinner og fikke legge timmen. Det er litt andre. Det er noe som det er med å gjøre. Det var her. Det er så overraskal dat. Og ja, jeg er neste dukker. Det går fin to meg. Og vi fik start på med det sinner. Og fik mye bedre oppfølding. Og det er så veldig sånn de må bare ringe vidst der nå. Og når jeg faktisk ringer så føler jeg meg ikke til bry. Det er opprigtig glad for at jeg ringer. Jeg tenker at det er sånn til skulle være helt til fra starten. Uten til vil. Og så. brider du jo gravid igen. Ja. Førtel. Da gikk jeg på en type biologisk med det sinne. Så man ikke skal gå på helst med en smann gravid. Så da må jeg ringe dit. Dagenetrefantet. Og så sidder jeg. Fikte at jeg må stoppe på de med det sinne. Og fik legge timmen. Jeg tror da tidager rettrettingsermål. For å bytte med det sinner. Førtel du det engst eller noe såt, at du gikk på med det sinner, så man ikke skulle gå på som gravid. Det beholler jeg de der godt på det. Nej, dag ble egentlig litt engst. Det er fordi jeg sluttede om en gang jeg fannt ut. Og da tenkte jeg sånn at dag går det jo fint. Og da må du føre, vi bynner og deler blå dette her. Så pløde jeg spørre legende der.
- og hun tenkte om det. Og da var hun dette vet ikke jeg nok om. Og da ble hun blivan ulytt usikker. Men det hun da gjorde var det jo hennviss om jeg rett til å få styre med det synsk. - Og har fått extra oppfølding. - Så bra. Følg du litt med at oppføldingen har med noen mert to er hvert andre bedre? - Det er en av de noen neder. - En mer mye andre. Ført av at vi ikke oppfølding på fostøy med det synsk. Fikk den tidlig yltrarleden der. Bå en extra yltrarledt inden av vårt regrensa. For å sjekke en gang til for å sikre. Og så fikk jeg også den ordene i yltrarleden av en fostøy medisiner. I stedet for jormor får du være helt sikre på at det også fint ut. Etterlede har jeg fortrat fått oppfølding. Man ikke på fostøy med det syns man på bordetlig ytkender. Men extra yltrarleder være fjere til sette uke. - Så bra. - For å se at det er utviklet sjonkelig. Og så skulle du hvert tilkje hele helt, når man rena sa over det. Det er jo sånn at å være grøvd med en kromisikt om det kreve. Og jeg egentlig litt ekstra oppfølding. Nå sitter du ganske så hegjere. Vi er her. Vodden er svangerskapen. Nå må du to kontra svangerskapen og det er en. Er det litt? Hvordan går det med deg? Det har vært to helt forstelle svangerskap. Og har vært mye dårligere denne gangen. Så det har også krevet mer oppfølding av sykjuse både med føden og med magen. Men jeg føler at fått en oppføldingen jeg trenger. Og at jeg har vært til englige når jeg har trengte. Så det har helt selvom jeg har vært dårligere så har også oppføldingen vært bedre. Har det vært snakke om å utklare en uttængte av det kanskje jeg har tredd for det eller. I forhold til dette er med å føde en normalt eller ikke. Jeg har vært med magenalte. Hva er det noen gang? Jeg vet noen får besømme at det ikke kan føde magenalte grunnatt. Du er veldig betente. Jeg har sliten eller. Jeg har ikke vært noenstlig for det egentlig bra. Jeg var tenkteligt på det foregang, at for det var så dårlig at det lykks om hvor mye flagger kan man ha. Men det gikk overrasken jeg greit, så jeg er ikke noen redd for det denne gangen. Det ligger ikke om til, vi tog å smakte om det siste gang jeg var på der jeg skal føde. Om det er noen snakke om om du kesserskjent er aktuelt og da sa du måtte pere noe, så har jeg noen større risiko. Det er kjempebra. Så må vi innom en ting som jeg vet, du er lydenskaplig å ta ta. Nenomlig at amming ikke skal være til en verpris. Hvorfor er det viktig for det? Jo, jeg måtte slutt å anme for det jeg var syk, for det er det håpet satt med for mye med at med gallestens opprason, utsøvskolitt og en rekkige andre ting, så gjorde jeg at jeg er mista melka, etter tre måter. Og hun ble fulla med tremmt til det. Men det var oppløyd liksom, litt som forskjellig fra helspersjonellan, hvor det viktig der må anme eller ikke. Og da. Ja, for det var vi var på et anme kurs, på hver føresøtsel, som var det i to timmer, hvor det kunde snakket om hvor vi hittig anming var, og vi så. Altså, reklamer, filmer, for hvor viktig anming var. Hvor det var bysetning på slutten, men så er mange som ikke får til å jobbe bra det, og når man er på helspersjon, noe oppfølgning, hos jormår, så er det jo en egen time, hvor man lærme spørre snakker om anming. Og jeg var også fastlig egen, det var etter jeg hadde født for å snakke om at noen bynner miste melka, når mer jeg kan gjøre, hvor hun også, eller så, det er finne til å komme deg i en av vinteren, og i hvert fall den første vinteren til beveviktig mantet i stoppet. Ja, så jeg pommar jo på prøvd, liksom alle trykse nivåka, for å få det til å prøvd litt forskjellige mediciner, for utriving og alt, for å være på den produktionen oppen. Men det opplevde jo at helsestationen, så at noe har du gjort nok. Du har prøvd, og hun har fått det viktigste, og da mange som ikke får någonting, og det går helt fin, og de har fulla med til nesten tre måter, så hun har fått akkurat det hun skal ha, og hun har kommet la, det mye bedre av at du eller bruker tiden på beben, og er til stedet, just den for å stresse med denne pumpen, og sånt så hele bruk tiden på hverne bebe noen gjenerhet, og selvveden amingen. Det synes jeg er viktig, fordi jeg er mistet til å melke av på gruden av syktom, men da er mange som ikke kan omhide helt tatt, og det er så svart, det er så innmare, fordi når jeg er mord til fire, og dette har med amingen, er liksom så for noen, og ganske mange ser det litt sånn, da er det du skoppen, og for å til amingen, så er det det som kroner påverket. Er du en av de som ikke får det til eller som ikke kan, så føler du om det er der, litt sånn, en dålig remor, og det synes jeg er trist, for det har ingenting med event, til å være mord om du kan ameller ikke, og som kronisk sykt ser det klart der en stor poj kjenning for kroppen om å være versik, og så skal du amme tileg, følg barn, jeg tenker at det er ganske naturlig, at det kan få mange opplevel som vanskelig å få tatt minge. Det er jo så mange grunnert at man ikke får det til, og det er at måtte følgere så det, at vi bare så en enten å klarer det så klarer det ikke. Det er ingen som tenker at vi hvorfor man ikke får det til, eller vad som måtte er din grunn til det, og når man har en sykt om som også krever så mener sig, så er det ikke rart at på måtte kroppen prøver å prioritere det nå, det er mye som skal fixe sånn på den følgelse. Og så har du en sykt om i tillegg, og så skal du ta bare på et nyt menneske som du ikke kjenner. Det er egentlig heller det er mye, og så står det. Skal du være svovn i press på den aningen i tillegg, og nå går vi i morgge og er stattninger å komme til så langt, at barnen får næring og det er det viktigste å få den nærheten, noe trigggeten, noe trenger. Det er helt enn, så er det viktigste for det barnen. Er det noe du er redd for i forhold til framtida det med å ha en ulysserskollitt? Jeg tror kanskje det flesta vært inn på tanken om at synnsat stormige som tjøres litt skjømertet, som tidig så tenker at hvis det går så langt, så tror jeg det er reddningen. At det er jo ingen som får det forgøy i regnens instikter, noe som tog at det er. Så må du være svovn til at jeg måtte ønske det ikke, men jeg er redd for det, og kanskje ettergang selvfølgelig barns av hældig redd for at det skal være. Den kjenner jeg overlig godt igjen. Det er jo hva som kan være hibst, og hverden som jeg syk er jo ikke følg til at jeg videre til barnen og siden jeg har ingen god følsøm, men som tidig så tenker at vi ville aldri være foruten i saabarnen og barnen, så ville jeg aldri være foruten og bli føtt. Sikdom har vi ingå rand tid for noen oss. Er det noe du ser tilbake på nå, og du skulle ønske at helsepersoneller hadde gjort bedre eller andre? På et måt skulle ønske at jeg fik den et timen i starten. Eller en lant forum for bedre, information og føling i starten, som jeg tenker at det ikke var os helsepersoneller, det går høyre opp, og er mye større systemer, og den var hva det helsepersoneller på alzienter å råver. Det er ikke de som jobb på psykiusen, og sindsfølg at de ikke har tid og ikke mange nok. -Negda, den er vi å. -Ei, absolutt. Så da kanskje mest det. Er det noe du tenker at du kunne gjort det? -Andre det? -Jeg vet ikke. Jeg tror på måte ikke det jeg føler. Da går det kanskje mer på det at man ikke skal føle seg til bry. Følg at jeg ringer og ringer og maser og vil la timer og snakke med den og den personen. Men at jeg føler ikke noen undersøksrekken, noen ta tidligere som hadde dit utslag, noen fortede det, men andre med det sin rekken, noen prøvd. Jeg føler at jeg har noen stolt på de som har hommet stolt på dem. Ja, ja. Er det sånn at noen er det sånn til starten skal føle det? Hvordan ser du for det basselte jeg? Håper du på en arm basselte innå? En del du har vært i edom? Ja, absolutt. Velde håper du at det var mye bedre i de gangen. Og så følg man seg om er stag, så nøsjene er elte. Du vet, du mer av hva du går til seg om ingen barn er like. Så vet du å litt mer av hva du har i vente nå, så jeg har en til. Og så har jeg noen. - og når jeg blir litt dårligere til den det jeg blasis, så ringte jeg om en gang. -Jeg stender å vente til det helt krisse. -Jeg er blutt. Da fik jeg grønt lys fra både da gastroologene og fødde om at jeg starte på noen nymedesynner enda. -Får jeg selv om prøvnet fortsatt ikke er helt kriset, hadde før det blitt dårlig. -Snotgruppen slipper å ryde opp i alt på en gang. -Jeg tror at det å passe på sin egen kropp og være litt mass på helesepersoner eller kmaster. Det handler jo egentlig om å passe på seg selv. Det er jo gjenet de som får en hjelpad i, skulle at ting på alle de som ikke tør og ringelsmikke gjør det og som rettårslet faller med de to storder. -Det er alt for mange. -Hom å være frisk for å være så syk. Absolut. Vi har nå fått hører Maria sin passe enda til storie. Mye av dette er ting som er relativt hvert for mange avs. Det har taget med "ide agnoseinformation" om en ny agnose. Muntlig rett etter en gastroopenskopi. Det er hvor det båda er sysset av berolen og smartesillende. Det er kanskje ikke den mest ideelle måten og informer om en ny sykt oppe. Det er ikke minst det tipset om å gi ut no skriftlig. Jeg er kjempe lurt og noe som det betal med seg videre. Nett opp derfor så skal vi fortsette å spre kunnskapet på informationen. Vi er om både ulystreskollittet og kronen i det tabelt her. Det kan være med på sætte fokus på behovet for nettopp og god information. Så tilhetsom mulig. Tusen takk for at du kommer til å skje teppens. Takk for meg. Hvis at åpne, det er i kunnskap og kunnskapet i tryget. Om du som hører på "Haspersmålte dagens episode" er ris eller oss en skomte tema tips diest. Eller kanskje ønsker du delest din egne historie, så sender man mail på i bede binstrek i dag. Altså kjøleutlok.com. Du finner med på Facebook som i bede i dag og på Instagram som skjteppens underskrekk med understrek i bede i dag. Du høres igjen. Tilgang til go og riktig oppförling, bør være lik uansett vilket sykhus du ører til eller hvor du bor i landet. Ja, der er et færdig i bede behandling. Du hørte nettopp, kjøleutlok.com med i dveida.
Podcast Summary
Key Points:
Maria fikk diagnosen ulcerøs kolitt etter flere år med magesmerter og utmattende utredninger, inkludert mistanke om psykiske årsaker.
Hun opplevde lang ventetid og dårlig oppfølging etter diagnosen, med mangelfull informasjon og forsinket behandling.
Under første svangerskap ble hun bedre, men etter fødselen fikk hun et alvorlig tilbakefall og måtte bytte til biologisk medisin.
I andre svangerskap har hun fått bedre oppfølging, men har vært sykere og trenger ekstra kontroller.
Maria understreker viktigheten av at amming ikke skal være en byrde, og at helsepersonell bør støtte mødre som ikke kan amme på grunn av sykdom.
Summary:
Maria er en 29 år gammel sykepleier fra Oslo som har hatt ulcerøs kolitt i flere år. Hennes reise startet i tenårene med diffuse magesmerter, men det tok lang tid før hun fikk riktig diagnose. Hun opplevde frustrasjon da leger ikke fant noe, og følte seg avfeid med spørsmål om psykiske årsaker.
Etter hvert fikk hun gjennomført koloskopi, og diagnosen ble bekreftet. Dessverre var oppfølgingen dårlig – hun fikk lite informasjon og måtte vente nesten et år på legetime. Under første svangerskap ble hun bedre, men etter fødselen fikk hun et alvorlig tilbakefall.
Hun byttet da til en ny avdeling og fikk biologisk medisin, noe som ga bedre oppfølging og behandling. I andre svangerskap har hun vært sykere, men opplever at helsevesenet nå responderer raskere. Maria fremhever også viktigheten av at amming ikke skal være en ekstra belastning for mødre med kronisk sykdom.
Hun ble presset til å amme, men mistet melken på grunn av sykdom og medisiner. Heldigvis støttet helsestasjonen hennes valg, og hun understreker at mødre som ikke kan amme, ikke skal føle seg som dårlige mødre.
FAQs
Ulserøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tykktarmen som kan gi symptomer som magesmerter, diaré og blod i avføringen.
Maria opplevde en lang og frustrerende prosess med mange undersøkelser før diagnosen ble stilt, inkludert gastroskopi og koloskopi.
Maria hadde diffuse magesmerter som ikke var knyttet til måltider, og følte seg ikke bra til tross for at tidligere undersøkelser viste ingenting.
Maria ble fornærmet da legen antydet at symptomene kunne være psykiske, og hun ble redd for å bli avfeid igjen i fremtidige kontakter med helsepersonell.
Oppfølgingen var mangelfull; Maria måtte vente lenge på legetime og fikk lite informasjon om sykdommen og behandlingsplanen.
Under første graviditet ble Maria bedre og kunne trappe ned medisiner. I andre graviditet har hun vært dårligere og trengt mer oppfølging.
Chat with AI
Loading...
Pro features
Go deeper with this episode
Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.