Go back

Den som tier, samtykker - ikke(?), med Mette Yvonne Larsen

28m 40s

Den som tier, samtykker - ikke(?), med Mette Yvonne Larsen

I denne episoden av Takkolov diskuteres den nye voldtektsbestemmelsen som ble innført sommeren 2024. Bestemmelsen er en samtykkebestemmelse, der det ikke lenger kreves vold eller trusler for å kunne straffes for voldtekt. I stedet vurderes det om fornærmede har samtykket i ord eller handling. Advokat Mette Yvonne Larsen, som har erfaring både som forsvarer og bistandsadvokat, deler sine tanker om lovendringen. Hun påpeker at den største utfordringen er å bevise at noe ikke har skjedd, noe som kan føre til at fokus flyttes over på fornærmede i stedet for på gjerningspersonen. Dette kan føre til både flere uriktige domfellelser og flere frifinnelser. Larsen er også bekymret for at unge mennesker nå føler behov for å dokumentere seksuelle handlinger på video, noe som kan skape en uheldig kultur. En positiv endring er at minstestraffen for voldtekt er fjernet, noe som gir domstolene større mulighet til å vurdere den konkrete skyldgraden og graden av krenkelse. Larsen mener dette er en forbedring, men er fortsatt kritisk til hvordan samtykkebegrepet er formulert i loven. Hun foreslo at loven burde inkludere begrepet "klart ikke" for å gjøre grensedragningen tydeligere, men dette fikk ikke gjennomslag. Samlet sett er hun skeptisk til om den nye bestemmelsen vil løse de underliggende problemene i voldtektssaker.

Transcription

4704 Words, 23866 Characters

Norwegian
Du hører på Takkolov en podcast for deg som lurer på hvordan justen henge sammen. Takkolov lager så juridiker og juristens utalingscenter. Hej og hjertelig å komme til nokene i sode av Takkolov en podcast for deg som lurer på hvordan justen og kanskje også juristene henge sammen. I dag skal vi snakke om et megtal våletema som også er vel i vanskelig både for de som blir utsatt for det og de som skal prøve å håndt heder det i rettsapparatet etterbå. Nemlig våltekt. Som mange kanskje vil vite så fikk vi en ny vålteksbesemmelse i sommer. En så kalt samt tykkebestemmelse som har vært omtalt som. Den prøv jo å bøtte på et problem, nemlig at det er vanskelig å få goddommer i vålteksaker. Men det kanskje litt usikker om den løser det. Problemet og en eller de andre problemet så ligger i denne materien. Og med oss til å belyse etter tema så har vi fått ingen ringer i den advokat metterjvom Larsen. Det er trolig hyggelig at du ville komme hit og snakke om dette metterjvom. -Tusen takk for det. -Tambour. -Takk for det jeg til det jeg er deg. -Absolut. -Så skal dere kaktig deg og annyene. -Det er trolig hyggelig at du ville komme og snakke om dette for du har en bred erfaring både som forsvarer og som bistansadvokat. Du har jobbet med disse saker fra ulike sidder og jeg kan ikke tenke meg så mange som er bedre til å belyse den problemstillingen du er. Vi går rett på sak. -Hva er denne ny bestemlesen gjør som den gamle ikke gjore? -Jeg tenker jo at man først skal frisk og være bestemmene som går ut på det. -Ja, det er jo. -Jeg mener ikke at den gamle bestemlesen var fjell. Jeg tenker at den gjør mye av det samme. -Dagens bestemles at han har jo om at hvis noen i verken or eller handling har samtikkade sexuell omgang, så kan det etteromstendet nesstraffe som våldtekta. -Vis det gjennom før sexuelle omgang da som det står i loven. -Sel om noen verken i or eller handling har samtikkade det. -Utfordringer med bestemlesen er jo at man skal bevis at noe ikke har shed. -Det er vi i juristeller av lokater, opptattar vi, opptattar vi som kan bevises at det som hævdes har shed og her snurmand er litt. -Så nåt er jeg tenker jo at den bestemlesen har issa og skulle ha som få frammed i det momentan hvor noen ikke er aktiv protestert eller hvor det ikke har. -Hvor det ikke har grott eller hvor det ikke har på måte til kjenner ikke vil ha sexuelle omgang og at man med det skal ha en som aktiv handling fra den fornærmede sidder hvis det ikke skal bli en de følse for våldtekta. -Nett opp så vi blir satte en litt av ansituation, men bare problemstillingsom oppstående er noen vil ha sexuelle omgang og andre vil kanskje ikke. -Det er jo litt utgangspunkt, det får en våldtektsprobe. -Det er jo liversjølde. -Både vi så går et par skritt tilbake her for det er jo mange som ikke kan den nysen fra før og jeg kan necke på ramse i det hele tatsel hele lenger. -Menn i ordet våldtekst så høres det ut som det må være utøvt enn om forhold for våld. -Menn det er ikke tilfølgelig å verke nætte gammel bestemleser eller det er denne nye bestemlesen. -Ni ordet våldtekkt brukes jo veldig som bryer for stand, det brukes også med de som barn under 14 som faktisk sjøl ønsker å ha sex og vil ha det og har erfaring med det. -Ber du ikke så så at det er våldtekk for de barn under 14 kan ikke samtrykke på sammålet i våldtekstbesemlesen, så kallar man det våldtekkt selv om ikke det vært våld for de man har tråkk over noen grænser da. -Glear i det begreppe, for folk får en oppfattning av at det er bak en busk i parken når noen er full og noen er våld somt aggressivt. -Hva bør du kalt til stand? -Seksjøl ongang uten samtrykke kort og godt, og så har det jo det det er. -Volldtekst begreppe har noen etterblert seg, og jeg prøver å få luke alle bort når det er i onge låter andre og onge gjente som per definition ikke kan samtrykke, men som liker vel har en skommal sex. -Det er bæresamføstetviklinget. -Då er tanken at man ikke har samtrykke kompetankse, fordi man ikke bare er et barn i rettsilisett, men også er så mye under den sexuelle lavvalder. -Hva man egentlig ikke kan overskrive, hva man ser til og derfor på motikker av muligheten til å se. -Ja, det er viktig. -Mentebake til den våldtekst bestemmelse, når vi har i dag så kre, hvis det er at det skal være ut og vol eller trussel. -Vis det har skjedd eller hvis man har aktiv motsatser, så ikke noe, og det liker hver skjert så å øke og straffer om en nye straffer i det og krenkelsen vil ofte være veldig å la. -Vi får komme tilbake til straffer om en problemstilling, det er også, men dette er våldtekst problematik om det nå er med våld eller utenvål, og så har vi vært for sexuell omgang med noen som ikke har lyst på den omgangen. Det er en problemstilling, som alle har etterdant forhold til, det har hørt om det, det har lyst til det, det har ryktet eller andre ting. Det har vært i regulert i lovverk, så lenge vi har et lovverk. Men det er jo et vedbordende problem. Det er jo ikke alt man blir kvitt på er vi får bud, hvis det er så. Det har også vært utredtet, det var et våldtekst utvalg som laverte en og i forret år, år sen, år sen. Det har jo litt husker ikke helt datundere, men de har jo en ganske beregjen omgang av hele denne problematikken. Varslax virkemedler er det de peker på primert for å prøve å komme dette samfunnsproblemer til litts. Det er jo etterdant, som peker på virkemedler som handler om er jo veldig mer enn i virkemedler som går på forret bygging, som går på information, som går på veilledning. Men jeg har ikke så mye tro på det virkemedler som handler om å endre lovn. Det er det mer opptatt av oss straffel over å råde seg. Det er det vi har fått som går på at hvis man ikke har sagt jeg i ord eller handling. Det er det de tenkte at de blev for øklar, og jeg tenker også at en innemellom vil veld ansvare over den som da ikke ønsker og har sex i å longgang, og så at det blir enda med fokus på fornærmede. Ja, men du sikk på at du ikke sa rejada, ja, men kan du smilt, men har du kyssad du han til det på kvelden eller tokt du på han, eller så. Det er det at man skal liksom prøve å på termineheten må bevise at noe ikke er sjedd, og jeg tror at jeg vil løft fokus på fornærmede enda med. Og instraffer sagt det tiltaltes for klaring, man skal bygge på når man vurderer om ved at vi skal straffer. Og han kan nå da sige at nemmen har tatt opp å banne her til det på kvelden, så er vi jo ja da, men hører her. Og så vil vi hod kanskje da hendet at å etter på har sagt noe, og så får du en sådan eller at å ha mot satt segel, at å vil gå en og sånn, så får du en måndske bedre rettslig situation. Hvor det farer for flere de følsa, og for det farer for flere frihindelse. Ja, ikke sånn, for det er en farer for begge derlig, så ditt argumenter det er at dette antagvis kan føle til de følgesyr som hvordan egen til erimlet vil, så det ikke skulle være de følse. Men også at man får ferre de følser, da er det egentlig jeg er her. Mere beviselig for de man ikke kan bevisere. Ja. Og jeg tror kanskje at det er reggert mest på i promoteringen av den her lov av besemmelsen, som jeg synes jo gikkanske langt justis ministeren som jeg løser veldig fornøyd med, synes jeg er så gikkanske langt i å promotere den besemmelsen som besemmelsen som gjør at vi skal have flere de følsa. Og da mener jeg ten politiker, jeg kan aldri ha som mål at vi skal flere de følsa. Unsker du mer faglig påfill? Besøk just å tette no. Dins største kildet til juridisk kurs, hilsnås i jurisenes utdanningsenter. Hvordan er det hva er et sånn cirka for rollstall her, mellom anmelser og domfelser eller anmelser og tiltal, det kan kanskje først omgang og domfelser. Det er noe jeg vet ikke derksakt, men det er mange saker som handler. Og det er riktig. Ja, straffe saker handler er ikke for de på alle områder. Og man er så opptatt av det handler er ikke på dette områden, men det handler ikke så opp på ekonomiskriminalitet, volskriminalitet, tyviri, inbrud, det handler er ikke noe verdere. Det er en sånn rettsstatmessig, at man handler mange på dette område, men det føler sikkert mye verdere, fordi den som opplevs av voltet er ikke det samme som det faktisk er oppi til settevolketet. -Nei, det er vel uansett om det å begynte utsett er en voltekte, så er det ikke så godt å vite, for det kan ikke bevise så der med en tåstikut til tolle. -Det er også. -Men ok, så var er argumentene for å ha en sånn samtikulå, da, hvis du skal være dem som vokaterne? -Ja, ja. -Det er jo kanskje å fokusere mer på det, det er litt ulynesakene som. -Som isant, den kvinnen, det er often kvinnen van der, det må vi velbeire i kjen. -Det er veldig stort. -Ja, holdt ofte minst for åle meg om kjennen. -Ja, ja, ja. -Hva kanskje vært ganske berusa isant, men ikke berusa noct, og hver det vi kalder beviseløs, så man kommer ikke over teskeln for den så kals overvolg tekkt. -Negh får vi ha en egen bestemmelse, hvis noen har ute av stand til å måtte. -Ja, det har vi fortest. -Og det er jo den typen sak av hvordan man på måtte kan se at jeg var trøtt og sliten, jeg var ikke beviseløs, men hva aktivt ikke interesserer du har sex? Jeg sa verken ja, jeg viser ikke med kroppsblåket, vil jo kanskje sammen i sengen, men jeg snudde med bort, jeg tog på om at man klærne, så du har gjort en aktiv handling for å motsette. -Hva tenkte noen sakka som er grænselanne kan i dette tilfølge før til de følse, og det er også velvært ikke. -Mitt spørsmål om hvordan de blir bevisit forstående, det er spenn på i praksis. -Får de problemet her som ligger i bunn, og som gjør at man kan balme ulike type lovtekster og forskjøk på regulældet, det er at disse situasjonene, ofte prægget at det bare er to personer til stedet, og det er de som da blir angeblig våltøktsperson og våltatt. De to vil ha motstredende forklaring i om dette, og det vil være få tekniske bevis. -Ja, klart det. Det er ser mer og mer som er bekymre med den nye bestemmeste, at unge folket verkt har mer og mer opp og ban. Vi har jo hatt en sak for noen år siden også, hvor han mande hjalt -hat det tilvert anklaga og sagt en helvete om friktat han vil bli anklaga for våltekte. Det kan man nu si er litt rart at noen friktat det, men hvis man er isant ute på livet, har one night stens, har både kvinneroment, så nere er jo hver det de kan vi kjejo med. -Det månese må være begge delet. -Ja, det er akkurat det må være begge delet. Og han tog jo da opp all som hadde skjedd med både positivet til rop for sin sonda. Og da å etter på, så den kvinner ho går jo på -ganske fort etter på toilette og senne mellig til venn inn og se er av litt våltet. Det blir ofte som sann tidsbevis som opplevs av våltet. Og der hadde du hadde en lytfila, så hoble jo da han klaga for falske annen lise. Men folk er bevis på disse straffebudene på en litt somfael måte, det tenks som noen har bør dokumentere av som skjer. Det skal han bli annet. Det er noe held i at vi får situasjon må folk sexual liv skal være en del av video snutte og tiktok og lidtok alt. -Det er for henne jeg kjellig. -Henne er igjen på avverd, det er så opptagene. -Vi kommer på avverd. -Ja, så det er jo en av del av min bekymring for denne nye lovsamsten. -Nå har det som har vært diskutert i debatten i forkant av denne loven, -var man skulle velge en nye betyr i avlov og en eller en nye betyr nye lov. -Nå har vi fått litt av begge der. -Måen kaker du forklare hva det betyr? -Ja, så den nye betyr, og så bare jeg, jeg, som liksom har vært slagård av fremnest i, og for så har vi et jurist for bunn av, -som har fortsatt et medlemmag i tillegget av akkuratforrenninges. -Hver har vært at bare jeg, jeg har blitt som flagg, kjip og besemmelse. -Menn den er jo en laverdestraf for dem på. -Bare nye er nye, det er jo ikke mulig om å satsa, så følge sig inn, man nye. -Så er den nye, så er det nye, og det er også en strang i det straforamme før. -Ja, så den nere bare ja ja har jo også blitt litt mer sånn våldtekkeleit, og hva vi kjeler om det er. -Bå betyr det bra. -Nei, litt sånn at jeg har sat minstensrafene borte la, og de har ikke satte så, -høy det intersex år, sånt, og det gjør jo at man kan tenksa alle varianter afsrafta. -Så det nere, det nere kjille med om man har sagt ja, eller om man klart er sagt nei, -det er på noe kunst i livet la. -Likk er så klart i praks. -Nei, det blir så klart i praks i så livet er liksom ikke så lett å putte inn i det straforbesemmelse. -Nei, og det blir vel kanskje helt prikert i denne typen situationer. -Lås nacket ølte gran om dette med straforamen, for det har vi vært innom i noen andre besodredene på dem før. -Vorddan, den straforamen, en ting jeg straferammer, det har jo alle straforbud, men her har det både vært minstet strafer, - og noen uttalser om normal strafen er van. -Vis du kunne bare redigort litt for den utvecklingen først, og så den endringen som noe har kommet, - og ikke minst med den de enn du selv hadde i höstrettene, er fornyle. -Ja. -Det som er ha litt som fått med meg, og jeg har ikke sjølvert med på det, at det er med bare ja, - ja, har fått seksite remt stort fokus. -Jeg har jo i ulike sammenhengag jobb aktivt både som skriftlig og muntlig og som leder av försvargruppe, - og sånn, dette kan vi ikke ha. -Men det har gjort sånn at de andre lovendninger kommer litt i bakgrund. -Ja, og det er litt omt, for det er mye bra, - fordi det første er at man har fjern av minstestraf, - sånt på 90-talet, det er særlig det med sove, hvor vi takte, - så at man ikke trenger sånne om man kan være veldig berusel og beviseløs, - det var jo på 90-talet, for 2010, så var det 4 månere i fengsel. -Nu ble det 4 år, i samtidløp av. -Ein 10 år omtrent? -Ein 10 år. -Ja. -Så blir det 4 år. -Exteriem-økning, og det var jo - fordi loviver han ikke var fornøyd med - hvor strængt dette skal være, men alle ble jo kjert over en kanda, - så nåt er du 8-1 måneder, så skal du 4 år i fengsel, - og er du under 8 år, da tenkte på lovbritten, - så er det samtidslag kan være i vartfall. -Då har jeg vært veldig godt lov av bedre, og har vært veldig stor enhet, - hvor det de står, av akatforening, av akata, - just i sportmonger, alle har vært enig mot vi må få bort det. -Ja, det førte også at noen blev flifuna, - fordi det set folk å tenkte at valg ut, - fordi at han der skal ha 4 år. -Du får noen far lagt i frifengelser. -Ja. -Oso får du enkelt en. -Ja, det er et totalt brud med måten, - vi tenker straff i Norge på, - som vi har nettet opp til dumstor, - nette den sånn ganske hele, at leverdering, - hvor man legger vekkberike momenter og det er jo ikke alt med det, - at det blir binner opp, - det er til en mye mer sånn firkantet, - en burdering som enkelig skjer i alle andre saker. -Absolut. -Det var jo på mot minstig straffen og den er jo da fjern. -Oso har man også gått bort fra det der normal straffen i må. -Ni hvor, fordi verden er ikke normal i disse tilfølge. -Hva var et normal straffen i må? -Nei, i de sakene, tankt opp på. -Ja, sånn, det er ikke. -Om for de får arbeidne sigret et normal, - hvor blir ligget om trent her, og så blir det adaptert. -Ja, det blir jo. -Altså, isant minstig straffen var tre år. -Hom måske var for 3 år. -Men så syns loviver og høystra et måte du forlåp, -att man egentlig bevår for fyrre. - Så det normale bevære fyrre, seh, minstig straffen tre. -Hva har du sagt å være opplevt at de som fulser bunner av normal straffen i må. -Så han er liten grader opptatt av de fransering, -graden og skyld, ikke minst opptatt av de med graden av kränkelse. -Vore kränke har man, hvor mye har man kränke av det offre, -alte for at det er grov utnyttelser, gråt og tennerskennissell, -skalte å si til at noen har vært med på det, -så de trokkese, eller at det er vært berus, -also en del sånn etting som er en glid skaler. -Normal straffen i må, nu borte. -Det gjør jo at de i mye sørre utstrækning kan vurdere til individuelle tingene. -Hva vore de har å fyrre opplevt dette, -følgelig kjempevittig. -Hva så graden av skyld, hvor mye har gjerningsmann, -lige som gønn på, eller har det vært uklart, har man missforstått. -It har jeg tenks seg litt på ongel overritter og ongel folk som da. -Ja, de er umoden. -De tenkte med fel hodet, noen av disse gutta, -hå har tre ingre brødre som har forklartet etter til, men jeg klart seg sålund. -Det var det å prøve å få saken til at hva handlade denne saken om, -følgelig til takt og denne fornærmede. -Nett opp. -Det er bør jeg hvertfall blitt enkelt nå, -for det er minst normal straffen i må, er borte. -Er du på jakt etterlig beste juridiske argumentene? -Besøk, juridikatet og tenon, og prøv oss gratis i dag. -Belke utfordringer er du så langt hammet i praksis? -Ja, jeg har jo. -Altså den bare gjør. Ja, ja, jeg har sagt en etter forskning i folk til det er straffet byder nu. Vi har ikke rukket i rette 14 år det. Jeg er spenn på det, nu er jeg forstvarer i en eller to sak av hvordan det er tema. Så lagt så har jeg noen pidi på det egentlig. Jeg er spennet på hvordan jeg skal gjøre det. Og er du forstvarer, så jeg ikke det morsomst du vet. Det er faktisk ikke å sette å examine nær en person som hendlas av voltatt. Det er litt så mye mye om at man forstvarer griller for å lage de gråter og sånn, men de gråter som regler med en gang. Sånn at jeg er med det der og utfordrer. Ja, men du sikker på ett. Ja, men gansant har jeg jo med minne tre døttere som jo delvis er i sambransk. Hatt en litt sånn, da jeg hvordan jeg ansikst utrykker når du ser ja. Eller sånn, eller sånn. Hva hvis du ser noe, hvordan ser det ut, netto, fordi man har lagt inn at or eller handling. Hva en handling ser det? Hva er en handling som ser ja? Hva en handling som ser noe? Hva er det? Og da er det, og har sexueret omgang med noen som ikke vilde å som er utryk for dette or eller handling. Ja, og sånn. Hva sånn handling innebær? Nei, hva er det? Sånn hånden? Hvis smiler, eller er det at du snurder borte, eller er det noen som vil ha sex eller snurder borte? Sånn, det er det ene som er sysse utfordranes og andre, og sånn vil kvinner nu bli tiltart for våldtekt i Søregrad. Hvorfor det? Ja, hvis du tar, hvis du ligger seng og tar på mandinsinpenis, for å være litt eksplisit, og dra den fram mot oppbake, så er det sexueret omgang. Og hvis han er litt sånn i halvsøvende og en kli synes det er en ganske kult, så kan det bli retteføring av en sak om våldtekt, hvis han har tenkt å slå opp den dagen og er jævlig for vannere, og så er hun slutt utrykken. Ja, men det er slå utrykken. Så liksom har man tenkt over det konsekvensene at de som lever, hva skal jeg si i forrull, hvor sexualiteten kanskje følges tryggelig, og kanskje testa ut ting, så er det jo rent som formeldt at lovne skal være lik for alle. Hvordan borte denne lov, sånn for dette, du nøvner det her, og hvilket jeg en siggelser måtte ha den formuleringen som vi har, det slå mig at de fleste forsøk på formulerede denne problemstillingen vil kunne utnyttet som i sprykkes, hvis man ønsker det. Hvordan borte den vart formulert, hvis man skulle prøve å unngå det? Nej, også er forreslojo eller vi for svarig gruppa, da vi forreslojo, at man inkluderte et klart begreppe klart, fordi det har vi jo drøft med akadamia, og så var kunne vi gjøre, fordi vi skjønte jo at slage, når jeg sivier så er det, for svarer gruppa og straffer processlovet valget i vår avokatförändning, som har jobbet seg gjør som det her. Vi skjønte jo at slage kanskje var tappt, sånn at vi forreslojo inkluderte begreppe klart ikke, i sånn at man får en kvalvisering, så det ikke blir så utydlig, var som ligger i orå handling, men at det er klart på en måte. Det kunne gjort det litt klartere. -Kunner gjort det klart, kunner gjort det klartere. -Ja. Men det er fikk vi gjennomslag for politis og flere partiens som støtt av det forslaget. Det som er jo flere klartere. Det som er jo alt er jo fart med den problemstillingen, men det som er jo litt fortvilen å se på hvorfor å utside den er, at det blir jo en ungrad politisert, som ønsker seg mindre voltekt, som om det er en gruppe som vi måde andre som ønsker seg mer. Det blir jo også stille spørsmål i det helt at vi er den samtidklåven å atte trengs, men også at den skal være en ja bare jeg betyder modell. Det nærmest blir det ikke rett for at man ønsker at flere voltekts, men reale voltekts men skal gå fri. Men så nærdes det forlike. Det er det som du var inne på, det er rettsikkeret både på tiltaltesiden og fornærmedesiden. Helt klart. Jeg har vært mye på baggissiden og sett også for tvilsen i folk til de fornærmede som sjøl opplev at ting har blitt uklart når de skal formiddelede og det kommer til å bli mer uklart. Men jeg har jo vært i debatt av å være fikkøre at det var jo som sa at du er jo folk for voltekten, men jeg er jo imot. Jeg får jo ikke klart over at det var det som var på situatonen. Nej, jeg var ikke klart over det, så jeg tenkte at jeg vorske jeg byn. Nej, men det er der avanskelig. Det henne jo at man vet å være låber, siger lov, man er kjender at de ikke når du er løsende hel problem og kanskje til mennesker opp noen nye, fordi det kan ha en signal effekt som er positiv. Har du tro på det her? Ja, og så er artifører signal effekter som kan råd i folk og at de skal forstå at her må du sørge før at en person du har sexual omgang med e-mepålø. Det tenker jo en som. Det er jo en leve regel i særskjøl, og sånn så kan det nok vilke for å bygne. Og det er en med på. Det er en som serlig for onge kan opp positiv effekt. Men om det oppveider negative sidder, det er nok skjøyene i. Eller det er verkt for å usikke på. Det er ikke hver du er en i for vi har prøvdene, men det er usikker på en oppveider negative sidder. Når vi første har fått den, så må vi bare få kuset på. Det får vi for veilede, men som regel kommer i en nå ting har skjedd da. Ja, men min bortsøfrej, min engen familie. Ja, det er på hvert fall ikke det er det trengs med noen. Men okay. Så da har vi den potentiellt tro på støvenormat, det er vekten av en lov bestemmelse som bara utfører mitt slik og blitt debatert på mange måter. Men hvis du skulle komme i en før dag, ikke etter at nåt måtte slå i hvert stert eller noe antatt det skjedd her. Og for muligheten de inn og råd, og så utenfor i en engang familie. Hva vil dere rådskede? Ja, og min nøy generelle råd til ongemenda er jo at alle de ligge med noen du ikke kjenn. Vest beige er bruset tilstand, det er kjempefale. Du kan jo drag live, du kan få mange år i fengsel, du kan mismulget de blir legge psykologlerer, barnoglerer. Så prøve å unge det og se, og det er kanskje et vanskelig råd. Men liksom forsikker det der på en av de måte at her er det to som vil. For når man er bruset, så øker lysen og så vidare. Så det er generelle å fjente, så er det jo mer sånn. Ikke åvenatt, der du ikke hadde tagt. Dra hjem, ikke. Prøve å tørre oss i nei, du har ikke noen så fra andre sexualitet. Du tjenner ikke, og fordi du kanskje ville til det på kveldesrønge ikke oppfyllige. En man tjenner ikke å få oppfylt sitt krav eller ønske. Bare sier nei, prøve å være der selv. Så, men jeg synes på måte ikke jeg kom tilt i mål med den rådgivning av dem, men må jeg vil se. -Jeg vil ikke øre vård beste fra fodde og spredde alt for henne fra. -Ve finns. Jeg vil ikke glaske for at du kommer med til van Larsen. Jeg vet ikke at du skal løpe å gå i et plannmet. Men det som hadde vært hyggelig var hvis vi kunne møtse den å møtte året i to. Når jeg dette har fått avstelt kommet noe praksis. Og kanskje vi kunne sett på noen sammelindet, tal, mellom hvordan dette får løp til Norge. Og de øverer både Norge og andre landene som har. -Du liker hva reanter jeg samt tykke bestemmelser. -Ja. Og det er hjern med på hvis det kan bidre til folkoplysning. Det er det vi prøver. Tusen takk for at du var med og tusen takk også til dere littere får dere fulte oss i en om noen. Nå kan vi sove av takkollof. Du har hørt takkollof. En podcast fra juridika og juristens utdanningscenter.

Podcast Summary

Key Points:

  1. - Ny voldtektsbestemmelse innført sommeren 2024, en såkalt samtykkebestemmelse - Bestemmelsen krever ikke lenger vold eller trusler, men fokuserer på om samtykke er gitt i ord eller handling - Utfordring: bevise at noe *ikke* har skjedd, noe som kan flytte fokus over på fornærmede - Fare for flere uriktige domfellelser og flere frifinnelser - Minstestraff for voldtekt er fjernet, noe som gir større rom for individuell vurdering - Advokat Mette Yvonne Larsen er kritisk til lovens utforming og praktiske konsekvenser

Summary:

I denne episoden av Takkolov diskuteres den nye voldtektsbestemmelsen som ble innført sommeren 2024. Bestemmelsen er en samtykkebestemmelse, der det ikke lenger kreves vold eller trusler for å kunne straffes for voldtekt. I stedet vurderes det om fornærmede har samtykket i ord eller handling. Advokat Mette Yvonne Larsen, som har erfaring både som forsvarer og bistandsadvokat, deler sine tanker om lovendringen.

Hun påpeker at den største utfordringen er å bevise at noe ikke har skjedd, noe som kan føre til at fokus flyttes over på fornærmede i stedet for på gjerningspersonen. Dette kan føre til både flere uriktige domfellelser og flere frifinnelser. Larsen er også bekymret for at unge mennesker nå føler behov for å dokumentere seksuelle handlinger på video, noe som kan skape en uheldig kultur.

En positiv endring er at minstestraffen for voldtekt er fjernet, noe som gir domstolene større mulighet til å vurdere den konkrete skyldgraden og graden av krenkelse. Larsen mener dette er en forbedring, men er fortsatt kritisk til hvordan samtykkebegrepet er formulert i loven. Hun foreslo at loven burde inkludere begrepet "klart ikke" for å gjøre grensedragningen tydeligere, men dette fikk ikke gjennomslag. Samlet sett er hun skeptisk til om den nye bestemmelsen vil løse de underliggende problemene i voldtektssaker.

FAQs

Den nye bestemmelsen sier at hvis noen verken i ord eller handling har samtykket til seksuell omgang, kan det etter omstendighetene straffes som voldtekt.

Sakene er ofte preget av at det bare er to personer til stede med motstridende forklaringer, og det finnes få tekniske bevis.

Den gamle bestemmelsen krevde vold eller trussel, mens den nye fokuserer på manglende samtykke, enten verbalt eller gjennom handling.

Det kan være vanskelig å bevise hva som utgjør 'ord eller handling' for samtykke, og loven kan føre til flere frifinnelser eller flere domfellelser avhengig av bevisene.

Minstestraffen ble fjernet fordi den førte til urimelige straffer og frifinnelser, og man ønsket en mer individuell vurdering av skyld og krenkelse.

Normalstraffen er borte, slik at domstolene kan vurdere hver sak individuelt basert på graden av skyld og krenkelse.

Chat with AI

Loading...

Pro features

Go deeper with this episode

Unlock creator-grade tools that turn any transcript into show notes and subtitle files.