Distribusjonsstrategier

(Virkelig) Her er Velkommen til Nevropåden. Mitt navn er Philipp, og jeg sitter i studiet med Dijsjallnet. I dag har vi vært så heldig å få grå nygår som er overlegge og forskjen her veldig veldig veldig grå. -Tusent takk. -I dag har jeg vært så heldig å få det med på stamsel og behandling. Som blir den litt viderer. Føring av denne personen vi er nylige slopp om stamselder. De har bare ryggelig tilbake som er oppsumere for i episode. Det er litt i rannet med tank på stamselder. Vi har ulike typer stamselder som vi snakket om. Vi hadde to til potente, pluripotente, multi potente og unni potente stamselder. Så snakket vi også litt om inducerte pluripotente stamselder. De skal vi bare gå remme nå. Der vi er i systemen nå er at vi er i bemyttere laget. Altså vi snakket om dette med kymlag med såderm. Også er vi på de stamselle som heter hematopoetiske, multi potente stamselder. Det vil sige de stamselle som lager bloseller, vite og røve bloseller. Og de vi på måtte utnyttere forhold til dem med behandling og MS. Er det vite bloseller vi skal snakke om egentlig immunsystem i dag. Exant å stamselle behandling. Så da forgrå lyrvig får om du har lyst til å vortella oss litt om stamselle behandling inn for MS og litt vem og hvor et andet fungerer. Det vi er gjennig gjøre. Stamselle behandling, MS, har blitt brukt testet ut egentlig veldig mange år. Men har ikke vært et nytt av blert behandling i Norge før. Det samme er 25, så det er ganske nytt for oss. For å skjønne litt varslagsplast det har i behandlingen, som har vi litt omordande virke. Og kanskje hvorfor det kan virke vemmet. Så jeg må se litt av mm. først, for jeg skjønner i varslagsplastamselre behandling. Absolut. MS er jo forkortlisen for multiplsklerose. Som er en immunmedie, eller er utøy immunsykdom i centrannare systemet. Det er en relativt vanlig sykdom i skal den avjør. Om 30.000 mennesker for Norge, de fleste er onge og fleste er kvinner. Og tidligere var det en sykdom som man ble ofte ble veldig hende kapag. Og det man levete betydlig kortere ender andre gjøre. Disgstårende har vi fått veldig mye gode mediciner, og det er mye for i vars høntmere av hva som drivsykdomen. Men vi har likvet litt noen kvore egentlig forsykdomen. Vi vet fra store studier, at MS er for å sjake et både av genetisk risiko faktorie. Og at det er ikke et gen som i ryssykdomen, det er 200 genst som i røk risiko. Og at det ting er miljø som i røk risiko. Det som er fællest av både for de tingene som har med genner og med miljø og gjøre, er at det alldeles av det har påvekning på immunforsvare. Vi vet at det er noen måtte med immunforsvare som gjør at utvikles sykdomen. Og sin man har kjøntet eller har peilet sige inn på immunforsvare som en årsjagt til sykdomen, så man også kunne behandle vei å angrippe i min forsvar. Og dere har hadde andre sånn på et kaster om sykdoms på de fiserene badling med MS, så det skal ikke gå inn på i detalj. Men stemsele badning kommer inn her, fordi det er en veldig krafte typer immunodelene badling. Så ved MS og ved de fleste andre ute immunsykdomen når man snakker om stemsele badning, så snakker man om uteolog stemsele badning. Det betyr at man bruker på patientens egen stemseller, ikke du fokker stemsele fremene andre. Allogge en stemsele badning, da vil du fått sælder for eksempel fra bronden. Så der er uteolog stemsele badning og der som ser nøttsa hemmat opp på etisk stemsele badning, fordi der stemsele fra de som skal bli blodselig som vi bruker. Stemsele badningen forgår sånn at først så høst man selv fra patientene, vil se at det er en närmest operere stanna, så du skruer inn en skru av sugerut, benmarg. -Nei, det er faktisk ikke sånn. -Nei, ved MS. Det er mye egentlig den der. Så for er sånn at ved uteolog stemsele badning, så får du forberandling med noen stoffer som gjør at stemsele mobiliseres fra benmargen og går ute blodbanen. Og så knyttes du da efter noen dager når man ser at der kommer et mye stemsele ut i blodbanen, så sitter du til koblet et operat, og så har du en noe ligni venne. Og så blir selne filtrert ut i via en maschine. Ja, så det er mye mindre måte, en som man gjorde før. Så det er ikke en som dramatisk operasjon, som du må til vilje vertvis du skal høste selv til den allogen stemsele badning for da må du ta ting rett ut av benmargen ofte. Så det er mye større graden litt omstendlig præstudier, for det tar langtid, men det er ikke veldig vundt å ta ut stemsele. Nei, må lenge man de sitter sånn. Dagsø, først så får de da sånn spryte de med de sine forkant for å mobilisere de stemseleene, og så må de ta blodprøve for å se om det er noe stemsele i blodet. Og så sitter de en hel dag, en som maschine tar utsele. Så blir det kontrollertes, men blir tatt ut, fordi det er veldig viktig at det er tatt ut noe stemsele og at de er ragnet og kvalitet, fordi de skal være heller munnen for svarer til den personet. Så det blir kontrollert veldig nøye. Vi sikker det er noe stemsele, det er litt usikker, så må vi ha kommet til å være kværre dagig. Men de fleste gjennom å gå det bare en dag. Og så blir de stemseleene fra oss etne. Men se, på seenten går vi dere på måte til neste skrittet behandling. Og det neste skrittene i behandlingen er en ganske tøffbehandling, fordi det man ønsker å gjøre det, og det er egentlig det som er den viktigste delen av behandlingen, men det er det at man gir veldig kraftig selv i utselevet, for å utslette de delene i min for svarer, som man tenker at jeg sykt om skremenkalen er, eller jeg må da ønsik som jeg ser. Og i stedet for sånn, som vi ofte gjøre av i vanlig hjemmespalen, at vi bare tar et en liten del av min for svarer, som er de vi tenker at jeg har hovedskurkene, så er det sånn at vi stemselebanlings, så kyrt vi litt av sykkelige brett, tæppe bombevige, men for svarer har ut alltingelig. Vi sætter i min for svarer på det, seg en tanken. Tanken er rett opp deg, ikke sånn, da utsletter du alt av modene, i min seller, som be og tæscellene, som er de som måtte huske hva det er, de skal reagere modt, og la stammcellene, som du gir tilbake til i passenten et pø. Lad dem vokse opp, og delen seg, at man ikke vet når de er anledes, de reager på andre ting, og da tenker man at de ikke skal måtte starte de samme processene, som var i kroppen til dere. Det ser man også, fordi man ser at det er en veldig veldig vanlig modemmes. På lang tid tar det før i min for svarer, eller som det bake entel normalen, at det man fokker på. Det er en gradvis process. Exant jeg sa, at først så får de seller, de får kanskje stod os med seller. Og i første par uke ned av, så har de nesten ikke noe i min for svarer. Da blir nesten aldri passentene, jeg sykker i dagligere. De mister håret, de får feber, nesten aldri måtte, og syk hus, veldig mange flertale, må ha blå overføring, fordi de har ikke nok egen produktion. Mange må ha antibiotika, og de skal måtte en lavdose antibiotika, og antivere albanling lenge, så beskyt seg. Etter det første tre månte, så er de måtte over den störste risikon for alvarlig infi showni. Men immunfor svarer, det er ikke slike godt, som andres før etter to år. Men to år genere, så tenker man, at da har det egentlig et fullgå til immunfor svarer. Men litt anledes, enda det hadde før de startet på andre. Nå vi snakker om antivere albanling, så er det mot herpes og bandkaper. Ja, fordi for både en lavdose med antibiotika og med virus med sin i bynsten. Og så går det gjennom hele barnevaksnæssjonsprogramme på nyt. Og re-vaccineres, fordi man ønsker det være sikre på at de har en godvaksnæssjonsstatus. Det er dette hefte behandling, og som du sier, forbundet oss som en del komplikationer. For dette, jo jo at man tenker litt bak til en behandling, inn i forhold til blokreft og barn. For hvor de får jo selt iift, som gjør at det slår ut i meste. Kan man bare spørre vilken types selt i efterfølg? Det er for selt i jeg typer i skimmer. Ja, narsland. Men inn i norge så får de fleste noes med psykletfosfamid, og så får de et tilleg med noen andre ting. Men det er det som er et måte den viktigste componenten av. Det høres ikke umedelbart ut som det første valgige immunspandling. Men litt mer, det vi skal tenke på at kan være aktuell for emes på stamselbandlingserle. Ja, ikke stamselbandling er en veldig heftig bandling. Vi har ikke snakket så mye om publikationen av den infektionen, men jeg kan fortelle litt om det i å fordette. Jændene. Kjempefiltig. Tidligere. I bynsen, da man bynte å bruke stamselbandlinglemes på 90-talet, så var det en del det som har kallet for transplantation til at det er dødlighet. Det var dødlighet nå på 25 %. Det er den ikke lenge. Så det er ikke en behandlings. vi tror at få døre av. Men du har et dålig remunforsvar lenge til på, og så er det stor risiko for infektsjoner. Og så er det ganske mange som får det som vi kan få sekunder utøy immunitet, at det utvikler en ny utøy immunsykdom, men an utøy immunsykdom. Mærkelig fenomenen egentlig, men vi ser det til noen andre medsmedisiner også, men man tar ut eller remunforsvarer, så nå er det kanskje 20-30% utvikler utøy immunstofryktssykdom. Og så blir veldig mange infertile, og om trendt halvparten alle damer kommer det avgangssade, nu har jeg sett å gamle her. Så det før å tilstore endringer i kroppen som var på langsid. Det er det egentlig spurt om hva vi er medsiden aktuelle far, og gruunt at jeg vil si litt om komplikationer, den aktuelle for alle for de er så ingrippne. Og vi har veldig god bandling for de alle fleste med medsiden. Og med mye mindre beivirkninger. Det er net opter. Så de alle fleste som får MSDG nås i dag og starte på immunomodelene medsiden, har veldig god effekt av det og trenger ikke å gå innom denne høfte bandling. Denne bandlingen er det mot aktuelle for de for, der ikke de medsiden vi har er effektiv nok. Og da må vi skille litt på hva vi med med effektiv nok, ikke så da man kan ha mange forskjellige blag i MS, og da kan alle da det egentlig ha noe forskjellige stamselvandring. Vi vet ettervertigant skal mye hende. Vi vet at denne bandlingen er veldig effektiv, når du har at takvis sykt om, hvis du har en skoong, alle er helt spise, hvis du ikke har at sykt om en så lenge. Og hvis du har tidligt hen på at ikke den medsiden du har rett å stoppe veldig. Hvis du har nye klinisk ataker eller nye løsjoner og fläkke på MSDG, til den gruppen så er denne medsiden veldig veldig veldig veldig veldig. Så er du mange medmøs, eksempel som er eldre, som har en gradvis forverring, men der ikke man ser noe nytt på MSDG, som har masse prage, og som selvfølgelig syns at medicinen de stopper ikke virkelig strekklig for det gjør det ikke. Men for den gruppen så er det egentlig ikke dokumenteret noes erlig gode effekt. Så da har vi ikke gott nok vittenskaplig grunnlag til landbefaldsdamselvandring. Da kanskje ikke noe vendevis i munsystemen, driverne, nødvendig visst. Nå er det at tenker vi ikke det verterfald ikke den samme delen, jeg minst försvaret. Da trenger vi mer at det er en chronisk betennelse i en og en de generasjon, og som ikke påverkys av de samme selve. Hvor mange norge er det som du tenker kan være aktuell i året, for denne typet behandling, og som må du basi litt om hvor mange har vi i norge totalt sett også? I norge har vi om trends trettendusene personer som møres. Ettervertsen er de fleste av dem bruker de form for cykdomsmålene behandling, og de fleste behandles med litt utsynlig summe opp i helsesørest. Det er de trendt halvparten av nødvendig spåkning hvor faktisk. Så har vi de siste fem månere, at muligheten til og tilby stamselvebanding og før det blir godkjent. Det blir godkjent noe i 2021, men vi fik alle muligheten tilbyde som som den er unntagsøytning. Til lipasjentene som ikke hadde noe effekte av vannlebanding. Og da måte vi på en del etterlig tøvlig starte hvor mange vi trodde det skulle eller, var ettert vi sånn fem til ti året, og så viser vi at vi finder faktisk ikke så mange året som trengere en behandling i helsesørest. Sånn at nationalt så tror jeg at dette er aktuellt for under til basjentere året. Så det er ikke en behandling til mange, men det er en viktig behandling for det er til de få det vi har vel i alvaret sykt. Det blir ganske mye snakkomne i både pressen og vi ser i rigor 10 år tilbake, så har vi jo en del så rett etter utlandet og fik stamselvebanding experimentelt. Så jeg tror jo denne typet behandling er godkjent i patientforeninger og bland patientene. Absolut. Det er mange akkuratser, så det er mange som har rest utlandet fra denne behandlingen. Vi har ikke så immer i god overskikt over den, fordi nette for de da har patientene rest måte for egen regning og på egen risiko, på egen indikationstilling og ikke etter anbefaldning fra legensen. Det vil jeg ikke nå godt måte register over den med det sånn typetring. Det pågår den forskjengstudien og for å prøve å foreskikt. Men fra patientorganisationer så tror vi der sånn cirka 400 som er rest utlandet. Om trend 200 er rest til Ruslan og kanskje 150 til Mexico og 50 til Andreland er det vi tror. Det var mye flere som reiste til den som reiser nå. Det tror jeg nok kommer av at det er ikke så lenge vi har til en måte god behandling. Nå har vi rett til at det er veldig god alternativer i Norge. Og så tror jeg å håpe at det er en ekstra trygget for patientene, vet jeg det er der som den banlingen blir sånn at det er ikke virke. Så er det faktisk sånn at nå kan det tilbjøst damseler banling i Norge. Hva tenker du en lys i en neurologiske vite utavrede hva sagt nå om stamser eller behandling og MS? Det som er viktig at vite er jo at det faktisk er en effektiv banling, exent det har vært mye kontroverser rundtet. Nå er det en samstemt enighet om at det er en effektiv banling. Men vi vet ikke, for alle fleste patientene så tenker vi at det ikke er først valg. For alle fleste patientene så tror vi her det vi verer mere effektivt en annen banling, det er ikke bare risco. Tilegg så er det viktig å vite at det finner som en utavsødning. Hvor kan patientene få det da? Patientene kan få denne her i Oslo eller i Bergen på Høklø. Det er jo sånn at dette er et tverfaglig samarbeid, for de indikationstillingen må egentlig gjøre sånn ebrologier, sånn at det er nerebrologier som gjør bordeeringen om der grun til å gi denne banlingen. Men så måtte kontra indikationene og stoppkryterene og sikretten. Den er det egentlig hematologene, blodlegene, som må stå for, for det er de som skal gjøre den for ringere på, og det er de som vet noe er det egentlig farlig. Sånn at den er det gogenningsprocessene som flertrinsprocess. Først henne vi ser balleene i brodag til enten Oslo eller Høklø, med spørsmål om det er indikation for stemselebande. Og så i Oslo verftal så har vi da en definert expertgruppe som da vi vurderer patienten, vi snakker om den og har sånn konsensus. Vi skal være ved tre nevrologier, hvis vi er enig, så henne vi ser ved patienten til vurdering hos avdelning for blodsyktorme. Og så er det avdelning for blodsyktorme som da undersøker for kontra indikationer og som gjør den praktiske banlingen og føller at patienten er det første tre månne når det er storisiko for ting som har akkurat med derespondringer. För det kommer tilbake oss og vi føler dem opp, jeg får det til det velologisk at følge. Det er det føleyser jeg veldig trykket at der er to steder som holder på med dette og som ser de få patientene som skal få denne behandlingen og at der har veldig god kontakt med varandre Oslo, Oslo og Høkløn. Forgården og studier som om andre etter tema nå? Det gjør å det er en veldig relevant studier på Norge som pågår den smetter Ram MS som en international studier som ledes fra Høkløn da man randomiserer patienter til enstomselbondring eller høyftige vundling. Det er en kjempeviktig studier for å svare på det om det egentlig er bedre med stomselbondling en bestalternative. Venn studien har blitt full inkludert og nå føler det opp patientene. Så hirløp er kanskje har landt og så vil vi sikker at hører litt om vårt andre har gått med det, men det blir veldig spennende. Det er ettervare utrolig fint gro, jeg føler at jeg lert er veldig med og har en litte anverkter kassinom at han kippe på samsellebondlingen det jeg hadde før. Jeg føler noe at stomselbondling er veldig viktig, men noe kike første valg var det for det alle fleste. Jeg tenker at det er absolutt her en bandning. Vi må ha litt i bakkode. Alle sånn. Tusen dag for å tje kom gro, det var kjempevintro sagt. Nei. [Tekstet av hans]