Arnor Evensen: "Håp og hopp(VM)"

Gå formøg, midt navn Ejan er en andre sene og er pastor her i noe hikken Trondheim, Saaløm ja, helt ganske langt navn jeg gjennig med deg. Men på forken manjer sett det vi Saaløm og er greit det, så hvis du kall også Saaløm, er greit å være og sige Saaløm. Det går fint, men det er jo alle som får virene med orie Saaløm, for det er jo at de som brukes på ulike forskjellige mennet sammenengene. Så jeg ganger en gang fra Oslo som er her, så at på første bønk, og den med rupt, har det lyget i et sett. Der det var passelige, og sige har det lyget, der ikke var så passelige, og sige har det lyget. Dem trudde at de har kommet i en pincere mennet, nemlig, for det her var Saaløm i Oslo i gamle dager. Men vi hører jo sammen i vi skatte sammen i Himmel, om vi er pincere nere eller lite rannere, eller baptist eller kadermotver. Det er veldig fint, vi skal ha i det samme huset. Der er den gode på laget. Jesusøy, på laget, er en mange rom, så det bruker bare et sånn, at vi skal ha noe fellesadial på området, og så tror vi det skal være. Så vi må begynne å træne på det og være sammen. Det har jeg noen snakket med helt bort. Det har vært en fantastisk øyke da, med VM i byen. Det har vært så utrolig bra. Det er tross for et ellende i verden, så har det vært mye græde og mye spennning i luftet her. Det har vært utrolig artig og være en del av. I det siste vi kan også ha vært i Marcus Evangelie, i mitt daglige biblestudium, og så er jeg på en dag på nytt, fått låte å bandre sammen med Jesus, og de her tol discipline. Fåtte vært på besøk på mange ulike steja, måtte måte mange ulike mennesker. Og for meg så har det, jeg måtte blitt litt sånn, en fornyelse, og vi trængs stadig her og møter det her historien i Evangelie. Og så har Marcus Evangelien en veldig spesel betydning i mitt liv, og de må vi litt tilbake i tid. Fåret på 90-talet, midten av 90-talet, så var det også en skuesbiller, som den startede i Oslo, Sven Tinberg. Han hadde en forrestilling som heter Marcus Evangelie, og mannuset kan være det. Det var Marcus Evangelie rett og flett. Han kom også da hit til byen i 95, og han hadde sienne forrestillingen, altså, på 3 mølursen lenger mot ja, Soilende. Og for meg så ble det en utrolig sterk kveld. Det ble rett til en totalt fornyelse av min etterfuldelse av Jesus. Og det hangeligt sammen med at i den her perioden, så hadde han en ganske grund, ikke bare en veldig grund, de ville ha si rydde sjøv i mitt eget liv. Nånn ganske er det veldig lurt og ryddoppeligt. For det ikke er at vi har med oss i bagasjen som trenger å like bra for oss, så tog en skikkelig rydde sjøv i lyrmet. Så må så da innbade her med trosslivet mitt. Så hadde stå mitt en sånn process at da, og så kom den her forrestillingen som trossed meg skikkelig. Så husk jeg, vi hadde bil stånes her på løyten av en. Og så skulle jeg lette bak å hente bil, og så stå jeg helt alene i trinsene krysser og venter på grøn mange. Men så tår han bare i røn, og så er faktisk ganske høyt. Men så var det stor å gråt, og så er høyt. Jesus, det søper det som jeg har gått og bært på i han noen lever, det ønsker jeg å bli kvitt, men det ønsker jeg å følge. Det er veldig mange i, som har kanskje oppledet, noen av det som jeg har oppledet opp i han noen, har jeg måtte få la trå og få latt Jesus det svære. Fordi det er så mye som kan måtte skrive, og som kanskje jeg sygge for å så da hov et person, Jesus. Men for meg så blir det en fornyelse av Jesus til han om det her i Markus er vanlig. For, og det som er erfart og som er oppledet også den kvelden her, at Jesus har en dyfte det godt av. Det dyfte ikke godt av søper, men av Jesus dyfte av det godt av. Det dyfte kjærlighet, ikke minst frihet som vi sang her i stedet. Og så måtte vi et opp i Markus er vangælen, også i andre er vangælen i Jesus da, som kjem, mennesker jeg i møte. Med kjærlighet og med frihet, folk blir reist opp, og då nætt opp det som jeg har hovedpanger, og derfor Jesus kom, for at frelse, for å reise opp, for å gi nytt liv, for å gi ikke minst et nytt hop, som jeg har snakket myt i om den her vorn, og som vi fortsatt skal snakke om. Og så er det veldig godt av at den her gode luktar, eller den her gode dyfte, den stopper jo ikke med vangælen, men det bare er fortsette. For går vi in i andre del av måtte lukka sitt verk, delen er å lukka seg vangælen, delt to er opp og sensierninger, det har vi som det forfattere af begget to. Så skjer vi oss at det er dyfte av Jesus, selvom de har Jesus hadt forlatt dem, forlatt de sidd plan, for å få et i Himmel, så hadde en heljon til stede, og Jesus måtte stede ved en heljon, så dyfte det Jesus av. Og så skjer vi hvordan det skapet tro av beggeistering og nytt liv, og når lukka skal vi måtte i oss en nittentype oppsumering om den første mene, så skriver jeg en følgende i kapitel to, i fra verse 46. Ver dag, de trof har sammen på tempelplassen, og hjemene brøte i brøve og spise sammen med oppriktig og hjertelig grøde, de sang og lå priste Gud, og så sa jeg det, og hva er gott ligt av hele folket? Og hva er dag laver den nye som blod til fra verse, og hva er gott ligt av hele folket? Det er dyfte av gott av dem. Det er dyfte av rett og stett, Jesus av dem. Og så når vi dag går videre opp gjennom i kyrkestorien, for dere som skal ha på G8 nætter på scenere i kveld, så skal jeg snakke litt mer om det. Nå skal vi ha litt korte, for vi skal shop på VM på 5-mil snart, så jeg skal ha korte nye litt i dag. Men det har jo gott en uavbrutt rekke av menneskal som har fulgt Jesus etter oppbåsesjerninger. Det har fortjat. Og så skal vi forlåt å være på den samme vandringen i det samme tåge av menneskal som følde Jesus. Og da skal vi inn på en tekst som hønlet litt om det. Men for at vi skal skøn måte det som pølhus, her skriver vi andre kordinte brev, kapitel 2. Så må vi måtte sæt oss litt og ringe i kontexten. For det i Romerike så var det sånn at den var jo en mektig militärenasjon. Den hadde jo en rolig bra her. Det var det som gjorde at den ble et så uttolig mektig og utbredt sitt rekke. Og når dette er Romerike, da hadde Seira, så var det ofte da et opptåg inn i byen at det var. Det var det jubel, nå hadde jeg Seira på nytt, og så bare den mesen og sånn, det er røkelseskar. Sværrekar, sånn da var tenkt røkelse i, og sånn gav en utrolig dyft. Det er dyft da Seir. Og når folk ikke kjenkte den her lufte her, da visste jeg med at Seir igjen. En ikke minst skulle det her i røkelseskar, og så var det måtte et oppfølge til Guddan, som sånn det måtte om Seir. Det måtte mange ulike Guddan i sitt portefølge. Vi har bare igjen. Vi har igjen. Jeg hærer igjen. Jeg hærer igjen. Jeg hærer igjen. Og det her bildet er det pølgøst av bruken når han da skrives følgende. Men Gud verde takk, som i Kristus alltid førres fram i triumftåg, og gjennom oss sprer dyften av kunnskapen om ham overalt. Fordi vi er Kristi vel lukkt for Gud. Blant den som blir frælsst og blant den som går til grunde. En dyft av død til død for den som går til grunde. En dyft av liv til liv for den som blir frælsst. Vi er en del av det her togge. Vi går bak den Seir enda Jesus Kristus, som ikke er bruk til Sverd. Men som gasigt liv på korske på oss, som stopper hjemme fra det døde, og som deles Seir enda med oss. Og i den her Seir enda skal vi få lett å ha delig, og vi skal få lett å gå bak Jesus. Så det her togge er vi en del av. Og så sapt høylus her at vi skal være en veldig lukkt. Det døfter har gått når den kommer tilbake med seerslaget. Men vi som i motsettningene til de her seersågene som da hadde bruk til sverd, det var ikke bra, det var mye blå, og det var mye lindighet på slagmarken. Hvor er det å oppen ikke det? Helt i viss. Vi skal få låt å vandre sammen med høylus som vandra ydmykt, den tok på en kjenerskrikkelse, som bøyelsen er for å reise menneskap. Det er vår å oppen, det er vi skal bruke. Vi skal gå i skake, og det er jeg tenker jeg. Og vi lever litt i en tifolkensere, så er det så bare å sige det jeg skal gå. Det er veldig forsiktig må være politisk her. Men det er en del kräftet, en del kristene kräftet i verden i dag, som jeg tenker ikke, vi har nok å lære av. Så jeg tror vi må ta avstående fra. Der er det mye å ha til rett rik. Jeg kan ikke finne om plass i biven, at det er et sånn veldig våpen vi skal bruke i møte med menneskap. Det er ikke vårtkal. vårtkal er vandre ydmykt, og kjener, ta på en kjenerskrikkelse som Jesus gjør. Lage shopp og mesteren. Jeg kan ha en gjør. Det var et liten par anties, men du kan ikke ha en dumme. For det er svære seg, du er sånn at det ikke er bare god døft i det her tage av kristene, det ikke er det. Og da tenker jeg på min barn, de og min barn, de smissionskor på skogen, det var et manniskor. Jeg grudmer hver gang til at jeg skulle synge for det hjem, det lukte jeg bestående i fjøs. Det lukte jeg sånn at du skikkelig grisid på huset hver gang, den kommer rett til å fjøse seg til å synge i myrsjonskor. Det var finne karaden, det var ikke noe karaden, men det lukte jeg rett til å fjøse. Så var det ikke jeg satt sånn og sånn, når den avsang. Helt noe karaden, det var det vært bedre, det vært bedre. Men har det vært et gris fjøs, så vet du at det sitter godt i både hud og hver gang. Ja, noe har jeg ikke det som jeg har vært prolem, at det lukte som i fjøs, men jeg kan være andre ting. Og da trenger vi hele tiden så sånn, også Jesus inviterer oss til hos nart skal vi føre påske, vi skal føre igjen at Jesus da gikk opp til Jerusalem. Og der har en dag instifte nattvern, men før han gjør det, så tar han påsest, og det er en roll, som den laveste kjener han hadde beyd seg ned å vaske de sippland synefutter. Og det er også et sted vi treng stadig kommer inn. For det er ikke noen avsak som har vært i medie av noen at det ikke låte ha osasjon når det er på fri, og det er jo en god grunn til det. Det er ikke alle sammen som det lukte godt av når han tar osasjon, så det, og sånn kan det også bli mons, og trenger at la Jesus splotter kom og vaske hvor det føter igjen og igjen. I min ungdom, så gikk jeg stadig vekk, og tenkte at det måtte bli krisken på nytt. Det trenger vi ikke. Så har det ikke måtte bli omventt, så har det ikke vært noe laget. Og på lære så har det ikke vært kveld, måtte jeg fra om det måtte bli omventt, fordi det var ikke bra. Det var et strev, det ikke er så simpel til oss, men det er en minit til oss, så måtte vi flotte vaskfutteren igjen. Så måtte vi flotte dyfte godt, og tar han ikke flotte præg oss. Og denne at det også vi ønsker at kyrka skal flotte være. Nå skal det bedømme hvordan luktar i kyrka her er. Det får dock i oss hjernet til bakmelding på, tokker som kanskje på besøk eller som er her inne med lov. Men vi trenger hele til å bli bett om det, bebe om det at Jesus splotter prægge felleskap i vårt. Og det er kjellighet her, og det er græde vennlighet. Jeg håper at det kan bli så som har en svensken, som var inn og mer på kaffe her i uka som gikk. Fordi han lukte på, han kjepte seg kaffe her og kake og så etter hvert så bytte noe lur på å kalle veldig når han har kommet her nå. Så sa jeg at når du har kommet i en kyrke seg, så kom det. Det får klare den gode måtenne av det tatt i måte på her. Det begynner Ramleina, så at det var også hørtens kanskje lyden av at det var etter den som pågik her. Og han var jo heldig, da. Fordi nok at da så gikk de svensken ikke av en staffet, så da var det græde og sånn. Og da var gratulert i behanden, som den gode krisende veien. Det var vi gjør. Men vårt kall ikke bare du har døfte godt når vi her, men vårt kall i også døfte, der Gud har kalt oss inn i vardagen. Nå skal jeg blot det møte en kall, som jeg fått låt å bli kjent med i siste årdan, Arnor. Heltet han, Arnor, er et veldig skildent noe. Komonger har hørt å Arnor for sånn på en høyre nannet før. Det var et veldig skildent noe Arnor, det var det. Ävensen er jeg kanskje litt mere kjent, og jeg har ikke noe kåbret, men du har jo en søn som har for noen årsja noe, da. Heldigvis, kom jeg se. I disse dager, men som noen får noen år tilbake, gjorde det veldig godt i hopp. Han var også. Han var en smoppal längst, uten det, så noen hadde en rekord, en perroder. -Det stemmer det, jo? -Ja. Da starter vi om Johan er remen, er det far til Johan er remen, hvis vi skal komme her nå. Ja! Så noe er kommentator i dag i NRK og hopp. Det stemmer ut, du skal ikke si noe om det, noe om hopp og det som skjer i hopp vei, nakker at nå det. Det tar vi veldig legge ved det synes. Men Arnor, du må se littre om kan med du for noen. Se litt kort om der selv kan med du. Ja, en av nysøsken, jeg vet ikke hvis du ikke er på Spotify eller YouTube, så er vi der som sanggrupper da, sånn at der kan ikke finge nysøsken som har forloft og bevart tro gjennom et langt liv. Og billedelig med flest mulig dag, kan jeg? Ja, jeg bor i molde, øksne svering og har tre gutta. Kone og så to får seg gutta, besøkte en av dem nu i Trondheim, så bor her. Skal vi kontakten med dem fortsatt, spennende projekt, og ha en sånn ekstra oppgave, etter Johan for låter reire så kom det to nye. Det er litt av. Jeg har jo så studert i Trondheim, jeg går borde nye, vi var her for Long Time ago. 81 cirka og hadde gode opplevelse her i salen. Og så kjemmen hitt vet du i salen, og TV-verm, og den packer veldig stert og kommer inne her og får lov til å møte folk ut i caféen. Som slet til sin kje er vant å gå på møte, men de satt her og bare et litet glimpt. Vi fik en herlig samtalet, og de fik jo selvsakt også et sånt testamentet med seg for en vart etter ist. Jeg har fint, men når du er. Jeg vet en par anties før vi går videre, vi skal snakke litt mer om seriøst. Det er klart at fotball er også en idræt som vi også er i det bønne litt oppdat av. Men du kjemme fra noe land, du borde målde, da spør jeg vil ikke et lag hej du på. Hei, at de pådelaget så ligger lavetspotabell, og målde å borde glimpt. Hakker at. Så det er en sånn gardering her. Ja, det var en veldig gode kombination siste år han. Men det er bra, for det er ofte medgangssuppportet, og det er mest kritisk hjert, så du er ikke det da, så det er veldig bra. Men. Har heja på Rosenborg også? -Det har du? -Ja. -Det er borde her, så det var jo faktisk. -Nei, så det er. -Jeg har en gjerne krapa, så det har jeg en forkjene. -Ja. Jeg har en spitt, det er jo veldig dårlig oppløs, men det får du noe å ta seg ned. Men du er jo far til, jo han er det med nemlesen, som vi har snakket om, som da hoppa. Og gå på i hopp. Kåa, din roller i det her. Det er å være en far til en topp i det suttøver, og det her. Og han dette opp, sagt et intervju, at han. Og han er litt bekymd, da får du hoppens hopp. Hoppens hoppens hoppens hoppens framtid. Og da stocker han om at han hadde en far, det var jo vondt hva du da, som bare med å støtte han helt i fra han var gutten. -Kos har jo vært din roller? -Jo, jeg må se at jeg har jo vært levendig interessert i all slags sport og idret, så det har logget. Lad hente i vår familie kunne konkurreret om det er ble i konkurreret om, og jo han bakser opp med to elde søskende som han hele tiden prøvde å slekke seg til. Og min roll i det her, det har vel vært prøv å være vand i far, men har vært overmiddels opptatt oss av sig hopp på det sjøl, og fik då, ja, vil ikke, må man se det sånn, at den fik, når vi slipper ut sin drøm i sin söndag, men litt av dem er jo bare indrummet, det har jeg fått. Og men det å hjelpe til og legge til rette, og det har vært viktig, og det er jo slik i allid rette, at det er en del foreldre som må stå på før sin barn, og det ser vi jo i dag, gå på granåsen, det er der, i bakgrunn, og er viktig i alle sammenhænger, men også i forhold til å være forbildet, som forbildet i forhold til tro i myt oppi den idelskarriere. Så det har vært viktig og et ankerpunkt, hellervis for jo han, at han har hadde tro med sig, både igjen om hopp karriere og nu i etterkant, og står i et levende arbete i Frichirka i Lundald, per i dag i sammen med sine to barn og konna, denne er det. Men det er klart dette med å skoffe sponsorer, det å skoffe et utkomme av det som han har, det har vært mine roll i vår fall i den lager professionelle delen av hans karriere, så har det lagt til rette for å få en nyant omøtes. Han bodde i trånne her og bygnte å jobbe veldig litt for mye, og då var det at vi kom til et punkt, at her måtte igjen sponsorer, som jeg utfordrer opp i Norden, kompis i fra uksene, som hadde mye resurser i forhold til opptrett, ringte han en kveld og sport av, vil du være med til ventkuver? Det var i 2006, 2010. Og då kom det et kort og konstidssvar, det ville gjerne være med på. Og se han stopper i å tenke så veldig mye på økonomie. Men du er jo en brinjen i kristen og der har det vært. Hvordan har det vært å være en kristen i det her, en miljø? Du er veldig bevist, hvordan har det vært? Det har vært i stærk livkraft hele tjeamens Johan Vox opp, og hva en del av miljø her i trånne, og at det har vært så han bygnte å høve disse, så fik han også muligheten til å ta med seg Jesus. Ja, sammen med Anders Jakobsen i sitt enn ganske mang, også innjavfølgelig ihop miljø. Det har vært en styrke, og som han ofte gjorde, når han var på toppen på det sa bakhandla, det var jo fulle heng. Og bé om tryget, og hjelt til å gjøre så godt han kunne gjøre. Så det har vært åpen på, og det har vært en ekstra motivasjon. Johan Sett har jo kanskje vist som foreldes støttan, men det har hjert oss en ekstra dimension, og som jeg vil si er viktig i Johan Settka, om han våres holde på meg, og bekke de i forhold til Christen Tron. Kjempefint. Men du har jo tittet sånn mærke her. Ja. Du er en kors mærke døre, har du gjort det bemerkalt på dere nå, spesielt? Ja, Gidjon er jo blitt en viktig del av mitt liv, og jeg engasjerter det har vært i fem år i fra, og då fik jeg dette mærke. Det er jo en fakkel. Og når vi snakker om veldig døft, når du snakker om det her i sted, så må jeg jo säga, at Gidjonytten, det var jo tre under menn, så begynner alt av Gud, og de står rundt en by med en fakkel, og det var nok til å inte ha den byen, for de stopper å gjøre noen av en stor med den fakkel, og når vi står med Gud, så må jeg gå med Gud, i dag. Det er det som er brengt for at vi må utifra våres gode lokala, og så må vi være opptatt av og legge denne av åka i flest mulige henger, rundt oss både i en her miljø. Og jeg kommer litt til muligheten, som det har også jett med denne vekkere her. Vi er vanglisering, så har vore litt av min motivasjon, til å være heire denne av åka i trånne. Fint, du skal få lov til å fortell en par historie, fra det du er jo. Du leder jo noe Gidjon her i midtenorge, og noe overrige. Ja. Men du er far jo så mycket arnor i ditt møte, mennesker. Du ønsker å være en for å bruke til bildet, som jeg har brukt i dag en veldyft, når du møte mennesker. Du er en hyggelig karre, du er en trivlig karre møte. Det vet jeg jo. Jeg har jo møte å skjøre, og jeg vet også, du har prægge i dødsmiljø, med din måte å være på. Du er en hyggelig karre. Og så har du gjennom det også, da fått lov til å møte ganske mange mennesker. Kan du delen om historie? Ja, som par tre historie. Ja, det er mange lov til å ta, men det som jeg vil starte med, er jeg bare på reisen over, og gikk på flyet i målde. Nett i bergen først, og så opp til ebnes. Og då blir jeg setende samme med meg en kvinne i mitt nye hverand. Og fik jeg en fantastisk samtale nett i bergen. Jeg hadde jo bet for den naturnde, for Gideon sett arbeid i arte i førstbøn, vittnesbyld, og så del i utgutsor. Og då vi hadde pratat om, vi kom fortik på tro, hva jeg gjernte som var veldig opptatt av forskjellige religiøne, hinduismet og buddismet, og kjenkte også til krisentro. Men det var det store for henne dag, og når vi gikk ut av flyet, så sa hun bare kort slik, det var i menning med at vi skulle träffes på den naturnd. Og då har du fått ikke bare etterstamenten med en tre, og vil gjerne ha et til det par år, skulle møte i tillegg til å fikk sjøl. To år talt år etter, på målde bedehus, kom ho mannen, kul på magen, en gutt på armen, inn i det bedehuset og var med på trulsolusen med sin sitt seminar i den sammenhengen, og at det møte så truff, då kjenkte opp løtselig, eller vi fikk konaktion, og vi bestående sammen med en annen person, og vi fikk jennoppleve det møte, og det glimte som ho fikk av Jesus, for då fortelt å rett oppen ut, at hålet tatt i mot Jesus på grunn av det testementet og det møte på flere. Fantasisk. Og kjen opp med det. Mannen stole her, vi sier jo, han var ikke kjisten da. Det er strålt, vi har hann også, men et år etter, nu før jul, så kom oss som annen, og tok i mot Jesus. En fantastisk historie, og nu går det i Norgeirka, og har vært med på medlemskurs i Norgeirka i målde, så det etter eksempel, på hvordan Gud kan lede, og hvordan Gud lede, når vi er viligt, og kanskje går de her, skritten som er litt ute for boten, også på vanne sammen med ham, og det er det vi ønsker å trenne menigheten på du som er her i dag. Helt lart, du blir utfordrene nu, til å ta emot et sånt testement når du går ut her fra, og det blir utfordrene med, og skal få delen med en person som Gud, som Gud menede om du skal delen med. Det synes jeg er viktig å få utfordre folk, og vi må utfordre verandre, og jeg er ikke sånn at jeg kan gjøre det. Folkens. Vi er forskjellig. Alle kan gjøre noe, på tur opp til hoppaken, og såtte folk ved siden av meg i sette. Det satt noenfor av meg, med burger, keng, enkelt og greit, og bruker noe tung som introduktion til den bible samtalen som det blir. De fikk et testement, de satt foran. De strålte, de sade at dere er et guttsbilder, jeg ser dere i øyn, så er dere et bilder og Jesus. Alle mennesker er et bilder av han som har skapt i, og når vi delen med verandre sånn, så vil dere faktisk. Vi må utfordre. Vi noe ing, til hjertan. Fyrestøkka, fikk et testementer på tur opp til grann også. Og så er det mange muligheter i Kassakuen. Vi går bønnevandring i målde hver måndag, sammen medenigheten. Guido har taget initiativt i det, og vi har 4 forskjellige menigheter. Hva så flotte du har da? Vi skal være allene som menigheten. Vi skal være mange sammen, og vi må trene på det her på jord. Det er en fantastisk trendingsarrende av der jeg går, du kan få lov til å gå ut. Og gå i færdelagtig jæninger, for det er det han lov. Vi opplever hver måndag, at Gud har gått foran, og let oss få lov til å gå. De skrøttene som vi kan få lov til å gå sammen med ham. Folk er der. En hel masse ungdomar så sett på burgerkeng og venter på maten. Det er fantastisk, når du går og snakker med de som leder og står i skranken, kan vi få lov til å være i stundig kveld? Ja, ja, jære folk. Vi betaler faktisk av til burger for ungdomen også. Og så ger vi det et testementer. Ja, det er det. Jeg tror vi må. Det er en femils. Jeg tror vi må. Nu er det fyra opp her. Ja, nu har vi fyra opp der, så tar jeg på meg. Men jeg tror vi må avslut, men etterbånden er det muligt at vi får et testementer. Ja, og det kan du gi videre. Absolutt. Så vil jeg gjennig gavet til noe tykker her, for at jeg fick lov og kommet hit og fortelle dockere. Og så glærer jeg meg til å snakke med folk etterpå og gjerna utfordre til å bli venner, eller med dem av Gideon. Tusen takk, vi skal bli en bøn for Gideon og får det arbeidsunderståere. Takk er det far for Arnor, og takk for Gängen, har en stor sammen med både i målden, men også vedet nå ved det far og som del ut til testementene her. Og du fyller meg den hele ond, har vært singen du har i den gode gjerning, har en gjør jesus. Det her er far på fyr med din ond og ved med både henne og hele hans hus, og vi er også for en Johan. Så om du kommentator i NRK, du ser også noe edet, tøffe tider og så i hoppsporten her, får jeg Norge eller stå B og så at jeg skal oren opp i det på en gode matere. Og at det ikke skal bli noe mer tull og tøs, men at det skal få lov til å bli et ordentlig et oppgjør her og at den kan få gå frimåde videre. Ja, men.