Åsa Bech om ran og nark og skamslåtte...barn. Av barn.

Du hører på Takkolov. En podcast for deg som lurer på hvordan jussen henge sammen. Takkolov lager så juridica og jurisenes utdalingcenter. Hej og hjertelig velkommen til noken episode Takkolov. En podcast for deg som lurer på hvordan jussen og kanskje også juristen er egentlig henge sammen. I dag skal vi snakke om nå som opptar i all fall alle jurister som mål på med straffret på en eller anden måte. Etterlandsdagssystemen om det er noe er byrgratier eller på et ord mindet. De store nede er for svarere og det er ungdomskriminalitet. Det er jo en genganger i politiske diskussioner og ofte ikke fyrt så kunskapsbasert som jeg tror vi skal få til her i dag. Jeg tenkte nemlig at vi måtte snakke litt om både dette nye hurtesbore for å få rugmenskir under 18 år, som er utviklet. Men også var de ulike akturnes rollet er, vi har politiv, vi har potthalle, vi har barnvarn, vi har hälsa. Vi har forsvarere, vi har romere. Vem jo var, hvor er det butyr, hvor er det bedre, hvor er blitt bedre alle redde, og hvor innebærer det du hyrtes på i det for 18 saker. Vem bedre til å snakke om dette en selveste tingrestormer også abek. -Vill du komme nå så? -Tusen takk. Det er jo du som er, jeg viser en slags hovedarketekt bak denne. Jeg syks ikke, jeg syns ikke, for du er en beskedneperson, men bak de sindsiativene, for å få fortgang i disse saker, når 18 år i de stående. Jeg har kanskje utav den slags hovedmannen, men jeg har jo med meg mange flinke medarbeidre i tingretten, og så er det som er interessert i dette. Du er en liv, kraft, så du har tilret at du har vært både for svarer og aktor. -Hvor lenge var du? -Vår? Ja, det var litt av hvert jeg har jobbet i cirka. Jeg har litt av hvert 10 år før jeg bynte i de stål i 2015. -Så jeg har vært til å over 10 år. -Ja. Jeg husker det jo best for at vi var studentersammen og var med i den nordiske prosodyrekonkuransen, og var det vi gjorde? Vi forsvarte staten Islan i rekjavikk mot totalt urimle på stand, når de brud på en endomstretten til Godsverd mus, ved at noen indro hans taktekseløver kan det stemme? Det kan se med, og det var artikel 1 første tilløyssprotokalt. -Veldig viktig. -Det var det, og det var noe artikel 6 grei. -Ja, det var det. -Han måtte hablitet. Det verket jo kanskje litt av interessen for menskerheter, som er grunnleggende for å fremme barnsjettigheter. -Ja, hvor er det? -Minne på dette med barnsjettigheter. Vi har barnkommensjonen, og så har vi også fått på plass på 104 grunnloven. -Var det som er det mest central, og vi kan trekke ut for at de er rettighetsbestemmelsene? -Det er at barnet spester skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger, som det offentlig jeg gjør, hva vi sånne i forhold til den jobben vi gjør i rettsvesterne. -Olsom når det ikke er spesielt uttatt, og jeg tenker at etter 20-10 har det gradvis fått en større plass i straffretten, og gjør vel også til at vi dag har et mer barn og vendlig system, men det man hadde før 20-10. -OK, du er glad i barn straffretten. -Menskerheter har vært helding koriære det dag i straffrettsjeden på ulike sider. Vi prøver alt du finner en aert i faktum om hvor jeg styr. Jeg tenkte at jeg skulle løbe hver plaget med alt, jeg vet om det er fra nå, jeg synes ikke noe ting på det at du har det hyggeløget. Men det er veldt for å oppgjete, det er at du egentlig vil bli blomstrekordatør, så der trafte du ikke helt kanskje. -Nei, noen ganger så at jeg tenker at jeg får tjattat, og så er jeg sånn at jeg skulle må litt branset rekordatør. -Selvig hvis det er saker med vol mot barn, for eksempel, men det er. -Ja, for du klarer ikke å se det blåvæsende på den måte, og jeg var friktlig sagt, jeg beklager. -Nei, jeg ville nok helspride det, men så fick jeg besked om at jeg måtte gå farlig videregående, først på vanlig måte og så kunne jeg hele ta en ny bordering. -Od av det drepte jeg hele litt blomstrekord, hva så månne? -Jeg har neike hel, fordi jeg så vinter på husen, og så var jeg hadde praks i et stort avokat firma, og så var jeg alt til med et badbaseng som var lekk, og så sengte jeg skal, jeg bruker resten av liv mitt på dette, eller det er det andre ting. Men da fik jeg tilfelligvis jobb på oss, Jon Kristian Elden, sikkert, da ble jeg deke branset rekordatør, da er jeg her. -Jon Kristian, nok en person, du er reddet for rettsvesen i Norge tusen takskål. -Jeg synger å være den god blomstreklotte, og så må jeg veldig glad fra det i tingretten, og bak disse god tankene som jeg skal straks gå over til, og her med oss i dag, heilig fin. Ok, dette er den hutte de stor for unge orslo tingret, som du har bidrat til. Du med gode med der bedre sjøne, men du har i altfall vært en sterk bidratsyte. Hvorfor er det så viktig at det er alltid viktig at du går fort i straffsaker, berett den til å få prøvd til en sak i neremletid, men hvorfor er det ekstra viktig når du gjelder barn? -Får du barn veldig raskt på ryrvogsene, det er bare et lite vinde, fra man er 15 til man er 18, hvor vi dag har mulighet til å gi de straffereaktioner, som også virker forbygge nøm mot nykriminalitet. -Men er ikke det her på engang med straffsystemet, hvorfor det skal virke rehabiliteren og forbygge nøm. -Det er et er litt sånn 2 delt, når man bygger 18 år, så er man kanskje mer opptatt av samfunnsværne. Det som vi kaller for de aldermen brevangtige hensinde, men for de som er mindre øre, så er det viktig å prøve å få stanset en kriminelle eller løpet banetil. Og da må man handle raskt. -Både det at hodte opp til barn er enda med stedvoluse responsene og voksene at raske konsekvenser må til, men også at det andre typer straff man kan bruke. -Ja, vi har en hel visinermeslempelket, for det hållet å se det. -Hva er den vart han? -Hvorfor er det hodet farben i denne bekendene? -Hvorfor er det at man skal se på hva er ungdomen trenger for å komme på rett kjøljen eller for å få antibakken fra det som bynner og se ut som en kriminelle øpet banet? -Ve at man kan leggge en mange støtteende tiltag og behandlingstiltag i en straffereksjon i friet fremfor fengsjøl. -Ja, for de fengsjøl er ikke alt det som har best elnet til å forbebygge nykriminalitet. -Jeg får noe ungdomer, det er det svære det, for de har kommet så langt i sin kriminelle øpet banet. Det er det eneste stedet de får de ikke kan rømme fra hvor de får individuelle tilpassade oppfølding med psykolog og med barn og varen som jobber inn i fengsjøle. Men det er gjellig bare et veldig, veldig lite fortal i Norge. Og så er det også sånn at vi står i lovet, at alle andre muligheter skal ha vært forsøgt før man bestemmer at et barn skal sitte i fengsjøl. -Lå ut, jeg må ha beføyt til å fengsjøle. -Jeg tror at det er en misforståelse. Når man hører om at barn skal vi fengsjøle, så er det ikke det samme som et voksenfengsjøl. Det er få fengsjølsplacer som er spesielt laget til for barn, hvor de får mye tettere oppfølding, en av de voksener i fengsjøl. -Vore mange sånn placer der? -Ja, det er understadet utvikling. -Jeg har setset veldig på å få flere placer, akkurat hvor mange er i dag, det er til ek og sige. -En sånn sierka? -Ja, det er usikker. -Oke, så for det er det, skal jeg være for, da vi så toberrøte disse saken og nå i lødmatretene, og det var siste at det var helt centralt om det fannt. Det sånn placer i understadet fengsjøl. Det var det ofte det ikke gjorde. -Ja, men nå er det så mange placer, at det døkker være for behov for russonene. -Må mange de se omdomene kommer i varetekte først, da kan det ta noen dager, før det kommer over på en ungdoms enhet, som de se ungdoms fengsjelen er kaldes da. -Jeg har ikke sant å bare for å gjente, for det er litt herens mycket helt ind i straffret. Og straffprocess er det, så sånn at man kan holde fengsjeligt frem til saken skal bandes i retten, da heter det varetekte, og så kan man sitte i fengsjel etter at man har blitt dømt. -Ja, det er veldig få ungdomer som dømmer til en straff i fengsjel. -Sommet lenge nett med voksne. -Gå ikke glippa branssen store möteplacer. Deltet på olje i justkurs. Hilsen oss i rissene suttalningcenter. -OK, så dette er et biter litt mindre tal av disse ungdomene, vi snakker om som havner i fengsjel, vilke andre reaktionsformerer det er. - som er raktødler. - Man bare sider at det er også litt to delt, - fordi at veldig mange av de har sittet i varetekte, - før saken kommer opp for etten i en etsak. - Og men det dømme å stage ikke når vende ris til en fengsel straff etter på. - Noe. - Så nåt for en del av de har de vært gjennom et løp i fengsel, - og så slusest i ut i samfunnigen, - gjennom enn den ungdomstraf eller samfunnstraf. - Hva er det? - Ungdomstraf får samfunnstraf. - Ungdomstraf. - Er en straffereaktion du bare kan dømme oss til, - men forhandlinger du har begått som indrøyere. - Mhm. - Og hvor innehållige straffen skal være fylt av hjelpet tiltrakk, - og kontrollerene tiltrakte kan være skålgangsikolog behandling, - trøv med behandling, arbeidsrettet tiltrakk, - det som den ungdomen måtte trenge, - en ungdomsarbeider som føler deg opp, - kanskje for adeståere på moren til sent på kveil. - Men samfunnstraf, det er mye av det samme, - for det er at samfunnstraf får ungdomar noen av den forvaksene. - Der er et fast timantall som du nedarbeider, - enten via arbeid eller via en kombination av arbeid, - og tiltrak som skal hindret i bakefal til ny kriminalitet. - Hva slags tiltrakker du kan øve det? - Det kan også være. - Synemesteringstiltak, psykolog behandling, trømme behandling. - Enkelt veldig mye av det samme som ungdomsrafen. - Det er jo at der litt vanske å kjønde forskjell på disse to. - Nå hovedforsjellign er at i ungdomsraf, - så teller man ikke timer, men man sätter en gjennomførings tid, - til passet var ungdomen trenger. - Men sin samfunnstraf så er det sette mannet timantall som de skal gjennomføre. - Det er jo som jeg innet, det er jo et et politisk potett, - som man fortidede en kappesom og bekjempel ungdomskriminaliteten. - Er det mer ungdomskriminalitet nåen før? - Det er mer adnalvårlig ungdomskriminaliteten. - Ja, da må vi prate to sekunder om statistik, - fordi vi er glad i tal. - Ikke samt. - Det er jo noe med det, at de fleste ungdomer, - de begynner ikke kriminalitet. - Det er fris. - Gå jo det snart. - Starte med utgangspunktet, må du komme til undtakene. - Så er det, om man ser litt mer som verddagskriminaliteten, - som stjer en så gladi, butikken, omsettersnus, - lovelig små lovbrud, de går ned. - Det går ned, men ikke så veldig mye, men de går litt til grønnen ned. - Men denne valgjølje ungdomskriminaliteten, den øker. - Hva er og vår ungdomskriminalitet? - Det er vol og ram, drapsforsøk, grovnarkotika- - kriminalitet. - Den øker. - Hvor er det med øker? - Vi skal jo første dine på noe tal. - Det er slik at fra 23 til 24, så var den 20 % økning i Oslo politietestrygt, - og prognosen for 25, hvis det fortsetter slik resten av åre som vi har sett i nå, - så innanbærer det over 50 % økning i denne alvorligere grove. - Alvorligere grove, kriminaliteten. - Og det er de siste femårne, isseler, de siste å bare tre åne. - Ja, det er fra 23. - Ja, så det er en ganske volsomt, det er åføre, det er også, - så har du kanskje en økning eller? - Det går det, de talene, de går litt sånn opp og ned, - og de talene som veldig mange i den offentlige debatten, - det støttes på, det er de offensielle talene fra 23 til 24. - Ja, og det er vare en liten reduktion, - men så har det skjed nå dette åre, og det er jo det vi må ta taken av, - vi kan ikke lene oss på, gamle talene hvor det gikk litt bedre, - for nå er det en økning i den kriminaliteten som er mest på lagsom - for andre ungdommer, fra erne de som blir utsatt for den, - og som bidrar til uttrygghet i lokalsamfundene. - Hvor slags typer av nærtippiske? - Typisk er en ungdom som sitter på tebanen, - så kommer den og andre ungdommer sætterser rundt han, - de viser enn så viser de fram en kniv, de har på Indloma, - eller de gir intrik at de har et vapende, - og han blir frattat er på sterelefoner, - kanskje at de er et dyrt belte, - det er ene typ tilfelle som vi ser en del av og særlig i Oslo, - det andre typ tilfelle er jengkrimene altet, - hvor det er konflikter mellom ungdomseng i Oslo, - som barker sammen over utøvs grovvolde, - som kan nænne opp i dravesverskjøk. - Hva slags bakre ungar i ungdomen som begår den typen tilfillermountet? - Det er veldig viktig å sige at dette er en så utrolig liten gruppe, - at når man snakker vi om cirka, - vi snakker om plus minus hundroggdomer i Oslo, - som det politiet føler ekstra godt med på. - De skilder sig an opp på noen områder fra en del andre ungdomer, - vi er at mange av de har kognitiv utfordringer, - de kan være opp til lettere psykisk utviklingssennet, - eller ha andre psykisk diagnoser som av det å det, - men det er jo mange andre ungdomer som har som ikke begår kriminalitet, - så det kommer noe i tillegg, - og det er gjerne at de har dårligere oppvext forhold, - fordi det er flyktinger, - de har ikke vært så lenge i Norge, - og det er viktig å ha med seg i denne vattene som der er som forebygging, - for de har ikke vært små barn. - Men har det okay, så er det hovetsaklig innvanderer i den gruppen - du har snakkeromå, men med olika typer i samensetning og utfordringer, eller? - Det er i all hovetsak ungdomer som ikke har et norsk etet namn, - det er det hans tid. - Det kan se det går annom åle på tilfjeg. - Ja, det går annom åle på. - Men veldig mange av de har foreldre som ikke snakker norsk, - og som gjør at det er vanskelig for de har följt opp barnas inne, - og etterverk og så ungdomene sine. - Det lest jeg at det er en tyum, at du synes du har ganske hjertet skjerne, - når de kommer for å få fyskjentdomen, så kommer de stort sett alene uten for eldre, - fordi for eldre har ikke kontakt med det bare å gjøre, - og som vi kanskje tenker hvertfall, stereotypisk at man bör ha med de for eldre barn. - Jeg tenker det veldig, det må være grus somt for de ungdomene, - at de er så alene og så vant å kler seg selv, - at de ikke tenker at det er naturlig å ha en tryggget, - fordi jeg skulle ha med seg for eldre den sienne i en strafe sakk. - I den offentlige debatten som er polarisert, og ofte ikke så opplysene, - så har jo den typikriminalitet for dette litt mindre tal om de er, - det har en a to hovedforklaringer. - Enten så skyldes det bare trangbordhet, eller så skyldes det bare kultur, - og skrues krosstrekrelgjon. - Hvordan ser det ut for at de er borger, der ikke går han noen av noen av faset svaret på dette? - Jeg tenker det er viktig å ha flere tanker i hodet på en gang. - Det er det spørsslut vilke svare man ønsker, - fordi dette er også for glede noen kjennetein vi er ungdomene, - men det er også andre kjennetein som er viktig å trekke fram. - Neste alle har vært utsatt for volg, - i enten i oppveksten, eller på gata gjerne en kombination av begge deler. - Det må vi ta taket på en annen måte. - Neste alle har det vært satt i en barnverdsel, eller har vært for sjøkt, - så at i en barnverdsel til taket. - Men for elleren har taket næt i hjelp, eller til taket har vært sløkkelige. - Det dette er ungdomer som alle har vist om. - Det er veldig, veldig kjelltene at det kommer, - utdatt det brå at en 15-åring begår kriminalitet. - OK, så det er litt om kriminalitetssituation. - Hvordan er det der jobbet med dette i Oslo tingret, - og kan du reflektere litt om kring hva som skal til - for å få til en bedre håndtering av disse jennengångersakene, - og generelt saker for folk under 18 år? - Det gjør jeg gjennom, og bare si først, - at jeg tror at litt av grunnen til at dette har blitt et soppas stort problem, - ikke bare i Oslo, men etterverk nå i hele Norge. - Det er fordi at politi og domstoler gjennom veldig mange år - har vært strupt når det gjelder antal ansatte - med store nedsjeringer. - Og da får man ikke utført grundlegget i ansester, - som jeg tenker rettsikkerhet, burde være i vårt samfunn. - Hva kommer det, for det lyder jeg på for det har jo som alle kjønner på en eller annet, - at vi må ha både politi, potale, - og domstoler for å ha en tere kriminaltett, - og kriminaltetsproblematik har jo vært da bestandet. - Så hva er det som gjør, er det fordi domstoler politi er så lavmelt, - og fredlig å ikke streike, - eller hvorfor nå må det kunne tje, og hvor mange år synes det er rare? - Entessensøs av veldig raret, men jeg vil jo tenke at det du peker på nå er litt av grunnen, - at vi er opper ikke høyt i å krever ikke mere penger, - vi går ikke nå, det er en masse rationstag. Men resultatet er det. Det må limen, det er fast til begge i justigste partomagene. -Det har en bildning av jeg sett. -Ja, jeg ser hører noen sier det, men jeg tror nok det er at det som alle er igjen, jeg har måleten til å gjøre når statsbeskete skal være handløst. Vi har sørge for etter det hjelkløft. Det vil gjøre at rettsikretten blir i hva rettatt for åfre. Det vil gjøre at man får til en raske straffesaks behandling, og at man får til en reaktion som fungerer i motsetning til som da har vært over den delår. Det er ganske enkelt å gjøre noe med, og det vi har sett i hutis på i Oslo er at man får noen få ekstra ansatte i hver rettatt i straffesaksjeden. Så gjer det med middelbart gode resultater, så for meg er det no-brainer, men det er et betyset som skal gå opp til slut. Ja, men okay, så det er domstorligne, men voden, så er det flere akturer som er innne her, forklar litt hva er råd til politi påtalet, hva er råd til for svarerne, vilke koordinene organer har man bare hølser hvordan koble man på dem, for mitt intriger har vært at hvertfall før ting om det domstorne, så er det veldig. Så er jeg en utfordring med en del av ungdomen som har utfordring i selv, at det er litt mange koker som ikke nå den det snakks jo godt med. Er det noe som da har vært fokus på arbeid med hutis på det? Ja, det har det helt riktigt. Det har vært alt for lite kommunikation, mellom de ulike tatene og noe av det er skyldig, så vi har tausetspliktregler i dette landet som må få fixa opp i veldig raskt. Det får vi ikke gjort noe med i utgespore. Hvem har fixet det hvor fort kan dette gjøre? Nån sitter i justisterparten, man går grubble på ordene om vi skal få ordene av det tausetspliktregler. Og så kan de sende ordet i stortinget, og så har det to lovet aktsynskat til de har vært 3 dager mellom, kan gå i løpet an uke. Jeg har tenkt i hvertfall at dette med man kan ha på plass, er like hurt i som vi har fått på plass hurt i sporet, så natt vi skal nå få et året på så til å utrede de kanskje vi behar samme ordning som i Danmark, hvor man bare i praksis setter en strek over tesetspliktreglerne når det gäller barn og ungdom med det formål og hjelpe det. Så har man løs det veldig mye dag, det kan sikkert behov for noe veldig stor og langtekkelig utredning av det. Men når det er sagt, så er det veldig mye man kan gjøre med bare å ha et tett samarbeid, har mye kontakt mellom de ulike tatene som gir god resultater. Slik at hver et tatt kjønner litt mer vann andre uer, for det er veldig mange kaker for de ungdom med noe deler veldig mange som vil hjelpe. Så sitter man på litt på hver sin tur, hver sin ledd i straffessakseiden og tenker at hvis vi bare gjør det sånn, så vil noe funke utat man kanskje snakket godt nok sammen. Det kan prøve å få klare det, sånn at de fleste som jeg sa i stedet, de fleste ungdomer har hadt kontakt med barn og erne før de fylde 15 år. Så bygger de 15 år, da kan de straffess for et i straffessbore, da jobber politiet både i det forebyggende spore men også med etterforskning og sakene. De har også kontakt med konflikterålet og kriminalomsorgen før det tas ut før saken skal behandles i retten. Ok, og det sitter sammen og diskuterer og prøver å finne hva kan være et passende innholdelse i alstrafreaktion. I Oslo har vi det sånn noe at vi har et prøvprojekt for det ikke er så farlig hva man kallet straffen etter på. Om det er ungdomsraf eller samfunnsraf, er innholdelse straffen vi erne vil ha kartlagt på foran, som er et råd til de stål. Så er det påtal i juristen som tar sakene til retten, og det er noen først en rettssak. Hvor dummen prøver å finne en straff som kan gjøre det sånn at ungdomen ikke kommer tilbake retten, og så er det kontakt med de store og de som skal gjennom førstrafen etter på. Etter de viktig elementene i hurtesbore er at forstvarer kobles på veldig tidlig i sakken og følger ungdomen helt til straffen er farlig gjennomført. Og så mye mer er det ansvar på forstvarer egentlig. De får vartfall noe mulighet til å føle ungdomen fra ATO, og de skal også få betalring for dette. Det siste hurt sjovt som omtrent er minstemann kunnekreve og pålegge alle reddet teravle forstvarer og gjør det enda med i sin verdag uten og betalden for det er vil kanskje en strek. Det er sværesund, det har vært i veldig mange år, og det tenker jeg det ikke bare for forstvarer. Det er for mange av de andre akturen og i som jobb mongdomsaker, at man har helt enn forventet at det skal være i ilsjeller som gjør litt ekstra. Men forstvarerene skal leva dette og det er viktig at de blir hønnerert for det er arbeide de gjør. Og så er også sånn at det ekstra viktig med en gode engasjert forstvarer i disse sakene nett oppfor de forholdene gjerne sviktig. Ja, så det blir på måte det eneste venn denne tilte alt det har. Det får jo ofte en annen roll der den gjør i saker med voksne hvor det er fard i når straffen skal starte. Vi har optat av å få in forstvarerene også hvis det ser ut til at ungdomen ikke klarer gjennom for en straff i fred. Fordat han skal få en chans i det hente seg inn i en så ikke straffen blir gjort om til fengstre straffen. Er du interessert i bransjens ledende lovkommontøret? Besøg juridika dottene å prøve oss gratis i dag. Ok, det høres jo ut som disse genganger som var rundt under det som du snakket om i sted. Det er en slags liten har kjerne, eller er det hovedprobleme? Jeg visste at det er hovedprobleme. Det er ganskig. Det er ganskig stakk. Det er faktisk nøsten helt utrolig at man har latt å gå så lagt. Fordi at dette er så få ungdomer som det er mulig å sette en effektive tiltrag for til hvis man bare vil. Så mye får det ti årsprat om motorbælser av svensket til stander av så? Det er jo ikke talt den på min kapatt. Det er så følgelig sånn at det er mange omgdomer som gjør mindre alle varlig lovverk. Det er noe lovbrudt, mindre alle varlig lovbrudd, men i stakene kommer aldri til de store. De i stakene avjeres hos politiet og mange avdivorisenteret i konfliktet. Hva er konfliktet? Det bare er jo så en liten kort vurdering av hva det er. Sånn at vi skjønner hva det er. Ja, det er et offentlig år gans som opprindlig skulle jobbe med omgdomer for å få den med forskjondingsprocess, mellom de i offentende for kriminaltet, som et ledde i ungdomstrafen. Men vi har sett at det er ikke funktig så bra for å være veldig fåoffere som ville komme til konfliktrøder. Slikk at nå er det mer, gjør det mer som kojde næringsrollet for alle til tak som bør være inn i ungdomstraf. Ok, men kojde næring har et sikst så dumt ut i sånn? Det er veldig fornuftet, for det er ofte det som mange det er det disse ungdomens liv. Er det noe? Ok, så dette skjyrtetsbordet er både at man har noe frister, er det frister å spåte alle og politi, og så er det bare i domstolen? Det er frister, og alle mann. Ja, det er frister å spåte alle mann. Hva er sånn sirkere hva går det ut på? Det var det, det litt etterviket, trind du er i. Og så er det sånn at de fleste saker tar mye lenge det tid, og etterforske hos politiadialvårlig sakene, så de er klar ikke de å overholde fristen i solertsett. Men det har jo viktig at det går det stå fort i de andre ledene. Ja, nettopp. Vi har resultatere på at for eksempel har gått en uke fra en de er avsakt til en strafraksjon när i gang hos kriminalomsorgan. Så dette er løspar. Ja, det høres jo absolutt sånn ut. Hva gjør du? Er det speciell dummer du som håndtere disse sakerne? Er det noen egen eller så om ting man må tenke på når man vurderer dem i retten? Ja, det er det. Det er egne dummer i Oslo som den første dumstorning i Norge som har specialisertet deere. Det vil ikke fungere i mindre dumstorler, for det er så få deere på vartssted. Men i Oslo er vi så mange over og hundre dummeret totalt, at det har vi specialisertet deere. De skal vite ekstra mye om hvordan man kan håndtere ungdomene i retten. Vi må snakke på en måte som gjør at de kjønde hva de er med på, sånn at det er en real deltag i sin egen etsprosess. Hva slags har du noe eksempel på ord? Man kan bruke som forvirrene i van deret saker som man bruker van til disse her? Ja, så for eksempel for nærmøtt. Det er noe som kjønde. Det er kanskje sinnet, det er ikke for nærmøtt. Og sånn, ja. For det man hodet mår kjønde rekke at for nærmød er ofre religion. Nej. Vi bruker mange vanske. Ja, så ordet da. Det slår meg over til meg voksne i retten også. Det er ikke gitt at alle kønder at aktor er fra politi eller på åtal. Men det er eten for eksempel. Nej. Det er mange ord. -Hva bruker i retten som ikke er selvforklørende? -Ja. Så da tenker vi at han har vinner på å snakke litt mer folklig. -Det ligger jo denne poddens onn og snakke hva det om det gjør. Jeg vil fordette her, men ok, så er litt extra tilpassning altså bråket. Og så trenger vi tilpassning ved at den deler det, trenger kanskje å være på et pøuserom i når det er pøuser i rettsaken, for å hente seg egentligt. Ja, for du snakket om det å være en del sykesk utfordringer som lå i bydn. Ja, veldig for å slå å følge med i fræretimera gangen, så vi prøver å holde som en gammel lakskole timet. Det er et ringer vi å være kognitive utsatt for i de dagen, er ikke den direkte følg av socialbedret, at vi ikke lenge kliurlig å slå å spørge. Det er en i segelig stor grad for ångedomene. Det er en del tilpassninger for å gjøre tryggere for offrene. Vi betaler advokat, for det i mye større graden, det man gjør for offres med voksene. -Skliurlig at det er et støtt av advokat. -Lett det å få biste henne. -Nå roffer det aten øner. -Ja. Og tiltralte er under aten. Det gi også å ha med seg en støtt av person. Det er kanskje tiltralte nænuka, og så er det for næste duket i olika saker i retten. -Trisker du å gå til helt over til å si ofte ikke fornærmett? -Ja, det er en løttereforstå. Vi bruker, bør bruker de muligheterne som straffel av en giras, -till og i individuellt tilpassende damer. I mye større grad til ångere damer endt i voksene. Man kan sette en del vildkori i straffene som gjør oppholds for bud, -forbud mot å være sammen med i det jeg har begått kriminalitet. Det er ting som ruse testing som vi ikke gjør med voksene i samme grad. Er dette forutstøttet det for i viljett, for det er det siden. -Det er det vildkori man kan sette opp i ånsett. -Det er vildkori man kan sette opp i ånsett. -Fra dumles av sosiale medi rosa? -Ja, det er litt vanskelig. Det skal det til rettjellig sett og gjøre det. Det er at det er hvert mange fjellige som har lønsket det. Så er det for å etter høystretsdom. -Då er det en ganske kyrantomdagen, er det ikke det lagt i rettjett stoppen? -Ja, det har jeg hvertjelt gjort. For en del om jeg ville være et overdere særlig for det jeg har aldri fyll med. Jeg legger ut filmer av rann og overgrepp, og så overgrepp på nættet. Det er ofte det som oppresynst næsten er det hverste hendelsen. -Det er klart det. -Det blir en vedvarn og krænkelse. -Ja, det er hvertfall mange som foradermes mobiltreløfon. Men det er filmer, en gruppskade. -Ja, så noe. -Bedret til passede straffer andre ting. -Nå har du behovt kjenskapet, og til at forskjellig på en samfunstraf for en ungdomstraf bevitt en del om -vor det er en ungdomstfengsel, hvis det er aktuellt. -Den kompetanke som de i de bør ha som sitter med disse sakene. Taler det for at man bør ha. For dette er vi lenne anbefallningen. -Hva er den kommet henne? Hvis bør de er det mest speciell kompetanke? -Ja, absolutt. -Nå er det gitt at. -Ve jeg veldig oslo-senteriske, det er ikke bare. -Hva glett til rettene landet? Det er jo for det hoveder. -I oslo-senteriske finns jo en landere byr i Norge. -Absolutt. Det svære er det sånn at en seks i årsiden var rettenes en åslo problem. -Nå er det i hele landet. Jeg tenker at sociala medier er kanskje en del av det. -Det spresen, ungdomskultur, knyttet til musik og til videoer og til deling i sociala medier. -Det er en del av de samme utfordringene på mindre steder. -Den er det finne at alle de ny damer i Norge får opplæring i dette når de blir de de reager. -Det samme gjør de fullmäktige de som er de stullende å få. -Ja, det er jo viktig, for de har vel fortvekk noen av disse saker. Hvis det går så pass mange av dem. -Ja, det er jo ofte godt ena til å ha som en saker på det. -Det er lære seg ny ting rask, og det er kanskje litt mer i samvalder. -Ja, det kan tenke loggen, så det vet hvor de skal oversette. -Det vet hva snakset er. -Sneptok som i gallere lag. -Oå, så den følger den gættere eller den er å snitske eller en pistol. -Gas der? -Oke, og snitske det er å slå dere. -Hva man burde kunde? -Tal en litt mer litt nere. -Det er som "bausen", det er "politee". -Bausen? -Hvor kommer det ikke åone fra? -Ja, det kommer fra jemlandes språk. -Ja, det er en av disse ungdannene. -Ritt om. -Eller det er for å språke til for ellende deres for sitt samt. -Og så har det blitt enn egen kebabnorsk, da som det kaller for. -Ja. -Andre år, vi bør jo litt om. -Tasje. -Ja, det ser det. -Er det ikke delet, det er det du tro du er nå. -Det drever meg i gamle dag, grad. -Ja, det har jeg holdt seg. -Ja. -Så er det som man blikker, som kan få veldig storekonsigere i ungdomsmøløv, så ser feil på en person. -Enkelig, jeg vet det baket på 18.000.talles, er det skodex. -Det å se kaste styggblik mot noen. -Det må man ikke drime. -Nei, man skulle kaste kaste skjellingskeblik. -Det er noen her inn av fjell. -Ja, det er bra. -Nå må vi gå inn for landning her, fordi vi har noen av verdens tid. -Dette var en bra, er det noe jeg glemt å spørre dem som du burt ham? -Om dette tema, ungdomskriminalt hett, hvor de har tilret det straffretsel. -Ja, det som kanskje er viktig å få fram, er at 81 % av de ungdomene som dømmer oss gjørslo tingret i dømstens straff i frihet. Det tänger viktig å ha med seg. Fordi man kan få et interiqat, vi bruker fengsje straffet veldig mye. Det er jo veldig. -Vert alt på moment er at no har regeringen vært veldig frink og brøsjog på fixer på litt i ungdomstraffen, sånn at den er mer anvendlig. -Sammebør gjørs for samfunnstraffen, at man kan se hele på de to straffereaktion. -Helvetlig er vel et slags sticker her. -Både for rakturne er strafffaksjaden og for verderingen av vårdame kan tilbasse straff på en måte som gjørt en faktisk virkelig etsjent hensikt. -Veldig bra, så at tusind takk har du, er det noe vi plager til å inventere - i høytesjeste neder, og det er det noe lyttere, det er et rante i storie, det tenker at de burt er hørt. -Er det noe på det stjer burt er hørt? -Jeg tenker at det er mer en oppfordring om at det er viktig å si ikke i opp ungdomene. Det kan se jeg er mørt ut, det kan ha vært prøvd mange forskjellige tiltrak og ting i livet deres for. -Men det er alltid mulighet for oss nu og endere kurs, hvis man bare treffer riktig. -Det er fint som en avsluttene ikke gi opp verken til dere, ungdomer som måtte strevme litt av hvert eller til oss som ser ungdomer som strever der ut. -Hvor regner er det andre segelig noen vi kommer i kontakt med? -Ja. Tusen takk skal du ha og ha en avsluttene appellige, vi har jo nettopp fått på plass. -Ja, det er vel for å se hva vet den samme regeringen, men de skal jo noe å ha vakre at dere er aldri kretser, og å ha skal å trå til. -Hva er oppfordringen til regeringen og stortingspolitikerne, set fra ditt strynspunkt nå? -Ja, en samlet justiskomitee ønsket før samarren at skal utvide hurtesporøydningen skal utvide til hele landene. -Da er det viktig at det følemer de resursene som trengs til de som skal jobbe med disse sakenne, for den nyske ikke bare å veta at hurtespor. -Vis ikke politid, de stolker i med alle omstørre og konfliktrådet settes i stand til å gjøre jobben raskt og godt? -Nettopp og husker vi vagt fra statsretten, vemsom ardenbevildende myndigheten er i landene, og det er stortinget. -Tjertis. -Di som da har det eneste med mentet, det er de måsette penger bakorda. -Ja. Tusen takk skal du ha også for at du kommer å plysde oss om dette og skapte litt mer insikt og klogskap i et alt for politiskert og polariskert tema som fortjener å ha mer kunskap i debattene om hvordan vi skal halvånter det. -Dette er problemet framår. Tusen takk til dere littere som var måsene om noen er pisod av takkolov. Vi hører seg i neste økke. Du har hørt takkolog. En podcast fra juridika og juristens utdanningscenter.